Sist oppdatert 24. Mar 2025 | Publisert 24. Mar 2025 | Psykologi, Samfunn
Finnene lykkeligst, nordmenn? Not so much! Her bør vi kanskje dra nisslua opp fra øynene og begynne å tenke litt etter. For vi har det vel egentlig ikke så aller verst, vi nordmenn? Norge er et fantastisk land vi burde ha vært veldig stolt av. Noe vi kanskje er også, men særlig lykkelig er vi visst ikke. Finnene derimot de er storfornøyde og lykkeligste nasjon – 8 år på rad.
Estimated reading time: 4 minutter
Finland
De ligger med en langstrakt grense helt inntil Putins Russland. Men det ser ikke ut til å skremme den jevne finne.
Når ekspertene blir spurt om hvorfor finnene ser ut til å takle livet så godt, så er det kanskje en fasit vi bør ta til oss. Og lære noe fra. For her hjemme på berge går det ikke spesielt bra med oss. Nordmenn ser ut til å være opptatt av de små tingene i livet.
Hvor mye penger er på konto, hvor mye mat er i kjøleskapet, hvor mange likes fikk man på siste post på sosiale medier.
Og ikke minst, hva tenker vennene dine om det siste antrekket, make uppen eller frisyren. At det nettopp er drept 500 mennesker på Gaza er jo forferdelig, men du har ikke lyst til å ta de følelsene innover deg, akkurat i dag. Ikke sant?
Innbyggerne i Finland ser ut til å sette pris på det de har. Finnene har få forskjeller på kvinner og menn, rik og fattig. I tillegg er de vant til at det brenner på dass, med jevne mellomrom og takler livet deretter. Finnene har små forventninger til framtiden. Da er enklere å glede seg over det man allerede har.
Nordmenn har store forventninger for egen framtid, da er det lett å ikke nå sine mål og bli skuffet. Finnene lykkeligst, nordmenn? Not so much!
Finland topper stadig FNs lykkereport, mens Norge ofte ligger noen hakk bak. Så hvorfor er finnene mer lykkelige enn oss nordmenn? Her er noen mulige forklaringer:
Sterkere fellesskap og lavere forventninger.
I dag lanseres den årlige rapporten. For åttende år på rad troner Finland på toppen, Danmark er på andre plass, Island tredje og Sverige fjerde. Norge havner igjen på en syvende plass, og er Nordens rikeste, men minst tilfredse land.
Finnene har et sterkt sosialt samhold og en kultur for beskjedenhet (den såkalte sisu–mentaliteten).
De har kanskje lavere forventninger til livet, noe som gjør dem mer tilfredse med det de har. Nordmenn, derimot, kan ha høyere forventninger, og høyere forventninger kan føre til mer misnøye.
Statusjag
Finland har mindre fokus på status og materielle goder enn Norge. Nordmenn kan føle mer press på å prestere, eie hytte, dyr bil og ha “det perfekte liv”. I Finland virker det som det er mindre sammenligning og konkurranse.
Finland har en av de korteste gjennomsnittlige arbeidstidene i Europa og sterkere fokus på fritid. Nordmenn har også en god balanse, men kan føle mer press fra jobbmarkedet og effektivitet.
Begge landene har gode velferdssystemer, men Finland scorer litt høyere på utdanning og sosial mobilitet. Dette kan gi en større følelse av trygghet og rettferdighet i samfunnet. Finnene lykkeligst, nordmenn? Not so much!
Naturen
Nordmenn elsker friluftsliv, men finnene ser ut til å ha en enda mer avslappet og harmonisk tilnærming til naturen. Deres tradisjon med hytter (mökki) og badstuer gir dem en jevnlig anledning til å koble helt av.
Også mental helse er noe våre naboer i øst er opptatt av, på lik linje som her i Norge.
Finland har utfordringer med alkoholmisbruk, men de har også en kultur hvor det er mer akseptabelt å snakke om psykisk helse. Nordmenn kan være mer reserverte, og ensomhet kan være en utfordring, spesielt i byene. Hver person sin egen tue, på en måte.
Så kanskje vi nordmenn kan lære noe av finnene? Mindre statuspress, mer fellesskap, flere badstuer og lavere forventninger – og mer fokus på det som faktisk betyr noe. Ikke bare overfladisk pjatt, utseende og meg selv, hele tiden?
Nordmenn fungerer som maskiner, perfekte maskiner. De gjør som de får beskjed om, står opp hver morgen og går på jobb. Før det har de allerede levert minst to unger i barnehagen, og før det har de laget frokost og smurt matpakker. Og som om ikke det var nok – nordmenn elsker å jobbe 8 timer hver dag – før de gjør de samme gjøremålene som dagen før – hele uka.
Estimated reading time: 5 minutter
Fabrikk
Kjenner du deg igjen?
Poenget med denne artikkelen er å gi en liten heads up på at det går an å forlate hamsterhjulet å se at det vil gå bra allikevel, om man ikke jobber livet av seg for andre. Kanskje går du med en drøm om å gjøre noe annet i livet enn å slave for andre. Som de synger i gruppen “Lumbago”, “Det er bedre å suge kuk, enn å jobbe på fabrikk.“
Underforstått, kan det finnes noe mer kjedelig enn å slite for en underbetalt lønn og ikke få mer ut av livet enn å jobbe på fabrikk. Ikke til forkleinelse for fabrikkene, de er nå engang der og trenger arbeidskraft av kjøtt og blod, ikke bare maskiner. Men i 2025, er det stemplet som en jævla dritt jobb. Utvilsomt.
Sannsynligvis har vi bare denne ene muligheten til å få noe ut av livet. I Norge som nordmenn, har vi langt større muligheter enn mange andre. Da er det å være fabrikkarbeider, langt nede på vår liste over jobber vi ville ha valgt oss – om vi måtte.
Selvsagt finnes det mennesker som ikke har noe valg, og må ta til takke med vaskejobb, fabrikkjobb eller stå i oppvasken på hotell. Om du sammenligner denne type jobb, hvor du må stå opp jævlig tidlig hver eneste arbeidsdag, hver uke, hver måned i mange år. Med en godt betalt jobb med hjemmekontor, fleksitid og ovale helger – er det en enorm forskjell. Du har et valg her.
Det handler altså først og fremst å slippe å ha en sjef, eller slippe å høre vekkerklokken alt for ofte. Og det handler om en økonomisk frihet til å ha mer enn fem eller seks uker i løpet av helt år, til å gjøre andre ting. Andre ting enn slave for noen andre.
Mange mener det lar seg gjøre å leve et fritt liv uten å jobbe for andre.
Stikkordene er sparing, å ha liten eller ingen gjeld, få regninger og ingen lån. I tillegg er det viktig å tjene nok penger til å få mat på bordet. Det er nemlig stor forskjell på å bli rik, og det å være økonomisk fri. Nok fri til å slippe å jobbe på fabrikk – eksempelvis. Det er jo ubetalelig.
Mennesker som dundrer inn i det 21. århundre, med håp om å gjøre minst mulig for andre og mer for seg selv, øker i antall. Mye tyder på at mange mennesker, også svært mange nordmenn – har blitt for smart til å være én av mange arbeidsmaur.
Å velge en jobb som gir deg en frihet til å velge vekk fabrikkjobben, burde vært en selvfølge for mange. Men mange er tvunget til å slite for andre i en dårlig betalt jobb som heller ikke er særlig helsebringende. Kanskje er det både tungt og kjedelig i tillegg.
Nordmenn fungerer som maskiner, men vårt inntrykk er at trenden er i ferd med å endre seg. Stadig flere velger å gjøre alt de kan for å slippe å ha en 8 til 4 fire jobb der de er tvunget ut av senga før hanen galer. Og heller jobbe langt mer selvstendig, for en bedre lønn, ja kanskje bare for seg selv.
Framtiden
Nordmenn fungerer som maskiner slik de har gjort det i hundrevis av år. Men ting er i endring i Norge nå.
Om noen få tiår, jobber ikke nordmenn fem dager i uka, men kanskje bare fire. Og i hvert fall ikke i 8 timer som i dag, men kanskje bare seks. Fredagen er sannsynligvis like mye helg som lørdagen er det i dag.
Vi er i starten av en ekstrem utvikling innen framtidens teknologiske muligheter.
Hva kunstig intelligens kan gjøre for menneskene i framtiden, kan vi neppe forestille oss. Om utviklingen foregår under menneskelig kontroll har den uante muligheter. Om maskinene overtar og får for mye makt, i forståelsen av at de blir smartere enn oss, kan de bli en trussel.
Er du redd for livet? Det er dessverre veldig mange nordmenn som er det. Livredd for hva morgendagen bringer. Redd for hva andre tror, tenker og mener om deg. Hva er viktigst? At du har det bra, eller at andre skal like deg? Om du er redd for å leve, bør du ta grep i dag. For din egen skyld.
Selvmord løser ingen problemer for noen, men skaper store problemer og sorg for mange andre.
Nordmenn er livredd livet og finner ingen løsninger på å leve det. Da er det krevende å stå opp hver eneste dag og vanskelig å gjøre det minste. Søker man ikke råd og veiledning da, kan det går riktig galt.
Mange unge som makter å ta tak i eget liv, lykkes fordi de til slutt får profesjonell hjelp. Kanskje er det nok å snakke med en voksen man stoler på. En lærer, en mor eller kanskje kan pappa være den som skjønner alvoret og hjelper deg videre.
Forskning viser at svært mange unge nordmenn, unge voksne også, begynte å gå til psykolog rundt 2010. Mange gikk for å få hjelp før dette også, men tallet formelig eksploderte på denne tiden. Hvorfor? Fordi da kom de fleste sosiale medie-plattformene. Instagram, Facebook, noe før, Snapchat og senere, Tik-Tok.
Her fikk man se og oppleve andre menneskers liv på godt og vondt.
Tilsynelatende, perfekte mennesker, med vakkert utseende, fyldige lepper og perfekte tenner.
De unge lot seg imponere og fikk nye forbilder de gjerne ønsket å kopiere. Før dette hadde vi allerede fått bloggerne, som jo også påvirket unge sinn til å ta Restylane i leppene, rumpe-implantat og tro at, bare man var tynn nok, så ble livet perfekt.
Er du redd for livet?Da bør du ta det første skrittet selv til å komme deg videre. Livet bør nyes, ikke fryktes.
Internett generelt og sosiale medier spesielt, er i utganspunktet en fantastisk oppfinnelse. Men revolusjonen har jaggu mye dritt med seg også. Du er jo mer enn bra nok uten fyldige lepper og kritthvite tenner. Hvor viktige er det hva andre mener om deg, er det ikke viktigere at du, selv er fornøyd?
Sosiale medier bør brukes positivt, ikke tro på alt du ser og leser. Vær selektiv og dropp de “perfekte” bildene på Instagram. Du blir faktisk lurt om du tror at noen lever perfekte liv, ingen gjør det.
Nordmenn er livredd livet, påvirket av sosiale medier.
Å være redd er ubehagelig og skummelt. Men å være bekymret behøver ikke være den samme følelsen. Hvis man klarer å se at egen frykt, har med egne tanker å gjøre. Og ser at man ikke tenker rasjonelt, kan man snu frykten og kanskje angsten.
Alt du går rundt og er engstelig for, er sannsynligvis ubegrunnet frykt. Du er redd for å bli ensom og forlatt, men du har jo både venner og nær familie. Du er redd for å ikke ha penger til mat, men da sørger staten for å gi deg penger.
Krig
Hvis du er redd for at krigen i Europa og i Midtøsten skal påvirke deg negativt, hver dag. Da bør du ta en prat med noen som har greie på storpolitikk. Sjansen er fortsatt svært liten for at Norge havner i en krigssituasjon, dessuten er det lite du og vi kan gjøre med det. Det vil sannsynligvis gå bra.
Nordmenn er livredd livet, helt uten grunn. I hvert fall foreløpig.
Velger man å fjerne frykten for saker man ikke kan få gjort noe med. Så er mye gjort.
Er du redd for å dø av kreft så bør du stumpe røyken, spise sundt, mosjonere regelmessig og leve et ellers normalt liv. Så vil det gå bra. De aller fleste får jo ikke kreft. Noen gang.
Skal vi komme med noen gode råd til deg som sliter. Legg vekk mobilen, løft blikket, se framover og senk skuldrene. Vi gjentar: Skriv dette opp på en lapp og heng den opp på kjøleskapet.
Legg vekk mobilen, løft blikket, se framover og senk skuldrene.
Bruk sosiale medier som en venn – ikke som din fiende.
Vil du ut av hamsterhjulet? En populær levemåte for mange, særlig i Europa handler om å slutte jobben, eller leve så fritt som mulig uten å jobbe. Denne farsotten er kalt FIRE, som er forkortelsen for “Financial Independence Retire Early“. I Norge er begrepet godt kjent, FIRE Norge har mer enn 8000 medlemmer på Facebook.
Bergenet lesetid: 5 minutter
Frihet
Det handler altså først og fremst å slippe å ha en sjef, eller slippe å høre vekkerklokken alt for ofte. Og det handler om en økonomisk frihet til å ha mer enn fem eller seks uker i løpet av helt år, til å gjøre andre ting. Andre ting enn slave for noen andre.
Mange mener det lar seg gjøre å leve et fritt liv uten å jobbe for andre. Stikkordene er sparing, liten eller ingen gjeld, få regninger og ingen lån. I tillegg er det viktig å tjene nok penger til å få mat på bordet. Det er nemlig stor forskjell på å bli rik, og det å være økonomisk fri. Nok fri til å slippe å jobbe på fabrikk – eksempelvis.
Mennesker som dundrer inn i det 21. århundre, med håp om å gjøre minst mulig for andre og mer for seg selv, øker i antall. Mye tyder på at mange mennesker, også svært mange nordmenn – har blitt for smart til å være én av mange arbeidsmaur.
Hvem tjener på at du jobber 40 timer i uka for noen få skarve hundrelapper i timen? I ikke du i hvert fall.
Du tjener kanskje nok til å få mat på bordet og å ha tak over hodet, men hvilket liv er det?
Vil du ut av hamsterhjulet? Da bør du gjøre som danske Maj MyHumaidan.
Hun sluttet i jobben i 2015, tok barna ut av skolen og flyttet til en øy. Øyen heter Ærø og ligger sør for Fyn og fastlandet. Maj My skrev like godt en bestselger om livet på øyen, som hun kalte, “Ærø Manifestet.” I Danmark er ikke boken bare en bok, men en bevegelse. Mange vil gjøre som henne.
En bok om en lengsel etter et annet liv enn det som de fleste lever. Et liv i hamsterhjulet. Kjenner du deg igjen?
Både jeg og Kristian var ganske unge da vi ble konfrontert med det faktum som gjelder oss alle sammen, at alt vi vet er at vi kommer til å dø
Maj My
Forfatteren, skribenten og foredragsholderen Maj My, ville ut av hamsterhjulet. Og heller leve det hun selv kaller, et normkritisk liv. Med fire barn, mannen Kristian og mange høns, har det blitt slik hun ønsket, ni år senere.
Hva teker du? Er dette drømmen for deg også? Å slippe å måtte gå på jobb hver eneste dag, hele året gjennom? Sett bort fra en kort sommerferie på noen skarve uker, som du har spart til for å gjennomføre, siden sommeren i fjor. Er det virkelig det liv du ønsker å leve?
Vil du ut av hamsterhjulet? Da bør du planlegge godt. Men du bør også vite at det er krevende å være din egen sjef. Hvor skal pengene komme fra? Om du har planer om å bruke tiden til å skrive den store romanen. Så vit det, det er meget krevende.
Det tar tid, tårer og tenners gnissel fra deg, bare det å prøve å bli antatt av et forlag. Og under hundre forfattere, lever av det å skrive bøker. Tenk litt på det før du går i gang. Selvsagt kan du lykkes, men det tar som sagt tid og nåløyet har aldri vært trangere.
Drømmen som omtales i FIRE-bevegelsen, handler om å tjene penger på flere ulike måter. Uten å måtte “gå på jobb”, men være sin egen sjef. Gjerne gjennom egne investeringer.
Noen velger kjøp og salg av eiendom. Andre forsøker seg på aksjemarkedet eller setter alle pengene inn i indeksfond. Andre tjener penger og lykkes som influencere via sine blogger eller podcaster, men slett ikke alle.
Det å være økonomisk uavhengig eller “pensjonere seg” lenge før pensjonsalderen, handler for mange om frihet.
Du kan selvsagt lykkes med en god plan og masse mot. Alt du behøver å gjøre er å klippe kredittkortene i to når huslånet er betalt. Verre er det ikke.
Aldri for sent å strikke noe til seg selv eller andre. Og skal du strikke noe til jul, men aldri begynt – så bør du begynne nå. Det finnes en hel haug med videoer på YouTube, bøker, blader, magasiner eller noen å spørre. En mormor, en bestefar, onkel eller venn som kan det. Det er nemlig aldri for sent å begynne.
Bergenet lesetid: 5 minutter
Kvinner
Nordmenn er kjent for å være fingernemme og gjennom mange generasjoner har mang en mann og kvinne, brukt hendene sine til å lage nytteverktøy som folk hadde stor bruk for. Klær, sying, strikking, snekring, matlaging eller annet håndverk.
Strikking er en gammel tradisjon som startet i Norge på 1600-tallet, så dette burde vi kunne. Men det er dessverre svært få menn som strikker. Faktisk bare tre prosent av alle norske menn – strikker. Og hele 48 prosent, nesten halvparten av alle norske kvinner, strikker. Men det er altså aldri for sent å begynne.
Har du aldri forsøkt, ber vi deg ta en titt på denne videoen, så lar du deg kanskje inspirere.
Kvinner og noen få menn, strikker seg til det glade vanvidd, rett eller vrangt, med en hel haug med forskjellige pinner, er dette altså et meget gammelt håndverk.
Et håndverk som er mer moderne enn noen gang. Tusenvis av nordmenn i alle aldre – vil derfor få myke pakker til jul.
7 positive ting ved strikking du bør notere deg. At menn ikke strikker er usant, mang en mann med respekt for ekte håndverk, kan strikke sin egen genser. Selvsagt er det et solid flertall kvinner som strikker flere timer hver eneste dag, men det er en hobby for alle.
Her kommer det gode, positive gevinster som er bra for kroppen til den som strikker. Vi lover at det er gode nyheter vi kommer tilbake til. Fysisk som psykisk.
Er du ung og ikke har forsøkt, finn en mor, bestemor, nabo, venninne, lærer eller klassekompis, som kan vise deg hvordan du legger opp dine første masker.
Ikke er det bare en fin hobby som kan bli til julegaver for hele slekta, men det er også et tradisjonsrikt håndarbeid – som har lange tradisjoner i Norge. Aldri for sent å strikke om du ønsker å lære det.
Men tro ikke at alt som har med strikking og gjøre, er såre enkelt og har kun én mal. Det er en jungel der ute, herved er du advart, men øvelse gjør mester, det er bare å begynne med dine første pinner.
Profesjonelle “strikkere” har fireårs utdannelse, så ikke tro du er utlært om du har et par ullsokker i skuffen. Dette er en diger industri som krever stor nøyaktighet, men som har enorm interesse i Norge fra folk flest, som strikker som hobby.
Det finnes et stort antall forskjellige pinner, både i tykkelse, lengde og bredde. Enda flere typer og kvaliteter av garn, og teknikker. Du blir altså ikke utlært, om du så strikker i hundre år.
Populært
Hva er det som kan strikkes, tenker du kanskje? Faktisk mer enn du tror.
Til og med menstruasjonsbind kan i realiteten strikkes. Heldigvis er dette en trend som er lagt død i de siste generasjoner, men det finnes mye annet viktig, til daglig bruk. Votter, luer, ullsokker, kofter, gensere, skjørt, kjoler for å ikke snakke om baby- og barneklær. Som er mange mødre og bestemødres store drøm.
Man bør tenke på utstyret at dette er riktig i forhold til hva sluttproduktet skal være, men også strikkefastheten er av stor betydning for et bra resultat.
Gjennom de fire, fem siste årene har strikking tatt seg opp som hobby blant norske husmødre. Særlig de som har lagt vekk Facebook og annet nett-sludder. Strikking har neppe vært mer populært siden andre verdenskrig, da “alle” strikket. Også menn.
Om du ikke har noen hobby, aldri har forsøkt å strikke eller bare mangler litt motivasjon for å starte på ditt aller første plagg, her er gode argumenter for å strikke.
Du får god trening med tall, telling, felling og øking
Du motvirker slitasjegikt i fingrene
Strikking reduserer dessuten stress
Menn
Strikkeklubber for kvinner finnes over hele landet, men de vil sjeldent snakke om å be med mannfolkene. Strikking er og blir en kvinne-hobby, fordi det har alltid vært slik i Norge. Det er forbundet med kjønnsbestemte tradisjoner – langt tilbake i tid. Fordommene og tabuene bør rives ned, menn som ønsker det, må selvsagt få strikke.
Mannen var ute på havet og fisket, flere døgn i strekk. Kona? Satt hjemme og strikket, passet hus og hjem. Slik det alltid har vært. Nå i det 21. århundre er det altså menn som strikker, men ikke fullt så mange kvinner er ute på storhavet å fisker.
Liker du å strikke? Hører vi mer enn gjerne fra deg i kommentarfeltet under. Særlig kommentarer fra menn er ønskelige.
Sist oppdatert 20. Nov 2023 | Publisert 23. Oct 2023 | Mat og drikke
Slik spiser du sunt og blir så gammel som mulig. Men husk én viktig ting. Genene dine, arvestoffene gjennom generasjoner tilbake, påfører også din levealder. At du spiser sundt, trener regelmessig og avstår fra alkohol og tobakk hjelper også, men er ingen garanti for at du blir steingammel – om det er målet.
Bergenet lesetid: 4 minutter
Pålegg
Ifølge Vektklubb.no, VGs egen slankekanal, er det det vanlige trygge, spise grovt brød, bearbeidet rødt kjøtt, mer fisk og være i bevegelse, som er løsning.
Det sunneste pålegget du finner i butikken, bør slett ikke sjokkere noen. Dette er for mange allmennkunnskap. Nordmenn er nok i verdenstoppen når det kommer til viten om ernæring, kosthold. Og hva som gjør at vi holder vekten nede, og hvilken mat som ikke er bra for oss.
Her er det du bør velge å putte i munnen, om du skal være sunn:
Kostholdsrådene er strengere enn noen gang og stadig flere eksperter peker på at fasting, eller periodisk fasting – kan være helsebringende. Du bør velge din framgangsmåte på et sunt og berikende liv, og spise det du mener er best for deg, når det passer deg. Lytt til ekspertene, men velg din egen vei til kjøleskapet og baren.
Forskning viser at det å spise fullkorn, grove kornprodukter og fiberrike matvarer har en sammenheng med redusert risiko for hjerte- og karsykdommer, diabetes type 2 og visse kreftformer. Vi anbefales derfor fra helsemyndighetene å spise 70–90 gram sammalt mel eller fullkorn hver dag. Det tilsvarer rundt fire grove brødskiver.
Et balansert kosthold spiller en avgjørende rolle for vår generelle helse og velvære. Ved å ta gode kostholdsråd i betraktning, kan vi oppnå en sunn livsstil som bidrar til å opprettholde optimal vekt, fremme fysisk og mental ytelse, og redusere risikoen for kroniske sykdommer.
Inkluder en rekke matvarer fra alle de viktigste næringsgruppene i kostholdet ditt. Inkluder frukt, grønnsaker, fullkorn, magert kjøtt, fisk, belgfrukter, meieriprodukter og sunne fettstoffer. Dette sikrer at kroppen får alle nødvendige næringsstoffer den trenger for å fungere optimalt.
Bytt ut raffinerte kornprodukter med fullkornsalternativer som fullkornbrød, brun ris, havregryn og quinoa. Fullkorn er rike på fiber, vitaminer og mineraler, og kan bidra til å opprettholde sunn fordøyelse og redusere risikoen for hjerte- og karsykdommer.
Kombinerer man denne livsstilen med å kose seg med det man liker aller best. Biff og rødvin, eksempelvis, så er det en gunstig måte å leve på og som ikke vil gi deg helseproblemer. Til tross for at helsemyndighetene anbefaler lite eller ingen alkohol, så kan man selvsagt nye et glass av og til. Det er mengden som er helt avgjørende.
Fem om dagen
Frukt og grønnsaker er rike på vitaminer, mineraler og antioksidanter. Prøv å inkludere et bredt utvalg av fargerike frukt og grønnsaker i kostholdet ditt for å sikre at du får et bredt spekter av næringsstoffer. Målet er å spise minst fem porsjoner om dagen.
Protein er avgjørende for vekst, reparasjon og vedlikehold av kroppens vev. Inkluder kilder til høykvalitetsprotein som magert kjøtt, fisk, fjærkre, belgfrukter, nøtter og frø i kostholdet ditt. Prøv å inkludere protein i hver måltid for å opprettholde muskelmasse og metthetsfølelse.
Raffinert sukker og bearbeidet mat inneholder ofte mye tomme kalorier og lite næringsstoffer. Begrens inntaket av brus, godteri, kaker, kjeks og andre søtsaker. Velg heller naturlig søte alternativer som frukt når du har lyst på noe søtt.
Les deg gjerne opp om ultraprosessertmat og hva det gjør med kroppen. Og hvilke gode alternativ man kan velge.
Klar for firedagers arbeidsuke? I Norge er det flere steder allerede anført firedagers arbeidsuke, fordi mange tar fri eller jobber bare halv dag på fredag. Snart vil også norske selskap se at det er en lønnsom sfære å la ansatte jobbe kun fire dager og heller ta tre dager med fri, per uke.
Effektisering
Det hele er et regnestykke. Et regnestykke som bør gagne bedrifter som tar godt vare på sine ansatte, men også de ansatte.
3000 ansatte i 60 bedrifter fikk gjennom en britisk undersøkelse, fikk den samme lønna, men jobbet kun i fire dager. Effektiviteten og produksjonsmengden steg, de ansatte trivdes bedre og bedriften tjente dessuten mer penger.
Dette bør være et eksempel til etterfølgelse for norske bedrifter som leter etter effektivisering.
En arbeidsuke på fire dager er mer produktiv enn en femdagers uke for de fleste ansatte og bedrifter, viser en stor britisk studie
For alle bedrifter med én eller flere ansatte, så handler det hele om å tjene penger, helst så mye som mulig. Så raskt som mulig, men innenfor de rammer som er satt for at de ansatte makter å gjøre jobben, godt nok.
Fredag
Mange nordmenn elsker fredager, men de beste fredagene er de man har fri, eller slutter klokken tolv. kjenner du deg igjen? De fredagene man har lagt planer med kjæresten, langhelg på hytta, weekend i London eller bare har fri, tre deilige dager gjennom helgen. Fredagen er og blir manges favoritt-dag.
En annen god grunn til å la være å gå på jobb mer enn fire dager i uken, er at man slipper å møte alle ‘idiotene’ man jobber sammen med. De fleste har opplevd å ha en kollega som ikke vil delta, men later som om han eller hun – er en viktig resurs for bedriften.
Slike folk har enten et dårlig selvbilde, er fryktelig lat, eller varige svekkede sjelsevner.
Noen er nemlig på jobb, kun for å tjene penger, ingenting annet.
Dessverre er det en dårlig arbeidsmoral blant mange nordmenn. Det er derfor det, under normale omstendigheter, er så mange svensker i Norge, som tar de jobbene nordmenn ikke gidder å takke ja til. Servitører eksempelvis.
Når traff du på en svenske på en norsk restaurant sist? Ofte nok, ikke sant?
Tidligere Sentralbanksjef, Øystein Olsen manet til forsiktighet og sa: “Vi må ikke bruke mer av oljefondet enn det vi allerede gjør i dag, oljen vi ta slutt. Da vil Norge gå fra svært rik til å bli betydelig mindre rik.”
Og han fortsatte: “Men hovedproblemet for AS Norge i framtiden er ikke mangel på oljeinntekter, det er nordmenns holdning til å jobbe 37,5 timer per uke, hver uke- året igjennom.”
– “I mange land vi kan sammenligne oss med, er det nok et betydelig strengere krav til gode resultater. Til solid arbeidsinnsats og til å levere bedre resultater enn forventet. Det er i de fleste land, langt tøffere å få jobb fordi det er færre jobber per arbeidstaker å velge blant,” sa Olsen. Klokt sagt.
Fri fredag? Klar for firedagers arbeidsuke? I så fall er du ikke alene, nordmenn jobber for lite! Og vi blir stadig mer kravstore.
Langhelg
Det er ikke bare svensker som reiser til Norge for å få bedre betalt. Vi mottar årlig både nederlendere, spanjoler og grekere som ønsker å få en bit av den norske luksusen. Disse arbeidstakerne tar ofte de jobbene nordmenn velger å takke, nei takk, til.
Har man en jobb der det er lett å være fleksibel, og man slipper å stemple inn kl 0700 hver morgen, men heller jobbe hjemmefra, fra hytta eller på andre kontinent for den del – er det bare sunt.
Både for den enkelte arbeidstaker og for arbeidsgiver. Det er heller ikke problemet, men nordmenn som slår av PC og telefon allerede torsdag kl 1600. Langhelg er like selvfølgelig som at vann er vått.
Å jobbe mindre enn nødvendig, eller prioritere fritid foran jobb, kan være et samfunnsproblem vi få svi for i årene som kommer.
Tar du helgen allerede på torsdag når du får en mulighet? Eller er du bare lat og jobber kun for å få lønn?
Etter den søte kløe … kommer den sure svie heter det i ordtaket. Nordmenn skal på sommerferie i sommer. Helst til utlandet og helst så lenge som mulig. Det er et faresignaler vi vil komme til å angre på om vi ikke passer oss. Fordi privatøkonomien i husholdningene har gått fra trang til uoversiktlig. For å si det mildt.
Bergenet lesetid: 4 minutter
Sommerferiereisen
Alt har steget i pris. Ikke bare mat og drivstoff, men strøm, bolig- og forbrukslån, i tillegg faller verdien av den norske kronen som en stein. Som igjen betyr at vår sommerferie i utlandet, de aller fleste steder – blir svært mye dyrere enn for bare kort tid siden.
Vi er ikke engang kommet ned fra fjellet etter påskeferien før Sydenturen skal bestilles. Kjenner du deg igjen?
Etter den søte kløe … vil vi kanskje angre på at vi tar den utenlandsturen i sommer? Om vi egentlig ikke har råd? Kommer den sure svie, som i overført betydning menes med at du ikke klarer deg økonomisk. Du vil slite i lang tid med å betale sommerferien. Da, er det vel neppe verdt turen?
Om vi egentlig ikke hadde oppsparte midler til turen, eller finansieringen allerede på plass til en etterlengtet ferietur. Å reise på sommerferie på kredittkort er smart, det, men kun om man har penger til å betale for den. I ettertid og i tide før rentene på kredittkortet begynner å løpe.
Forbruket øker, kredittkortgjelden øker, sommerferie-bestillingene har ikke stagnert. Og alt tyder på at vi går mot økt inflasjon (som betyr at pengene blir mindre verdt). I tillegg øker utgiftene i takt med rentene på lån.
Joda, nordmenn har klart seg bra økonomisk gjennom flere nedgangstider de siste årene. Det kan komme av at mange har klart å spare endel penger gjennom en tre år lang pandemi. Uten muligheter for å bruke særlig med penger på spesielt reiser utenlands.
Men når kommer den store smellen, spør ekspertene seg? De er enige i at den vil komme før eller senere. Eller som vi velger å formulere det i denne artikkelen: Etter den søte kløe … kommer det en solid nedtur som vil ramme mange. Økonomisk. Den sure svie.
Det er nemlig slik at når sparepengene er brukt opp, når sparegrisen er tom og vi ikke har mer penger. At farene oppstår for folk flest. De pengene vi hadde på bok etter pandemien er sakte, men sikkert forduftet. Som gjør at vi ikke har råd til å dra på tidenes dyreste sommerferie, ref den svake norske kronen.
I et år der euroen koster langt over 11 kroner, og strømregningen, renteregningen og turen til matbutikken er dyrere enn noensinne, løper vi altså skoene av oss for å reise på sommerferie til utlandet
Etter den søte kløe … kommer sannsynligvis etterdønninger vi kanskje ikke makter å takle.
Tidenes hang over kan ramme folk flest som ikke har forberedt seg godt nok til en steindyr sommerferie, om reisen går ut av landet.
Kun de som har sparepengene intakt og midler til å betale for seg, kan slappe godt nok av i sommerferien. For så dyrt kan det bli, at man ikke klarer å gjøre opp for seg. Til tross for bruk av kredittkort som gir deg femtedager tilbakebetalings-intervall.
Etter den søte kløe … kommer tidenes sureste svie!
Sist oppdatert 21. Feb 2023 | Publisert 21. Feb 2023 | Helse
Slik så nordmenn ut på syttitallet, det begynner å bli noen kilo siden, si. Vi blir sykelig fete, vi nordmenn, ikke alle, men alt for mange av oss – lider av overvekt. Så alvorlig er det at Helsemyndighetene har laget en ny plan over hva vi bør spise. Og enda viktigere – hva vi bør unngå å putte i tryne.
Bergenet lesetid: 5 minutter
Mangfold
På syttitallet, som er drøyt femti år siden, var det normalvektige mennesker å se over alt. Unntaket var de som var overvektige, altså nærmest motsatt av i dag. Men hva har det å si, tenker du kanskje? Er det ikke greit at vi er litt forskjellige vi mennesker?
Mer forskjellige enn at alle ligner på normalvektige beinrangel med lik vekt og likt utseende.
Jo, i utgangspunktet er det riktig, vi bør ha ulikheter og mangfold i samfunnet. Men det er også forskjell på å være normalvektig og på grensen til å være farlig tykk, stor, fet eller diger. Alt etter hva det nå er “normalt” å kalle alle over en viss normal vekt.
Studier som startet på 1970-tallet viser at det er best å ha en BMI på 24, mens studier fra 2000-tallet viser at det tryggeste er en BMI rundt 27 – altså godt inn i området for overvekt
En av flere artikler du finner om vekt og kosthold på Vargas12.com
Tette blodårer
En gylden middelvei bruker å være mer enn bra nok, at man passer på hva man spiser, kombinert med å være i bevegelse nok til å komme i arbeidsantrekket, dressen eller kjolen. Og da mener vi ikke konfirmasjonsdressen fra syttitallet, men det du trives best i, i dag.
Dessverre er det forbundet med stor helerisko å bli for overvektig. Og det er desto sunnere og livsforlengende å presse vekta ned til et normalnivå, ut i fra din høyde, kjønn og kvadraten av høyden, altså BMI-en.
Gjennomsnittsvekten for 40-årige norske menn har økt med 9,1 kilo på en generasjon, mens kvinners vekt har økt 3,7 kilo. Når nordmenn blir stadig tyngre og fetere, svekkes fysisk og psykisk helse. Vi er for lite aktive i hverdagen
Det handler ikke om at man skal svette seg gjennom hall-timer på treningsstudio eller bruke en formue på dyrt treningstøy. Men sørge for at man ikke blir så dundrende fet at blodet ikke klarer å strømme gjennom blodårene dine.
Blodårer som i noen tilfeller er så trange og tette av ribbefett og sjokolade at det rett og slett er fare for liv.
Tette blodårer fører som kjent ofte til hjerteinfarkt, noe som er direkte usunt for den som rammes.
Fra spøk til alvor. Man blir betydelig sunnere ved å være aktiv og bevisst på hva man spiser og drikker. Styrer unna middag nummer to, eller at man unngår å spise for mye for ofte. Det er dette som har gjort mange nordmenn betydelig tyngre på noen få tiår.
HUNT-undersøkelsen
I følge helseundersøkelsen HUNT, ble det i 2019 påvist at 7 av 10 nordmenn var overvektige. I 1970 var det nesten ingen.
Undersøkelsen viser også at antall diabetes-2 pasienter gikk ned i samme periode, noe som er svært positivt. Dette kan bety at nordmenn som veier mer, ikke nødvendigvis er usunne eller direkte overvektige. Man kan som kjent være både stor og veltrent eller stor, men ikke fet.
I den første HUNT-undersøkelsen fra 1984-86, veide de voksne deltagerne (20-100 år) i gjennomsnitt 72 kilo. I 2017–2019 var gjennomsnittsvekten kommet opp i 80 kilo
HUNT-undersøkelsen viser også at det er endringer i samfunnet som har påvirket oss nordmenn negativt. Nemlig tilgangen på mye mat, uansett hvor vi befinner oss – døgnet rundt. Og det er naturligvis vanskelig for de fleste å holde seg unna alle fristelsene.
Slik så nordmenn ut på syttitallet – vi var et resultat av at vi måtte ta hensyn til lommeboka. Vi hadde det bra, men vi hadde ikke alt, slik overflod som velferdssamfunnet har gitt oss tilgang på i dag.
Barn på syttitallet fikk én flaske brus og én sjokolade, på deling med sine søsken – hver lørdag. Nå har alle barn tilgang til kjøleskapet som flommer over av godsaker, hele uka.
Sist oppdatert 28. Jan 2023 | Publisert 28. Jan 2023 | Helse
Etter hvit måned – hva da? Er det bare å pøse på med alkohol etter 31 lange dager i januar, uten? Eller har du et målrettet behov for å være deg bevisst hva du drikker og når? Leger med kunnskap om skader ved misbruk av alkohol, hevder å vite at én hvit måned har svært lite for seg.
Bergenet lesetid: 4 minutter
Helsegevinst
Om man ikke er måteholden resten av året.
Jo, du kan føle deg bedre mentalt, få mindre gussen hud og du sover kanskje bedre. Men det bør også være nok til å vite hva alkoholen faktisk gjør med kroppen din. Men det er selvsagt svært individuelt. Menn tåler mer enn kvinner, syke tåler mindre enn friske og voksne tåler mer enn yngre.
Fellesnevneren for alle som inntar alle typer alkohol – er at allerede fra første glass, forbindes med helsemessig risiko. Og tror du på myten om at ett glass rødvin, til middagen – er bra for helsa. Må du tro om igjen, det er dessverre en myte.
Etter hvit måned – hva da? Åpner du alle slusene og pøser inn på med begge hender i den tro at du tåler alt? Vel, det er selvsagt opp til deg, men da har du nok misforstått helsegevinsten i den hvite måneden uten inntak av alkohol.
Skader og sykdom forbundet med misbruk av alkohol er velkjent for nordmenn.
Allikevel drikker vi kanskje mer enn noen gang, ikke bare i helgene. Alkohol brukes som belønning når vi har gjort oss fortjent til et glass eller tre. Men også sosialt i jobbsammenheng, på fest, privat, ved høytider, sommerfest, julebord eller i bursdag.
De fleste vet om ulempene ved inntak av for mye alkohol, men velger alkohol framfor alkoholfrie alternativ.
Høyere alkoholkonsum var assosiert med høyere risiko for hjerneslag, hjertesvikt, dødelig sykdom ved høyt blodtrykk (hypertensiv sykdom). Og dødelige utposninger på hovedpulsåren (aorta aneurismer)
Folkehelseinstituttet.no
I løpet av 2023 vil det komme informasjon på alle flasker og kartonger med alkohol innhold. Helsedirektoratet anbefaler at alle produkter merkes med en kreft-advarsel. Dette for å opplyse befolkningen om at til og med moderate mengder inntak av alkohol, øker risikoen for alvorlig kreftsykdom.
Som vi har sagt mange ganger før, alt med måte. Det er og blir forskjell på å barbere seg og skjære av seg hodet. Vi skal alle samme vei, vi skal dø engang, forlate barkrakken for godt. Legge ned pennen og plasseres i pennalet for all framtid.
Derfor er det mange som tenker som oss, da må det for svarte være lov til å kose seg, mens man kan også.
Dog er det forskjell på kos og fyll, alkoholiker og livsnyter, og det å kunne kombinere en velfortjent halvliter eller tre, på “lønningspilsen”. Og det å ellers leve et sunt og aktivt liv. Da vil ikke den øllen gjøre deg særlig skade.
Vi nordmenn er heldige som har så mange muligheter til å velge.
Kunnskapen om helse, alkohol, skader, kreft og om det å kunne leve sunt, er bare noen tastetrykk unna. Den kunnskapen bør vi ta til oss og være bevisst hva kroppen vår tåler, hva som er bra for oss og hva som kan skade oss.
En livsnyter nyter livet. Hva som er glede i ditt liv er det du som avgjør, men det å tenke en gylden kombinasjon av alt, kan være smart. Og at den hvite måneden i januar er springbrettet til en sunnere måte å drikke på – kan gi deg bedre helse på sikt.
Siste kommentarer