22. juli 2011- Hvor var du da Norge ble endret for alltid?

22. juli 2011 er den mørkeste dagen i det moderne Norge etter 2. verdenskrig. Terroren kom så alt for nær, den rammet våre beste unge og en hel nasjon ble lammet av sjokk, vantro og sorg. Verdens øyne ble vendt mot lille Norge i de dagene da vi hadde det som verst. 

– Dessverre er det fortsatt alt for mange som gråter salte tårer for sine kjære som aldri kom hjem den sommerdagen for tre år siden. Dessverre er det gjort så alt for lite for alle de etterlatte som mistet en kjæreste, ektefelle, venn, søster, mor, far eller bror. Dessverre er Norge akkurat like sårbart for ny terror som det var 22. juli 2011.

Norsk politi fikk massiv og berettiget kritikk for håndteringen av massakren på Utøya. Et politi-helikopter disponibelt til å frakte en skarpskytter til Øya på 10 til 14 minutter ville kunne ha spart mer enn halvparten av de 69 drepte på Utøya. Nå har endelig Oslo-politiet fått et helikopter, men det er ikke gjort nevneverdig mye forbedringer i å være forberedt på det verste på ny.

Du trenger neppe mye tid til å tenke over hva du gjorde, hvor du var og hva du tenkte da du hørte om en enorm eksplosjon i en sommer-søvnig hovedstad. Nå i ettertid, snart 3 år etter at Norge ble rammet av terror og ondskap har vi mange svar.

– Vi vet hvem som gjorde det, han har fortalt hvorfor; uten at det gir noen mening for de fleste andre. Og vi kjenner dommen han fikk for å ha ødelagt regjeringskvartalet og itillegg drept 77 mennesker.

Verden så på Norge med forundring fordi vi ikke ropte på hevn. Vi gråt våre salte tårer sammen, vi gikk i rose-tog sammen, og vi ønsket en rettferdig dom for den skyldige terroristen. Sammen.

rp_934644-8-1300104387304.jpg

– Noen av oss ville nok aller helst ha sett den skyldige bli tatt med til Akershus Festning for avretting med to skudd. Et i buk og et i hodet. Akkurat på samme måte som han hadde slaktet de fleste av våre glade ungdommer som skulle ha en fin sommer-uke på vakre Utøya, noen borte fra hjemmet for første gang og som aldri kom tilbake.

Men vi valgte å heller snu det andre kinnet til, vi valgte å ikke hate, men heller å ha tro på rettseparate og at den skyldige ville få sin straff. Nå i ettertid vet vi at det var riktig.

Jens Stoltenberg fikk mange positive ord for måten han håndterte terroren på, og det med rette. Han stod rakrygget midt i kaoset og holdt nasjonen samlet da vår kjære folkekonge gråt med sitt folk. Sett i ettertid er det et paradoks at det var statsministeren selv som satt med det øverste ansvar for all sikkerhet for alle norske borgere i Norge.

Vi vet nå i ettertid at beredskapen var for dårlig, vi vet at politiet ikke hadde en plan for å behandle en slik situasjon som utspant seg i Oslo-sentrum eller på Utøya. Vi vet nå i ettertid at politiet heller ikke hadde det riktige usyret til å håndtere en krisesituasjon som den vi fikk for tre år siden.

Gjørv-kommisjonen gav oss svaret vi fryktet. 22.juli-rapporten var klinkende klar. Norge var slett ikke forberedt på et slikt angrep vi kjenner resultatet av i dag. 13. august 2013 kom rapporten som fortalte at Norge var en nasjon uten noen god plan for å håndtere en krisesituasjon i stor skala der terror er en del av trusselen.

Norge er et lite land. Vi har ikke plass til terrorister som ønsker å ødelegge vårt demokrati, vi har ikke plass til den ondskap som rammer våre unge, vi ønsker å ha vårt lille land i fred og leve i harmoni med hverandre, på tross av verdens uroligheter. Norge skal bestå så lenge vi vet å ta oss av terrorister ved neste korsvei.

Om den sittende statsminister Erna Solberg har skjønt alvoret, og gjort Norge til en nasjon som er bedre forberedt på terror og rå ondskap vet vi ikke. Det får vi kanskje svar på den dagen det smeller på ny. Dessverre er det ikke snakk om OM det skjer igjen; men NÅR!.

Hvor var du 22. juli 2011?

Her er 22.juli rapporten i sin helhet.

 

 

Vargas

3 thoughts on “22. juli 2011- Hvor var du da Norge ble endret for alltid?

  1. Jeg husker veldig godt hvor jeg var da det smalt. Var på vei hjem fra butikken med kjæresten min. Hørte det på radioen i bilen. Jeg var helt sikker på at dette var det ikke en etnisk norsk som stod bak!! Så feil kan man ta:( det som skjedde er helt forferdelig! Selv 3 år etter husker man bilder fra stedene, menneskene og ikke minst av mannen vi ikke nevner navnet på. Veldig bra innlegg forresten:)

    1. Takk for det Angel74

      Du er nok ikke alene om å ha tatt feil rundt hvem som stod bak galskapen. Minnene sitter fortsatt i oss ja. Dessverre er det nok mange hjerter som fortsatt blør etter 22. juli terroren for snart 3 år siden.

      Det som er skremmende med det hele, er at det dessverre vil skje igjen og igjen….

      Takk for din kommentar!

      Vargas

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.