Jævla Balder!

Du har kanskje kjørt den? Den styggeste berg og dalbane på selveste Liseberg, Gøteborgs stolthet. Balder, laget i tre, 36 meter faenskap, som har en 70 grader bratt, går i 90 km/t og det tar 128 jævlige sekunder fra start til mål. 

Snart kommer “Valkyria”, jeg tror jeg spyr.

Selvsagt er det gøy når man er 12 og udødelig. Men er man godt voksen, overvektig, nervøs for høyder, uten å ville innrømme det, fordi man ønsker å være like tøff som resten av reisefølge – er det et sant mareritt og bli tvunget opp i Balder. Jævla Balder.

Allerede ved frokosten på hotellet, dagen det skulle skje, merket jeg at magen ikke var som den skulle. Tenk å måtte drite rett før man kliver ombord i de trange vognene på Sveriges største berg og dalbane. Tenk om … Liseberg har mangt å by på, blant annet mange kriker og kroker man kan gjemme seg bort i. Tanken slo meg, men det ville ha vært for feigt.

Foto: Privat

En ting er å våge seg ut på en reise fra Norge til Sverige, på motorvei i hundre og tjue, med tusenvis av biler rasende forbi oss i venter fil, finne parkeringsplass, sjekke inn på hotellet med alt for mye bagasje, svette, sultne, tørste og nervøse for hva som skal skje. Skjønt, én er mer nervøs, varm, sulten, tørst og svett enn resten. Er det rart man snur seg og ser langt etter baren? Undertegnede burde selvsagt holdt seg hjemme, men hva gjør man ikke for sine nærmeste.

Lest? Reisebrev fra vakre Ørebro

Ved gjentatte ganger har man vært så dum at man har søkt opp ulykker på nettet, hvor galt det faktisk kan gå om en bolt løsner, eller vedlikeholdet har vært mangelfullt hos eierne av berg og dalbaner – rundt om i verden. Folk dauer som fluer, kanskje ikke i Norden, men stadig vekk i USA. En nasjon vi driver og sammenligner oss med i ett sett.

Jævla Balder!

Å dø i en berg og dalbane-ulykke er kanskje ikke det verste, det går jo fort. 90 km/t om jeg ikke har nevnt det. Tenk om faenskapet tar fyr, det er minst like varmt og tørt i Gøteborg som i store deler av Kongeriket, og Balder er … av tre. Poff! Alt er vekk på sekunder, man har åpenbart få fluktmuligheter. En liten gnist er mer enn nok.

Å være tøff når det gjelder er altså en kunst, og man husker lett tilbake til en svunnen tid der alt var mulig, alt var enkelt og man turde bli med på alt. Før. Sa ja til ting man visste lite om og kastet seg ut i de største farer. Noen år senere er man litt nervøs for å gå på butikken, men kan jo risikere å måtte snakke med noen – tenk om man møtte gamle kjente og måtte bli med …

Noen synes sommerferien er et stressende helvete som ikke burde funnet sted. Noen mener at sommerferien er oppskrytt. Man skal ha det så fordømt koselig, reise, bo, kjøre, ta berg og føkkings dalbaner både hit og dit. Tenk å heller få være hjemme i trygge og vante omgivelser. Uten å måtte stå i kø over alt, svette seg gjennom dager med mas. Noen sitter i baren, men jeg, jeg må ta jævla Balder!

Snart kommer Valkyria, jeg tror jeg spyr.

 

Vargas

Legg inn en kommentar

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.