Janne var sytten år og for ung til å dø, det var det hun tenkte, mens varmen ble verre for hvert minutt. Hun holdt ikke ut så mye lengre, hun måtte ha luft! Hvor lenge hun hadde vært innesperret i det glovarme bagasjerommet visste hun ikke.
Hun slet med å puste, krampen i bena var ubeskrivelig smertefull. Hun forsøkte å strekke seg ut, men det var så alt for trangt. Hun gråt av smerte, redsel og fortvilelse. «Hvordan kunne noen være så ondskapsfulle!?»
Plutselig merket Janne at bilen var i bevegelse, den stupte plutselig i fronten den traff ett eller annet, Janne ble våt. “Vann, herregud, det er vann! Hjelp, hjelp, jeg må ut!!” Janne sparket i bagasjelokket, hamret, slo og ropte, uten at noen hørte henne. Bilen hun lå i forsvant i dypet.
Jannes foreldre hadde meldt henne savnet da hun ikke kom hjem fra skolen som avtalt. Politi, frivillige, familie og Røde Kors hadde lett i flere uker. Janne forble borte. Ti måneder senere skulle Konrad Liegaard ut å fiske sammen med barnebarnet sitt.
Politimannen Fritz Nilsen hadde ledet etterforskningen etter Janne. Det var også han som mottok telefonen fra Konrad. “Du må se dette Fritz, det er stort og blankt, det må være et kjøretøy i vannet her oppe.”
En Mercedes 190E, 2002 modell, mørk blå, kjennetegn UE56543, registrert på Lise Kornstad i Drammen. Fritz Nilsen brøt opp bagasjerommet og ble møtt av en ubeskrivelig stank. Det luktet dødt menneske. Liket av Janne, eller det som var igjen av henne, var nok til at politimannen skjønte hvem det var.
Foreldrene var mer lettet enn noe annet over å få en bekreftelse på hva som hadde skjedd. Å leve i uvisse hadde vært et sammenhengende mareritt for begge. Mye politiarbeid og ubesvarte spørsmål stod igjen. Hvem hadde tatt Janne, og hvem ville henne så vondt? Politiet hadde få spor, men endelig et lik og et åsted.
Lise Kornstad hadde solgt bilen til Osen-Bil, eid av Georg Osen. Det tok bare noen minutter å få konstatert at bilforhandleren var konkurs, og lokalene tømt. Der sluttet alle spor etter hvem som eide bilen Janne ble funnet i.
Så vidt foreldrene og vennene av Janne kunne fortelle politiet, hadde hun verken fiender eller hadde kranglet med noen. Hva var da motivet for drapet?
En mann satt på post ut i skogen, jaktet ikke på dyr, men mennesker. Han observerte, noterte og lot dem gå. Han var overbevist om at de aller fleste var et lett bytte, så langt fra sivilisasjonen. Tur-dag for en hel skole. Jo yngre jo bedre. Brått kom en jente i mot ham. Perfekt, men tok han sjansen? Han kastet fra seg notisblokka, var lynkjapp ut i fra gjemmestedet, dro henne inn i krattet, satte på henne en solid tape over munnen og et strips på hendene på et øyeblikk. Han kunne se angsten og panikken i øynene hennes, hun kunne ikke være mer enn seksten år.
Hennes beste venninne holdt tale i begravelsen, Siri og Janne var alltid sammen, hun tok tapet av sin beste venn svært tungt. Siri bodde sammen med sin mor.
Fritz Nielsen dro for å ta en prat med Siri. “Kan du fortelle meg hvordan ditt forhold til Janne var?” Siri var ikke av den typen som brukte mange ord, hun snakket helst med mennesker hun likte, og hun likte slett ikke politiet. “Nei, jeg har vært i avhør en million ganger, det er ikke mer å si.” “Er det fordi du har noe å skjule da kanskje?” Siri reiste seg og gikk. Hennes syn på politiet skulle dog endre seg.
Den påfølgende natta sov Siri dårlig, hun drømte om Janne, så bort på den digitale vekkerklokken som viste 03:36, hun var gjennomvåt av svette. Det andre marerittet på tre dager. Hun stod opp, skrev en SMS til Fritz Nilsen. “Jeg har noe å fortelle”. Politimannen tok i mot tenåringen på politihuset, Siri var blek og hadde en bekymret mine, hun snakket allerede før hun satte seg ned. «Det jeg skal fortelle nå kan koste meg livet, men jeg gjør det for Janne». «Fortell, vi skal nok sørge for å beskytte deg Siri.» «En mann kalt BROR, hadde vært etter oss og andre på vår alder på samme skole.
Han ville at vi skulle selge tabletter på ungdomsklubben. En av guttene ble nesten slått ihjel fordi han nektet. Problemet er at ingen har sett ham. Jeg har solgt ved fire anledninger, fordi jeg var lovet å få penger, jeg hentet tablettene i den ene søppelbøtta bak målet på stadion. Han hadde en slik blå bil som Janne ble funnet i.» Fritz Nilsen hadde ingen tid å miste nå. Via politiets arkiver var det en enkel sak å finne mistenkte personer med initialene B.R.O. Bjørn Ronny Osen, bror av Georg som eide bilbutikken i Tønsberg.
Jenta var i sjokk, han dro henne ut av bilen, uten sympati av noe slag. Mannen tok en løkke av tykt tau rundt halsen på henne med det samme de var inne i hytta. Han gjorde alt han kunne for å skremme henne. Plutselig begynte jenta å hyperventilere. Det kom væske ut av nesen hennes. Bjørn Ronny dro av tapen fra munnen hennes. «Hjelp!» Jenta ropte så høyt hun kunne i samme øyeblikk som tapen forsvant. «Slutt, jeg lover å ikke skade deg, men lager du trøbbel, kutter jeg tunga av deg din lille dritt, skjønner du det?» Kidnapperen tok fram en svær kniv for å vise at han mente alvor. Jenta nikket. På din skole går det en jente som var venn med Janne. Vet du hva hun heter?» «Hva vil du henne?» «Snakke med henne om noe viktig.»
«Hun heter Siri Rollan.»
Osen satte på tapen igjen, bandt føtter og hender sammen og tok henne med i kjelleren. Der var det en jente fra før, men hun hadde vært død en stund. Lukten i kjellerrommet var ubeskrivelig. Han slukket lyset i det han gikk.
Fritz Nilsen hadde avhørt Osens eks-kone som hadde anmeldt sin tidligere ektemann for vold og frihetsberøvelse en rekke ganger. Hun var overbevist om at han var i stand til å drepe. «Hvordan kan det monstret gå løs?! Er du klar over at han nesten dro av meg øret engang, se her!» «Vi tror vi skal få tatt ham nå, du får vitne mot ham i retten i så fall.» «Det kan du ta deg faen på at jeg skal!»
Siri kom syklende inn på gårdsplassen da hun fikk øye på en fremmed bil foran huset. Det var Fritz Nilsens private. «Vi gjør alt vi kan for å finne Bjørn Ronny nå.» «Hvem er det?» Politimannen forklarte for Siri at det var etter all sannsynlighet han som hadde tatt Janne. «Men Bror, hvorfor BROR?» «Hans eks-kone påstår at den siste R-en står for Rex, som er konge på latin.» «Du bør nesten bli med oss for sikkerhetskyld Siri.» «Jeg forstår, på hotell?» «Ikke helt,» sier Fritz med et smil.
I det Fritz Nilsen svinger ut av eiendommen fra familien Rollans hus kommer det en bil rett i mot dem, en stor Chevy-van, med sotede vinduer. Den smeller inn i siden på politimannens bil, så Nilsen mister kontrollen. En mann kommer ut av Vanen, tar fram en revolver og fyrer av to skudd mot bilen. Ingen treffer. Nå er mannen en meter fra den smadrede bilen, han kan se at føreren blør i fra øret, han åpner bildøren, han ber Siri om å komme ut. Hun er åpenbart i sjokk. Mannen med pistolen drar Siri etter armen for å få henne med seg, setter pistolen i tinningen på Fritz Nilsen og trekker av.
I det han parkerer utenfor hytta fyrer Bjørn Ronny Osen opp en sigarett og bruker all verdens tid. Dette skal han nyte i langdrag.
Politimannen som ble drept hadde GPS-sender i bilen. Tre patruljebiler, en kommandobil og to ambulanser var allerede på plass ved åstedet. Politimannen Asgeir Løvold hadde ledelsen. Et politidrap er sjelden kost, her vil vi sette inn alle ressurser tenker han. «Vi tar i bruk hunder i søket.»
Siri fikk det tykke tauet rundt halsen, det samme tauet Bjørn Ronny hadde brukt på jenta som fortsatt var i kjelleren. Hun kjente på panikken og skjønte hvem som hadde drept Fritz Nilsen, nå hadde han henne i fangenskap. «Vil du vite hva jeg gjorde med Janne?» Jeg tvang henne til å selge dop, men så nektet hun, det burde hun ikke ha gjort. Mercedesen skulle skrotes, derfor valgte jeg å begrave henne med det samme, et tilfeldig, men godt valg egentlig. «Tenk å drukne, innestengt i et bagasjerom?»
Asgeir Løvold og hans team hadde nå rekvirert helikopter til området der politi-drapet hadde funnet sted. Han gikk selv ombord for å få en oversikt. Tre patruljer begynte å søke med hver sin politihund i hvert sitt område med utgangspunkt i Siris bopel.
Siri skjønte at noen måtte være på leting etter henne, derfor planla hun å kjøpe seg tid. «Selvsagt kan du ikke låne badet, hva tar du meg for?» «Ikke en konge i hvertfall, jeg har hørt at du kaller deg Rex, som skal bety konge på Latin, og at det er derfor du kalles BROR?» «Det var moren min som kalte meg det?!» Siri traff utvilsomt et ømt punkt, kidnapperen var helt rød i ansiktet, han svettet, var aggressiv og tydelig ute av kontroll. «Det var min mor som kalte med det!!!» Plutselig tok han tak i Siris hår og dro henne ned i den illeluktende kjelleren, der det allerede var en kidnappet jente fortsatt i live, og en død.
Helikoptret sveipet over store områder på kort tid, og hadde bare et fåtall boliger å velge mellom. «Løvold pekte på bilen til Bjørn Ronny og sa, «det kan være der, vi går ned der borte,» og pekte på ny. Politipatruljen som hadde valgt riktig retning i utgangspunktet var nå bare noen få hundre meter fra hytta.
Kidnapperen dro i løkka rundt halsen til Siri, og holdt den andre jenta rundt livet og gikk bak henne opp trappen. «Nå skal vi på tur!» I det Bjørn Ronny åpner ytterdøra hører han helikopteret, drar med seg jentene inn i bilen, legger begge på gulvet i Vanen og raser ut av eiendommen. En stor støvsky står bak bilen i det den forsvinner.
Løvold og hans team så bilen som stakk fra stedet, de kom seg raskt tilbake i helikoptret og opp i lufta. Via radiosambandet fikk patruljene beskjed om å være på vakt, bilen kom i deres retning. «Min plan, kongens plan, Rex’s plan jenter, er at dere skal få oppleve den samme følelsen som Janne. Denne gang vil det ta betydelig lengre tid, fordi denne bilen er så mye større enn bagasjerommet på en Mercedes, ikke sant ha ha ha! Dessuten vet jeg om et sted det er veldig dypt.»
I det bilen med de to jentene kommer i mot politipatruljen, sikter to av tjenestemennene på hver sitt framhjul og treffer. Kidnapperen mister kontrollen, men gir full gass og kommer seg forbi politiet, den kjører over et jorde, ruller rundt to ganger og ut i vannet og legger seg på ca to meters dyp. Jentene bak i Vanen merker at vannet stiger raskt, de forsøker desperat å komme seg ut, men alle dører sitter fast. Bjørn Ronnys dør er skadet etter rundvelten og han kommer seg heller ikke ut. Helikoptret lander på jordet og ut løper tre politimenn, alle tre kaster seg ut i det iskalde vannet. De kan se tre skikkelser i bilen.
Asgeir Løvold sparker så hardt han kan i frontruta, men den gir ikke etter. En av de andre har fått opp vinduet på siden, men bare halvveis. Bjørn Ronny forsøker med det samme å komme seg ut av vinduet, jentene drar ham tilbake med sine siste krefter. Løvold får tak i Siri og får henne i sikkerhet, den andre jenta blir hold igjen av kidnapperen, men de to politimennene får henne til slutt ut igjennom vinduet og opp til overflaten. Bjørn Ronny drukner i sin egen bil.
Siri er helt utmattet, men får presset fram to ord til politimennene som reddet henne og den andre jenta i siste sekund. «Tusen takk».
Vargas
Siste kommentarer