Hvor syk er du, egentlig? Nordmenn går til legen for det minste bagateller, mens andre vegrer seg for å gå – uansett smerter og ubehag. Vi er så forskjellige vi mennesker. Kvinner og menn har ulik anatomi, kvinner har høyere smerteterskel, de fleste menn går dog ikke til legen før de tvinges til det. Myter eller fakta?
Estimated reading time: 5 minutter
Døden
Hypokonder-legen, Ingvard Wilhelmsen, har behandlet norske hypokondere i mer enn 30 år. Fellesnevneren for hans pasienter er at de fleste er redd for å dø og håper å få slippe unna, om legen bare gir dem “trøst”. Å bruke masse energi, frykt og tankevirksomhet rundt døden er fånyttes for alle mennesker.
Ingen mennesker går rundt og dør i et sett.
Man blir født, i hvert fall de fleste nordmenn, har et langt liv, før man dør. Sånn er det for de aller fleste, noen omkommer i bilulykker, får kreft og dør, men man kan faktisk forebygge slike hendelser. Bruke bilbelte og kjøre hensynsfullt. Spise sundt og være i bevegelse og i aktivitet, for å forebygg alvorlig sykdom. Da går det som oftest bra med de fleste av oss.
Døden kommer, den, enten vi vil det eller ei. Det er ikke mye som helt sikkert, annet enn skatten og døden. Da er det vel like greit å innfinne seg med den og heller leve så godt man kan, i det lille øyeblikket man er i livet og lever. Døden skal jo vare evig. Det er dessverre mager trøst for alle med evig dødsangst, men shit happens and then you die. Sånn er livet.
Bekymringer
Psykologen Wilhelmsen er opptatt av hvilke holdninger man har til sin egen helse og sitt liv.
Går man rundt og er bekymret for alt som kanskje kan skje, at man blir alvorlig syk og dør av kreft, er egentlig fullstendig bortkastet. Man bør ikke bekymre seg for noe som kanskje ikke skjer, det er bortkastet tankevirksomhet. For de aller fleste får ikke kreft, langt færre dør av det.
Mange går rundt i livene sine og forsøker å ha kontroll på alt, inkludert sine aller nærmeste kjære.
Det er litt av en oppgave å ta på seg, fordi det er umulig å kontrollere alt. Faktisk så det helt umulig å ha kontroll over det aller meste. Men er du innstilt på at det vil gå bra, helt til det motsatte er bevisst, sparer du deg for mye bekymring.
Å bekymre seg to ganger for samme sak, er jo helt på tryne, egentlig. Om du er livredd for å få dårlig økonomi og at kjæresten din skal gjøre det slutt, kan gi hvem som helst, søvnløse netter. Men er du i full jobb og behandler kjæresten med ømhet og respekt, kan det gå bra lenge, det. Ingen grunn til å bekymre seg for det i dag, for det som kan skje engang i framtiden. Eller ikke i det hele tatt.
Sykdom
Hvor syk er du, egentlig? Kanskje ikke syk i det hele tatt, sant?
Du er litt pjusk og tror du bør holde deg hjemme fra skolen eller jobben i morgen. For du kan jo være sykere enn du tror. Å være hypokonder, er en dårlig betalt fulltidsjobb. Man går rundt og kjenner etter, livredd for å finne en kul eller et eller annet i magen, eller i hodet.
Du kjenner helt sikkert menn og noen kvinner, som er skikkelig elendig, enten fysisk eller psykisk. Men nekter å søke hjelp. Av ulike årsaker. Noen som går rundt og tenker for mye på dårlig helse eller på døden, velger å ta sitt eget liv. 658 nordmenn tar sitt eget liv, hvert år. Og det tallet er stabilt, men alt for høyt.
Av disse var det hele 482 menn som valgte slevmord som utgang for sine utfordringer. Det er skremmende mange fortvilte familier, som har opplevd det verste marerittet man kan tenke seg. Fordi selvmord er så endelig og sjeldent noen god løsning på problemer man måtte ha.
Enten det er sykdom, kjærlighetssorg, psykiske problmer, angst, depresjon eller økonomiske utfordringer. Gutter og menn må i langt større grad tørre å snakke om problemer og følelser, søke råd og hjelp framfor å ville dø. Selvmord skaper ingen løsning, men nye problemer for veldig mange.
Selvmord blant menn øker. I følge Dødsårsaksregistret har det ikke siden 1990-tallet vært så mange selvmord blant menn. Det må vi ta på aller største alvor. Selvmord generelt og særlig blant menn er et stort samfunnsproblem. Det skaper en krise i hver eneste familie som rammes av selvdrap.
Estimated reading time: 4 minutter
Søk råd
Mange menn som sliter bør tørre å ta grep og snakke om problemer som oppstår – før det er for sent.
Det er dessverre lettere sagt enn gjort. Fordi det er fortsat tabubelagt blant menn å snakke om følelser. Menn takler også samlivsbrudd dårligere enn kvinner. Når livet blir krevende, takler menn det ulikt, men mange velger verst tenkelig utvei.
Selvmord løser ingen problemer, det skaper bare nye utfordringer og stor sorg for mangle flere.
For den som dør er selvmord en fryktelig slutt, det er så endelig og så lite reversibelt. Når vi dør, er det slutt for all evighet. Det er det ingen som fortjener. Derfor bør også menn tørre å ta tak, være sterk nok til å søke råd, veiledning eller behandling.
For det er samensatte og krevende utfordringer når menn havner i selvmordstanker. Når man er i et mørke man ikke ser utveien på, er det for enkelt å si: “Ta deg sammen, dette ordner seg, du klarer dette”. For det er nettopp det som er problemet, man ser ingen utvei på problemene.
Det være seg rus, ensomhet, økonomiske problemer, savn etter brudd eller andre psykiske problemer.
Nullvisjon
Menn som tar sitt eget liv, vil jo ikke dø, de bare klarer ikke å leve lenger. Livet blir vanskeligere enn døden.
Selvmord blant menn øker i Norge. 482 menn av totalt 658 nordmenn tok sit eget liv i 2021. Det er skremmende høye tall.
De siste fem årene har i gjennomsnitt 644 mennesker tatt sitt eget liv årlig
Forskning.no
Regjeringen har et hårete mål for å unngå selvmord blant nordmenn i framtiden, nemlig en nullvisjon, som så langt har slått veldig feil. En tiltaksplan er allerede på plass, men regjeringen har ikke fått gjennomslag for sine visjoner.
Nå haster det med å hjelpe menn som sliter. Vi må regne med at det er endel mørketall når det gjelder selvmord, også i Norge. Men det snakkes ikke om slike tabubelagte temaer, det forsøker vi å gjøre noe med.
Tiltakene i handlingsplanen skal bidra til bedre forebygging og mer systematikk i arbeidet med selvmord. Tidlig og god hjelp for personer i selvmordsrisiko, bedre hjelp til etterlatte etter selvmord. og økt forskning, kunnskap og kompetanse om selvmordsforebygging
Regjeringen.no
Hjelpen finnes
Om du går med vanskelig tanker og sliter i livet ditt, skal du vite at det finnes hjelp å få. Er du ung, under 18 år og har det ugreit, bør du ringe Alarmtelefonen 116 111.
Her får du prate med solide voksne som forstår at du har det vanskelig. Den samtalen kan være med å få deg ut av mørket. Selvmord blant menn øker – det bør vi ta på største alvor.
Er du voksen og går med selvmordstanker, er det også hjelp å få for deg. Du kan ringe 116 123, hele døgnet, hele året. For at du skal kunne få den hjelpen som finnes, må du tørre å ta grep. Kanskje er nettopp den samtalen du tar med Mental Helse Hjelpetelefonen, det første skrittet ut av problemene.
Livet er som en berg og dalbane, det går opp og ned. Vi har bare dette ene livet fra fødsel til grav, det er verdt å ta godt vare på det. Også du fortjener å leve et godt liv, men da må du tørre å ta det første skrittet selv, ved å innse at du trenger hjelp.
Vargas12.com skriver om ting du tenker på, men som du kanskje ikke finner omtalt så veldig mange andre steder. Vi skriver for alle som har det ugreit, som sliter og tenker på å ta eget liv. Vargas12.com tar tabuene på alvor. Vi er her for deg og skriver for deg.
Jaget etter penger stopper Norge, i hvert fall for alle som har planer om å reise med fly de nærmeste dagene. AS Norge går egentlig veldig bra nå. Arbeidsledigheten er rekordlav og bedrifter tjener endelig penger, etter at vi åpnet opp etter pandemien.
Estimated reading time: 4 minutter
Streik
Men det er malurt i gullbegret, flystreik truer samfunns-flyten. Nordmenn kommer seg ikke til Syden. Fete, overbetalte, svette, late og mette – sitter vi på kofferten på Gardermoen og myser mot tavlene. Innstillt, står det.
Samtlige flyavganger som skulle ha gått mot varmere strøk vil ikke ta av som avtalt. Alt for mange flytekniker nektes å komme på jobb. Lockouten har slått ut i full blomst, og slår dermed ut hele samfunnet. Jaget etter penger stopper Norge.
Avstanden er veldig stor, og kravet fra NFO er langt utover det man har blitt enig med andre yrkesgrupper i samfunnet om
VG.no
De flyene som faktisk tar av, er enten svært forsinket eller går dagen etter de først er oppsatt. Kjedelig, men sant.
Egoister
Verdens rikeste land består av verdens største egositer.
Det finnes faktisk ikke grenser for hvor langt man er villig til å gå i de fleste sektorene, for å få enda litt mer penger i lønningsposen. Hvorfor heter det lønningspose, spør du kanskje? Jo, fordi mange nordmenn fikk lønna i kontanter før i tiden. I en papirpose, faktisk. Nok om det.
Det er altså jakten på så mye penger som mulig, som gjør at vi stadig vekk ikke får levd det luksuslivet vi så gjerne ønsker og som vi er vant til. Vi har gull-skjeen så langt opp i ratata, de fleste av oss, at vi ikke ser dagslyset. Vi er så opptatt av egen velferd at naboen kan faktisk bare sulte ihjel, bare vi får det som vi vil. Mer penger og nok mat, aller helst.
Jaget etter penger stopper Norge, og det legges merke til langt utover landegrensene. Vi er noen late egoister som er så opptatt av vår egen velferd at vi er villig til å dø av det. Dø av overvekt og høyt blodsukker, og tette blodårer.
Selvsagt finnes det en og annen sykepleier som går på jobb, uten å ha fått de lønna vedkommende fortjener. Er det én kategori arbeidstakere som burde ha fått et kraftig løft, hva lønn angår. Er det selvsagt alle disse fantastiske menneskene som i mer enn to år, har stått gjennom et helvetes mareritt, gjennom pandemien.
Der snakker vi ekte helter.
Gris
Flyteknikerne gjør også en viktig jobb, men de har allerede svært godt betalt. Og kommer med et så hårete og urimelige krav, at det ikke ligner grisen. Apropos gris.
Har du på din ferd nærmeste restaurant, for å bestille hummer og Champagne, sett deg litt rundt? Har du sett hvor vemmelig fete vi nordmenn har blitt? Vi er i gjennomsnitt tjue kilo tyngre enn for bare førti år siden. Velferden er i ferd med å ta livet av oss.
På et tilfeldig valgt klassebildet fra 70-tallet, over, ser du et overvektig menneske? Ikke vi heller.
Vi er faktisk i ferd med å spise og drikke oss hjel. Hvorfor det, tror du? Fordi vi kan og har råd til det, og har lyst. Maten, alkoholen og tilbudene er for billige. Vi har for mye penger og bruker de på reise, når flyene går. Og vi reiser til steder der vi får enda mer mat og billig øl – for pengene.
Jaget etter penger stopper Norge, men egoismen i tett samarbeide med fedmen er i ferd med å ødelegge hele nasjonen. Tenk litt på det.
Slik kan du bli rik på nettet via kloke og gjennomtenkte avgjørelser. Enten du går for aksjer, fond, indeksfond eller kryptovaluta. Eller satser på helt andre muligheter som kan gjøre deg styrtrik online. Podcast er in, blogg er ut, men å starte opp podcast nå, blir som å kopiere en eller annen frue, etter Fotballfrue.
Bergenet lesetid: 5 minutter
Sosiale medier
Det blir aldri unikt, men et platt forsøk på å kopiere andre.
Skal du trygge pengene dine med minst mulig risiko, bør du satse på investeringer du vet gir minst mulig utgifter og en trygg og god inntekt. Derfor bør du snakket om det det som folk flest er opptatt av, helst på YouTube. Eller i en Podcast du filmer i samtale med dine gjester.
Alt dette er gjort før, ja, vi vet. Men det betyr ikke at du ikke kan lykkes. Og du kan ende opp med å bli mye bedre enn de fleste andre. Kanskje er dette din misjon i livet. Mange er dyktige foran kamera og får dermed et raskt skoende publikum.
Sosiale medier har mye makt fordi det når ut til massene, mange ganger raskere – enn hvilken som helt stor papiravis. Via en artikkel eller video, som deles av hundrevis på Twitter, YouTube, Instagram eller en blogg, vil mange plukke opp ditt budskap på sekunder. Tenk litt på det.
Kunnskap
Du bør vite at det kommer humper i veien, at det blir motgang og vanskeligheter, men til slutt. Kan det være at du står igjen som vinner. En rik venner. Internettet slik vi kjenner det, er nok bare i sin spede begynnelse. det er her mulighetene ligger, for deg som vil tjene mye penger på kort tid.
Ved solid egeninnsats med et unikt konsept, der du er sjefen, kan gjøre gull av gråstein. Din kunnskap er din inngangsbilletten til evig rikdom. Det du kan best, er det du bør bruke mest.
Slik kan du bli rik på nettet – ved å være både klok, sexy og fantastisk å snakke for deg. Samt god til å formulere deg skriftlig. Da kan du bli som bloggeren, Sophie EliseIsachsen. Blant de rikeste, selvlærte entreprenørene under 30 år i Norge.
Nordmenn
Vi går rundt med en drøm om å bli så rike at vi ikke behøver å ha en sjef som forteller oss at vi er udugelige. Å ha nok penger til å gjøre hva vi selv ønsker med livet, er manges store ønske. Om det er en umulighet å oppnå? Vel, det kommer an på målsetningen og behovet. Når er man rik nok?
Selvsagt har det litt å si om man er gjeldfri og dermed ingen lån som må infries. Har man et voldsomt forbruk vil man ha behov for mer penger enn om man lever nøkternt og sparsommelig. Eier man hytte, hus og dyr bil, men vil ha alt større og dyrere – vil det selvsagt koste.
Nordmenn er kjent for å ha Tesla, hytte på fjellet og bår på vannet om sommeren.
Men nordmenn flest, vil helst jobbe så lite som mulig. Og i hvert fall ikke på på fredager. Nei, på fredag er det jo nærmest helg, og da jobber man ikke lengre enn strengt tatt nødvendig. Helt setter nordmannen seg i teslaen på torsdag ettermiddag. For å rekke en langweekend på Hemsedal. Kjenner du deg igjen?
Slik blir du rik online, ved å ta kalkulert risko med dine egne investeringer uten å tape for mye.
Investeringer
For å ikke drukne i gjeld ved økte rente som garantert kommer, bør man ha en liten plan på formuen og investeringene. All den luksusen kommer ikke av seg selv. Man må sikre seg mot verre dager som kommer når det blir uro i verden, og den uroen er på vei nå. Innen et par år vil det vi kjenner som dyrt, være dobbelt så dyrt. Inkludert matprisene.
Derfor er det smart å gjøre de beste investeringene nå. Sikre formuen på en måte.
Skulle vi velge akkurat nå, med stor økonomisk uro i verden, med økt inflasjon, krig i Europa, smitteøkning av Covid 19 i Kina og volatile olje- og gasspriser. Ville vi satt formuen i globale indeksfond. Indeksfond forsøker å replikere utviklingen i markedet. Og er dermed langt tryggere å investere i enn enkeltaksjer.
Ble vi tvunget til å velge et fond som ekspertene hyller som mer solid enn de fleste, må det bli KLP AksjeGlobal Indeks V.Så vi gjør som mange andre, og kopierer tryggheten til det norske folk, uten å være unik når det kommer til egen formue.
Årsaken til at vi velger nettopp dette fondet er lave kostnader og at man sprer investeringer over hele kloden. Man får en miks av verdi- og vektselskaper.
Vi nordmenn lever i det tryggeste sekund i historien, på det tryggeste sted på kloden, nyt det – så lenge du kan. (Sitat Per Fugelli)
Sist oppdatert 19. Mar 2022 | Publisert 19. Mar 2022 | Samfunn
Jakten på det perfekte liv bør opphøre umiddelbart. Fordi livet blir aldri helt perfekt. Men full av kontraster med opp- og nedturer du synes er vanskelig å forholde deg til. Livet skal være litt krevende, men også bra, fint og flott. Men jakten på et perfekt liv uten noen form for bekymring, sykdom, problemer eller motstand – finnes ikke. Heldigvis.
Bergenet lesetid: 5 minutter
Nordmenn
Jakten på det perfekte liv må gjerne foregå inne i ditt eget hode. Der alt blir flott og fantastisk bare du vinner millioner av kroner i Lotto. Eller får den kjæresten du ønsker deg, den nye bilen du så lenge har drømt om eller toppjobben du har søkt på.
Du må gjerne drømme om evig lykke i et perfekt liv, men du kommer til å bli jævlig skuffet underveis.
Ta heller tak i nuet. Grip dagen. Gjør det beste ut av dagen i dag og dagene som kommer. Slutt å tro at alt blir så jævlig fantastisk om du bare får tak i penger nok. Jakten på det perfekte liv er en illusjon som ikke finnes.
De rike bekymrer seg minst like mye som deg, bare kanskje ikke om penger, men om mye annet.
Perfekt
Vi nordmenn er heldige som har det så bra som vi har det i dette vakre landet vårt. Men er vi lykkelige? Forskerne som forsker på dette tema er samstemte i sine resultat. Nordmenn er ikke lykkeligere enn andre.
Ikke har vi det perfekte liv, de fleste av oss heller, og det er kanskje like greit.
Norge er bra på så mangt, men vi som bor i dette landet har kanskje blitt litt for laidback? Kanskje vi rett og sett har hatt det for godt over tid? Muligens har velferdssamfunnet vært litt for ettergivende med goder? Vi får lite motstand og penger kastet etter oss om vi er syke eller mangler arbeid.
Er det litt flaut å si at vi har blitt litt bortskjemte. At vi aldri blir lykkelig om naboen har større hus eller penere bil enn oss?
Lykkelig nok
Vi nordmenn har det vi trenger og vel så det. Vi er engstelig for krig, pandemi, naturkatastrofer og sykdom. Men lykken ser ut til å være forsvunnet. Vi har sannsynligvis feil fokus. Og jakter på noe som er uoppnåelig eller så har vi for store forhåpninger, slik at livet blir en stor nedtur. Det er jo litt trist.
Derfor er det lykke vi higer etter hele tiden. Fordi det ligger i vår natur og ønske å få det best mulig. Og ofte er det materialistiske gode vi higer etter, som vi innbiller oss kan gjøre susen. Det gjør det nok i et par timer, men så starter vi på ny jakt etter ny kjæreste, ny jobb, ny bil eller ny skinnjakke. Vi stopper sjeldent å jakte etter mer lykke.
Fordi jakten på lykke og det perfekte liv, gjør oss aldri lykkelig nok. Derfor bør vi ta et tak i å bli fornøyd med livet slik det er akkurat nå. Har du forsøkt? Vi mener det er feil å fokusere på å oppnå en status, eller ekstrem lykke til enhver tid. VI bør være lykkelig nok for det vi har, etter vårt syn.
Burde vi strengt tatt ikke vært lykkelig nok, vi nordmenn, selv om vi verken har diger båt, Tesla eller hytte på fjellet? Har man mat på bordet og klær på kroppen så holder vel det? Eller? Vi har i det minste fred. Ikke krig.
Vi tror det er fullt mulig å leve et “perfekt liv” uten å gå rundt å være så fordømt lykkelig helle tiden.
Finland
Må vi på død og liv ha en hytte på fjellet, båt på fjorden og minst én bil hver til alle over 18 år i husstanden? Blir man lykkelig om man har iPhone, iPad, de feteste høretelefonene og mye penger? Noen vil si ja, men vi tror ikke på det.
Materialistisk lykke er kunstig lykke som går veldig fort over.
For ifølge en undersøkelse som er utført av Gallup og som er presentert av magasinet “Forbes” havner Norge på en skuffende åttendeplass for 2021.
Over alle nasjoner som har målt innbyggernes lykkefølelse, vinner samme nasjon, igjen og igjen. Nemlig Finland!Finland, over alle nasjoner, vinnere denne konkurransen, noe vi slett ikke hadde gjettet oss til. Finnene er verdens lykkeligste folk med perfekte liv.
Ære være Finland for det. Jakten på det perfekte liv er altså å være finne, født og oppvokst i Finnland. De tusen sjøers land.
Har du vært i Finland? Ikke vi heller, men kanskje vi burde ta turen, for å finne ut hva Russlands nærmeste nabo – har på grøten? De har nemlig vunnet denne undersøkelsen fire år på rad. Og da gjør de sikkert noe vi nordmenn ennå ikke har lært, de setter nok pris på hverdagene.
Sist oppdatert 1. Feb 2022 | Publisert 1. Feb 2022 | Sex
Tenningsmønstre har endret seg for nordmenn. Pornoen som flommer over på internett må få deler av skylden. Men også det faktum at kvinner flest, ser på og tenner på andre kvinner og gjør noe med det.
Bergenet lesetid: 7 minutter
Fantasier
Det er ikke noe nytt at kvinner studerer andre kvinner, men tenningen og det at de tør å ta initiativ til sex. Til tross for at mange lever i heterofile forhold – har kvinner sex med andre kvinner. Menn også, som er hetero, har sex med andre menn, for sexen og spenningens skyld.
Blir du sprengkåt og nøden når du står og lager middag? Kanskje ikke så ofte, men det har skjedd i det beste hjem. Vær ikke i tvil om det. Tenningsmønstre har endret seg for nordmenn, pornoens verden har påvirket mange.
Husmødre i hopetall, har tenkt de mest obskøne tanker når hun har tatt fram middagspølsene, purreløken eller gulrøttene. Det er normale tanker og fantasier som dukker opp i hodet. Noen velger å ta saken i egne hender og gjøre noe med det.
Det er den store forskjellen på tenningsmønstre for nordmenn nå, kvinner som menn.
Nå og til sammenligning for bare få tiår tilbake. Man har mer selvtillit i senga, på kjøkkenbenken, i garasjen eller hvor det måtte være. Også ute i naturen, er langt mer normalt med en hyrdestund, med elskeren eller kjæresten. Også gruppesex, partnerbytte og venne-sex er mer vanlig nå enn før. Nordmenn tør å leve ut fantasiene sine.
Seksuelle preferanser for objekter, situasjoner eller individer som anses for å avvike fra det normale. Det vil siseksualitet som ikke er vanlig hetero-, bi- eller homoseksuell, som samleie og onani. Kalles blant fagfolk parafilier.
Klikk.no
Partnerbytte
Hva hadde du sagt da? Hvis kjæresten hadde kommet med forslag om partnerbytte? Hvis dere skulle kose dere på hytta en helg, ville dama at bestekompisen din med kjæreste skulle bli med. Og aller helst for at dere skulle bytte på hverandre? I Senga. Gjerne avslutte med et aldri så lite gangbang.
Hadde du blitt sjalu, gjort det slutt eller jublet vilt fordi du endelig skulle få ha sex med kompisens deilige kjæreste? Som du så lenge har sett på i smug? Og onanert fantasifullt etter, mange ganger? Jackpot, hadde du kanskje tenkt.
Det er endel nordmenn som praktiserer partnerbytte eller er “swingers” – som det heter på norsk. Det er åpne klubber for alle, i flere norske store byer. Kvinner kommer inn gratis, menn må ut med fem hundre kroner. Og her møtes likesinnede som er glad i sex for felles glede og nytelse. Verre er det ikke.
Vi vet at mange mener at et forhold er for to, og kun for to. Tradisjonelle, monogame forhold er meislet ut av gamle tradisjoner. Et par er én mann og én kvinne som lever i ekteskap, til døden skiller dem. Punktum. Men i likestillingens, homofiliens og i de bifiles tegn, er det tullprat som ikke holder mål i 2022, ei heller i Norge.
Det er litt “in” å være litt lesbisk nå for tiden, og vi mener å se at det er stadig flere som står fram som bifil også. Altså kjører dobbel fil, eller vil ha både i pose og sekk. Ikke bare kvinner, men også menn i alle aldre.
Tenningsmønstre har endret seg for nordmenn, men det er ikke nødvendigvis negativt.
Cupido
For tjue år siden var det nok litt hysj, hysj, om at husfruen hadde soverom-skuffen smekkfull av diverse leketøy. Leker som hun kjøpte litt småbrisen i en luguber sexshop i Danmark på 70-tallet, eksempelvis. Her er det nok mange modne kvinner som kjenner seg igjen.
Noen vil selvsagt hoppet i stolen og vil ha seg fra bedt sånn galskap, griseri og synd. Men det er som oftest disse som står og røsker i døra på swingers-klubbene, eller har åpen profil på Cupido. “Kåt par søker gammel gris for felles nytelse”, står det å lese i profilen.
Man kan se på nettstedet til nevnte Cupido.no, der en undersøkelse viser at 70% av brukerne, ønsker sex med flere enn bare partneren sin – og gjerne med samme kjønn. Tenningsmønstre har endret seg for nordmenn som lever ut fantasiene sine i større grad enn før.
En annen undersøkelse viser at det norske folk, har et usedvanlig behov for å ha sex i det fri. Over 90% av leserne sier at de gjerne vil ha, eller har hatt sex i det fri, med fare for rusk i skrukken.
Om folk vil ha sex med naboen, eller dama på nærbutikken er ikke vår sak, men ikke fordøm andres behov. Eller gjøren og laden før du kjenner etter hva du selv har fantasi og ønske om. For noen lever ut sine drømmer og fantasier, mens andre går i graven uten å ha tørt engang å si det til noen – hva de faktisk tente på. Det er jo bare trist.
Hemmelige fantasier
Stadig fler kvinner og menn har sex med samme kjønn, uten å kalle seg hverken lesbisk, homo eller bifil.
De tenner på det motsatte kjønn som hvilken som helst heterofil, men tenner på sex med samme kjønn og bruker en gyllen anledning til å ha nettopp det. Uten tanke for at man sette i den ene eller andre båsen.
Menneskehjernen er et organ som er det fineste instrument. Tankene våre er så forskjellig mht hvem vi liker, hva vi synes er pent, hva som tenner oss, og hvem vi velger som vår partner eller kjæreste.
Sånn er det selvsagt med sex også. Noen tenner på brukte truser. Andre på sexy undertøy, og å gå i bleier eller å bli tisset på. Smaken er som kjent så forskjellig fra hjerne til hjerne og kropp til kropp. Hjerte for hjerte. Tenningsmønstre har endret seg for nordmenn, som gjør at flere tør å leve ut sine groveste fetisjer.
Noen har sikkert hemmelige fetisjer som man ikke deler med noen også. Ikke en gang sin kjære. Det må i så fall være en grusom hemmelighet, som er vanskelig å bære og å leve ut. Mens andre igjen lever ut sine villeste fantasier med både partner, venner og kollegaer.
Alle bør få gjøre hva man selv vil med egen kropp, men er du i et forhold, vær åpen om dine drømmer. Det kommer begge best ut av.
Sist oppdatert 25. Dec 2021 | Publisert 25. Dec 2021 | Helse, Psykologi
Fra egoist til et positivt midtpunkt. Begynn det nye året med å ha litt mindre fokus på hvordan du skal få det best mulig. Til å gjøre noe bra og uventet for andre. Det er dessverre slik at mange nordmenn lett klager på alt og alle. Har egoistiske tanker uten evne til å tenke på andre. Det bør være ditt nyttårsforsett – bli et positivt midtpunkt i flokken din.
Bergenet lesetid: 5 minutter
Dele godene
Om du er ung eller gammel, midt i livet, ung voksen eller er fortsatt et barn. Kan du sikkert endre måten du tenker på. Kanskje er du allerede helt perfekt, er god på å se andre. Og hjelper til der det trengs og er snill mot alle. Men de aller fleste, oss selv inkludert – kan nok bli bedre på å dele goder, være mindre egoistisk og forsøke å være mer positiv. Det være seg privat, blant venner, på skolen eller jobben.
Vi trenger nemlig mange gode krefter i Norge, nå når vi går inn i et nytt og kanskje krevende og usikkert år. Vil du være med å bidra? Gratis er det, og. For det vil ikke bare bli enkelt for de fleste av oss.
Mange vil forbli permittert, andre vil miste jobben og må omskoleres, noen vil være uten nære og kjære grunnet reiserestriksjoner. Og vi vil måtte ta til tårene etter vonde beskjeder om at vi har mistet noen vi er glad i. Det er endel av livet det også, slekt skal følge slekters gang. Opp- og nedturer i blandet glede, sorger, kjærlighet og godhet.
På veien til å bli en bedre utgave av deg selv, bør du øve på å være litt mindre egoist. Til å bli et positivt midtpunkt i eget liv, i samspill med andre. Det er lettere sagt enn gjort om man til enhver tid, er vant til å tenke bare på seg selv. At nordmenn har det veldig bra sammenlignet med andre – er en selvfølge for oss.
1945
Det å ta rikdommen, friheten, demokratiet og alle samfunnsgodene vi er til del i dette landet, for gitt er dumt. Vi er naive om vi går rundt og tror at vi kan ha det nettopp slik for alltid. Bare spør eldre mennesker du kjenner, som har opplevd hvordan Norge var før, under og rett etter andre verdenskrig. Da var det mange som ikke hadde noen ting. Og Norge var ikke i nærheten av den rike og velfungerende nasjonen vi er i dag.
Å sammenligne 2022 med hvordan vil levde i Norge etter 1945 blir kanskje litt søkt. Men vi forsøker å vekke deg litt til live. Hva gjorde du i ukene før jul – for andre? Hva gjorde du for an noen du kjenner skulle føle seg bedre? Ok, du kjøpte dyrere julegaver enn du hadde planlagt, men hvorfor? Fordi du vil bli best mulig likt, få kudos for at du er “snill” og “rik”?
Fra egoist til et positivt midtpunkt kan du få det bedre med deg selv – om du lykkes.
Vi mener ikke at du skal forsøke å imponere flest mulig, for deretter bli midtpunktet i flokken din. Vi mener du får det bedre med seg selv, om du blir mindre egoist, øser av din kunnskap for andre, uten å forlange noe tilbake.
Hei
Det betyr at du bør ta grep nå, vær den beste utgaven av deg selv ved å tenke på hva andre føler.
Om du sier, hei, til en fremmed du møter ansikt til ansikt. Eller smiler mer til andre enn du har nesa i egen mobil, kan det redde andres dag. Tenk litt over hva du kan gjøre for mennesker rundt deg. Sakte, men sikkert er du et positivt midtpunkt i andres liv. Du blir omtalt som generøs og omtenksom – ikke lenger egoist.
Er det ikke rart å tenke på, hvor viktig det er med et smil og et hei? At det faktisk er helt avgjørende for hvordan du blir sett på? Hva gjør det med deg, at en fremmed hilser og smiler til deg? Du legger merke til det og husker det kanskje resten av dagen.
Om du har en litt større nese eller veier litt mer enn andre på egen alder, så godta det og gå videre.
Idet øyeblikket du innser hvor lite viktig det er, hva andre mener om deg – vil du få det langt bedre med deg selv i ditt liv.
Psykisk helse, altså hvordan man egentlig har det i hverdagen, er så mange ganger mer viktig enn hvordan man ser ut. Derfor er det helt avgjørende at du elsker deg selv som du er, og retter fokuset mot andre. For du er endelig trygg i deg selv, din kropp og i ditt indre.
Sist oppdatert 18. Dec 2021 | Publisert 18. Dec 2021 | Samfunn
Nordmenn elsker å klage på alt som det er mulig å klage på. De aller fleste nordmenn i Norge har det bedre enn de fleste andre, uansett nasjonalitet. Vi lever i et land som har gode levevilkår, vi har gratis sykehus, nok mat, et trygt og godt hjem, og minst én bil hver. Egentlig har vi svært lite å klage over, men vi gjør det så snart vi får en sjanse.
Bergenet lesetid: 4 minutter
Fete og late
Hos NAV opplever man mer enn 50.000 klager, hvert eneste år. Det kommer klager på vedtak som i utgangspunktet ikke har rot i virkeligheten. Men vedkommende som har fått avslag på sin søknad, klager i håp om å få vedtaket omgjort. Men det er altså i kun en instans. Vi klager på alt som kan gi oss en gevinst eller fortjeneste.
Nordmenn generelt er griske, late, vi er fetere enn noen gang, og vi stjeler gjerne fra naboen, om vi har noe å tjene på det. Kjenner du deg i igjen? Nordmenn flest, eier ikke respekt eller moral for andres eiendom. Vi er en nasjon med dumme kvinner og menn som klager, klager og klager. Egentlig helt uten grunn.
Til og med når staten er villig til å ta deler av strømregningen din, fortsetter du å klage i stedet for å slukke lyset. Er det virkelig mulig? Vi bor i det beste landet i verden, i det fredligste hjørnet av kloden, uten å løfte en finger for at velferdsstaten skal opprettholdes.
Klaging
Nordmenn elsker å klage på alt. Vi klager på dyr strøm, vi klager på bomstasjonene, vi klager på at ulven dreper sau, og vi klager på at maten er for dyr. Alt dette klager vi på, sannsynligvis fordi vi har det for godt og vi har hatt det alt for bra i dette landet – alt for lenge.
De fleste ting vi klager på er nesten helt ubegrunnet, om du tenker deg om. Faktisk er det bare en uvane, rett og slett er det typisk norsk å klage på ting det kan klages over. Vi klager til og med når vi blir opprørt over ting vi ser på TV, det er ganske utrolig. Og veldig norsk.
Det er ikke alle som får ligge i armkroken til en velferdsstat hver eneste natt, som kan krype under en dyne av trygghet og drømme om morgendagen. Men, det kan vi. Når jeg ser rundt meg, så får jeg et inntrykk av at vi ikke er klar over hvor heldige vi er …
Årsaken til at vi er blitt et resultat av hvordan vi lever i hverdagen, kommer av vår voldsomme rikdom. En norsk gjennomsnittslønn er på ca 650.000 kroner, vi har råd til den strømmen vi bruker, alle som én. Om du ikke mener å ha råd til strømmen, så har du stilt deg feil i livet. Enten må du få opp inntekten din, eller så må du bruke mindre strøm. Du bør rett og slett ta deg sammen.
Vi er en nasjon med bortskjemte drittunger som klager på alt fra dårlig inneklima til alt for dyr tannlegeregning. Helt uten grunn. Vi bør slutte å pipe, løfte blikket en smule, få nisselua bort fra øynene og våkne opp. I alle andre land i hele verden, har mennesker det langt verre enn oss, bortskjemte nordmenn.
Vi har så stor overflod av alt vi trenger at vi burde faktisk være en smule takknemlig – over å få bo i fantastiske Norge. Selvsagt finnes det ting å rette på, vi har en jobb å gjøre i flere deler av samfunnet, men vi at for lett for det å syte og klage på alt rundt oss.
Ivar Aasen, den velkjente dikteren hadde nok nordmenn i tankene når han skrev: “Dei vil alltid klaga og kyta!”
Neste gang du tenker på å åpne kjeften for å klage på et eller annet. Tenk deg om én ekstra gang og omformuler uttrykket, litt mer nøytralt. For du har det egentlig jævlig bra.
Snart kan du danse hvor du vil, ha one night stand og møte akkurat hvor mange venner du ønsker. Akkurat når og hvor du måtte ønske. Snart får du livet ditt tilbake, nesten slik det var før 12. mars i fjor. I mellomtiden har svært mange mennesker mistet livet, ja, faktisk 1.156.845 i skrivende stund. Dessverre er det mange som blir syke og mister livet – fortsatt. Men for Norge og oss nordmenn er marerittet snart over. Endelig.
Estimated reading time: 4 minutter
Vaksine
Så, selv om vi snart får livet vårt tilbake og Norge åpner opp. Er det ingen som vet hvordan dette faktisk vil gå. Noen fullvaksinerte vil bli syke og uvaksinerte vil kanskje dø. Men regjeringen, i nært samarbeide med helsemyndighetene, ønsker å gi innbyggerne muligheten til å velge selv. Bestemme over egen hverdag. Det er en riktig avgjersle nå.
Snart kan du danse hvor du vil, det være seg på parketten hjemme hos deg selv, på diskotek eller hjemme hos venner. Nå kommer hverdagen for fullt, med en viss uro for at man kan risikere helsen. Og livet. Er du ikke vaksinert, av ulike årsaker, så bør du tenke deg om – én gang til. Det ser ut til at vaksinene virker forbausende godt. Og som vaksinert, vil du kunne overleve å bli syk av Covid-19, som uvaksinert vil du kunne bli alvorlig syk. Det er en forskjell man bør ta innover seg.
Det fine med at samfunnet åpner helt opp igjen, er at folk får gjøre som du selv ønsker. Man får livet sitt tilbake slik det var før. Men det er også flere fordeler. AS Norge får hjulene i gang for fullt. Nedstengte bedrifter får folk tilbake, og permiterte vil endelig kunne gå på jobb igjen. Endelig åpner alt som til nå har vært stengt. Teatre, fotballstadioner, flyplasser, diskoteker, nattklubber osv. Alt dette som har vært i en risikogruppe for smitte, åpner endelig opp. Det skal vi være fryktelig glad for.
Gjenåpning
En gjenåpning av hele landet, er noe svært mange har ventet på i lang tid. Siden mars i fjor, har det blitt gjort en formidabel innsats av politikerne, helsemyndighetene og helsearbeidere over hele landet. Det er på tide å sende en virtuell rosebukett, til hver og én som har stått i frontlinjen mot pandemien. Dere har reddet tusenvis av liv. Tusen takk for innsatsen.
Og når gjenåpningen nå endelig kommer, vil den være et bevis på at Norge har lykkes i kampen mot viruset. Full seier! Snart kan du danse hvor du vil og få livet ditt på skinner igjen – nettopp slik du vil ha det. Gleder du deg?
Temaet i en dialog mellom helsemyndighetene og alle landets kommuner, handler om «normal hverdag med økt beredskap» – er altså begrepet regjeringen bruker, for gjenåpningen av Norge.
NRK.no
Datoen for gjenåpningen er ikke satt. Datoen kommer heller ikke fredag 17. september, til tross for et stormøtet mellom kommuner og helsemyndigheter. Men her legges en strategi for hvordan dette skal formidles videre, når datoen er der. Det er all grunn til å tro at gjenåpningen finner sted, kort tid etter at en dato er valgt. Mulig ønsker regjeringen å få muligheten til å gi denne gladnyheten selv, framfor en ny regjering? Hva vet vel vi.
Utfordringene
Med fortsatt mye virus i store deler av verden, vil det åpenbart være store utfordringer, også for Norge – en god stund framover. En rekke land i store deler av verden, har ikke engang kommet skikkelig i gang med vaksineringen. Noe som gjør at pandemien på langt nær er over, til tross for at Norge snart åpner opp.
Spørsmålene henger åpnet rundt tema som smittesporing, testing av skoleelever, regler for grensekontroll og isolasjon ved smitte. Dette må være på plass i forkant av gjenåpningen.
De økonomiske utfordringene har vært mange for nasjonen, men også for bedrifter, forretninger og alle som måtte stenge ned. Enten for godt, eller under nedstengningen og dermed ha måtte sagt opp eller permittere ansatte.
Svært mange nordmenn har slitt seg gjennom pandemien grunnet ensomhet, økonomiske utfordringer og sykdom. Mange har mistet nære og kjære. Men snart er vi ut av mørket og inn i lyset, rent bokstavlig. Vi trenger hverandre, vi trenger å leve normalt, vi ønsker å danse, elske og leve.
Snart kan du danse hvor du vil – og føle at du er fri. Det har du virkelig fortjent.
Ny vinner av matbørsen – nordmenn reiser til Sverige igjen i hopetall. Det er populært å dra på Harry-handel, til Svinesund, Nordby og Strømstad – nå øker antallet norske kunder igjen. Det er kanskje ikke så rart, heller, fordi prisene i Sverige er rimeligere enn i Norge. Og det er mye penger å spare på en Sverigetur, fortsatt.
Bergenet lesetid: 4 minutter
Matbørsen
Den norske kronen er litt mindre verdt enn den svenske, men det kan endre seg i løpet av høsten, når rentene stiger. Vi vet at nordmenn som har muligheten til å reise til Sverige, gjør det med største glede – mye grunnet pris.
Her hjemme sloss lavpriskjedene om kundene, men nå vi de bli færre og færre. Det er en god gammel kriger i matpris-konkurransen. Odd Reitan og Rema 1000 som er vinner av matbørsen i VG.no, men det skiller bare få kroner hos de billigste.
Enten du bor i Drammen, rundt stor-Oslo, på Lillestrøm eller i Sarpsborg, ønsker du billigst mulig handel. Mer enn 2 millioner nordmenn har mindre enn 2 timers kjøretur til svenskegrensen. Og alle disse ønsker å få mest mulig for pengene sine. Det være seg kjøtt, sjokolade, brus, tobakk eller alkohol som står på handlelisten.
Ny vinner av matbørsen – nordmenn reiser til Sverige – fordi det er mye penger å spare.
Selvsagt er det flott for alle som ikke kommer seg til Sverige på egen hånd, kan handle til konkurransedyktige priser. Vel, kan de det, da? At norske forretninger konkurrerer om kundene vet vi jo. Men når vi ser VG sine matkurv på 86 dagligvarer til 3000 kroner, skiller det kun 12 kroner. Forteller det oss at et prissamarbeid sannsynligvis fortetter blant billigkjedene. Det er selvsagt ikke greit.
Sverige
Prisforskjellene er så liten at det neppe er tilfeldig at både Rema 1000 som vinner av VGs matbørs, har lik pris som Kiwi. Men at en differanse på Lakseloins, utgjør en marginal forskjell. Dermed er det lett å ta den konklusjon, avtalt spill mellom to av Norges viktigste og største lavpriskjeder? Intet mindre. Og de har blitt tatt for dette før, begge kjedene. At de tør sier vi, bare.
Heldigvis har vi kort vei til Sverige, og benytter enhver passene anledning til å reise. Her kan vi meske oss med betydelige billigere mat, øl, vin, meieriprodukter, frukt, grønnsaker, sukkervarer og hermetikk. Svært godt utvalg av kjøtt, pålegg, ost, mel og grønnsaker – gjør svenskehandelen til en opplevelse. Norske kjeder bør skjerpe utvalget da dette er latterlig dårlig, særlig hos lavpriskjedene.
Ny vinner av matbørsen – nordmenn reiser til Sverige, ikke som før Covid-19 kom, men antall kunder øker for hver dag. Fordi svenskene har fått god kontroll på smitten og svært mange nordmenn er dobbelt-vaksinerte. Akkurat det truer faktisk norske forretningers omsetning og eksistens.
Folk vil ha billigere mat enn det Rema og Kiwi kan tilby – og reiser heller til Sverige. Sånn har det vært lenge, og det vil fortsette med uforminsket styrke, helt til myndighetene skjønner at de må ta forskjellene på alvor. Avgiftene er for store, prisforskjellene enorme og handelslekkasjen til Sverige øker, år for år.
REMA 1000
Odd Reitan er blant Norges rikeste forretningsmenn i Norge.
Han har skapt Rema-kjeden, som er arbeidsplass for tusenvis av medarbeidere over hele landet. Colonialmajoren fortjener helt sikkert alle sine milliarder, og endelig er han igjen billigst i Norge. Men prisene på Rema kunne vært betydelig lavere, om ikke lavpriskjedene samarbeidet om lavere priser.
Rema selger billigere mat enn alle andre kjeder, men kunne lett å solgt den samme maten både 10, 15 og 20 prosent billigere. Og enda tjent mye penger på alle sine varer.
Men det er avgifter på norske varer som ikke burde ha vært der, som ikke er Remas skyld, åpenbart. Når vi vet hvor stort problem det er at mange voksne, unge og eldre, sliter med vekten, burde sunn mat vært mye billigere.
Sunne produkter burde ha vært i en egen priskategori. Merket sunt og billig.
Avgifter
Ny vinner av matbørsen – nordmenn reiser til Sverige igjen i hopetall. Det er igjen populært å dra på Harry-handel, på Svinesund, Nordby og i Strømstad. Du sparer mye penger om du fyller bilen, jo større bil – jo mer sparer du.
Frukt, fisk, grønnsaker, grove brødprodukter, bær, nøtter og grovt mel burde være helt avgiftsfritt. Det samme burde lette melkeprodukter og sukkerfrie varer ha vært. Dessverre sliter mange med å få endene til å møtes fordi disse produktene er ofte like dyre, eller dyrere enn usunne produkter.
Overvekt koster staten milliarder av kroner hvert år – hvorfor ikke begynne i riktig ende ved å kutte momsen på varer som har betegnelsen Ja-mat, fra helsemyndighetene?
Der har du noe å strekke deg etter, Odd Reitan, om du tør – eller har råd.
Siste kommentarer