Hvor gammel er man før man slutter å ha sex?Besteforeldre har vel ikke sex? Er vann vått? Er jorden flat? Vi kan fortsette å være morsom på lesernes bekostning. Selvsagt har friske besteforeldre sex. De er sannsynligvis langt ivrige enn yngre folk. Fordi eldre har langt mer erfaring og vet hva som skal til for å nyte god sex.
Besteforeldre
Så, går du rundt og tror at dine eller andres besteforeldre ikke har sex, tro om igjen. Om ferdighetene og lysten er der, så gjett om de har seg. Hvor som helst, når som helst og gjerne steder du ikke engang fantaserte om at det var mulig.
Besteforeldre har vel ikke sex? Jo, det har de. Ofte også. I hvert fall så lenge helse holder og de husker på hvorfor de gjør det.
Du synes dette var et elendig tema, men da skal jeg komme med et sterkt argument for hvorfor vi skriver om dette tema.
Norge har flere spreke, kåte og virile eldre enn noen gang, og flere skal det bli. Og besteforeldre i dag, varier fra 38 år til 75 år. Klart de knuller når lysten kommer, de også. Skulle bare mangle. Derfor skriver vi om det nå og vil skrive om det igjen.
Å snakke åpent om sex etter fylte seksti er fremdeles et tabu i mange deler av samfunnet.
Det er som om samfunnet forventer at seksualitet skal falme med alderen, at kroppene våre skal trekke seg tilbake fra nytelse og nærhet. Bare så snart pensjonisttilværelsen starter. Dette synet er ikke bare gammeldags – det er også direkte feil.
For mange eldre er seksuallivet en levende, viktig og meningsfull del av hverdagen, som enten videreføres fra tidligere faser av livet eller oppdages på nytt med nye partnere, nye kropper og en ny forståelse av hva intimitet betyr.
Hvor gammel er man før man slutter å ha sex?
Når man passerer seksti, forandrer kroppen seg.
Det gjelder både kvinner og menn, og endringene skjer på flere plan – fysiske, hormonelle og følelsesmessige. Kvinner går gjennom overgangsalderen, og med det kommer ofte nedsatt østrogennivå, noe som kan føre til tørre slimhinner, mindre lyst og ubehag ved samleie.
Kommunikasjon
Menn kan oppleve ereksjonssvikt, lavere testosteron-produksjon og endringer i seksuell respons. Dette betyr ikke at lysten forsvinner, men at den forandrer seg – og det samme gjelder måtene man uttrykker og opplever sex på.
Seksualitet handler ikke utelukkende om samleie. Den handler om berøring, nærhet, trygghet og kommunikasjon. Det er ofte først når man blir eldre at man virkelig forstår hvor mye dette betyr – og hvor frigjørende det kan være å slippe presset man kanskje kjente på tidligere i livet.
Uten forventningene som ofte følger med ungdommens seksualitet – prestasjonsangst, usikkerhet eller kroppspress – blir det rom for mer ærlig og åpen utforskning av egne behov og ønsker.
Et forhold der begge parter er villige til å snakke ærlig om kroppslige endringer og seksuelle behov, kan åpne opp for et rikere og mer tilpasset seksualliv.
Det er ikke uvanlig at eldre par rapporterer at de har mer tilfredsstillende sex i 60- og 70-årene enn de hadde i 30-årene. Nettopp fordi de kjenner hverandre bedre, forstår seg selv dypere, og vet hva de trenger – både følelsesmessig og fysisk.
Det handler om modenhet, tilstedeværelse og respekt, men også om nysgjerrighet og vilje til å tilpasse seg nye realiteter.
For noen kan sykdom, medisiner eller tapet av en livspartner påvirke seksualiteten sterkt.
Det kan oppleves som et sorgarbeid å innse at seksuallivet ikke er slik det var, men det betyr ikke at det er over. For mange som mister en partner etter mange års samliv, tar det tid å finne tilbake til seg selv – også seksuelt.
Men det finnes en styrke i å våge å åpne seg på nytt, enten det er for en ny partner eller for egen seksualitet. Solo-seksualitet – det vil si onani og seksuell utforskning alene – blir gjerne oversett i samtalen om eldre og sex. Men for mange er dette en viktig og naturlig del av det å bevare en følelse av egenverdi og kroppslig glede.
I tillegg til kroppslige endringer, er det også sosiale og kulturelle faktorer som påvirker eldre menneskers seksualitet. Mange av dagens eldre vokste opp i en tid der seksualitet var forbundet med skyld og skam. Og taushet, da særlig for kvinner. For å kunne nyte sex som senior, forutsetter det å være frisk.
Dette gjør at det kan være ekstra utfordrende å snakke åpent om egne behov og grenser. For noen oppstår en indre konflikt mellom oppvekstens verdier og egne nåværende ønsker. Det krever mot å bryte med gamle mønstre, men for dem som våger å gjøre det, kan belønningen være stor. Og et rikere liv preget av tilhørighet og nytelse.
Tabubelagt tema
I vår tid skjer det likevel en gradvis kulturell endring. Dessverre er det fortsatt tabubelagt for eldre å snakke om sex. Men det er en endring å spore i samfunnet nå, endelig.
Vi ser eldre representert i media på nye måter. Ikke lenger bare som besteforeldre, men også som kjærester, elskere og selvstendige individer med et aktivt følelses- og seksualliv.
Det kommer bøker, filmer og serier som tar for seg kjærlighet og sex i moden alder, og flere og flere stemmer bryter stillheten rundt dette temaet. Slike representasjoner betyr mye, fordi de viser at sex ikke har en utløpsdato.
Plager
Det minner oss om at menneskelig kontakt, intimitet og begjær er grunnleggende behov som ikke forsvinner med alderen.
Helsepersonell har også en viktig rolle i dette. Er de åpne nok mot senior-pasientene, tar de fokuset på alvor når eldre tar opp slike spørsmål? Svaret er sannsynligvis nei.
Altfor ofte blir seksuelle plager hos eldre ignorert, bortforklart eller ikke tatt alvorlig. Mange pasienter kvier seg for å ta opp slike temaer, og mange leger vegrer seg for å stille spørsmål.
Dette skaper en ond sirkel av taushet og uvitenhet. En god helsetjeneste for eldre må inkludere rom for samtale om seksualitet, både fysisk og psykisk. Og bør være fri for fordommer og tabuer. Hjelpemidler, behandlinger og rådgivning finnes, men det krever åpenhet og kunnskap fra begge parter for at hjelpen skal komme til nytte.
Hvor gammel er man før man slutter å ha sex?
Internett
Teknologi og internett har dessuten åpnet opp nye rom for eldre som ønsker kontakt og romantikk.
Nettdating for eldre har eksplodert i popularitet, og mange finner kjærligheten igjen i godt voksen alder. Det å etablere en ny relasjon etter mange år alene, eller etter et langt ekteskap, er en utfordrende men spennende reise.
Seksualiteten som oppstår i slike nye forhold bærer ofte preg av forsiktighet. Men også av glede over å bli sett, berørt og begjært igjen. Det kan være en oppvåkning – både emosjonelt og fysisk.
Besteforeldre har vel ikke sex? Jo, selvsagt har de det.
En viktig del av sex i eldre år er også selvtillit og forholdet til egen kropp. Kroppen forandrer seg med tiden – den får linjer, mister spenst, reagerer annerledes – men den er fremdeles et sted for glede, nytelse og kjærlighet.
Kjønnssykdommer
Å elske kroppen sin, eller i det minste akseptere den, er kanskje den største nøkkelen til et rikt seksualliv. Og dette gjelder uansett om man har en partner eller ikke. Den som tør å være til stede i egen kropp, tør også å åpne seg for nytelse og nærhet.
Det er også viktig å snakke om sikker sex. Selv om graviditet ikke lenger er et tema for de fleste eldre, betyr ikke det at man er immune mot seksuelt overførbare infeksjoner.
Faktisk har det vært en økning i enkelte kjønnssykdommer blant eldre, spesielt i grupper der man får ny partner i godt voksen alder. Det viser bare at seksualitet er levende – og at seksualundervisningen må følge etter.
Også eldre fortjener tilgang til informasjon, prevensjon og tester, og til et helsevesen som tar deres seksualitet på alvor.
Ungdommens idealer
Alt dette peker mot en viktig erkjennelse: Sex i eldre år – handler ikke om å holde fast i ungdommens idealer, men om å finne nye måter å være intime på.
Det handler om å gi seg selv tillatelse til å kjenne lyst, til å være nær et annet menneske, til å være leken, sanselig og nysgjerrig – og til å oppleve kjærlighet, også etter at kroppen og livet har forandret seg. Det handler ikke nødvendigvis om frekvens eller teknikk, men om tilstedeværelse, omsorg og samhørighet.
Kanskje er det nettopp i livets senere faser at vi forstår hvor verdifull den seksuelle dimensjonen av livet er.
Ikke som en prestasjon, men som et rom for kontakt, varme og menneskelighet. For noen blir dette rommet større med alderen, for andre mindre. Men så lenge det er der, er det verdt å utforske, verdt å snakke om, verdt å ta vare på.
Sex etter seksti er ikke en rest av ungdommen, men en egen fase – rik på visdom, erfaring og dypere følelser. Det er ikke slutten, men en ny begynnelse.
Sist oppdatert 15. May 2025 | Publisert 15. May 2025 | Krig, Samfunn
Norge en del av verden. Og verden er et farlig sted for alle. Nå er “verdensuret” nærmere midnatt enn noen gan. Det bryr at en storkrig, kanskje den til og med må kalles Tredje verdenskrig. Er du forbedret på det som kan komme? Norge er endel av verden, til tross for at vi lever rimelig fredelig, som nabo til Russland.
Krig
Kan du ser for deg et scenario der vi er i krig med f.eks Russland eller en annen fremmed fiende? Der du og dine nærmeste kan risikere å bli faget, torturert, deportert, truet eller drept? Kan du se for deg å leve i frykt for bomber og granater hvert time av døgnet? Vi er foreløpig heldig her i landet.
Norge er en del av NATO og vi bli ikke lett rammet av den grunn. Men det gir ingen absolutt garanti.
En krig mellom Norge og Russland ville ha vidtrekkende og alvorlige konsekvenser, både for Norge som nasjon og for hele det europeiske og globale sikkerhetsbildet. Her følger en grundig gjennomgang av hva slike konsekvenser kan innebære, inndelt i flere hovedområder: militære, politiske, økonomiske, sivile og internasjonale konsekvenser.
Norge har en relativt liten, men profesjonell forsvarsstyrke sammenlignet med Russland, som har en av verdens største militærstyrker. En direkte militær-konflikt vil derfor innebære at Norge raskt blir presset, spesielt i Nord-Norge hvor avstanden til den russiske grensen er kort.
Det er sannsynlig at Russland vil forsøke å ta kontroll over strategiske områder som Finnmark. Og muligens baser som Andøya og Bodø, for å svekke NATOs evne til å operere i Arktis.
b) NATO-artikkel 5
Norge er medlem av NATO, og en russisk angrep ville mest sannsynlig utløse Artikkel 5 – prinsippet om kollektivt forsvar.
Det betyr at andre NATO-land, inkludert USA, vil komme Norge til unnsetning. Dette vil eskalere konflikten til en større europeisk eller til og med global krig, noe som øker risikoen for kjernefysisk opptrapping. Norge en del av verden, det må vi bare innse.
c) Sabotasje og cyberangrep
Russland har et sterkt cyberapparat og vil sannsynligvis bruke det til å lamme norsk infrastruktur: strømnett, vannforsyning, banktjenester, kommunikasjonssystemer og helsevesen. I tillegg kan sabotasjeaksjoner på norsk jord – for eksempel mot oljeplattformer eller satellittsystemer – føre til stor skade og usikkerhet.
2. Politiske konsekvenser
a) Unntakstilstand og begrensning av sivile rettigheter
Ved krig vil regjeringen kunne erklære unntakstilstand. Det vil bety at myndighetene får utvidede fullmakter til å styre utenfor det normale demokratiets rammer. Pressefrihet kan bli begrenset, og sivile rettigheter kan bli midlertidig innskrenket for å ivareta sikkerheten.
b) Intern politisk uro og mistillit
En krigssituasjon vil utfordre det politiske samholdet i landet. Folk kan miste tilliten til myndighetenes håndtering av situasjonen, særlig hvis det kommer frem at Norge ikke var godt nok forberedt. Samtidig kan det oppstå sterkere nasjonalisme og krav om økte militære bevilgninger.
c) Økt politisk samarbeid i NATO og Norden
Krig med Russland vil styrke det politiske båndet mellom Norge og allierte, særlig Sverige og Finland (som begge nå er med i NATO), samt med EU. Man vil se økt koordinering, deling av etterretning og felles militær strategi.
3. Økonomiske konsekvenser
a) Kollaps i økonomien
Norsk økonomi vil lide sterkt. Krig fører til stans i normal produksjon, investeringene stopper opp, og markedene raser. Oljebransjen – som er ryggraden i norsk økonomi – vil være et mål for russisk sabotasje. Om olje- og gassproduksjonen rammes, vil ikke bare Norges økonomi, men også Europas energisikkerhet, stå i fare.
b) Økt statlig pengebruk og gjeld
Kostnadene ved krig er enorme. Staten vil måtte bruke store summer på forsvar, beredskap, nødhjelp og gjenoppbygging. Dette fører ofte til underskudd på statsbudsjettet og økt statsgjeld.
c) Inflasjon og knapphet på varer
Med stengte grenser, ødelagte forsyningslinjer og importproblemer vil prisene stige, og enkelte varer – som medisiner, drivstoff og matvarer – kan bli mangelvare. Dette vil skape sosial uro og nød.
I en moderne krig er det ikke bare soldater som rammes. Sivile blir ofre for bombinger, rakettangrep, og andre krigshandlinger. Dersom Russland angriper med luft- eller missilangrep, kan norske byer og tettsteder bli truffet, med mange drepte og skadde som resultat.
b) Massiv flyktningstrøm
Mange nordmenn vil måtte forlate sine hjem, særlig i nord. Man kan få interne flyktningstrømmer sørover i Norge, samt at noen forsøker å flykte til utlandet. Samtidig kan det komme flyktninger fra Finland eller Baltikum hvis konflikten sprer seg.
c) Psykiske og sosiale traumer
Krig setter dype spor i befolkningen. Frykt, sorg, tap og uvisshet vil prege hverdagen. Det vil være et økende behov for psykisk helsehjelp, og samfunnet kan oppleve en varig tillitskrise.
5. Internasjonale konsekvenser
a) Global ustabilitet og stormaktskonflikt
En krig mellom Norge og Russland kan raskt involvere flere NATO-land og Russland-allierte som Kina eller Iran. Dette kan føre til en ny verdenskrig, eller i det minste en langvarig kald krig 2.0, med økt våpenkappløp og diplomatiske brudd. Norge en del av verden – en verden som står i brann.
b) Trussel om kjernefysisk eskalering
Russland har atomvåpen og har tidligere signalisert vilje til å bruke dem dersom landet opplever eksistensiell trussel. Selv om det ikke skjer, vil risikoen alene skape panikk og frykt over hele verden.
c) Endringer i internasjonale allianser
Mange land vil måtte ta stilling – er de på NATO eller Russlands side? Dette vil kunne forandre det globale geopolitiske landskapet. Små land som tidligere har vært nøytrale, kan bli tvunget til å velge side.
6. Langsiktige konsekvenser
a) Gjenoppbygging og gjenforening
Etter en krig vil Norge måtte bruke mange år på gjenoppbygging. Infrastruktur, økonomi og psykologisk helse vil trenge lang tid på å normaliseres. Samtidig kan det oppstå økt solidaritet og fellesskapsfølelse.
b) Økt militær tilstedeværelse i nordområdene
Selv etter en eventuell våpenhvile, vil nordområdene forbli et spenningsområde. NATO vil trolig etablere flere faste baser og installasjoner i Nord-Norge, for å hindre fremtidige angrep.
c) Endret nasjonal identitet
En krigserfaring former en nasjon. Norge vil komme ut av konflikten med en ny forståelse av sin rolle i verden – kanskje som en mer aktiv aktør i internasjonal sikkerhetspolitikk, og med en sterkere forsvarsvilje i befolkningen.
Konsekvensene
Konsekvensene av en krig mellom Norge og Russland vil være katastrofale på mange nivåer: militært, økonomisk, politisk og menneskelig. Norge er et lite land i en geopolitisk utsatt posisjon, men har også sterke allianser og stor strategisk betydning.
En slik krig vil neppe være isolert til de to landene – det vil være starten på en større konflikt som kan få globale konsekvenser. Nettopp derfor er diplomati, alliansebygging og forsvarsevne så kritisk for å forhindre at et slikt scenario noen gang blir virkelighet.
Besteforeldre har vel ikke sex? Er vann vått? Er jorden flat? Vi kan fortsette å være morsom på lesernes bekostning. Selvsagt har friske besteforeldre sex. De er sannsynligvis langt ivrige enn yngre folk. Fordi eldre har langt mer erfaring og vet hva som skal til for å nyte god sex.
Estimated reading time: 9 minutter
Besteforeldre
Så, går du rundt og tror at dine eller andres besteforeldre ikke har sex, tro om igjen. Om ferdighetene og lysten er der, så gjett om de har seg. Hvor som helst, når som helst og gjerne steder du ikke engang fantaserte om at det var mulig.
Besteforeldre har vel ikke sex? Jo, det har de. Ofte også. I hvert fall så lenge helse holder og de husker på hvorfor de gjør det.
Du synes dette var et elendig tema, men da skal jeg komme med et sterkt argument for hvorfor vi skriver om dette tema.
Norge har flere spreke, kåte og virile eldre enn noen gang, og flere skal det bli. Og besteforeldre i dag, varier fra 38 år til 75 år. Klart de knuller når lysten kommer, de også. Skulle bare mangle. Derfor skriver vi om det nå og vil skrive om det igjen.
Å snakke åpent om sex etter fylte seksti er fremdeles et tabu i mange deler av samfunnet.
Det er som om samfunnet forventer at seksualitet skal falme med alderen, at kroppene våre skal trekke seg tilbake fra nytelse og nærhet. Bare så snart pensjonisttilværelsen starter. Dette synet er ikke bare gammeldags – det er også direkte feil.
For mange eldre er seksuallivet en levende, viktig og meningsfull del av hverdagen, som enten videreføres fra tidligere faser av livet eller oppdages på nytt med nye partnere, nye kropper og en ny forståelse av hva intimitet betyr.
Når man passerer seksti, forandrer kroppen seg.
Det gjelder både kvinner og menn, og endringene skjer på flere plan – fysiske, hormonelle og følelsesmessige. Kvinner går gjennom overgangsalderen, og med det kommer ofte nedsatt østrogennivå, noe som kan føre til tørre slimhinner, mindre lyst og ubehag ved samleie.
Menn kan oppleve ereksjonssvikt, lavere testosteron-produksjon og endringer i seksuell respons. Dette betyr ikke at lysten forsvinner, men at den forandrer seg – og det samme gjelder måtene man uttrykker og opplever sex på.
Seksualitet handler ikke utelukkende om samleie. Den handler om berøring, nærhet, trygghet og kommunikasjon. Det er ofte først når man blir eldre at man virkelig forstår hvor mye dette betyr – og hvor frigjørende det kan være å slippe presset man kanskje kjente på tidligere i livet.
Uten forventningene som ofte følger med ungdommens seksualitet – prestasjonsangst, usikkerhet eller kroppspress – blir det rom for mer ærlig og åpen utforskning av egne behov og ønsker.
Et forhold der begge parter er villige til å snakke ærlig om kroppslige endringer og seksuelle behov, kan åpne opp for et rikere og mer tilpasset seksualliv.
Det er ikke uvanlig at eldre par rapporterer at de har mer tilfredsstillende sex i 60- og 70-årene enn de hadde i 30-årene. Nettopp fordi de kjenner hverandre bedre, forstår seg selv dypere, og vet hva de trenger – både følelsesmessig og fysisk.
Det handler om modenhet, tilstedeværelse og respekt, men også om nysgjerrighet og vilje til å tilpasse seg nye realiteter.
Frisk
For noen kan sykdom, medisiner eller tapet av en livspartner påvirke seksualiteten sterkt.
Det kan oppleves som et sorgarbeid å innse at seksuallivet ikke er slik det var, men det betyr ikke at det er over. For mange som mister en partner etter mange års samliv, tar det tid å finne tilbake til seg selv – også seksuelt.
Men det finnes en styrke i å våge å åpne seg på nytt, enten det er for en ny partner eller for egen seksualitet. Solo-seksualitet – det vil si onani og seksuell utforskning alene – blir gjerne oversett i samtalen om eldre og sex. Men for mange er dette en viktig og naturlig del av det å bevare en følelse av egenverdi og kroppslig glede.
I tillegg til kroppslige endringer, er det også sosiale og kulturelle faktorer som påvirker eldre menneskers seksualitet. Mange av dagens eldre vokste opp i en tid der seksualitet var forbundet med skyld og skam. Og taushet, da særlig for kvinner. For å kunne nyte sex som senior, forutsetter det å være frisk.
Dette gjør at det kan være ekstra utfordrende å snakke åpent om egne behov og grenser. For noen oppstår en indre konflikt mellom oppvekstens verdier og egne nåværende ønsker. Det krever mot å bryte med gamle mønstre, men for dem som våger å gjøre det, kan belønningen være stor. Og et rikere liv preget av tilhørighet og nytelse.
Tabubelagt tema
I vår tid skjer det likevel en gradvis kulturell endring. Dessverre er det fortsatt tabubelagt for eldre å snakke om sex. Men det er en endring å spore i samfunnet nå, endelig.
Vi ser eldre representert i media på nye måter. Ikke lenger bare som besteforeldre, men også som kjærester, elskere og selvstendige individer med et aktivt følelses- og seksualliv.
Det kommer bøker, filmer og serier som tar for seg kjærlighet og sex i moden alder, og flere og flere stemmer bryter stillheten rundt dette temaet. Slike representasjoner betyr mye, fordi de viser at sex ikke har en utløpsdato.
Plager
Det minner oss om at menneskelig kontakt, intimitet og begjær er grunnleggende behov som ikke forsvinner med alderen.
Helsepersonell har også en viktig rolle i dette. Er de åpne nok mot senior-pasientene, tar de fokuset på alvor når eldre tar opp slike spørsmål? Svaret er sannsynligvis nei.
Altfor ofte blir seksuelle plager hos eldre ignorert, bortforklart eller ikke tatt alvorlig. Mange pasienter kvier seg for å ta opp slike temaer, og mange leger vegrer seg for å stille spørsmål.
Dette skaper en ond sirkel av taushet og uvitenhet. En god helsetjeneste for eldre må inkludere rom for samtale om seksualitet, både fysisk og psykisk. Og bør være fri for fordommer og tabuer. Hjelpemidler, behandlinger og rådgivning finnes, men det krever åpenhet og kunnskap fra begge parter for at hjelpen skal komme til nytte.
Internett
Teknologi og internett har dessuten åpnet opp nye rom for eldre som ønsker kontakt og romantikk.
Nettdating for eldre har eksplodert i popularitet, og mange finner kjærligheten igjen i godt voksen alder. Det å etablere en ny relasjon etter mange år alene, eller etter et langt ekteskap, er en utfordrende men spennende reise.
Seksualiteten som oppstår i slike nye forhold bærer ofte preg av forsiktighet. Men også av glede over å bli sett, berørt og begjært igjen. Det kan være en oppvåkning – både emosjonelt og fysisk.
Besteforeldre har vel ikke sex? Jo, selvsagt har de det.
En viktig del av sex i eldre år er også selvtillit og forholdet til egen kropp. Kroppen forandrer seg med tiden – den får linjer, mister spenst, reagerer annerledes – men den er fremdeles et sted for glede, nytelse og kjærlighet.
Kjønnssykdommer
Å elske kroppen sin, eller i det minste akseptere den, er kanskje den største nøkkelen til et rikt seksualliv. Og dette gjelder uansett om man har en partner eller ikke. Den som tør å være til stede i egen kropp, tør også å åpne seg for nytelse og nærhet.
Det er også viktig å snakke om sikker sex. Selv om graviditet ikke lenger er et tema for de fleste eldre, betyr ikke det at man er immune mot seksuelt overførbare infeksjoner.
Faktisk har det vært en økning i enkelte kjønnssykdommer blant eldre, spesielt i grupper der man får ny partner i godt voksen alder. Det viser bare at seksualitet er levende – og at seksualundervisningen må følge etter.
Også eldre fortjener tilgang til informasjon, prevensjon og tester, og til et helsevesen som tar deres seksualitet på alvor.
Ungdommens idealer
Alt dette peker mot en viktig erkjennelse: Sex i eldre år – handler ikke om å holde fast i ungdommens idealer, men om å finne nye måter å være intime på.
Det handler om å gi seg selv tillatelse til å kjenne lyst, til å være nær et annet menneske, til å være leken, sanselig og nysgjerrig – og til å oppleve kjærlighet, også etter at kroppen og livet har forandret seg. Det handler ikke nødvendigvis om frekvens eller teknikk, men om tilstedeværelse, omsorg og samhørighet.
Kanskje er det nettopp i livets senere faser at vi forstår hvor verdifull den seksuelle dimensjonen av livet er.
Ikke som en prestasjon, men som et rom for kontakt, varme og menneskelighet. For noen blir dette rommet større med alderen, for andre mindre. Men så lenge det er der, er det verdt å utforske, verdt å snakke om, verdt å ta vare på.
Sex etter seksti er ikke en rest av ungdommen, men en egen fase – rik på visdom, erfaring og dypere følelser. Det er ikke slutten, men en ny begynnelse.
Facebook-gruppe for Kongsberg Gruppen er opprettet, meld deg inn her. Dette er en gruppe for all som har aksjer i selskapet, eller som har interesser for hva Kongsberg Gruppen gjør, og har planer om i framtiden. Du må selvsagt ikke eie aksjer for å være medlem. Har du meninger, del dem med andre i gruppa – eller bli medlem for å lære mer om selskapet.
Estimated reading time: 5 minutter
Sjefen
Kongsberg Gruppen er er et stort selskap med flere tusen ansatte lokalt, som ønsker å ta del av konsernet. Både som arbeidsgiver, bærebjelke, øyesten og aksje. Sjefen, Geir Håøy nyter stor popularitet, selskapet har gått opp 123 prosent siste tolv måneder.
Geit Håøy, som er CEO på niende året, er nylig kåret til verdens tredje beste leder, av anerkjente The Economist. Så den daglige lederens popularitet, har ikke ene og alene med den voksende aksjeporteføljene å gjøre. Det er hardt arbeid over mange år som er årsaken til suksessen.
Kongsberg Gruppen er for mange en våpenprodusent, og kanskje bare det. Det er som kjent feil. Dette digre industrikonsernet tjener penger på flere felt. Det kommer vi tilbake til.
Kongsberg Gruppen er det tredje største selskapet på Oslo børs, etter gigantene Equinor og DNB bank.
Våpen
Om man ønsker å være en investor, skal man ha moral nok til å ikke kjøpe kontroversielle aksjer? Ja, det synes vi. Man bør ligge unna selskap som man ikke kan stå inne for. Enten det er sex-produkter (dukker av barn), produkter produsert av barn (finnes ikke i Norge eller på norsk børs), narkotika eller våpen.
Vi har nettopp kjøpt mer aksjer i våpen produsenten Kongsberg Gruppen.
Mest fordi vi synes aksjen er attraktiv, men også fordi selskapet er bunnsolid. Kongsberg Gruppen gjør nemlig veldig mye mer enn å produsere våpen. Selskapet produserer også høyteknologi for verdenshavene og for verdensrommet.
Men det mest spennende er at Kongsberg Gruppen vil bruke AI i veien videre for å lykkes med sine planer.
Kongsberg Gruppen er et selskap som har en dyr aksje på børs, men som forsvarer mer enn 1400 kroner per aksje, fordi det er mye penger i våpen, blant annet. Men også fordi selskapet tjener utrolig mye penger på store ordre fra andre nasjoner, men også fra Norge.
Splitt
Vi ser på Kongsberg Gruppen, som vi har i vår portefølje, nå og i all uoverskuelig framtid, som et Kinderegg. Alle de bevegelige delene i selskapet har et stort potensielle. Og vi tror at denne industri-kjempen bare er i startgropen for å bli et av Europas viktigste selskap.
Kongsberg Maritime økte inntektene både fra nybyggings- og ettermarkedet. Forretningsområdet hadde driftsinntekter på 6,9 milliarder i fjerde kvartal, en økning på 23 prosent.
E24.no
I løpet av juni 2025, vil styre i selskapet velge å splitte aksjen 1 til 5, dette for å få flere til å kjøpe aksjer i selskapet.
Inntektene for fjerde kvartal 2024, endte på 14 milliarder kroner, opp 17 prosent fra året før.
Ordreinngangen for siste kvartal i fjor, endte på 45 milliarder kroner, mot 31,5 i 2023. Og den foreløpige ordreinngangen for i år, er allerede på pene 128 milliarder kroner. Og mer vil utvilsomt komme.
Interesse
At det ikke har vært en seriøs gruppe for interessenter av Norges mest innovative teknologi selskap, er for oss en gåte. Endelig har vi etablert en gruppe på Facebook, slik at alle som liker eller har interesse for Kongsberg Gruppen, kan få delta i dette sosiale miljøet.
Om du vil være med å dele info om selskapet og aksjen, Kongsberg Gruppen, meld deg inn i dag. Det er selvsagt gratis og uforpliktende.
Børsene raser grunnet Trumps toll-tull. Verden står på grensen til økonomisk kollaps, en resesjon i USA vil ramme hele verden. Nå holder økonomene og politikerne pulsen, før neste utspill fra verdens farligste mann, Donald Trump.
Som du ser av arkivet på høyre side, har vi publisert mer enn 8000 artikler de siste 15 årene, og vil fortsette i all uoverskuelig framtid. Vi vet hva dine kunder vil ha, synlighet for sine produkter. Da er fortsatt sosiale medier stedet å være.
Mer toll-tull fra Trump, verden holder pusten. Norge kan være en av flere nasjoner som rammes hardt. Spesielt om den amerikanske presidenten gjør alvor av truslene om økte tollsatser på det meste som skal inn til USA.
Estimated reading time: 4 minutter
Handelskrig
En handelskrig får store konsekvenser, kanskje større enn det presidenten ser for seg. For det vil, uansett tollsatser fra Trump, vil det komme økte satser mot USA også. Det ser det ut til at presidenten ikke har tenkt på.
Trump har omtalt 2. april 2025 som “frigjøringsdagen” for USA. Det betyr at dette blir en merkedag som skal gjøre at USA begynner å tjene mer penger enn under noen andre presidenter, ifølge ham selv.
Allerede før 2. april har Trump innført toll på aluminium, stål og biler, samt økt tollen på alle varer fra Kina. De nye tollsatsene på biler og bildeler som er produsert utenfor USA trer i kraft på torsdag.
Finansavisen.no
Fakta er at vil innføre en rekke gjensidige tollsatser mot nasjoner som krever avgifter på amerikanske eksportvarer, og han lover å matche disse landenes toll, ifølge Finansavisen.no.
Det er ventet at verdens børser går kraftig ned, etter hvert som de ulike tollsatsene blir presentert fra Det Hvite Hus.
Donald Trump har sett seg lei på at USA har vært for snille mot nasjoner som har fått for gode avtaler. Det presidenten glemmer, er at USA trenger varer fra andre land. Der særlig Canada, som Trump mener bør bli USA’s 51. stat, har fått massiv kritikk.
Canada på sin side har allerede kommet med motsatsett av toll på ulike varer importert av USA. Canada setter tollsatsene på 25 prosent, på varer som er verdt 255 milliarder canadiske dollar.
🚨Donald Trump is a convicted sex predator who name is all over the Epstein files. Flight logs, pictures with underage girls and a buried lawsuit where he violently sexually assaulted a 14 year old girl. This is Congressman Ted Lieu…with the details. pic.twitter.com/JLkCPbruSy
USAs forhold til naboen Canada er på frysepunktet og vil ikke kunne bli bra igjen, før Trump har avgått.
Canada kan, om de ønsker det, slå av strømmen for nær 2 millioner amerikanere. Som får strøm fra Ontario i Cananda. Det vil irritere samtlige amerikanere, som vil stå uten aircondition-anlegg gjennom sommeren.
Forbryter
Donald Trump er en løgner, en voldtektsforbryter, en narsissist som mener at alt han sier er riktig. Han mangler evnen til å se det store bildet, han har ingen politisk evner, men er en forretningsmann som forsøker å lure amerikanske allierte.
Det er hovedgrunnen til at han truer med å ta USA ut av NATO. Forbryteren Trump, med alle sine trusler og feilaktige meninger, gjør at verden holder pusten for hva klovnen i Det Hvite Hus har tenkt å lire av seg 2. april.
Det er stor sjanse for at presidenten klarer snakke USA inn i en negativ økonomisk spiral. En resesjon er nemlig ikke noe å spøke med. Og havner USA i resesjon, vil Europa følge raskt etter. Det vil si nedgang på børsene verden over i lang tid.
At amerikanerne valgte å stemme fram Donald Trump som president for en andre periode, er kanskje det verste som har skjedd USA, noen gang. Ikke fordi det vil gå til helvete med USA, for det vil det. Men voldtektsmannen, og antatte pedofile 78-åringen – drar med seg Europa og resten av verden ned i dritten i tillegg.
At idioten tror at han kan kjøpe eller stjele Grønland, som er endel av Danmark, forteller litt om hvilket selvbilde Trump har.
Jo snarer han blir avsatt, for å være en trussel mot landets sikkerhet, jo bedre er det. Måtte det skje i dag.
Sist oppdatert 24. Mar 2025 | Publisert 24. Mar 2025 | Psykologi, Samfunn
Finnene lykkeligst, nordmenn? Not so much! Her bør vi kanskje dra nisslua opp fra øynene og begynne å tenke litt etter. For vi har det vel egentlig ikke så aller verst, vi nordmenn? Norge er et fantastisk land vi burde ha vært veldig stolt av. Noe vi kanskje er også, men særlig lykkelig er vi visst ikke. Finnene derimot de er storfornøyde og lykkeligste nasjon – 8 år på rad.
Estimated reading time: 4 minutter
Finland
De ligger med en langstrakt grense helt inntil Putins Russland. Men det ser ikke ut til å skremme den jevne finne.
Når ekspertene blir spurt om hvorfor finnene ser ut til å takle livet så godt, så er det kanskje en fasit vi bør ta til oss. Og lære noe fra. For her hjemme på berge går det ikke spesielt bra med oss. Nordmenn ser ut til å være opptatt av de små tingene i livet.
Hvor mye penger er på konto, hvor mye mat er i kjøleskapet, hvor mange likes fikk man på siste post på sosiale medier.
Og ikke minst, hva tenker vennene dine om det siste antrekket, make uppen eller frisyren. At det nettopp er drept 500 mennesker på Gaza er jo forferdelig, men du har ikke lyst til å ta de følelsene innover deg, akkurat i dag. Ikke sant?
Innbyggerne i Finland ser ut til å sette pris på det de har. Finnene har få forskjeller på kvinner og menn, rik og fattig. I tillegg er de vant til at det brenner på dass, med jevne mellomrom og takler livet deretter. Finnene har små forventninger til framtiden. Da er enklere å glede seg over det man allerede har.
Nordmenn har store forventninger for egen framtid, da er det lett å ikke nå sine mål og bli skuffet. Finnene lykkeligst, nordmenn? Not so much!
Finland topper stadig FNs lykkereport, mens Norge ofte ligger noen hakk bak. Så hvorfor er finnene mer lykkelige enn oss nordmenn? Her er noen mulige forklaringer:
Sterkere fellesskap og lavere forventninger.
I dag lanseres den årlige rapporten. For åttende år på rad troner Finland på toppen, Danmark er på andre plass, Island tredje og Sverige fjerde. Norge havner igjen på en syvende plass, og er Nordens rikeste, men minst tilfredse land.
Finnene har et sterkt sosialt samhold og en kultur for beskjedenhet (den såkalte sisu–mentaliteten).
De har kanskje lavere forventninger til livet, noe som gjør dem mer tilfredse med det de har. Nordmenn, derimot, kan ha høyere forventninger, og høyere forventninger kan føre til mer misnøye.
Statusjag
Finland har mindre fokus på status og materielle goder enn Norge. Nordmenn kan føle mer press på å prestere, eie hytte, dyr bil og ha “det perfekte liv”. I Finland virker det som det er mindre sammenligning og konkurranse.
Finland har en av de korteste gjennomsnittlige arbeidstidene i Europa og sterkere fokus på fritid. Nordmenn har også en god balanse, men kan føle mer press fra jobbmarkedet og effektivitet.
Begge landene har gode velferdssystemer, men Finland scorer litt høyere på utdanning og sosial mobilitet. Dette kan gi en større følelse av trygghet og rettferdighet i samfunnet. Finnene lykkeligst, nordmenn? Not so much!
Naturen
Nordmenn elsker friluftsliv, men finnene ser ut til å ha en enda mer avslappet og harmonisk tilnærming til naturen. Deres tradisjon med hytter (mökki) og badstuer gir dem en jevnlig anledning til å koble helt av.
Også mental helse er noe våre naboer i øst er opptatt av, på lik linje som her i Norge.
Finland har utfordringer med alkoholmisbruk, men de har også en kultur hvor det er mer akseptabelt å snakke om psykisk helse. Nordmenn kan være mer reserverte, og ensomhet kan være en utfordring, spesielt i byene. Hver person sin egen tue, på en måte.
Så kanskje vi nordmenn kan lære noe av finnene? Mindre statuspress, mer fellesskap, flere badstuer og lavere forventninger – og mer fokus på det som faktisk betyr noe. Ikke bare overfladisk pjatt, utseende og meg selv, hele tiden?
Sist oppdatert 10. Mar 2025 | Publisert 10. Mar 2025 | økonomi
10 gode utbytteaksjer på Oslo børs som tjener penger. Og som vil tjene gode penger de neste årene. Når du skal investere på børsen, bør du stille deg noen viktige spørsmål. Vil selskapet ha livets rett om fem år? Er ledelsen god nok? Har ledelsen nok kunnskap om bransjen? Og vil utbyttene fortsette framover?Og ikke minst, er utviklingen positiv for selskapet?
Estimated reading time: 6 minutter
Påvirkningskraft
Vi kommer ikke med noen store overraskelser når vi presenterer disse ti kjente selskapene. Men det er fordi at de mest traust og kjente selskapene, er de som har vært på børs i flere tiår, og som vil være her i framtiden. Uansett hva som skjer geopolitisk, internasjonalt og nasjonalt.
Hver gang Donald Trump, den amerikanske presidenten, åpner kjeften. Påvirker dette markedet, både nå og de neste fire årene, /gud hjelpe oss). Alt tyder på at Trump ønsker å få ned rentene i USA, nå gjør han alt han kan for å få ned aksjemarkdet. Og så langt har den amerikanske presidenten lykkes.
Alt Trump sier og gjør, har enorm påvirkningskraft for Wall Street, og dermed også det norske markedet.
Oslo børs ser til USA og kopierer nærmest de svingningene som kommer fra over dammen, dessverre.
Å investere i utbytteaksjer er en populær strategi blant investorer som ønsker en jevn og forutsigbar inntekt fra sine investeringer. Utbytteaksjer representerer selskaper som deler en del av sitt overskudd med aksjonærene, ofte i form av kontantutbetalinger.
Utbytteaksjer
På Oslo Børs finnes det flere slike selskaper som har etablert seg som solide utbytte-betalere. Her presenteres en oversikt over de ti beste utbytteaksjene på Oslo Børs, basert på informasjon fra ulike kilder.
1. Equinor ASA
Equinor er Norges største selskap målt etter markedsverdi og en ledende aktør innen energisektoren. Selskapet har en sterk posisjon innen olje og gass, samt en økende satsing på fornybar energi. Equinor har levert gode resultater over tid og betaler utbytte kvartalsvis, noe som gir aksjonærene jevnlig avkastning.
I tillegg er Equinor det mest verdifulle selskapet på Oslo børs.
2. DNB ASA
DNB er Norges største finanskonsern og tilbyr et bredt spekter av finansielle tjenester. Selskapet har en solid markedsposisjon og har over tid levert stabile resultater. DNB er kjent for å betale jevne utbytter til sine aksjonærer, noe som gjør aksjen attraktiv for investorer som søker stabilitet.
DNB er en solid aksje, det nest mest verdifulle selskapet på børsen, etter Equinor.
Telenor er en av verdens største mobiloperatører med virksomhet i flere land. Selskapet har en sterk markedsposisjon innen telekommunikasjon og har over tid levert stabile inntekter. Telenor er kjent for å betale jevnlige utbytter, noe som gjør aksjen attraktiv for investorer som søker forutsigbar avkastning.
4. Yara International ASA
Yara er en global leverandør av mineralgjødsel og industrielle løsninger. Selskapet har en sterk posisjon innen landbrukssektoren og har over tid levert solide resultater. Yara er kjent for å betale jevnlige utbytter til sine aksjonærer.
5. Mowi ASA
Mowi, er verdens største produsenter av oppdrettslaks. Selskapet har en ledende posisjon innen sjømatindustrien og har over tid levert solide resultater. Mowi er kjent for å betale jevnlige utbytter til sine aksjonærer. Dette selskapet er eid av John Fredriksen.
6. Orkla ASA
Orkla er et ledende merkevareselskap med hovedfokus på dagligvarer, men har også virksomhet innen andre sektorer. Selskapet har en sterk markedsposisjon og har over tid levert stabile resultater. Orkla er kjent for å betale jevnlige utbytter til sine aksjonærer.
Gjensidige er et ledende nordisk skadeforsikringsselskap med en sterk markedsposisjon i Norge. Selskapet har over tid levert stabile resultater og er kjent for å betale jevnlige utbytter til sine aksjonærer.
8. Storebrand ASA
Storebrand er en ledende leverandør av pensjon, sparing og forsikring i Norden. Selskapet har en solid markedsposisjon og har over tid levert stabile resultater. Storebrand er kjent for å betale jevnlige utbytter til sine aksjonærer.
9. Aker BP ASA
Aker BP er et uavhengig olje- og gasselskap med virksomhet på norsk sokkel. Selskapet har en sterk posisjon innen olje- og gassproduksjon og har over tid levert solide resultater. Aker BP er kjent for å betale jevnlige utbytter til sine aksjonærer.
10. KID ASA
KID er en ledende norsk detaljhandelskjede innen hjemmetekstiler og interiørprodukter. Selskapet har over tid levert solide resultater og er kjent for å betale jevnlige utbytter til sine aksjonærer.
Disse selskapene representerer noen av de beste utbytteaksjene på Oslo Børs.
Vi som har fulgt markedet tett i noen år, vil også ta med våre egne favoritter, som vi har valgt å holde i vår langtidsportefølje. Spesielt med bakgrunn for at de har solide utbytter og tjener gode penger. Og har en solid ledelse og dermed kan ha en lysende økonomisk framtid. Slik vi ser det.
Dissen utbytteaksjene er: Schibsted (endrer navn til Vend, om ikke lenge. Wilhelm Wilhelmsen Holding, Frontline, Vår Energi og KongsbergGruppen.
Disse kan være interessante for investorer som søker jevn og forutsigbar avkastning.
Det er viktig å merke seg at investering i aksjer alltid innebærer en viss risiko. Dette er ingen kjøpsanbefaling, kun en artikkel og informasjon om utbytteaksjer på Oslo børs.
Tidligere resultater er ingen garanti for fremtidig avkastning. Investorer bør derfor gjøre en grundig vurdering og eventuelt konsultere en finansrådgiver før de tar investeringsbeslutninger.
Glem påskehandelen i Sverige. Den norske kronen er betydelig svekket og den svenske betydelig mer verdt. Du må ut med hele 107 norske, for en svensk hundrelapp. Og med økte priser hos Søta Bror, er det ikke lenger like attraktivt å gjøre påsketuren i Sverige.
Estimated reading time: 4 minutter
Svenskehandel
Bare den siste måneden har den svenske kronen steget med nær 5 prosent, mot den norske. Derfor er det norske lavpriskjeder som tjener på den økende forskjellen. Vi sier ikke at det ikke er billigere å handle i Sverige, enn i Norge, men det har blitt mindre å spare.
Så liten er forskjellen på fortjeneste blitt, grunnet svekket norsk krone, at man bør finregne på det. Om det er lønnsomt å se om påskeharen har noen overraskelser i Strømstad eller på Svinesund. Vi mener du bør spare deg for turen og heller finne gode tilbud her hjemme.
Målt mot euro er også den norske kronen noe svekket den siste måneden, og torsdag må man ut med rundt 11,72 kroner for en euro.
Problemet er at den norske kronen, ukjent av hvilken grunn, kan falle enda mer i verdi, mot den svenske. Da faller gevinsten i å handle i Sverige, mye fordi at svenske priser som normalt har vært lave, har steget mye den siste tiden.
Store deler av den norske befolkning, som bor rundt det sentrale Østlandet, har god tilgang på svenske butikker samt Systembolaget. Det utgjør den største konkurransen for norske kjeder. Sett bort i fra den dyre svenske kronen, kan du finne gode tilbud på øl og vin, som det er penger å spare på.
Netthandel, er en annen og ny konkurrent til norske kjeder. Svenske nettbutikker har økt omsetning etter at sukkeravgiften tredde i kraft. Brus, sjokolade og smågodt i enorme mengder – blir bestilt hos ‘Søta Bror’. En ny tjeneste for nordmenn som har ett enormt potensiale, og som åpenbart tar omsetning fra norske kjeder.
Faresignalene for norske dagligvareforretninger er så mange, at det vil være tjenesteforsømmelse om politikerne ikke snart tar grep.
Tåpelige priskriger kjedene i mellom, faller på sin egen urimelighet, når prisen på f.eks brus er en tredjedel i Sverige, sammelignet med i Norge.
Harry-tur
Enhver handel i Sverige, tidligere måtte påregnes reiseutgifter som bomstasjoner og drivstoff, slik er det fortsatt. Til tross for dette, nesten uansett hvor du reiser fra i Norge, vil du kunne spare mye penger, med få unntak, når kronekursen er lik.
I Norge selges smågodt for 158 kroner per kilo, altså 15,80 for hektoen. I Sverige er det ofte 99 kroner kiloen, som gir en differanse på nær 60 kroner per kilo.
Hallo! Er du med? Men nå, når den svenske kronen er såpass mye dyrere, blir regnestykke litt verre for oss med norske kroner.
Vi vet at du slanker deg, og slett ikke spiser sukker nå i januar, men om noen uker – når søtsuget tar deg og du allikevel skal klemme innpå noe snadder, er det mye penger å spare på en tur skikkelig Harry-tur.
Kronekurs
Det er mye som har innvirkninger på svak norsk krone, som aldri har vært svakere. Årsaken er blant annet at norsk økonomi er liten sammenlignet med andre nasjoner. Krig og uro påvirker all økonomi og det urolig i Europa nå.
Alt utenfor Norge blir dyrere for oss å handle med norske kroner.
Kronekursen påvirkes av mange ulike forhold og ofte er disse forholdene tett koblet til hverandre. Kronen påvirkes av tilstanden i norsk økonomi, men også av norsk økonomi i forhold til økonomien i andre land
E24.no
Euroen er dyr, dollaren er også på all time high, og å ta turen til Danmark eller Frankrike bør du la være. Om du ikke har veldig mye penger. Valuta-handlerne skyr den norske kronen som pesten, det er stor risk for dem når tidene er urolige.
Fordelene ligger hos bedrifter i Norge som eksporterer varer til utlandet. Men det er en mager trøst for handle kåte påsketurister fra nisselandet, Norge.
Tanker om firedagers arbeidsuke, det finnes fordeler og ulemper for bedriftene og de ansatte. Det er liten tvil om fordelene for de ansatte i små, mellomstore og store bedrifter. Selvsagt vil det skape inspirasjon og arbeidslyst å vite at man har fri fredag eller mandag – hver uke. Spørsmålet er om de respektive bedriftene har råd til å miste en arbeidsdag hver uke.
Estimated reading time: 7 minutter
Fordeler
Debatten om innføring av en firedagers arbeidsuke har de siste årene skapt stor interesse, både nasjonalt og internasjonalt.
I Norge, et land kjent for sitt fokus på balanse mellom arbeid og fritid, har temaet fått enda større oppmerksomhet. Hva ville konsekvensene være dersom alle bedrifter i Norge gikk over til en firedagers arbeidsuke? La oss utforske fordelene og ulempene.
1. Bedre balanse mellom arbeid og fritid En firedagers arbeidsuke kan gi ansatte mer tid til å tilbringe med familie og venner, dyrke hobbyer eller hvile. Dette kan forbedre livskvaliteten og redusere stressnivåene. Norge har allerede en sterk tradisjon for å prioritere livskvalitet, og en kortere arbeidsuke kan forsterke denne trenden.
2. Økt produktivitet Flere pilotprosjekter i andre land, som Island og New Zealand, har vist at en redusert arbeidsuke ofte resulterer i økt produktivitet. Ved å fokusere mer intensivt på arbeidsoppgavene i kortere perioder, kan de ansatte oppnå mer på kortere tid. Dette kan potensielt kompensere for den reduserte arbeidstiden.
3. Reduserte kostnader for ansatte Med en dag mindre på kontoret, kan ansatte spare penger på pendling, barnepass og andre utgifter knyttet til arbeidshverdagen. Dette kan være spesielt viktig i Norge, hvor levekostnadene er høye.
Tanker om firedagers arbeidsuke handler om å gi ansatte mer overskudd til bedre helse og mer arbeidslyst. Vi tror det med fordel vil være en viktig investering i bedre miljø, større trivsel og minst like stor inntjening for bedriftene. Framtiden handler om å bruk tiden godt. For de fleste finnes det viktigere ting å gjøre i livet – enn å være på jobb.
4. Miljøgevinster
Færre arbeidsdager betyr ofte færre reiser til og fra arbeidsplassen, noe som kan redusere CO2-utslippene. I tillegg kan redusert bruk av kontorbygg redusere energiforbruket, noe som passer godt med Norges mål om å redusere klimautslipp.
5. Bedre ansatthelse og redusert sykefravær Mer tid til hvile og personlig pleie kan bidra til bedre fysisk og mental helse blant arbeidstakere. Dette kan igjen redusere sykefraværet, som er en betydelig kostnad for både bedrifter og samfunnet som helhet.
6. Bedre rekruttering og arbeidsmotivasjon En firedagers arbeidsuke kan gjøre norske bedrifter mer attraktive for talenter, både nasjonalt og internasjonalt. Mange arbeidstakere ønsker seg fleksibilitet og kortere arbeidsuker, og dette kan gi bedrifter en konkurransefordel på arbeidsmarkedet.
1. Økt arbeidsintensitet For å kompensere for en kortere arbeidsuke, kan det bli nødvendig å øke arbeidstempoet i de resterende dagene. Dette kan føre til høyere stressnivåer for noen ansatte, noe som kan motvirke de helsefordelene som ellers forventes.
2. Utfordringer for kunder og samarbeidspartnere Ikke alle bedrifter kan tillate seg å holde stengt en ekstra dag i uken. For selskaper som tilbyr kritiske tjenester, som helsevesen, transport og dagligvarehandel, kan en firedagers arbeidsuke være vanskelig å implementere uten betydelige justeringer. Kundetilfredsheten kan også bli negativt påvirket dersom tilgjengeligheten reduseres.
3. Høyere kostnader ved omlæring og tilpasning En overgang til en firedagers arbeidsuke krever omfattende planlegging og muligens en omstrukturering av arbeidsflyten. Dette kan innebære kostnader knyttet til omlæring, teknologi og administrative endringer.
4. Potensielle tap i produktivitet i enkelte sektorer Selv om mange sektorer kan opprettholde produktiviteten med en kortere arbeidsuke, kan dette være vanskelig for bransjer som er avhengige av manuell arbeidskraft eller kontinuerlig drift. Produksjonsbedrifter og byggebransjen kan oppleve utfordringer med å oppfylle kundekrav innen kortere tidsrammer.
5. Økte arbeidstidskostnader Hvis bedrifter må ansette flere mennesker for å opprettholde produksjonen, kan dette øke lønnskostnadene. For mange norske bedrifter, spesielt små og mellomstore, kan dette bli en betydelig byrde.
6. Sosiale forskjeller En firedagers arbeidsuke kan skape ulikheter mellom bransjer som kan implementere dette effektivt, og de som ikke kan. Arbeidstakere i sektorer med lavere fleksibilitet kan føle seg urettferdig behandlet sammenlignet med dem som nyter fordelene av en redusert arbeidsuke.
Perspektiv
Det norske arbeidsmarkedet preges av høy tillit mellom arbeidsgivere og arbeidstakere, samt en sterk tradisjon for kollektiv forhandling. Dette kan legge til rette for en smidig overgang til en firedagers arbeidsuke i noen sektorer. Flere norske selskaper har allerede begynt å eksperimentere med kortere arbeidsuker, og erfaringene er blandede.
En rapport fra SINTEF peker på at bedrifter med høy grad av digitalisering og fleksibilitet har størst sannsynlighet for å lykkes med en slik overgang. Samtidig understrekes det at det kreves god planlegging for å unngå fallgruver.
Konsekvenser
Innføring av en firedagers arbeidsuke kan også ha bredere samfunnsmessige konsekvenser:
1. Redusert press på infrastruktur Færre pendlingsdager kan redusere belastningen på kollektivtransport og veier, noe som kan bidra til mindre trafikk og lavere vedlikeholdskostnader.
2. Mer tid til frivillig arbeid Med ekstra fritid kan flere delta i frivillige aktiviteter, noe som kan styrke lokalsamfunnene.
3. Effekter på forbruk Med mer fritid kan nordmenn bruke mer penger på fritidsaktiviteter og reiseliv, noe som kan stimulere visse sektorer i økonomien.
Framtiden
Selv om ideen om en firedagers arbeidsuke er tiltalende, er det ingen “one-size-fits-all“-løsning.
En gradvis tilnærming, med pilotprosjekter og bransjespesifikke løsninger, kan være en fornuftig vei fremover. Arbeidsgivere, arbeidstakere og myndigheter må samarbeide for å finne balanserte løsninger som kan gi størst mulig fordeler med minst mulig ulemper.
En mulig modell kan være fleksibilitet i implementeringen, der bedrifter selv får bestemme om og hvordan de vil redusere arbeidstiden, basert på sine egne behov og ressursgrunnlag. Dette kan sikre at reformen fungerer både for arbeidsgivere og arbeidstakere, samtidig som Norges sterke økonomiske posisjon opprettholdes.
Konklusjon
En firedagers arbeidsuke representerer en spennende mulighet for norske bedrifter og arbeidstakere.
Fordelene, som bedre balanse mellom arbeid og fritid, økt produktivitet og redusert stress, er betydelige. Samtidig må vi anerkjenne utfordringene, inkludert kostnader, økt arbeidsintensitet og potensielle ulikheter mellom sektorer.
Gjennom grundig planlegging og samarbeid kan Norge bane vei for en arbeidsmodell som kombinerer høy livskvalitet med økonomisk konkurranseevne.
Vi tipper at bedrifter som reklamerer for at de har firedagers arbeidsuke, får langt flere søkere fra nyansatte, enn de som fortsetter med femdagers arbeidsuke.
Nordmenn fungerer som maskiner, perfekte maskiner. De gjør som de får beskjed om, står opp hver morgen og går på jobb. Før det har de allerede levert minst to unger i barnehagen, og før det har de laget frokost og smurt matpakker. Og som om ikke det var nok – nordmenn elsker å jobbe 8 timer hver dag – før de gjør de samme gjøremålene som dagen før – hele uka.
Estimated reading time: 5 minutter
Fabrikk
Kjenner du deg igjen?
Poenget med denne artikkelen er å gi en liten heads up på at det går an å forlate hamsterhjulet å se at det vil gå bra allikevel, om man ikke jobber livet av seg for andre. Kanskje går du med en drøm om å gjøre noe annet i livet enn å slave for andre. Som de synger i gruppen “Lumbago”, “Det er bedre å suge kuk, enn å jobbe på fabrikk.“
Underforstått, kan det finnes noe mer kjedelig enn å slite for en underbetalt lønn og ikke få mer ut av livet enn å jobbe på fabrikk. Ikke til forkleinelse for fabrikkene, de er nå engang der og trenger arbeidskraft av kjøtt og blod, ikke bare maskiner. Men i 2025, er det stemplet som en jævla dritt jobb. Utvilsomt.
Sannsynligvis har vi bare denne ene muligheten til å få noe ut av livet. I Norge som nordmenn, har vi langt større muligheter enn mange andre. Da er det å være fabrikkarbeider, langt nede på vår liste over jobber vi ville ha valgt oss – om vi måtte.
Selvsagt finnes det mennesker som ikke har noe valg, og må ta til takke med vaskejobb, fabrikkjobb eller stå i oppvasken på hotell. Om du sammenligner denne type jobb, hvor du må stå opp jævlig tidlig hver eneste arbeidsdag, hver uke, hver måned i mange år. Med en godt betalt jobb med hjemmekontor, fleksitid og ovale helger – er det en enorm forskjell. Du har et valg her.
Det handler altså først og fremst å slippe å ha en sjef, eller slippe å høre vekkerklokken alt for ofte. Og det handler om en økonomisk frihet til å ha mer enn fem eller seks uker i løpet av helt år, til å gjøre andre ting. Andre ting enn slave for noen andre.
Mange mener det lar seg gjøre å leve et fritt liv uten å jobbe for andre.
Stikkordene er sparing, å ha liten eller ingen gjeld, få regninger og ingen lån. I tillegg er det viktig å tjene nok penger til å få mat på bordet. Det er nemlig stor forskjell på å bli rik, og det å være økonomisk fri. Nok fri til å slippe å jobbe på fabrikk – eksempelvis. Det er jo ubetalelig.
Mennesker som dundrer inn i det 21. århundre, med håp om å gjøre minst mulig for andre og mer for seg selv, øker i antall. Mye tyder på at mange mennesker, også svært mange nordmenn – har blitt for smart til å være én av mange arbeidsmaur.
Å velge en jobb som gir deg en frihet til å velge vekk fabrikkjobben, burde vært en selvfølge for mange. Men mange er tvunget til å slite for andre i en dårlig betalt jobb som heller ikke er særlig helsebringende. Kanskje er det både tungt og kjedelig i tillegg.
Nordmenn fungerer som maskiner, men vårt inntrykk er at trenden er i ferd med å endre seg. Stadig flere velger å gjøre alt de kan for å slippe å ha en 8 til 4 fire jobb der de er tvunget ut av senga før hanen galer. Og heller jobbe langt mer selvstendig, for en bedre lønn, ja kanskje bare for seg selv.
Framtiden
Nordmenn fungerer som maskiner slik de har gjort det i hundrevis av år. Men ting er i endring i Norge nå.
Om noen få tiår, jobber ikke nordmenn fem dager i uka, men kanskje bare fire. Og i hvert fall ikke i 8 timer som i dag, men kanskje bare seks. Fredagen er sannsynligvis like mye helg som lørdagen er det i dag.
Vi er i starten av en ekstrem utvikling innen framtidens teknologiske muligheter.
Hva kunstig intelligens kan gjøre for menneskene i framtiden, kan vi neppe forestille oss. Om utviklingen foregår under menneskelig kontroll har den uante muligheter. Om maskinene overtar og får for mye makt, i forståelsen av at de blir smartere enn oss, kan de bli en trussel.
Siste kommentarer