Senk risikoen så lever du lengre….

Tar du store sjanser en sjelden gang, så er sjansen liten for at noe alvorlig skjer med deg. Tar du store sjanser oftere, på flere arenaer i livet; vil det før eller siden skje deg noe alvorlig, om du overlever kan være bare tilfeldigheter og flaks. Hvorfor ta den sjansen?

Du bestemmer 100% over din egen skjebne, men det er andre som bryr seg om deg og som helst vil se deg vokse opp og aller helst bli gammel nok til å se egne barn og barnebarn vokse opp. Senker du risikoen på de farligste tingene du gjør, vil du etter all sannsynlighet oppleve det å bli gammel.

Fortsetter du å leve hver dag som om den er den siste, kan den dagen komme fortere enn du aner.

Hvis livet er mye omtalt og skrevet om, så bør jo døden- som er en meget viktig del av livet, også omtales, diskuteres og skrives om. Noen barn kan ha masse spørsmål rundt døden, derfor bør du snakke naturlig om tema og spør om det er noe de går og grubler på. Det er ikke lett å snakke om eller si så mye om det, men  det er langt verre for barn å ikke få noe svar.

«Til døden skiller oss ad.» Alle kjenner den siste strofe i ekteskapsløftet. Døden er for noen det mest tabu man kan snakke om, det er i grunnen litt rart da den rammer oss alle, før eller siden. Ihvertfall så vidt man vet. Døden skiller deg fra din kjære, og fra selve livet.

Jeg heiser mine slitne seil, jeg kaster loss og drar
Nå er jeg faktisk klar, min venn, sees vi igjen?

Odd Børretzen

Mange mennesker er redd for å dø, muligens fordi man ikke vet helt sikkert hva som skjer med oss. Vi vet at kroppen visner sakte, men sikkert. Vi blir hvite, kalde og etterhvert helt stive. Noen hevder at sjelen lever videre.

Mange kristne mener å vite at man kommer til himmelen, til paradis, der det er butikker med vin-servering uten stengetider. Vel, kanskje ikke det da, men et fantastisk sted der man møter igjen sine, venner og kjære som har gått bort tidligere.

Hvor alle de man ikke liker er, sier imidlertid bibelen ikke noe om.

– Siden ingen vet med sikkerhet hva som faktisk skjer med oss, er døden et tema som kommer til alle som blir alvorlig syke, eller man har flyttet til siste stoppested som ofte er en institusjon av noe slag. Aldershjem, sykehjem eller aldersbolig med tilsyn. Dessverre har ikke alle gamle det like godt i Norge.  Noen har det riktig fint, men ikke alle.

«Memento Mori»- husk du skal dø, vi må ikke glemme på livets vei, at døden er vår endestasjon uansett.

Noen har mistet minnet, og husker ikke engang ansiktet til egne barn eller barnebarn. Andre vil ikke huske, og er slemme mot alle som kommer innom på besøk. De er ofte minst like syke. Noen er ikke syke, bare gamle, og mett av dage. De vil gjerne helst bare dø.

Hva gjør mennesker som får beskjed om at de har kort tid igjen å leve?

De er sammen med sin nærmeste så lenge som mulig og ønsker ofte å dø hjemme i sin egen seng. Noen ganger dør de ikke allikevel fordi legene har gjort en feil. Leger gjør ofte feil, det tyder bare på at de er mennesker. Leger kan også dø. Enda de er leger.

– Den verste måten døden rammer på, er når den kommer i feil rekkefølge. Foreldre burde slippe å måtte bære sine barn til graven, enda om barna ikke er barn lengre, men voksen. De eldste bør dø først, ikke fordi de er gamle, eller ikke noe mer verdt, men fordi det er så mye verre at yngre mennesker går bort først.

Eldre mennesker er ofte svært betydelig for den yngre generasjon, og de fleste har hatt en bestemor eller morfar som har betydd svært mye. Da er det selvsagt svært tungt når disse går bort, men som sagt det er i riktig rekkefølge.

Har du livet kjært og er glad i dine nærmeste, bør du tenke over konsekvensene før du tar store sjanser. Ulykker skjer, spesielt om sommeren. Enten det er på fjellet, ved vannet, på vannet, på veiene eller på tur der man normalt ikke ferdes. Du kan nesten ikke være forsiktig nok, uansett hvor du er. Om du tenker deg litt om, så er livet veldig kort, ikke gjør det kortere ved å være dumdristig og ta unødige sjanser.

– Det aller siste døgnet vet ingen noe om, heldigvis, men det kommer til oss alle. Da kan du jo bruke tiden fram til den dagen med å gjøre verden et bedre sted for alle som du møter på din vei. Bare ikke gå gjennom livet å frykt døden, bruk heller energien på å skaffe deg et rikt liv med masse kjærlighet.

Ikke bli en i en allerede sørgelig statistikk som dør pga ulykker som kunne ha vært unngått. Nå har du fortsatt tid til å vurdere risikoen på din gjøren og laden. Døden er ikke reversibel. Den er veldig endelig, det er for sent å angre.

 

 

Vargas

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.