Aldri for sent å strikke

Aldri for sent å strikke noe til seg selv eller andre. Og skal du strikke noe til jul, men aldri begynt – så bør du begynne nå. Det finnes en hel haug med videoer på YouTube, bøker, blader, magasiner eller noen å spørre. En mormor, en bestefar, onkel eller venn som kan det. Det er nemlig aldri for sent å begynne.

Bergenet lesetid: 5 minutter

Kvinner

Nordmenn er kjent for å være fingernemme og gjennom mange generasjoner har mang en mann og kvinne, brukt hendene sine til å lage nytteverktøy som folk hadde stor bruk for. Klær, sying, strikking, snekring, matlaging eller annet håndverk.

Les også: Sosiale medier – verktøy og fiende

Strikking er en gammel tradisjon som startet i Norge på 1600-tallet, så dette burde vi kunne. Men det er dessverre svært få menn som strikker. Faktisk bare tre prosent av alle norske menn – strikker. Og hele 48 prosent, nesten halvparten av alle norske kvinner, strikker. Men det er altså aldri for sent å begynne.

Har du aldri forsøkt, ber vi deg ta en titt på denne videoen, så lar du deg kanskje inspirere.

Kvinner og noen få menn, strikker seg til det glade vanvidd, rett eller vrangt, med en hel haug med forskjellige pinner, er dette altså et meget gammelt håndverk.

Et håndverk som er mer moderne enn noen gang. Tusenvis av nordmenn i alle aldre – vil derfor få myke pakker til jul.

Aldri for sent å strikke

Bildet er tatt av Bruno fra Pixabay

Hobby

7 positive ting ved strikking du bør notere deg. At menn ikke strikker er usant, mang en mann med respekt for ekte håndverk, kan strikke sin egen genser. Selvsagt er det et solid flertall kvinner som strikker flere timer hver eneste dag, men det er en hobby for alle. 

Her kommer det gode, positive gevinster som er bra for kroppen til den som strikker. Vi lover at det er gode nyheter vi kommer tilbake til. Fysisk som psykisk. 

Er du ung og ikke har forsøkt, finn en mor, bestemor, nabo, venninne, lærer eller klassekompis, som kan vise deg hvordan du legger opp dine første masker. 

Ikke er det bare en fin hobby som kan bli til julegaver for hele slekta, men det er også et tradisjonsrikt håndarbeid – som har lange tradisjoner i Norge. Aldri for sent å strikke om du ønsker å lære det.

Men tro ikke at alt som har med strikking og gjøre, er såre enkelt og har kun én mal. Det er en jungel der ute, herved er du advart, men øvelse gjør mester, det er bare å begynne med dine første pinner.

Profesjonelle “strikkere” har fireårs utdannelse, så ikke tro du er utlært om du har et par ullsokker i skuffen. Dette er en diger industri som krever stor nøyaktighet, men som har enorm interesse i Norge fra folk flest, som strikker som hobby. 

Det finnes et stort antall forskjellige pinner, både i tykkelse, lengde og bredde. Enda flere typer og kvaliteter av garn, og teknikker. Du blir altså ikke utlært, om du så strikker i hundre år. 

Populært 

Hva er det som kan strikkes, tenker du kanskje? Faktisk mer enn du tror.

Til og med menstruasjonsbind kan i realiteten strikkes. Heldigvis er dette en trend som er lagt død i de siste generasjoner, men det finnes mye annet viktig, til daglig bruk. Votter, luer, ullsokker, kofter, gensere, skjørt, kjoler for å ikke snakke om baby- og barneklær. Som er mange mødre og bestemødres store drøm. 

Man bør tenke på utstyret at dette er riktig i forhold til hva sluttproduktet skal være, men også strikkefastheten er av stor betydning for et bra resultat. 

Gjennom de fire, fem siste årene har strikking tatt seg opp som hobby blant norske husmødre. Særlig de som har lagt vekk Facebook og annet nett-sludder. Strikking har neppe vært mer populært siden andre verdenskrig, da “alle” strikket. Også menn.

Om du ikke har noen hobby, aldri har forsøkt å strikke eller bare mangler litt motivasjon for å starte på ditt aller første plagg, her er gode argumenter for å strikke.

7 positive ting ved strikking:

  • Du får sterke fingre
  • Du får trimmet hjernen
  • Du kan spare penger på julegaver
  • Strikking hjelper mot smerter
  • Du får god trening med tall, telling, felling og øking
  • Du motvirker slitasjegikt i fingrene
  • Strikking reduserer dessuten stress

Menn

Strikkeklubber for kvinner finnes over hele landet, men de vil sjeldent snakke om å be med mannfolkene. Strikking er og blir en kvinne-hobby, fordi det har alltid vært slik i Norge. Det er forbundet med kjønnsbestemte tradisjoner – langt tilbake i tid. Fordommene og tabuene bør rives ned, menn som ønsker det, må selvsagt få strikke. 

Mannen var ute på havet og fisket, flere døgn i strekk. Kona? Satt hjemme og strikket, passet hus og hjem. Slik det alltid har vært. Nå i det 21. århundre er det altså menn som strikker, men ikke fullt så mange kvinner er ute på storhavet å fisker.

Liker du å strikke? Hører vi mer enn gjerne fra deg i kommentarfeltet under. Særlig kommentarer fra menn er ønskelige.

Vargas

Slik spiser du sunt

Slik spiser du sunt og blir så gammel som mulig. Men husk én viktig ting. Genene dine, arvestoffene gjennom generasjoner tilbake, påfører også din levealder. At du spiser sundt, trener regelmessig og avstår fra alkohol og tobakk hjelper også, men er ingen garanti for at du blir steingammel – om det er målet.

Bergenet lesetid: 4 minutter

Pålegg

Ifølge Vektklubb.no, VGs egen slankekanal, er det det vanlige trygge, spise grovt brød, bearbeidet rødt kjøtt, mer fisk og være i bevegelse, som er løsning.

Det sunneste pålegget du finner i butikken, bør slett ikke sjokkere noen. Dette er for mange allmennkunnskap. Nordmenn er nok i verdenstoppen når det kommer til viten om ernæring, kosthold. Og hva som gjør at vi holder vekten nede, og hvilken mat som ikke er bra for oss.

Her er det du bør velge å putte i munnen, om du skal være sunn:

Les også: Her sparer du penger på mat

  • Blåbær
  • Lettmelk (ekstra lett)
  • Gulrot
  • Egg
  • Nøttesmør
  • Cottage Cheese
  • Havregryn
  • Vann
  • Makrell i tomat
  • fiskepålegg
  • Avocado
  • Hummus
  • Hjemmelaget syltetøy med mindre sukker
  • Avocado
  • Bær
  • Nøtter
  • Fisk

Kostholdsrådene er strengere enn noen gang og stadig flere eksperter peker på at fasting, eller periodisk fasting – kan være helsebringende. Du bør velge din framgangsmåte på et sunt og berikende liv, og spise det du mener er best for deg, når det passer deg. Lytt til ekspertene, men velg din egen vei til kjøleskapet og baren.

Slik spiser du sunt.

Forskning viser at det å spise fullkorn, grove kornprodukter og fiberrike matvarer har en sammenheng med redusert risiko for hjerte- og karsykdommer, diabetes type 2 og visse kreftformer. Vi anbefales derfor fra helsemyndighetene å spise 70–90 gram sammalt mel eller fullkorn hver dag. Det tilsvarer rundt fire grove brødskiver.

VG.no
Slik spiser du sunt

Bildet er tatt av PublicDomainPictures fra Pixabay

Slik spiser du sunt

Bildet er tatt av David Z fra Pixabay

Måtehold 

Et balansert kosthold spiller en avgjørende rolle for vår generelle helse og velvære. Ved å ta gode kostholdsråd i betraktning, kan vi oppnå en sunn livsstil som bidrar til å opprettholde optimal vekt, fremme fysisk og mental ytelse, og redusere risikoen for kroniske sykdommer.

Les også: Nye kostholdsråd – dropp ølet

Inkluder en rekke matvarer fra alle de viktigste næringsgruppene i kostholdet ditt. Inkluder frukt, grønnsaker, fullkorn, magert kjøtt, fisk, belgfrukter, meieriprodukter og sunne fettstoffer. Dette sikrer at kroppen får alle nødvendige næringsstoffer den trenger for å fungere optimalt.

Bytt ut raffinerte kornprodukter med fullkornsalternativer som fullkornbrød, brun ris, havregryn og quinoa. Fullkorn er rike på fiber, vitaminer og mineraler, og kan bidra til å opprettholde sunn fordøyelse og redusere risikoen for hjerte- og karsykdommer.

Kombinerer man denne livsstilen med å kose seg med det man liker aller best. Biff og rødvin, eksempelvis, så er det en gunstig måte å leve på og som ikke vil gi deg helseproblemer. Til tross for at helsemyndighetene anbefaler lite eller ingen alkohol, så kan man selvsagt nye et glass av og til. Det er mengden som er helt avgjørende. 

Fem om dagen 

Frukt og grønnsaker er rike på vitaminer, mineraler og antioksidanter. Prøv å inkludere et bredt utvalg av fargerike frukt og grønnsaker i kostholdet ditt for å sikre at du får et bredt spekter av næringsstoffer. Målet er å spise minst fem porsjoner om dagen.

Protein er avgjørende for vekst, reparasjon og vedlikehold av kroppens vev. Inkluder kilder til høykvalitetsprotein som magert kjøtt, fisk, fjærkre, belgfrukter, nøtter og frø i kostholdet ditt. Prøv å inkludere protein i hver måltid for å opprettholde muskelmasse og metthetsfølelse.

Raffinert sukker og bearbeidet mat inneholder ofte mye tomme kalorier og lite næringsstoffer. Begrens inntaket av brus, godteri, kaker, kjeks og andre søtsaker. Velg heller naturlig søte alternativer som frukt når du har lyst på noe søtt. 

Les deg gjerne opp om ultraprosessert mat og hva det gjør med kroppen. Og hvilke gode alternativ man kan velge.

Vargas

Klar for firedagers arbeidsuke?

Klar for firedagers arbeidsuke? I Norge er det flere steder allerede anført firedagers arbeidsuke, fordi mange tar fri eller jobber bare halv dag på fredag. Snart vil også norske selskap se at det er en lønnsom sfære å la ansatte jobbe kun fire dager og heller ta tre dager med fri, per uke.

Effektisering

Det hele er et regnestykke. Et regnestykke som bør gagne bedrifter som tar godt vare på sine ansatte, men også de ansatte.

3000 ansatte i 60 bedrifter fikk gjennom en britisk undersøkelse, fikk den samme lønna, men jobbet kun i fire dager. Effektiviteten og produksjonsmengden steg, de ansatte trivdes bedre og bedriften tjente dessuten mer penger.

Dette bør være et eksempel til etterfølgelse for norske bedrifter som leter etter effektivisering.

En arbeidsuke på fire dager er mer produktiv enn en femdagers uke for de fleste ansatte og bedrifter, viser en stor britisk studie

NRK.no

For alle bedrifter med én eller flere ansatte, så handler det hele om å tjene penger, helst så mye som mulig. Så raskt som mulig, men innenfor de rammer som er satt for at de ansatte makter å gjøre jobben, godt nok.

Fredag

Mange nordmenn elsker fredager, men de beste fredagene er de man har fri, eller slutter klokken tolv. kjenner du deg igjen? De fredagene man har lagt planer med kjæresten, langhelg på hytta, weekend i London eller bare har fri, tre deilige dager gjennom helgen. Fredagen er og blir manges favoritt-dag.

En annen god grunn til å la være å gå på jobb mer enn fire dager i uken, er at man slipper å møte alle ‘idiotene’ man jobber sammen med. De fleste har opplevd å ha en kollega som ikke vil delta, men later som om han eller hun – er en viktig resurs for bedriften.

Slike folk har enten et dårlig selvbilde, er fryktelig lat, eller varige svekkede sjelsevner. 

Noen er nemlig på jobb, kun for å tjene penger, ingenting annet.

Dessverre er det en dårlig arbeidsmoral blant mange nordmenn. Det er derfor det, under normale omstendigheter, er så mange svensker i Norge, som tar de jobbene nordmenn ikke gidder å takke ja til. Servitører eksempelvis.

Når traff du på en svenske på en norsk restaurant sist? Ofte nok, ikke sant?

Klar for firedagers arbeidsuke?

Maldivene Foto: Julita på Pixabay

Øystein Olsen

Tidligere Sentralbanksjef, Øystein Olsen manet til forsiktighet og sa: “Vi må ikke bruke mer av oljefondet enn det vi allerede gjør i dag, oljen vi ta slutt. Da vil Norge gå fra svært rik til å bli betydelig mindre rik.”

Og han fortsatte: “Men hovedproblemet for AS Norge i framtiden er ikke mangel på oljeinntekter, det er nordmenns holdning til å jobbe 37,5 timer per uke, hver uke- året igjennom.”

– “I mange land vi kan sammenligne oss med, er det nok et betydelig strengere krav til gode resultater. Til solid arbeidsinnsats og til å levere bedre resultater enn forventet. Det er i de fleste land, langt tøffere å få jobb fordi det er færre jobber per arbeidstaker å velge blant,” sa Olsen. Klokt sagt.

Fri fredag? Klar for firedagers arbeidsuke? I så fall er du ikke alene, nordmenn jobber for lite! Og vi blir stadig mer kravstore. 

Langhelg

Det er ikke bare svensker som reiser til Norge for å få bedre betalt. Vi mottar årlig både nederlendere, spanjoler og grekere som ønsker å få en bit av den norske luksusen. Disse arbeidstakerne tar ofte de jobbene nordmenn velger å takke, nei takk, til.

Har man en jobb der det er lett å være fleksibel, og man slipper å stemple inn kl 0700 hver morgen, men heller jobbe hjemmefra, fra hytta eller på andre kontinent for den del – er det bare sunt. 

Både for den enkelte arbeidstaker og for arbeidsgiver. Det er heller ikke problemet, men nordmenn som slår av PC og telefon allerede torsdag kl 1600. Langhelg er like selvfølgelig som at vann er vått. 

Å jobbe mindre enn nødvendig, eller prioritere fritid foran jobb, kan være et samfunnsproblem vi få svi for i årene som kommer.

Tar du helgen allerede på torsdag når du får en mulighet? Eller er du bare lat og jobber kun for å få lønn?

Vargas

Etter den søte kløe …

Etter den søte kløe … kommer den sure svie heter det i ordtaket. Nordmenn skal på sommerferie i sommer. Helst til utlandet og helst så lenge som mulig. Det er et faresignaler vi vil komme til å angre på om vi ikke passer oss. Fordi privatøkonomien i husholdningene har gått fra trang til uoversiktlig. For å si det mildt.

Bergenet lesetid: 4 minutter

Sommerferiereisen

Alt har steget i pris. Ikke bare mat og drivstoff, men strøm, bolig- og forbrukslån, i tillegg faller verdien av den norske kronen som en stein. Som igjen betyr at vår sommerferie i utlandet, de aller fleste steder – blir svært mye dyrere enn for bare kort tid siden.

Vi er ikke engang kommet ned fra fjellet etter påskeferien før Sydenturen skal bestilles. Kjenner du deg igjen?

Les også: Bekymrer du deg for ofte?

Etter den søte kløe … vil vi kanskje angre på at vi tar den utenlandsturen i sommer? Om vi egentlig ikke har råd? Kommer den sure svie, som i overført betydning menes med at du ikke klarer deg økonomisk. Du vil slite i lang tid med å betale sommerferien. Da, er det vel neppe verdt turen?

Om vi egentlig ikke hadde oppsparte midler til turen, eller finansieringen allerede på plass til en etterlengtet ferietur. Å reise på sommerferie på kredittkort er smart, det, men kun om man har penger til å betale for den. I ettertid og i tide før rentene på kredittkortet begynner å løpe.

Etter den søte kløe ...

Bildet er tatt av Andre Gerdes fra Pixabay 

Nedturen

Ekspertene er overrasket over hvor lite nordmenn gjør for å demme opp mot dårlige økonomiske tider.

Les også: Sparetips til blakke studenter

Forbruket øker, kredittkortgjelden øker, sommerferie-bestillingene har ikke stagnert. Og alt tyder på at vi går mot økt inflasjon (som betyr at pengene blir mindre verdt). I tillegg øker utgiftene i takt med rentene på lån.

Joda, nordmenn har klart seg bra økonomisk gjennom flere nedgangstider de siste årene. Det kan komme av at mange har klart å spare endel penger gjennom en tre år lang pandemi. Uten muligheter for å bruke særlig med penger på spesielt reiser utenlands.

Men når kommer den store smellen, spør ekspertene seg? De er enige i at den vil komme før eller senere. Eller som vi velger å formulere det i denne artikkelen: Etter den søte kløe … kommer det en solid nedtur som vil ramme mange. Økonomisk. Den sure svie.

Sparepengene

Det er nemlig slik at når sparepengene er brukt opp, når sparegrisen er tom og vi ikke har mer penger. At farene oppstår for folk flest. De pengene vi hadde på bok etter pandemien er sakte, men sikkert forduftet. Som gjør at vi ikke har råd til å dra på tidenes dyreste sommerferie, ref den svake norske kronen.

I et år der euroen koster langt over 11 kroner, og strømregningen, renteregningen og turen til matbutikken er dyrere enn noensinne, løper vi altså skoene av oss for å reise på sommerferie til utlandet

NRK.no

Etter den søte kløe … kommer sannsynligvis etterdønninger vi kanskje ikke makter å takle.

Tidenes hang over kan ramme folk flest som ikke har forberedt seg godt nok til en steindyr sommerferie, om reisen går ut av landet.

Kun de som har sparepengene intakt og midler til å betale for seg, kan slappe godt nok av i sommerferien. For så dyrt kan det bli, at man ikke klarer å gjøre opp for seg. Til tross for bruk av kredittkort som gir deg femtedager tilbakebetalings-intervall.

Etter den søte kløe … kommer tidenes sureste svie!

Kilde: NRK.no

Vargas

Slik så nordmenn ut på syttitallet

Slik så nordmenn ut på syttitallet, det begynner å bli noen kilo siden, si. Vi blir sykelig fete, vi nordmenn, ikke alle, men alt for mange av oss – lider av overvekt. Så alvorlig er det at Helsemyndighetene har laget en ny plan over hva vi bør spise. Og enda viktigere – hva vi bør unngå å putte i tryne.

Bergenet lesetid: 5 minutter

Mangfold

På syttitallet, som er drøyt femti år siden, var det normalvektige mennesker å se over alt. Unntaket var de som var overvektige, altså nærmest motsatt av i dag. Men hva har det å si, tenker du kanskje? Er det ikke greit at vi er litt forskjellige vi mennesker?

Les også: Slik styrer du unna fristelsene

Mer forskjellige enn at alle ligner på normalvektige beinrangel med lik vekt og likt utseende.

Jo, i utgangspunktet er det riktig, vi bør ha ulikheter og mangfold i samfunnet. Men det er også forskjell på å være normalvektig og på grensen til å være farlig tykk, stor, fet eller diger. Alt etter hva det nå er “normalt” å kalle alle over en viss normal vekt.

Studier som startet på 1970-tallet viser at det er best å ha en BMI på 24, mens studier fra 2000-tallet viser at det tryggeste er en BMI rundt 27 – altså godt inn i området for overvekt

Forskning.no
Slik så nordmenn ut på syttitallet, øverst, og i 2023, ser vi ut som på bildet nederst, dessverre
En av flere artikler du finner om vekt og kosthold på Vargas12.com
Slik så nordmenn ut på syttitallet

Tette blodårer

En gylden middelvei bruker å være mer enn bra nok, at man passer på hva man spiser, kombinert med å være i bevegelse nok til å komme i arbeidsantrekket, dressen eller kjolen. Og da mener vi ikke konfirmasjonsdressen fra syttitallet, men det du trives best i, i dag.

Slik så nordmenn ut på syttitallet, vi var noen kilo lettere enn det vi er i dag.

Les også: Faste betyr ikke sult

Dessverre er det forbundet med stor helerisko å bli for overvektig. Og det er desto sunnere og livsforlengende å presse vekta ned til et normalnivå, ut i fra din høyde, kjønn og kvadraten av høyden, altså BMI-en.

Gjennomsnittsvekten for 40-årige norske menn har økt med 9,1 kilo på en generasjon, mens kvinners vekt har økt 3,7 kilo. Når nordmenn blir stadig tyngre og fetere, svekkes fysisk og psykisk helse. Vi er for lite aktive i hverdagen

Aftenposten.no

Det handler ikke om at man skal svette seg gjennom hall-timer på treningsstudio eller bruke en formue på dyrt treningstøy. Men sørge for at man ikke blir så dundrende fet at blodet ikke klarer å strømme gjennom blodårene dine.

Blodårer som i noen tilfeller er så trange og tette av ribbefett og sjokolade at det rett og slett er fare for liv.

Tette blodårer fører som kjent ofte til hjerteinfarkt, noe som er direkte usunt for den som rammes.

Fra spøk til alvor. Man blir betydelig sunnere ved å være aktiv og bevisst på hva man spiser og drikker. Styrer unna middag nummer to, eller at man unngår å spise for mye for ofte. Det er dette som har gjort mange nordmenn betydelig tyngre på noen få tiår.

HUNT-undersøkelsen

I følge helseundersøkelsen HUNT, ble det i 2019 påvist at 7 av 10 nordmenn var overvektige. I 1970 var det nesten ingen.

Undersøkelsen viser også at antall diabetes-2 pasienter gikk ned i samme periode, noe som er svært positivt. Dette kan bety at nordmenn som veier mer, ikke nødvendigvis er usunne eller direkte overvektige. Man kan som kjent være både stor og veltrent eller stor, men ikke fet.

I den første HUNT-undersøkelsen fra 1984-86, veide de voksne deltagerne (20-100 år) i gjennomsnitt 72 kilo. I 2017–2019 var gjennomsnittsvekten kommet opp i 80 kilo

NRK.no

HUNT-undersøkelsen viser også at det er endringer i samfunnet som har påvirket oss nordmenn negativt. Nemlig tilgangen på mye mat, uansett hvor vi befinner oss – døgnet rundt. Og det er naturligvis vanskelig for de fleste å holde seg unna alle fristelsene.

Slik så nordmenn ut på syttitallet – vi var et resultat av at vi måtte ta hensyn til lommeboka. Vi hadde det bra, men vi hadde ikke alt, slik overflod som velferdssamfunnet har gitt oss tilgang på i dag.

Barn på syttitallet fikk én flaske brus og én sjokolade, på deling med sine søsken – hver lørdag. Nå har alle barn tilgang til kjøleskapet som flommer over av godsaker, hele uka.

Det blir det overvektige voksne av.

Her er kostholdsrådene fra Helsedirektoratet.

Vargas

Etter hvit måned – hva da?

Etter hvit måned – hva da? Er det bare å pøse på med alkohol etter 31 lange dager i januar, uten? Eller har du et målrettet behov for å være deg bevisst hva du drikker og når? Leger med kunnskap om skader ved misbruk av alkohol, hevder å vite at én hvit måned har svært lite for seg.

Bergenet lesetid: 4 minutter

Helsegevinst

Om man ikke er måteholden resten av året.

Jo, du kan føle deg bedre mentalt, få mindre gussen hud og du sover kanskje bedre. Men det bør også være nok til å vite hva alkoholen faktisk gjør med kroppen din. Men det er selvsagt svært individuelt. Menn tåler mer enn kvinner, syke tåler mindre enn friske og voksne tåler mer enn yngre.

Les også: Slik takler du vintermørket

Fellesnevneren for alle som inntar alle typer alkohol – er at allerede fra første glass, forbindes med helsemessig risiko. Og tror du på myten om at ett glass rødvin, til middagen – er bra for helsa. Må du tro om igjen, det er dessverre en myte.

Etter hvit måned – hva da? Åpner du alle slusene og pøser inn på med begge hender i den tro at du tåler alt? Vel, det er selvsagt opp til deg, men da har du nok misforstått helsegevinsten i den hvite måneden uten inntak av alkohol.

Etter hvit måned – hva da?
Foto: Pixabay.com

Sykdom

Skader og sykdom forbundet med misbruk av alkohol er velkjent for nordmenn.

Allikevel drikker vi kanskje mer enn noen gang, ikke bare i helgene. Alkohol brukes som belønning når vi har gjort oss fortjent til et glass eller tre. Men også sosialt i jobbsammenheng, på fest, privat, ved høytider, sommerfest, julebord eller i bursdag.

Les også: Vin som belønning hver dag

De fleste vet om ulempene ved inntak av for mye alkohol, men velger alkohol framfor alkoholfrie alternativ.

Høyere alkoholkonsum var assosiert med høyere risiko for hjerneslag, hjertesvikt, dødelig sykdom ved høyt blodtrykk (hypertensiv sykdom). Og dødelige utposninger på hovedpulsåren (aorta aneurismer)

Folkehelseinstituttet.no

I løpet av 2023 vil det komme informasjon på alle flasker og kartonger med alkohol innhold. Helsedirektoratet anbefaler at alle produkter merkes med en kreft-advarsel. Dette for å opplyse befolkningen om at til og med moderate mengder inntak av alkohol, øker risikoen for alvorlig kreftsykdom.

Livsnyter

Som vi har sagt mange ganger før, alt med måte. Det er og blir forskjell på å barbere seg og skjære av seg hodet. Vi skal alle samme vei, vi skal dø engang, forlate barkrakken for godt. Legge ned pennen og plasseres i pennalet for all framtid.

Derfor er det mange som tenker som oss, da må det for svarte være lov til å kose seg, mens man kan også.

Dog er det forskjell på kos og fyll, alkoholiker og livsnyter, og det å kunne kombinere en velfortjent halvliter eller tre, på “lønningspilsen”. Og det å ellers leve et sunt og aktivt liv. Da vil ikke den øllen gjøre deg særlig skade.

Vi nordmenn er heldige som har så mange muligheter til å velge.

Kunnskapen om helse, alkohol, skader, kreft og om det å kunne leve sunt, er bare noen tastetrykk unna. Den kunnskapen bør vi ta til oss og være bevisst hva kroppen vår tåler, hva som er bra for oss og hva som kan skade oss.

En livsnyter nyter livet. Hva som er glede i ditt liv er det du som avgjør, men det å tenke en gylden kombinasjon av alt, kan være smart. Og at den hvite måneden i januar er springbrettet til en sunnere måte å drikke på – kan gi deg bedre helse på sikt.

Kilde: Aftenposten.no

Vargas

Nordmenn er livredd livet

Nordmenn er livredd livet – hver eneste dag. Ikke alle selvsagt, men svært mange unge, går rundt i egne liv og er redd. Redd for å ikke bli akseptert, ikke være bra nok, pen nok, rik nok og ikke beholde vennene sine. Det skal vi ta på største alvor. Men for de aller fleste er dette en helt ubegrunnet frykt, enda den er reell nok for de som opplever den.

Estimated reading time: 5 minutes

Sosiale medier

Forskning viser at svært mange unge nordmenn, unge voksne også, begynte å gå til psykolog rundt 2010. Mange gikk for å få hjelp før dette også, men tallet formelig eksploderte på denne tiden. Hvorfor? Fordi da kom de fleste sosiale medie-plattformene. Instagram, Facebook, noe før, Snapchat og senere, Tik-Tok.

Les også: Slik takler du vintermørket

Her fikk man se og oppleve andre menneskers liv på godt og vondt.

Tilsynelatende perfekte mennesker med vakkert utseende, fyldige lepper og perfekte tenner.

De unge lot seg imponere og fikk nye forbilder de gjerne ønsket å kopiere. Før dette hadde vi allerede fått bloggerne, som jo også påvirket unge sinn til å ta Restylane i leppene, rumpe-implantat og tro at, bare man var tynn nok, så ble livet perfekt.

Internett generelt og sosiale medier spesielt, er i utganspunktet en fantastisk oppfinnelse. Men revolusjonen har jaggu mye dritt med seg også. Du er jo mer enn bra nok uten fyldige lepper og kritthvite tenner. Hvor viktige er det hva andre mener om deg, er det ikke viktigere at du, selv er fornøyd?

Sosiale medier bør brukes positivt, ikke tro på alt du ser og leser. Vær selektiv og dropp de “perfekte” bildene på Instagram. Du blir faktisk lurt om du tror at noen lever perfekte liv, ingen gjør det.

Nordmenn er livredd livet, påvirket av sosiale medier.

Nordmenn er livredd livet
Bildet er tatt av Rudy and Peter Skitterians fra Pixabay

Selvmord

Psykisk sykdom, depresjon, nedstemthet og tristhet kan ramme alle mennesker i løpet av livet. Derfor bør det være en selvfølge at man tør å søke råd og veiledning. Eksperter og fagfolk vet ofte hvilke knapper man kan trykke på og det finnes gode medisiner, som kan gi deg et løft ut av helvete.

En ting er å være så syk at du bare vil dø. Noe helt annet er å bli påvirket av andre til å gå til så drastiske skritt. På Snapchat er det egne lukkede nettverk for unge, som påvirker hverandre til å ta eget liv. På samme medium ruser de seg, deler tanker om overgrep deler nakenbilder og tar overdose.

Selvmord løser ingen problemer for noen, men skaper store problemer og sorg for mange andre.

Nordmenn er livredd livet og finner ingen løsninger på å leve det. Da er det krevende å stå opp hver eneste dag og vanskelig å gjøre det minste. Søker man ikke råd og veiledning da, kan det går riktig galt.

Mange unge som makter å ta tak i eget liv, lykkes fordi de til slutt får profesjonell hjelp. Kanskje er det nok å snakke med en voksen man stoler på. En lærer, en mor eller kanskje kan pappa være den som skjønner alvoret og hjelper deg videre.

At du blir borte løser ingen problemer for noen, bare en krise for de rundt deg.

Ubegrunnet frykt

Å være redd er ubehagelig og skummelt. Men å være bekymret behøver ikke være den samme følelsen. Hvis man klarer å se at egen frykt, har med egne tanker å gjøre. Og ser at man ikke tenker rasjonelt, kan man snu frykten og kanskje angsten.

Les også: Slik får du ti år ekstra

Alt du går rundt og er engstelig for, er sannsynligvis ubegrunnet frykt. Du er redd for å bli ensom og forlatt, men du har jo både venner og nær familie. Du er redd for å ikke ha penger til mat, men da sørger staten for å gi deg penger.

Hvis du er redd for at krigen i Europa kommer til Norge og at det påvirker deg negativt, hver dag. Bør du ta en prat med noen som har greie på storpolitikk. Sjansen er fortsatt svært liten for at Norge havner i en krigssituasjon, dessuten er det lite du og vi kan gjøre med det. Det vil sannsynligvis gå bra.

Nordmenn er livredd livet, helt uten grunn.

Velger man å fjerne frykten for saker man ikke kan få gjort noe med. Så er mye gjort. Er du redd for å dø av kreft så bør du stumpe røyken, spise sundt, mosjonere regelmessig og leve et ellers normalt liv. Så vil det gå bra. De aller fleste får jo ikke kreft.

Skal vi komme med noen gode råd til deg som sliter. Legg vekk mobilen, løft blikket, se framover og senk skuldrene. Vi gjentar: Skriv dette opp på en lapp og heng den opp på kjøleskapet. Legg vekk mobilen, løft blikket, se framover og senk skuldrene.

Bruk sosiale medier som en venn – ikke din fiende.

Vargas

Unngå å fryse i vinter

Unngå å fryse i vinter. Med noen få grep, vil du kunne være godt forberedt uten å tømme alle reservene. Ull innerst kan være viktigere enn noen gang, men å gå med ull-underbukser er ikke særlig behagelig. Trodde du kanskje? Men prøv deg fram, det finnes så mange gode alternativer nå – som er svært behagelig å bruke.

Estimated reading time: 5 minutes

Varmepumpe

Når temperaturen kryper under tjue minus, hjelper det lite å ikke ha alternative varmekilder i boligen. Da må man fyre med dyr strøm om man ikke har andre alternativ for ikke å fryse, men må du være hjemme hele tiden? Du kan gå på kino, biblioteket, treningssenter og fellesbad. Her det både dusj, bad og varme lokaler.

Les også: Tilbehør til dine digitale enheter

Tilbringer du et par timer her – hver kveld hele vinteren, sparer du penger. Unngå å fryse i vinter ved å være smart. Planlegg hvordan du bruker strømmen, sett på timere for både lys og varme, oppdra barna og forklar at varmtvann koster penger.

Varmepumpe er den beste løsningen for å holde det varmt innendørs på kalde dager.

Ja, det koster å få en slik varmepumpe montert, men det er penger du sparer inn på miljøvennlig og billig energi til oppvarming. Dessuten er en varmepumpe perfekt på varme sommerdager som aircondition. Også solcellepanel på taket, gjør at du får billigere strømregning, men det koster mye å få montert og det er lang ventetid for montasje.

Unngå å fryse i vinter

Vinter

En del nordmenn har blokk-leilighet i byen og en fin hytte på fjellet eller ved sjøen. Men hytta kan man jo ikke bruke over særlig tid fordi strømstøtten du får hjemme, gjelder ikke for hytter og fritidsboliger. Ergo har du et sted mindre å oppholde deg i vinter. Strømmen er dyr og blir dyrere, ergo bør du tenke alternativt.

En norsk vinter kan være bitende kald også i sør-Norge, men du behøver ikke å sitte å fryse av den grunn. Her kommer flere gode råd for deg som frykter at det blir hårda bud. Unngå å fryse i vinter ved å gjøre kloke valg.

  • Senker man innetemperaturen med et par grader, vises det på strømregningen, kle deg varmere
  • Bruk sparepærer i hele boligen
  • Montér tetningslister der det er behov, etterisoler tak og vegger
  • Kjøleskapet kan stå på 4 grader, ikke lavere, det er dyrt, fryser 18 grader, lavere blir dyrt
  • Varmtvann er dyrt, pass på å fyll opp oppvaskmaskinen helt før den startes
  • Må alle klær vaskes på 40- eller 60 grader? Neppe, vask på lavere temp og bruk klærne oftere før vask
  • Kast tørketrommelen, tør klærne ute eller i avstengte rom med vinduet på gløtt på et tørkestativ
  • Slå av lys i alle rom som ikke brukes, også utelyset når strømmen er dyr
  • Om du kan bruke gasskomfyr eller gassgrill er det langt billigere enn matlaging på komfyr
  • Be svigermor eller andre om å strikke en varm ullgenser til deg

Husk at strømforbruket ditt avhenger av flere ulike elementer som gjør at du kan bruke mye penger på strøm. Tenk over følgende: Har du riktig strømleverandør? Vi anbefaler varm Fortum.no som har konkurransedyktige priser.

Størrelsen på boligen, antall personer i husstanden, hvor i landet man bor og hvilke innetemperatur dere foretrekker. Avgjør også hvor mye dere betaler i strøm per måned. Mye av dette kan man gjøre noe med. Det går an å flytte på seg, man kan velge en mindre bolig og bytte strømleverandør.

Unngå å fryse i vinter

Vedfyring

Den vanligste måten å varme opp boligen i Norge, foruten dyr strøm, er utvilsomt vedfyring. Veden blir vinterens gull om den blir kaldere enn normalen. Og det kan dessverre skje. Da bør du bestille nok ved til vinteren, om det ikke allerede er for sent. Vår ved-leverandør har vært tom for ved siden i juli.

Les også: Hver eneste krone teller

Kjøper du ved på bensinstasjon eller Europris, kan det allikevel bli et lite hyggelig regnestykke for deg.

Her er nemlig veden dyr og den er ofte pakket i poser med småved. For at du skal varme opp en bolig på 100 kv/m bør du ha en god og moderne ovn og rikelig med store vedkubber. Bruk denne ved-kalkulatoren får å finne riktig svar for din bolig.

Kjøper du ved i store sekker eller på pall, blir også prisen lavere. Du må ikke kjøpe bjørkeved for å fyre i en vanlig vedovn. Du kan trygt bruke blandingsved, som gjør neste samme jobben, men den brenner fortere opp.

Fordelen med vedfyring er at den gir en lunere varme enn fra elektrisitet og varmepumpe. Fyr på peisen eller i en vedovn er for mange nordmenn like mye kos, som det er nødvendig varme. En kos vi fortjener og bør ta vare på.

Bare så fryktelig synd at det ikke er nok med kun vedfyring – på hytta, der må man kunne slå på lyset også, men det blir for dyrt.

Vargas

Hvor syk er du, egentlig?

Hvor syk er du, egentlig? Nordmenn går til legen for det minste bagateller, mens andre vegrer seg for å gå – uansett smerter og ubehag. Vi er så forskjellige vi mennesker. Kvinner og menn har ulik anatomi, kvinner har høyere smerteterskel, de fleste menn går dog ikke til legen før de tvinges til det. Myter eller fakta?

Estimated reading time: 5 minutes

Døden

Hypokonder-legen, Ingvard Wilhelmsen, har behandlet norske hypokondere i mer enn 30 år. Fellesnevneren for hans pasienter er at de fleste er redd for å dø og håper å få slippe unna, om legen bare gir dem “trøst”. Å bruke masse energi, frykt og tankevirksomhet rundt døden er fånyttes for alle mennesker.

Ingen mennesker går rundt og dør i et sett.

Man blir født, i hvert fall de fleste nordmenn, har et langt liv, før man dør. Sånn er det for de aller fleste, noen omkommer i bilulykker, får kreft og dør, men man kan faktisk forebygge slike hendelser. Bruke bilbelte og kjøre hensynsfullt. Spise sundt og være i bevegelse og i aktivitet, for å forebygg alvorlig sykdom. Da går det som oftest bra med de fleste av oss.

Hvor syk er du, egentlig?

Døden kommer, den, enten vi vil det eller ei. Det er ikke mye som helt sikkert, annet enn skatten og døden. Da er det vel like greit å innfinne seg med den og heller leve så godt man kan, i det lille øyeblikket man er i livet og lever. Døden skal jo vare evig. Det er dessverre mager trøst for alle med evig dødsangst, men shit happens and then you die. Sånn er livet.

Bekymringer

Psykologen Wilhelmsen er opptatt av hvilke holdninger man har til sin egen helse og sitt liv.

Går man rundt og er bekymret for alt som kanskje kan skje, at man blir alvorlig syk og dør av kreft, er egentlig fullstendig bortkastet. Man bør ikke bekymre seg for noe som kanskje ikke skjer, det er bortkastet tankevirksomhet. For de aller fleste får ikke kreft, langt færre dør av det.

Mange går rundt i livene sine og forsøker å ha kontroll på alt, inkludert sine aller nærmeste kjære.

Det er litt av en oppgave å ta på seg, fordi det er umulig å kontrollere alt. Faktisk så det helt umulig å ha kontroll over det aller meste. Men er du innstilt på at det vil gå bra, helt til det motsatte er bevisst, sparer du deg for mye bekymring.

Å bekymre seg to ganger for samme sak, er jo helt på tryne, egentlig. Om du er livredd for å få dårlig økonomi og at kjæresten din skal gjøre det slutt, kan gi hvem som helst, søvnløse netter. Men er du i full jobb og behandler kjæresten med ømhet og respekt, kan det gå bra lenge, det. Ingen grunn til å bekymre seg for det i dag, for det som kan skje engang i framtiden. Eller ikke i det hele tatt.

Sykdom

Hvor syk er du, egentlig? Kanskje ikke syk i det hele tatt, sant?

Du er litt pjusk og tror du bør holde deg hjemme fra skolen eller jobben i morgen. For du kan jo være sykere enn du tror. Å være hypokonder, er en dårlig betalt fulltidsjobb. Man går rundt og kjenner etter, livredd for å finne en kul eller et eller annet i magen, eller i hodet.

Du kjenner helt sikkert menn og noen kvinner, som er skikkelig elendig, enten fysisk eller psykisk. Men nekter å søke hjelp. Av ulike årsaker. Noen som går rundt og tenker for mye på dårlig helse eller på døden, velger å ta sitt eget liv. 658 nordmenn tar sitt eget liv, hvert år. Og det tallet er stabilt, men alt for høyt.

Av disse var det hele 482 menn som valgte slevmord som utgang for sine utfordringer. Det er skremmende mange fortvilte familier, som har opplevd det verste marerittet man kan tenke seg. Fordi selvmord er så endelig og sjeldent noen god løsning på problemer man måtte ha.

Enten det er sykdom, kjærlighetssorg, psykiske problmer, angst, depresjon eller økonomiske utfordringer. Gutter og menn må i langt større grad tørre å snakke om problemer og følelser, søke råd og hjelp framfor å ville dø. Selvmord skaper ingen løsning, men nye problemer for veldig mange.

Går du rundt med vanskelige tanker og ikke har det bra i livet – søk hjelp i tide, for det er hjelp å få.

Vargas

Selvmord blant menn øker

Selvmord blant menn øker. I følge Dødsårsaksregistret har det ikke siden 1990-tallet vært så mange selvmord blant menn. Det må vi ta på aller største alvor. Selvmord generelt og særlig blant menn er et stort samfunnsproblem. Det skaper en krise i hver eneste familie som rammes av selvdrap.

Estimated reading time: 4 minutes

Søk råd

Mange menn som sliter bør tørre å ta grep og snakke om problemer som oppstår – før det er for sent.

Det er dessverre lettere sagt enn gjort. Fordi det er fortsat tabubelagt blant menn å snakke om følelser. Menn takler også samlivsbrudd dårligere enn kvinner. Når livet blir krevende, takler menn det ulikt, men mange velger verst tenkelig utvei.

Selvmord løser ingen problemer, det skaper bare nye utfordringer og stor sorg for mangle flere.

For den som dør er selvmord en fryktelig slutt, det er så endelig og så lite reversibelt. Når vi dør, er det slutt for all evighet. Det er det ingen som fortjener. Derfor bør også menn tørre å ta tak, være sterk nok til å søke råd, veiledning eller behandling.

For det er samensatte og krevende utfordringer når menn havner i selvmordstanker. Når man er i et mørke man ikke ser utveien på, er det for enkelt å si: “Ta deg sammen, dette ordner seg, du klarer dette”. For det er nettopp det som er problemet, man ser ingen utvei på problemene.

Det være seg rus, ensomhet, økonomiske problemer, savn etter brudd eller andre psykiske problemer.

Selvmord blant menn øker

Nullvisjon

Menn som tar sitt eget liv, vil jo ikke dø, de bare klarer ikke å leve lenger. Livet blir vanskeligere enn døden.

Selvmord blant menn øker i Norge. 482 menn av totalt 658 nordmenn tok sit eget liv i 2021. Det er skremmende høye tall.

De siste fem årene har i gjennomsnitt 644 mennesker tatt sitt eget liv årlig 

Forskning.no

Regjeringen har et hårete mål for å unngå selvmord blant nordmenn i framtiden, nemlig en nullvisjon, som så langt har slått veldig feil. En tiltaksplan er allerede på plass, men regjeringen har ikke fått gjennomslag for sine visjoner.

Nå haster det med å hjelpe menn som sliter. Vi må regne med at det er endel mørketall når det gjelder selvmord, også i Norge. Men det snakkes ikke om slike tabubelagte temaer, det forsøker vi å gjøre noe med.

Tiltakene i handlingsplanen skal bidra til bedre forebygging og mer systematikk i arbeidet med selvmord. Tidlig og god hjelp for personer i selvmordsrisiko, bedre hjelp til etterlatte etter selvmord. og økt forskning, kunnskap og kompetanse om selvmordsforebygging

Regjeringen.no

Hjelpen finnes

Om du går med vanskelig tanker og sliter i livet ditt, skal du vite at det finnes hjelp å få. Er du ung, under 18 år og har det ugreit, bør du ringe Alarmtelefonen 116 111.

Her får du prate med solide voksne som forstår at du har det vanskelig. Den samtalen kan være med å få deg ut av mørket. Selvmord blant menn øker – det bør vi ta på største alvor.

Er du voksen og går med selvmordstanker, er det også hjelp å få for deg. Du kan ringe 116 123, hele døgnet, hele året. For at du skal kunne få den hjelpen som finnes, må du tørre å ta grep. Kanskje er nettopp den samtalen du tar med Mental Helse Hjelpetelefonen, det første skrittet ut av problemene.

Livet er som en berg og dalbane, det går opp og ned. Vi har bare dette ene livet fra fødsel til grav, det er verdt å ta godt vare på det. Også du fortjener å leve et godt liv, men da må du tørre å ta det første skrittet selv, ved å innse at du trenger hjelp.

Vargas12.com skriver om ting du tenker på, men som du kanskje ikke finner omtalt så veldig mange andre steder. Vi skriver for alle som har det ugreit, som sliter og tenker på å ta eget liv. Vargas12.com tar tabuene på alvor. Vi er her for deg og skriver for deg.

Kilde: Forskning.no

Vargas

Pin It on Pinterest