30 måneder etter 22. juli- hva har skjedd siden da?

Du husker det som det var i går, hvor du var, du lurte på hvem som stod bak og sjokket over hvor mange drepte som gradvis ble avdekket fra Utøya, etter som tiden etter skuddene gikk. Du gråt salte tårer for de døde.

Hvor mange som var drept visste ingen da bomben på 900 kg hadde sprengt høyblokka i Regjeringskvartalet.

Du husker selvsagt den patetiske røde plastbåten med for mange tungt lastede politifolk. For mange sitter savnet og sorgen i kroppen, mange kommer ikke videre etter å ha mistet en datter, en sønn, en mor, en far eller et søsken.

Hvor er vi nå, nøyaktig 30 måneder etter Norges mørkeste dag i moderne tid? Hva har endret seg og hva har skjedd?

Gjørv-kommisjonens jobb bortkastet?

– Noen vil gå så langt som å påstå at svært lite er gjort. Polititjenestemannen som ledet Delta-gruppen som pågrep terroristen på Utøya har uttalt at han savner handling, han etterlyser politisk handlekraft og uttrykker sin frustrasjon over et tungrodd byråkrati som gjør Norge til en «bananrepublikk» der mange skylder på noen, og noen ikke vet hvem som har ansvaret for hva.

– Akkurat slik Gjørv-kommisjon kom fram til i sin rapport etter 22. juli 2011.

– En rapport som skulle avdekke mangler og gi oss lærdom av hva som skjedde og hva som gikk feil. I ettertid vet vi at mye gikk veldig feil. En rapport som skulle gi fortgang i å rette opp alle mangler på den beredskapen som burde ha vært på plass lenge før 22.juli 2011, men som som fortsatt ikke er det. En rapport som ble overrakt Regjeringen 13. august 2012.

Beredskapen som var svært mangelfull den regnfulle juli-dagen for 30. måneder siden har i følge Anders Snortheimsmoen, leder av Delta-gruppen som aksjonerte mot terroristen på Utøya –ikke blitt nevneverdig bedre. Bare det alene, at politiet selv gir alarmerende beskjed kan oppfattes som at politikerne ikke vet hva de driver, eller ikke vil.

For de etterlatte må det oppfattes som om regjeringen håner de skadde og de drepte. Det er direkte skammelig at så lite er gjort når det nå har gått så lang tid etter at terroren rammet oss.

Svært lite er gjort for å øke beredskapen i Norge

– Mange var overrasket, når det kom frem at politiets eget helikopter ikke var i stand til å frakte innsatsmannskaper, når den største katastrofen rammet 22.7. I stedet for å fly inn godt kvalifiserte politifolk, og engasjere gjerningsmannen i løpet av et minimum av tid, var politiet henvist til landeveien. Alle så hvordan det gikk. Verdifulle minutter, og enda mer verdifulle liv gikk tapt.

Hva har så skjedd i Norge siden 22. juli 2011?

  • Manglende utstyr derav større helikoptre og kvalifisert personell til å håndtere en ny katastrofe til havs eller på fastlands Norge.
  • Trusselbilde har økt siden terrorangrepet, der Norge veves stadig tettere inn i en globalisert verdens konfliktlinjer.
  • Ingen har blitt satt til ansvar for den manglende beredskapen, en justisminister og en PST-sjef har gått av, det er det eneste.
  • Angrepet kunne ha vært avverget, og gjerningsmannen kunne ha vært stoppet tidligere da han ved to tilfeller ringte politiet.
  • Angrepet på regjeringskvartalet 22. juli 2011 kunne ha vært forhindret gjennom effektiv iverksettelse av allerede vedtatte sikringstiltak.
  • Politiet i Norge har like store vansker med å kommunisere med andre nødetater i dag som under terroraksjonen på Utøya 22. juli.
  • Flere sikrings- og beredskapstiltak for å vanskeliggjøre nye angrep og redusere skadevirkningene burde vært iverksatt 22. juli.
  • Manglende holdninger, kultur og lederskap – og hvordan mennesker og organisasjoner utøver den myndighet de har fått.
  • Mange av de etterlatte har fortsatt livene sine på vent etter 22. juli og flere savner medisinsk profesjonell oppfølging fra myndighetene.

Var vi nordmenn ikke så spesielle allikevel?

Vi skulle bli et bedre og mer åpent samfunn, vi sjokkerte verden med rosetog der vi fylte gatene med kjærlighet, og Kongen gråt med sitt folk. Vi var «annerledeslandet» som tørket salte tårer, reiste oss, men skrek ikke om hevnaksjoner eller død over morderen. Sett i ettertid, så er det vel bare Kongen vår som har klart seg bra.

Vi er ikke så veldig mye bedre enn alle andre. Samfunnet er like kaldt og voldelig som før 22. juli og vi bryr oss heller ikke nevneverdig om hverandre noe mer enn tidligere. Ikke er gatene fylt med kjærlighet heller, dessverre.

– Mange gjorde selvsagt en fantastisk jobb når terroren rammet oss. Hjelpemannskap, leger og sykepleiere på sykehusene,  frivillige i området rundt Utøya, på Tyrifjorden og ved høyblokka gjorde en formidabel innsats for skadde, sjokkerte og døende mennesker  i sitt livs verste timer. Dessverre kan vi nå se at beredskapen var for dårlig.

I etterpå-klokskapens-navn vet vi at flere liv kunne ha vært spart med nok politi i helikopter til Utøya når alarmen gikk. Dessverre.

Det er på høy tid at Justisdepartementet nå får på plass en robust helikopterordning for politiet over hele landet. En ordning som utnytter ressursene på en god måte, og hvor politiet har førsteprioritet, og får transportstøtte på kort tid. Befolkningen vil ikke lenger akseptere at behov for rask politibistand blir så tilfeldig behandlet som det er i dag.

Norge er et lite åpent land som vil bli rammet av terror igjen, med manglende beredskap, kan vi sitte å se på at politikerne ikke tar ansvar og lar være å gjøre jobben sin? Slik at det er deg, meg eller dine barn som rammes neste gang det smeller?

Fortsatt er det mange som gråter salte tårer for de som aldri kom hjem…

 

Foto: Flickr/  Svein Bjerkholt

Vargas

3 thoughts on “30 måneder etter 22. juli- hva har skjedd siden da?

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.