Slik lever nordmenn hjemme i Coronatiden

Slik lever nordmenn hjemme i Coronatiden. Det Skypes. Både fra hjemmekontoret, men også privat. Vi leser mer enn noen gang. Vi ser filmer, serier på Netflix, HBO, på NRK, TV2 og Viaplay. Men vi er langt mer kreative også for å få tiden til å gå. Vi har blitt eksperter på å gjøre nye ting for å slippe å kjede oss.

Ok, vi kan være ute litt mer nå enn før. Men vi kan ikke tilbringe tid med med enn ti hundre mennesker på én gang. Og med én meter eller helst mer, unna alle andre mennesker. Er det ikke rart, glemmer du deg vekk? Er du for nærme andre? Årsaken er at vi er flokkdyr vi mennesker. Vi trives sammen med andre, vil være nær andre.

Vi har denne tiden felles, vi nordmenn – med våre øvrige europeere, amerikanere og kinesere. Vi bør holde oss unna andre mennesker, holde oss unna viruset, den usynlige fienden. Slik lever nordmenn hjemme i Coronatiden.

Kanskje er det ikke så rart at filmer og serier på strømmetjenstene, som handler om livsfarlige virus, er de som er mest sett? Filmer og serier om usynlige fiender, om pandemier og trusler, som kommer langveisfra eller fra ingen steder.

Lest? Norgesferie – er du klar over mulighetene?

Vi har masse sex

Vi knuller mer, har masse sex over hele huset. Vi tømmer lommebok på sexleketøy i nettbutikken. Vi er kreative her også. Spiller gjerne rollespill. Endelig kan hun være sexy sykepleier i en knøttliten uniform. Eller han kan få være den dominerende bøllen som kan bestemme alt hva hun befales til å gjøre. Både med seg selv og ham.

Tiden vi går gjennom nå i første og andre kvartal av 2020, vil være en tid vi husker resten av våre liv. Enten vi vil det eller ikke. Vi er fanget i egen bolig, fanget i Cornatidens smittefare, fanget i eget land. Om du stikker, må du i karantene i ti dager når du kommer tilbake, med mindre du allerede har vært syk. smittet. Og blitt frisk igjen. Da slipper du karantene.

Slik lever nordmenn hjemme i Coronatiden
Foto: Alexas Fotos

Mange stusser over svenskene. Hvordan er det mulig å gi så faen? Å ikke brys seg om de eldre, de på alders- og sykehjem, særlig i Stockholms-regionen. Her dør det hundrevis hver eneste dag, uten at noen gjør noe med smittefaren. Det er skremmende og graverende. Har svenskene gjort nok en tabbe, gjør svenskene noe annet enn å tabbe seg ut?

Allikevel sier ekspertene at Sverige kan få færre døde enn Norge, når galskapen er over. Har du tenkt på det? At Norge i løpet av årets utgang kan ha fem, seks tusen døde av Coronaviruset? Tror du på det?

Venter på trygd fra NAV

Slik lever nordmenn hjemme i Coronatiden, vi lager TIK TOK-videoer. Ringer til bestemor, som vi fortsatt ikke kan møte. Hun er i risikofaktoren. Da er det best å la være. Vi skriver på særoppgave, søker nye jobber, fordi den helvete pandemien har tatt fra oss levebrødet. Og mange med oss.

Vi venter på trygd og dagpenger. Og irriterer oss grenseløst over at NAV ikke leverer, og over lovnader som ikke blir opprettholdt. Politikerne i Norge får masse skryt for måten de har håndtert pandemien på i Norge. Etter 13. mars, har Norge vært mer eller mindre lukket etter at Erna holdt sin viktigste tale som statsminister. Men regjeringen har sviktet ettertrykkelig på ett punkt.

Slik lever nordmenn hjemme i Coronatiden

De arbeidsledige, de permiterte og oppsagte etter 13. mars har blitt lovet penger fra NAV. Det er penger de ikke har sett snurten av fortatt. Og det kan bli 1. juli før alle har fått sin første utbetaling, som står til stryk karakter. Ok, det har vært og er fortsatt mange nye ledige. Men tre, kanskje fire måneder å få på plass et system som gjør dette smidigere – holder ikke mål.

Flommen som kommer

I Gudbrandsdalen venter tusenvis av nordmenn på hundreårs flommen. Ti meter med snø er iferd med å smelte i fjellet, den snøen blir til vann, som skal én vei. Og det er gjennom Gudbrandsdalen gjennom Lågen, Glomma og til slutt ut i Mjøsa. Elver og innser vil gå over sikre bredder, men på veien ned fra fjellet vil flommen på ny ta med seg veier, gårder, boliger, biler og kanskje folk. vær på vakt, godt folk.

Det er det vi driver med hjemme nå for tiden. I Coronatiden. Venter. Venter på at flommen ikke skal ta huset, at viruset ikke skal ta bestemor og at karantene og nedstigning skal ta fra oss sommerferien. Vi venter på at fotballen skal begynne å rulle igjen. Vi venter på den første klemmen – på klemmen fra fra alle de vi ikke kan være nærmere enn – den obligatoriske meteren.

Den jævla pandemien

Tenk så deilig vi kunne ha hatt det uten den jævla pandemien. Vi hadde faktisk hatt helt andre bekymringer å bruke tiden på. Langt mer vanlige utfordringer, som om hvor vi skulle dratt i sommer, hva skulle feriepengene gå til. Og ikke minst, hvem kvalifiserer seg til Champions League? Blir det Manchester United eller Wolves?

Bruke tiden på å snakke om været – slik vi alltid gjør på denne tiden av året.

Verst er det nok allikevel for alle single og aleneboende her i landet. Mer enn én million nordmenn bor alene, frivillig eller på søken etter den rette. Noen sliter mer enn andre i en vanskelig tid. De single har dermed ingen å dele utfordringene med, de kan knapt røre seg utenfor leiligheten, helst tilbringe mest mulig tid innendørs. Kun være ute og handle, kanskje møt en venn i en park eller kafeteria. På én meter avstand. helst mer

Slik lever nordmenn hjemme i Coronatiden i jakten på tidstyver som kan presse tankene vekk fra farlig sykdom og død. Nå har vi nordmenn gjort ting vi aldri trodde skulle kunne skje. Vi har snekret hyller på gjesrommet, pusset opp tre rom, og hengt opp hengekøyer i hagen.

Hva vi skal finne på når galskapen er over? Om den går over. Vi skal reise, reise langt og lenge. Uten frykt for å få brakkesjuken igjen. Vi må bare holde ut. Alt skal bli bra igjen. Alt vil bli bra til slutt, tror du ikke?

Og være glad vi tross alt lever …

Vargas

Vårkåt og nøden – inne som ute?

Vårkåt og nøden – inne som ute? Kanskje er det umulig å bli vårkåt når man ikke får nok sol og varme på kroppen? Eller er det nok å sitte i vinduet eller på verandaen? Og ikke være ute blant folk slik vi er vant til på denne tiden av året? Ifølge statistikker for salg av sexleketøy, fra posten og salgssteder – er det ikke noe feil på det norske folks yrhet.

Til tross for situasjonen vi har havnet i. Eller kanskje heller på grunn av situasjon de fleste av oss er i med pandemien og virus-trusselen hengende over oss?

Aldri før har salget av dildoer og vibratorer, pisker, håndjern, Butt-plugs og annet snadder, som ikke tåler særlig oppmerksomhet, normalt. Sannheten er at Kari og Ola nordmann, dine venner, dine naboer, din søster og bror. Til og med dine foreldre kan være av det mer kinky slaget som besøker Swingers-klubber så snart de får en sjanse.

Lest? Gravid og sprengkåt?

Kinky fetisjer

Når det er sagt, er det ingen forretningsvirksomheter det går dårligere for akkurat nå. Enn de som er vant til å bytte sexpartner ofte, med eller uten samboerens samtykke. Swingers-klubbene er stengt og lukket – alle som én.

Vi har denne evnen de fleste av oss å bli kåte. Det er fint og deilig og det er mer av det nå, om våren. Kinky er vi i skjul, vi har fetisjer som kler oss, vi tenner på masse forskjellig og det gjør oss ville av kåtskap. Også mest om våren, sies det. Alle fantasier får utløp hos de fleste.

Heldigvis kan vi være nær de man bor sammen med, heldigvis kan vi klemme og nyte en kjæreste eller en partner. Det er det verste nå, for de som sitter helt alene. Og ikke kunne få hudkontakt med de man er gladi. Det er galt nok og ikke få kjenne på kjærligheten fra de som bor lengre unna. Heldigvis går vi en varmere tid i møte, som kan hjelpe på den mentale belastningen det er å være innendørs – så ofte som mulig.

Melatonin

Hva er det som gjør oss så yre om våren? De lærde strides vel mer om vanskeligere spørsmål enn dette?

Sevjen stiger, varmen gjør noe med oss. Vi kaster klærne, vi ser mer hud rundt oss og vi kommer ut av vinterdvalen.

Lyset påvirker hypofysen i hjernen. Vi produserer rett og slett mer av kjønnshormoner og mindre av søvnhormonet, Melatonin. Når solen varmer oss om våren, produserer menn mer testosteron og kvinner mer østrogen. I tillegg vokser kjønnskjertlene våre.

Når vi føler oss vell, kanskje mer lykkelige og potente om våren og sommeren, er det et biologisk fenomen.

Kroppene våre endrer seg. Mer for unge enn for voksne og eldre, men alle kan merke forskjellen om våren. Sevjen stiger altså, vi blir lettere kåte og våte – og det er jo selvsagt fantastisk. Kanskje er det ikke så rart at mange har denne årstiden som sin favoritt gjennom året?

Vårkåt

Vårkåt og nøden – inne som ute? Bor man i Norge, er det ikke lett å kjenne etter for hete følelser slike som kun en sval vår vi kjenner til fra før – gjør med oss. Med temperaturer på rundt minus førti, er det lite som pirrer til forelskelse og sex. 

Hva er vel mer higende enn å se vakre kvinner med bare armer og ben når solen endelig henger høyt på himmelen? Hva gjør menn mer yr enn sexy kvinner som endelig har tatt mot til seg ved å vise vinterblek hud? Hva er vel mer sexy enn flotte, halvnakne kvinner som slikker de første solstrålene? Når våren er i anmarsj?

Er det denne våren du endelig skal ta steget opp og fram, hvor du skal finne deg en partner, en å dele dagene med? Våren gir tid for forelskelse, hvor lysten bruser i årene etter lange vintermåneder.

Sex er kommet for å bli

Sex mellom mennesker, forelskelsens rus og det å finne den rette har vært noe av det viktigste for kvinner og menn, over landegrensene gjennom generasjoner. Slik vil det være i uoverskuelig framtid også. Om vi overlever pandemien, da.

Måten å finne den rette på – har endret seg voldsomt de siste hundre år. Som de fleste vet, er det via internett – gjennom Tinder og strømlinjeformede nettportaler de fleste finner sin kjæreste nå.

Lest? Kåt og forelsket – hvorfor blir du så dum?

For hundre år siden, måtte man få godkjent søknaden fra pikens far eller familie, og slett ikke finne på noe tull før ringen var plassert på fingeren. Aldersforskjell, eller om han luktet vondt, eller var voldelig spilte mindre rolle om familiens overhode hadde sagt ja til beileren – ble det slik.

Heldigvis har tidene forandret seg. Kvinner kan velge selv, i hvert fall i Norge. Hun kan i grunn ofte velge og vrake mellom flere og finne seg en mann som både er snill, vakker og begavet.

Singel og kåt

Noen velger et liv som singel, for å være sin egen herre og styre det meste i sitt eget liv. De aller fleste velger et å være to. I et forhold.  En å se dager som kommer og går sammen med, en å legge seg og våkne sammen med. En som elsker deg, med alle de skavanker du har og din illeluktende ånde, hver morgen. Betingelsesløst og ekte.

Tenk så vidunderlig, å leve et liv parallelt med en annen. Din klippe. I samme hus, samtidig i livet og til felles glede, nå og i alle de dager som kommer. Om våren er det kanskje greit å være singel og kåt, men når høsten kommer, er det greit å ha en armkrok å krype inn i?

Man vet ikke hvordan livet utarter seg fra dag til dag, det man vet med sikkerhet er man blir født, vi lever og vi dør. I mens skal vi leve dette livet, hver dag og hver natt. Om du velger å være alene, ensom eller i et forhold er helt opp til deg selv.

Mulighetene ligger foran deg. Det er faktisk helt opp til deg selv. Finn den rette i dag, og la dette være din aller siste dag som engstelig, trist og ensom. Du fortjener så veldig mye mer enn som så.

Du er innendørs store deler av dagen, du er nøden og vårkåt som aldri før – alene og oppgitt, inne som ute. Hva gjør du da? Logger deg på nettet og handler som aldri før, selvsagt. Men du, husk batterier, da!

Det er nemlig hakket verre å være vårkåt nå – kanskje særlig som singel.

Ønsker du flere gode artikler fra Vargas12.com – meld deg på vårt nyhetsbrev, du også. Det er selvsagt gratis.

Vargas

Å bevisst drepe et annet menneske …

Å bevisst drepe et annet menneske er sikkert ikke enkelt. Hundrevis av nordmenn har liv på samvittigheten. Noen vet vi om, vi kjenner identiteten og lest om dem i avisene. Kjente drapsmenn får frierbrev i fengslene. Til og med massedrapsmannen etter 22. juli-teroren får brev fra kvinner. Hvorfor det?

Fordi det pirrer noe hos enkelte individ, som søker spenning. Blir nysgjerrig på mennesker som har en rå kraft i seg. En kraft til å ta andres liv. En ondskap det er vanskelig å forstå.

Å bevisst drepe et annet menneske er sannsynligvis fryktelig vanskelig. Kunne du ha drept et annet menneske?

Vi har endel nordmenn som dreper på oppdrag for Norge også. Soldater i tjeneste som må utføre farlige oppdrag i situasjoner som krever å ta andres liv. Disse soldatene er trent opp til å utføre skarpe oppdrag, enten i embets medføre gjennom Nato, FN eller det norske Forsvaret. Det er neppe enkle oppdrag å utføre, og det gjør nok noe med den enkelte som dreper.

Lest? MOR – overgriperen …

Skoleskyting

Vi hører stadig vekk om massedrap i USA, skoleskytinger, men i Norge er vi foreløpig forskånet, heldigvis. Dessverre hører vi om andre typer drap på norsk jord. I 2016 hørte vi om ungdomen som stakk ned og drepte en voksen kvinne og ung gutt i Kristiansand. 16-åringen fikk 11 års fengsel for dobbeltdrapet.

En kvinne i 60-årene ble hugget ned med øks i Haugesund av en mann i 40-årene. Mannen var godt kjent av politiet fra før.

Dessverre vil det skje drap i Norge i framtiden også. Det er endel av det å leve i samspill med andre mennesker. Konflikter oppstår, og ondskapen ligger latent i oss. De lærde strides om det er medfødt å kunne utføre drap og onde handlinger.

Eksperter hevder også at finnes et mørke i alle typer mennesker, der bestialske handlinger utføres. For å beskytte oss selv eller noen vi er glad i. Eller for å beskytte, skjule eller forsvare våre tidligere handlinger. Noen drap begås i affekt, grunnet sjalusi eller for å dekke kriminelle handlinger. Forskjellen på forsettlig og uforsettlig er altså med vilje eller ikke.

Er man ‘sinnssyk i gjerningsøyeblikket’, kan man bli dømt til tvungen psykisk behandling i stedet for fengsel.

Det er sakkyndige som skal avgjøre om et menneske er gal i det drapet utføres. Hvordan noen kan bedømme noe slikt ut i fra samtaler er komplisert og krevende. Ofte tar ekspertene grundig feil også. Slik de gjorde med terroristen etter 22. juli 2011.

Usympatiske personlighetstrekk, som for eksempel egoisme, ondskapsfullhet eller psykopati, er tett koblet sammen i en felles mørk kjerne, viser en ny studie. Det vil si at hvis du har ett mørkt personlighetstrekk, er det veldig stor sannsynlighet for at du også har flere andre.

Forskning.no
Å bevisst drepe et annet menneske ...

Jo Nesbø

Å bevisst drepe et annet menneske er ikke engang enkelt i litteraturen. Bare spør alle som skriver. Det første drapet sitter langt inne. Jo Nesbø, en av de som har drept flest i litteraturens tjeneste gjennom sine mange bøker – gjør det ofte svært så bestialsk. Drap er i krim-sjangerens verden – ren underholdning.

Man skal kjenne på spenningen, forsøke å løse gåten så tidlig i romanen som mulig. Men det i seg selv er ofte komplisert og vanskelig. Like vanskelig som å ta liv, for de ferskeste forfatterne.

“For å drepe med kniv – må du tørre å gå nær” står det å lese bak på boken “Kniv” av nettopp, Jo Nesbø.

Du kan jo hente den største kniven du har på kjøkkenet, plukke den opp og kjenne litt på tyngden. La den hvile i hånden og tenke deg tanken. Hvordan er det å kjøre det ti til femten centimeter tunge bladet inn i magen, ryggen, nakken eller i ansiktet på et annet menneske. Uansett raseri, sinne eller hat, så skal det litt til å utføre en slik handling.

Lest? Refusert eller antatt?

Mange tenker åpenbare tanker i en slik setting. Hva skjer om jeg stikker en kniv inn i kjøttet og flesket på et annet menneske. Det vil jo få enorme konsekvenser, for begge. Den ene dør, den andre vil bli låst inne på ubestemt tid, før dommen kommer.

Kan du se og høre for deg forløpet og handlingen? Hva hører man når kniven går inn i kroppen? Man kutter over sener, brusk, blodårer og påfører vedkommende ubeskrivelige smerter. Hylet overdøver sikkert alt annet.

I Norge stoppet politiet å føre statistikk på knivstikkinger i 2015. Fordi det var rett og slett for mange saker. Tenk litt på det.

Drap i Norge

Vi hører og leser om drap i Norge. I all hovedsak skjer dette i de største byene, men også på bygda, både i Nord og Sør.

Vi hører om en far som har drept sin fostersønn. I følge rettssaken som pågår, angrer ikke far for sine handlinger. Den samme mannen skal gjennom flere år ha misbrukt gutten, 15 år gamle Oscar, seksuelt. Fostermor skal ha forsøkt å stanse drapsforsøket, men ble låst inne.

Oscar ble drept fordi han hadde opplevde så mye smerte, vold og ondskap, som kunne ramme fosterfar, om fakta ble kjent.

Kan man her hevde at hatet bunner ut i at mannen ville skjule egne handlinger? Hvor mye ondskap har en mann i seg, som ønsker, og lykkes med å ta livet av sin egen fostersønn? Vi noenlunde normale og oppgående kan ikke forstå slike handlinger, som åpenbart ikke kan forsvares, eller forklares. Ekspertene som kan mye om ondskap, kommer kanskje til kort de også?

Hvordan det er mulig å drepe barn generelt, er umulig å forstå. Barn skal og bør beskyttes mot ondskap. Alltid. Ikke oppleve det verste marerittet et menneske kan oppleve. Å bli truet slått, misbrukt og drept av sine egne. Det er helt ubegripelig. Ondskap satt i system? Er det det det er? Ikke vet vi.

For oss som skriver, er det viktig å ha god fantasi, forsøke å forstå ondskapen for å få fortellingen, romanen og boken best mulig. Dessverre overgår alltid virkeligheten, den brutaliteten og ondskapen som kommer til overflaten når et drap blir avslørt. Handlingen, foranledningen og motivet er svært vanskelig å kopiere eller formulere til en spennende tekst i et manus.

Sannheten overgår fantasien. Til og med i Jo Nesbøs bøker. Det er dessverre virkeligheten.

Vargas

Italias kjøkken tiltrekker nordmenn

Italias kjøkken tiltrekker nordmenn fordi mange av oss bruker Italia som reisemål. Sett bort fra Spania, Danmark og Sverige – er det nettopp Italia mange nordmenn trykker til sitt bryst.

Enten det er å gå på de imponerende markedene å plukke fersk frukt og grønt. Plukke med seg smaker som vi ikke finner i norske forretninger og nippe til utsøkte viner man ikke har råd til, eller ikke finner i Norge.

Apropos norsk dagligvare. Det er et sørgelig skue i seg selv. Barilla pasta, er det nærmeste vi kommer Italia. Ikke engang den tradisjonelle hermetiske knuste tomaten på boks: Mutti, er å finne hos alle kjeder. Selvsagt er det best med naturlig friske tomater, men denne på hermetikk, er mer enn god nok.

Kulinariske analfabeter

Nordmenn er kulinariske analfabeter, vi tar til takke med brødskive med servelat på, vi spiser, Lungemos, Grandiosa og Spagetti ala Capri til middag, og tror det er bra greier. Det er absolutt ikke greit. Disse rettene bør være nødrasjon om du er værfast på hytta. Ikke til hverdags når du skal lage sunn og god mat til familien.

Lest? Mat på P!

De fleste rettene, gjerne valgt fra deilige Italia, tar kort tid å lage og selv far kan lykkes.

Du bør velge kortreist og du bør velge gode råvarer uten tilsetningsstoffer enten det er fisk, kjøtt eller produkter fra egen hage. Poteter kan de fleste med en jordflekk dyrke selv. Det samme med smaker fra krydder og urter som tar svært liten plass å få til. Allerede da er du på grensen til Italias kjøkken.

Du skal bruke mye hvitløk, raps eller olivenolje, ferske urter som basilikum, salt, pepper, oregano, Rosmarin, Salvie, Timian Laurbærblad og bladpersille. Krydder du kjenner godt, fordi vi nordmenn har hentet mye av det italienske kjøkken hjem til Norge.

Det som er typisk italiensk er alt som er veldig godt. Har du smakt ekte italiensk is? Gud bedre.

Vin

Dessverre har ikke de norske kjedene skjønt så mye av dette, sett bort fra krydderne. Vi burde selvsagt få muligheten til å plukke med oss en italiensk rødvin fra butikken, når vi kjøpte andre dagligvarer. Enig?

Særlig Rema 1000 forsøker å sole seg i glansen av det italienske kjøkken i disse tider. Det blir så feil det kan bli. Men det er ikke bare Remas feil, fordi det er avgifter ut av et annet helvete å hente gode råvarer fra det Italienske kjøkken.

Det er åpenbart politikernes ansvar ikke kjedene, at vi ikke får vin i butikken, men Rema, Mega, Extra, Kiwi og Sparkjøp burde sett utenfor boksen og valgt et betydelig større utvalg av viktige varer. Hva med ferske oster, mel til bruk i brød og pizza, fersk pasta, kaffe, espresso, ferskt lam, geitekjøtt og ikke minst klippfisk?

Det du finner i norske butikker er dyre kopier.

Italias kjøkken tiltrekker nordmenn, spagetti, pasta og pizza er selvfølgelige middager for oss nordmenn

Elizabeth Gilbert

I den klassiske storfilmen “Eat, Pray, Love” fra 2016, basert på boken skrevet av Elizabeth Gilbert, “Spis, Elsk Lev“, som ble publisert i 2010, som også har solgt godt i Norge. Ser vi selveste Julia Roberts i hovedrollen, hvor hun spise Spagetti på en fortausrestaurant i Roma. Å spise pasta i det hele tatt, blir aldri det samme etter denne fantastiske scenen.

Italias kjøkken tiltrekker nordmenn.

Alt er perfekt i denne scenen, musikk, mat, tilbehør, ost, vin, vær, stemning, og skjønnhet i fri dressur.

I samme film, spiser Elizabeth fersk pizza, også det i Roma. Denne kan du selvsagt lage selv, men bruk riktig mel, italiensk pizza skal som du vet være tynn. Du bør ha ferske ingredienser på som tomat, spekeskinke, hvitløk og gjerne oliven. Og riktig krydder.

Pizza

Fersk parmesan kan du ha på enten før, eller etter pizzaen kommer fra ovnen. Ikke glem og dynke kantene på pizzaen i olivenolje, for sprø skorpe. Ha på rikelig med fersk Ruccola eller Basilikum før servering.

Italias kjøkken tiltrekker nordmenn på en måte som gjør det sørgelig, at vi ikke skal kunne få tilgang til alle de fantastiske råvarene de kan plukke med største selvfølgelighet i Italia.

Om du trodde du kunne lage pasta bolognese eller andre typer pastaretter, tar du sannsynligvis feil. Det er nemlig ikke nok med kjøttdeig, pasta og ketchup. Selvsagt skal man lage mat ut ifra tiden man har, men det er en dårlig unnskyldning fordi du kan tilberede en rekke retter når du har tid, fryse ned og tine i kjøleskapet fra morgenen av.

Bruk tid

Den pastaen du finner i harde rør i butikker i Norge, er ikke pasta. Det er dårlige etterligninger. Du skal ha fersk pasta, hver gang. Og ikke glem at at retter som Spagetti Bolognese skal stå og putre på svak varme, minst én time – før servering. Det som kjennetegner italienske husmødre som kan å lage god mat, er at de bruker nok tid – på hvert måltid.

Når du skal tilberede dine nye italienske retter, er det det du skal begynne med aller først. Sette av nok tid, vite at du har alle gode råvarer som er nødvendig. Smak til med riktig krydder og server med italiensk focaccia.

Så snart norske og italienske myndigheter synes det er ok at vi kan besøke hverandre igjen – uten frykt for Coronaviruset, bør du selvsagt besøke et landet med et kjøkken vi nordmenn elsker.

Du vil sannsynligvis ikke møte Julia Roberts som Elisabeth Gilbert, men du kan gå i hennes fotspor i Roma, eller andre italienske byer, spise spagetti eller pizza – slik bare italienerne gjør det. Og drikke fantastisk rødvin, til en brøkdel av prisene i Norge.

Velbekomme.

Vargas

Boxing Day – fotballens festdag!

Ingen dager er like, men én dag ligner på den samme dagen i fjor og året før det. Særlig i England, Boxing Day er fotballens festdag, andre juledag spilles det ni kamper i Premier League og hele fotball-Europa gleder seg.

Topp-oppgjørene står i kø, Liverpool vinner sannsynligvis ligaen, men hvile lag som makter å ta de tre viktige plassene rett bak, som utgjør Champions League-kvartetten er usikkert. Det samme er skjebnen til de stakkars lagene som må ta den tunge veien ut av verdens mektigste liga.

Boxing Day alene avgjør åpenbart ikke alt dette, men juleprogrammet er tett. Boxing Day – fotballens festdag!

Det spilles kamper med få timers mellomrom og ofte både tre og fire kamper, gjennom julehøytiden. Det er krevende og knalltøft for alle. Laget som «vinner» juleprogrammet og dermed sanker mange poeng på kort tid, klatrer alltid på tabellen.

Lest? Guardiola ferdig i City?

Blir enda flere managere byttet ut, vil Manchester City få juling av Wolves igjen? Kan Solskjær reise kjerringa, og vil Liverpool styrke sin fantastiske posisjon på toppen av tabellen? Noen svar vil vi få gjennom juleprogrammet.

Tusenvis av nordmenn reiser til balløya i disse dager for å oppleve fotballens festdag på nært hold. Mange andre sitter klistret foran TV-skjermen med håp om seier og tre poeng til favorittlaget. Vi vet du kjenner deg igjen.

Boxing Day – fotballens festdag!

Boxing Day! Fotballens festdag!

Tottenham – Brighton starter festen allerde kl 13:30. Så fortsetter Boxing Day med seks kamper kl 16:00, der Aston Villa – Norwich sendes på TV2 Zebra, Sheffield United – Watford sendes på TV2 Sumo (gratis), Chelsea – Southampton på TV2 Sport Premium 2.

Crystal Palace – West Ham går på TV2 Sport 2, Bournemouth – Arsenal sendes på TV2 Sport Premium, og Everton – Burnley sendes også direkte denne fantastiske fotballdagen, men da må du ha TV2 Sport 1. Alle disse kanalene er tilgjengelig på TV2.no, det er selvsagt verdt det.

Skal du ha med deg alle kampene som spilles Boxing Day er det nemlig ikke over ennå. Klokken 18:30 skal Solskjærs menn i aksjon mot Newcastle på Old Trafford. En kamp Manchester United bør vinne med god margin, men som som de fleste vet, her kan jo alt skje. Denne kampen sendes på TV2 Sport Premium.

Dagen avsluttes med godbiten Leicester – Liverpool på samme kanal klokken 21:00. Lagene som ligger som nummer 2 og 1 på tabellen. Snakk om storkamp.

Som alltid er det tett med topp-oppgjørene i engelsk fotball i julen, derfor er det ny kamp dagen etter, men naturlig nok kun denne ene, siden alle andre lag i Premier League er i aksjon på Boxing Day.

Wolverhampton Wanderers tar i mot seriemesterne, Manchester City. Avspark 20:45 under spotlightene på Molineux Stadium. Kampen sendes selvsagt på puber rundt om i det ganske land, eller på TV2 Sport Premium.

Kun 18 kamper ut i sesongen er vi ikke mer enn halvspilt i Premier League. Boxing Day – fotballens festdag!

Det betyr at alle lag har mye å spille for og gjennom hele januar er det mulig for samtlige å endre på spillerstallen gjennom kjøp og salg av spillere. Det er det mange lag som benytter seg av, til tross for at det er vanskelige å handle midt i sesongen framfor når sesongen er over i juli og august.

Overgangsvinduet i januar kan likevel inneholde store overraskelser.

Kjærligheten som overgår alt

Kjærligheten som varer livet ut, kjærligheten som overgår alt, kjærligheten til ditt favorittlag, kjærligheten du lever med i dine blodårer. Man har bare et favorittlag, ingen selger sin sjel ved å bytte lag, det er faktisk fysisk umulig.

Lidenskapen, tårene, gleden, jubelen, forventningene, scoringen, triumfen og kjærligheten til fotballen kan skjæres med kniv hos de ekte supporterne, de som lever med fotballen gjennom hver eneste sekund, hele livet.

Du vet hva det handler om, hva som står på spill. Du vet det er kun tre poeng som gjelder, kampen om trofeet står nesten alltid om kun tre, kanskje fire lag. Ditt lag må sloss om æren og om å overleve i toppdivisjonen et år til. For spillerne handler det alltid om å gjøre fansen fornøyd.

Boxing Day – fotballens festdag!

For fansen handler det om å bli underholdt, diskutere lagoppstillinger, fortelle venner på puben at dommeren er ræva, og at du tross alt var fornøyd med uavgjort i dag.

Det handler om samhold, engasjement og fellesskap, fotballfans er brødre og søstre på godt og vondt. Er du fan av et lag, er du aldri alene. «You’ll Never Walk Alone«.

Fotball i England er kultur, det har vært spilt fotball på denne grønne øya veldig lenge, ditt favoritt lag er i hvert fall minst hundre år, og fansen er sannsynligvis flere enn noen gang. Sjeldent har vært flere nordmenn på besøk, på diverse arenaer enn akkurat på denne dagen. Boxing Day.

Tett juleprogram

Om du tror juleprogrammet for lagene i England er over andre juledag, tar du veldig feil. Allerede to dager senere, altså lørdag 28. desember, spiller 14 av 20 lag ny vrien kamp. De resterende seks, spiller dagen etter.

Det tette kampprogrammet er populært hos fansen og alle som kan reise til England for å se favorittlag spille kamper med få timers mellomrom. For spillerne og managerne, er det ikke slik. Det kan være forbundet med stor risiko, skader og slitasje på spillergruppa – med for mange kamper tett på hverandre.

Vinterpause

Slik har det vært gjennom Premier League-historien, men det er et lite lyspunkt verdt å nevne. I februar, blir det nemlig for aller første gang, en liten vinterpause for lagene på øverste nivå i England. Endelig vil noen si.

Premier League clubs will have one weekend off in February from the 2019-20 season. The break will be split over two weeks, with 10 teams sitting out the first weekend and 10 the following weekend.

BBCSport

Da skal kun halvparten av lagene i aksjon i hver sin uke, med fri helgen etter.

Hvorfor fotballens festdag kalles Boxing Day, har faktisk ingenting med fotball å gjøre, det kan du lese mer om her.

Vargas12.com vil følge overgangsvinduet nøye og lover å være tidlige ute med alle overganger til og fra Premier League. Følg vårt nyhetsbrev for siste nytt. Det er selvsagt gratis.

Premier League har ikke Ronaldo og Messi, Zinedine Zidane eller Diego Simeone, men Premier League har José Mourinho, Mo Salah, Kevin de Bruyne, Pep Guardiola, Carlos Ancelotti og Jamie Vardy. Og ikke minst Nuno Espirito Santo og Ruben Neves, kanskje morgen dagens store helter.

Premier League er milliardindustri på øverste hylle av underholdningsbransjen. Heldigvis tar TV2 den beste fotballen på største alvor og sender mange kamper fra verdens mektigste liga. Takk, TV2.

Bring on Boxing Day. We love it and want it!

Vargas

Nordmenn elsker juletradisjoner – på TV!

Om NRK hadde kuttet ut “Tre Nøtter til Askepott” og det ville ha blitt kaotiske tilstander på grenen til borgerkrig i det ganske land. Glem ulvejakt eller bomstasjon-debatten som den heteste. Folket vil ha det slik det var i fjor og året før, punktum. Nordmenn elsker juletradisjoner – på TV!

Juletradisjonene, særlig de som går på TV, julekalendere fra en svunnen tid som “Jul i Skomakergata” eller mer moderne, som “Jul i Blåfjell” eller “Jul i Svingen” – alt er å finne på strømmetjenesten eller NRKs egen app.

Lest? Slik blir du deltager på Farmen!

Nordmenn elsker juletradisjoner, og mest pop av dem alle er “Jul i Skomakergata” med Jens Petrus Andersen og ‘tøffe Tøflus’ og “Amalies Jul.”

Noen serier, eller adventskalendere, er fjernet fra NRK som potensielle programmer i julen, men de lever i beste velgående via det innholdsrike arkivet på NRK.no, og ikke mindre enn 35.000 forskjellige dokumentarer, serier, filmer for barn og voksne finnes her. Gratis til bruk for alle.

Faktisk er tre av fem av de mest sette programserier fra NRKs arkiv, er relatert til jul og julekalendere. med “Grimm og gru“, “Tre Nøtter til Askepott” og “Jul i Skomakergata” troner øverst – som de mest populære seriene. Det mest sette enkeltprogrammet er, “Kaptein Sabeltann og skatten i Kjuttavika.”

Nordmenn elsker juletradisjoner – på TV!
Jul i Skomakergata med Tøflus og Henki Kolstad Foto: NRK.no

Nordmenn elsker juletradisjoner – på TV!

Ola og Kari Nordmann elsker altså julen, med alle de tradisjonene som hører med, enten de feirer alene, med familien, eller med storfamilien, med eller uten juletre, torsk, lutefisk, ribbe eller kalkun, hver og én familie og enkeltperson, har sine tradisjoner de setter pris på i julen.

Folk flest ser ikke bare på én enkelt episode når de først benker seg foran TV, de ser gjerne hele serien, alle de 24 episodene, når de først er innom NRK.no. Og julekalenderen som sendes på NRK Super i disse dager, “Snøfall” er også svært populær blant nordmenn.

At folk flest tar seg underholde av en julekalender som ble sendt i 1979, kan bety at de føler et velbehag med at tempoet senkes en smule. Det er nemlig NRK-underholdning avdelingens argument, for å ikke sende Jul i Skomakergata, som ordinær barne-TV. Det går fo sakte, og har ikke nok spennvidde til å være bra nok.

All ære til Turte i Blåfjell og Selma i Snøfall, Skomaker Andersen, har altså en stor plass i folks hjerter fortsatt, til tross for det bedagelige tempoet i den tradisjonsrike serien med Henki Kolstad i spissen.

Kanskje er det den direkte kontakten Kolstad har med oss som TV-seere, som gjør serien så populær. Skomakeren snakker til hver og én på en helt spesiell måte som mange barn særlig synes er fin. Der han tar seg god tid i gjerning som Skomaker – til hver og én som kommer på besøk.

Sett i lys av hva vi faktisk kan underholdes av i Norge i dag, er det bemerkelsesverdig at NRK og NRK.no tar en så viktig del av totalen. Vi har strømmetjenester i alle former og fasonger. Noen gratis, andre koster opp mot 200 kroner per måned.

Skal du følge den internasjonale fotballen må du ut med fem hundre spenn.

Vi synes det er fint at nordmenn velger å beholde sine egne tradisjoner, også hva underholdning angår. NRK har alltid hatt en egen plass i hjertet til mange nordmenn, ofte basert på underholdningen vi opplever med sesonger gjennom året.

Ja da, det er mye bra på HBO og Netflix også, men skal vi se det vi har sett hver jul siden vi var barn, er det nettopp NRK som vinner, fordi vi kun hadde dette eneste alternativet i en årrekke. Derav gode minner fra det som var Barne-TV den gang.

Påskenøtter, påskekrim, påske-underholdning som går over i sommeråpent, eller minutt for minutt, på Hurtigruta eller “Kvelden før kvelden” på lillejulaften, når vinter og julen er kommet.

Vi har all grunn til å hylle kringkastingen for å være endel av vår tradisjonelle jul – for det norske folk.

Det være seg via TV eller radio.

Kilde: NRK.no

Vargas

Arbeidssky?

Tåler du å jobbe? Eller er du av den typen som forsøkte deg med sommerjobb i jordbæråkeren, men gikk hjem til lunsj, fordi det ble for slitsomt? Dessverre er dette holdningen til svært mange unge nordmenn. Arbeidssky, du?

Men det utvilsomt ikke bare unge som lurer seg unn sine plikter på jobb. De late og arbeidsskye kan være hvem som helst, kvinner og menn i alle aldre, uansett om de jobber i det offentlige eller privat sektor.

Fellesnevneren for denne gruppen arbeidstakere, er at de ønsker å ha penger mellom hendene, helst mye penger.

De vil mer enn gjerne ha råd til den siste modellen av iPhonen, de siste høretelefonene, den siste moten og være både funky og hip på julebordet. At alt faktisk koster penger, er ikke så fryktelig vesentlig, alle andre har jo god råd og nok penger, hvorfor kan ikke jeg også?

For noen år siden ble arbeidsmoralen blant nordmenn et tema blant svensker som bodde i Norge. Hos Stabburet, hvor det produseres banan-pålegg, gadd ikke nordmennene jobbe, her var det utelukkende svensker som tok ansvar. Selvsagt skapte de holdingene overskrifter. Å skrelle banan var under unge nordmenns verdighet, helt åpenbart.

Lest? Har du en god eller dårlig sjef?

Nesten alle svensker som jobber i Oslo, har jobb i servicebransjen, som servitører eller på storkjøkken, stillinger “late” nordmenn uten særlig moral ikke lenger gidder å ta selv. Vi er vant til ha mye penger, vi har oljen å støtte oss på fortsatt. Derfor er vi hjemme fra jobb, vi som fortsatt har en, om vi føler oss litt pjusk.

Om du jobber på en liten, større eller stor bedrift, er det ikke mange igjen i produksjonslokalene når klokken har passert tre en tilfeldig fredag. Da er de fleste allerede på vei til fjellet, på hytta eller hjemme hos familien – om de ikke dro allerede torsdag.

Å være lat og arbeidssky, bør kamufleres ordentlig for ikke å bli avslørt av arbeidsleder eller sjef. Det er ikke alltid like enkelt. Da skal man ha is i magen og tørre å ta sjanser, dårlige kollegaer kan fort sladre på deg, om det er for synlig at du sitter i kantina lengre enn alle andre, du bør heller snike deg vekk et annet sted.

Du av alle, vet jo hvor de beste skjulestedene er, og det er ikke alltid på do, som mange tror. Man bør tenke strategisk, alltid ha et ark i hånden, slik at det ser ut som om du gjør noe arbeidsrelatert. Se travel ut.

Arbeidssky?

Om du har ræv-slikkende kollegaer, som gjør alt de kan for å innynde seg hos nærmeste leder eller sjef, kan du være sikker på at det er denne personene, som ‘kaster deg under bussen’ ved første anledning, for å framheve seg selv hvor fantastisk og lojal vedkommende er.

Arbeidssky?

Hvorfor er det én eller flere drittsekker i enhver bedrift, hvorfor er det alltid én som blir mer upopulær enn alle andre, som alltid skal slenge med leppa eller tro at man er bedre enn alle andre?

Også sjefen kan være en drittsekk og arbeidssky samtidig.

Dessverre forekommer det minst like ofte, som en kollega er uspiselig. Når sjefen får deg i vrangstrupen, eller du ikke er populær hos en hel gruppe kollegaer, kan du risikere å bli fryst ut. Da er det opp til deg selv om du vil bli værende eller kjempe for egne rettigheter, eller slutte. De fleste går.

Arbeidslyst, arbeidslyst kom til meg og du skal motstand finne!

Vargas12.com

Man skal altså ikke lengre enn til Sverige for å finne betydelig bedre arbeidsmoral enn i Norge. i tillegg har man større respekt for jobben og arbeidsgiveren i Sverige.

Møter man opp på et forretningsmøter i Sverige, går alle i dress og passende rene sko. Er man på et lignende møte i Norge, kan faktisk opp til flere komme i shorts og strandsko. Om de i det hele tatt husker å møte opp.

Nordmenn jobber for likestilling og 6 timers arbeidsdag. Svenskene jobber på spreng for å gjøre bedriften mest mulig lønnsom – for eierne. Nordmenn har dårlig moral, enda verre arbeidsmoral og er tillegg arbeidssky, når de først er på jobb. Ikke alle, men veldig mange, går kun på jobb for å få lønn.

Når du våkner og skal på jobb på mandag, send en tanke til den stakkars jævelen som står i kø hos NAV og ikke får jobb, på det tredje året.

Du som faktisk har en jobb å gå til, bør gjøre det med glede og jobbe ordentlig når du først er der. Mange nordmenn bør skjerpe arbeidsmoralen.

Vargas

Slik får du råd til julen!

Hver og én av oss skal bruke 11.000 kroner på julegaver i julen. Har du ikke råd sier du? Joda, slik får du råd til julen 2019, men det koster deg litt innsats, dessuten burde du allerede julen i fjor, visst at det kom en ny jul i år også.

Problemet for endel nordmenn, er at de blir like overrasket hvert år, hvor dyrt det er å feire jul i dette landet. Det er egentlig litt din egen feil, fordi du er ikke forpliktet til å bruk mer penger enn du faktisk har.

Lest? Handler du deg til fant – til jul?

I følge Virke, vil vi bruke litt mer penger i desember denne julen, sammenlignet i julen i fjor. Det betyr tett opp mot 11.000 kroner hver, bare på julegaver. Totalbeløpet for desember vil kanskje slå alle rekorder, som igjen betyr ca 60 milliarder kroner. Altså, 60.000.000.000 kroner – på 31 dager.

25 milliarder kroner vil bli brukt i norske dagligvarerbutikker – i desember måned. Handelen av dagligvarer utgjør 43 prosent av julehandelen i desember, og vil i 2019 øke med 2,0 prosent.
Dette betyr at i desember vil nordmenn handle for 25 milliarder kroner i dagligvarebutikkene. Per innbygger tilsvarer dette 4 690 kroner.

Virke.no
Slik får du råd til julen!

Med kun minstepensjon som inntekt, skal det litt til å få endene til å møtes.

Aleneforeldre, syke og uføre med bare pensjon eller trygd klarer ikke å forsvare det forventede forbruket, som vanlige friske lønnsmottakere kan. Vi vil derfor komme med et par sparetips inn mot julen – slik at mørketiden kanskje blir litt lysere for de som har minst.

Slik får du råd til julen!

  • Strikk, luer, votter, genser, votter og varme sokker – du rekker det!
  • Spleiselag med venner eller familie kan gi mindre utgifter
  • Gi alternative gaver; massasje, bilvask, barnepass, snømåking osv.
  • Start å handle inn gaver så tidlig du kan
  • Sett opp budsjett for hele desember måned for å ha kontroll
  • Kjøp kun 1 gave til barna, la de voksne få en klem eller en sang
  • Gjør innkjøp i Sverige om du kan – der er det ca halve prisen
  • Om du handler julegaver på kredittkort, vit at du kan betale alt
  • Vær kreativ og smart, lag julegavene for hånd, gaver fra hjertet varmer
  • Handle det du kan på nettet, men husk momsen for kjøp i utlandet

God privatøkonomi handler om å makte å ta grep før problemene tårner seg opp.

I flere perioder av livets fase, kan man risikere å havne i problemer med privatøkonomien. Samlivsbrudd, oppsigelse, alvorlig sykdom eller ulykker kan føre til tap av inntekt. Uten gunstige forsikringsavtaler, kan man få store problemer.

Da bør man i alle tilfeller ta kontakt med banken, og man vil få hjelp med å lage en annen type nedbetalingsform. Å ikke ta kontakt med kreditorene er ikke veien å gå.

Bytt bank om nødvendig

Vi har kommet med denne formaningen igjen, men gjentar det som et meget viktig punkt. Få boligen verdi-vurdert, boligprisene stiger fortsatt, så også din.

Det kan gi deg betydelig rentereduksjon, om du betaler for mye for ditt lån – du bør se på en eventuell ny verdivurdering som et verdipapir, som du bør legge ved en søknad ved en refinansiering.

Å være lojal mot banken fordi man liker flere av de ansatte uten å se på rentene, er sjeldent klokt. Bytt bank nå om du ikke får de aller beste betingelsene du faktisk har krav på.

Sjekk med organisasjoner du er medlem av. Er du medlem i LO f.eks, har du krav på bedre betingelser på boliglån og forsikring i Sparebank1, som har et økonomisk samarbeid med landsorganisasjonen. Ikke alle er klar over dette.

Huseiernes landsforbund har egne fordelsprogram, samme som COOP har for sine medlemmer – som handler i COOP sine butikker. Sjekk opp hvilke foreninger du kan ha slike fordeler i, her kan det være penger å spare.

Ikke la julen 2019 bli en hemsko for din økonomi gjennom hele 2020.

Priskrig på julevarer

Som de fleste forbrukere er klare over, vil en priskrig ha klare fordeler, men også ulemper. Folk flest hamsterer varer i det øyeblikket de forstår at det er en krone eller to å spare.

Da er det rimelig klart at det blir fort tomt i hyllene av surkål til fem kroner, kanel til femti øre og julebrus til en femmer, om priskrigen fortsetter. Og det vil den utvilsomt i år som i fjor.

Slik får du råd til julen!
Pepperkakehus er digg, men må man ha alle syv slagene? Foto: Pixabay

«Vi er billigst!», sier Kiwi. «Nei, vi er billigst,» roper Rema 1000!». «Men, vi var først!» kommer det fra COOP Extra. Og slik holder kjedene på, helt til vi skriver tjue nitten. Barnslig? Mulig.

Men det er faktisk millioner av kroner i gevinst, for den kjeden som vinner en slik priskrig, skjønt, det er rimelig vanskelig, da prisene følges opp av konkurrentene i det øyeblikket prisen på en vare eller et produkt synker. 

Jungeltelegrafen går aldri raskere enn når det er priskrig i Norge.

Vi vet med stor sikkerhet at representanter for den respektive dagligvarekjede, faktisk er fysisk på plass hos konkurrentene for å sjekke priser – nettopp av den grunn, å ikke henge etter på priser som dumpes i all hemmelighet. Disse annonseres aldri. 

Det er også ulempen for forbrukerne, altså kundene, du må selv ut å finne dumpede priser. Og som forbruker, har vi en tendens til å handle mer enn vi trenger og da bruker vi unødig mye penger.

Skriv handleliste med hard hånd. Du kjøper likevel sannsynligvis for mye mat i julen, da vil maten bli kastet og det er lite lønnsomt.

Julen bør handle i større grad om samhold, sosialisering, være ute og inne sammen. Føle på det å ha fri sammen, gå på ski, gå turer, reise til bestemor på Vinstra eller bare ligge i slåbroken eller pysjen å lese julehefte. Har dere kjøpt kun dette ene – la det gå på rundgang.

Et trøstens ord, helt til slutt. Du må selvsagt ikke bruke 11.000 kroner på julegaver, selv om de fleste andre, faktisk gjør det.

Lykke til!

Vargas

Husmor og pornostjerne …

Pornoen er nok kommet for å bli, også blant staute nordmenn. Husmor og pornostjerne, er det mulig? Selvsagt, men det har skjedd en endring de siste ti årene. Nå ser det ut til at husmoren er den nye pornostjernen. Altså, det er vanlig folk som din nabo og moren til en venn av deg – som har tatt over denne noe omdiskuterte bransjen.

Kanskje har du gjort det selv også? Publisert en video av deg selv og din elsker på videonettstedet, PornHub. Tusenvis av nordmenn gjør dette stadig vekk og får kanskje et kick av det selv. Å vite at ‘alle’ kan se scenene. Og selvsagt er det ikke bare kvinner, men også vanlige norske menn som deltar.

Tabubelagt så det holder, men det er derfor du leser om det her. Fordi Vargas12.com er den bloggen i Norge som tør å skrive det du tenker på, i dag og i morgen, men som sjeldent blir belyst i hverdagen.

De mest populære “stjernene” i pornobransjen ser ut til å bli folk flest, altså vanlige folk med alle skavanker, overvekt, kviser og uren hud, som har tatt over for blondinen med silikonpuppene. Kanskje er det like greit.

PornHub

At mennesker som har sex på film, ser ut som vanlige folk i stedet for en kjedelig og dustete utgave av Barbie og Ken? At det er normale mennesker med normale kropper det søkes mest etter, bør vel være et sunnhetstegn?

Lest? Kåt på pikk, men ender opp med dame?

Om folk fortsatt ser porno? Vel, ifølge giganten PornHub, ser nordmenn mer porno på søndager, enn noen andre land det finnes slik statistikk over. Internettet lyver ikke, her er det harde fakta som ligger til grunn og vi nordmenn surfer er sakene damer og kåte menn, mer enn noen gang.

Husmor og pornostjerne ...

Husmor og pornostjerne …

Fredag spiser vi Taco og ser gullrekka på NRK, vi surfer i hvert fall betydelig mindre etter kjønn i bevegelse på nettet, igjen i følge PornHub.

Og hvor bor det flest kåtinger i dette landet, tenker du sikkert nå, når det først finnes en slik finurlig statistikk man ikke snakker om hver dag. Jo det er selvsagt i Oslo, hvor befolkningstettheten også er størst.

Tabubelagt

I hovedstaden bor 21,6% av alle nordmenn som søker etter porno via nettgiganten PornHub, etterfulgt av Hordaland og Rogaland med drøyt 9%.

Så tenker du helt sikkert videre, hva er det folk søker etter?

Selvsagt finnes det statistikk for det også. I USA søkes det mest på “tenåringer”, altså ordet ‘teen’, men i andre land søkes det etter nasjonale aktører, som eksempelvis: “Norwegian” i Norge og “Swedes” i Sverige.

Derav også husmorens store inntog i pornobransjen.

Nordmenn vil se folk de kan identifisere seg med, framfor en blondine med falske pupper, sprettrumpe og ett eller annet drit i leppene sine, både her og der. Er behovet å heller se mennesker som ligner på folk flest – nyte hverandre.

Nummer to på listen over hva nordmenn ønsker å se mer av, er MILF, altså “Mother I like Fu**.” Om du forstår, og det gjør du jo siden ‘halve Norge’ søker etter nettopp dette ordet. Vi er noen skikkelige kåtinger, men gjerne altså bak lukkede gardiner, etter mørkets frambrudd.

Husmoren

Kan en norsk kvinne og en pornostjerne være en og samme person? Ja, om man bruker pornostjerne i tødler. Hun kan lage sine egne filmer, andre kvinner og menn onanerer etter og har sex etter. Ergo er hun stjerne for de som tenner på henne.

Lest? Hevnporno ditt største mareritt?

Mellom klokken 22:00 og midnatt, runkes det over hele landet. I følge PornHub. Ja, for du er klar over at din IP-adresse legger igjen spor, uansett hva du søker på, på nettet?

Vi snakker ikke ofte om det, fordi det er i den private sfære at dette foregår, vi deler ikke intime øyeblikk mellom oss, enten det er vi alene eller sammen med kjæresten eller ektefellen – vi søker etter snusk på nettet. Vi holder det så privat vi kan.

Husmoren, den nye pornostjernen. Da internettet ble tilgjengelig, var det pornoen som fikk den første sjangeren som folk-flest søkte mest på, verden over.

BDSM og Fifty Shades

Pornoen ble allemannseie, ungdom fikk all info om hvordan man hadde sex via World, Wide, Web. Seksualundervisningen i skolen ble aldri den samme.

Med pornoen i hus, har nordmenn utvilsomt blitt langt mer liberal – hva sex angår. Mye kan skyldes bøkene og kanskje filmene om Anastasia og Christian Grey, først ført i pennen av E. L. James og senere altså filmatisert gjennom “Fify Shades of Grey– filmene.

Det forbudte, BDSM, tvang, underdanelse, underkastelse, en dominant og kåthet på tvers av de vanlige normene, pirret mange nordmenn. Og gjør det i aller høyeste grad fortsatt.

Husmor og pornostjerne ...

Nysgjerrig

Det pules over en lav sko over hele landet. Særlig på søndager.

Sexleketøy, dildoer, vibratorer, håndjern, butt plugs og tettsittende drakter i latex. Hva som skjuler seg i de mørkeste kriker og kroker i de norske hjem kan man bare gjette seg til. Scenene fra norske soverom, ville blitt sensurert av Pornhub – på flekken

Ola og Kari Nordmann er nysgjerrig, vi liker sex og porno, vi liker å se andre har sex og vi deltar også – der muligheten byr seg. Ikke alle selvsagt, men stadig flere ser ut til å akseptere en endring i sexlivet.

Husmor og pornostjerne er to ord vi normalt ikker ser sammen. Men nye krav innen genren pornofilm krever ofte endringer. Men dette har også med at husmødre har egne drifter, og de har egen smarttelefon. Med glimrende kamera. Det er utvilsomt en av grunnene.

Porno – I framtiden, er du deltager i egen virtuell pornofilm. I framtidens teknologiske verden, vil det meste vi kjenner som nyheter i dag, gammeldags. Om få år, kan du oppleve å din egen virtuelle elsker eller elskerinne. 

Virkeligheten vil overgå dine villeste fantasier. Morgendagens sex-bombe er et luftslott.

VR-Porno

Synes du det er greit? At vi lurer hjernen til orgasme, lyst og velvære, gjennom fiksjon og 3D-modeller? Intet nytt under solen tenker du kanskje, 3D finnes jo i stort monn allerede sier du?

Jada, vi er klar over dette, men å delta i sin egen fantasi, i en ren virtuell film der du har sex med din drømmemodell, er helt nytt. Men ikke lengre unna at du kan begynne å glede deg – eller grue deg, alt etter som.

For de aller fleste single eller par, er sex viktig. I alle perioder av livets faser. Fra tenåring til pensjonist. Nå kan fantasi bli til virkelighet, med noen dyre og avanserte 3D-briller, og noen få tastetrykk.

Det offisielle navnet, som du bør legge på minnet først som sist er VR-Porn.

Noe annet som er nytt er at brukerne, også i Norge, bruker mobiltelefonen i stedet for PC eller iPad når det søkes etter nakenhet, sex og porno på nett.

Du kjenner deg kanskje igjen?

Vargas

Slik blir du klar til jul!

Slik blir du klar til jul! Ikke før har vi ryddet vekk shorts og grillvotter, før julemarsipanen er på plass i hyllene. Aldri før har det vært kortere mellom grillsesong og julevarer i butikkene. Men Rema, Kiwi og COOP Extra, har de ikke et poeng?

Det er faktisk kun skarve 18 uker til jul. Den tiden trenger du vel?

Det gir deg god tid til å bake alle syv slagene med julebakst, god tid til å handle inn alle julegavene du ikke rakk å handle i fjor, og du kan faktisk rekke å pakke inn alle med julepapir i stedet for gråpapir, det var pinlig forrige år husker du?

Hva synes du om at Nidars julemarsipan-pølser, er på vei inn i butikkhyllene, før du har fått ryddet vekk bikinien og badebuksene? Burde vi ikke beholde høsten som en årstid før julen ringes inn i handlesentrene?

Hovedorganisasjonen Virke anslår at hver nordmann kommer til å handle for rundt 11 040 kroner i desember i år. Fire av ti kroner legges igjen i dagligvarebutikkene. Nordmenn vil handle for 58,5 milliarder kroner i julen 2018.

Virke.no

Nei, la oss heller være enige om én ting, tiden flyr, og alt som er gjort er gjort, da er det mindre å huske på når julen plutselig er her. Begynn allerede i dag, sett opp en liste over hvor mange som fortjener julegave fra deg i år. Sett opp et budsjett, fordel utgiftene på gaver, mat, pynt, klær og kos.

Fordel utgiftene på antall dager, uker og måneder og vips, du har et langt mer behagelig budsjett enn mange andre, som starter juleforberedelsene og handlingen ti dager før julekvelden.

Slik blir du klar til jul!

Selvsagt er det bare smart å begynne juleforberedelsene så tidlig som mulig. Det betyr ikke at du må pynte julegrana i oktober. Du kan med fordel holde igjen, “Du grønne glitrende tre, god dag” – til etter at løvet har falt.

Slik blir du klar til jul!

I løpet av desember måned, bruker vi nordmenn ca 60 milliarder kroner. 60.000.000.000 kroner! Det er ikke bare kvalmt, det er også patetisk. Særlig når vi vet hva disse pengene faktisk går til. Noter gjerne.

Vi handler inn mat og alkohol for milliarder av kroner, vi kjøper julegaver til barn, som barna selv ikke gidder å pakke opp, og vi handler så mye mat at vi kaster tjue prosent av den. Jeg holder kaffekoppen din mens du fortsetter å notere.

Overflod-samfunnet, AS Norge, ser ut til å ikke ha noen grense. Joda, vi vet at det finnes nordmenn som lever på fattigdomsgrensa, som ikke har så mye å rutte med at de kan begynne å nettshoppe allerede tre måneder før jul, men de er i et betydelig mindretall, disse fattige.

Lest? Bedre økonomi – ligger i detaljene

De fleste nordmenn har altså så mye penger til overs, at de kan begynne jula i september, shoppe seg gul og blå, og allikevel sitte igjen med penger på bok når julen ringes inn.

Bra det, at du har nok penger, men er det ikke snart på tide å dra i nødbremsen?

Vi bør innføre et nytt begrep her i landet og du hørte det sannsynligvis her først. #Shoppeskam er herved innført, som et nytt norsk ord du bør lære deg og å leve etter, først som sist.

Idiotene i Rema 1000 har ikke oppdaget av verden drukner i plast, derfor har de faktisk begynt å selge krabbeskjell i plast. Hva synes du om det? Som om vi ikke har nok plast-drit fra før, så begynner en av de største matkjedene å selge krabbekjøtt i plast-krabbeskjell?

Det er altså så på tryne at de hadde fortjent millionbot. Plastbot!

Selvsagt behøver vi å feire jul, både for store og voksnes skyld. Tradisjoner er viktige også for oss steinrike nordmenn, men må vi være så grådige vulgære, mens vi holder på? Tror du ikke julen blir hyggelig med en smule mindre forbruk og overflod av luksus?

Kan vi ikke bruke de små grå, som har fått mennesker på månen og kjøretøy til mars? Vi er jo rimelige intelligente, selv om vi gjør hva vi kan for å motbevise det noen ganger. Burde vi ikke begrense shoppingen, begrense matsvinnet, fråtsingen og julegave-galskapen en smule?

Hadde det ikke vært en tanke å kjøpe ti gaver til – i stedet for femti?

Om vi begynner med å halvere julebudsjettet, kanskje vi hadde klart å klemme det totale desember-forbruket til under 60 milliarder kroner, for desember måned. Det hadde absolutt vært et steg i riktig retning.

Vi gidder ikke å begynne å messe om sult og hungersnød rundt om i verden. Nordmenn er oppegående folk, vi vet hva som skjer rundt oss og lengre unna, men vi bør få en liten oppstrammer hva eget forbruk angår. Vi skal ikke føle på juleskam, vi skal kose oss i julen, men vi behøver ikke å spise oss ihjel.

Visste du at Norge og nordmenn, har størst inkassovekst i Norden?

Vi handler ikke bare julegavene på kreditt, vi har ikke betalt for julegavene vi kjøpt i fjor heller, også disse kjøpt på kreditt. Vi oppfører oss som en struts, som stikker hodet i sanden fordi den tror den gjemmer seg. Vi pisser i buksa for å holde varmen. Vi bør våkne opp fra dvalen.

Gjør deg selv en tjeneste nå, betal all kredittkort gjeld før du tar opp ny gjeld. Sett heller pengene i banken, kjøp aksjer, invester i eiendom, men slutt å shoppe ting du ikke behøver, eller kjøpe gaver til barn – som er dritt lei av å pakke opp gaver de ikke vil ha.

Og du bør slutte å handle all den maten som går rett i søpla gjennom hele desember. Start en trend, bruk penger kun én eneste dag hver uke, fram mot jul. Så kan du reise til Syden i tre uker for pengene du sparer.

Lykke til!

#Shoppeskam

Vargas

Pin It on Pinterest