Barn tar selvmord! Årsak: mobbing! Tenk deg å leve med angst, redsel og uttrygghet uten å bli sett eller hørt. Tenk å si fra hjemme uten at verken mor eller far kan gjøre noe med det. Tenk å si fra til lærere og rektor – uten at de gjør noe med det.
Mobbingen fortsetter til du ikke som offer ikke ser noen mening med noe som helst lenger. Da sniker selvmordstankene seg inn i sinnet.Mobbing er og blir en folkesykdom, et onde som må røskes om med roten, særlig i og rundt den norske skolen.
Hvor ligger logikken i det at offeret skal måtte flytte skole, hva med mobberne, burde ikke de være dem som ble tvunget vekk?
Lest? Odin orket ikke mer mobbing – han ble bare 13 år gammel!
Vi hører om skrekkhistorier om barn som har blitt trakassert fysisk banket opp, stappet ned i do, blitt spyttet på og kalt de verste ting. Hver eneste dag, gjennom flere år i skolen. Hvordan skal skolen håndtere mobberne? Skal offer eller gjerningsmenn tas ut av skolen? Tar man for lett på elevene som utøver eller blir tatt for å trakassere andre medelever.
Barn tar selvmord! Årsak: mobbing!
Eller er vi får hårsåre og kaller all terging og uenighet for mobbing? Spørsmålene er mange og komplekse. Svarene har de fleste skoler ikke funnet selv ennå. Heldigvis har barneombudet forlangt nulltoleranse for mobbing i skolen, dessverre uten at det hjelper, men en lovendring er endelig vedtatt.
§ 9 A-3.Nulltoleranse og systematisk arbeid
Skolen skal ha nulltoleranse mot krenking som mobbing, vald, diskriminering og trakassering.
Skolen skal arbeide kontinuerleg og systematisk for å fremje helsa, miljøet og tryggleiken til elevane, slik at krava i eller i medhald av kapitlet blir oppfylte. Rektor har ansvaret for at dette blir gjort.
Hver eneste dag mobbes 5 av 100 elever på norske skoler, det er kun 5% kanskje lavere enn du skulle tro. Men legger man til alle de elevene som ikke tør å åpne munnen fordi de er redd for å bli sett på som sladderhank eller pysete – kan vi kanskje legge på noen prosent til. Mobbing er en uting, det kan være straffbart om det går for langt, men det er framfor alt farlig for den som går gjennom den psykiske og fysiske påkjenningen daglig. Det kan i noen tilfeller ende med selvmord. Hvem sitter på ansvaret?
Lest? Sitter du passiv å ser på mobbing, er du også en mobber
Foreldrene til de som mobber, sammen med foreldre til offeret og skolen barna går på til daglig, må snakke sammen for å få dritten på bordet og få forklart de unge i klartekst, hva konsekvensene kan være. Den som mobber må selvsagt også få hjelp, enten det mobbes i flokk eller om det er enkeltindivider som gjør forsøk på å ødelegge andres liv.
Ingen foreldre eller andre foresatte bør ta for lett på det, om barnet kommer hjem og forteller om mobbing i skolen – uansett hvem offeret eller gjerningspersonen(e) er. Voksne er forpliktet til å bry seg. Hvem skal barn som mobbes gå til, om ikke de voksne i nærmiljøet bryr seg?
Det er verdt å merke seg at det fra 1. august 2017, har kommet en lovendring rundt tema mobbing. Noe som kort fortalt forteller at samtlige rektorer bryter loven, om de ikke har nulltoleranse for mobbing. Da kan det være håp for framtiden, men da må både foreldre og skolen ta ansvar for sine barn og elever.
Det neste på agendaen, er en lovendring om å fjerne mobberne framfor å tvinge vekk den som er offer og blir mobbet. Det er faen meg direkte kvalmt, at norske barn skal velge døden, framfor å forsøke å lære å bli et selvstendig individ.
Kilde: NRK.no og udir.no
Vargas
Trackback/Tilbaketråkk