Kristiansund, kystperlen som forsvant?

Gjennom flere år som turist i egen by, var jeg innom min fødeby Kristiansund denne sommeren. For å være helt ærlig, det var et sørgelig syn!

Det er er all grunn for den kommende ordføreren, Kjell Neergaard (Ap) å ta grep først som sist.

Byen ute i havgapet, som fordels på de fire øyene Goma, Nordlandet, Innlandet og Kirklandet har de beste forutsetninger for å være en turistmagnet av de helt sjeldne.

Slik byen framstod sommeren 2015, vil de neppe komme tilbake. 

Sentrum og gågata var et kapittel for seg selv. Flere turistskip kom og la til i de dagene vi bodde i byen. Turistene ble eskortert til «Kongens plass» hvor de spaserte ned den berømte «kaibakken».

Klippfiskkjærringa i Kristiansund

Kjell Jøran Hansen via Compfight

Hva møtte tyskere, franskmenn og italienere med fotoapparat i en rem rundt halsen? Stengte butikker, tomme butikklokaler og et lite spennende tilbud forøvrig. Om de kommer tilbake? Neppe.

Vi fant to uterestauranter som var åpne, det burde minst ha vært det dobbelte, om man skulle kunne gi turistene og byens befolkning et godt tilbud. Gatene var skremmende tomme. Neppe bare oljekrisens skyld.

Til og med gode gamle Futurasentret på Løkkemyra, for de lokalt kjente, var et like lite spennende sted. Her var halve andre etasje stengt av, grunnet opp-pussing muligens. Det må selvsagt til, men også her var det flere tomme lokaler.

Det eneste lyspunktet vi fant på vår ferd gjennom Kristiansund, var AMFI Storkaia Brygge. Absolutt et steg i riktig retning, men til liten trøst for de butikker og næringsdrivende i byen forøvrig.

En by som allerede til våren, kan ha et Tippeligalag å juble for, bør selvsagt også ha et vellfungerende og velsmurt næringsliv. Et næringsliv om kan ta del av de fordelene det er å ha et sterkt sportslig fokus på seg, store deler av året.

Endelig kan byen bli kjent for noe mer; enn å ha berømte Ole Gunnar Solskjær som innbygger.

Det er en kjent sak, at mange byer får sentralisert kundene i digre handlesenter, men det må ikke være butikkdød for resten av den grunn. Politikerne må tørre å satse på de som ønsker å gjøre spesialforretninger til sin nisje. Tørre å satse på de lokale kreftene, de unge som ønsker å drive forretning for egen regning.

Hvor ble det av den gamle slaktere´n i gågata? Hvor ble det av selve landemerke Jonas Eriksen på kaia? Og fiskebåtene langs kaia?

Verst var det kanskje å se den falleferdige Langveien Ungdomskole. En gang en skole med et yrende liv med hundrevis av elever og en smekkfull gågate. Nå, brakk, tom og ødelagt. En gang min skole.

Bygget burde ha vært gitt vekk eller solgt for en symbolsk sum til et entreprenørfirma – som pusset det opp og leide det ut eller solgte leiligheter, eller kontorer til næringslivet.

Skal turistene, som meg via vei, eller utenlandske via sjø, ønske å komme tilbake til Kristiansund, må det finnes noe å besøke. Slik det framstår nå, vil byen bli mer en spøkelsesby, enn den kystperlen den en gang var.

En så liten by som Kristiansund er avhengig av ildsjeler, et engasjert næringsliv og dyktige politikere, for å gjøre byen spennende nok å bli boende i, og for andre til å ønske å komme på besøk.

Operabyen har jo ettertrykkelig bevist at det finnes usedvanlig mange dyktige mennesker i en av Norges vakreste byer. Da er det direkte trist å se at den ikke blir tatt bedre vare på av de som bor der.

Lykke til Kjell Neergaard, håper du får den viktige ordførerjobben. Og starter på oppgaven med å få Kristiansund tilbake på kartet, med flere positive fortegn enn negative. Potensialet er jo så enormt.

 

Øyvind Teige

Skribent, blogger og forfatter

Fredrikstad

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.