En russepappas bekjennelse…

Hun var den aller viktigste personen i livet, den gang hun ble født for snart 19 år siden, og er det helt åpenbart fortsatt. En flott og stolt russejente, i startgropa på voksenlivet. Vil feiringen gå bra?

Min skatt, min dyrebare juvel. Nettene blir lange nå, bekymringen sitter langt inn i sjelen og kommer krypende sammen med kveldsmørket. Hvor er hun, hva gjør hun, tåler hun det hun drikker og hvem er hun sammen med? Du vet med deg selv, at du har strukket deg langt for å gjøre ditt beste. Som mor eller far, som venn, som forsørger og trygg omsorgsperson, det kan jo ikke ende allerede nå?

Spørsmålene er mange, bekymringene enda flere.

I nyhetene kommer det melding om en russebil som har havnet i grøfta, men det var i Trondheim denne gang. Ikke i Østfold. Ikke ennå. Du som er en forelder til en russejente eller gutt, vet hva jeg snakker om. De fleste går det selvsagt fint med, men det er disse unntakene som bekrefter enhver regel, som unntak.

Notebooks of sonnets and sweet gentle rhymes he still writes of roses that bloom in winter time

Nick Kenrick via Compfight

– En russ blir skadet, voldtatt eller dritings også blant russen-2015, garantert. Noe er selvforskyldt, noe er hendelige uhell, andre ganger er de bare på feil sted til feil tid. Noen russ har en tendens til å enten eller, det skjer noe med flere av dem. Hele tiden.

En mor og en far, eller begge – har som primæroppgave å bekymre seg for sitt barn.

– Den bekymringen slår ut i full blomst det øyeblikket vedkommende kommer i fra mors liv, men forsterker seg med årene. Man kan faktisk påstå – helt alvorlig, at denne bekymringen når klimaks ved russtidens start, og øker enda litt til fram i mot den kjente dato, 17. mai. Den datoen mange foreldre ser på som en lettelsens dag, fordi har poden klart seg fram til da – gikk det heldigvis godt.

Det gjør som oftest det med de fleste, men så var det dette med unntakene da….

Selvsagt skal ungdommen feire seg selv – etter tretten års slit med udugelige lærere og enda verre medelever, det skulle bare mangle. Men må det være med livet som innsats? Russen selv innrømmer at de kun drikker for å bli fullest mulig på kortest mulig tid, de innrømmer også at de drikker polsk smuglersprit. Så kan en bekymret russepappa eller mamma tenke seg, hvor mye polsk smuglersprit tåler din nittenåring, din russ?

– Ikke en dråpe ville du helst ønske å svare. Det du har mest lyst til er å låse inn den håpefulle på jente- eller gutterommet til den helvetes 17. mai-dagen var over, bare for din egen skyld. Verden er dessverre ikke sånn, den er nådeløs. Spesielt mot foreldre som så inderlig ønsker kun det beste for sine egne barn, som har blitt mer voksen enn du vil innse for deg selv.

Er man ca. 19 år, må man stå for sine egne handlinger og sørge for å passe på seg selv. For de fleste foreldre er nettopp det, det siste man tenker på – når barna ikke er barn lengre, men flotte og stolte som russ, og skal markere dette med russeknuter, russeteff, russefrokost, russefest, russetog og russefyll.

Enhver mor eller far til en russ i 2015, har alt som har med russtiden å gjøre, aldri vært mer dustete.

Dessverre skjer det ting i livet man ikke kan kontrollere, verken som en forelder eller som russ. Det er nok til at mange foreldre ser på denne feiringen som en belastning for seg, mer enn en glede for den håpefulle russ. Fordi det er en mager trøst, at det helst går bra med de aller fleste…

 

 

Vargas

7 thoughts on “En russepappas bekjennelse…

  1. Ønsker deg å russen lykke til, heldigvis så er det sjelden det skjer noe, men som du sier utryggheten er skremmende ikke minst det å være russ er blitt farlig!

    1. Hei Annlaug

      Utryggheten kan være ille nok den ja. La oss håpe russen får en
      fin feiring, fram til 17. mai.

      Takk for din kommentar, og alt godt til deg.

      Vargas

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.