Europa brenner – norske medier handler om Sophie Elise. Til og med seriøse Aftenposten har kastet seg på debatten om Norges største influenser sin flørt med narkotika. All den tid det var dop i den berømte posen hennes venninne, Nora Haukland holdt i hånden. Vi tviler.
Bergenet lesetid: 5 minutter
Feil fokus
Europa brenner, det pågår en storkrig i Ukraina og Russland er en trussel for oss alle. Det er faktisk alvorlig.
I tillegg har flere enorme jordskjelv lagt deler av Syria og Tyrkia i ruiner der kanskje så mange som 50.000 mennesker har mistet livet. Mange millioner mennesker er direkte berørt av katastrofen.
Her hjemme derimot, er det altså langt “viktigere” at Sophie Elise kanskje får sparken fra NRK. Fordi hun har gitt faen og for å ha det mye mer gøy.
Hvilket substans den lille posen med hvit pulver hadde, vet kun de to influenserne, som postet bildet bevisst. I den tro at dette ville skape et jævla rabalder. Og de fikk rett, Sophie Elise og Nora har rystet internettet. I hvert fall i Norge.
Når vi tar et par skritt tilbake og ser oss selv i speilet, er det både patetisk og flaut. At vi oppfører oss sånn, er det ikke? Sosiale medier, Facebook, Twitter og en hel haug med nettaviser har fokus på Sophie Elises flørt med dop – på førstesiden.
Kan vi ha feil fokus, anyone? Hvor viktige er det egentlig, hva influenserne poster i sosiale medier?
Instagram
Vi er navlebeskunede vi nordmenn. Og vi tror ofte vi kjenner kjendisene godt, men faktum er at vi ser dette utenfra uten å vite en dritt. Kanskje var det berømte bildet Sophie Elise postet på Instagram, et nøye vurdert stunt. Nettopp for å få opp lytterne i sin stadig mer berømte podcast?
Sjansen for det er minst like stor som at Norges største influenser faktisk bruker kokain og skryter av det i på Insta. Jada, vi vet at Sophie Elise har vært på Rehab, men hun behøver ikke være Amy Winehouse av den grunn.
Vi hadde tenkt å la det være, ikke kommentere hva Sophie Elise driver med på fritiden, men nå må vi ta bladet fra munnen. Hva faen er det som skjer? Når “alle” har fokuset på denne fille-saken? Når det skjer så mye alvorlig og brutalt i Europa, som hadde fortjent vår oppmerksomhet, ikke langt unna Norges grenser?
Sånn seriøst, hvorfor er det ingen nyhetsaktører som finner det interessant at dama til vår alles kjære kronprisessegutt står og flasher litt cola med Sophie Elise (som for øvrig nettopp fikk sympati for sine rehab-greier) på instagram? 🤔 pic.twitter.com/uTqhzpPHse
Bør NRK avslutte samarbeidet med en influencer og podkastvert fordi hun la ut et bilde på Instagram av seg og en venninne som holdt en liten pose med hvitt stoff i hånden?
Aftenposten.no
Fra VG.no: “Rema 1000 stopper godteri“, men Sophie Elise hover inn enda flere millioner kroner på alle overskriftene.
Patetisk
Mer enn 2000 nordmenn, nå sikkert tusen til, har klaget til Kringkastingsrådet for at Sophie Elise poster bilder de ikke liker i sosiale medier. Hva faen er det dere holder på med?! Skaff dere en jobb, en hobby eller et ordentlig og meningsfylt liv. Og gi faen i hva andre poster på nettet. Det er ytringsfrihet i Norge.
Det er så patetisk at vi blir rødmende flaue av dere nordmenn som hater Sophie Elise. Hater henne så inderlig, eller kanskje mer riktig, er misunnelig på hennes suksess og rikdom. Ja, jenta er god for flere titalls millioner kroner.
Nå har også REMA 1000, som har ønsket å ta del i Sophie Elises enorme popularitet, valgt å stoppe et nytt godteri, som skulle ut i butikker før påske. Hvor skal dette ende? Om Sophie Elise hadde startet et politisk parti, ville hun ha blitt statsminister ved neste mulighet.
Søndag publiserte Sophie Elise bildet av seg selv og en annen influenser på Instagram. Bildet viser de to sammen foran et speil. Kvinnen holder en liten pose med hvitt innhold, som mange har tolket som narkotika.
Journalisten.no
Instagram-bildet som har utløst over 2.000 klager til Kringkastingsrådet, nevnes ikke i den ferske podkastepisoden av «Sophie & Fetisha».https://t.co/86gbQ8Dlhw
Alle vil ha endel av eller mene noe om den stakkars influenseren, uten at vi vet hvorfor.
Det er noe rav ruskende galt med oss nordmenn. Når en podcast-vert er den viktigste personen i landet i flere dager i strekk. Når resten av Europa brenner.
Vi må faktisk ta oss sammen, dette bør ikke få fortsette. Vårt tips er å sende Sophie Elise ut av landet. Til Sveits. Sammen med alle de andre rikingene. Så kan vi sitte igjen her på berget med nisselua i hånda.
Det er Nora Haukland som er sammen med Sophie Elise Isachsen på Instagram-bildet, som har satt sinnene i kok over hele landet den siste uken. Nora er samboer med Marius Borg Høiby, som er sønn av kronprinsesse Mette Marit.
Europa brenner – norske medier handler om Sophie Elise – la nå Influenserne få ha innflytelse som de selv ønsker. Og flytt fokuset på det som faktisk betyr noe. Legg vekk hatet dit.
Vi anbefaler folk flest, og særlig idiotene som lar seg provosere så voldsomt, at de kontakter Kringkastingsrådet for å spy ut sin edder og galle, fordi de misliker at Sophie Elise ytrer seg, om å ta seg en bolle.
Sist oppdatert 5. Feb 2023 | Publisert 5. Feb 2023 | økonomi
Her sparer du penger på mat, mye penger. Rundt 2,5 millioner nordmenn har en fornuftig tilgang til Sverige og svenskegrensen i form av en biltur på mindre enn to timer. Velger du å ta reiseveien til svenske butikker for å fylle kjøleskapet, er det mye penger å spare.
Bergenet lesetid: 4 minutter
Sverige
Coop Extra og Rema 1000 valgte å øke matprisene med ca ti prosent 1. februar i år.
Kiwi valgte å holde prisene uendret. 1-0 til Kiwi, fordi konkurrentene gikk tilbake på prisstigningen og satte prisene ned igjen. De kunne ikke tåle at Kiwi ble så mye rimeligere siden de ikke justerte opp prisene. Et sjakktrekk av Kiwi.
Men nå når prisene er helt like som de var i januar, er det altså bare én ting å gjøre. Å ta turen til våre naboer i øst. Sverige har fortsatt mye billigere mat enn det vi har iNorge, faktisk hele 38 prosent lavere pris i snitt.
Om du velger å handle sukkervarer, øl, vin, sprit, snus og tobakk i tillegg – er det enda mer penger å spare.
Jo mer mat du handler, jo mer penger er er det å spare på å handle i Sverige. Men husk at det er mye mer penger å spare på rentene på boliglånet og på riktig strømleverandør, enn å handle mat i riktig butikk.
Matvareekspert Erik Fagerlid tror svenskehandelen vil eksplodere. – Nå er det høy oppmerksomhet og økt bevissthet hos forbrukerne rundt dagligvareprisene. Så det er ingen grunn til at vi ikke skal tilbake på 2019-nivå på svenskehandelen og på kort sikt enda høyere enn det, sier Fagerlid
TV2.no
Her finner du en rekke priser som bevis på hvor mye det er å spare i Sverige, mot norske priser. Det er all grunn til å tro at folk flest vil valfarte til Sverige gjennom hele året, så lenge forskjellene fortsatt er så store. Den svenske kronen er billigere enn den norske, som gjør det enda litt mer attraktivt å handle i Sverige.
Grensehandelen kan ila 2023 slette alle tidligere rekorder og nå 24 milliarder kroner. Da er det nok en gang norske arbeidsplasser det går ut over. Konkursene har allerede begynt å komme i service og restaurant-bransjen. Dagligvarebransjen står for tur i Norge.
Regjeringen sitter med hendene i fanget og ser på, uten å løfte en finger – nok engang.
Nordmenn har handlet i Sverige i mange tiår, både pga pris, men også for et langt bedre utvalg. Dette vil føre til at prisøkningen i Norge gir vann på mølla til enda større grensehandel.
Brus
For et brett med 24 bokser brus, à 0,33 ltr. betalte vi 69,95 svenske kroner. Er det noe nordmenn elsker, er det brus. Aller helst billig brus, kjøpt i Sverge. Fordi i Norge må man ut med ei formue i sukkeravgift til staten. Ergo koster et brett med brus – mer enn det dobbelt.
Fortsatt mye billigere i Sverige enn i Norge, nesten uansett hva du handler.
Prissamarbeidet som foregår i norske kjedebutikker, gjør at du betaler tilnærmet like dyr pris, uansett hvor du handler. Du kan finne kampanjer som gjør brus billigere enn normalt, kanskje særlig på Coop Extra, men brusen er like fullt betydelige dyrere – enn i Sverige.
Kari og Ola nordmann har for lenge siden funnet ut hva de sparer penger på.
Det er å kutte ut Coop Extra, Kiwi og Rema 1000 – rett og slett en boikott. Det er det eneste kjedene forstår.
Om regjeringen hadde tatt norske forbrukere på alvor, hadde de tatt et skikkelig kutt på momsen, gjort norsk mat konkurransedyktig på pris mot varer i Sverige. Men så langt ser vi bare tafatte forsøk.
Sist oppdatert 13. Dec 2022 | Publisert 13. Dec 2022 | økonomi
Her er årets billigste julehandel, men som du sikkert har skjønt, det skiller ikke mange skilling. Rema 1000 kommer noen få kroner bak Coop Extra, som vinner julemat-børsen i VG, for første gang. Rett bak Rema, kommer billigkjeden, Kiwi.
Ulempen med en prisundersøkelse i Norge, rett før jul, er at den raskt blir feil. Fordi kjedene er lynraske med å justere prisene etter konkurrentene. Det koster rett og slett for mye for Rema og Kiwi å være bak Coop Extra, på pris. Enda det er snakk om noen få kroner.
Om du ser Rema eller Kiwi sin presseansvarlig, uttale seg i media, er det de selv som er billigst. “Vi skal alltid være billigst på pris,” svarer Kiwi, hver gang. Enda det finnes et kortsiktig bevis for at det er feil. Fordi det er Coop Extra som vant VG sin matvare-pristest, få dager før jul i 2022.
VG har som Norges største avis, sammelignet priser på matvarer i en årrekke. Som oftest er det Rema 1000 og Kiwi det står mellom. Men julen 2022, så er det Coop Extra som er en vinneren, i følge VG.no.
Prissamarbeid
Når det er sagt, er det faktisk hipp som happ, hvor du handler i norske butikker fram mot jul. Forskjellene er så små, så små at et prissamarbeid er nærliggende å tro. Man kan ikke ha helt like priser på mange varer og komme ut nesten helt likt – hver gang.
Vær obs på at julevarene som justeres ned i pris, svært sjeldent blir annonsert, men justert ned i det stille.
Gjerne med prisplakten fjernet, fordi butikkene taper penger på hver enkelt gilde-julepølse-snabb de selger, derfor er prisen fjernet. Butikksjefen ønsker ikke at du som kunde, skal vite om prisen, rett og slett. Dette gjelder for samtlige butikk-kjeder.
Et prissamarbeid kjedene i mellom er åpenbart ulovlig, men også svært krevende å bevise.
Extra fortsetter å være blant de billigste butikkene i Norge og er i følge VG billigere enn både Rema 1000 og Kiwi
Husk at du sparer sannsynligvis mer på å fylle drivstoff på riktig dag, sammenlignet med å velge “riktig” dagligvarebutikk. Det er så små forskjeller i de respektive kjedene, at det utgjør lite i penger. Fyller du når drivstoff er på sitt billigste, derimot, sparer du mange hundre kroner på full tank. Tenk litt på det.
Her er årets billigste julehandel, Coop Extra vinner med små marginer. Hurra for Extra, enn så lenge.
Du sparer betydelig mer penger på andre ting enn mat, om du må handle i Norge.
Skal du velge dagligvarekjede, så bruk gjerne Coop Extra, men benytt deg i så fall av medlemsfordelene. De er svært gode og gjør at du sparer penger på hver handel, men samler opp en bonus du får utbetalt i januar – hvert år.
Som medlem hos Coop får du også andre typer tilbud og rabatter, blant annet Norges billigste hotellovernattinger. Tenk litt på det.
Sist oppdatert 20. Nov 2022 | Publisert 20. Nov 2022 | Samfunn, økonomi
Nå jakter mange på pengene dine. Rema 1000, Kiwi, Coop og Meny er dagligvarekjeder ønsker du skal fylle handlekurven hos dem, så ofte som mulig. Derfor vil det komme en stille priskrig de nærmeste dagene og fram til jul. Fordi du skal handle der ryktene forteller hvor det er “gratis” jule-relaterte varer.
Bergenet lesetid: 5 minutter
Sverige
De typiske varene som senkes inn mot jul, er clementiner, surkål, gul brus, sennep, ketchup, marsipan og sylteagurk. Maten du spiser mye av i julehøytiden er et konkurranse-moment, for å trekke deg som kunde til butikken. Milliarder av kroner skal brukes i desember – da er du som kunde, viktigere enn noen gang.
Mat er selvsagt viktig hele tiden, alltid, for oss mennesker, men for mange nordmenn er julen et eneste langt etegilde. Da blir prisen sentral, gode tilbud kan gjøre at man sparer mye penger på kloke kjøp. Da må man kanskje ut av Norge for å få mye for pengene. Til Sverige, eksempelvis.
Kiloprisen på fersk ribbe i Sverige er 59,90 for tynnribbe, i Norge kommer du ikke under hundrelappen. Skal du ha smågodt, koster den 140 kr kiloen i Norge, mens i Sverige vil prisen ligge på 69,90 per kilo, inn mot jul.
Ost, kjøtt, melk, smør, noe frukt og alt som inneholder sukker er mye billigere i Sverige. Om du bruker snus, drikker øl, vin eller sprit, er det enda mer å hente. Du kan også fylle drivstoff når du først er over grensa, også den er litt rimeligere.
Svindel
Nå jakter mange på pengene dine. Ikke bare butikker, handlesenter og nettbutikker, men også kjeltringer.
Enten du er uforsiktig med passordene dine eller har lommeboka åpent, synlig og tilgjengelig. Det finnes mennesker som lever av å lure naive nordmenn, de blir rikere og rikere for hver deg som går. Nordmenn er lettlurte og lar pengene sitte løst, kanskje særlig inn mot jul.
Er du riktig uheldig kan du risikere at noen får tak i fødselsnummeret ditt, kodebrikken din eller passet ditt. Da sitter du fort med kuken i klemme. Det er nemlig et sterkt økende samfunnsproblem, som i verste tilfelle, ødelegger livet til de det rammes.
Identitetstyveri skjer selv de som er forsiktig med sine passord og ikke deler kodebrikken sin med andre. Alle som opplever id-tyveri, eller som mistenker noe kriminelt med egen ID, bør anmelde dette snarest til politiet.
Nordmenn blir svindlet for millioner av kroner hvert eneste år, det uhyggelige i dette er at summene blir større og ofrene flere. Du bør tenke safety first, også når det kommer til bruk av nett, netthandel, og kontantuttak.
Myndighetene
Myndighetene jakter deg ikke på samme måte som Rema 1000 og feige svindlere, men de ønsker at du betaler mye av lønna di i skatt og avgifter. Nå er det verre enn noen gang, dessverre. Skal du få en slutt på galskapen, bør du vite hva du stemmer ved neste Stortingsvalg. AP og SP vil sitte enda i knappe to år.
Tåkefyrsten Støre og hans kompanjong Vedum, som forsøker å le, og fleipe bort den største økonomiske krisen i moderne tid, blir gjort til latter. Ikke bare av sine politiske motstandere, folk flest, men også sine egne.
Neste valg, da du bør være med å endre Norge til noe litt bedre, er i september 2025. Fram til da må vi leve med skyhøye avgifter, mye skatt og høyeste priser på drivstoff, strøm og mat, noen gang i Norge. Bruk stemmeretten din til å få vekk Støre og Vedum, som gjør at vanlige folk betaler seg ihjel.
Nå jakter mange på pengene dine, selv om myndighetene ikke tvinger deg inn på nettet eller i matbutikken, tar de en stor del av lønna di. Ordtaket, “vanlige folks tur” har smelt i ansiktet på statsminister Jonas Gahr Støre, nesten latterlig hardt.
Aldri før har vanlige folk som deg og oss betalt så mye – for så lite.
AP og SP gikk til valg på et ordtak som liksom skulle gi penger fra de rike, til de med lav normalinntekt.
Sist oppdatert 10. Nov 2022 | Publisert 10. Nov 2022 | økonomi
Spar mye penger på kloke kjøp. Du kommer til å kjøpe elbil, en eller annen gang, fordi det selges nesten ikke bensin- eller dieselbiler mer i Norge. Og siden du kan spare mange tusen kroner på el-bilkjøp, bør du gjøre det før nyttår. Etter nyttår kommer det moms på elbiler som du slipper, om du handler før nyttårsaften.
Bergenet lesetid: 5 minutter
Vær på vakt
Skal du kjøpe hus, trenger du huslån. Ta en telefon eller ti, spør så mange banker du finner, få så gode betingelser som mulig. Lavest mulig rente, gir deg jo bedre betingelser. Jo mer sikkerhet du har, jo lavere rente på lånet får du.
Spar mye penger på kloke kjøp. Hva er et klokt kjøp? Det er kjøp som blir gjort med overlegg. Som er vurdert til å være smart for din lommebok. Å handle på impuls er sjeldent smart, altså det motsatte av klokt. Det samme gjelder å kjøpe ting man absolutt ikke behøver. Penger ut av vinduet-kjøp skader din personlige økonomi.
Hvem leverer billigst strøm uten liten tekst, som forteller at prisen du betaler, gjelder kun en begrenset periode? Også her er det lurt å gjøre en innsats selv, hvilket selskap er mest troverdig. Bruk gode hjelpemidler som Strøm.no.
Det verste du gjør for din egen privatøkonomi, er å sitte med hendene i fanget – uten å løfte en finger. Vær på vakt, vær prisbevisst og sette deg inn i de enkelte utgiftspostene du har, og som du bruker mye penger på. Lån, strøm, mat, drivstoff og bil.
Varer du kaper daglig, smør, brød, melk, pålegg, frukt, middag og grønnsaker, koster mer enn noen gang i Norge, nå. Derfor er det lurt å være ordentlig prisbevisst. Du bør vite hva en liter melk koster, hva et brød koster og hva du kan spare ved å bruke kjedenes respektive apper.
Du tror kanske at Coop-Extra kødder når de sier at det lønner seg å bruke appen som gir deg rabatt og gratis mat? Nei, de gjør ikke det skjønner du. Det er rett og slett en kjempetabbe og la være. Og vi får ikke fem øre for å komme med denne påstanden, fordi det er ren fakta.
Vi sparer mange tusen kroner i året når vi handler både på Kiwi, Rema 1000 og Coop-Extra, ved å bruke appene. Æ-appen på Rema gi 15 prosent på frukt, 50 prosent på bleier, bind og tamponger. Og du får priskutt på det du handle ofte. Hallo, er du med?
Kiwi er kjent for å være best på pris, det er ikke sikkert det er riktig, men også her får du gode rabatter gjennom Trump-kortet. Her får du tilbake penger, fra oppspart beløp på hva du handler gjennom ett helt år.
Hos Coop-Extra er det også en app som samler opp kjøpsutbytte på alt du handler, 1 prosent, som høres lite ut. Men det blir faktisk endel penger på ett helt år. På Coop-kortet får du også en lang rekke andre fordeler som du kan spare mye penger på. Sjekk det ut på Coop.no
Sparing
Hva er sparing for deg? Betyr det ikke bedre råd, og ha penger til overs når det kniper?
Sparing kan være så mangt, men det er i hvert fall det motsatte av å være blakk, ha dårlig råd og ikke få endene til å møtes. For å klare det, må du være deg bevisst hva pengene dine går til.
Det er utrolig lite som skal til før det monner.
Om du sparer kun 100 kroner per måned i ti år, blir det 12.000 kroner. Klarer du å spare litt mer og bare la sparingen gå, blir det en buffer, som gjør at du har kontroll på pengene dine. Alle bør selvsagt ha en buffer. Hvem skal ellers betale om vaskemaskinen din ryker? Mora di?
Om du klarer å spare fem hundre kroner eller en tusenlapp per måned. Enten på høyrente-konto, fond eller i trygge aksjer, vil du se at pengene vokser raskt. Sparing bør være en del av din økonomiske framtid. Da bør du sette opp et budsjett for en måned eller et helt år av gangen, og holde det.
Spar mye penger på kloke kjøp og ha stål-disiplin på forbruket, da mener vi alt forbruk. Du bør ikke bruke fem øre, før du her helt sikker på at det er vell anvendte penger.
Sist oppdatert 16. Oct 2022 | Publisert 16. Oct 2022 | økonomi
Priskrig på matvarer før jul, en priskrig som kan være en fordel for kundene. Nå er det godt kjent at mye mat har blitt dyrere over tid gjennom året. Slik behøver det slett ikke bli når dagligvarekjedene skal øke omsetningen inn mot jul. Da bør prisene mye ned, for å få kundene tilbake i butikkene.
Estimated reading time: 4 minutter
Kjeltringer
Vi skriver uke 42, en rekke julevarer på plass i butikkene. I de neste ti ukene skal det omsettes for milliarder av kroner på Kiwi, Rema 1000, Meny, Spar og Joker.
Noen vil heller dra utenlands for å gjøre billigere innkjøp til julehøytiden, om ikke kjedene setter ned prisene. I Sverige er prisene fortsatt langt lavere og utvalget betydelig bedre.
Nå er det avdekket prisjuks, nok engang. Kjedene setter opp prisene langt mer enn de faktisk må. Noe som er i strid med lovverket og gjør maten unødvendig dyr. Priskrig på matvarer før jul – tvinger seg fram. Om kjedene skal klare å nå målene med økt omsetning fra i fjor.
Kjede-eierne er kjeltringer som gjør alt de kan for å tjene noen kroner ekstra. Og politikerne lar de faktisk få lov til å holde på, noe som gjør din mat dyrere.
Ola og Kari Nordmann er så naive at det er skremmende å se på. Hadde dette skjedd i et hvilket som helst annet land, ville det blitt høylytte protester og fakkeltog i gatene. Vi må faktisk begynne å si fra når vi blir lurt og svindlet for penger. Nordmenn må få skylappene vekk fra øynene.
Prisene har økt grunnet elementer norske bønder og dagligvarer ikke kan rå over. Dyrere råvarer, import, strøm, inflasjon og drivstoff er medvirkende årsaker. I tillegg er grådige kjede-eiere med på prisgalopp og ser sitt snitt i å øke prisene på varene, helt bevisst. Det må politikerne sette en stopper for.
Alt som er dyrt i dag blir enda dyrere neste år. Derfor er det viktig å få gjort noe med kjedenes maktarroganse, som gir nordmenn dyrere mat enn strengt tatt nødvendig.
Egg, kjøtt, smør og brus har økt med ca 30 prosent i 2022. En pris som ligger over det som faktisk burde være nødvendig. Ved prisstigningen 1. juli, er det kommet fram bevis på at varene er justert mer enn de burde. Nettavisen.no har gjort denne saken, som bekrefter vår påstand.
Priskrig på mat før jul er det eneste som kan berge jula for folk flest – som nå sliter økonomisk. Redusert inflasjon, slutt på krigen og rimeligere strøm, vil selvsagt stanse prisgaloppen Norge er inne i nå.
Priskrig
De tradisjonelle julevarene som folk flest handler til jul, vil også i år blir kraftig redusert i pris. Årsaken er at kjedene ikke tør å la være, fordi din handlekurv er viktigere enn noen gang, rett før jul. Kjedene har råd til det.
Sennep, sylteagurk, Edamerost, julemarsipan, risgrøt, Gräddost, sukker, bakevarer, julebrus, mel og bakepulver. Alt dette vil bli redusert i tiden fram mot jul. Ikke ennå, men er du tålmodig, så vil du finne disse varene rimeligere fram mot jul.
Ulempen er at kjedene aldri annonser en priskrig, priskrigen skjer i det stille. Kjedene reduserer prisene på varene over natten, særlig i desember måned. Da finner du plutselig klementiner til under ti koner kiloen. og nesten gratis smågodt.
Vi følger opp prisene og publiserer prisforskjellen, slik at du som leser blir oppdatert. Du sparer mye penger på en julehandel, når prisene er justert ned mot femti prosent fra originalprisen.
Påskehandelen gjør du billigst her, hvor titusener av nordmenn svir av 24 milliarder kroner i år. Ja, du gjettet riktig. På Nordby, Svinesund, Charlottenberg, Strömstad og Töcksfors valfarter handlekåte nordmenn. På jakt etter billig snop, brus, sjokolade, tobakk, vin, øl og flesk og ost.
Bergenet lesetid: 5 minutter
Sverige
Med sterk, norsk krone og økte matpriser i Norge – er det lenge siden det har vært så billig i Sverige, som nå.
Påskehandelen er viktig for folk flest. Men den er svært viktig for norske butikker og kjeder også.
Sjelden er det mer penger å hente enn nettopp i høytider for Rema 1000, Coop og Kiwi. Det er mange dager stengt, skjærtorsdag, langfredag og første påskedag. Med kortere handle-tid på onsdag før påske og påskeaften. Gir det kjedene rom for å ha en voldsom omsetning på få dager før påske.
I år derimot, vil de som kan og er prisbevisste nok, reise til Sverige for å fylle handlekurven. Fordi norsk mat vil bli dyrere og dyrere. Mye grunnet alt for høye avgifter som ikke finnes i f.eks Sverige, ergo blir forskjellen enda større.
Tilbudene er bedre som i lavere pris i Sverige, avgiftene mindre, utvalget langt bedre på en rekke varer.
Det er nok for Ola og Kari Nordmann, som elsker å spare penger på billig mat. Vi vet om nordmenn som lett kjører fra Drammen til Svinesund, for å handle. En rute på drøyt 13 mil hver vei – og sparer penger. Til tross for dyr(ere) bensin.
Systembolaget
Påskehandelen gjør du billigst her i Sverige. Verken på Kiwi, Coop Extra eller Kiwi, men i en hvilken som helst butikk i Sverige. Skal du på Systembolaget og bunkre noen treliters til påske, er det enda mer penger å spare. Vi tør påstå at du sparer mer jo mer du handler.
Du som elsker Ipa øl, får en flakse med 0,33 ltr, med alkoholprosent på 6,9 for 19,90 svenske kroner. Samme flaske fra samme produsent, koster 69,90,- norske kroner – på Vinmonopolet. Altså en voldsom prisforskjell på øl, og slik er det på mange typer hvit- og rød vin også.
Om vi ser på utvalget her, er det igjen langt mer å velge blant på Systembolaget mot Vinmonopolet. Og slik har det vært i mange år. Utvalget av alkoholfritt øl har blitt riktig bra i Sverige, mot et norsk utvalg som er nesten fraværende.
Tar du med hva du sparer på kjøtt, vaske-artikler, sauser, noe frukt, meieriprodukter, dagligvarer og sukkervarer. Skal du måtte kjøre langveisfra før turen ikke er en besparelse i penger. I skrivende stund er det 8 kroner å spare per hundre lapp i favør norske kroner, mot svenske.
Et lite tips når du skal bunkre til påske i Sverige. Ta med bæreposer. Fordi svenskene har skjønt det og lagt på en helvetes høy avgift på plastposer. 4 kroner takk, for én bærepose.
Brus og sjokolade
Påskehandelen gjør du billigst her hvor utvalget på smågodt er betydelig bedre enn i Norge.
Prisene vil også bli enda lavere nærmere påske, da vil vi finne smågodt ned mot 4,90, kanskje 3,90 noen steder. Mot 12,40 i Norge. Det gir enorme forskjeller på påske-snadderet om man er en familie på fire eller fler.
Nordmenn elsker bruk av alle slag. Denne varen er også mye billigere i Sverige grunnet høye avgifter i Norge.
Du får faktisk hele 12 flakser 1,5 ltr, for skarve 99 kroner + pant. Det for du selvsagt ikke i Norge. Mulig du kan finne 6 flakser til samme pris, men da er det et særlig godt tilbud. Halv pris på bruk også altså, i Sverige.
Sjokolade er manges “livrett” i påsken. Hva er vel en tur i fjellet, på vannet, eller på hytta uten verdens beste Kvikk Lunsj? Et norsk produkt, trodde du kanskje?
Vel, Kvikk Lunsj produseres i Norge, men Freia eies faktisk av digre Mondelēz, et amerikansk matvarekonsern. Men det trenger ikke bety så mye, all den tid sjokoladen er like god som alltid. Og nesten gratis. I Sverige.
Fortsatt mye billigere i Sverige enn i Norge. Nå når grensene igjen er åpne til Sverige, valfarter nordmenn til Harryhandel på grensen. Norske butikker lider selvsagt av at kundene velger vekk lokalbutikken, framfor billigere svenskehandel.
Bergenet lesetid: 5 minutter
Harryhandel
Norske politikere har forsøkt å begrense grensehandelen ved å kutte i alkohol-kvoten du kan ta med fra Systembolaget. Og de har kuttet et par kroner på brusen, som fortsatt er dobbel så dyr i Norge. Norske politikere har ikke skjønt det pøkk. Tror regjeringen at folk flest er dumme?
Kari og Ola nordmann har for lenge siden funnet ut hva de sparer penger på.
Det er å kutte ut Coop Extra, Kiwi og Rema 1000. Om regjeringen hadde tatt norske forbrukere på alvor, hadde de tatt et skikkelig kutt på momsen, gjort norsk mat konkurransedyktig på pris mot varer i Sverige. Men så langt ser vi bare tafatte forsøk.
Regner man om fra svenske kroner til norske, er det enda litt mer å spare i skrivende stund.
7,95 per hekto i Sverige mot 12,80 i Norge Foto: Vargas12.com
6,60 per Kvikk Lunsj er ikke så verst Foto: Vargas12.com
11,23 per flaske 1,5 ltr brus + pant er billig Foto: Vargas12.com
Det nærmer seg påske – innen da vil ‘lösvikt godis’ bli enda billigere Foto: Vargas12.com
Brus
For et brett med 24 bokser brus, à 0,33 ltr. betalte vi 69,95 svenske kroner. Er det noe nordmenn elsker, er det brus. Aller helst billig brus, kjøpt i Sverge. Fordi i Norge må man ut med ei formue i sukkeravgift til staten. Ergo koster et brett med brus – mer enn det dobbelt.
Fortsatt mye billigere i Sverige enn i Norge, nesten uansett hva du handler.
Prissamarbeidet som foregår i norske kjedebutikker, gjør at du betaler tilnærmet like dyr pris, uansett hvor du handler. Du kan finne kampanjer som gjør brus billigere enn normalt, kanskje særlig på Coop Extra, men brusen er like fullt betydelige dyrere – enn i Sverige.
Rema 1000 og Kiwi har ingen tilbud, de bruker denne samme tåpelige kampanjen, “bare lave priser”. Som burde ha vært omgjort, til: “Helt like dyre priser”. I fjor ble det solgt mer enn en halv milliard liter brus i Norge.
Da kan man tenke seg hvor mange som nå velger å handle denne dyre brusen i Sverige.
Fra mars i 2020 til og med februar i 2021 ble det solgt nesten 560 millioner liter brus i Norge. Det er en økning på 21,5 prosent fra året før, viser tall fra Bryggeri- og drikkevareforeningen
P4.no
Grensehandel
Med åpne grenser til Sverige, uten noen form for restriksjoner eller testing ved grensen, vil Harry-handelen ta seg opp utover våren. Og til påske vil kundemassen være den samme som før pandemien slo til i mars 2020.
Det er selvsagt svært dårlig nytt for Coop Extra, Kiwi, Rema 1000 og alle andre matkjeder i Norge. Kundene er mer prisbevisste enn det kjedene innbiller seg. Om du trodde det var noen priskrig i Norge, må du tro om igjen.
Som vi på Vargas12.com har skrevet om flere hundre ganger de siste 12 årene, så øker grensehandelen år for år. Uten at politikerne er villig til å gjøre noe med det. I løpet av 2022 vil grensehandelen sette ny omsetningsrekord ved å nå 20 milliarder kroner. Det er veldig mye penger.
Fortsatt mye billigere i Sverige, og billigere vil det bli.
Dette er penger som burde ha gått til norske butikker, til norske kjøpmenn, slik at norske arbeidplasser ble berget. Det som nå skjer, er det motsatte. At svenske butikker nok en gang gjør seg steinrike på norsk Harryhandel, fordi regjeringen sover i timen.
Om du likte denne artikkelen, eller andre artikler på Vargas12.com, setter vi stor pris på om du ønsker å motta vårt nyhetsbrev. Brevet kommer ut hver eneste dag det publiseres nye innlegg på bloggen – du mottar det på din e-mail. Og det er selvsagt alltid gratis og uforpliktende. Vi skriver for deg.
Handlekurven din har blitt betydelig dyrere uansett hvor du handler mat i Norge. Billigkjedene eller lavpriskjedene setter opp prisene betydelig, på en en rekke varer. Det gjør at du må betale langt mer i dag enn du gjorde i fjor på samme tid, for nøyaktig samme vare.
Bergenet lesetid: 5 minutter
Extra er verst
En rekke prisundersøkelser viser at både Rema 1000, COOP Extra og Kiwi, de såkalte lavpriskjeden vil tjene mest mulig. På hver enkelt kunde de har innom sine butikker. Reklamen om at de “kun har lave priser” og “garantert laveste pris” er sludder og vås.
Du blir lurt og svindlet hver eneste gang du handler. Fordi prissamarbeidet er en dårlig skjult hemmelighet. Og den har pågått over mange år.
Prissamarbeid mellom dagligvarekjedene vil føre til høyere priser for forbrukerne. Det er nettopp dette som er bakgrunnen for at slikt samarbeid ulovlig
I følge en prisundersøkelse gjort av Nettavisen nylig, tok COOP Extra, dobbel pris på enkelte varer. Til sammenligning av konkurrentene Rema 1000 og Kiwi. Men Rema og Kiwi har også økt prisene på enkelt varer i år. Endel varer har steget med hele sytti prosent, Grandiosa Pizza har steget med tjuefem prosent og Wienerpølser har økt med 8 kroner pr. pakke.
De økte prisene hos Kiwi og Rema 1000 kommer til tross for løfter fra lavpriskjedene om å være prispressere i markedet, og gi lavest mulig pris til kundene
Nettavisen.no
Ferske råvarer er sunt, men jævlig dyrt
Middelhavet
I norske lavprisbutikker, skal det egentlig være enkelt og billig. Varer på pall, lite luksus og få ferskvarer. Kun paller inn og paller ut, fordi kjedene skal tjene penger på “dumme” kunder. Om du har besøkt forretninger i Spania, Frankrike eller Italia, ville du ha forstått hvor naive og lettlurte vi nordmenn har blitt.
Rundt Middelhavet får du ferske råvarer, kjøtt, fisk og grønnsaker som bugner så langt øye kan se. Det er faktisk en hel egen ferskvaredisk på mange meter, kun for diverse ferske oster. Oster du ikke engang har hørt om her hjemme.
Man skal ikke reise lengre enn til Sverige eller Danmark for å forstå at billig-butikk-konseptet i Norge, er veldig 1980. Og det er vel snart kun Meny-butikkene som har en type ferskvaredisk det står respekt av. Men prisene er også deretter. Det er jo ran på høylys dag å ta 490 kr kiloen for Entrecôte.
Middelhavskost er anbefalt av myndighetene, men det koster skjorta å få tak denne type mat. Fordi ferske råvarer er nesten umulig å få tak i om man er tvunget til å handle i en lavpriskjede-butikk. Man må til spesialbutikker eller et kjøpesenter.
Utvalget
Det er en skam at vi nordmenn ikke har et bedre utvalg av ferske råvarer enn det vi finner i norske lavpriskjeder. Og hva med prisene på det som faktisk er sunt og bra for oss? Handlekurven din har blitt betydelig dyrere i år enn i fjor, dessverre.
Hvorfor har plutselig Broccoli fått en prisøkning på hele 78%? Broccoli burde vært tilnærmer gratis.
Det samme med frukt og andre typer grønnsaker som i Norge nå, aldri har vært dyrere, uten at vi sier et pip.
Utvalget er en stor skam. Samtlige norske butikker burde hatt ferskvaredisk hvor man kunne velge både kjøtt og fisk. Men det “koster” kjedene for mye. Faktum er at eierne sitter igjen med mange hundre milliarder kroner i fortjeneste. De blir styrtrike på at vi aksepterer at middagen blir plukket fra frysedisken.
Mange foreldre blir tvunget til å lage fisk til middag, med fisk fra frysedisken. Som inneholder 40 prosent fisk eller enda mindre. I stedet for å få tak i fersk fisk i en fiskedisk, fordi man må kjøre mange mil til nærmeste kjøpesenter.
Sverige
I Norge har vi vært prisgitt en viss kontroll på pandemien, med svært få alvorlig syke og døde. Sammenlignet med andre land i Europa. Men det har sin pris at vi ikke har kunnet reise så mye som vi gjorde før. Maten har steget i takt med antall uker vi har hatt stengte grenser.
Når vi snart kan reise fritt uten noen form for restriksjoner eller testing på grensene, vil folk flest begynne å reise igjen. Også til Sverige på Harry-handel. Hvorfor Reiser vi til Sverige? Fordi maten er nesten halve prisen.
Vin og øl er fortsatt billigere som nesten alt annet. At det vil gå ut over norske kjeder er en selvfølge, men hvorfor skal vi være lojale mot den lokale kjøpmannen? Når kjedene gjør alt de kan for å melke mest mulig ut av hver enste kunde som er innom?
Handlekurven din har blitt betydelig dyrere i Norge, fordi lavpriskjedene vet at det kun er snakk om tid før omsetningen blir halvert. Særlig på Østlandet der mange velger å ta turen over grensa til Sverige for å handle billig.
Harry-handelen i Sverige vil havne på nær 20 milliarder kroner i 2022.
Ny vinner av matbørsen – nordmenn reiser til Sverige igjen i hopetall. Det er populært å dra på Harry-handel, til Svinesund, Nordby og Strømstad – nå øker antallet norske kunder igjen. Det er kanskje ikke så rart, heller, fordi prisene i Sverige er rimeligere enn i Norge. Og det er mye penger å spare på en Sverigetur, fortsatt.
Bergenet lesetid: 4 minutter
Matbørsen
Den norske kronen er litt mindre verdt enn den svenske, men det kan endre seg i løpet av høsten, når rentene stiger. Vi vet at nordmenn som har muligheten til å reise til Sverige, gjør det med største glede – mye grunnet pris.
Her hjemme sloss lavpriskjedene om kundene, men nå vi de bli færre og færre. Det er en god gammel kriger i matpris-konkurransen. Odd Reitan og Rema 1000 som er vinner av matbørsen i VG.no, men det skiller bare få kroner hos de billigste.
Enten du bor i Drammen, rundt stor-Oslo, på Lillestrøm eller i Sarpsborg, ønsker du billigst mulig handel. Mer enn 2 millioner nordmenn har mindre enn 2 timers kjøretur til svenskegrensen. Og alle disse ønsker å få mest mulig for pengene sine. Det være seg kjøtt, sjokolade, brus, tobakk eller alkohol som står på handlelisten.
Ny vinner av matbørsen – nordmenn reiser til Sverige – fordi det er mye penger å spare.
Selvsagt er det flott for alle som ikke kommer seg til Sverige på egen hånd, kan handle til konkurransedyktige priser. Vel, kan de det, da? At norske forretninger konkurrerer om kundene vet vi jo. Men når vi ser VG sine matkurv på 86 dagligvarer til 3000 kroner, skiller det kun 12 kroner. Forteller det oss at et prissamarbeid sannsynligvis fortetter blant billigkjedene. Det er selvsagt ikke greit.
Sverige
Prisforskjellene er så liten at det neppe er tilfeldig at både Rema 1000 som vinner av VGs matbørs, har lik pris som Kiwi. Men at en differanse på Lakseloins, utgjør en marginal forskjell. Dermed er det lett å ta den konklusjon, avtalt spill mellom to av Norges viktigste og største lavpriskjeder? Intet mindre. Og de har blitt tatt for dette før, begge kjedene. At de tør sier vi, bare.
Heldigvis har vi kort vei til Sverige, og benytter enhver passene anledning til å reise. Her kan vi meske oss med betydelige billigere mat, øl, vin, meieriprodukter, frukt, grønnsaker, sukkervarer og hermetikk. Svært godt utvalg av kjøtt, pålegg, ost, mel og grønnsaker – gjør svenskehandelen til en opplevelse. Norske kjeder bør skjerpe utvalget da dette er latterlig dårlig, særlig hos lavpriskjedene.
Ny vinner av matbørsen – nordmenn reiser til Sverige, ikke som før Covid-19 kom, men antall kunder øker for hver dag. Fordi svenskene har fått god kontroll på smitten og svært mange nordmenn er dobbelt-vaksinerte. Akkurat det truer faktisk norske forretningers omsetning og eksistens.
Folk vil ha billigere mat enn det Rema og Kiwi kan tilby – og reiser heller til Sverige. Sånn har det vært lenge, og det vil fortsette med uforminsket styrke, helt til myndighetene skjønner at de må ta forskjellene på alvor. Avgiftene er for store, prisforskjellene enorme og handelslekkasjen til Sverige øker, år for år.
REMA 1000
Odd Reitan er blant Norges rikeste forretningsmenn i Norge.
Han har skapt Rema-kjeden, som er arbeidsplass for tusenvis av medarbeidere over hele landet. Colonialmajoren fortjener helt sikkert alle sine milliarder, og endelig er han igjen billigst i Norge. Men prisene på Rema kunne vært betydelig lavere, om ikke lavpriskjedene samarbeidet om lavere priser.
Rema selger billigere mat enn alle andre kjeder, men kunne lett å solgt den samme maten både 10, 15 og 20 prosent billigere. Og enda tjent mye penger på alle sine varer.
Men det er avgifter på norske varer som ikke burde ha vært der, som ikke er Remas skyld, åpenbart. Når vi vet hvor stort problem det er at mange voksne, unge og eldre, sliter med vekten, burde sunn mat vært mye billigere.
Sunne produkter burde ha vært i en egen priskategori. Merket sunt og billig.
Avgifter
Ny vinner av matbørsen – nordmenn reiser til Sverige igjen i hopetall. Det er igjen populært å dra på Harry-handel, på Svinesund, Nordby og i Strømstad. Du sparer mye penger om du fyller bilen, jo større bil – jo mer sparer du.
Frukt, fisk, grønnsaker, grove brødprodukter, bær, nøtter og grovt mel burde være helt avgiftsfritt. Det samme burde lette melkeprodukter og sukkerfrie varer ha vært. Dessverre sliter mange med å få endene til å møtes fordi disse produktene er ofte like dyre, eller dyrere enn usunne produkter.
Overvekt koster staten milliarder av kroner hvert år – hvorfor ikke begynne i riktig ende ved å kutte momsen på varer som har betegnelsen Ja-mat, fra helsemyndighetene?
Der har du noe å strekke deg etter, Odd Reitan, om du tør – eller har råd.
Siste kommentarer