I dag er det søndag. I går, ja i går, på lørdag, var jeg i konfirmasjon. ”Det er verdens siste tid”, ville min salige far sagt. Konnfemmasjon på en lørdag?” ”Skulle du hørt på maken te gæernskap”?
Et gjesteinnlegg av Terje Bergersen
Men sånn var det altså! Lørdagskonfirmasjon! Kirkeklokker og orgelspill og salmesang og ”Deg være ære”. Full pakke. Presten var fra Sunnmøre og ivrig fan av Aalesund F.K., Noe som fremgikk til stadighet under gudstjenesten. Men det var greit det òg. Både Gud og Jesus ble nevnt flere ganger innimellom fotballsnakket. For vi sang ”Måne og sol”, og ”Deg være ære,” sa fram trosbekjennelsen og ba Fadervår. (på en enda nyere måte)
Og konfirmantene var i hvite ”kapper”. Svært ukledelige, synes jeg, især på gutter. Prest og noen andre kirkearbeidere og konfirmantene gikk i prosesjon inn i kirken og alle guttene stirret i gulvet og holdt kjortelen i sammen i halsen med venstrehånda, tydelig ukomfortable.
Jeg kan huske tilbake på min egen konfirmasjon. Da var det også kapper, like ukledelige som nå. Men så var det overhøring! Selve examen theologia. Theologia Light! Oppover kirkegangen sto vi, guttene på den ene siden, jentene på den andre. Guttene hadde slips, på konfirmasjonsdagen skulle det være sløyfe. Og nervøse var vi, nesten inntil sammenbrudd. Nervøsiteten var fullstendig grunnløs. Det vesle pensum vi hadde kunne nesten alle på rams og tiden hvor overhøringen ble underkjent var forlengst en saga blott.
Foto: Privat
Men presten vandret oppover og nedover kirkegangen og spredte frykt og dommedag og vi trodde nesten at det var nå utvelgelsen skjedde. Utvelgelsen til himmelriket saler med sang og lykke eller en fryktelig, evig tilværelse i djevelens gemakker med gloende gafler og luften fylt av gråt og smertehyl og lukten av svidde romper. I all evighet? Skrekk og gru. For den som ikke vet hvor lenge en evighet varer så kan jeg prøve å forklare det. Uansett hvor lenge du har vært i helvetet, så har du lengre igjen å være der enn du allerede har vært der. Kjempelenge!
Men ikke fortvil! Helvetet er nedlagt! Lokalene er omgjort til en high class pizzarestaurant med skjenkerettigheter. Djevelen har fått jobben som sjefskokk og trives utmerket med det.
Imidlertid, jeg fikk ingen spørsmål fra presten og fikk stå til konfirmasjon. Onkler og tanter og fire hundre kroner og bankbok fra banken med ti kroner på. Det kunne vært verre. Året før skulle konfirmantene ha hatt. Teite, dumme, små hatter i en slags grønnfarge. Med fjær også, fy for all ulykke. Jeg var heldig som, med et skrik, unngikk det tåpelig hodeplagget. Grøss!
Konfirmanten i den konfirmasjonen jeg var i hadde tjueto gjester. Det ble servert et overdådig koldtbord med kylling og fiskecabaret og karbonader og roastbiff og jeg vet ikke hva! Og waldorfsalat! Og kaker! Du og du for kaker. Jeg målte blodsukkeret da jeg kom hjem og mens jeg satt der og ventet spent på resultatet, begynte det å ryke av måleapparatet. Så eksploderte det med et smell. Vinduene blåste ut og jeg havnet ute på parkeringsplassen sammen to potteplanter og en liten kasserolle gryterett fra i går.
“Panneluggen” merket ingenting. Hun var fullstendig oppslukt av Melodi Grand Prix på Eurovisjon, der en herre som var utkledt som en dame, med damestemme, men med skjegg og som gråt hele tiden og var fra Østerrike, vant. Men til tross for at hun/han vant, sluttet hun/han ikke å gråte. Jeg hadde en tante engang, jeg. Hun hadde bart og kinnskjegg, men hun vant ikke Melodi Grand Prix. Ikke gråt hun heller.
Men tilbake til konfirmasjonen til mitt elskede bonusbarnebarn. Dette var en gutt og han fikk en uhorvelig haug med penger. Han fikk den svimlende sum av førtitre tusen kroner! Førtitre tusen kroner og en rød T-skjorte som det sto ”España” på. Jeg overlater til leserne å gjette hvem han fikk T-skjorten av. Heldigvis hadde jeg et kort med noen tusenlapper også. Og takk for det. Man vil jo ikke skille seg ut heller.
Kilde: Terje Bergersen/ Vikingposten.no
Vargas
Siste kommentarer