MOR – overgriperen …

MOR – overgriperen. Er et ukjent og tabubelagt tema, at en mor er i stand til å forgripe seg mot eget barn. Utenkelig, tenker du kanskje?

Du kjenner din mormor som verdens snilleste, din mor som klippen i livet, din kvinnelige lege som tryggheten personlig, helsesøsteren og læreren på skolen – som viktige kvinner i livet ditt. MOR – overgriperen …

At en mor skal kunne være overgriperen i sedelighetssaker var for få år siden utopi. Helt til det har blitt avdekket hundrevis av saker, bare i Norge.

Du kjenner kanskje kvinner generelt som supermennesker, de føder barn,  jobber fulltid, vasker hus, mekker bil, har orden på hus, hjem, ektefelle og full kontroll på familieøkonomien. Du ser på Erna Solberg som selve grunnfjellet av hva norske sterke kvinner står for.

MOR – overgriperen …

Som ellers i samfunnet, finnes det unntak – også blant kvinner.

MOR - overgriperen ...

Lest? Er alle kvinner voldtatt? 

Mange vil ikke tro det, at kvinner, på lik linje som menn kan være overgripere. Kvinner som forgriper seg på egne og andres barn, er kanskje noe av det mest tabubelagte tema vi kjenner i dette landet. Du vil kanskje ikke tro på det en gang. At en mor kan være i stand til å ha tilført sitt eget barn omsorgssvikt, ubotelig skade, overgrep, voldtekt og død, er for de fleste utenkelig. Om det skjer? Gjett om!

Verdens helseorganisasjon, WHO, definerer vold som forsettlig bruk, eller trussel om bruk, av fysisk makt eller tvang, rettet mot en selv, andre enkeltpersoner eller en gruppe, som enten resulterer i, eller har høy sannsynlighet for å resultere i, død, fysisk eller psykisk skade, eller mangelfull utvikling.

nkvts.no

Kvinner er jo mannens motpol, det er menn som forgriper seg, det er menn som slår, det er menn som voldtar og det er menn som dreper. I de aller fleste tilfeller er det slik, også i Norge. Men det betyr ikke at alle kvinner er perfekte, og nesten alltid offer. I noen tilfeller er kvinner medskyldige, der felles- eller egne barn er offer. I andre tilfeller er det kvinnen selv som står for ugjerningen(e) alene, uten samboer eller ektefelles samtykke eller viten.

Lest? Ikke alle hemmeligheter skal holdes

Storbritannias svar på hjelpetelefonen for barn og unge, ChildLine, forteller en dyster statistikk for barn som har opplevd seksuelle overgrep i nære relasjoner. Der fortelle statistikken at de fem siste årene, har en økning på 132% opplevd overgrep fra kvinner. Dessverre er det all grunn til å tro at økningen kan være like stor i Norge. Mer enn 2000 barn tok kontakt med ChildLine på ett år,  hvor overgriperen var en kvinne, hvor mer enn 1300 fortalte det skremmende faktum at det var mor som var overgriperen, mot både sønner og døtre.

Natten før hun skal begynne på skolen blir «Cecilie» voldtatt av moren sin. Voldtekten, som blir utført med skaftet på en hammer, skal bli starten på et årelangt mareritt av seksuelt misbruk for den lille jenta.

Med mor som hallik og ivrig tilskuer, blir Cecilie solgt til voksne menn, som voldtar og misbruker henne, iblant i flokk.

Forskning.no

I et moderne samfunn er det nesten umulig for et offer, særlig barn, å peke på en kvinne, og i hvert fall sin egen mor som forbryter, overgriperen eller den som slår. I fare for å ikke bli trodd, holder barnet marerittet i seg. Svært få kvinner blir anmeldt, enda færre blir dømt for seksuelle overgrep, mishandling eller grov omsorgssvikt i Norge. Her er mørketallene trolig skyhøye, og det er alarmerende at tema neste aldri havner på agendaen.

Lest? Hva en groomer er, bør du vite om du har barn

Hvilken skade det gjør, fysisk og mentalt for et barn, å bli misbrukt, voldtatt, slått, lugget og mishandlet av den personen som burde og skulle vært den tryggeste havn – vites ikke. Ikke finnes det særlig mye forskningsresultater og ikke snakkes det nok om det heller, dette tabubelagte tema.

Hashtagen #metoo florer i sosiale medier i disse dager. Kvinner som har blitt offer for menns vold og voldtekt over en lav sko. Trist, overraskende og sjokkerende mange står fram med skremmende historier, som slår hverandre ihjel av ren brutalitet. Hadde man opprettet en lignende kampanje, der alle barn som var offer for vold og voldtekt fra kvinner, ville sjokket blitt enda større – om ikke antallet var like formidabelt.

Kvinner forgriper seg

Hvorfor kvinner forgriper seg på egne eller andres barn er ganske lik som for hos menn. Dragning mot seksuell legning, misbruk av alkohol og piller, personlighetsforstyrrelse og ofte opplevelsen av selv å ha blitt misbrukt i nære relasjoner, som barn. MOR – overgriperen …

De aller fleste kvinner er heldigvis gode omsorgspersoner og viktige holdepunkter i mange barns liv. Vi ønsker å sette fokus på at det finnes unntak, og at overgrep mot barn, uansett gjerningsperson, er et stadig økende og alvorlig samfunnsproblem som bør og må belyses. For barnas skyld.

Er du utsatt for vold, overgrep eller omsorgssvikt, ta kontakt med Politiet tlf. 800 40 008, du vil bli tatt på alvor og får snakke med en voksen person du kan stole på.

Kilde: Forskning.no

Vargas

Vold i nære relasjoner øker

Vold i nære relasjoner øker og er et velkjent begrep i Norge. Det betyr at noen utsettes for vold av noen man er i familie med, bor sammen med eller er nær. Det være seg far, onkel, bror, ektefelle eller kone. Ja, for menn kan være offer for vold i nære relasjoner, selv om det er mer sjeldent.

Bergenet lesetid: 4 minutter

Vold mot barn

Vold i nære relasjoner øker i Norge. Så mange som to tredjedeler av alle anmeldte saker, ble henlagt av politiet i fjor, av ulike årsaker. Det er skremmende og fryktelig urettferdig for alle barn og unge som er offer for vold i hjemmet.

Lest? Mor overgriperen

Hva som får mor og far til å bruke grov vold, som kan få fatale følger for barnet som rammes, er sammensatt og komplisert for helsepersonell å svare godt på. Noen ganger får man ikke svar heller.

Terskelen for å øve vold mot barn, kanskje særlig mindre barn, ser ut til å være lavere hos mange. Sosiale medier tar mye av tiden til allerede stressede og slitne foreldre – et gråtende barn kan oppfattes som en forstyrrende og svært irriterende faktor. Da kan det komme slag, risting og spark, som i verte fall kan ende med drap.

Foreldre dreper

Det er en voldsom påstand, men det er faktisk ikke alle foreldre som vil egne barn deres beste. Det finnes for mange bevis på det motsatte. Mødre og fedre som under krevende omstendigheter i hjemmet, bedriver grov omsorgssvikt, vold og seksuell mishandling av egne barn.

Det skjer over alt og i mange hjem. Særlig under pandemien, men også ellers.

Lest? Exit 2 – penger, dop, vold og knulling

Mange mennesker lever i voldelige forhold. Mange opplever også vold og trusler i familien eller andre nære relasjoner. Er du utsatt for vold, trusler eller tvang? Eller mistenker at andre er utsatt? Da ønsker politiet å hjelpe deg.

Vold i nære relasjoner
Vold i nære relasjoner

Vold i nære relasjoner øker og er et økende samfunnsproblem. Også foreldre går en sjelden gang til det steget å tar livet av egne barn, dessverre. Ofte er det far som tar livene til kone og barn også seg selv i det som omtales en familietragedie. Hva som får mennesker til å gå i døden og ta med seg det kjæreste man har er vanskelig og komplekst å forstå.

Mor dreper

Når en mor velger å drepe egne barn ligger det en tragedie bak. Det kan være ulike grunner til en slik uforståelig og bestialsk handling, men psykisk sykdom er ofte en årsak. Språkbarrierer, rus, kulturforskjeller og skam rundt det å ikke lykkes i livet – kan være andre.

Så langt i 2021 er det ikke begått ett eneste drap i Norge.

Det er i gjennomsnitt de fem siste årene begått 7 drap i første kvartal. Årsaken til ingen drap kan skyldes nedstengningen av samfunnet, grunnet den pågående pandemien. Når samfunnet åpner opp og folk omgås andre mennesker i normale normer. Øker åpenbart sjanse for drap også.

Vold i nære relasjoner er ikke noe nytt fenomen, ifølge politiet. Det er innen normalen at det ofte er blant de nærmeste – man finner gjerningsmannen ved drap.

Regjeringen vil intensivere arbeidet for å forebygge drap. I omtrent en fjerdedel av drapssakene begås drapet av offerets partner eller tidligere partner.

Regjerningen.no

Partnerdrap

I følge VG.no, som har sett nøye på dette store og alvorlig samfunnsproblemet, har svært mange måtte bøte med livet, der partneren er gjerningsperson. 150 mennesker på seksten år. Femten menn og 135 kvinner har blitt drept. Det er livsfarlig å bli forelsket i feil person. Det kan drepe deg. 

Partnerdrap er kanskje noe du har hørt om eller sett på film. Dessverre skjer det i norske forhold også.

Å leve som par, gift eller ugift krever hardt arbeide for å lykkes. I starten går det ofte smertefint, forelskelse er ofte balsam for sjel og hjerte, for begge. Så kommer hverdagen, utfordringene, kranglingen, sjalusien og trusselen om brudd. Det er da faren ofte er på ferde. Vet du hva som er farlig for deg, vil du unngå det, ikke sant? 

I følge VG som har kommet fram til at flest draps begås av innvandrere, der også ofret er innvandrer. Partnerdrap skjer ofte i affekt, av en mannlig partner til en kvinne.

Heldigvis er de aller fleste menn, både snille, kjærlige og gode partnere for sin kjæreste eller ektefelle. Dessverre er det unntak. Og det er altså i svært mange tilfeller, mannen, som er gjerningsmann og kvinnen som er offer i partnerdrapssaker.

Ring 800 40 008

Når omsorgssvikt, vold i nære relasjoner øker og overgrep og drap rammer barn, er det samfunnet som svikter. Alle bør ta sitt ansvar bevisst og melde fra ved mistanke om barn som lever i et hjem, som ikke fungerer som det bør.

Uansett hvor vanskelig situasjon framstår for deg som lever med en voldelig partner, finnes det hjelp å få. Både for voksne og barn. Alt man må tørre å gjøre er å ta det første skrittet mot hjelp. Det er å si fra. Ring i dag. Du vil bli hørt.

Ring politiet i dag om du vet om noen som lever med vold i nære relasjoner. Ring 800 40 008.

Kilde: Politiet.no

Vargas

Når barn mishandles av sine egne

Når barn mishandles av sine egne uten at loven makter å beskytte dem – hvem skal ta ansvaret? Er det samfunnet rundt som må ta grep? Skal politikerne som bestemmer lovene ha ansvaret, eller er det barneombudet?

Bergenet lesetid: 5 minutter

Det er nettopp derfor det er så viktig å la barna få lov til å gå på skolen. Nesten uansett smitte- og karanteneregler. Men først og fremst er det foreldrene og ingen andre. Når disse svikter eller bryter loven, må de åpenbart straffes for det. Så raskt som mulig. Hvorfor skjer ikke det?

Alle barn i Norge er tryggere på skolen, enn hjemme. Tenk litt på det.

I det øyeblikket skolene stenges – starter overgrepene.

Nedstengning

Derfor meldes det langt færre bekymringsmeldinger til Barnevernet når samfunnet stenges ned. Det som foregår rundt om i de tusen hjem er graverende noen stedet. I de aller fleste hjem, har barn det fint og trygt, men ikke i alle, dessverre.

Alle barn trenger minst en voksen, og alle barn i Norge har rett til å være trygg.

Barneombudet, politkerne og lovene i Norge, har ansvaret for at barna skal ha det bra i hjemmet, på skolen, på fritiden og ellers hvor barn ferdes. Men det er fryktelig mange barn i Norge som ikke blir sett, ikke er oppdaget i sitt eget mareritt ennå. Og som har det helt forferdelig.

Verre blir det ofte når skolene og samfunnet lukkes. Når barn mishandles av sine egne – er det noen som må ta ansvar. Det er ikke barna selv.

Det er noen voksne som gjør ting de ikke burde, blant annet å bryte loven. I lovene står det hvordan man skal oppføre seg mot andre mennesker. Allikevel så er det noen som blir tatt for å gjøre lovbrudd – også mot små uskyldige barn.

Norn ganger foreldre eller omsorgsansvarlige til barn i egen husstand. Stefar, stemor eller onkel, ja, til og med en tante eller en bestefar eller bestemor. Ikke ofte, men det forekommer.

Når barn mishandles av sine egne

Anders Behring Breivik

22. juli 2011 ble loven brutt av en person mange ganger i løpet av ca tre timer. Resultatet var 77 drepte, mange sårede og et sprengt regjeringskvartal. Norge blir aldri det samme igjen. Terroren sitter i mange av oss fortsatt.

Anders Behring Breivik vil for alltid stå som terroristen som prøvde å ta fra oss demokratiet. Han bør aldri mer få gå fritt. Men grunnet de norske lover som har en maksimumsstraff på 21 års fengsel, vil Breivik være ute som en fri mann om noen år. Enda han er dømt til forvaring.

Dette strider selvsagt mot folks rettsoppfatning, og lovverket bør endres så snart som mulig. Når barn mishandles av sine egne, må samfunnet reagere.

La oss gi et eksempel. En norsk domstol i nyere tid: En person kjører en “ransbil”, vedkommende står med motoren i gang og venter til ranerne kommer med utbytte, for da å kjøre til skjulestedet. Vedkommende blir dømt til 11 års fengsel, selv om vedkommende ikke deltar i selve ranet.

Voldtekt

En person filmer grove voldtekter av to barn, han deltar ikke på selve voldtekten. Vedkommende blir idømt 1 år og 9. mndr i fengsel. Fungerer da lovverket som en norm for korrekt retts-oppfattelse?

Hva skjer med rettsstaten om Breivik slipper ut og gjør alt han kan for å drepe flest mulige, igjen? Bør han rehabiliteres til å bli frisk nok til å komme tilbake i samfunnet?

Lest? MOR – overgriperen …

Barn og unge er framtiden og våre aller viktigste. Derfor kan vi ikke ha et lovverk som går på akkord med oppfatningen av at loven virker bare for noen, de som bryter den uten straff. Men for alle.

Justisministeren og de norske lovene har ansvaret for å gjøre det umulig for Breivik, å flytte inn i nabolaget til de fornærmede og etterlatte etter 22. juli. Om få år kan det allikevel være en realitet. Skremmende nok.

Stine Sofies Stiftelse

Stine Sofies Stiftelse, som ledes av Ada Sofie Austegard, er en fantastisk flott organisasjon. Hun mistet sin datter, Stine Sofie, i den meget omtalte Baneheia-saken. Der også Lena Sløgedal Paulsen ble drept, 19. Mai 2000.

Ada Sofie Austegard har gjort hva hun kunne for å slippe å møte på sin datters drapsmenn i nærmiljøet. Det kan fort bli en realitet hun sannsynligvis ikke så komme. Når barn mishandles av sine egne, eller andre og helt ukjente, må loven være logisk og gi riktig straffeutmåling.

I februar 2021 skal saken tas opp igjen, for en av de siktede og dømte, Viggo Kristiansen, som har hevdet siden, at han er uskyldig. Nå skal saken vurderes på ny og Kristiansen begjærer seg løslatt. Tenk om han voldtok og drepte de to jentene, men nå slipper løs grunnet slett bevisførsel?

Tenk om han faktisk er uskyldig og sittet i fengsel siden 2002? Det er i så fall tidenes justismord. Hvor mye kan vi stole på rettsvesenet?

Christoffer Kihle Gjerstad

Christoffer Kihle Gjerstad ble mishandlet til døde av sin stefar. Han ble funnet død i sengen sin 2. februar i 2005 med blant annet et 17 cm langt brudd på hodeskallen. Stefaren hevder også her sin uskyld.

Guttens mormor, Ragnhild Gjerstad, velger å ta det tunge skrittet og offentlig gjøre sin fortelling. Om den grusomme tragedien som utspant seg i det korte livet til Christoffer. Med boken Jeg tenker nok du skjønner det sjøl – ført i pennen av forfatter, Jon Gangdal.

Vi må gjøre det vi kan for at barn i Norge ikke skal oppleve en barndom, som det Christoffer Kihle Gjerstad gjorde. Hvis voksne omsorgspersoner bryter loven, der verken mor eller far kan være til beskyttelse og loven heller ikke strekker til.

Hvem skal da sørge for sikkerheten, omsorgen og kjærligheten til de yngste? Til de uskyldige barna?

Når barn mishandles av sine egne – er verden mørk og dyster hver time av egnet …

Vargas

Kåte-Ola 61 søker jente på tolv

Kåte-Ola 61 søker jente på tolv, men han utgir seg for å være jente på tretten. Dessverre en realitet for mange unge i Norge, som i verden forøvrig. Ingen andre land i verden har et bedre utbredt internett enn i Norge i forhold til folketallet. Og vi vet at svært mange unge bruker internett privat, daglig.

Alle har PC, selv ned i ti års-alderen og barna har nesten alltid tilgang til nettet.

Her er det ikke alle foreldre som følger godt nok med. Dermed kan barna søke på alt de ønsker på nettet også. Og kommer dermed i kontakt med det som tilsynelatende – er andre barn. Kåte-Ola 61 søker jente på tolv, men det bør vi gjøre vanskelig for ham å oppnå. Bør vi ikke?

Utnytte barn

Dessverre er det endel menn og kanskje kvinner, som ønsker å utnytte barn hvor de utgir seg for selv å være nettopp det. Det kan være psykisk ustabile mennesker som ønsker av ulike årsaker å komme i kontakt med barn og unge. Derfor er man som foreldre eller andre omsorgspersoner, forpliktet til å lære de unge et viss ansvar bak tastaturet. At man er skeptisk til å skrive med fremmede.

Lest? ID-tyveri og nettsvindel – snart din tur?

Nettvett er fryktelig viktig, også for de yngste som har tilgang til world. wide. web. Men de bør få god veiledning fra voksne for å forstå.

Kåte-Ola 61 behøver ikke være en pedofil overgriper som jakter barn, men han kan være det. Nettopp derfor er det viktig å lære barn og unge den viktige forskjellen. Forskjellen på ekte venner, og “venner” på nettet. Som kan være hvem som helst.

Jente tolv skal ha venner på sin egen alder, sånn cirka. Ikke modne menn med dårlige skussmål for å utgi seg for selv å være barn.

Ifølge kilde som kan mye om Instagram, er det tusenvis av lukkede nettverk og falske profiler, som barn lett kan lures inn i.

Kåte-Ola 61 søker jente på tolv

Alle kan bli lurt på nettet

Referansen til voksne kvinner og menn som lures i fella av andre voksne, kvinner og menn på nettet – er slående. Da er det innlysende å tro at voksne kvinner og menn, lett kan lure barn også. Internett er en verden av mørke hemmeligheter. Man kan finne hva som helst, faktisk, absolutt hva som helse på nettet. Enten det er på det åpne nettet som du og jeg surfer på daglig.

Eller det kan være i “kjelleren”. I det mørke nettet, der det er langt vanskelige å finne igjen spor fra IP-adresser og dermed søke seg fram til hvem jente tolv ble lurt av. Om hun skulle ha møtt kåte-Ola på 61, som lykkes med å lure henne ut av huset og hjem til seg selv.

Fake profiler finnes over alt. Det er ikke sikkert det faktisk er den du skriver med, uansett i hvilken sammenheng du chatter. Det kan være noen som utgir seg for å være noen andre, enn den de påstår at de er. Ikke sant? Det er være seg på Tinder, Instagram, Facebook, Twitter, på e-post eller i lukkede nettverk. Nettverk der de fleste har kallenavn og dermed er anonyme, bevisst.

Barnelokking

Barnelokking – pedofile søker ditt barn på nettet. Kripos kan fortelle at barnelokking på nettet har økt med 83% de to siste årene. Har du kontroll på hvem dine barn kommuniserer med på nettet? Utfordringene for barn og unge i sosiale medier blir stadig vanskeligere.

Penger, gaver, kjendisstatus, mobiltelefoner og modellkarriere er noen av fristelsene mange barn lokkes med. Voksne og eldre menn, ønsker å få kontakt med din sønn eller din unge datter, av seksuelle grunner. Dessverre og du bør snakke med barna om det. For barnas skyld.

Ta kontakt med politiet om du eller noen i din familie blir kontakt eller oppdager svindelforsøk via nettet.

Hva kan politiet gjøre?

Politiet kan sørge for at overgrepene stopper. Det er derfor viktig at politiet får vite om overgrep så tidlig som mulig. Politiet kan også hjelpe den som er utsatt for overgrep, med å få hjelp. Slik kan vedkommende forsøke å legge det vonde bak seg. Hvis du eller noen du kjenner har opplevd overgrep, ring politiet på 02800.

Kripos.no

Via norske og internasjonale chatte-sider er mange norske barn blitt forsøk lurt til å begå seksuelle overgrep mot seg selv. På kommando av voksne mannspersoner. Og antallet saker øker i omfang. Kåte-Ola 61 søker jente på tolv, det må han få lov til, men vi som ønsker det beste for alle barn.

Forpliktes også til å sørge for at han ikke får noen barn tilgjengelig til sin ekle lille lek. Eller pedofile overgrep, om det er det som er ønskelig. Ingen foreldre ønsker at barna sine skal utsettes for trusler eller overgrep. Disse kommer ofte via nettet – uten forvarsel.

Barneovergriperne

Ikke alle hemmeligheter skal holdes. Også i norske fengsler sitter det forbrytere som har gjort den aller verste handling. De er absolutt nederst på rangstigen,en rangering som finnes i alle fengsler. De vil ofte bli behandlet deretter.

Barneovergriperne mishandler og voldtar ofte barn. Det angrer de fleste på når de blir dømt og havner i fengsel med andre innsatte. Heldigvis, er det svært strenge straffer for å forgripe seg mot mindreårige i Norge. Mange er overbevist om at det er forskrudde eldre menn, som forgriper seg. Kåte-Ola 61, eksempelvis. Dessverre kan det også være en mor, en onkel, eller en far. Til og med en bror. Eller søster.

Dessverre skjer det hver eneste dag. Man kan mistenke at sjansen for å bli avslørt, dømt og fengslet er så liten at stadig flere voksne, både kvinner og menn – lar seg friste.

Vær skeptisk til det motsatte er ettertrykkelig bevist. Ikke bli én av mange som får livet ødelagt av kjeltringer som går over lik for å lure nordmenn for deres verdier. Og lær opp barna deres til å forstå hva ‘slemme mennesker’ på nettet, vil med dem. Barn fortjener å vite om virkeligheten, men det bør gjøres uten å skremme dem unødig.

Bruk nettvett

Hver eneste gang du er inne på en nettside, legger du igjen spor. Ikke du personlig, men din IP-adresse. Den digitale strømmen av personlig informasjon er en hovedårsak til at svindlerne gjør seg flid med å finne denne informasjonen som eies av rike nordmenn. 

Svindlerne sitter nemlig ikke bare i Norge, men over alt på kloden, for å finne mest mulig informasjon om deg, på kortest mulig tid. Nok til å tappe bankkort, stjele din ID, eller lure deg til å oppgi personnummer eller Bank-ID – for å gjøre jobben deres enklere.

Har dy lyst til at Kåte-Ola 61 skal få kloa i din datter på tolv? Hvis ikke, bør du ta grep i dag. Forklar barna hva nettvett går ut på.

Kilde: Kripos.no

Vargas

Å bevisst drepe et annet menneske …

Å bevisst drepe et annet menneske er sikkert ikke enkelt. Hundrevis av nordmenn har liv på samvittigheten. Noen vet vi om, vi kjenner identiteten og lest om dem i avisene. Kjente drapsmenn får frierbrev i fengslene. Til og med massedrapsmannen etter 22. juli-teroren får brev fra kvinner. Hvorfor det?

Fordi det pirrer noe hos enkelte individ, som søker spenning. Blir nysgjerrig på mennesker som har en rå kraft i seg. En kraft til å ta andres liv. En ondskap det er vanskelig å forstå.

Å bevisst drepe et annet menneske er sannsynligvis fryktelig vanskelig. Kunne du ha drept et annet menneske?

Vi har endel nordmenn som dreper på oppdrag for Norge også. Soldater i tjeneste som må utføre farlige oppdrag i situasjoner som krever å ta andres liv. Disse soldatene er trent opp til å utføre skarpe oppdrag, enten i embets medføre gjennom Nato, FN eller det norske Forsvaret. Det er neppe enkle oppdrag å utføre, og det gjør nok noe med den enkelte som dreper.

Lest? MOR – overgriperen …

Skoleskyting

Vi hører stadig vekk om massedrap i USA, skoleskytinger, men i Norge er vi foreløpig forskånet, heldigvis. Dessverre hører vi om andre typer drap på norsk jord. I 2016 hørte vi om ungdomen som stakk ned og drepte en voksen kvinne og ung gutt i Kristiansand. 16-åringen fikk 11 års fengsel for dobbeltdrapet.

En kvinne i 60-årene ble hugget ned med øks i Haugesund av en mann i 40-årene. Mannen var godt kjent av politiet fra før.

Dessverre vil det skje drap i Norge i framtiden også. Det er endel av det å leve i samspill med andre mennesker. Konflikter oppstår, og ondskapen ligger latent i oss. De lærde strides om det er medfødt å kunne utføre drap og onde handlinger.

Eksperter hevder også at finnes et mørke i alle typer mennesker, der bestialske handlinger utføres. For å beskytte oss selv eller noen vi er glad i. Eller for å beskytte, skjule eller forsvare våre tidligere handlinger. Noen drap begås i affekt, grunnet sjalusi eller for å dekke kriminelle handlinger. Forskjellen på forsettlig og uforsettlig er altså med vilje eller ikke.

Er man ‘sinnssyk i gjerningsøyeblikket’, kan man bli dømt til tvungen psykisk behandling i stedet for fengsel.

Det er sakkyndige som skal avgjøre om et menneske er gal i det drapet utføres. Hvordan noen kan bedømme noe slikt ut i fra samtaler er komplisert og krevende. Ofte tar ekspertene grundig feil også. Slik de gjorde med terroristen etter 22. juli 2011.

Usympatiske personlighetstrekk, som for eksempel egoisme, ondskapsfullhet eller psykopati, er tett koblet sammen i en felles mørk kjerne, viser en ny studie. Det vil si at hvis du har ett mørkt personlighetstrekk, er det veldig stor sannsynlighet for at du også har flere andre.

Forskning.no
Å bevisst drepe et annet menneske ...

Jo Nesbø

Å bevisst drepe et annet menneske er ikke engang enkelt i litteraturen. Bare spør alle som skriver. Det første drapet sitter langt inne. Jo Nesbø, en av de som har drept flest i litteraturens tjeneste gjennom sine mange bøker – gjør det ofte svært så bestialsk. Drap er i krim-sjangerens verden – ren underholdning.

Man skal kjenne på spenningen, forsøke å løse gåten så tidlig i romanen som mulig. Men det i seg selv er ofte komplisert og vanskelig. Like vanskelig som å ta liv, for de ferskeste forfatterne.

“For å drepe med kniv – må du tørre å gå nær” står det å lese bak på boken “Kniv” av nettopp, Jo Nesbø.

Du kan jo hente den største kniven du har på kjøkkenet, plukke den opp og kjenne litt på tyngden. La den hvile i hånden og tenke deg tanken. Hvordan er det å kjøre det ti til femten centimeter tunge bladet inn i magen, ryggen, nakken eller i ansiktet på et annet menneske. Uansett raseri, sinne eller hat, så skal det litt til å utføre en slik handling.

Lest? Refusert eller antatt?

Mange tenker åpenbare tanker i en slik setting. Hva skjer om jeg stikker en kniv inn i kjøttet og flesket på et annet menneske. Det vil jo få enorme konsekvenser, for begge. Den ene dør, den andre vil bli låst inne på ubestemt tid, før dommen kommer.

Kan du se og høre for deg forløpet og handlingen? Hva hører man når kniven går inn i kroppen? Man kutter over sener, brusk, blodårer og påfører vedkommende ubeskrivelige smerter. Hylet overdøver sikkert alt annet.

I Norge stoppet politiet å føre statistikk på knivstikkinger i 2015. Fordi det var rett og slett for mange saker. Tenk litt på det.

Drap i Norge

Vi hører og leser om drap i Norge. I all hovedsak skjer dette i de største byene, men også på bygda, både i Nord og Sør.

Vi hører om en far som har drept sin fostersønn. I følge rettssaken som pågår, angrer ikke far for sine handlinger. Den samme mannen skal gjennom flere år ha misbrukt gutten, 15 år gamle Oscar, seksuelt. Fostermor skal ha forsøkt å stanse drapsforsøket, men ble låst inne.

Oscar ble drept fordi han hadde opplevde så mye smerte, vold og ondskap, som kunne ramme fosterfar, om fakta ble kjent.

Kan man her hevde at hatet bunner ut i at mannen ville skjule egne handlinger? Hvor mye ondskap har en mann i seg, som ønsker, og lykkes med å ta livet av sin egen fostersønn? Vi noenlunde normale og oppgående kan ikke forstå slike handlinger, som åpenbart ikke kan forsvares, eller forklares. Ekspertene som kan mye om ondskap, kommer kanskje til kort de også?

Hvordan det er mulig å drepe barn generelt, er umulig å forstå. Barn skal og bør beskyttes mot ondskap. Alltid. Ikke oppleve det verste marerittet et menneske kan oppleve. Å bli truet slått, misbrukt og drept av sine egne. Det er helt ubegripelig. Ondskap satt i system? Er det det det er? Ikke vet vi.

For oss som skriver, er det viktig å ha god fantasi, forsøke å forstå ondskapen for å få fortellingen, romanen og boken best mulig. Dessverre overgår alltid virkeligheten, den brutaliteten og ondskapen som kommer til overflaten når et drap blir avslørt. Handlingen, foranledningen og motivet er svært vanskelig å kopiere eller formulere til en spennende tekst i et manus.

Sannheten overgår fantasien. Til og med i Jo Nesbøs bøker. Det er dessverre virkeligheten.

Vargas

Når skolene stenges øker overgrep mot barn

Når skolene stenges øker overgrep mot barn, som ikke har noen voksne å fortelle om det, til. Skolen er en av de aller viktigste varslerne om barn man mistenker ikke har det greit i hjemmet. Det kan være bagateller, det kan være en riktig observasjon om at barn faktisk lever med omsorgssvikt.

Skolen har gode rutiner på å varsle i et velsmurt maskineri. Men det er barnevernet i samarbeide med politiet og eventuelt sykehus som tar avgjørelsen. Heldigvis har de fleste barn i Norge gode og omsorgsfulle foreldre rundt seg. Men hver dag, under normale omstendigheter, varsler norske skoler, helsepersonell eller andre voksne – om barn som ikke har det greit.

Lest? Skolestart – ser lærerne de utsatte barna?

Barn som av ulike grunner blir behandlet dårlig, har det verre nå enn ellers. Det kan være alt fra spedbarn til tenåringer. Det kan være forbundet med vold, seksuelt misbruk, omsorgssvikt eller rus av foreldre som vil, men ikke kan ta vare på barna.

Disse barna blir ikke plukket ut av skolen, det er ingen varsellamper som er slått på. Derfor fortsetter situasjonen som før. De som har det vanskelig fra før, har det mye verre nå.

Akkurat nå er det lite eller ingenting som er normalt i Norge. Skoler og barnehager er stengt, SFO og lekeparker. Butikker og lekeland. Ingen barn får gjøre det de liker best, å være sammen med vennene sine. Leke med andre barn.

Økonomisk uttrygghet

Nå tvinges de til å holde seg stort sett innendørs, være i hjemmet med de rådende forhold som er der.

Det er nemlig ikke en like enkel situasjon for alle, verken for barn, unge eller voksne. Frykten for smitte og sykdom er én ting. Noe annet er den utrygge økonomiske situasjonen som råder for mange.

Vil man klare å beholde huset om kone og ektefelle er permittert? Vil man bli kastet på dør eller gå personlig konkurs? Ikke makte regningsbunken som vokser? Vil man etterhvert ha penger til mat?

Hvis du er  bekymret for om et barn får god nok omsorg, bør du melde fra til barnevernet. Du trenger ikke være sikker på at noe er galt. Når du har sagt fra, er det barnevernets jobb å vurdere hvordan meldingen skal følges opp.

BUFDIR.no

Når skolene stenges øker overgrep mot barn

Si fra

Det er langt flere vanskelige spørsmål, som ingen vet svaret på i en usikker verdenssituasjon.

En situasjon som kan være en belastning for alle i familien. Kanskje krangler de voksne slik at barna blir redde. Kanskje drikkes det litt mer enn ellers, mulig misbruker de voksne andre rusmidler. I verste fall kan det være barna som må lide – av de voksnes voksende frykt og frustrasjon.

Lest? MOR – overgriperen …

Når skolene stenges øker overgrep mot barn, det er din, vår og alle andre sin plikt å si fra. Vi må våge å tenke det verste, for de sårbare barna – som ikke har noen å fortelle det til. I ditt nabolag, i din gate i din by, kan det være barn som blir seksuelt misbrukt. Akkurat nå og døgnet rundt.

Har du en mistanke og vil gi en bekymringsmelding der du bor. Ring barnevernet eller politiet.

Dessverre fanges ikke alle overgrep og annen vold, mishandling eller omsorgssvikt som fanges opp. Selv om skolene er aldri så åpne og lærerne aldri årvåkne for signaler å se etter. Noen ganger kan et barn bli voksen og gammel og gå gjennom et helt liv. Uten at vonde hendelser blir avdekket.

Men nå finnes det gode verktøy for å hjelpe de mest sårbare. Da må vi tørre å gjøre noe med det.

Under normale omstendigheter kunne barn i en slik situasjon, fortalt om det på skolen. Enten til rektor, lærere eller helsesøster – at det er vanskelig hjemme. At jeg har det ikke greit. Mor slår, far drikker eller at en annen i familien tar på kroppen min.

Det er aldri barnas feil

Du som ung skal vite at det hjelper å si fra. Du vil få hjelp, allerede første dag du sier fra.

Det er aldri barnas feil om de voksne er slemme, eller gjør noe barna ikke ønsker. Enten det er å kjefte, slå eller begår omsorgssvikt mot barn. Alle under 18 år, betegnes som barn i Norge. Alle under 18 år, beskyttes derfor av strenge lover – der barnevernet er den offentlige instans som hjelper barn i nød. Ofte i samarbeide med politi og helsemyndigheter.

I de fleste hjem råder en harmoni og et samspill som fryder de fleste barn nå når foreldrene er mye hjemme. Det bakes, pusles, leses, tegnes, males, snekres og pludres. Alle har god tid og forsøker å være kreative for å finne på nye oppgaver – for å få tiden til å gå.

Lest? Ikke alle hemmeligheter skal holdes …

Det er de barna som ikke har den familien med det perfekte samholdet, vi ønsker belyse i denne artikkelen. Hvem skal tale deres sak? Her må vi som ønsker det beste for alle norske barn i skolealder, stå sammen og flagge det når vi har en mistanke. Vi må tørre å si fra. Ringe politiet, til barnevernet eller søk hjelp og råd hos Alarmtelefonen for barn og unge, den er åpen døgnet rundt. Hver dag. Ring: 116 111.

Ta kontakt selv – du vil få hjelp

Eller du kan sende SMS til Alarmtelefonen og få svar med det samme, send til: 41 71 61 11. Du kan nå Alarmtelefonen for barn og unge via epost også. Sen dine spørsmål eller ønsker til: alarm@116111.no

Du kan også være anonym i denne bloggens kommentarfelt. Om du legger igjen kontakt-navn, e-postadresse eller skriver til oss direkte på Facebook, lover vi å videreformidle din melding. Enten til barnevernet eller politiet.

Uansett hvor vondt og vanskelig du har det der du er, lover vi at du får hjelp. Men du må ta det første skrittet selv, om du ikke har noen voksne du stoler på, du kan snakke med. I Barnekonvensjonen står at det alle barn har rett til å ha et trygt hjem. La oss begynne der.

Del gjerne denne artikkelen i sosiale medier. Kan den berge ett barn fra å ha det vondt i hjemmet – har den gjort sin misjon.

Vargas

Skolestart – ser lærerne de utsatte barna?

Skolestart – ser lærerne de utsatte barna? Norske lærere skal ikke bare ha 4 som standpunktkarakter i norsk og matte, bestå en femårig masterutdanning, ha plettfri vandel og stor forståelse og sympati med barn og unge – fra hundre forskjellige nasjoner.

De skal helst fungere som psykologer også. Helst se barna som kommer fra hjem der de utsettes for ting, barn slett ikke skal utsettes for. Skolestart – ser lærerne de utsatte barna?

Dessverre er det langt flere barn enn du sannsynligvis tror. Både norske, syriske, iranske, afghanske, svenske, amerikanske eller tyske barn som begynner på norsk skole av ulike grunner. Som blir utsatt for krenkelser eller ulovlige og straffbare handlinger.

Lærerne gjør en fantastisk jobb

Rektorer og lærere i den norske skolen, har en plikt til å si fra om de opplever barn som kommer med en større bagasje enn de burde. Det har forøvrig alle voksne som omgås barn også. Ikke bare i skolesammenheng, men over alt i vårt åpne samfunn, bør vi være på vakt.

Hva ser man etter og hva gjør man, om et barn virker utilpass? Eller kommer med blåmerker eller ikke har verken mat eller rene klær? Vi tar kontakt med barnevernet som da mottar dette som en bekymringsmelding. Det er ikke alltid så ille som man tror, men noen ganger er det til og med verre. Vi må på vegne av barnet, tørre å tro det aller verste. Og faktisk bry oss.

Det er særlig én ting traume-utsatte barn signaliserer, om de eksempelvis er utsatt for vold eller seksuelle overgrep. Kanskje over lengre tid, kanskje hele livet. Nemlig skade på hjernen i form av hukommelsessvikt. Det er i følge, Magne Raundalen, hevet over enhver barnepsykologisk tvil, at fysisk vold mot barn er svært skadelig for de barna som utsettes for det.

Frykt over tid, skaper traumer det kan ta år før man blir kvitt, noen ganger kan sårene aldri gro, man må leve med traumene livet ut. Frykt i moderat grad for å oppleve vold, skaper skader i hjernen – spesielt hukommelsesfunksjonen.

Skolestart – ser lærerne de utsatte barna?

Skolestart – ser lærerne de utsatte barna?

Du kan jo bare tenke deg selv, hvordan det er for de barna som sliter med hukommelsen. Og skal sitte i seks-syv timer på skolebenken, for å lære noe man ikke forstår, for deretter å komme hjem til en ny omgang juling.

Magne Raundalen (77) er spesialist i klinisk psykologi med mange års erfaring med mennesker i krisesituasjoner.

Siden 1976 har han vært tilknyttet Universitetet i Bergen. Hvor han som amanuensis har utført banebrytende forskning omkring barn i truede situasjoner. Dette innebærer utvikling av et støtteprogram for familier som får kreftsyke barn, og etablering av kunnskap omkring barns opplevelse av krigstrusler (atomfrykt) og fremtiden.

Lest? Ikke alle hemmeligheter skal holdes …

Gjennom mange år har han arbeidet med barn i krigssituasjoner. Raundalen er internasjonalt anerkjent for sitt arbeid med å utvikle omsorg og hjelp til krigsrammede barn. Han har vært konsulent for Unicef, Røde Kors, Redd Barna og Norsk Folkehjelp.

Stakkars barn

Raundalen har skrevet en rekke bøker om barnepsykologi, og han er rimelig klar i sin uttalelse. Spesielt om hvor skadelig det er for barn å oppleve trusler om vold og det å bli utsatt for fysisk avstraffelse. At det i tillegg ble forbudt ved lov å gi fysisk avstraffelse i skolen i starten på 70-tallet. Og i det norske hjemmet i 1987, er for psykologen en selvfølge.

I flere studier Raundalen viser til i sin bøker, kommer det tydelig fram at barns IQ-poeng, svekkes betydelig ved fysisk avstraffelser. Fordi det oppstår en forgiftning av oppkoblinger i hjernen når den er i vekst og utvikling, kalt: nevrotoksisitet. Stakkars lærere, som skal våke over elever som kan være utsatt for vold.

Aller mest, stakkars barn, stakkars elever som skal leve i det voldelige marerittet, som om ikke hverdagen kan være krevende nok fra før. Barn som ikke blir slått, blir kanskje utnyttet på andre måter – som lærer bør man være varsom i sine antagelser. Særlig rundt mistanke om seksuelle overgrep, enten det er mot jenter eller gutter, men allikevel tørre å stå i det og melde fra.

Vanskelig å varsle

All overgrep mot barn er skambelagt for de involverte, sår og blåmerker skjules nok av både barnet og overgriperen, det skal ikke bli kjent, hvordan situasjon i hjemmet faktisk er, enten fordi det kan være straffbare handlinger, eller det kan medføre at barnet havner i fosterhjem.

Dessverre er det vanskelig å avdekke overgrep, derfor har skolene god erfaring på å se etter tegn som kan minne om problemer i hjemmet, særlig for unge og nye elever. Og det er helt åpenbart vanskelig å tørre å varsle om man møter barn man har mistanke om – har det vanskelig i hjemmet.

Skolestart – ser lærerne de utsatte barna?

For en familie fra andre religioner enn den kristne som vi er best kjent med i Norge, kan det være ulike typer oppdragervold noen barn utsettes for. Det er like alvorlig og like forbudt for en syrisk mor eller afrikansk far å denge sitt barn. Bor man i Norge, er det norsk lov som gjelder, da kan man ikke slå barnet sitt. Punktum.

Lest? Mødre som forgriper seg …

Heldigvis har de fleste barn det veldig fint i norske hjem, noen gruer seg litt til skolestart, andre har litt sommerfugler i magen, men gleder seg mest til å se lærere, medelever og venner igjen etter sommerferien.

Alle barn er våre barn

Vi i Norge er så privilegerte at vi bør ha nulltoleranse for mobbing, som allerede er innført i den norske skolen, men vi bør også ha null utsatte barn. Null utsatte barn for vold og overgrep også – her er det en lang vei å gå før vi er i mål, dessverre. Magne Raundalen har et eget motto han lever etter og deler med alle han møter.

Derfor bør alle voksne, mødre, fedre, trenere og andre omsorgspersoner, hjelpe lærere og rektorer, til å se de utsatte barna. De barna som ikke har det greit i hjemmet, når de kommer til skolen eller på trening.

Det behøver ikke være vold eller overgrep heller. Det kan være noen i hjemmet er fysisk eller psykisk syke, da bør man få hjelp til å takle hverdagen. For å oppnå det må det meldes fra til offentlige instanser slik at både barn og voksne får råd og veiledning.

Et barn som utsettes for vold eller overgrep er selvsagt et barn for mye. Det er kanskje på skolen dette avdekkes først og bør meldes til barnevernet.

Vargas12.com føler seg forpliktet til å gjøre noe for de svakeste, de utsatte barna som utsettes for kriminelle handlinger. Det være seg fra mennesker i nære relasjoner eller andre. Skolestart – ser lærerne de utsatte barna?

Derfor tar vi opp de mest kontroversielle og tabubelagte temaene for at vi som samfunn skal stå sammen – for hjelpe barn i krise.

Følg gjerne vårt nyhetsbrev.

Kilde: Magne på en søndag

Vargas

Mødre som forgriper seg …

Mødre som forgriper seg på egen eller andres barn, er et stort tabubelagt område i Norge. Det snakkes lite om kvinner som pedofile overgripere, kvinner mistenkes også i langt mindre grad, men verst er det at de ofte går fri, fordi de er kvinner.

Et vanskeligere tema er det ikke lett å finne å skrive om, da barn som opplever overgrep blir skadet for livet. Vi håper at du som leser dette leser hele artikkelen, du vil kjenne på smerte, men vi tvinges til å berøre disse vanskelige og tabubelagte temaene. Mødre som forgriper seg …

Barn får arr på sjelen som de aldri kan helt bli kvitt. Et overgrep mot et barn, er et overgrep for mye. Norsk politi er heldigvis helt i toppen av å avdekke overgrep mot barn i 2019, men det har tatt tid. Man skal ikke mange år tilbake før man ikke snakket om tema overgrep mot barn – over hodet.

Vi belyser saken for at de som leser dette. Og som har mistanke om at et barn i nære omgivelser kan gå å bære på en hemmelighet som slett ikke bør holdes. Alle som jobber med barn, enten lærere, trenere, veiledere gjennom fritidsaktiviteter eller skole, hjemme eller privat. Er pliktig til å alarmere ved mistanker om mishandling, overgrep eller omsorgssvikt.

Mødre som forgriper seg …

I denne artikkelen vil vi nok engang belyse et av de største og mest tabubelagte samfunnsproblemene vi har i Norge. Mødre, kvinner som forgriper seg på små gutter eller jenter. Vi vet omfanget, Kripos avdekker slike saker i rekordfart. Mange tror det kun er menn som forgriper seg – da bør det komme som et sjokk. At det er nesten like mange kvinner som menn som utfører slike handlinger. Dessverre fredes mange kvinner når slike saker skal belyses.

Gjennom NRKs arbeide med serien Mann. Utsatt. Som fortsatt går på NRK.no, møter vi flere menn som har opplevd marerittet på kroppen, der den tryggeste havn. Brått og uventet ble til et inferno i smerte, usikkerhet, skam og uvirkelige overgrep – fra egen mor. Hvorfor en mor ønsker å skade sitt eget barn på verst mulig måte, er det umulige å forstå for vanlige folk.

Mødre som forgriper seg …

Ofte ligger det en tragedie bak, der overgrep har pågått over tid, mot mor da mor selv var barn, eller så kan mor mangle empati og ikke forstå sammenhengen mellom god omsorg og det som er straffbare overgrep, men som er en omfattende forskjell, de aller fleste foreldre vet om, men der psykisk sykdom – kan gjøre det vanskelig å forstå forskjellen.

Når en mor som skal gi god omsorg, gjør det motsatte, nemlig å påføre ubotelig smerte, gjør skaden så mye større skade. Tilliten til det som skulle ha vært det tryggeste stedet på jord, for et hvert barn, blir plutselig det verste mareritt – det gjør enorm skade på et barnesinn.

Kvinne og mor som overgriper:

  • Blant gutter som ble utsatt for sitt første overgrep da de var yngre enn 7 år, oppga 52 % en kvinnelig overgriper.
  •  Blant gutter som ble utsatt for sitt første overgrep mellom 7 og 12 år, hadde nesten 4 av 10 en kvinnelig overgriper.
  • Tallet på kvinnelige overgripere er synkende jo eldre guttene er: For gutter som var eldre enn 13 år da det første overgrepet skjedde, var prosentandelen på kvinnelige overgripere på 18%.
  • Også jenter utsettes for kvinnelige overgripere i større grad når de er små, men gutter har over fem ganger så ofte en kvinne som overgriper.
  • Kilde: NRK.no/ Rapportering fra sentrene mot incest og seksuelle overgrep 2015 og SMSO Agder

Fagfolk som undersøker barn på sykehus eller på Statens Barnehus, rundt om i landet. Og som allerede er hentet ut av et hjem, der mor har voldtatt. Ser skadene dette påfører sønner og døtre – av en mor som velger å forgripe seg. Mange uvitende nordmenn, tror ikke på tallene som taler sitt dystre språk, en mor. At en mor faktisk kan være en potensiell overgriper, på lik linje med en far. Det er fasit. Les det første punktet igjen, 52 prosent av gutter yngre enn 7 år, oppga en kvinnelig overgriper ved første overgrep.

Selvsagt behøver det ikke være en mor, det kan være andre kvinner i barns omgivelser. En tante, barnehage-ansatt eller andre, men i de aller fleste sakene er det mor. Fordi mødre tilbringer mer tid sammen med egne barn. Gutter og jenter på 7 år eller yngre, bør få være barn først og fremst, og ikke overgrepsofre i en svært dyster statistikk. La oss være enige om en viktig ting. Overgrep fra mor, foregår altså, nesten like hyppig på landsbasis, som en far eller andre menn forgriper seg.

Støttesentrene for seksuelle overgrep

Hvorfor tema mødre som forgriper seg, er så vanskelig å belyse og lite omtalt. Må være det bildet som burde og ofte blir fortalt om en mor. Og som gjerne kan beskrive de aller fleste mødre. Nemlig at de er omsorgsfulle, gode og trygge voksne for sine barn. Og at det er dette positive bildet vi forkludrer eller visker ut, ved å stemple mammaen som en voldtektsforbryter. De aller fleste tenker nok fortsatt på en slem mann, når man leser ordet. Det vil aldri stemme med en mor. Voldtektsmor.

Tall fra Barne- ungdoms- og familiedirektoratet, som samler statistikk fra støttesentrene for incest og seksuelle overgrep, viser at mor forgriper seg fem ganger så ofte mot gutter enn jenter – uansett alder på barnet. Men at gutter, jo eldre de blir, opplever at overgrepene fra mor avtar.

Flere har vært nødt til å suge på brystvortene og slikke mødrene sine i underlivet fra to års alder og oppover. «Olav» måtte ligge med moren til han ble fysisk sterk nok til å holde henne unna. «Cecilie» ble voldtatt av moren med skaftet på en trehammer da hun var syv. Moren til «Aina» bandt armene hennes til dørkarmen og slikket henne i skrittet.

Utkast fra sak på Aftenposten.no

Incest

Man kan selvsagt aldri sette seg inn i situasjonen der et barn, alene med en mor som aldri gir omsorg eller kjærlighet, annet enn gjennom fysisk berøring som voldtekt eller annen type handlinger, kalt incest. Vi har ingen forutsetninger å begripe annet enn barnets uhyrlige frykt og smerte.

Eksperter mener at dårlige norske ord, setter mannen i gapestokk i alt for mange tilfeller. Overfallsmann, voldtektsmann, gjerningsmann og hovedmann i sedelighetssaker, stempler menn generelt. Man hører for sjelden ovegrgrepskvinnen, enda det altså skjer ofte nok.

Heldigvis har strafferammen for overgrep mot barn blitt strengere.

Dessverre er det grunn til å tro på store mørketall i Norge også. Særlig når det kommer til gutter som blir voldtatt av kvinner eller egne mødre. Du kan gjøre noe om du har mistanker til at et barn du møter eller kjenner har alvorlige problemer i hjemmet. Du ikke bare bør, men må ta kontakt med lokalt politi eller Kripos.

Ring Kripos: 800 57 000

eller skriv e-post: post@incest80057000.no

Kilde: NRK.no

Vargas

Kåt 14-åring tafset på voksne

Kåt 14-åring tafset på vokne og en rekke bekymringsmeldinger kom fra forskjellige steder i den tyske storbyen Frankfurt, som fikk politiet til å ta affære. Mannen som skal ha blottet seg og tafset på en rekke forskjellige kvinner opererte på trikker i området, Nordend.

Lest? Unge knuller mindre enn tidligere …

Totalt 11 kvinner skal ha blitt antastet før politiet lykkes med å stoppe vedkommende. Han skal ha hoppet på flere av kvinnene bakfra når de gikk av trikken, onanert mot dem. Signalementet fortalte om en mann mellom 170 til 180 cm høy.

Iført hettejakke og mørke benklær, skal mannen ha forsvunnet fra stedet da han ble avvist. Ifølge tyske Bild, fikk politiet nylig mistanke til en person som oppførte seg annerledes enn andre reisende. Signalementet stemte med vitneutsagnene og mannen ble tatt på fersk gjerning denne uken.

Kåt 14-åring tafset på voksne
beautiful young brunette woman

Mannen, viste seg å være en overivrig, kåt gutt på 14 år som hadde en tenning mot modne damer. Gutten skal ha forholdt seg rolig under pågripelsen og etter et lengre avhør, blitt fraktet hjem til sine foreldre, sentralt i Frankfurt. Moralen må være, det kan være lurt å spørre først.

Aldersforskjellen mellom kvinner og menn er ikke viktig for alle.

Stor aldersforskjell mellom kvinner og gutter, kan være et problem, all den tid det foregår seksuell samkvem mellom en voksen og et barn under den seksuelle lavalder, som i Norge, kan ende med fengsel inntil seks år, om man blir funnet skyldig.

Kåt 14-åring tafset på voksne, der alderen på overgriperen, er det som skaper en slik overskrift over hele Europa.

Lovverket er nok ikke linke strengt over alt, men fungerer slik i Norge for å beskytte barn som kan bli utsatt for voksne som ikke har ærlige meninger, der følelser ikke spiller noen rolle, men et begjær som ikke kan kontrolleres. Da er det i alle tilfeller barnet som blir skadelidende.

Det er altså en nyanseforskjell som kan bety flere år i fengsel, eller et lykkelig liv med sin utkårede. Alder har mye å si, særlig når man er under 16 år. Og kanskje er det både riktig og viktig for å beskytte unge, som ikke er helt sikker på hva de føler og egentlig ønsker?

https://www.vargas12.com/2014/unge-menn-vil-heller-ha-modne-damer/

At vedkommende ungdom eller barn under 16 år, samtykker til aktiviteten, er ikke formildende etter loven. Straffen blir den samme, uansett hvor forelsket fjortenåringen eller femtenåring skulle være i den voksne. At den yngste er gutt, framfor jente, har heller ingenting å si for lovverket. Straffen er den samme.

Straffeloven § 302 sier at den som har seksuell omgang med barn mellom 14 og 16 år kan straffes med fengsel i inn til 6 år, hvis ikke forholdet også rammes av andre bestemmelser. Loven gjelder også der begge ungdommene er under 16 år. Straffeloven har også et unntak som sier at hvis de som har sex er “jevnbyrdige i alder og utvikling”, kan straffen falle bort.

Ung.no

Heldigvis er det strenge straffer for seksuell omgang med barn under 16 år.

Det er fordi voksne ikke skal utnytte mindreårige gjennom seksuelle tjenester, for gaver, penger eller andre typer gjenytelse. Det finnes en rekke historier, både fra Norge, Storbritannia, USA og Tyskland – der voksne har forelsket seg i svært unge mennesker. Som lærer møter elev, eksempelvis.

Aldersforskjellen kan være både positiv og riktig; så lenge den yngste forstår hva som foregår, man samtykker til begivenheten og ikke blir lurt, inkludert, er innenfor den seksuelle lavalder. Forelskelse og kjærlighet, kjenner ingen aldersgrenser.

Nettopp derfor kan par med stor aldersforskjell, enten kvinnen er den eldste i forholdet, eller omvendt – være et krydder i sexlivet eller en viktig faktor for at forholdet varer over tid. Det finnes som kjent en rekke forhold som har denne sammensetningen av ung og eldre, der forholdet varer utmerket i årevis.

Kjærlighetens veier er uransakelig, men det betyr ikke at man kan drive å runke eller onanere på kvinner eller menn man tenner på. Å vise respekt er undervurdert og fungerer aller best når det er ekte og genuint.

Ikke la veien til ekte kjærlighet stoppes av stor aldersforskjell. La det heller være til inspirasjon og endring av fordommer – mot ung og eldre i et forhold.

Vargas

Brutal slåsskamp på McDonalds i denne videoen!

Man tror det ikke før man ser det, kanskje ikke engang da. Her går en McDonalds-ansatt til angrep på en kunde, etter at sistnevnte slenger med leppa og milkshaken. 

Mange tror at kvinner ikke kan være voldelig, forgripe seg på menn, andre kvinner eller barn. Det er kun kunnskapsløshet og naive holdninger som gjør at myte vedvarer. Kvinnfolk er minst like ille som menn, minst. Det er denne videoen et tydelig og skremmende bevis på.

Se videoen her!  

Brutal slåsskamp på McDonalds i denne videoen!

Foto: BXBYNESS/ Instagram

(mer…)

Pin It on Pinterest