Norske lavpriskjeder med elendig vareutvalg

Rema 1000 og Kiwi er verstingen hva vareutvalg angår. De siste årene har det blitt en smule bedre, men totalt sett er det skammelig at norske forbrukere skal være avspist med frossenpizza, loff og en type ‘guacamole’ som ikke har noe med guacamole å gjøre. 

Har du opplevd kjøpesentrene i Italia, Spania og Frankrike, vet du at kjølediskene i norske lavprisbutikker har et latterlig dårlig innhold, og mat av en slik kvalitet at man burde få slipp. 

Selvsagt må norske forretninger tilpasse seg det norske markedet, til antall norske kunder. Men det betyr ikke at man kan ta kundene på større alvor og tilby langt bedre råvarer enn det som finnes f.eks på Rema og Kiwi. 

Ferskvaredisker er fraværende i disse butikkene, de som handler der, vet kanskje hva de får, men hvorfor skal Ola og Kari Nordmann akseptere Grandis som alternativ, når det finnes svært gode alternativer? Hvorfor kan ikke også norske kunder få sunnere og bedre alternativer til den virkelig gode middagen?

Det faktum at det ikke finnes et eneste produkt eller en vare som selges som ferskvare over disk, hindrer de norske kjedene til å tilby de aller beste råvarene. Fersk fisk er faktisk ikke helt enkelt å finne, om ikke det nærmeste handlesentret har en ferskvaredisk. Det er tragisk, siden Norge eksporterer enorme mengder sjømat, for eventyrlige beløp – hvert eneste år. 

Ferske tall viser at oktober 2018, ble rekordmåneden over alle. Norge eksporterte fisk- og sjømat for 10 milliarder kroner, noe som er en økning på 10% – på én måned. For hele året, altså på ti måneder, har Norge eksportert 2,2 milliarder tonn, til en verdi av 81 milliarder kroner. Så sitter vi med nisselua ned i øynene og trykker i oss fiskepinner fra jævla fuckings Findus! Hva skjer? Er vi så jævlig dumme?

Billig og dårlig er lik Rema, eller dyrt og hakket bedre utvalg, er lik Meny. Der har du norske dagligvare-alternativer i et nøtteskall. Det holder rett og slett ikke mål. Utvalget hos store og små forretninger i Italia og Spania, har eventyrlig bedre utvalg enn Meny også, derfor bør norske kunder begynne å stille langt større krav, åpne gluggene og se hva du faktisk bruker penger på i din lokale butikk. 

På Meny finner du kanskje hundre sorter ost, om du leter lenge, i Sverige finner man i hvert fall tre hundre forskjellige typer, mens i franske, tyske og spanske butikker, finner man disk på disk, ofte en hel egen avdeling for fersk, fantastisk ost. At vi kun er drøyt fem millioner mennesker her på berget, er slett ikke godt nok argument for å selge tjue sorter på Rema 1000.

Det er skammelig, Reitan, hører du? Skammelig!

Til og med sammenlignet med søta-bror, har vi ikke mer enn halvpartene av det utvalget svenskene kan skilte med, bare det alene er jo en vits. Hvordan kan vi la det for bli slik? Hvorfor lar vi Reitan-familien bli milliardærer på at vi klemmer i oss tonnevis med hermetikk og drittmat, fordi vi ikke tør å bry oss hva vi dytter inn i kroppene våre? 

Om vi ikke lar være å handle i disse Donald-forretningene med latterlig dårlig innhold, fortsetter butikkene å fylle hyllene med mat du blir både fet og dum av. Kortreist mat fra lokale bønder, finner du i melk- og smør hyllene, og i fruktdisken og noen skarve koteletter pakket av Gilde. Ellers er det faktisk skremmende elendig utvalg i norske dagligvarekjeder. 

Tapas, som består av en rekke forskjellige småretter, noe man ikke finner i det hele tatt i norske forretninger, vi finner kanskje noe oliven og en dårlig utgave av Chirizo-pølse, som minner lite om hva Tapas egentlig handler om. De spanske kjøttbollene lager man selv selvsagt. Men fra av da? Kjøttdeig Fra Nordfjordkjøtt, til 46 kroner for 400 gram? Ærlig talt!

Fersk pasta er et godt eksempel på at norske leverandører og kjeder,  som forsøker å lure norske forbrukere til å tro at de selger ekte pasta. De gjør ikke det altså. Eller hva med biff, har du forsøkt å kjøpe biff og håpet det beste fra en norsk kjøledisk? ‘Skosåle’, ikke sant? Kylling, har du smakt kylling i Spania? Den norske, som du får i norske butikker er ikke bare tørr og smaksløs, den koster alt for mye i tillegg. Den spanske er både mør, saftig og fantastisk smaksrik.

Misforstå meg rett, er du snill. Det finnes fantastisk mat i Norge, utvilsomt, denne maten selges bare ikke i billigbutikkene. Den aller beste maten, man ikke lykkes med å lage selv, finner du på mange fantastiske restauranter – som har fått et løft de senere årene, om den ikke eksporten som norsk fisk og sjømat. 

«Slippen» fisk- og skalldyr-restaurant i Fredrikstad (Nylig kåret til Norges beste) er et godt bevis på bruk av førsteklasses råvarer – der fisk og sjømat settes på kartet med positivt fortegn. 

Ferskvarediskene i de sentraleuropeiske landene bugner av kalv, okse og lam, som er så mørt og smaksrikt at du ikke trenger kniv for å spise det. Tilbehøret her hjemme er ofte frossen pomes frites ( for noe drit) ris (ferdig i kokepose) eller poteter som er fulle av sår og inngrodd råte.

Mange andre steder i Europa, har man større respekt for kundene og tilbyr derfor de aller beste råvarene, og man får faktisk hva hjertet måte begjære. 

Rema 1000 og Kiwi har gått ut på dato for lenge siden, både på pris, kvalitet og ikke minst vareutvalg, som ingen bør være tilfreds med. Livet er alt for kort til at man skal måtte spise medisterdeig, billig-kneip og Idun Ketchup.

Vin er selvsagt politikernes ansvar, at vi skal være så jævlig dumme her i landet, at vi aksepterer at andre voksne (les: politikere) skal bestemme at vi ikke skulle kunne kjøpe en flaske rødt til lørdagskosen – fordi vi kan bli fulle, og dermed denge løs på både kjerring og unger. 

Det klarer vi utmerket godt likevel å få til. Enda vi må på vinmonopolet for å kjøpe alkoholen.

 

Vargas

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.