Matbutikkene lurer deg helt bevisst!

Matbutikkene lurer deg helt bevisst! Nest gang du er på COOP Extra, Rema 1000 eller Kiwi, bør du sjekke handlelappen nøye. Tror du det er en forglemmelse at norske jordbær ikke er priset i butikken, når en kurv jordbær koster 69,90. – per kurv? Selvsagt ikke.

Kjedene vil at du skal glemme å spørre eller ikke sjekke prisen, bare handle norske jordbær, fordi de er her en begrenset periode. Det er faktisk ikke tillat heller, å ikke merke varene med pris. Og slik driver altså kjedene bevisst på med. Heldigvis vil prisene reduseres litt, før de stiger igjen i slutten av sesongen.

Å ikke legge ut prisene på varer de frykter kunden ikke vil handle, om den er dyr. Eller omvendt, ikke vise kunden at SFINX konfekt kostet 59.- i desember, som et trekkplaster, fordi det er en vare de taper penger på å selge. Matbutikkene lurer deg helt bevisst! Og det er du som betaler for det. Det gjelder altså slett ikke bare norske jordbær butikkene glemmer å prise.

Slår inn bærepose uansett

Du tar med deg ditt grønne eller røde handlenett til butikken, for å spare 1,60,- eller miljøet, alt etter som.

Lest? Svindlere jakter dine verdier denne sommeren!

Du gir beskjed i til mannen eller damen når du skal betale varene dine, at du har med nett eller pose. Dessverre er det stor sjanse for at vedkommende slår inn for bærepose – uansett om du ikke skal ha pose. Bevisst? Vi vet ikke, men det er i hvert fall jævlig irriterende. Og respektløst.

Mulig det er en dårlig vane og alltid ta betalt for pose, enten kunden skal ha, eller ikke ha? Men det er like feil for det.

Hver krone er viktig

Hver eneste kunde og hver eneste krone er viktig for alle forretninger i Norge. Enten det selges mat, klær, bildeler, nips, lys, eller sjokolade. Alle ønsker så høy omsetning som over hode mulig – hver eneste dag. Akkurat nå, når viruset har fått Erna og co. til å stenge grensene. Er det stor økning i omsetningen for alle som selger mat og alkohol i Norge.

Det benytter Rema 1000, Kiwi og COOP Extra seg av. Men dessverre kan det gå ei kule varmt i de respektive forretningene. Mange butikksjefer ser sitt snitt til å tjene litt ekstra, ved bevisst å ha feil pris på varene i hylla. For hvilke konsekvenser får det egentlig for butikken? Svært få. Du er konfliktsky, du tør ikke konfrontere noen i butIkken om feilprisingen, de slipper unna med det.

Matbutikkene lurer deg helt bevisst!
Matbutikkene lurer deg helt bevisst!

Eller du gir beskjed og får igjen de pengene du rettmessig skal ha, uten konsekvenser for butikksjefen. Tenk hvor mye de lurer kundene for, når feilen ikke blir oppdaget, det er snakk om tusenvis av kroner hver dag.

Er ikke det en alt for lettvint og feil måte å tjene penger på? “Oj, vi gjorde visst en feil, beklager. Ha en fin dag.” Det er ikke alltid du får en beklagelse heller.

Lest? Savner du Sverigeturene til Systembolaget?

Feil pris på druer

Vi elsker druer og kjøper derfor ofte både grønne og blå. Særlig de såkalte fargede, altså blå druer.

De grønne er også fargede, de er grønne, men kun de mørke lilla eller blå, blir kalt fargede, merkelig nok. På plakaten står det, 19,90 per kurv. Men i kassen går den samme kurven inn til 34,90. Vi går ikke konkurs av mellomlegget, men vi vil ha kurven til den prisen den er priset til. Og det bør du også få.

Ifølge Forbrukertilsynet, er det nemlig svært strenge regler for prismerking i norske butikker. Her må det like ofte tester til, som Mattilsynet utfører i restaurantbransjen. Nettopp for å sile ut kjeltringene som skor seg på norske forbrukere.

Markedsføringsloven er klar: Varer i butikkene skal prismerkes slik at prisene lett kan ses av forbrukerne. Prisene må være riktige, og prisen på hyllen må være den samme som den man betaler i kassen. I tillegg skal det gis såkalt enhetspris, slik at forbrukerne kan sammenligne prisen på varer uavhengig av pakningsstørrelse.

Forbrukertilsynet.no

Bevisst svindel?

Dagen etter kan vi dessverre oppleve å finne den samme kurven, priset til 19,90, og at den går inn på kassen til 34,90. Da mener vi det er en bevisst handling fra butikken å lure kundene for noen kroner. Hvorfor finner vi nordmenn oss i dette? Å bli lurt til betale mer enn vi bør? Matbutikkene lurer deg helt bevisst!

Tomater det samme. En helt annen pris i kassen, enn den som er merket ved frukt- og grøntdisken.

Matbutikkene lurer deg helt bevisst!

COOP Extra er verst

Særlig COOP Extra gjør dette bevisst. Vi har oppdaget dette for ofte til at det er tilfeldig slurv, vi er overbevist om at butikksjefene velger å lure kundene. Nå er det slutt, vi kommer til å gå til avisen med med dette, og oppfordrer VG til å ta saken.

Vi kan faktisk garantere det, om du går inn i COOP Extra, Rema 1000 eller Kiwi forretning, vil du raskt finne varer som er priset feil. Og i din disfavør. Det er ren svindel og vi vil ikke finne oss i det mer. Om der ikke er bevisst, har mange butikker en jobb å gjøre. Få på plass riktig pris til riktig vare.

Om dette ikke er en bevisst svindel fra kjedenes side, bør de lage et system som fanger opp feiljusterte priser.

Slik at prisen mellom det den er merket med og i kassen, er de samme hele tiden. Slik det er nå, er det for enkelt å lure forbrukerne. Selvsagt er det en uting at prisene er feil. Men når damen i kassen himler med øynene til deg, når du gjør dem oppmerksom på feilen. Blir det litt for dumt.

Selvsagt finnes det indviduelle forskjeller i denne bransjen som i alle andre. Du vil kunne finne noen butikker med “rent mel i posen”, men de er i et absolutt mindre tall – i hvert fall på COOP Extra. Vi er redd den respektive butikksjef bevisst lurer deg. Så sant de kan.

Prisjustering

Frukt, grønt, ferskvare, sjokolade, brus og meieriprodukter endres det priser på ofte. Det betyr ikke at det ikke skal være samsvar på prisen på hylla og i kassen – når man skal betale. Det skal være riktig – hver eneste gang. Det bør samtlige forretninger i alle kjeder strebe etter. For å ikke svindle sine egne kunder – kunder som de faktisk lever av.

Prisjusteringene kommer gjennom hele året, men det er butikkens jævla ansvar å sørge for at prisene er riktige. Hele tiden og hver gang du handler. Det kan ikke være slik at man skal måtte dobbeltsjekke alle varene og handlelappen. Hver gang, fordi man mistenker feil. For det skal ikke være feil.

Kjedene tjener inn mye penger hver eneste dag på varer som har feil pris, fordi vi ikke oppdager det, eller ikke tør å si fra. Ikke alltid blir prisen på hylla endret heller, de gangene du varsler om feil. Matbutikkene lurer deg helt bevisst! Du bør være årvåken for svindel når du handler mat i Norge.

Finner du feil, gi beskjed!

Finner du feil, ta bilder, dokumenter differansen og send bildet til din lokalavis, så får fisen en annen lyd rundt om i landet. Bruk gjerne kommentarfeltet for å gjøre dette synlig for alle våre lesere.

Du som kunde vil selvsagt ikke betale mer enn du må for hver enkelt vare. Enten du kjøper Tesla, eller norske jordbær. Skal du i butikken i dag, ta deg tid til å sjekke ut prisen på varene, noter gjerne prisen på hylle-etikken, sjekk handlelisten etterpå.

Du kan bli overrasket over hvor mange feil du finner. Og det er nok du som er taperen.

Sjekk kassalappen, nøye!

Kilde: Forbrukertilsynet

Vargas

Priskrig på mat med uante dimensjoner

Priskrig på mat med uante dimensjoner for kjedene. Det brygger opp til en durabelig fight. Rema1000, Kiwi og COOP Extra vil sloss om hver eneste krone og hva eneste kunde. I hvert fall så lenge Erna holder grensene mot Sverige stengt. Det er store summer det er snakk om. Handelslekkasjen til nettopp Sverige er på nær 20 milliarder kroner.

Det er mye mat, mye dasspapir og mye hermetikk. De produktene Ola og Kari Nordmann sloss mest om da Corona-epidemien stengte Norge. En ny krise vi opplever nå som ikke har vært borti før – gjør noe med oss. Vi reagerer så forskjellig. Mat må vi jo ha, og det var tilløp til panikk i butikkene etter Ernas tale.

Erna Solberg tale

Erna fortalte oss at dette var alvorlig. At Norges statsminister i fredstid begynner en tale med: “Kjære alle sammen” – kunne gjerne ha vært, “Kjære landsmenn.” Som Kong Haakon brukte å begynne sin tale med fra London i starten av andre verdenskrig.

Heldigvis er det ikke Norge i krig. Men vi så konturene av en aldri så liten unntakstilstand da Erna fortsatte talen sin med å si: “Ingen i min generasjon har opplevd så store utfordringer, som det vi sammen, står ovenfor nå. Vi vet fortsatt lite om viruset, men vi vet noe. Blant annet at viruset er farlig for eldre og de med bakenforliggende sykdommer.” Det er rimelig sterke ord.

Det er klar vi bråvåknet fra dvalen og tenke det verste med det sammen. Det bryr ca 1,6 millioner nordmenn. Som har en bakenforliggende sykdom som overvekt, diabetes, kreft, lungesykdom eller hjerte- og karsykdom. Det er altså et farlig virus, for nær 1/3 av alle nordmenn som puster av egen vilje – fortsatt.

Priskrig på mat med uante dimensjoner

Vi vil ikke dø

Derfor ble beskjeden om at Norge stenger grensene på ubestemt tid, blant de viktigste beskjedene som kom fra statsministeren, 12. mars i år. Nær én million nordmenn handler mat, drikke tobakk og flesk i Sverige. Hver uke. For alle disse skulle nå presses inn på den lokale nærbutikken. Selvsagt ble det jubel i samme øyeblikk, på hovedkontoret hos Reitangruppen, hos COOP og hos Norgesgruppen.

Omsetningen av varer til norske husholdninger har nærmest eksplodert under coronakrisen. Dagligvarebransjen melder om milliardøkning. Bare i løpet av første kvartal i år er verdiveksten på 7,2 prosent. Det tilsvarer en økning på tre milliarder kroner. Spesielt i ukene rett etter nedstengningen hamstret norske forbrukere langtidsholdbar mat som en reaksjon på myndighetenes smitteverntiltak. 

ABC/Nyheter

For det gjør noe med oss når vi får vite at vi kan dø av et usynlig visurs.

Vi hører etter hva helsemyndighetene sier. Vi vil helst ikke dø og dermed måtte gå glipp av neste priskrig.

Derfor glemmer vi fryktelig fort. Nesten samtlige som holdt seg innendørs den første helgen etter Ernas viktigste tale i fredstid. De samme menneskene står og rister i dørene mandagsmorgen hos sin nærbutikk, vel vitende om at det er noen kroner å spare på ketchup og suppeposer. Det er sannsynligvis typisk norsk.

Kiwi tar initiativet

Det er Kiwi som står for årets første priskrig, en priskrig på mat med uante dimensjoner som får kjedene til å juble. De har bedre tider enn på mange år. Fordi omsetningen er i ferd med å gå til himmels. Flere enkeltbutikker kan melde om doblet omsetning siden grensene stengte. Nå med en ny priskrig på trappene vil det føre til enda flere kunder i butikken.

Folk flest har ikke annet å gjøre enn å sitte hjemme å spise og dra ut og handle. Se etter pristilbud eller varer som er redusert på pris. Og i følge Kiwi er det prisreduksjon på mer enn to hundre varer som vil bli justert fra i dag, og helt fram til 15. juni. Så har du noe å se fram til i ukene som kommer – du også.

De andre kjedene. Altså Kiwis argeste konkurrenter. Rema 1000 og Coops billigvariant, Extra. Må følge etter. Ellers har de tapt kampene og kundene og kampen om å være billigst. Den kampen har vel i realiteten Kiwi vunnet de to siste årene, men noen få unntak.

Både Rema-Reitan og COOP-kjeden har en jobb å gjøre her. Ikke bare dilte etter Kiwi, men faktisk komme på banen med egne initiativ for å få presset prisene. All den tid de fleste nordmenn er tvunget til å handle i norske butikker – på ubestemt tid.

Stengte grenser til Sverige

Da Erna stengte ned Norge, løp vi ut og hamstret dasspapir og hermetikk.

Vi så for oss en krise som gjorde at vi ikke skulle kunne handle som før. Vi innbilte oss at også maten skulle bli vanskelig å få tak i. Det eneste vi ikke kan kjøpe nå er gjær og antibac på småflasker, det er utsolgt. Det sier oss at vi har egentlig ikke peiling. Fordi mat er jo noe av det vi alltid har hatt nok av de fleste av oss – etter krigen. Det er jo ikke maten vår som er infisert av virus. Distribusjonen av mat går jo tilnærmet som normalt.

Så lenge Erna holder grenseovergangene til Sverige stengt. Vil det utvilsomt gagne Vinmonopolene og dagligvarebransjen.

Vi nordmenn som normalt handler i Sverige, og det er vel nær 70% av det norske folk. Vil ikke kunne spare like mye penger på å handle i Norge. Til tross for en omfattende priskrig nå, vil ikke de reduserte prisene utgjøre den enorme prisforskjellen det faktisk er – mellom norske og svenske varer.

Kiwi sier i en pressemelding at de ønsker å bidra til en lettere økonomi for folk flest. ved å kutte prisene betydelig på særlig basisvarer som melk og brød. Men også egg, kaffe, kjøtt og ost har fått en betydelig nedgang. Om det er for å hjelpe deg og meg til en rimeligere hverdag.

Eller om det er for å ta viktige markedsandeler fra sin argeste konkurrenter – kan du jo forsøke å tenke ut selv.

Det er all grunn til å tro at både Rema 1000 og COOP Extra, er med Kiwi i kampen om kundene og kutter prisene likt. Problemet for kundene er at disse prisjusteringen ikke annonseres. Det er en stille priskrig, slik det alltid har vært. Denne gang med uante dimensjoner,

Vargas

Påskepriskrig i det skjulte – så smalt det!

Påskepriskrig i det skjulte – så smalt det! Det lå an til tidenes priskrig i starten av mars. Men så begynte folk å bli syke og dø i Norge også. Coronaviruset som bremser hele verden, vil få konsekvenser for oss i lang tid. Kanskje for alltid.

Dagligvarebransjen er blant de få som håper dette drar ut i tid. Meny, Rema 1000, Kiwi, COOP Extra og til og med Bunnpris, tjener mer penger enn noen gang.

Stengte grenser gir økt omsetning

Butikkeiere snakker om en økt omsetning på seksti prosent mot samme tid i fjor. Årsak: De stengte grensene mot Sverige. Norge er tilnærmet hermetisk lukket. Ergo handler alle i norske butikker, gjerne hos den lokale butikken i nærheten. Og på polet. Kjenner du deg igjen?

Påskepriskrig i det skjulte - så smalt det!

Dette er selvsagt bra for AS Norge, som har brukt mer penger på kort tid, enn noen gang tidligere.

Erna og co. spyr ut hjelpepakker til næringslivet, oljeprisen er rekordlav og arbeidsledigheten er på sitt høyeste, etter andre Verdenskrig. Da kan vi være glad for å ha et svulmende oljefond å ta av.

Her er en oversikt over hvordan du skal oppføre deg i butikken – på din påskehandel runde.

1. Planlegg handleturen – vær ute i god tid så ikke alle handler samtidig
2. Tilpass turen – husk at du kan bruke hele åpningstiden
3. Ta med det nødvendige – det er varer nok til alle
4. Legg gjerne ut på handletur alene
5. Ta hensyn til både kunder og medarbeidere – hold minst én meter avstand
6. Unngå å ta på varer du ikke skal kjøpe
7. Ta trygge veivalg – prøv å få noen til å handle for deg hvis du er i karantene
8. Bruk papirlommetørkle eller albuen om du må nyse eller hoste – pass på god håndhygiene
9. Ta hensyn til berøringspunkter – betal helst med kort

Norge er blant de rikeste landene i verden, og vil være blant de siste til å gå konkurs. Det er ingen fare for det. Men det koster enorme summer å berge næringslivet som er stengt ned, og hjelpe de som er arbeidsledige og permiterte.

Dagligvarebransjen holder åpent fordi alle nordmenn må ha mat. Og butikkene gjør hva de kan for å holde smitten unna, som er en utfordring i seg selv. Hver og én av oss, bør ta hensyn, bruke beskyttelse og vaske seg grundig, før og etter handleturen, for å unngå å smitte andre.

Påskepriskrigen som var ventet ble det som sagt ingenting av.

Påskepriskrig i det skjulte - så smalt det!

Dropp hytteturen

Coronaviruset kom snikende, men slo ned som en bombe som smalt, da Erna og co. stengte ned Norge mandag 16. mars. Siden har skolene vært stengt, utelivsbransjen, kulturarrangement og konserter like så. Alt forsvant i løpet av få dager.

Vi har av myndighetene fått beskjed om å holde oss mest mulig hjemme, vaske hendene og ta alle mulige forhåndsregler. For ikke selv å bli syk, men også for å ikke smitte andre. Vi ser med bekymring på de økende antall syke, døende og døde – over hele kloden.

Italia, Spania, Frankrike og USA er i krise. Her dør det mellom 800 og 1200 mennesker grunnet Pandemien som herjer. Hver eneste dag. Hovedsaklig eldre, men også spedbarn dør nå.

Hva som skjer her hjemme er det for tidlig å spekulere i. Men skolen vil nok ikke starte opp rett etter påske. Alt tyder på at det er alt for tidlig, grunnet et økt antall smittede.

Da blir det platt og en smule egoistisk å sitte her hjemme på berget, og være grinete for ikke å få lov til å dra på hytta. Påsken er en viktig tid for de fleste nordmenn. Det handler om viktige tradisjoner, det handler om å være sammen med de man er glad i. Og det handler om å gjøre mest mulig av det man liker best.

Dessverre må dette skje i hjemmet, og ikke på hytta denne påsken. Det er faktisk forbudt å tilbringe en overnatting på egen hytte, om denne ligger i en annen kommune enn boligen.

Økt omsetning på polet

Påskepriskrig i det skjulte – så smalt det! Det smalt så ettertrykkelig med en varslet katastrofe ingen kunne forutse. Coronaviruset kom som bestilt for norske butikkjeder, bokstavlig talt. I samme øyeblikk som regjeringen stengte grensene, økt omsetningen i norske dagligvareforretninger.

Flere kjeder har slitt med dårlig omsetning og lav fortjeneste. Priskrigen som har pågått i lange perioder i flere år, har vært med på å gjøre det enda vanskeligere å selge mat med fortjeneste i Norge. Priskrigen i det skjulte betyr at varene ikke annonseres som tilbud. Prisene blir bare redusert på hylla, kundene selv må oppdage endringen.

Langs grensen på svensk side, hvor de er vant til å ta i mot tusenvis av nordmenn på påskehandel, er det dødt. Butikkene i Strømstad varsler om permitteringer og oppsigelser. Det samme gjør Systembolagets to butikker.

I de neste dagene inn mot påsken, vil både Rema 1000, Kiwi og COOP Extra, håve inn millioner av kroner i økt omsetning. Og kan derfor senke prisene med glede, på noen produkter vi liker å kjøpe til påske. Handelslekkasjen til Sverige ble i 2019 på ca 17 milliarder kroner. Den lå an til å bli nær 20 milliarder i år.

Dette er penger som nå går til norske kjeder og norske butikkeiere, inkludert Vinmonopolet som har gode dager de også. Her er det snakk om en økning på rundt tretti prosent på vin. Taxfree salget er stengt fordi flyplassene ikke har mange flyavganger.

Utelivsbransjen holder stort sett stengt, det gir Vinmonopolet vind i seilene grunnet stengte puber og barer.

Skal du handle inn til påske bør du styre unna de verste tidene mellom 14:00 og 17:00. Og jo før du handler jo bedre er det. Allerede mandag etter palmesøndag vil det være betydelig mer kø og kaos, både på polet og i mat-butikkene.

God påske!

Vargas

Italias kjøkken tiltrekker nordmenn

Italias kjøkken tiltrekker nordmenn fordi mange av oss bruker Italia som reisemål. Sett bort fra Spania, Danmark og Sverige – er det nettopp Italia mange nordmenn trykker til sitt bryst.

Enten det er å gå på de imponerende markedene å plukke fersk frukt og grønt. Plukke med seg smaker som vi ikke finner i norske forretninger og nippe til utsøkte viner man ikke har råd til, eller ikke finner i Norge.

Apropos norsk dagligvare. Det er et sørgelig skue i seg selv. Barilla pasta, er det nærmeste vi kommer Italia. Ikke engang den tradisjonelle hermetiske knuste tomaten på boks: Mutti, er å finne hos alle kjeder. Selvsagt er det best med naturlig friske tomater, men denne på hermetikk, er mer enn god nok.

Kulinariske analfabeter

Nordmenn er kulinariske analfabeter, vi tar til takke med brødskive med servelat på, vi spiser, Lungemos, Grandiosa og Spagetti ala Capri til middag, og tror det er bra greier. Det er absolutt ikke greit. Disse rettene bør være nødrasjon om du er værfast på hytta. Ikke til hverdags når du skal lage sunn og god mat til familien.

Lest? Mat på P!

De fleste rettene, gjerne valgt fra deilige Italia, tar kort tid å lage og selv far kan lykkes.

Du bør velge kortreist og du bør velge gode råvarer uten tilsetningsstoffer enten det er fisk, kjøtt eller produkter fra egen hage. Poteter kan de fleste med en jordflekk dyrke selv. Det samme med smaker fra krydder og urter som tar svært liten plass å få til. Allerede da er du på grensen til Italias kjøkken.

Du skal bruke mye hvitløk, raps eller olivenolje, ferske urter som basilikum, salt, pepper, oregano, Rosmarin, Salvie, Timian Laurbærblad og bladpersille. Krydder du kjenner godt, fordi vi nordmenn har hentet mye av det italienske kjøkken hjem til Norge.

Det som er typisk italiensk er alt som er veldig godt. Har du smakt ekte italiensk is? Gud bedre.

Vin

Dessverre har ikke de norske kjedene skjønt så mye av dette, sett bort fra krydderne. Vi burde selvsagt få muligheten til å plukke med oss en italiensk rødvin fra butikken, når vi kjøpte andre dagligvarer. Enig?

Særlig Rema 1000 forsøker å sole seg i glansen av det italienske kjøkken i disse tider. Det blir så feil det kan bli. Men det er ikke bare Remas feil, fordi det er avgifter ut av et annet helvete å hente gode råvarer fra det Italienske kjøkken.

Det er åpenbart politikernes ansvar ikke kjedene, at vi ikke får vin i butikken, men Rema, Mega, Extra, Kiwi og Sparkjøp burde sett utenfor boksen og valgt et betydelig større utvalg av viktige varer. Hva med ferske oster, mel til bruk i brød og pizza, fersk pasta, kaffe, espresso, ferskt lam, geitekjøtt og ikke minst klippfisk?

Det du finner i norske butikker er dyre kopier.

Italias kjøkken tiltrekker nordmenn, spagetti, pasta og pizza er selvfølgelige middager for oss nordmenn

Elizabeth Gilbert

I den klassiske storfilmen “Eat, Pray, Love” fra 2016, basert på boken skrevet av Elizabeth Gilbert, “Spis, Elsk Lev“, som ble publisert i 2010, som også har solgt godt i Norge. Ser vi selveste Julia Roberts i hovedrollen, hvor hun spise Spagetti på en fortausrestaurant i Roma. Å spise pasta i det hele tatt, blir aldri det samme etter denne fantastiske scenen.

Italias kjøkken tiltrekker nordmenn.

Alt er perfekt i denne scenen, musikk, mat, tilbehør, ost, vin, vær, stemning, og skjønnhet i fri dressur.

I samme film, spiser Elizabeth fersk pizza, også det i Roma. Denne kan du selvsagt lage selv, men bruk riktig mel, italiensk pizza skal som du vet være tynn. Du bør ha ferske ingredienser på som tomat, spekeskinke, hvitløk og gjerne oliven. Og riktig krydder.

Pizza

Fersk parmesan kan du ha på enten før, eller etter pizzaen kommer fra ovnen. Ikke glem og dynke kantene på pizzaen i olivenolje, for sprø skorpe. Ha på rikelig med fersk Ruccola eller Basilikum før servering.

Italias kjøkken tiltrekker nordmenn på en måte som gjør det sørgelig, at vi ikke skal kunne få tilgang til alle de fantastiske råvarene de kan plukke med største selvfølgelighet i Italia.

Om du trodde du kunne lage pasta bolognese eller andre typer pastaretter, tar du sannsynligvis feil. Det er nemlig ikke nok med kjøttdeig, pasta og ketchup. Selvsagt skal man lage mat ut ifra tiden man har, men det er en dårlig unnskyldning fordi du kan tilberede en rekke retter når du har tid, fryse ned og tine i kjøleskapet fra morgenen av.

Bruk tid

Den pastaen du finner i harde rør i butikker i Norge, er ikke pasta. Det er dårlige etterligninger. Du skal ha fersk pasta, hver gang. Og ikke glem at at retter som Spagetti Bolognese skal stå og putre på svak varme, minst én time – før servering. Det som kjennetegner italienske husmødre som kan å lage god mat, er at de bruker nok tid – på hvert måltid.

Når du skal tilberede dine nye italienske retter, er det det du skal begynne med aller først. Sette av nok tid, vite at du har alle gode råvarer som er nødvendig. Smak til med riktig krydder og server med italiensk focaccia.

Så snart norske og italienske myndigheter synes det er ok at vi kan besøke hverandre igjen – uten frykt for Coronaviruset, bør du selvsagt besøke et landet med et kjøkken vi nordmenn elsker.

Du vil sannsynligvis ikke møte Julia Roberts som Elisabeth Gilbert, men du kan gå i hennes fotspor i Roma, eller andre italienske byer, spise spagetti eller pizza – slik bare italienerne gjør det. Og drikke fantastisk rødvin, til en brøkdel av prisene i Norge.

Velbekomme.

Vargas

Den skjulte priskrigen!

Nå er jule-priskrigen i gang. Og den fortsetter i tre uker til, ut året. En stille, ikke-annonsert priskrig, som ingen av billigkjedene annonserer, men disse reduserer prisene, på en rekke varer for at du skal fylle handlevognen til randen av så mye varer som mulig. Den skjulte priskrigen er i gang.

Rema 1000, COOP Extra og Kiwi, knives i å vinne kundens gunst. Priskrig må julevarer kommer like sikkert som julemusikk til TV-reklamen. Så også i år, men priskrigen startet tidligere i år enn noen gang.

Allerede i uke 47 presset Kiwi som første kjede, prisene på jule-relaterte produkter ned mange kroner. Innen medio desember og helt til julaften, vil alle disse matvarene bli enda billigere i dagene som kommer. 

Rema og COOP Extra kom raskt etter. Det er de faktisk tvunget til, for ikke å havne i trøbbel, kundene ser slikt med det samme.

Julepølse, sennep, julebrus, appelsiner, surkål, sylte, gløgg, grøtris, edamerost og pepperkakedeig blir like billig i år, som i fjor – minst. Se ikke bort fra ribbe til 30 kroner per kilo i år også.

I realiteten er det svært liten forskjell på disse kjedene, noen ganger er det Kiwi, andre ganger Rema 1000 og til og med COOP Extra har vært billigst av og til.

Lest: Slik får du råd til alt i julen!

Melkesjokolade 200 gram, fra selveste Freia, altså et lite stykke Norge, ikke helt lite heller, til kun 24,90 – 6 egg 18,90, sosisser til halv pris og en hel halv kilo med marsipan til 10.00 kroner. Klart man kan spare noen kroner nå, men er det smart å hamstre? Neppe. Du spiser sannsynligvis bare litt mer.

Den skjulte priskrigen!
Den skjulte priskrigen!
Den skjulte priskrigen!
Den skjulte priskrigen!
Den skjulte priskrigen!

Den skjulte priskrigen!

Priskrigen på julevarer som nå er i gang, er bare starten på det som vil fortone seg som et «blodbad» jo nærmere jul vi kommer. Til og med den langt dyrere Spar-kjeden, som sammen med Joker, Kiwi og Meny eies av nettopp Norgesgruppen, senker prisene på sitt 10-kroners marked med flere kroner i ukene fram mot jul.

Vi begynner å bli vant til at det altså ikke er reklamerte annonser for de lavere prisene på et stort utvalg julevarer rundt om i kjedebutikkene.

Kiwi er nesten alltid først ute med å senke prisene på varer, som har julenisse på etiketten. Men du som kunde må være våken for hvilke varer som er billigere enn forrige uke. 

Jungeltelegrafen, kundene, media og sosiale medier er gode på å formidle «tilbud» eller varer, som er priset ned som sesongvare. Gjennom hele året er det aldri flere varer enn til jul, som blir redusert på pris.

Den skjulte priskrigen!
Den skjulte priskrigen!
Den skjulte priskrigen!

Du bør dog vokte deg vel for ikke å pris-fella. 

Det er nemlig ikke alt som blir billigere heller. Øl, tobakk og non-food, bli sjeldent eller aldri billigere, til tross for priskrig i en begrenset sesong som julen.

Dessverre er det særlig på de annonserte varene billigkjedene er like på, men i det skjulte finner du altså de beste prisene, som kan endres i løpet av sekunder, alt ut i fra konkurrentene gjør.

Julevarer eller ikke, du skal gå litt saktere enn ellers gjennom din favoritt-butikk, for å oppdage disse “tilbudene” som er trekkplaster, delt av nabolaget, jungeltelegrafen, via sosiale medier og slarvekjerringene i nabolaget.

Hvem som er vinneren av priskrigen denne julen, du som forbruker og kunde, naturligvis. Forretningene selger flere varer med tap, for å trekke til seg så mange kunder som mulig, enten det er julevarer, bakevarer, pølser eller ribbe.

Nå bør du begynne å planlegge julehandelen. Det er mye penger å spare der ute.

Men ikke glem å tenke alternative sparetiltak. Ved å senke innetemperaturen i boligen med et par grader, bruke litt mindre varmt vann, og gjøre storhandel i Sverige – sparer du betydelig mer enn å lete etter billige julevarer.

Fyller du drivstoff på riktig dag, mandagmorgen, eller kanskje søndag kveld. Sparer du inn alt på den lille forskjellen det er å handle hos “riktig” billigkjede.

Ikke glem å logge deg på vårt nyhetsbrev, gratis og uten betingelser.

Og så helt til slutt, god jul da, du.

Vargas

Priskrigen startet tidlig i år!

Priskrig må julevarer kommer like sikkert som julemusikk til TV-reklamen. Så også i år, men priskrigen startet tidligere i år enn noen gang.

Allerede i uke 47 presser Kiwi som første kjede, prisene på jule-relaterte produkter ned mange kroner. Innen medio desember og helt til julaften, vil alle disse matvarene bli enda billigere i dagene som kommer.

Julepølse, sennep, julebrus, appelsiner, surkål, sylte, gløgg, grøtris, edamerost og pepperkakedeig blir like billig i år, som i fjor – minst. Se ikke bort fra ribbe til 30 kroner per kilo i år også.

Norgesgruppen har urent mel i posene

Men det er lov til å stille en del kritiske spørsmål til lavpriskjedene og deres eiere i disse dager, hvor det er avslørt et omfattende juks med prissamarbeid, som lurer kundene over det ganske land.

Konkurransetilsynet har funnet klare tegn på at det finnes store prisforskjeller i dagligvaremarkedet på innkjøpssiden. Prisforskjeller som du som forbruker ikke nyter godt av, men som kjedene putter i egen lomme. Dette gjelder altså prisdiskriminering av en rekke varer – som Norgesgruppen får kjøpe billgere enn sine konkurrenter.

Priskrigen startet tidlig i år!

Det er brudd på konkurranseloven, særlig er det Norgesgruppen som har lusket til seg store fordeler ved å tvinge fram bedre betingelser for sine kjøpmenn i sine forretninger. Det forventes store bøter til Norges største kjede, når dom endelig foreligger.

Priskrigen startet tidlig i år!

Norgesgruppen unnskylder seg med at de er harde i forhandlingene og derfor får de beste betingelsene. Det er en sannhet som ikke harmonerer helt med virkeligheten. Derfor skriver også den største varehandeldisstributøren følgende på sine nettsider:

NorgesGruppen er positive til at Konkurransetilsynet nå gjør grundige undersøkelser, fordi konkurranseloven er viktig for forbrukerne. – Sterk konkurranse i dagligvarebransjen kommer forbrukerne til gode gjennom lav prisvekst og et godt vareutvalg.

Norgesgruppen.no

La oss kalle en spade for en spade folkens, vareutvalget i norske butikker, er en vits.

Stor konkurranse – lik pris

For hvis du som kunde handler hos COOP Extra, Rema 1000 eller Kiwi, er prisene tilnærmet helt like, og senest i dag, når Kiwi senker en hel haug med priser på julevarer, kaster konkurrentene seg etter og vil være med på leken og senker prisene tilsvarende.

Det skiller ikke mer enn en femtilapp, på flere hundre forskjellige varer, men innkjøpsprisene fra grossist er langt større. En forskjell som du som kunde egentlig skulle hatt glede av. Juks og faenskap hele veien til banken.

Selvsagt er det ikke noe nytt for oss at dagligvarekjedene lurer oss. Dette har vi visst lenge, men at det skulle være i det omfanget som nå avdekkes, er skremmende, frekt og direkte pinlig for Norgesgruppen.

Priskrigen startet tidlig i år!

Priskrigen på julevarer som nå er i gang, er bare starten på det som vil fortone seg som et “blodbad” jo nærmere jul vi kommer. Til og med den langt dyrere Spar-kjeden, som sammen med Joker, Kiwi og Meny eies av nettopp Norgesgruppen, senker prisene på sitt 10-kroners marked med flere kroner i ukene fram mot jul.

Skuffet over Rema 1000

Du som en gang var overbevist om at Rema 1000 var Norges billigste lavpriskjede, må ha begynt å venne deg til at slik er det faktisk ikke lenger. Reitangruppen har innsett at slaget er tapt, enda prisdifferansen på de fleste varer ikke er all verden, er Kiwi og Extra veldig ofte foran ‘trønderkjeden’, når pris-sammenligningene gjøres.

Er det ikke en smule skuffende at en av Norges rikeste familier, ikke makter å presse noen kroner it av gullegget de har ruget på i 40 år? Er det ikke et lite under at milliardærene på Lade i Trondhjem ikke er mer konkurranse-villige enn dette?

Rema 1000 legger seg på rygg og synes det er greit å være på andre- eller tredjeplass av de billigste kjedene i landet, det hadde vi aldri trodd, når vi har hørt Odd Reitans taler, om hvor viktig det har vært for ham å være billigst i Norge – så lenge.

Ingen annonsering

Vi begynner å bli vant til at det er ingen reklamerte annonser for de lavere prisene på et stort utvalg julevarer rundt om i kjedebutikkene. Kiwi er nesten alltid først ute med å senke prisene på varer, som har julenisse på etiketten. Men du som kunde må være våken for hvilke varer som er billigere enn forrige uke.

Jungeltelegrafen, kundene, media og sosiale medier er gode på å formidle “tilbud” eller varer, som er priset ned som sesongvare. Gjennom hele året er det aldri flere varer enn til jul, som blir redusert på pris.

Du bør dog vokte deg vel for ikke å pris-fella.

Det er nemlig ikke alt som blir billigere heller. Øl, tobakk og non-food, bli sjeldent eller aldri billigere, til tross for priskrig i en begrenset sesong som julen.

Trøste deg med at du sparer marginalt, uansett i hvilken av de tre billigkjedene du handler. Skal du virkelig ha rimeligere varer som betyr mye for lommeboka, bør du reise til Sverige, Danmark eller Tyskland.

Der er det billig mat der, og et betydelige større utvalg også.

kilde E-24 og Nettavisen.no

Vargas

Tilbud på mat og drikke …

Tilbud på mat og drikke i norske butikker, kanskje bortsett fra på Meny, er et trist skue. Dessverre er det også på Meny, prisene er skyhøye, til tross for et bredere utvalg og såkalte tilbud.

Nordmenn blir ikke bare lurt, men også snytt for et rikere utvalg av varer som europeer forøvrig kan meske seg med daglig.

Ære være Rema 1000 og Kiwi, som lykkes med å ha tilnærmet lik pris, på flere hundre forskjellige produkt året gjennom. Vi påstår ikke et prissamarbeid, men håper Ola og Kari Nordmann er årvåken for at priskrigene som kommer – ikke gir nevneverdig besparelse.

Lest? Slik handler du rimeligere mat!

Man må ut av landet for å finne de riktig gode tilbudene på mat og drikke – for ikke å snakke om et bedre utvalg av næringsmiddel.

Har du vært i ostedisken på Rema 1000?

Du finner kanskje et par kvadratmeter med smakløst tullball, Norvegia Jarlsberg og et par typer med Brie. Det er en hån mot norske ganer. Verdens beste ost er norsk, men den selges ikke norske butikker. Hvorfor det?

Reiser du til Frankrike, Spania eller Tyskland, vil du finne lengden på en håndballbane, med fantastiske oster fra hele verden. Vi vet at omsetningen er større og kundemassen like så, men det er en tynn unnskyldning for å ikke ha rikere utvalg på gode oster.

Meny har som sagt litt bedre utvalg, men prisene her er uforskammet høye.

Tilbud på mat og drikke ...
Ett brett med brus 49,90 + pant Foto: Vargas12.com

Apropos Brie. I en butikk i Sverige, selger man merket Kolibri, en halv kilo –for 20 kroner. Uten at det er den mest smaksrike osten som finnes, er det et tilbud det står respekt av.

Tilbud på mat og drikke …

Om Rema 1000 og Kiwi hadde en smule respekt for sine kunder, hadde de presset prisene, i hvert fall på noen varer, slik at kundene lettere kunne velge. Bare lave priser, stemmer ikke. Rema har like mange tilbud som andre kjeder.

Rema 1000 forsøker å lokke til seg kunder med å reklamere for at de ikke har tilbud, men bare lave priser alltid. Det er feil og trønderkjeden er avslørt på det. Et bestemt utvalg er prisredusert en uke, for så å satt opp igjen uka etter. Det er et tilbud, altså ikke ‘bare lave priser’.

Nordmenn er så teite at de ikke skjønner at de blir lurt, tenker sikkert markedsavdelingene i Rema 1000 og Kiwi.

Sammenligner man prisen på kylling, enten den er fersk eller frossen, på Kiwi eller Rema, med en butikk i Sverige, er prisforskjellen enorm. Eller kan du finne noe som ligner på 2 kilo kylling for 99 kroner i Norge? Nei, det gjør du aldri.

Kylling er nesten alltid dyrere i Norge enn eksempelvis i Sverige. Reiser man enda litt lengre, Danmark eller Tyskland, er prisene enda litt lavere. I Norge koster kylling det dobbelte av normal pris i Sverige – og de fleste nordmenn aksepterer det. Hvorfor?

Vi vet at du går og sikler etter den kommende priskrigen før jul, slik at du kan hamstre billig kanel og surkål, men hva spiller det for rolle for din økonomi, når du betaler alt for mye gjennom året ellers – på alt det andre du handler?

Tilbud på mat og drikke ...
2kg kyllingbryst 99 kr Foto: Vargas12.com

Å være prisbevisst på mat er smart. Man kan spare penger på å gå etter de beste tilbudene. Mange nordmenn er gode på å plukke slike tilbud også, men aksepterer altså det smale utvalget og de like prisene på mat – hos de såkalte lavpriskjedene.

Vi nordmenn er late og bedagelig anlagt. Se hvordan andre nasjoner står opp for urettferdighet og myndighetenes manglende respekt for enkeltmenneske. Vi burde ha sagt i fra, nok er nok nå. Nå må norske matkjeder skjerpe seg. Få inn et langt bredere utvalg av alle typer ferskvare.

Kjøtt, meieriprodukter, frukt, grønnsaker, sjokolade, oster, kjekser, vaskeartikler og resten av utvalget. Det holder ikke mål, slik det er i dag. Vi ønsker oss en konkurransedyktige kjede til Rema 1000 og Kiwi, disse som har sovet i timene i årevis. Som kan ta opp kampen med både pris og utvalg. Det kommer. Bare vent.

Kiwi og Rema 1000 er arbeidsplassen til tusenvis av nordmenn som sikkert er stolt av arbeidsplassen sin. Norgesgruppen (Kiwi) og Reitangruppen (Rema) er absolutt viktige aktører i norsk næringsliv, mulig de ikke engang bryter loven, ved å ha kliss like priser – året igjennom, heller.

Men det er et paradoks at varesortimentet består av basisvarer, nøyaktig de samme som både fem, ti og femten år siden, uten nevneverdige endringer. Butikkene like så. Helt like over hele landet.

Lokketilbudene er ofte de samme. Prisene på frukt og grønt er alltid langt over det de burde ha vært, sett i lys av myndighetenes kostholdsråd. Hvorfor skal et kilo epler koste nesten 30 kroner, når en sjokolade koster 10 kroner? (Troika)

Burde det ikke ha vært omvendt?

Vi forstå bare ikke hvordan svenske butikker ‘kan gi bort brusen’ ved å selge ett helt brett med Pepsi Max til 50 spenn, når ‘billigkjedene’ i Norge tar mer enn det dobbelte for samme vare? Driter svenske myndigheter i at svenskene drikker for mye brus?

Alle vet at det er avgifter som gjør prisen på norsk mat skammelig høy.

Tilbud på mat og drikke ...
6 Kvikk Lunsj 20 kr Foto: Vargas12.com

Ønsker du å spare penger, bør du altså droppe norske lavpriskjeder som Kiwi og Rema 1000, men heller reise til Sverige å fylle bilen der. Nesten uansett hvor du bor i landet – vil du sannsynligvis spare mye penger.

Og da har vi ikke engang nevnt hva du kan spare på Systembolaget.

Ikke rart at tusenvis av nordmenn reiset til nabolandet på jakt etter betydelige lavere priser på mat og drikk. Ikke er det rart heller, at vi svir av nær 17 milliarder kroner, bare i Sverige alene – hvert år.

Vil du spare enda mer penger, bytter du bank fra DNB til S-banken og sparer sannsynligvis flere tusen kroner i året på det. Sjekk også strømleverandøren, om denne er konkurransedyktig på pris.

Når fyller du drivstoff på bilen din? Du visste selvsagt at det kan skille så mye som 5 kroner per liter, på hvilket tidspunkt i uka du fyller?

Du gjør smart i å være prisbevisst, men husk at du får langt bedre råd om du bytter jobb som gir deg større inntekt. Selger én av to biler eller får en ny verdivurdering på boligen – som igjen kan gi deg lavere renter på boliglånet.

Skal du bli skikkelig rik, bør du sette deg inn i akjsemarkedet eller investere i bolig. De styrtrike finansakrobatene du ser i NRK-serien, “Exit” har tatt store sjanser, investert riktig og blitt styrtrike. Ikke sikkert du blir særlig mer lykkelig av den grunn, med så mye penger.

På jakt etter de beste tilbudene, bør du sende en tanke til svenskene som kan fråtse i nesten gratis brus og sjokolade, mens du må slite med det elendige utvalget og latterlig høye priser hos Rema 1000 og Kiwi.

Det er i grunnen dårlig gjort – er det ikke det da?

Følg vårt nyhetsbrev, gratis og uforpliktende til de neste knalltibudene kommer.

Vi lover å rakke ned på Rema og Kiwi til de viser mer respekt for norske kunder, med å gi oss et bredere utvalg til langt lavere priser.

Vargas

Slik handler du billigere mat!

Slik handler du billigere mat som gjør lommeboka fetere. Men det er ikke på matinnkjøp du sparer mest penger, det gjør du på laveste mulige renter, på ditt boliglån, eller gjøre smarte investeringer på aksjer eller salg av eiendom.

Dog er det for spesielt interesserte.

For oss som driver litt med økonomi og privatøkonomi, virker det som om store deler av det norske folk, tror det er på suppeposer og billig ketchup at du får bedre råd gjennom året. Det er smart å være prisbevisst, selvsagt, men det er altså via best mulig avtale med banken din, som gir deg bedre råd.

Lest? Rik over natta?

Du som velger å ikke reise til eksempelvis Sverige, for å sjekke ut prisene, sammenlignet med norske matvarepriser, bør sjekke hvorfor vi andre legger igjen 16-17 milliarder kroner – hvert år, hos søta bror på grensehandelen.

Det er ikke bare fordi vi liker svensker generelt og svenske butikker spesielt. Det er fordi det er jævlig store prisforskjeller på en lang rekke varer. Ikke bare snus, tobakk og alkohol, men i det store bilde gjennom året, utgjør ikke prisforskjellene så store summer.

Om du skal spare mye penger i år, sammenlignet med i fjor, bør du oppgradere boligen eller leilighetens verdi, få banken til å forstå at du sitter på verdier som gir banken større trygghet og med det, gir deg bedre betingelser. Det vil alltid utgjøre mer enn det du klarer å spare inn på maten.

Klarer du å presse renta et helt prosentpoeng ned, kan det være snakk om tjue til tretti tusen kroner – alt etter hvor stort boliglånet er.

Slik handler du billigere mat!

Slik handler du billigere mat!

Har du et boliglån på 3 millioner kroner, så har utgiftene dine på ett år, steget med 30.000 kroner fram til nå, grunnet sentralbankens fire rentehevinger. Det gir mange bæreposer med mat.

Grunnleggende økonomisk forståelse er vanlig i de tusen hjem. De fleste voksne forstår åpenbart sammenligningen, men svært mange lar være å gjøre noe med det. Hvorfor?

Forskjellene på fattig og rik er: De rike investerer klokt, låner penger for å bli rikere, de fattige, eller de som aldri vil komme til å bli rike, låner penger de bruker, men ikke investerer – slik at de rike blir enda rikere.

Vargas12.com

Du sparer aldri i nærheten så mye penger på å heller handle hos Kiwi eller Rema 1000, som om du heller tar en kjapp telefon til tre forskjellige banker og bytter boliglånet til den banken, som faktisk vil ha deg som kunde, ved å gi deg de beste betingelsene.

Ja, du sparer en god del på maten du handler i Sverige.

Det er mindre enn hundre dager til jul. Vi svir av opp mot 60 milliarder kroner i norske butikker, bare i desember. I tillegg kommer alt det vi hamstrer over grensa. Svenske butikker selger juleribbe til under 40 kr kiloen, også i år, som vil gi klondyke-stemning langs grensa.

Mel og bakevarer, frø, hermetikk, basisvarer, norsk brød, meieriprodukter, en god del frukt og grønt, samt knekkebrød og en rekke frokostblandinger er rimeligere i Sverige. For ikke å snakke om brus, sjokolade og andre søtsaker. Det spiller ikke større rolle enn at du har råd til å handle – hos din lokale kjøpmann, med god margin.

Slik handler du billigere mat!

Du sparer derimot titusener av kroner ved å velge billigste bank, billigste strømleverandør, fyller drivstoff når det er billigst (disse dagene endres fra måned til måned, følg med på pumpeprisene). Eller gjør smarte investeringer i aksjemarkedet eller investerer dine millioner i eiendom.

Penger og blir viktige for oss. De fleste får aldri nok, men jakter vi de største forskjellene, vil vi kunne spare mer penger enn om vi jakter på prisforskjeller i Rema og på COOP Extra.

Marginene kan ikke bli mindre enn de er i dag. I Sverige er maten mellom 30 og 60 prosent rimeligere, men det utgjør ikke de store økonomiske forskjellene. Ikke engang ved en eventuell priskrig før jul.

Det er det altså andre og viktigere kriterier som utgjør, som du bør gjøre noe med, allerede i dag.

Mange nordmenn liker økonomisk trygghet og gjør seg falske forhåpninger om at den hyggelige bankfunksjonæren er der for dere, når boliglåns-rentene begynner å stige for alvor, (de har allerede begynt, som sagt) men det er de altså ikke.

Banken skal tjene penger på deg, hver eneste dag, helst så mye som mulig uten at du blir misfornøyd og går til en annen bank og blir lurt.

Om du har lagt merke til S-bankens reklame, av en blodig gribb, med den lite flatterende teksten: Styr unna gribbeneen hilsen til Norges største og dyreste bank, DNB.

Skal du virkelig spare penger, kan en telefonsamtale til S-banken, utgjøre alt du har spart på mat de tre siste årene, sparer du i løpet av de minuttene denne samtalen varer.

Har du virkelig råd til å la være?

Vargas

Slik blir du klar til jul!

Slik blir du klar til jul! Ikke før har vi ryddet vekk shorts og grillvotter, før julemarsipanen er på plass i hyllene. Aldri før har det vært kortere mellom grillsesong og julevarer i butikkene. Men Rema, Kiwi og COOP Extra, har de ikke et poeng?

Det er faktisk kun skarve 18 uker til jul. Den tiden trenger du vel?

Det gir deg god tid til å bake alle syv slagene med julebakst, god tid til å handle inn alle julegavene du ikke rakk å handle i fjor, og du kan faktisk rekke å pakke inn alle med julepapir i stedet for gråpapir, det var pinlig forrige år husker du?

Hva synes du om at Nidars julemarsipan-pølser, er på vei inn i butikkhyllene, før du har fått ryddet vekk bikinien og badebuksene? Burde vi ikke beholde høsten som en årstid før julen ringes inn i handlesentrene?

Hovedorganisasjonen Virke anslår at hver nordmann kommer til å handle for rundt 11 040 kroner i desember i år. Fire av ti kroner legges igjen i dagligvarebutikkene. Nordmenn vil handle for 58,5 milliarder kroner i julen 2018.

Virke.no

Nei, la oss heller være enige om én ting, tiden flyr, og alt som er gjort er gjort, da er det mindre å huske på når julen plutselig er her. Begynn allerede i dag, sett opp en liste over hvor mange som fortjener julegave fra deg i år. Sett opp et budsjett, fordel utgiftene på gaver, mat, pynt, klær og kos.

Fordel utgiftene på antall dager, uker og måneder og vips, du har et langt mer behagelig budsjett enn mange andre, som starter juleforberedelsene og handlingen ti dager før julekvelden.

Slik blir du klar til jul!

Selvsagt er det bare smart å begynne juleforberedelsene så tidlig som mulig. Det betyr ikke at du må pynte julegrana i oktober. Du kan med fordel holde igjen, “Du grønne glitrende tre, god dag” – til etter at løvet har falt.

Slik blir du klar til jul!

I løpet av desember måned, bruker vi nordmenn ca 60 milliarder kroner. 60.000.000.000 kroner! Det er ikke bare kvalmt, det er også patetisk. Særlig når vi vet hva disse pengene faktisk går til. Noter gjerne.

Vi handler inn mat og alkohol for milliarder av kroner, vi kjøper julegaver til barn, som barna selv ikke gidder å pakke opp, og vi handler så mye mat at vi kaster tjue prosent av den. Jeg holder kaffekoppen din mens du fortsetter å notere.

Overflod-samfunnet, AS Norge, ser ut til å ikke ha noen grense. Joda, vi vet at det finnes nordmenn som lever på fattigdomsgrensa, som ikke har så mye å rutte med at de kan begynne å nettshoppe allerede tre måneder før jul, men de er i et betydelig mindretall, disse fattige.

Lest? Bedre økonomi – ligger i detaljene

De fleste nordmenn har altså så mye penger til overs, at de kan begynne jula i september, shoppe seg gul og blå, og allikevel sitte igjen med penger på bok når julen ringes inn.

Bra det, at du har nok penger, men er det ikke snart på tide å dra i nødbremsen?

Vi bør innføre et nytt begrep her i landet og du hørte det sannsynligvis her først. #Shoppeskam er herved innført, som et nytt norsk ord du bør lære deg og å leve etter, først som sist.

Idiotene i Rema 1000 har ikke oppdaget av verden drukner i plast, derfor har de faktisk begynt å selge krabbeskjell i plast. Hva synes du om det? Som om vi ikke har nok plast-drit fra før, så begynner en av de største matkjedene å selge krabbekjøtt i plast-krabbeskjell?

Det er altså så på tryne at de hadde fortjent millionbot. Plastbot!

Selvsagt behøver vi å feire jul, både for store og voksnes skyld. Tradisjoner er viktige også for oss steinrike nordmenn, men må vi være så grådige vulgære, mens vi holder på? Tror du ikke julen blir hyggelig med en smule mindre forbruk og overflod av luksus?

Kan vi ikke bruke de små grå, som har fått mennesker på månen og kjøretøy til mars? Vi er jo rimelige intelligente, selv om vi gjør hva vi kan for å motbevise det noen ganger. Burde vi ikke begrense shoppingen, begrense matsvinnet, fråtsingen og julegave-galskapen en smule?

Hadde det ikke vært en tanke å kjøpe ti gaver til – i stedet for femti?

Om vi begynner med å halvere julebudsjettet, kanskje vi hadde klart å klemme det totale desember-forbruket til under 60 milliarder kroner, for desember måned. Det hadde absolutt vært et steg i riktig retning.

Vi gidder ikke å begynne å messe om sult og hungersnød rundt om i verden. Nordmenn er oppegående folk, vi vet hva som skjer rundt oss og lengre unna, men vi bør få en liten oppstrammer hva eget forbruk angår. Vi skal ikke føle på juleskam, vi skal kose oss i julen, men vi behøver ikke å spise oss ihjel.

Visste du at Norge og nordmenn, har størst inkassovekst i Norden?

Vi handler ikke bare julegavene på kreditt, vi har ikke betalt for julegavene vi kjøpt i fjor heller, også disse kjøpt på kreditt. Vi oppfører oss som en struts, som stikker hodet i sanden fordi den tror den gjemmer seg. Vi pisser i buksa for å holde varmen. Vi bør våkne opp fra dvalen.

Gjør deg selv en tjeneste nå, betal all kredittkort gjeld før du tar opp ny gjeld. Sett heller pengene i banken, kjøp aksjer, invester i eiendom, men slutt å shoppe ting du ikke behøver, eller kjøpe gaver til barn – som er dritt lei av å pakke opp gaver de ikke vil ha.

Og du bør slutte å handle all den maten som går rett i søpla gjennom hele desember. Start en trend, bruk penger kun én eneste dag hver uke, fram mot jul. Så kan du reise til Syden i tre uker for pengene du sparer.

Lykke til!

#Shoppeskam

Vargas

Matkjedene lurer deg!

Matkjedene lurer deg til å handle hos dem, ved å justere prisene ned før sesong, for deretter å sette prisene opp igjen. Særlig etter at matbørsen fra Norges største avis – har gjort sine undersøkelser.

VG.no kan avsløre at samtlige av de tre billigkjedene Extra, Kiwi og Rema 1000, bevisst justerer opp prisene på grillmat. Midt i fellesferien. Når det fortsatt er mye sommer igjen, fordi matbørsen allerede har blitt publisert. Matkjedene lurer deg!

Når samme avis kan bekrefte at forskjell på de to dyreste, Rema 1000 og Kiwi er av så små marginer som noen få øre, på flere hundre produkter. Lukter det bevisst og planlagt fra de respektive kjedene. Dette er selvsagt noe konkurransetilsyns bør se på – all den tid det er forbudt å samkjøre prisjusteringer som gagner den respektive kjede.

Konkurranseloven § 10 forbyr samarbeid mellom foretak som har til formål eller virkning å begrense konkurransen. Tilsvarende forbud finnes i EØS-avtalen artikkel 53 og TEUV artikkel 101.

Konkurransetilsynet.no

Norges største avis har gjort matbørser blant konkurrerende billigkjeder i mange år.

Rema 100 og Kiwi

Tidligere var både ICA og Rimi, Mega og Joker med på disse, men siden det per i dag er kun tre store billigkjeder igjen i Norge, er det disse som blir nevnt i VGs store matbørs. Og det er Rema 1000, eid av Reitangruppen, Kiwi, eid av Norgesgruppen og Extra, som eies og drives av COOP, igjen.

La oss se hva VG.no har funnet, som gjør at du som forbruker og kunde, bør være på vakt når du handler flintstek, hamburger, pølser og biff når du skal grille og kose seg i sommer.

Kjedene skal tjene penger først og fremst – uansett framgangsmåte. Heldigvis er det et strengt regelverk som skal forhindre kjedene å samarbeide, noe vi sterkt mistanker med dette resultatet.

I juni kostet alkoholfritt øl, 0,33 l uten pant, 3,50 hos samtlige kjeder, i dag, koster samme vare 9,90. Samme produkt, samme prisstigning med hele 183 prosent. Hva synes du som forbruker om dette? En prisjustering som verken er naturlig eller særlig logisk, men som kommer som en bevisst strategi for å lure deg som kunde.

Lest? 10 sparetips for en bedre økonomi

Matkjedene lurer deg!

Kjøper du ikke alkoholfritt øl i juli, men bare i juni? Selvsagt ikke. Dette er ett av flere eksempler på at kjedene vet hvilke varer kundene kjøper mest av om sommeren, kjedene blir gjort oppmerksomme på når matbørsen blir publisert, og justerer derfor opp prisene deretter.

Både Rema 1000, Kiwi og Extra har lov til å bestemme sine egne priser, men om de bevisst samarbeider om prisene, som blir endret til det samme, på samme tidspunkt, bør de sees etter i sømmene.

Stor konkurranse på mat, der priskrigen de senere årene har gjort at særlig sesongvarer har blitt sterkt redusert. Og det er bra for forbrukeren. Men matkjedene lurer bevisst kundene ved å annonsere rimelig sommermat. For deretter og justere prisene opp med det dobbelte – noen uker senere. Det er ikke tilbud, det er svindel.

Entrecôte i skiver kostet 123,70 i juni, men ble priset til 166,11 hos Kiwi, én måned senere. Og slik holder de altså på disse grådige luringene, som gjør alt de kan for å trikse og mikse med prisene. For at du skal bli lurt til å tro at du handler billig, du som er lojal kunde og all ting.

Rema 1000 burde skamme seg

Folk flest har ferie og kanskje litt bedre råd enn ellers, det utnytter kjedene til gangs, ved å justere opp prisene på sommer- og grillmat. Det skal mye til for at noen gidder å bry seg, tenker kanskje kjedene, når de fleste kundene er i sommerferie modus.

Vel, heldigvis er VG.no på jobb, og vi liker ikke norske forretninger med elendig utvalg og juks og fanteri. Vi anbefaler våre lesere om å handle når det er skikkelige tilbud, følg med på annonser eller reise utenlands.

Rema 1000 burde skamme seg. De sitter og håver inn milliarder av kroner, men nekter å justere prisene for å ta igjen tronen som billigste kjede i Norge. Kiwi har lært leksa si og vært Norges billigste, med svært små marginer, i nærmere to år, nå blir Norgesgruppen slått av COOP. Fordi Extra kommer best og billigst ut i denne testen.

Kiwi er 0,22% dyrere enn Extra, Rema 1000 er 0,23% dyrere enn vinneren i julis matbørs, ifølge VG.no. Det skiller altså drøyt seks kroner, på en handlekurv som koster 2899,30 kroner for 68 varer, hos Extra.

Tror du det er tilfeldig at forskjellene er så små? Ikke vi heller.

Strømstad gir halv pris

Ønsker du et betydelig rikere utvalg og rimeligere matvarepriser – bør du heller dra til Sverige, Danmark eller Tyskland. Her får du faktisk et bredere utvalg av samtlige varegrupper og til halve av den prisen du må betale i Norge.

Du visste det sikkert, men i Strømstad får du faktisk både Entrecôte, fløte, vannmelon og alkoholfritt øl. Til mellom 30 og 50 prosent av det man må betale i Norge. Legger du til at valutakursene også går din vei med norske kroner i hånden – er det bare å ta turen.

Vi gidder ikke engang å nevne hva du kan spare på øl, vin, sprit og annet snadder på Systembolaget, sammenlignet med avgiftstunge, Vinmonopolet.

Handelslekkasjen til Sverige alene – vil i 2019 runde 18 milliarder kroner. Det bør norske kjeder ta mye av skylden for selv, til tross for at regjeringen lukker øynene for denne skandalen og har gjort det lenge.

Lar du deg lure av grådige norske kjeder?

Kilde: VG.no

Vargas

Pin It on Pinterest