Lojale bankkunder taper penger – nå er tiden inne for å gjøre det du burde ha gjort for lenge siden. Bytt bank i dag, eller i hvert fall gjør en innsats for å se på bedre betingelser i andre banker. Om du er DNB-kunde, kan det godt være at du sparer mange tusen kroner ved å bytte bank.Verdt å sjekke ut.
Bergenet lesetid: 4 minutter
Rentenivået
VG.no skriver i dag at norske bankkunder er enten dumme eller late. Mange har i hvert fall for mye penger. Siden de verken vil eller ønsker å ta én kjapp telefon til andre banker for å sjekke rentenivået mot det de selv betaler i dag.
Hvorfor er du lojal mot banken din? Det finnes ikke én eneste god grunn til å være lojal mot en bank som ikke gir deg de aller beste betingelsene.
Det er vi kunder som er dumme som ikke bytter bank, at vi ikke setter oss ned en halvtime, samler selvangivelse og sender ut forespørsler til andre banker
Hvis bankene vet at du som bankkunde er lojal og aksepterer den renten de setter uten å blunke, vil de gjøre det. Bankene er ute etter pengene dine, de vil tjene mest penger på hver enkelt kunde. Jo mer, jo bedre. Men noen banker er grådigere enn andre – det er faktisk store forskjeller der ute.
Eget ansvar
Derfor er det ditt eget ansvar å sjekke hvilke betingelser du selv har i din bank. Er betingelsene for dårlige, bør du gjøre noe med det. Enten spørre om bedre betingelser eller bytte bank om svaret du får – er nei.
Lojale bankkunder taper penger hver dag på å velge de grådigste bankene.
Du ser i nyhetene at det er den samme banken hver gang, nemlig DNB, som setter opp boliglånsrentene først. Tar du din privatøkonomi på alvor og ønsker å spare penger – sjekker du rentene i andre banker, nå. Noen banker setter ikke opp boliglånsrenten heller.
Du har ansvaret for din privatøkonomi, boliglånet er den største utgiftsposten hos de aller fleste. Her er det potensielt mye penger å spare ved å ta én telefon til en annen bank. Er du medlem av LO har du muligheten til å spare penger. Mye penger.
Er du medlem av andre organisasjoner kan du helt sikkert spare penger ved å få svært gode betingelser. Men dette gjør ikke disse bankene for deg, du må gjøre jobben selv. Det er ditt eget ansvar å få de beste betingelsen.
Sparepenger
Hva med bankinnskudd? Du som har vært klok nok til å sette penger unna, vil jo ha best mulige renter på sparepengene dine. Om du får 2% rente på høyrentekonto isteden for 4%, vil det gjøre en forskjell.
I Bulder bank får du eksempelvis 4,07% renter fra 24. oktober. Det er kanskje ikke best i klassen, men det er betydelig mer enn det DNB gir, som kun er 2,25% renter. Og her er det kun lov å ta ut penger et viss antall ganger pr år.
I Bulder er det i tillegg frie uttak og maks rente fra første kroner. Dette utgjør store forskjeller.
Velger du å ha sparepengene dine i indeksfond, vil du kunne spare enda litt mer – om du er tålmodig. Vi anbefaler alltid våre lesere om å være tålmodige når de skal spare eller investere.
Å ha penger på bok, i fond eller aksjer er klokt. Om du lar store summer stå på en konto uten særlig rente, vil disse pengene miste verdi over tid. Spist av en økende inflasjon. Nå har Norge bank satt opp rentene en rekke ganger – for å få bukt med denne inflasjonen.
Dessverre er ikke bankene ferdig med å sette opp rentene ennå. Derfor bør du bytte bank i dag. For din egen del.
Dyrtiden rammer de fattigste mest. Legg merke til dette ordet som vil bli dagligtale i mange år framover, dyrtid. Vi er midt i denne tiden nå, dessverre vil det bli enda verre. Skal vi tro rentebanen Norge bank har presentert. Alt tyder på at en ny renteøkning bare er dager unna.
Bergenet lesetid: 4 minutter
Vinteren
Om du tror at økt rente og en eventuell rentehopp vil gi oss en snarlig rentenedgang, er du naiv.
Dyrtiden er kommet for å bli og det skal dessverre bli verre gjennom vinteren. Strømprisene er ventet å øke, drivstoff, mat, klær og offentlige tjenester vil følge på.
Nå ser det ut til at de grådige kjede-eierne i Rema 1000, Coop Extra, Prix, Meny og de andre kjedene – gjør det de kan for å melke systemet. De tar mer enn nødvendig for de fleste varne de selger i sine butikker.
Det burde ha vært slik at alle som hadde litt moral, burde kuttet prisene på sine tjenester for at alle kunne slippe billigere. Men det er grådigheten som gjelder, særlig blant de som har mye penger før – er vårt inntrykk.
Både utlendinger som selger til Norge, og norske bedrifter som selger i hjemmemarkedet, har økt prisene sine mer enn vi kunne forvente basert på utviklingen i resten av økonomien
E24.no
Dyrtiden
Dyrtiden rammer de fattigste mest. Altså de som ikke har særlig inntekt eller levere på NAV-penger eller annen type sosialhjelp. Småbarnsforeldre uten fast inntekt, aleneforsørgere eller foreldre som av ulike årsaker ikke makter å få endene til å møtes.
Antall fattige familier med ett eller flere barn, øker i Norge. Mye grunnet dyrtiden vi er i på starten av vinteren 2023/2024. Hvor disse familien skal få penger fra, er utelukkende NAV og sosialtrygd, samt mat fra fattighus og frivillige innsamlinger.
Jo lavere inntekten din er, jo mer problematisk er det med store utgifter. Nyetablerte har en tendens til å være i denne kategorien, sier forsker Christian Poppe til Dagsavisen.
Heldigvis finnes det organisasjoner som gjør det de kan for å hjelpe alle disse menneskene som opplever håpløshet i rike Norge. “Vanlig folks tur“, sa Støre. Endelig var det vanlige folks tur til å få det enklere økonomisk.
Aldri før har flere Nordmenn slitt økonomisk enn akkurat i dag. Det er ikke bare skammelig, det er selvsagt helt unødvendig. For det finnes resurser, det finnes nok mat og det burde ha vært ordninger på plass, som hjalp de verst stilte.
Barnefattigdom er særlig utbredt i de store kommunene, og om lag en tredjedel av alle barna med vedvarende lavinntekt bor i en av landets sju største kommuner. Blant disse kommunene har Oslo, Drammen og Kristiansand en høyere andel barn som bor i husholdninger med lavinntekt enn for Norge som helhet
Bufdir.no
Småbarnsforeldre
Dyrtiden rammer altså de som allerede har anstrengt økonomi fra før. Og for alle disse vil det bli verre grunnet økte renter, dyrere mat og fortsatt dyr strøm. Mange av disse som sliter mest økonomisk har barn som skal i barnehage eller på skole, på trening eller øving.
Da må foreldrene ha bil, en bil de kanskje må selge for å klare å berge huset. Det er en ond sirkel det er skambelagt og vanskelig å komme seg ut av.
Økt barnetrygd med noen få kroner er en hån mot alle småbarnsforeldre som sliter med økonomien. Regjeringen gikk til valg på at det var vanlige folks tur. Det er lovnader som har falt så jævlig til steingrunnen. Dyrtiden rammer de fattigste mest og særlig foreldre med små barn.
Om du ønsker endringer for folk flest, bør du sørge for at den sittende regjeringen aldri mer kommer til makten. Og dermed heller stemme Høyre ved neste Stortingsvalg. Det er ikke mer enn et par år unna.
I de to kommende årene må vi dessverre leve med en løgnaktig regjering, som har mangemillionæren Jonas Gahr Støre ved roret.
Sist oppdatert 17. Aug 2023 | Publisert 17. Aug 2023 | økonomi
Økte renter gir bekymringer hos folk flest. Nordmenn har blitt vant til svært lave renter over tid. Nå kan den nye normalen bli et betydelig renteløft som gjør Kari og Ola nordmann urolig for egen privatøkonomi. Faktisk er det verken as Norge, bankene eller markedets skyld, om du blør litt ekstra økonomisk i tiden som kommer.
Bergenet lesetid: 5 minutter
Renter
Du burde ha forstått at de lave rentene vi har hatt i ti år, før eller siden måtte begynne å stige på et gitt tidspunkt. Nå er vi der vi advarte mot for ett år siden. Norges bank viser ingen nåde og forsetter å sette opp renten for å unngå økt inflasjon.
Nå har Norges bank satt opp renten ytterligere, til 4,0 prosent, og rentene skal videre opp i september. Dette er en varslet storm som noen har vært forberedt på, emn ikke alle. De vil slite lenge, de som ikke har tatt høyde for økte renter på sine lån.
Fra nyttår i fjor ble det meldt om frykt for økt inflasjon og at et resesjon i markedet var i emning. Det har foreløpig ikke skjedd, til tross for kraftig børsnedgang gjennom høsten 2022, så har det amerikanske markedet steget gjennom store deler av 2023.
Men nå tror mange eksperter at toppen er nord på børsene i USA, det skremmer alltid det norske markedet. Spesielt når eksperter begynner å shorte det amerikanske Wall Street-markedet, da bør alarmklokkene ringe høyt også her hjemme.
Å shorte betyr i korte trekk at man setter penger på at markedet eller enkeltaksjer skal falle i kurs.
Vargas12.com handler aksjer og fond hos Nordnet.no
10-åringen
Og når den viktige 10-åringen i USA i tillegg stiger, da er det virkelig fare på ferde, fortsatt ifølge ekspertene.
Tiårsrenten på amerikanske statsobligasjoner brukes som referansepunkt på de globale finansmarkedene.
Jo høyere 10-åring går, jo større frykt for at ting går i dass, både på kort og lang sikt. Ute som hjemme. Og nå er 10-åringen på sitt høyeste på lang tid. Skulle den fortsette å stige, vil presset på aksjemarkedet forsterke seg ytterligere. Noe som åpenbart er negativt for alle verdens børser, inkludert Oslo børs.
Da er det viktig å ha sparepengene sine i trygge fond eller i så bunnsolide aksjer som mulig. Som ikke lar seg påvirke nevneverdig av noen ytre faktorer. Alle aksje vil falle ved et krakk, vi vet, men det er de mest solide selskapene som alltid overlever – når det smeller. De aksjene bør du eie nå.
Amerikansk økonomi har gått bra i lang tid, arbeidsledigheten er lav og optimisme stigende. Men det er mørke skyer i horisonten, eller Donald Trump, kan det også kalles. Den jevne amerikaner er ikke dummere enn at hen forstår at en ny periode med sirkus Trump, kan bli helvete på jord.
Geopolitisk uro
Økte renter gir bekymringer som vil vare lenge. Hvordan den internasjonale økonomien reagerer, handler om det geopolitiske mønstret vi ser utvikle seg, dag for dag, måned for måned og år for for.
Krigen i Ukraina der Putin voldtar og ødelegger kornlagrene for å skape frykt og mulig mat matmangel. Og dreper uskyldige sivile, både kvinner og barn – vil fortsette så lenge Russland må innse tap eller at presidenten blir fjernet innenfra. Mye tyder på at det ikke skjer med det første, dessverre.
Klima og miljø-utfordringer, økte matpriser, stigende olje- og gasspriser samt stigende infusjon og økte renter – skaper problemer. Både her hjemme og i resten av verden. Krigen i Ukraina må få store deler av skylden for alle disse utfordringene, men ikke alle.
Handelskonflikter og økonomiske spenninger har også bidratt til den geopolitiske uroen. Konflikter mellom EU og land som USA og Kina har skapt usikkerhet rundt handelsavtaler og økonomiske forbindelser, som igjen kan påvirke stabiliteten i regionen.
Skulle marerittet virkelig inntreffe, at Donald Trump blir president i USA neste år, vil det kunne føre til langt større problemer enn de vi ser i Europa, Asia og i USA i dag.
Enn så lenge må vi holde på hatten og lommeboka og håpe at stormen løyer og vannet synker. Vinteren kommer uansett – da er det om å gjøre å være forberedt. Kjøp inn nok ved.
Etter den søte kløe … kommer den sure svie heter det i ordtaket. Nordmenn skal på sommerferie i sommer. Helst til utlandet og helst så lenge som mulig. Det er et faresignaler vi vil komme til å angre på om vi ikke passer oss. Fordi privatøkonomien i husholdningene har gått fra trang til uoversiktlig. For å si det mildt.
Bergenet lesetid: 4 minutter
Sommerferiereisen
Alt har steget i pris. Ikke bare mat og drivstoff, men strøm, bolig- og forbrukslån, i tillegg faller verdien av den norske kronen som en stein. Som igjen betyr at vår sommerferie i utlandet, de aller fleste steder – blir svært mye dyrere enn for bare kort tid siden.
Vi er ikke engang kommet ned fra fjellet etter påskeferien før Sydenturen skal bestilles. Kjenner du deg igjen?
Etter den søte kløe … vil vi kanskje angre på at vi tar den utenlandsturen i sommer? Om vi egentlig ikke har råd? Kommer den sure svie, som i overført betydning menes med at du ikke klarer deg økonomisk. Du vil slite i lang tid med å betale sommerferien. Da, er det vel neppe verdt turen?
Om vi egentlig ikke hadde oppsparte midler til turen, eller finansieringen allerede på plass til en etterlengtet ferietur. Å reise på sommerferie på kredittkort er smart, det, men kun om man har penger til å betale for den. I ettertid og i tide før rentene på kredittkortet begynner å løpe.
Forbruket øker, kredittkortgjelden øker, sommerferie-bestillingene har ikke stagnert. Og alt tyder på at vi går mot økt inflasjon (som betyr at pengene blir mindre verdt). I tillegg øker utgiftene i takt med rentene på lån.
Joda, nordmenn har klart seg bra økonomisk gjennom flere nedgangstider de siste årene. Det kan komme av at mange har klart å spare endel penger gjennom en tre år lang pandemi. Uten muligheter for å bruke særlig med penger på spesielt reiser utenlands.
Men når kommer den store smellen, spør ekspertene seg? De er enige i at den vil komme før eller senere. Eller som vi velger å formulere det i denne artikkelen: Etter den søte kløe … kommer det en solid nedtur som vil ramme mange. Økonomisk. Den sure svie.
Det er nemlig slik at når sparepengene er brukt opp, når sparegrisen er tom og vi ikke har mer penger. At farene oppstår for folk flest. De pengene vi hadde på bok etter pandemien er sakte, men sikkert forduftet. Som gjør at vi ikke har råd til å dra på tidenes dyreste sommerferie, ref den svake norske kronen.
I et år der euroen koster langt over 11 kroner, og strømregningen, renteregningen og turen til matbutikken er dyrere enn noensinne, løper vi altså skoene av oss for å reise på sommerferie til utlandet
Etter den søte kløe … kommer sannsynligvis etterdønninger vi kanskje ikke makter å takle.
Tidenes hang over kan ramme folk flest som ikke har forberedt seg godt nok til en steindyr sommerferie, om reisen går ut av landet.
Kun de som har sparepengene intakt og midler til å betale for seg, kan slappe godt nok av i sommerferien. For så dyrt kan det bli, at man ikke klarer å gjøre opp for seg. Til tross for bruk av kredittkort som gir deg femtedager tilbakebetalings-intervall.
Etter den søte kløe … kommer tidenes sureste svie!
Sist oppdatert 5. Feb 2023 | Publisert 5. Feb 2023 | økonomi
Her sparer du penger på mat, mye penger. Rundt 2,5 millioner nordmenn har en fornuftig tilgang til Sverige og svenskegrensen i form av en biltur på mindre enn to timer. Velger du å ta reiseveien til svenske butikker for å fylle kjøleskapet, er det mye penger å spare.
Bergenet lesetid: 4 minutter
Sverige
Coop Extra og Rema 1000 valgte å øke matprisene med ca ti prosent 1. februar i år.
Kiwi valgte å holde prisene uendret. 1-0 til Kiwi, fordi konkurrentene gikk tilbake på prisstigningen og satte prisene ned igjen. De kunne ikke tåle at Kiwi ble så mye rimeligere siden de ikke justerte opp prisene. Et sjakktrekk av Kiwi.
Men nå når prisene er helt like som de var i januar, er det altså bare én ting å gjøre. Å ta turen til våre naboer i øst. Sverige har fortsatt mye billigere mat enn det vi har iNorge, faktisk hele 38 prosent lavere pris i snitt.
Om du velger å handle sukkervarer, øl, vin, sprit, snus og tobakk i tillegg – er det enda mer penger å spare.
Jo mer mat du handler, jo mer penger er er det å spare på å handle i Sverige. Men husk at det er mye mer penger å spare på rentene på boliglånet og på riktig strømleverandør, enn å handle mat i riktig butikk.
Matvareekspert Erik Fagerlid tror svenskehandelen vil eksplodere. – Nå er det høy oppmerksomhet og økt bevissthet hos forbrukerne rundt dagligvareprisene. Så det er ingen grunn til at vi ikke skal tilbake på 2019-nivå på svenskehandelen og på kort sikt enda høyere enn det, sier Fagerlid
TV2.no
Her finner du en rekke priser som bevis på hvor mye det er å spare i Sverige, mot norske priser. Det er all grunn til å tro at folk flest vil valfarte til Sverige gjennom hele året, så lenge forskjellene fortsatt er så store. Den svenske kronen er billigere enn den norske, som gjør det enda litt mer attraktivt å handle i Sverige.
Grensehandelen kan ila 2023 slette alle tidligere rekorder og nå 24 milliarder kroner. Da er det nok en gang norske arbeidsplasser det går ut over. Konkursene har allerede begynt å komme i service og restaurant-bransjen. Dagligvarebransjen står for tur i Norge.
Regjeringen sitter med hendene i fanget og ser på, uten å løfte en finger – nok engang.
Nordmenn har handlet i Sverige i mange tiår, både pga pris, men også for et langt bedre utvalg. Dette vil føre til at prisøkningen i Norge gir vann på mølla til enda større grensehandel.
Brus
For et brett med 24 bokser brus, à 0,33 ltr. betalte vi 69,95 svenske kroner. Er det noe nordmenn elsker, er det brus. Aller helst billig brus, kjøpt i Sverge. Fordi i Norge må man ut med ei formue i sukkeravgift til staten. Ergo koster et brett med brus – mer enn det dobbelt.
Fortsatt mye billigere i Sverige enn i Norge, nesten uansett hva du handler.
Prissamarbeidet som foregår i norske kjedebutikker, gjør at du betaler tilnærmet like dyr pris, uansett hvor du handler. Du kan finne kampanjer som gjør brus billigere enn normalt, kanskje særlig på Coop Extra, men brusen er like fullt betydelige dyrere – enn i Sverige.
Kari og Ola nordmann har for lenge siden funnet ut hva de sparer penger på.
Det er å kutte ut Coop Extra, Kiwi og Rema 1000 – rett og slett en boikott. Det er det eneste kjedene forstår.
Om regjeringen hadde tatt norske forbrukere på alvor, hadde de tatt et skikkelig kutt på momsen, gjort norsk mat konkurransedyktig på pris mot varer i Sverige. Men så langt ser vi bare tafatte forsøk.
Sist oppdatert 29. Jan 2023 | Publisert 29. Jan 2023 | økonomi
Børsfallet som aldri kom eller er det stille før stormen? De lærde strides om framtidens marked. De fleste vet at det skal komme en resesjon, men stadig flere mener å hevde at vi allerede er ute av bunnen. Markedet stiger i flere land og Oslo børs er oppe skarve prosenten.Mot alle odds.
Bergenet lesetid: 5 minutter
Lakseskatt
Poenget er at alle trodde bunnen skulle falle ut av markedet grunnet ulike tunge påvirkninger. Det har ikke skjedd. Tvert i mot, til og med lakseaksjene stiger, enda regjeringen har raslet med trusler om førti present ekstra-skatt. En skatt som sannsynligvis ikke blir større enn 15 – 20 prosent.
Nok en skivebom av den sittende regjeringen – etter vår mening.
For å forstå markedet må man være villig til å tilegne seg kunnskap om olje og gass-prisene, forstå hva krigen i Ukraina gjør med etterspørselen. Og forstå det fundamentale i de selskapene man ønsker å investere i.
Vår egen portefølje falt 30 prosent i 2020, som hos de fleste andre, men i år, er vi opp ni prosent.
FED
Børsfallet som aldri kom, det kan selvsagt være rett rundt hjørnet, det vet ingen, men vi vet litt.
Vi vet at FED i USA vil sette opp rentene igjen kommende uke, men kun med en kvarting, altså 0,25 prosent. Og da er inflasjonen allerede godt på vei ned. De fleste viktige tall fra USA har vært bedre enn ventet i hele 2023. Arbeidsledigheten faller og flere kommer i jobb, til tross for økte renter.
Det alene gjør ikke at vi ikke får nedganger på verdens børser, men vi vil kanskje ikke få et krakk på 20 eller 30 prosent. Slik som mange spådd i slutten av fjoråret. Nedgangen blir kanskje bare marginal.
Ida Wolden Bache i Norges bank, holdt rentene uendret i Norge på nyåret, men vil komme tilbake med en ny økning i mars. Og igjen, kanskje allerede på ny – til sommeren.
Etter det kan det faktisk være at vi har sett rentetoppen i Norge, noe som er svært positivt på aksjemarkedet.
Ukraina
Det geopolitiske bildet er verre enn noen gang. Krigen i Ukraina ser ut til å dra ut i tid.
Noen hevder til og med at tredje verdenskrig faktisk er i gang, men det utspiller seg på slagmarken i det okkuperte landet. Der USA og resten av deres allierte i NATO står på utsiden og heier på Ukraina.
Om det eskalerer, så eskalerer det fort, om NATO velger å gå inn i Ukraina for å beskytte luftrommet, eller går direkte til angrep på Putin i Moskva. Vi vet det er en hypotese, men i krig er alt mulig, også en farlig eskalering.
I så fall, vi selvsagt markedene verden over reagere mye ned på en eventuell økt konflikt.
Stridsvognen Leopard 2 er på vei til Ukraina, i hopetall, sendt fra en lang rekke land, heriblant Norge og Tyskland. Russland kaller dette for en livsfarlig eskalering. Ergo holder politiske ledere pusten for hva som skal komme.
Olje-aksjer
Børsfallet som aldri kom, kan være en illusjon som lurer mange, fordi det kommer et fall våren 2023.
Eller så blir det bare et volatilt marked, slik vi er vant til gjennom årenes løp. I så fall, bør man kanskje kjøpe olje og gass-relaterte aksjer, fordi det er hevet over tvil at det vil være enorme behov for drivstoff og olje.
USA og Russland har lave lagre, og kommer Kina med full åring av samfunnet samtidig som flytrafikken øker, vil det bli enorm etterspørsel. Da skal man ikke være mye til ekspert for å forstå at disse aksjene vil stige mye.
Selvsagt vil det komme nedturer i markedet igjen, det er slik aksjer oppfører seg. Det går opp og det går ned, er volatilt, som det heter. Men er du tungt inn i olje og gass-aksjer i uoverskuelig framtid, vil du kanskje kunne tjene penger.
Men vær på vakt. Uansett hvilke aksjer du kjøper, det kan alltid være forbundet med tap og du kan tape alt.
Sist oppdatert 19. Jan 2023 | Publisert 19. Jan 2023 | økonomi
Trenger du penger? Les! Men selvdisiplin på forbruket ditt vil du raskt se hvorfor du er blakk. Klarer du å huske fire uker tilbake i tid, vil kanskje listen bli lang, fordi du har brukt mer penger enn du burde?Kjenner du deg igjen? Kanskje du ikke hadde vært så blakk om du hadde litt mer selvdisiplin?
Bergenet lesetid: 6 minutter
Kausjonere
Bankene låner deg pengene du trenger om du har sikkerhet eller verdier. Har du rike foreldre eller gode nok venner, vil de kanskje kausjonere for dine lån? Ikke? Da må du eie noe du kan selge for å skaffe deg penger. Eller du kan jobbe mer eller ta deg en bedre betalt jobb. Nådeløst. Vi vet.
Vi er nemlig ofte skyld i egen elendighet, fordi det er verken venner, familie, kollegaene eller naboene som bruker pengene dine, det er du.
Visste du forresten at flere banker nå velger å gi gode nok kunder mer enn 3 prosent renter på bankinnskudd.
Brått har det begynt å lønne seg å ha penger i banken igjen. Eller, gjør det, det? Om du setter sparepengene dine i indeksfond, kan du få både seks, åtte og kanskje ti prosent økning i året. Da begynner vi å snakke fugl.
Trenger du penger? Les! Her får du gode råd hele veien, helt gratis.
Vi gir deg så mange gode tips, råd og veiledning i denne artikkelen at du bør skamme deg, om du fortsatt er blakk innen tretti dager. Forutsetningen er at du har en inntekt, du må ha en jobb, eller endel sparepenger for klare deg i Norge i dag. Sorry. Trygd, uføretrygd, attføring eller dagpenger er ikke nok.
Utgifter
Har du inntekt er det bare å kutte ned på forbruket, handle klokt og rimelig, samt si opp dyre abonnement og dyre lån. Du har sannsynligvis for dårlig strømavtale, om du betaler mer enn 2500 kroner i måneden, om du bor i en vanlig enebolig på Sør- eller Østlandet.
Å kutte i egne utgifter er det viktigste du kan gjøre for å få bedre råd. Alternativet er som nevnt over, å få økt inntekt, men det er lettere å kutte i alt du bruker penger på, enig?
Januar kan være tøff for mange – særlig om man ikke har planlagt de faste- og uforutsigbare regningene. I tillegg kommer jo alle forbrukslånene, billånet og boliglånet. Ikke alle tåler renteøkningene, Norges bank kom med i fjor og kommer med i løpet av året.
Ingenting er dyrere for folk flest, enn å ha dårlig råd. Får du purringer på regningene dine er det nesten alltid en lite hyggelig hilsning med, et tilleggsgebyr på noen hundrelapper. Penger du hadde spart, om du hadde betalt innen forfallsdato, eller før purringen ble sendt ut.
Budsjett
Feilen mange gjør når det kommer til egen økonomi er å unngå å sette opp et privat budsjett.
Man bør vite inntektene og hva som går ut, sette opp debet og kreditt for et helt år. Hva bruker du faktisk pengene dine på, og hvilke regninger må du betale. Boliglånet og strømregningene er alltid viktigst, fordi konsekvensene blir store om du lar være å betale.
Setter du av litt tid og gjør dette ordentlig, vil du raskt få en god oversikt over din privatøkonomi.
Trenger du penger? Les! Og du vil forstå hva vi mener. Du må ha disiplin på forbruket, la være å bruke penger du ikke har. Bad news, men du bør også sørge for at inntekten er stabil eller øker. Kan du selge noe med verdi, bør du gjøre det nå, om regningsbunken vokser.
Når du har et fullverdig budsjett og vet det er riktig, vet du også hvor dårlig råd du har. Går budsjettet opp og du mener du kan leve etter tallene du har satt opp, kan du puste lettet ut, men husk, du kan ikke skeie ut, da vil du få problemer.
Ta kontakt med banken, om budsjettet sprekker – spør om å få avdragsfrie måneder på boliglånet, bare for å komme over kneika. Har du en god bank, de riktige kontaktene og nok inntekt – vil du få positivt svar.
Eneboer
Krigen i Ukraina, Russlands angrep på en uskyldig nabo vil få konsekvenser for oss alle gjennom hele 2023. Men når krigen endelig tar slutt, vil det sakte, men sikkert gå i riktig retning igjen, i hvert fall når Russland har tapt.
Selvsagt er det krevende for alle som sliter, men det er i grunnen verst for de som er aleneboere. Og de er det drøyt én million av i Norge nå. Som frivillig eller ufrivillig har valgt å bo alene med sin ene inntekt.
Derfor kan det være like smart å finne seg en partner, som å gjøre alt for å få rimeligere lån eller så lav strømregning som mulig. Du vil automatisk få veldig mye bedre råd i det øyeblikket det er to i én husholdning, om begge har inntekt, vel og merke.
Kanskje du har en søster, bror, kompis, nabo eller søskenbarn du kan bo sammen en periode, det vil du spare mye penger på.
Trenger du penger? Les! Du bør forstå forbruket ditt og behovet for kapital, før du bruker andres penger.
Maten blir dyrere, drivstoff og alle tjenester, offentlige som private. Du skal ha mye penger på bok, om du ikke er utrygg for framtiden. For alt blir mye dyrere – veldig raskt.
Boliglånet, er mange nordmenns største utgiftspost, og det er her du kan gjøre noe selv. Ta kontakt med banken, søk om avdragsfrihet eller bedre betingelser.
Om du vurderer bankbytte, kan det være en pekepinne på hvilket svar du får, når du tar kontakt med banken din.
Sist oppdatert 13. Dec 2022 | Publisert 13. Dec 2022 | økonomi
Investeringene for framtiden er kanskje viktigere enn noen gang. Å treffe riktig. Skal du sy pengene inn i madrassen eller sylte de ned i eiendom, indeksfond, høtentekonto eller bruke alt? Raskest mulig? De lærde strides mer enn noen gang. Hvor kan det være smart å sette sparepengene for framtiden?
Bergenet lesetid: 4 minutter
Høyrentekonto
Noen har blitt styrtrike i krypto som Bitcoin og Ethereum, men det er en risikofylt satsning de fleste bør styre unna. Med mindre du har skikkelig peiling og vet hva du begir deg inn på. For alle oss andre har aksjer og indeksfond vært et klokt valg, enn så lenge.
Noen eksperter hevder at det begynner å bli lønnsomt å sette pengene på høyrentekonto, igjen. Fordi flere banker kan gi deg både tre og fire prosent rente på innskudd fra første krone. Det er det lenge siden vi kunne ha drømt om.
Så er det aksjemarkedet, da. Aksjer er jo alltid forbundet med risiko, men det er egentlig ikke helt riktig. Ja, markedet er volatilt, det går opp og ned – ofte. Men ser man på totalen, på Oslo børs, har den siden 2018, altså på fem år, steget nær femti prosent. Da snakker vi muligheter.
Å lykkes med å spare litt, hjelper så mye over tid, om man ikke spiser av sparepengene, men lar de få vokse. Investeringene for framtiden handler om å få pengene til å vokse – og kun det.
Velger du å legge sparepengene i gode aksjer som gir utbytte som det er lett å velge blant, er det en klok investering, synes vi. For de fleste selskap som gir aksjonærene utbytte, skjer dette hvert kvartal, fire ganger per år.
Om du velger olje, fisk, bulk, energi eller bank, må du avgjøre selv, men at det vil komme opp- og nedturer i markedet i framtiden, er hevet over tvil. Men så vil det sannsynligvis ende i pluss, for din del – grunnet utbytte.
Finner man solide selskap som driver innen olje og gass, så vil det være noe å tenke over. Olje og særlig gass, skal opp i pris denne vinteren og vintre som kommer – helt sikkert.
Investeringene for framtiden bør gi deg god avkastning, det er jo derfor du bruker tid på det. Å spare eller investere.
Utbytteaksjer bør være et ok valg for alle som ønsker å spare litt hver måned, over lang tid, gjerne tjue, tretti år, eller mer. Det er da man vil se en ekte fortjeneste, da bør utbytte reinvesteres i den samme aksjen.
Indeksfond
Tiden er i endring i så måte, hva sparing og gode investeringer angår, fordi du ikke lenger garantert kan tjene mye penger over tid på eiendom i Norge. Eiendom, hus- og særlig hytte-markedet skal ned over tid. Markedet er mettet og folk kjøper ikke lenger hytter grunnet energikrisen.
Boligprisene sank med 2,2 prosent i november. Det er 0,9 prosent mer enn det som er vanlig for november.
Skulle vi anbefale våre lesere til en trygg investering for framtiden, langt fram i tid – vil det være indeksfond. Et fond som følger indeksene i markedet, men gjerne innenfor genren “det grønne skifte” altså ESG. Og gjerne norske fond.
Vi bruker Nordnet og eier Nordnet sitt Indeksfond ESG, dette fondet eies av drøyt 130.000 nordmenn i skrivende stund. Det har en avkastning på 3,22 prosent på ett år. Det er kanskje ikke all verden, men ser man på et markedet som har falt som en stein, store deler av 2022 er det godkjent å gå i pluss.
Inflasjon, høyere renter, dyrere varer, drivstoff og tjenester samt energikrisen, gjør at det er vanskeligere å få spart. Fordi du tvinges til å måtte bruke mer penger, hver dag.
Den utfordringen gjør at det er viktig å spare trygt.
Long December Night. En lang desember natt, eller måned om du vil. Ordspillet er henter fra det fantastiske bandet “Dance With a Strangers” berømte låt. Ment for å beskrive situasjonen for svært mange nordmenn nå.
Når statsminister Jonas Gahr Støre, tåkefyrsten, står på Dagsrevyen og lyver, kan man bli lei seg på minstepensjonistenes vegne, og andre som går en lang desember i møte.
Programlederen spør: “Tror du pensjonistene jubler for de 333 kronene de får i økt trygd, nå?” “Ja, det tror jeg, svarer Mangemillionær, Støre. Og øyene hans forteller oss at det han sier ikke holder mål. Han lyver.
Hva faen får man for 333 kroner i dag, Støre? Et brød, litt pålegg og en liter melk, kanskje? Long December Night, det vil bli en jævlig lang desember for veldig mange. Særlig de som har svært lite fra før.
Barnetrygden har stått på stedet hvil i mange tiår, med unntak av en liten justering for et par år siden. Det er barnetrygden som nå burde ha blitt tredoblet, om det skulle ha hjulpet litt på økonomien til de som har minst.
Men den blir ikke engang rørt. Long December Night, in coming.
Kanskje ikke rart folk flest blir nedstemt, blir deprimert og velger selvmord som løsningen på utfordringene. Noe som slett ikke er noen god løsning, selvsagt, men som vi vet mange velger nå. Mer enn 700 norske kvinner, menn og unge velger trolig å ta sine liv i 2022. Det er rekord i så fall.
Vi skal ikke gi regjeringen all skyld for at folk sliter i en vanskelig tid, fordi det er et sammensatt og komplisert samfunnsproblem. Men de kunne ha gjort livene mye enklere for veldig mange. Ved å gjøre litt mer enn å si, at vi overvåker saken nøye. Ingen blir mett av at politikerne “overvåker saken”, Støre og co.
I 2021 ble det registrert 658 selvmord i Norge. 482 menn og 176 kvinner valgte den verst tenkelige måten å forlate livet sitt på. Dessverre er det grunn til å tro at mørketall og krevende levevilkår vil få tallene opp i år. Long December Night.
Løsningen
Det er åpenbart at mange gruer seg til årets jul, med god grunn.
Løsningen kan være å tørre å spørre om hjelp.
Enten til det offentlige, til familie eller gode venner. Det er mange som synes det er beklemmende og ubehagelig å spørre om å låne penger til mat, men det kan være eneste utvei for noen. Frelsesarmen og andre hjelpe-institusjoner ser deg for hvem du er og stiller ingen spørsmål.
Rent økonomisk kan det faktisk være en løsning å ta kontakt med banken. og få utsatt betalingen av renter og lån. Å søke om avdrag/utsettelse på boliglånet, koster ikke mer enn fornedrelsen det er å ikke makte å gjøre opp for seg. Men det tåler man kanskje å stå i én måned eller to?
Ikke la skammen få gjøre livet verre for deg. Long December Night, men den kan endres til å bli den fine julemåneden du husker som barn. Helt uten bekymringer, men da må du se etter positive løsninger. Finne ut av utfordringene, kanskje sammen med andre i samme situasjon.
For hos regjeringen, der er det ikke hjelp å få. De lar deg steke i ditt eget fett, uten å løfte en finger.
Sist oppdatert 10. Nov 2022 | Publisert 10. Nov 2022 | økonomi
Spar mye penger på kloke kjøp. Du kommer til å kjøpe elbil, en eller annen gang, fordi det selges nesten ikke bensin- eller dieselbiler mer i Norge. Og siden du kan spare mange tusen kroner på el-bilkjøp, bør du gjøre det før nyttår. Etter nyttår kommer det moms på elbiler som du slipper, om du handler før nyttårsaften.
Bergenet lesetid: 5 minutter
Vær på vakt
Skal du kjøpe hus, trenger du huslån. Ta en telefon eller ti, spør så mange banker du finner, få så gode betingelser som mulig. Lavest mulig rente, gir deg jo bedre betingelser. Jo mer sikkerhet du har, jo lavere rente på lånet får du.
Spar mye penger på kloke kjøp. Hva er et klokt kjøp? Det er kjøp som blir gjort med overlegg. Som er vurdert til å være smart for din lommebok. Å handle på impuls er sjeldent smart, altså det motsatte av klokt. Det samme gjelder å kjøpe ting man absolutt ikke behøver. Penger ut av vinduet-kjøp skader din personlige økonomi.
Hvem leverer billigst strøm uten liten tekst, som forteller at prisen du betaler, gjelder kun en begrenset periode? Også her er det lurt å gjøre en innsats selv, hvilket selskap er mest troverdig. Bruk gode hjelpemidler som Strøm.no.
Det verste du gjør for din egen privatøkonomi, er å sitte med hendene i fanget – uten å løfte en finger. Vær på vakt, vær prisbevisst og sette deg inn i de enkelte utgiftspostene du har, og som du bruker mye penger på. Lån, strøm, mat, drivstoff og bil.
Varer du kaper daglig, smør, brød, melk, pålegg, frukt, middag og grønnsaker, koster mer enn noen gang i Norge, nå. Derfor er det lurt å være ordentlig prisbevisst. Du bør vite hva en liter melk koster, hva et brød koster og hva du kan spare ved å bruke kjedenes respektive apper.
Du tror kanske at Coop-Extra kødder når de sier at det lønner seg å bruke appen som gir deg rabatt og gratis mat? Nei, de gjør ikke det skjønner du. Det er rett og slett en kjempetabbe og la være. Og vi får ikke fem øre for å komme med denne påstanden, fordi det er ren fakta.
Vi sparer mange tusen kroner i året når vi handler både på Kiwi, Rema 1000 og Coop-Extra, ved å bruke appene. Æ-appen på Rema gi 15 prosent på frukt, 50 prosent på bleier, bind og tamponger. Og du får priskutt på det du handle ofte. Hallo, er du med?
Kiwi er kjent for å være best på pris, det er ikke sikkert det er riktig, men også her får du gode rabatter gjennom Trump-kortet. Her får du tilbake penger, fra oppspart beløp på hva du handler gjennom ett helt år.
Hos Coop-Extra er det også en app som samler opp kjøpsutbytte på alt du handler, 1 prosent, som høres lite ut. Men det blir faktisk endel penger på ett helt år. På Coop-kortet får du også en lang rekke andre fordeler som du kan spare mye penger på. Sjekk det ut på Coop.no
Sparing
Hva er sparing for deg? Betyr det ikke bedre råd, og ha penger til overs når det kniper?
Sparing kan være så mangt, men det er i hvert fall det motsatte av å være blakk, ha dårlig råd og ikke få endene til å møtes. For å klare det, må du være deg bevisst hva pengene dine går til.
Det er utrolig lite som skal til før det monner.
Om du sparer kun 100 kroner per måned i ti år, blir det 12.000 kroner. Klarer du å spare litt mer og bare la sparingen gå, blir det en buffer, som gjør at du har kontroll på pengene dine. Alle bør selvsagt ha en buffer. Hvem skal ellers betale om vaskemaskinen din ryker? Mora di?
Om du klarer å spare fem hundre kroner eller en tusenlapp per måned. Enten på høyrente-konto, fond eller i trygge aksjer, vil du se at pengene vokser raskt. Sparing bør være en del av din økonomiske framtid. Da bør du sette opp et budsjett for en måned eller et helt år av gangen, og holde det.
Spar mye penger på kloke kjøp og ha stål-disiplin på forbruket, da mener vi alt forbruk. Du bør ikke bruke fem øre, før du her helt sikker på at det er vell anvendte penger.
Siste kommentarer