Livet på puben var viktig for innbyggerne over hele England. Dessverre legges det nå ned puber hver eneste dag. Den sosiale hverdagen som tidligere var på de tradisjonsrike public house, fra mange hundre år tilbake, har nå nådd internettet. Dessverre er trenden lik over hele Europa. Folk møter ikke folk mer.

Det har gått ut over pubene i flere nasjoner enn England, Irland, Skottland og Wales. Der det hele startet for veldig lenge siden. 

Livet på puben …

Svært få mennesker går inn og setter seg i en tom pub eller restaurant. Sitter det bare et par der, er det nok til at et annet par blir værende. Folk alver folk. Mennesker er menneskets glede. Før, nå og i all evighet. Amen

La oss ta et eksempel. 

Noen velger seg kirken for  å samles med likesinnede, andre Oslo sentrum for å skaffe dop, mens Olav fra Hokksund, trives best på bingo. Solfrid fra Molde går på pub, og Karsten fra Kristiansand går helst i kirken eller på bedehuset. Kun Karsten, tror på Gud.

Solfrid forsøker å finner de fleste løsningene i bunnen av en halvliter, Olav i håp om å vinne en kilo kaffe, men er på bingo fordi han er forelsket i Synnøve som velger tallene. Og Karsten velger Jesus fordi han har tro på evigheten. 

Brått er det kanskje Karsten som dør først. 

Svært få mennesker dør på pub, på bingo eller i Oslo sentrum. Mange flere dør i troen på Gud og hans trofaste sønn. Synsing, eller endel av virkeligheten? Vel, livet på en irsk pub, enten det er i Irland, Skandinavia eller Syden, gir en viktig og levende følelse av å være i Irland. Stemning, rusen og gjestene i godt humør. gir topp stemning.

Finnes det forresten bedre live-underholdning, enn på en irsk pub med irsk folkemusikk, en stemning og en underholdning nesten bare irene kan? Tvilsomt.

Folk driver ikke å dør i ett sett når de er ruset på livet på puben i god stemning med andre glade og småfulle mennesker, best kjent som pubgjester. Folk dør ofte når det minst ventes av dem, men aldri mitt i noe viktig, noe gledelig eller berusende som på folke huset, kjent som public house, uansett hvor. I Storbritannia, Sverige eller Norge. 

Kan hende jeg er en smule inhabil, fordi min gamle far, som jeg var så inderlig glad i, som døde etter et kirkebesøk, en julekonsert, som han aldri fikk fortalt opplevelsen av. Han kom bare hjem, fikk blodpropp og døde noen dager senere. På en søndag. Tenk å dø på en søndag. 

Vi snakket om å besøke pubene i Wolverhampton, som er byen som har vårt favorittlag blant flere andre fotballklubber. Wolves er laget i byen med én kjent klubb, universitet og hundrevis av puber, men byen har både parker, hoteller og severdigheter for alle som ikke liker pub eller fotball. 

Min far og jeg var aldri på pub sammen, men vi rakk noen kamper. Før det tok slutt. Har du forresten vært på pub i England, før og etter kamp? Før kamp er det fullt, etter kampen, kun fullt om det ble seier.

Budskapet er; du skal kose deg mens du kan, leve livet som du lyster, enten du er finne, amerikaner, tysker, svenske eller monark. I veien til endestasjon, døden, bør du huske på de viktigste minnene – de positive som er lett og ta fram når det butter i mot. Puben kan ikke hjelpe deg med noe som helst, men du kan benytte den kort tiden du har her på kloden til å – løfte blikket.

Jeg anbefaler en tur på puben, før det er for sent. Enten i England, Irland eller et sted der glade musikanter øker stemningen, time for time. Det kan bli noen øyeblikk du sent vil glemme, enten du er edru eller beruset på livet. Så lenge det finnes puber igjen …

Vargas

Pin It on Pinterest