Jul i oktober for tidlig? Når mener du det er greit for butikkene rundt om i Norge å selge julevarer? Med julevarer mener vi alt som er relatert til høytiden, med dertil farger, nisser og glitter. Alt man selger som man kan sette ordet jul-foran – er julevarer i vår bok. Allerede tidlig i oktober bugner det av julevarer i butikkene.
Estimated reading time: 5 minutter
Kjedene bestemmer
Kjedene skal jo tjene penger må vite. Det er den eneste årsaken til at vi finner pepperkaker, julebrus, julemarsipan og sjokolade med julenisser.
Ute er det 16 grader i skyggen, solen varmer som om det var mai og det lukter nyklippet gress. Allikevel er det mye julesnadder å få tak i rundt om hos kjedene. Det skurrer, veldig.
Hvorfor skal Ola og Kari Nordmann, altså vi, overfalles, ja, nesten antastes av julevarer, midt i høstferien? Fordi familien Reitan skal bli enda rikere eller fordi det ikke finnes noen regler for butikkjedene?
Er det greit – eller alt for tidlig?
For vi vet det finnes nordmenn som elsker julen og har begynt å pynte rom for rom allerede. De aller fleste får dog hele jule-helvete i vrangstrupen, nettopp av den grunn. At det blir for lenge til selve høytiden, når det tidlig i oktober spilles “Glade Jul” over høytaler anlegget hos Sten & Strøm.
desember
Jul i oktober for tidlig? For vår del burde julevarene komme i butikken i desember og ikke et øyeblikk før.
Det skjønner vi ikke går i den virkelige verden – markedskreftene er for sterke, kjedene har for mye makt. Derfor er det allerede julete på Rema, på Europris, Kiwi og Coop allerede i oktober.
Innen 1. november vil også TV-reklamene handle om nisser og julemat. Det er selvsagt alt for tidlig.
Reklame med julemusikk er et onde i seg selv. Et onde som burde ha vært forbudt ved lov. Lange fengselsstraffer for alle TV-kanaler eller butikk-innehavere, som spilte reklame som har juletoner i seg. Enig?
Det er tross alt desember og kun desember som er julemåneden.
For veldig mange nordmenn handler julehøytiden om å ha fri, god mat, familie, ha fri og ikke minst gode tradisjoner. Vi elsker å gjøre det samme denne julen, slik vi gjorde i fjor og året før det. Men det at julen starter før vi egentlig ønsker det, har en rekke ulemper.
Vi kan gå lei, før vinteren er kommet. Enda da er det fortsatt litt tid igjen før jul. Tenne lys og ha fyr på peisen og noe godt i glasset, ja, takk. Men det er forskjell på å kose seg i heimen, å slippe hele julefesten inn i huset når grillet fortsatt står på verandaen.
Spise den samme maten, med de samme folkene, med de samme luktene i huset, rundt det samme bordet som i fjor og julen før det. Det er det som gjør julen så spesiell for mange, vi erindrer stemningen og hyggen. Julen er høytid for mange, men smerte, lengsler og savn for andre.
Det er dessverre en kjent sak at de som har mistet noen, får ekstra sterkt savn når vi får tid til ettertanke.
Vi lytter til den samme julemusikken, vi ser de samme filmene, “Tre Nøtter til Askepott“, Donald og hører på Sølvguttene som synger julen inn. Akkurat slik de har godt det på NRK siden 1966. Klart det blir gode tradisjoner vi lett kan like av slikt.
Men helst ikke allerede i oktober.
Vond jul
Av ulike grunner er det mange barn som ikke har noen god grunn til å glede seg til jul. Årsakene er mange. Dårlig familie-økonomi, vold, overgrep, mishandling og flere typer omsorgssvikt er dessverre vanlig i mange norske hjem – også i julen.
Kanskje særlig i julehøytiden. Og de barna som opplever dette, får det enda verre i denne perioden. Fordi det er skolefri og man er bare hjemme. Med overgriperen, den som slår eller roper og skriker.
Det mener vi er en av de viktigste grunnene til å ikke presse julen på folk, før det faktisk er jul.
Julen er på mange måter barnas høytid framfor noen. Men så blir det langt fra slik det kanskje burde ha vært for noen. Mange tusen barn går med en klump i magen, slik de gjorde det i fjor. Tradisjoner de kunne ha vært foruten. Nå er de samme julevarene framme i hyllene igjen. Klumpen i magen vokser.
At mor og far krangler, at den ene eller begge blir fulle og snakker høyt.
Kanskje mor gråter, kanskje far slår eller reiser hjemmefra om natten? Julen som skulle bli så hyggelig med mange fine gaver, god mat og masse kos. Ble til et helvete i år igjen. Akkurat som i fjor.
Hvorfor er sunn mat dyrt? Og usunn mat svært billig og oftere på tilbud? Omlag 60 prosent av Norges voksne befolkning har overvekt, der ca 20 prosent har fedme. Noe som koster samfunnet enorme summer, ja, milliarder av kroner årlig. Hvorfor gjør ikke politikerne noe med dette enorme samfunnsproblemet?
Estimated reading time: 5 minutter
Seibiff og Grandis
Ved å kutte avgiftene på sunne matvarer som fisk, frukt og grønt, ville problemet ha blitt litt mindre.
Hva gjør en alenemor med to tenåringer i huset, når hun burde ha kjøpt seibiff til middag, når hun finner frossen-Pizza til halve prisen? Seibiffen koster 76 kr pr pakke, ‘Grandisen’ er på tilbud til 39,90 per stk. Hva tror du hun velger?
Når én liter sunn melk, koster tett opp til det samme som én liter bensin, bør alarmklokkene ringe.
Det er sikkert vell og bra med billig pizza, for pizza-elskerne, men særlig sunt vet de fleste at det ikke er.
Helsemyndighetene har et ansvar for å gi befolkningen gode kostholds råd. Nytt av året er at man skal spise minst 8 frukt og grønt om dagen. Alt dette – hver dag. At dette koster flere hundre kroner dagen, er ikke nevnt med ett ord.
Hvorfor er sunn mat dyrt?
Om folk flest skal ha råd til å spise mer frukt og grønt, for helsens skyld, bør jo prisene være levelige. Det er de ikke i dag. Når én liter sunn melk, koster tett opp til det samme som én liter bensin, bør alarmklokkene ringe.
En av verdens fineste og sunneste råvarer er norsk laks. En av Norges største eksportvarer som selges over hele kloden. Et produkt de fleste vet man burde ha spist ofte, til anbefaling av Helsemyndighetene, men som koster for mye.
Vi skjønner at MOWI, verdens største oppdrettsselskap for laks, vil tjene penger på sitt fantastisk produkt. Men skal de samt myndighetene, som tvinges til å betale 238 milliarder kroner grunnet overvekt og sykdom grunnet fedme, få bukt med problemet. Må de tenke lengre enn nesen rekker.
Fisk, frukt og grønt må prises riktig, sammenlignet med usunn nei-mat. Ultraprosessert drittmat må bli dyrere, for å få folk til å ta klokere valg. Da bør blant annet laksen bli subsidiert, på lik linje med strømprisene.
Laks er og blir et sunt alternativ til frossen-pizza eller annen hurtigmat, som gjør oss enda fetere. Derfor bør den være et enklere valg for alle, om den ble rimeligere å handle.
Dagligvarekjedene
Rema 1000, Norgesgruppen og COOP fikk nylig en samlet bot på 5 milliarder kroner.
En bot for å ha samarbeidet om priser over flere år. Konkurransetilsynet hevder å ha bevis på prissamarbeid og deling av prisinformasjon. Det er det kundene som taper på. All den tid prisene kan justeres opp av kjedene, samtidig.
Brus, sjokolade, frossenpizza og andre usunne sukkerholdige varer, som gjør deg fetere og fetere er billig. Frukt og grønt blir dyrere og dyrere. Her burde politikerne tatt grep, fjernet momsen på de varene folk først burde spise mer av.
Hvorfor er sunn mat dyrt?
Det er altså ikke hjelp å få noe sted. Kjedene skal tjene penger, både på pizzaen, melken og seibiffen. Men de vet også at det som er populært, er ofte usunt, derfor kjøres det knallharde tilbud på det du liker aller best. Politikerne lukker øynene.
Kjedene, altså Rema 1000, COOP og Norgesgruppen har 95 prosent av markedet i Norge, og driter i det norske folk. De vil kun tjene penger. Derfor kan de selge ‘Grandis’ til halv pris og skru opp prisen på frukt og grønt, fordi det selges svært mye mer frossen-pizza enn frukt og grønt. De tjener penger uansett.
Politikerne
Når det koster samfunnet 238 milliarder kroner hvert eneste år, å behandle overvektige nordmenn. Burde det vel ha ringt en bjelle hos politikerne som sitter på ansvaret? Den sittende regjeringen burde ha fått bot de og, nei, helseministeren burde vært kastet bak lås og slå, buret inne.
Helt til han skjønte alvoret. Han burde ha stått på Stortingets talerstol og grint modige tårer og sagt, unnskyld. Unnskyld, for at jeg ikke har gjort jobben min, gitt en uforbeholden unnskyldning til alle som er fetere enn nødvendig.
Jan Kristian Vestre tok over for sparkede Ingvild Kjerkhol, som den åttende ministeren under Støre, som har måtte gå. Fordi de har gjort graverende ting de ikke burde. I Kjerkhols tilfelle ble hun tatt med trusene nede for å jukset til seg en mastergrad ved å kopiere andre.
Det er altså kjeltringer i alle ledd, enten det er dagligvarekjeder eller politikere.
Selvsagt burde det ha vært et folkekrav å få billigere sunn mat.
Hva kan man forvente av regjeringen, når den nye helseministeren ikke har noen helsefaglig bakgrunn, men har jobbet som møbel-produsent og jurist?
Sverige er klar for påskehandelen. Og det selges mye norske varer her, langt rimeligere enn i Norge. Om du ønsker å kjøpe alkohol, så er også Systembolaget et sted å spare penger. Spesielt om du allikevel skal ha øl, vin eller annet til påsken.
Bergenet lesetid: 6 minutter
Grensehandelen
En treliter rødvin koster ca 500 kroner i Norge, i Sverge koster den samme dunken ca 300 kroner. Og kursen er ca lik, da er det penger å spare. Om du bor ca 1 times biltur fra svenskegrensen, så bør du absolutt ta turen for å fylle opp skapene. Det være seg å handle alt du trenger til påske, inkludert tobakk og alkohol.
Vi mener det er dyrt å la være å gjøre kloke og gode kjøp på andre siden av grensen. Norske politikere er ikke villig til å høre på folk flest. Som ønsker at grensehandelen bør begrenses av flere grunner. I løpet av 2024 vil ca 25 milliarder kroner handles av nordmenn. I Sverige. Det er helt unødvendig mye penger tapt for AS Norge.
Tenk hvor mange arbeidsplasser som kunne ha vært spart, om avgiftene ble senket. Kjøtt og en rekke meieriprodukter, grønnsaker, knekkebrød, vaskemidler, såpe, sjokolade, øl og vin. Vi kunne ha ramset opp en lang rekke varer som fortsatt er betydelig rimeligere i Sverige.
Sverige er klar for påskehandelen – det rare er at det er norske varer å finne, langt rimeligere enn i Norge.
Norsk firkløver finnes billigere i Sverige enn i Norge Foto: Vargas12.com
Kjøttdeig på norsk er Nötfärs på svensk, og halve prisen i Sverige Foto: Vargas12.com
Kiwi
I følge VG.no, er det Kiwi som nå er billigste kjede i Norge.
Rema 1000 er ca en femmer dyrere. Men det er mange gode grunner til å kjøre forbi disse lavpriskjedene av flere grunner. Den første er utvalget, eller mangelen på sådant. Pizza Grandiosa så langt øyet kan se. Ingen ferskvaredisk, kun B-varer og hermetikk.
Les også:
I Sverige derimot, finner man hundrevis av ulike varer, langt fler enn i norske butikker. Bare i ostedisken alene, er det langt mer å velge blant. Så er det prisene, da. Det er og blir rimeligere i Sverige, nesten uansett hva du har på handlelisten.
Sverige er klar for påskehandelen, både for svenske, men i aller høyeste grad også norske kunder.
Prissamarbeidet som foregår i norske kjedebutikker, gjør at du betaler tilnærmet like dyr pris, uansett hvor du handler. Du kan finne kampanjer som gjør brus billigere enn normalt, kanskje særlig på Coop Extra, men brusen er like fullt betydelige dyrere – enn i Sverige.
Kari og Ola nordmann har for lenge siden funnet ut hva de sparer penger på.
Det er å kutte ut Coop Extra, Kiwi og Rema 1000 – rett og slett en boikott. Det er det eneste kjedene forstår.
Om regjeringen hadde tatt norske forbrukere på alvor, hadde de tatt et skikkelig kutt på momsen, gjort norsk mat konkurransedyktig på pris mot varer i Sverige. Men så langt ser vi bare tafatte forsøk.
Sverige er klar for påskehandelen til lavere priser enn i Norge.
Som om svenske butikker og kjeder har mer respekt for kundene sine enn de har i Norge. Vi tror at Odd Reitan i Rema 1000 driter en lang marsj i å utvide utvalget og senke prisene. Så lenge vi nordmenn tar til takke med hermetikk, frossenpizza, spylevæske og Gransbrus.
Utvalget i svenske kjøpesenter er fortsatt langt bedre enn i de norske, dessverre. Hva årsaken er vet ikke vi, men det er en kjensgjerning at man må på Meny eller de større kjøpesentrene med ferskvaredisk – for å finne bra utvalg.
Da tenker vi ikke bare på kjøtt, men ost, fisk og andre gode råvarer som mange nordmenn gjerne betale litt mer for å få tak i. Dette finner man i Sverige allerede på Nordby kjøpesenter (her er det ikke Systembolag) og særlig i Strömstad som har to butikker.
Billigkjedene Rema, Kiwi og COOP Extra har kjedelig utvalg av middagsretter.
Metervis med frossenpizza og ultraprossesert ferdigretter så langt øye kan se. Det er rett og slett respektløst mot norske forbrukere. Ferskvaredisken kostet for mye penger og er ikke å se i norske butikker mer. Med unntak av Meny.
Vi anbefaler våre lesere å legge påsehandelen til Sverige – om mulig. Her er det penger å spare.
Dropp lavpriskjedene! Særlig om du ønsker et rikere utvalg av ulike typer mat. Se i frysedisken hva du finner. I ferskvaredisken finner du noe Gilde-biff som knapt kan spises og alt fra Nordfjord-kjøtt er heller ikke spiselig. Meny og endel andre spesial-butikker har gode råvarer. Rema, Kiwi og COOP Extra er en skam mot norske forbrukere.
En ting er prissamarbeid og juks. Noe helt annet at norske folk blir presset til å vege frossen pizza og ketchup, når det finnes så mange nydelige smaker og råvarer som burde ha vært tilgjengelig i norske butikker.
Vi kjøpte reddiker på COOP. Måtte kaste halve posen, likeså med gulrøtter – pillrånent. Pølser fra Coop er sure når pakken åpnes med god holdbarhetsdato. Må vi finne oss i dette?
Kiwi er minst like dårlig på utvalget som Rema 1000. Dropp Lavpriskjedene!
Vi besøkte en lokal dagligvare i København, nylig. Der bugnet det av ferskt kjøtt, ostedisen var åtte meter lang og grønnsakene av helt fantastisk kvalitet. Er nordmenn dumme som tar til takke med frossen-pizza og Nugatti som pålegg? Eller er vi en smule naive og aksepterer at det er slik?
I Frankrike hadde det blitt streik til en tvunget endring var på plass. Franskmennene hadde ikke funnet seg i å måtte spise drittmat til stive priser.
Skal vi velge en råvare som finnes en gang i blant på Rema 1000, er det ferske reker.
Et norsk brød fra Rema 1000 koster 50 kroner og er bare luft.
Rema 1000 og Kiwi har gått ut på dato for lenge siden, både på pris, kvalitet og ikke minst vareutvalg, som ingen bør være tilfreds med. Livet er alt for kort til at man skal måtte spise medisterdeig, billig-kneip og Idun Ketchup.
Utvalget er rett og slett skammelig i norske lavprisbutikker. Og at norske forbrukere skal være avspist med frossenpizza, loff og én type ‘guacamole’. Som ikke har noe med guacamole å gjøre – er en hån mot kundene.
De aller fleste som svarer ærlig på det spørsmålet, svarer det samme. Det er prisen på mat, som er avgjørende hvor du handler til daglig. Da hjelper det lite for Meny, å ha indrefilet fra Botswana på tilbud, når lavpriskjedene kan selge tilsvarende type biff – til en tredjedel av prisen.
Meny
Du må betale ekstra for det enorme utvalget Meny har i sine butikker. En fersk kylling kan koste åtti spenn i en slik forretning. Men den er i hvert fall fersk.
Vi nordmenn elsker å føle at vi gjør et godt kjøp. Vi kjører gjerne en mil ekstra for å få den følelsen, gjøre et kupp eller spare noen kroner, enda vi kanskje lurer oss selv til å tro det. Ganske ofte. Bensinen er ikke akkurat gratis den heller.
Om du ferdes på FINN, finner du alt mulig under fanen til salgs, og det som ligger der selges ofte med stor fortjeneste.
Folk har penger og omsetningen kan være enorm. Bare på bilbørsen alene, selges det flere hundre biler per dag. Kan vi spare noen kroner på en suppepose, sier vi, ja takk. Men særlig spennende er det jo ikke.
La oss ta noen eksempler for deg som mener deg prisbevisst.
Priskrig
Har du sett at Rema 1000 reklamerer for at de kun har lave priser, ingen tilbud. ‘Bare lave priser’. Et slagord Reitangruppen har kjørt på i en årrekke. faktum er at Rema 1000 kjører akkurat like ofte tilbud som sine konkurrenter, de bare kaller det ikke tilbud, de kaller det for ‘Bare lave priser’.
Om vi noen gang skal få et rikere og bedre utvalg, også i norske butikker, bør vi tørre å si fra. Dropp handleturen på Kiwi eller Rema 1000, sving heller innom tilbudene til Meny, om mulig. Eller reis til Sverige om du kan – her får du lavere priser og et langt større utvalg på alt du trenger.
Julens priskrig bør du ikke ha store forventinger til. Kjedene har bestemt at Klementiner skal koste 40 kr kiloen til midten av desember – tipper vi. Kan jo spise reker, da – hele jula.
Europa brenner – norske medier handler om Sophie Elise. Til og med seriøse Aftenposten har kastet seg på debatten om Norges største influenser sin flørt med narkotika. All den tid det var dop i den berømte posen hennes venninne, Nora Haukland holdt i hånden. Vi tviler.
Bergenet lesetid: 5 minutter
Feil fokus
Europa brenner, det pågår en storkrig i Ukraina og Russland er en trussel for oss alle. Det er faktisk alvorlig.
I tillegg har flere enorme jordskjelv lagt deler av Syria og Tyrkia i ruiner der kanskje så mange som 50.000 mennesker har mistet livet. Mange millioner mennesker er direkte berørt av katastrofen.
Her hjemme derimot, er det altså langt “viktigere” at Sophie Elise kanskje får sparken fra NRK. Fordi hun har gitt faen og for å ha det mye mer gøy.
Hvilket substans den lille posen med hvit pulver hadde, vet kun de to influenserne, som postet bildet bevisst. I den tro at dette ville skape et jævla rabalder. Og de fikk rett, Sophie Elise og Nora har rystet internettet. I hvert fall i Norge.
Når vi tar et par skritt tilbake og ser oss selv i speilet, er det både patetisk og flaut. At vi oppfører oss sånn, er det ikke? Sosiale medier, Facebook, Twitter og en hel haug med nettaviser har fokus på Sophie Elises flørt med dop – på førstesiden.
Kan vi ha feil fokus, anyone? Hvor viktige er det egentlig, hva influenserne poster i sosiale medier?
Instagram
Vi er navlebeskunede vi nordmenn. Og vi tror ofte vi kjenner kjendisene godt, men faktum er at vi ser dette utenfra uten å vite en dritt. Kanskje var det berømte bildet Sophie Elise postet på Instagram, et nøye vurdert stunt. Nettopp for å få opp lytterne i sin stadig mer berømte podcast?
Sjansen for det er minst like stor som at Norges største influenser faktisk bruker kokain og skryter av det i på Insta. Jada, vi vet at Sophie Elise har vært på Rehab, men hun behøver ikke være Amy Winehouse av den grunn.
Vi hadde tenkt å la det være, ikke kommentere hva Sophie Elise driver med på fritiden, men nå må vi ta bladet fra munnen. Hva faen er det som skjer? Når “alle” har fokuset på denne fille-saken? Når det skjer så mye alvorlig og brutalt i Europa, som hadde fortjent vår oppmerksomhet, ikke langt unna Norges grenser?
Sånn seriøst, hvorfor er det ingen nyhetsaktører som finner det interessant at dama til vår alles kjære kronprisessegutt står og flasher litt cola med Sophie Elise (som for øvrig nettopp fikk sympati for sine rehab-greier) på instagram? 🤔 pic.twitter.com/uTqhzpPHse
Bør NRK avslutte samarbeidet med en influencer og podkastvert fordi hun la ut et bilde på Instagram av seg og en venninne som holdt en liten pose med hvitt stoff i hånden?
Aftenposten.no
Fra VG.no: “Rema 1000 stopper godteri“, men Sophie Elise hover inn enda flere millioner kroner på alle overskriftene.
Patetisk
Mer enn 2000 nordmenn, nå sikkert tusen til, har klaget til Kringkastingsrådet for at Sophie Elise poster bilder de ikke liker i sosiale medier. Hva faen er det dere holder på med?! Skaff dere en jobb, en hobby eller et ordentlig og meningsfylt liv. Og gi faen i hva andre poster på nettet. Det er ytringsfrihet i Norge.
Det er så patetisk at vi blir rødmende flaue av dere nordmenn som hater Sophie Elise. Hater henne så inderlig, eller kanskje mer riktig, er misunnelig på hennes suksess og rikdom. Ja, jenta er god for flere titalls millioner kroner.
Nå har også REMA 1000, som har ønsket å ta del i Sophie Elises enorme popularitet, valgt å stoppe et nytt godteri, som skulle ut i butikker før påske. Hvor skal dette ende? Om Sophie Elise hadde startet et politisk parti, ville hun ha blitt statsminister ved neste mulighet.
Søndag publiserte Sophie Elise bildet av seg selv og en annen influenser på Instagram. Bildet viser de to sammen foran et speil. Kvinnen holder en liten pose med hvitt innhold, som mange har tolket som narkotika.
Journalisten.no
Instagram-bildet som har utløst over 2.000 klager til Kringkastingsrådet, nevnes ikke i den ferske podkastepisoden av «Sophie & Fetisha».https://t.co/86gbQ8Dlhw
Alle vil ha endel av eller mene noe om den stakkars influenseren, uten at vi vet hvorfor.
Det er noe rav ruskende galt med oss nordmenn. Når en podcast-vert er den viktigste personen i landet i flere dager i strekk. Når resten av Europa brenner.
Vi må faktisk ta oss sammen, dette bør ikke få fortsette. Vårt tips er å sende Sophie Elise ut av landet. Til Sveits. Sammen med alle de andre rikingene. Så kan vi sitte igjen her på berget med nisselua i hånda.
Det er Nora Haukland som er sammen med Sophie Elise Isachsen på Instagram-bildet, som har satt sinnene i kok over hele landet den siste uken. Nora er samboer med Marius Borg Høiby, som er sønn av kronprinsesse Mette Marit.
Europa brenner – norske medier handler om Sophie Elise – la nå Influenserne få ha innflytelse som de selv ønsker. Og flytt fokuset på det som faktisk betyr noe. Legg vekk hatet dit.
Vi anbefaler folk flest, og særlig idiotene som lar seg provosere så voldsomt, at de kontakter Kringkastingsrådet for å spy ut sin edder og galle, fordi de misliker at Sophie Elise ytrer seg, om å ta seg en bolle.
Sist oppdatert 5. Feb 2023 | Publisert 5. Feb 2023 | økonomi
Her sparer du penger på mat, mye penger. Rundt 2,5 millioner nordmenn har en fornuftig tilgang til Sverige og svenskegrensen i form av en biltur på mindre enn to timer. Velger du å ta reiseveien til svenske butikker for å fylle kjøleskapet, er det mye penger å spare.
Bergenet lesetid: 4 minutter
Sverige
Coop Extra og Rema 1000 valgte å øke matprisene med ca ti prosent 1. februar i år.
Kiwi valgte å holde prisene uendret. 1-0 til Kiwi, fordi konkurrentene gikk tilbake på prisstigningen og satte prisene ned igjen. De kunne ikke tåle at Kiwi ble så mye rimeligere siden de ikke justerte opp prisene. Et sjakktrekk av Kiwi.
Men nå når prisene er helt like som de var i januar, er det altså bare én ting å gjøre. Å ta turen til våre naboer i øst. Sverige har fortsatt mye billigere mat enn det vi har iNorge, faktisk hele 38 prosent lavere pris i snitt.
Om du velger å handle sukkervarer, øl, vin, sprit, snus og tobakk i tillegg – er det enda mer penger å spare.
Jo mer mat du handler, jo mer penger er er det å spare på å handle i Sverige. Men husk at det er mye mer penger å spare på rentene på boliglånet og på riktig strømleverandør, enn å handle mat i riktig butikk.
Matvareekspert Erik Fagerlid tror svenskehandelen vil eksplodere. – Nå er det høy oppmerksomhet og økt bevissthet hos forbrukerne rundt dagligvareprisene. Så det er ingen grunn til at vi ikke skal tilbake på 2019-nivå på svenskehandelen og på kort sikt enda høyere enn det, sier Fagerlid
TV2.no
Her finner du en rekke priser som bevis på hvor mye det er å spare i Sverige, mot norske priser. Det er all grunn til å tro at folk flest vil valfarte til Sverige gjennom hele året, så lenge forskjellene fortsatt er så store. Den svenske kronen er billigere enn den norske, som gjør det enda litt mer attraktivt å handle i Sverige.
Grensehandelen kan ila 2023 slette alle tidligere rekorder og nå 24 milliarder kroner. Da er det nok en gang norske arbeidsplasser det går ut over. Konkursene har allerede begynt å komme i service og restaurant-bransjen. Dagligvarebransjen står for tur i Norge.
Regjeringen sitter med hendene i fanget og ser på, uten å løfte en finger – nok engang.
Nordmenn har handlet i Sverige i mange tiår, både pga pris, men også for et langt bedre utvalg. Dette vil føre til at prisøkningen i Norge gir vann på mølla til enda større grensehandel.
Brus
For et brett med 24 bokser brus, à 0,33 ltr. betalte vi 69,95 svenske kroner. Er det noe nordmenn elsker, er det brus. Aller helst billig brus, kjøpt i Sverge. Fordi i Norge må man ut med ei formue i sukkeravgift til staten. Ergo koster et brett med brus – mer enn det dobbelt.
Fortsatt mye billigere i Sverige enn i Norge, nesten uansett hva du handler.
Prissamarbeidet som foregår i norske kjedebutikker, gjør at du betaler tilnærmet like dyr pris, uansett hvor du handler. Du kan finne kampanjer som gjør brus billigere enn normalt, kanskje særlig på Coop Extra, men brusen er like fullt betydelige dyrere – enn i Sverige.
Kari og Ola nordmann har for lenge siden funnet ut hva de sparer penger på.
Det er å kutte ut Coop Extra, Kiwi og Rema 1000 – rett og slett en boikott. Det er det eneste kjedene forstår.
Om regjeringen hadde tatt norske forbrukere på alvor, hadde de tatt et skikkelig kutt på momsen, gjort norsk mat konkurransedyktig på pris mot varer i Sverige. Men så langt ser vi bare tafatte forsøk.
Sist oppdatert 13. Dec 2022 | Publisert 13. Dec 2022 | økonomi
Her er årets billigste julehandel, men som du sikkert har skjønt, det skiller ikke mange skilling. Rema 1000 kommer noen få kroner bak Coop Extra, som vinner julemat-børsen i VG, for første gang. Rett bak Rema, kommer billigkjeden, Kiwi.
Ulempen med en prisundersøkelse i Norge, rett før jul, er at den raskt blir feil. Fordi kjedene er lynraske med å justere prisene etter konkurrentene. Det koster rett og slett for mye for Rema og Kiwi å være bak Coop Extra, på pris. Enda det er snakk om noen få kroner.
Om du ser Rema eller Kiwi sin presseansvarlig, uttale seg i media, er det de selv som er billigst. “Vi skal alltid være billigst på pris,” svarer Kiwi, hver gang. Enda det finnes et kortsiktig bevis for at det er feil. Fordi det er Coop Extra som vant VG sin matvare-pristest, få dager før jul i 2022.
VG har som Norges største avis, sammelignet priser på matvarer i en årrekke. Som oftest er det Rema 1000 og Kiwi det står mellom. Men julen 2022, så er det Coop Extra som er en vinneren, i følge VG.no.
Prissamarbeid
Når det er sagt, er det faktisk hipp som happ, hvor du handler i norske butikker fram mot jul. Forskjellene er så små, så små at et prissamarbeid er nærliggende å tro. Man kan ikke ha helt like priser på mange varer og komme ut nesten helt likt – hver gang.
Vær obs på at julevarene som justeres ned i pris, svært sjeldent blir annonsert, men justert ned i det stille.
Gjerne med prisplakten fjernet, fordi butikkene taper penger på hver enkelt gilde-julepølse-snabb de selger, derfor er prisen fjernet. Butikksjefen ønsker ikke at du som kunde, skal vite om prisen, rett og slett. Dette gjelder for samtlige butikk-kjeder.
Et prissamarbeid kjedene i mellom er åpenbart ulovlig, men også svært krevende å bevise.
Extra fortsetter å være blant de billigste butikkene i Norge og er i følge VG billigere enn både Rema 1000 og Kiwi
Husk at du sparer sannsynligvis mer på å fylle drivstoff på riktig dag, sammenlignet med å velge “riktig” dagligvarebutikk. Det er så små forskjeller i de respektive kjedene, at det utgjør lite i penger. Fyller du når drivstoff er på sitt billigste, derimot, sparer du mange hundre kroner på full tank. Tenk litt på det.
Her er årets billigste julehandel, Coop Extra vinner med små marginer. Hurra for Extra, enn så lenge.
Du sparer betydelig mer penger på andre ting enn mat, om du må handle i Norge.
Skal du velge dagligvarekjede, så bruk gjerne Coop Extra, men benytt deg i så fall av medlemsfordelene. De er svært gode og gjør at du sparer penger på hver handel, men samler opp en bonus du får utbetalt i januar – hvert år.
Som medlem hos Coop får du også andre typer tilbud og rabatter, blant annet Norges billigste hotellovernattinger. Tenk litt på det.
Sist oppdatert 20. Nov 2022 | Publisert 20. Nov 2022 | Samfunn, økonomi
Nå jakter mange på pengene dine. Rema 1000, Kiwi, Coop og Meny er dagligvarekjeder ønsker du skal fylle handlekurven hos dem, så ofte som mulig. Derfor vil det komme en stille priskrig de nærmeste dagene og fram til jul. Fordi du skal handle der ryktene forteller hvor det er “gratis” jule-relaterte varer.
Bergenet lesetid: 5 minutter
Sverige
De typiske varene som senkes inn mot jul, er clementiner, surkål, gul brus, sennep, ketchup, marsipan og sylteagurk. Maten du spiser mye av i julehøytiden er et konkurranse-moment, for å trekke deg som kunde til butikken. Milliarder av kroner skal brukes i desember – da er du som kunde, viktigere enn noen gang.
Mat er selvsagt viktig hele tiden, alltid, for oss mennesker, men for mange nordmenn er julen et eneste langt etegilde. Da blir prisen sentral, gode tilbud kan gjøre at man sparer mye penger på kloke kjøp. Da må man kanskje ut av Norge for å få mye for pengene. Til Sverige, eksempelvis.
Kiloprisen på fersk ribbe i Sverige er 59,90 for tynnribbe, i Norge kommer du ikke under hundrelappen. Skal du ha smågodt, koster den 140 kr kiloen i Norge, mens i Sverige vil prisen ligge på 69,90 per kilo, inn mot jul.
Ost, kjøtt, melk, smør, noe frukt og alt som inneholder sukker er mye billigere i Sverige. Om du bruker snus, drikker øl, vin eller sprit, er det enda mer å hente. Du kan også fylle drivstoff når du først er over grensa, også den er litt rimeligere.
Svindel
Nå jakter mange på pengene dine. Ikke bare butikker, handlesenter og nettbutikker, men også kjeltringer.
Enten du er uforsiktig med passordene dine eller har lommeboka åpent, synlig og tilgjengelig. Det finnes mennesker som lever av å lure naive nordmenn, de blir rikere og rikere for hver deg som går. Nordmenn er lettlurte og lar pengene sitte løst, kanskje særlig inn mot jul.
Er du riktig uheldig kan du risikere at noen får tak i fødselsnummeret ditt, kodebrikken din eller passet ditt. Da sitter du fort med kuken i klemme. Det er nemlig et sterkt økende samfunnsproblem, som i verste tilfelle, ødelegger livet til de det rammes.
Identitetstyveri skjer selv de som er forsiktig med sine passord og ikke deler kodebrikken sin med andre. Alle som opplever id-tyveri, eller som mistenker noe kriminelt med egen ID, bør anmelde dette snarest til politiet.
Nordmenn blir svindlet for millioner av kroner hvert eneste år, det uhyggelige i dette er at summene blir større og ofrene flere. Du bør tenke safety first, også når det kommer til bruk av nett, netthandel, og kontantuttak.
Myndighetene
Myndighetene jakter deg ikke på samme måte som Rema 1000 og feige svindlere, men de ønsker at du betaler mye av lønna di i skatt og avgifter. Nå er det verre enn noen gang, dessverre. Skal du få en slutt på galskapen, bør du vite hva du stemmer ved neste Stortingsvalg. AP og SP vil sitte enda i knappe to år.
Tåkefyrsten Støre og hans kompanjong Vedum, som forsøker å le, og fleipe bort den største økonomiske krisen i moderne tid, blir gjort til latter. Ikke bare av sine politiske motstandere, folk flest, men også sine egne.
Neste valg, da du bør være med å endre Norge til noe litt bedre, er i september 2025. Fram til da må vi leve med skyhøye avgifter, mye skatt og høyeste priser på drivstoff, strøm og mat, noen gang i Norge. Bruk stemmeretten din til å få vekk Støre og Vedum, som gjør at vanlige folk betaler seg ihjel.
Nå jakter mange på pengene dine, selv om myndighetene ikke tvinger deg inn på nettet eller i matbutikken, tar de en stor del av lønna di. Ordtaket, “vanlige folks tur” har smelt i ansiktet på statsminister Jonas Gahr Støre, nesten latterlig hardt.
Aldri før har vanlige folk som deg og oss betalt så mye – for så lite.
AP og SP gikk til valg på et ordtak som liksom skulle gi penger fra de rike, til de med lav normalinntekt.
Sist oppdatert 10. Nov 2022 | Publisert 10. Nov 2022 | økonomi
Spar mye penger på kloke kjøp. Du kommer til å kjøpe elbil, en eller annen gang, fordi det selges nesten ikke bensin- eller dieselbiler mer i Norge. Og siden du kan spare mange tusen kroner på el-bilkjøp, bør du gjøre det før nyttår. Etter nyttår kommer det moms på elbiler som du slipper, om du handler før nyttårsaften.
Bergenet lesetid: 5 minutter
Vær på vakt
Skal du kjøpe hus, trenger du huslån. Ta en telefon eller ti, spør så mange banker du finner, få så gode betingelser som mulig. Lavest mulig rente, gir deg jo bedre betingelser. Jo mer sikkerhet du har, jo lavere rente på lånet får du.
Spar mye penger på kloke kjøp. Hva er et klokt kjøp? Det er kjøp som blir gjort med overlegg. Som er vurdert til å være smart for din lommebok. Å handle på impuls er sjeldent smart, altså det motsatte av klokt. Det samme gjelder å kjøpe ting man absolutt ikke behøver. Penger ut av vinduet-kjøp skader din personlige økonomi.
Hvem leverer billigst strøm uten liten tekst, som forteller at prisen du betaler, gjelder kun en begrenset periode? Også her er det lurt å gjøre en innsats selv, hvilket selskap er mest troverdig. Bruk gode hjelpemidler som Strøm.no.
Det verste du gjør for din egen privatøkonomi, er å sitte med hendene i fanget – uten å løfte en finger. Vær på vakt, vær prisbevisst og sette deg inn i de enkelte utgiftspostene du har, og som du bruker mye penger på. Lån, strøm, mat, drivstoff og bil.
Varer du kaper daglig, smør, brød, melk, pålegg, frukt, middag og grønnsaker, koster mer enn noen gang i Norge, nå. Derfor er det lurt å være ordentlig prisbevisst. Du bør vite hva en liter melk koster, hva et brød koster og hva du kan spare ved å bruke kjedenes respektive apper.
Du tror kanske at Coop-Extra kødder når de sier at det lønner seg å bruke appen som gir deg rabatt og gratis mat? Nei, de gjør ikke det skjønner du. Det er rett og slett en kjempetabbe og la være. Og vi får ikke fem øre for å komme med denne påstanden, fordi det er ren fakta.
Vi sparer mange tusen kroner i året når vi handler både på Kiwi, Rema 1000 og Coop-Extra, ved å bruke appene. Æ-appen på Rema gi 15 prosent på frukt, 50 prosent på bleier, bind og tamponger. Og du får priskutt på det du handle ofte. Hallo, er du med?
Kiwi er kjent for å være best på pris, det er ikke sikkert det er riktig, men også her får du gode rabatter gjennom Trump-kortet. Her får du tilbake penger, fra oppspart beløp på hva du handler gjennom ett helt år.
Hos Coop-Extra er det også en app som samler opp kjøpsutbytte på alt du handler, 1 prosent, som høres lite ut. Men det blir faktisk endel penger på ett helt år. På Coop-kortet får du også en lang rekke andre fordeler som du kan spare mye penger på. Sjekk det ut på Coop.no
Sparing
Hva er sparing for deg? Betyr det ikke bedre råd, og ha penger til overs når det kniper?
Sparing kan være så mangt, men det er i hvert fall det motsatte av å være blakk, ha dårlig råd og ikke få endene til å møtes. For å klare det, må du være deg bevisst hva pengene dine går til.
Det er utrolig lite som skal til før det monner.
Om du sparer kun 100 kroner per måned i ti år, blir det 12.000 kroner. Klarer du å spare litt mer og bare la sparingen gå, blir det en buffer, som gjør at du har kontroll på pengene dine. Alle bør selvsagt ha en buffer. Hvem skal ellers betale om vaskemaskinen din ryker? Mora di?
Om du klarer å spare fem hundre kroner eller en tusenlapp per måned. Enten på høyrente-konto, fond eller i trygge aksjer, vil du se at pengene vokser raskt. Sparing bør være en del av din økonomiske framtid. Da bør du sette opp et budsjett for en måned eller et helt år av gangen, og holde det.
Spar mye penger på kloke kjøp og ha stål-disiplin på forbruket, da mener vi alt forbruk. Du bør ikke bruke fem øre, før du her helt sikker på at det er vell anvendte penger.
Sist oppdatert 16. Oct 2022 | Publisert 16. Oct 2022 | økonomi
Priskrig på matvarer før jul, en priskrig som kan være en fordel for kundene. Nå er det godt kjent at mye mat har blitt dyrere over tid gjennom året. Slik behøver det slett ikke bli når dagligvarekjedene skal øke omsetningen inn mot jul. Da bør prisene mye ned, for å få kundene tilbake i butikkene.
Estimated reading time: 4 minutter
Kjeltringer
Vi skriver uke 42, en rekke julevarer på plass i butikkene. I de neste ti ukene skal det omsettes for milliarder av kroner på Kiwi, Rema 1000, Meny, Spar og Joker.
Noen vil heller dra utenlands for å gjøre billigere innkjøp til julehøytiden, om ikke kjedene setter ned prisene. I Sverige er prisene fortsatt langt lavere og utvalget betydelig bedre.
Nå er det avdekket prisjuks, nok engang. Kjedene setter opp prisene langt mer enn de faktisk må. Noe som er i strid med lovverket og gjør maten unødvendig dyr. Priskrig på matvarer før jul – tvinger seg fram. Om kjedene skal klare å nå målene med økt omsetning fra i fjor.
Kjede-eierne er kjeltringer som gjør alt de kan for å tjene noen kroner ekstra. Og politikerne lar de faktisk få lov til å holde på, noe som gjør din mat dyrere.
Ola og Kari Nordmann er så naive at det er skremmende å se på. Hadde dette skjedd i et hvilket som helst annet land, ville det blitt høylytte protester og fakkeltog i gatene. Vi må faktisk begynne å si fra når vi blir lurt og svindlet for penger. Nordmenn må få skylappene vekk fra øynene.
Prisene har økt grunnet elementer norske bønder og dagligvarer ikke kan rå over. Dyrere råvarer, import, strøm, inflasjon og drivstoff er medvirkende årsaker. I tillegg er grådige kjede-eiere med på prisgalopp og ser sitt snitt i å øke prisene på varene, helt bevisst. Det må politikerne sette en stopper for.
Alt som er dyrt i dag blir enda dyrere neste år. Derfor er det viktig å få gjort noe med kjedenes maktarroganse, som gir nordmenn dyrere mat enn strengt tatt nødvendig.
Egg, kjøtt, smør og brus har økt med ca 30 prosent i 2022. En pris som ligger over det som faktisk burde være nødvendig. Ved prisstigningen 1. juli, er det kommet fram bevis på at varene er justert mer enn de burde. Nettavisen.no har gjort denne saken, som bekrefter vår påstand.
Priskrig på mat før jul er det eneste som kan berge jula for folk flest – som nå sliter økonomisk. Redusert inflasjon, slutt på krigen og rimeligere strøm, vil selvsagt stanse prisgaloppen Norge er inne i nå.
Priskrig
De tradisjonelle julevarene som folk flest handler til jul, vil også i år blir kraftig redusert i pris. Årsaken er at kjedene ikke tør å la være, fordi din handlekurv er viktigere enn noen gang, rett før jul. Kjedene har råd til det.
Sennep, sylteagurk, Edamerost, julemarsipan, risgrøt, Gräddost, sukker, bakevarer, julebrus, mel og bakepulver. Alt dette vil bli redusert i tiden fram mot jul. Ikke ennå, men er du tålmodig, så vil du finne disse varene rimeligere fram mot jul.
Ulempen er at kjedene aldri annonser en priskrig, priskrigen skjer i det stille. Kjedene reduserer prisene på varene over natten, særlig i desember måned. Da finner du plutselig klementiner til under ti koner kiloen. og nesten gratis smågodt.
Vi følger opp prisene og publiserer prisforskjellen, slik at du som leser blir oppdatert. Du sparer mye penger på en julehandel, når prisene er justert ned mot femti prosent fra originalprisen.
Siste kommentarer