Hvem er GUD?

Og hvor er det han holder til? Har du sett Ham for deg? I min kommende krimroman, «presten» – snakker den katolske presten, Alberto Sobele, med en høyere makt. Ikke noen gjennomgående krangel eller lang monolog, men en kort passiar. 

Prester, kateketer og helt sikkert biskoper, har denne evnen til å få svar. Et tegn eller symbol. Påstås det fra kirkelig hold.

Hvem er din Gud? Er det Ham med stort hvit hår, hvit skjegg som sitter på en sky og overvåker menneskehetens dårskap, hat og dumheter? Ja, det skulle ha tatt seg ut. Gamlingen ville vel før eller siden falt ned, om Han visste hva vi bedrev tiden med her på jorden. Han ville vel ha skammet seg på vår vegne.

 

Ja, for det er jo hele poenget. Han vet det jo, Gud ser deg, og hører deg uansett hvor du er i verden. Er ikke det flott?

Din Gud kommer åpenbart fra din tro. Noen tror på Allah, noen tror på Jomfru Maria, noen holder kuene hellig, og lar mennesker, spesielt kvinner, seile sin egen sjø. Alternative Guder fra en rekke forskjellige religioner eksisterer i verden i dag, der mange synes at Buddha er en fin fyr. Andre tror på Gud Fader, den hellige ånd, som sto opp fra de døde, tredje dag. Og sendte Jesus for å få oss på bedre tanker. Vi vet jo alle hvordan det gikk.

Men slett ikke alle tror på verken Jesus eller faren hans. Det handler om å tro på sin Gud.

Religion, er og blir et utskjelt tema, fordi det bærer så mye følelser, elsk- og hat med seg, uansett hvilken Gud man favoriserer og tror mest på. Noen velger å ikke tro på noe som helst, i hvert fall ingen Gud. I vår tid, er det kanskje like viktig for mange, å ha et håp, som en tro.

Mange tror at Islam er veien å gå, eller Hinduismen, Sikhismen, Jødedommen eller Taoismen. Felles for alle disse, er at de velger å tro. Men hvorfor? Hvordan kan man tro at det finnes en eller flere guder, når man ser hvor vi kom fra, hvor vi er og hvor vi skal?

Hvordan kan man forklare, og i tillegg tro på det vi kan si med sikkerhet; at menneskeheten bor på planeten Tellus, som raser rundt vår egen akse, i snart fem milliarder år, i et enormt verdensrom, sammen med milliarder på milliarder av stjerner, planeter og galakser. Styrt av én GUD? Hm. Skeptisk!

Da er det lettere å tro på Stephen Hawking, fysikeren, som mener å ha bevis for, at Gud, uansett hvilken av dem, slett ikke skapte verdensrommet, og derav  heller ikke vår eksistens. Har vi blitt lurt?! Gud skapte ikke menneskene i sitt bilde, lyset, dyrene og havene. Vi, og vår planet, er et resultat av, tidendens største eksplosjon, «The Big Bang«. Skapelsen, som dannet universet og alt i det, for ca 13,7 milliarder år siden, er grunnlaget for alt vi kjenner, og som eksisterer. Også vår egen lille galakse og vår kjære planet.

Selvsagt skal man få lov til å tro på sin religion og sin Gud. Den er viktig for alle troende. Men vår allerede tilegnede kunnskap om hvor vi er fra, altså «The Big Bang» og hvor vi er, i det 21. århundre, hvor vi i Norge, har en splittet tro, med en urolig politisk verden. Og hvor vi skal … ja, hva tror du selv da? Er det håp for menneskeheten?

Brenner det ikke på dass for mange, om vi tenker oss godt etter?

I så fall har i hvert fall jeg en Gude-favoritt framfor noen. Sett i lys av hvor galt det har fart av sted med oss, spesielt de siste hundre årene. Mitt største ønske, i gudenes rike, var at Afrodite, hadde langt større makt, som en GUD over alle guder. Selve sjefs-Guden.

Kjærlighetens og fruktbarhetens gudinne, fra gresk mytologi. Så synd at de greske gudene er for myter å regne, framfor ekte religioner. Afrodite, hadde neppe akseptert krig, hat og ondskap, hun ville ha straffet de rette med makt, en øredøvende bølge av voldsom kjærlighet.

I den korte tiden vi er tilegnet tid på denne planetene, bør vi elske mer enn å hate, for menneskehetens skyld. Amen.

 

Øyvind Teige for

Vargas12.com

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.