Fem år etter – hvor var du da Norge ble rammet av terror?

Sårene har begynt å gro, smertene sitter fortsatt i hjerte, minnene om rå ondskap blandet med TV-bildene fra Oslo sentrum og Utøya er uslettelig. Fem år er gått siden Norge ble rammet av voldsom terror. 

Husker du hvor du var og hva du tenkte da de første uvirkelige bildene kom?

Selv satte jeg foran TV-skjermen og var helt sikker på at Norge ble angrepet av en fremmed stormakt, eller at det var høyreekstreme som ville markere ett eller annet. Jeg fikk for så vidt rett. Terroristen hadde en agenda, men de lærde som skulle vurdere massedrapsmannens handlinger, ble aldri enige om han var tilregnelig eller ikke.

Selvsagt må vi gi tiden muligheten til å lege alle sår, men noen sår er for smertefulle, noen sår vil ikke gro, noen sår blør fortsatt.

Heldigvis fungerer rettsapparatet tilstrekkelig, Anders Behring Breivik ble dømt til 21 års forvaring, og vil neppe settes fri igjen.

Hva har skjedd med Kongeriket Norge, hva har skjedd med oss etter terroren som endret alt, og hva har skjedd med deg på fem år? Vi vet at Norge ikke har blitt mer åpent, vi vet at Norge ikke har fått på plass de nødvendige sikkerhetstiltakene og vi vet at mange av de skadde og etterlatte fortsatt har traumer og lider av manglende oppfølgning.

Og vi vet at politikerforakten øker i spann med avsløringene om manglende handlekraft – fra de som kunne ha gjort så mye mer.

Oslo 25/7-2011

Morten F via Compfight

 

Selvsagt må vi gi tiden muligheten til å lege alle sår, men noen sår er for smertefulle, noen sår vil ikke gro, noen sår blør fortsatt.

For mange skadde, etterlatte, pårørende og venner av de drepte, er det faktum at så lite er gjort for å hindre et nytt angrep, er en ny og vedvarende smerte. Politikerne som har ansvaret for å trygge norske borgere på norsk jord, har ikke gjort nok. Vil en ny ensom ulv ramme Norge på samme måte som Breivik, vil han sannsynligvis lykkes.

Alle husker den røde gummibåten med patetisk politi som forsøkte å komme seg til Utøya, men som havarerte ute på Tyrifjorden.

Båtkritikk av politiet

  • Politiet i Nordre Buskerud har lagt den røde gummibåten de brukte under Utøya-aksjonen 22. juli ut for salg.
  • Politiet har fått kritikk for å ha brukt den ene, lille båten til uttransportering av politifolkene som skulle pågripe Anders Behring Breivik.
  • Kort tid etter at båten la fra land, fullastet med ti politifolk i tungt utstyr, begynte den å ta inn vann.
  • For å komme seg til øya måtte politiet forlate den synkende båten og gå om bord i to privatbåter i stedet.
  • Også sjøsettingsstedet Storøya har blitt kritisert. Det ligger 3,6 kilometer nord av Utøya. På landsiden tvers over øya er det en småbåthavn. Der er sundet bare 675 meter bredt.
  • Politiet har sagt de bevisst valgte et sted hvor de hadde øvd på å sjøsette båten, og hvor de var sikre på ikke å bli beskutt.
  • VG.no

Måten politiet håndterte angrepet på; er det mange husker best fra angrepet for fem år siden. Hadde Politiet hatt helikopter tilgjengelig, ville de kunne ta ut terroristen fra lufta, og mange liv kunne ha vært spart. Med tanke på at drapsmannen selv tok kontakt med politiet, og ville overgi seg, men ikke ble hørt og derfor fortsatte skytingen og massedrapene, gir heller ikke mening.

Rosetog? For hva? Vi ble lagt merke til av verden forøvrig da vi tok til gatene i tusentall, med rose i hånd. Dessverre helt ute nytte.

Alt ville ha vært annerledes med handlekraftige politikere som tok tragedien på alvor. Både fra den forrige, men også fra den blåblå regjeringen savnes det ansvar. Gjørv-kommisjonen’s dom var klokkeklar. En knusende dom ble lagt fram, mye burde ha vært gjort på en bedre måte, før under- og etter angrepet.

Et graverende eksempel til ettertanke:

Et vitne tok kontakt med politiet 22. juli, rett før bomben gikk av i Oslo sentrum, der vedkommende gav registreringsnummeret på den bilen terroristen fluktet i. Hadde den observasjonen blitt tatt på alvor, kunne alle drapene på Utøya vært unngått ved at Brevik ble stoppet på veien dit.

Slett politiarbeid er ikke årsaken til tragedien 22. juli 2011, men et bevis på at ansvarsfraskrivelse aksepteres.

Hvor var du for fem år siden, da Norge ble endret for all framtid?

 

#Femåretter

Kilde VG.no

Vargas

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.