Politiets bilde av terroristen på Utøya

Hjelp oss vi dør, han er utkledd som politi og skyter på oss! Kom fort! Dette og en lang rekke hjerteskjærende samtaler utspant seg de grusomme timene terroristen slaktet ned sine uskyldige ofre på Utøya for tre år siden. Fortsatt er det mange som sliter og har store traumer av opplevelsen etter hendelsen som endret Norge for alltid. 

Politiet gjorde det de kunne under de forutsetninger de hadde. Dessverre for mange av de uskyldige ungdommen kom hjelpen så alt for sent.

Fortsatt sitter det venner, familie, skadde og etterlatte uten nevneverdig støtte eller nettverk rundt seg etter 22. juli 2011. Vi leser om det i aviser og ser fortvilte foreldre som fortsatt ikke klarer å komme videre etter å ha mistet en av sine nærmeste. Du husker selvsagt hvor du var, hva du tenkte og hvem du ringte til for å si at Norge har blitt angrepet av terrorister. 

Det var en naturlig reaksjon for oss alle. Vi hadde bare hørt om terror langt vekk fra Norge. Utført av terrorister som så alt annet enn norske ut.

Norge ble på mange måter lammet den sommeren det smalt i Oslo. Vi satt som fjetret og trodde ikke det var sant. Dagen etter kom politiet med ubegripelige tall. Kanskje så mange som 80 unge mennesker kunne ha blitt drept på Arbeiderpartiets sommerparadis. Et paradis som var blitt omgjort til et skrekk-kabinett.

Foto: Politiet

– Vi husker de grufulle bildene som fulgte nyhetssendingen. De hvite posene langs strandkanten. Likposer med drepte ungdommer. Skutt av en norsk terrorist som ville forandre verden på egenhånd. Tilregnelig og ved sine fulle fem skjøt og drepte Anders Behring Breivik 69 ungdommer, og drepte 8 uskyldige ofre med sin hjemmelagde bombe i regjeringskvartalet.

Geir Lippestad (49) har skrevet bok om det å være med i prosessen rundt det å forsvare Norges farligste fange, mannen bak 22.juli 2011-handlingene, Anders Behring Breivik (35). Fra terrorist til helt for noen mennesker som mener det som skjedde den mørkeste dagen i etterkrigstidens Norge var det eneste riktige.

– Det faktum at terroristen ble funnet tilregnelig, og i tillegg tidlig i rettsprosessen kunne fortelle sine advokater at han vil bli sett på som en leder, helt og et ikon for sine gjerninger for mange. I boken «Det vi kan stå for», innrømmer advokat og nå forfatter Geir Lippestad at Breivik hadde rett.

Totalitære grupper i mange land sitter og svarer på og kommuniserer med Breivik pr brev, han har på mange måter blitt den kommandøren han selv påstod at han var, da han forsøkte å ringe politiet fra Utøya.

Lippestad lever sitt liv som han fortjener og går kanskje inn for å bli ordfører i Oslo etter Fabian Stang. Han vil nok heller aldri glemme sitt viktigste oppdrag som advokat noen gang.

– Vi vil heller aldri glemme de første bildene fra Oslo-sentrum, samtalen statsminister Jens Stoltenberg hadde direkte med TV da meldingene om skyting på Utøya kom. De færreste klarte å forstå at det faktisk var en sammenheng mellom eksplosjonen og skytingen. Allerede da statsministeren pratet på TV, hadde ungdom blitt skutt i buk og hode på AUFs-sommerleir.

Terroristen sitter fortsatt adskilt fra andre fanger i fengslet. Grunner som alle forstår, han ville kunne bli en fare for seg selv og andre om han ble tilgjengelig for folk som ønsker han drept. Tre år etter Norges mørkeste døgn etter andre verdenskrig er det fortsatt en rekke ubesvarte spørsmål vi må kreve å få svar på.

Å gi de skadde, etterlatte og deres familier den oppreisning, trøst og støtte de fortjente etter 22. juli 2011 var det minste nasjonen Norge burde ha klart. Så langt uten å lykkes.

 

Vargas

 

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.