Barn tåler sinte foreldre- sett grenser!

Det bør være en selvfølge at barn og unge fra 10 år og gjerne yngre stiller opp og får småoppgaver og hjelper til i huset. Det lærer de av og forstår i ung alder at ting ikke kommer av seg selv.

Å hjelpe til i huset skal oppleves for ungene som at de hjelper til for å få uke penger.

Ingen hjelp ingen lønn(uke penger). Men jeg mener det er veldig viktig å la barn få være barn og få utfolde seg med lek og moro. Men å hjelpe til tar de ikke skade av.

– Jeg mener innsatsen bør lønnes ut i fra nettopp den. God innsats litt mer i lønn, ikke så mye men litt innsats litt mindre i ukepenger. Da skjønner ungene at god innsats kan være smart, og kan derfor bestemme selv litt hvor mye man kan få.

Et par, tre hundre kroner i uka er ikke for mye for tenåringer som bidrar på kjøkkenet eller med andre enkle gjøremål i hjemmet.

– Selvsagt er det ikke snakk om å jobbe, det er en felles innsats for å hjelpe eller avlaste foreldrene, og det er jo ofte for seg selv man hjelper til også. Dekke på bordet til middag, sykle i butikken, gå ut med søpla, holde rommet sitt ryddig og rent, helt elementære ting som man bør kunne gjøre for en liten skjerv.

Og det blir enklere å spørre om hjelp hvis det vanker noen kroner, har jeg selv erfart.

GRENSESETTING

Men også representanter for den frie generasjonen som var unge på 70-tallet, mener de var mer høflige i sin ungdom. Da hadde man langt mer respekt for voksne og spesielt læreren.

Dessverre så er den respekten blitt borte med årene hos de fleste unge.

– Jeg mener dette er noe foreldre av dagens unge må ta på sin kappe. Foreldre som ikke oppfører seg, roper og skriker til sine barn, får barn som gjør det samme tilbake. Respekten for lærerne feks er helt borte. På ungdomskoler i Østfold har faktisk lærere fått juling av elevene.

Ikke uten at det ble et rabalder i ettertid, men dette var jo helt usannsynlig for bare 20 år siden. Da var vi jo livredde de » verste» lærerne. Og vi hadde respekt. På mange skoler bruker lærerne mye av timen til å få ro i klassene, hadde det vært strengere disiplin så hadde timene blitt brukt til det de skal.

Jeg mener også det må en holdningsendring til blant foreldre som tar ofte for lett på oppgaven som forelder, og inngår kompromiss isteden for å ta diskusjonene å argumentere for det man mener er riktig. Det viktigste foreldre gjør er å snakke med ungdommene. Være til stede på deres premisser. Både fysisk og mentalt.

FORELDRE MÅ VÆRE TIL STEDE 

– Mange unge mennesker ønsker at foreldrene skal bry seg med hva de bedriver, og hvilke venner de omgås. Unge som har foreldre som egentlig ikke bryr seg har få eller ingen grenser, jeg tviler på om de har det like bra som de barn og unge som har faste tider å komme inn til, får middag hver dag, og foreldre som faktisk er til stede i de unges liv.

 Ikke vær bestevenn, men en som barna kan komme til å snakke med om alle temaer, også det negative. Da får man ungdom som er trygg på seg selv, og vet oftere forskjell på riktig og galt. Og en ting til er verd å nevne. Sett grenser, gi et klokkeslett for når de må være inne på kvelden på skoledager, og kanskje litt lengre i helgene. Barn trenger grenser og vil ha foreldre som bryr seg.

– Kjeftbruk har lite for seg, men er det nødvendig så tåler barnet sinte foreldre, de må få irettesettelse ved behov. Sannsynligvis er det mer effektivt å forklare hvorfor du blir sint og opprørt.

Har poden gjort noe galt og må ta konsekvensene av det, så er det mest effektive å  ta fra de goder. Snakk saklig, forklar hvorfor du må ta vekk  pc´n et par timer, eller TV tittinga, Playstationene eller mobil telefonen. Det er mye verre enn all verdens kjeft.

Samme metode bør brukes hvis det snakkes styggt, eller om oppførselen mangler all sunn fornuft så bør det brukes samme fremgangsmåte.

– Munnbruk og banning har jeg personlig null toleranse for, da ryker en gode raskt ut av hendene på vedkommende som prøver seg, og jeg kan bare bekrefte for meg selv og mine at det er effektivt.

Om foreldre flest gjør det beste for sine barn og er åndelig til stede på barnas premisser og oppriktig bryr seg, så vil også barna bli trygge på egen identitet og føle seg respektert som barn.

SELVMORD

– Dessverre er det mange barn og unge som faller utenfor eller får problemer uten at foreldrene ser det. Barn helt ned i 10 års alder kan være i stand til å ta sitt eget liv, og det har skjedd i Norge. Fra 10 til 24 år, er den aldersgruppen det er flest unge som velger å avslutte livet av ulike årsaker. Det er det verste som kan skje alle foreldre, men også vanskelig å forhindre.

Er man våken og til stede i barnets liv, snakker godt, lytter og ser etter signaler som kan være knyttet opp mot vanskeligheter, vil det være mulig å forhindre selvmord. Man ønsker å tro det beste om sine, da kan det også være vanskelig å ta suicidale trekk innover seg. En depresjon eller nedstemthet, må ikke nødvendigvis være et fare-tilfelle, men det vet man heller aldri.

Dessverre så viser det seg at mange foreldre ikke er i stand til å være til stede for sine egne barn. Da er det barna som lider for det, og stadig flere norske barn blir satt i fosterhjem.

Gi ditt barn et verdig liv med å søke hjelp i tide om det er vanskelig å være forelder alene, eller som mor og far. Våre barn er alles ansvar.

 

Foto: Flckr/ laurenlemon

Vargas

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.