Vin som belønning hver dag?

Vin som belønning hver dag? Har man først fått smaken på god rødvin er det lett å belønne seg med et glass eller tre, når man har jobbet mye og lenge. Eller har trent ekstra hardt eller av andre grunner gjør seg fortjent til kosen. Det er jo lett å forstå at det kan bli slik, for hva er vel bedre enn et glass god italiensk rødvin til pizza eller pasta?

Bergenet lesetid: 5 minutes

Dårlige vaner

Eller spansk rødvin til tapasen? Vin som belønning hver dag, kan dog være en dårlig vane.

Les også: Coop kuppet Champions League-finalen

Kanskje en farlig uvane som kan bli et problem. Vi ønsker ikke å heve noen pekefinger mot deg som drikker for mye, for ofte. Det må bli opp til deg, men vi vil gjøre deg oppmerksom eller bevisst på – at du kan havne i faresonen. Der du brått ikke har kontroll lenger.

Kanskje drikker du for mye for ofte uten at du er det bevisst og kanskje er det et problem for mennesker som er glad i deg. Eller som du plager unødig mye om du er jevnt over beruset hver eneste dag, sommeren igjennom? Vi bare spør, vi. Vin som belønning hver dag, går fint en stund – helt til det ikke går lengre.

Å vær sosial ligger i vår natur. Ta vare på venner, gå ut og spise sammen, ha besøk hjemme med middag og full pakke, eller bare gå ut og spise før eller etter kino, må det være inkludert alkohol? Hver gang? I så fall kan du ha dårlige vaner.

Vin som belønning hver dag?

Usexy

Vin som belønning hver dag? Selvsagt kan det gå helt fint, det, om det blir med dette ene glasset. Men kjenner vi deg rett som ekte nordmann, blir jo en åpnet flaske drukket opp – hver gang. Mange nordmenn kjøper en treliter med rødvin for ikke å gå tom for tidlig. Det er faktisk ganske usexy å sitte å nippe til en hel treliter.

Les også: Slik skal en ekte hamburger se ut

Apropos usexy. Etter det fjerde, femte glasset med rødvin har de fleste av oss fått denne randen med størknet rødvin på underleppen. Et synlig bevis på at vi har drukket tett og lenge. Vi har til og med åpnet den andre flasken, men allikevel ikke mange å dele den med. For vi har da fortjent kosen, har vi ikke?

Drikker du alene, kan det også være et faresignal. Bare så du vet det.

Vin kan fint være en god belønning for all verden, men det kan være lurt å stoppe etter et glass. Hvis ikke kan du utvikle et misbruk du ikke klarer å håndtere på sikt. Det er heller ikke særlig sexy å møte deg dritings på byen eller alene hjemme. Tenk litt på det.

Kaffe

Har særlig rødvin tatt over for kaffen? Stadig vekk popper det opp vinbarer i norske byer. Og du får et stadig rikere utvalg på barer, hoteller og restauranter som serverer franske, italienske og spanske viner over en lav sko. Og gjør de det ikke så har de ikke forstått behovet til sin gjester.

Også nordmenn drikker vin til lunsj om det passer seg slik Og det gjør det stadig oftere for mange.

Nordmenn drikker stadig mer alkohol, og det er kvinnene som øker inntaket mest. På 20 år har alkoholforbruket økt med 40%. Det er svært høye tall. Alkohol – vin den nye kaffen?

Problemet er nordmenns drikkevaner, som ligner stadig mer på de kontinentale. 

Det betyr litt alkohol hver eneste dag, men i tillegg har mange nordmenn innebygde rutiner som å holde helgefylla vedlike. Da blir tallene høye, alt for høye i følge Folkehelseinstituttet som er bekymret for utviklingen.

Nordmenn drikker stadig mer vin eller hva mener du om det som tilsvarer nordmenns alkoholkonsum?

355 halvlitere øl per år eller 80 flasker vin og 8 liter ren sprit per innbygger i året. Tallene inkluderer alkoholomsetningen i Norge, Taxfree- og grensehandel. Samt smugling, kjøp og konsum i utlandet forøvrig og hjemmeproduksjon.

Kvinner

Den voldsomme økningen blant kvinner skyldes ikke at det er flere kvinner som drikker, men at drikkende norske kvinner svinger seidelen oftere enn noensinne. Selv om kvinner relativt sett har økt sitt forbruk mer enn menn, drikker menn fortsatt over dobbelt så mye som kvinner.

Av biologiske årsaker blir kvinner fortere fulle enn menn. Kanskje på tide å telle enheter? (antall glass).

Nordmenn handler for mer enn 20 milliarder kroner i Sverige per år, mye av dette er varer mange hamstrer på Systembolaget. Billige svenske varer gir økt norsk fyll. Både kvinner og menn er på grensehandel i Sverige, men altså nordmenn fra hele Sør-Norge, valfarter til særlig Strømstad by, som har to Systembolag.

Vin som belønning hver dag? Fordi du fortjener det? Gi deg selv en god sommer ved å være bevisst alkoholinntaket.

Vargas

Nordens børser raste ned

Nordens børser raste ned uten at noen med sikkerhet kan si hva som skjedde. Rett før klokka 10 mandag 2. mai raste Oslo børs mer enn 4 prosent på noen få minutter. Et fall som sannsynligvis stammer fra den svenske børsen.

Lyn-krakk

Børsmysteriet forklares med “fat-fingers” og “flash-krasj” en tastefeil som får enorme konsekvenser, før det hele går tilbake til tilnærmet normale tilstander. Foreløpig er det ikke kjent hvor feilen skjedde, men mange eksperter peker på Sverige, siden det var her fallet startet og ble størst.

Les også: Slik kan du bli rik på nettet

Børsene i Sverige og Danmark falt mer enn 8 prosent, men tok seg inn i løpet av dagen. Oslo børs tok seg også inn etter det overraskende fallet, men avsluttet ned 1,73 prosent, som er mye i seg selv. Sveriges børs gikk ned 1,68 prosent og Danmark endte ned 1,78 prosent. Kall det gjerne et lyn-krakk.

Nordens børser raste ned og mye tyder på at Sverige er de skyldige.

Ekspertene snakker om resesjon, børs-kolaps og det som verre er. Fordi vi er inne i en tid med høy inflasjon, dyrere råvaremarked, høye strømpriser og svært høye olje- og gasspriser. Om det skulle føre til en korreksjon i et nervøst markedet, ville det være naturlig.

Nasdaq, som eier børsene i Stockholm og Helsinki, mener å vite at det har vært en markedsaktør som har vært for ivrig i tjenesten. Ved å lage for store salgsordre på Stockholm-børsen, bestående av flere hundre selskap, og i tillegg taste inn for lav salgskurs, skjedde det utenkelige. Dette ifølge E24.no.

Sell in May

Men at børsene faller med fem prosent på noen få minutter, skjedde ikke engang da Erna stengte ned Norge i 2020. Det gikk faktisk noen timer før markedet tok til seg hva som skjedde da. Dermed hadde Skandinaviske børser en helt unik hendelse i inngangen på mai.

Nordens børser raste ned
Slik så fallet ut på Nordnet 2. mai Foto: Vargas12.com

Ordtaket som er godt kjent blant investorer rundt om i Norge, bør nå legges på minne: “Sell in May and go away”. Noe som selvsagt er bare et ordtak hver enkelt bør vurdere for egen portefølje. All den tid markedet har tro å at verden går videre, vil også børsene stige etter at 2022 har vært alt annet en rolig.

Les også: Slik øker du inntektene dine

Gjennom tidene har sommermånedene vært dårlige for investorene på børs. Oppgangen er større i de seks månedene fra november til april, enn de er fra oktober til mai. Men dette er selvsagt bare statistikk, som ikke kan eller bør brukes på børsen. Foruten å skape debatt og diskusjon.

Sell in May and go away” is a well-known financial-world adage. It is based on the historical underperformance of some stocks in the “summery” six-month period commencing in May and ending in October, compared to the “wintery” six-month period from November to April

Investopedia.com

Rødt

Mye tyder på at vi vil få røde tall på nordens børser så lenge krigen i Ukraina pågår. Men krigen alene er ikke nok til å sende børsene ut i et krakk. Flere rentehevinger fra FED, sentralbanken i USA, stigende usikkerhet på olje og gass-markedet samt økt frykt for stigende inflasjon. At børsene stiger i takt med trygghet og sikkerhet vises nå. Når det motsatt skjer.

Usikkerhet i verden, gir røde tall over hele fjøla, med visse unntak. Nordens børser raste ned, men tok seg inn noe i løpet av dagen. Heldigvis.

At børsene raser ned den siste timen av markedets åpningstid, kan tyde på at investorene er for nervøse til å tørre å sitte med aksjene sine over natten. Til og med midt i uken når børsen er åpen igjen om få timer, selges det mye i slutten.

Når USA nyser så påvirker det børsene i Skandinavia og verden forøvrig.

Alle markeder ser til USA og nå kommer FED med nye rentehevinger allerede denne uken. Det betyr enda litt mer røde tall, selv om mange børser har begynt å beregne økte renter i sine tall.

Når markedet er nervøst vil svingningene påvirke børsene voldsomt. Da bør man være forberedt på at de røde tallene fortsetter, langt utover mai måned også på Oslo børs. Det kan være lurt å justere porteføljen deretter.

Vargas

Slik møter du framtidige økonomi-utfordringer

Slik møter du framtidige økonomi-utfordringer som gjør at du ikke går personlig konkurs. Heldigvis er det et stykke fra å slite med økonomien – til faktisk å gå konkurs. Men har man store nok utgifter man ikke får stoppet i tide, og lav eller ingen inntekt – går det fort galt.

Bergenet lesetid: 5 minutes

Debet og kreditt

Det du bør gjøre om du mister jobben, blir permittert eller av andre grunner, sliter økonomisk. Søk råd om hjelp. for du vil få tips og veiledning uten noen form for pekefinger-mentalitet fra noen.

Alle finansinstitusjoner og banker ønsker å hjelpe kundene sine til å kunne gjøre opp for seg. Det er alle tjent med.

Les også: Slik sparer du penger på strøm

Slik møter du framtidige økonomi-utfordringer privat. Du gjør så godt du kan, presser utgiftene ned og inntektene opp. Det siste er lettere sagt enn gjort om man er i en fast jobb, med fast inntekt. Men det er mulig å ta to jobber, men da må dette stemme tidsmessig med hovedjobben. Du makter ikke å ta to fulle stillinger.

Debet og kreditt handler om inntekt og utgifter. Om alt blir dyrere, men inntekt forblir den samme, vil du raskt få dårligere råd. Derfor bør du allerede nå, ta grep, forberede lommeboka på trangere tider. Fordi mye vil bli merkbart dyre i Norge – grunnet krigen i Ukraina.

Mat vil kunne stige med 5%, det høres kanskje ikke mye ut, men legg på 5 prosent på de varene du kjøper ofte. Så vil du få et skremmende regnestykke som alle med vanlig inntekt vil merke. Et brød, kan i Norge i løpet av året, havne på 100 kroner. Per stykk, ja.

Dyrere og dyrere

Slik møter du framtidige økonomi-utfordringer
Slik møter du framtidige økonomi-utfordringer

Dyrere råvarepriser, mangel på hvete, stigende oljepris, fortsatt stigende og svært høye strømpriser og drivstoffpriser. Vil få de aller fleste nordmenn til å begynne å snu på shillingen i løpet av året. Bensinen kan i verste fall bli både 40 og 50 kr per liter på sikt.

Les også: Slik slipper du å bli DNB-kunde

Sydenturen kan måtte utsettes på tredje året. De to foregående årene satte pandemien en stopper for Spania-turen. Og i år kan det hende, til tross for en flott sparekonto som har blitt fetere av samme grunn, må sommerferie-reisen avlyses.

Dyrere råvarepriser, en rekke flaskehalser i frakt-sektoren er med på å gjøre tilgangen til varer generelt, vanskelig. Kjedene får ikke levert sine bestillinger som ble gjort for lang tid tilbake. Det være seg sykler, båtutstyr, hagemøbler, griller o.a som produseres i Asia.

Som du gjerne skulle ha tak i til sommeren. Kommer senere fram eller kommer ikke fram grunnet delemangel.

Skipene står i stampe fortsatt, i en lang rekke havner, verden over. Og prisene fortsetter å stige.

Sydenturen, som du kanskje ikke har råd til, har også blitt dyrere grunnet drivstoffprisene.

Planlegg budsjettet

Slik møter du framtidige økonomi-utfordringer, ved å tillegne deg kunnskap om framtiden. Og planlegger budsjettet ditt deretter.

På tide å montere varmepumpe? Det er den beste og rimeligste måten å møte stadig dyrere strøm på.

Om du i tillegg kan fyre med ved som et supplement på iskalde vinterdag, er det selvsagt lønnsomt. Bor du nord i landet, vil du slippe betydelig billigere unna dyr strøm. Men det er kanskje vel dramatisk, å flytte fra Oslo til Narvik for å slippe dyr strøm?

Jo større inntekt du har jo større betalingsgrad har du. Men om du kan klare å justere ned faste utgifter på den lønna du har i dag, vil du klare deg i den usikre tiden vi går i møte. Det gjør du enklest ved å sette opp et budsjett og holde deg til dette.

Planlegg større innkjøp og hold deg til listen du har skrevet på forhånd.

Kjør gjerne over grensen til Sverige for å benytte deg av langt billigere matpriser. I Sverige er det fortsatt mulig å handle de samme varene som i Norge, men også her vil varer som hvetemel, brød, solsikkeolje, øl og mais bli dyrere, eller forsvinne i en begrenset periode, på sikt.

Det vil, så lenge krigen i Ukraina varer, være vanskeligere for Norge å få tak i en rekke mat-produkter. Dette gjør at prisene stiger mye.

Om du får problemer med privatøkonomien, ikke grav deg ned i tide, men søk hjelp hos banken.

God påske

Vargas

Påskehandelen gjør du billigst her

Påskehandelen gjør du billigst her, hvor titusener av nordmenn svir av 24 milliarder kroner i år. Ja, du gjettet riktig. På Nordby, Svinesund, Charlottenberg, Strömstad og Töcksfors valfarter handlekåte nordmenn. På jakt etter billig snop, brus, sjokolade, tobakk, vin, øl og flesk og ost.

Bergenet lesetid: 5 minutes

Sverige

Med sterk, norsk krone og økte matpriser i Norge – er det lenge siden det har vært så billig i Sverige, som nå.

Les også: Prosecco eller Champagne?

Påskehandelen er viktig for folk flest. Men den er svært viktig for norske butikker og kjeder også.

Sjelden er det mer penger å hente enn nettopp i høytider for Rema 1000, Coop og Kiwi. Det er mange dager stengt, skjærtorsdag, langfredag og første påskedag. Med kortere handle-tid på onsdag før påske og påskeaften. Gir det kjedene rom for å ha en voldsom omsetning på få dager før påske.

I år derimot, vil de som kan og er prisbevisste nok, reise til Sverige for å fylle handlekurven. Fordi norsk mat vil bli dyrere og dyrere. Mye grunnet alt for høye avgifter som ikke finnes i f.eks Sverige, ergo blir forskjellen enda større.

Tilbudene er bedre som i lavere pris i Sverige, avgiftene mindre, utvalget langt bedre på en rekke varer.

Det er nok for Ola og Kari Nordmann, som elsker å spare penger på billig mat. Vi vet om nordmenn som lett kjører fra Drammen til Svinesund, for å handle. En rute på drøyt 13 mil hver vei – og sparer penger. Til tross for dyr(ere) bensin.

Påskehandelen gjør du billigst her

Påskehandelen gjør du billigst her,

Systembolaget

Påskehandelen gjør du billigst her i Sverige. Verken på Kiwi, Coop Extra eller Kiwi, men i en hvilken som helst butikk i Sverige. Skal du på Systembolaget og bunkre noen treliters til påske, er det enda mer penger å spare. Vi tør påstå at du sparer mer jo mer du handler.

Les også: Dyrere og dyrere mat i Norge

Du som elsker Ipa øl, får en flakse med 0,33 ltr, med alkoholprosent på 6,9 for 19,90 svenske kroner. Samme flaske fra samme produsent, koster 69,90,- norske kroner – på Vinmonopolet. Altså en voldsom prisforskjell på øl, og slik er det på mange typer hvit- og rød vin også.

Om vi ser på utvalget her, er det igjen langt mer å velge blant på Systembolaget mot Vinmonopolet. Og slik har det vært i mange år. Utvalget av alkoholfritt øl har blitt riktig bra i Sverige, mot et norsk utvalg som er nesten fraværende.

Tar du med hva du sparer på kjøtt, vaske-artikler, sauser, noe frukt, meieriprodukter, dagligvarer og sukkervarer. Skal du måtte kjøre langveisfra før turen ikke er en besparelse i penger. I skrivende stund er det 8 kroner å spare per hundre lapp i favør norske kroner, mot svenske.

Et lite tips når du skal bunkre til påske i Sverige. Ta med bæreposer. Fordi svenskene har skjønt det og lagt på en helvetes høy avgift på plastposer. 4 kroner takk, for én bærepose.

Brus og sjokolade

Påskehandelen gjør du billigst her hvor utvalget på smågodt er betydelig bedre enn i Norge.

Les også: Nidar eller Freia – din favoritt?

Prisene vil også bli enda lavere nærmere påske, da vil vi finne smågodt ned mot 4,90, kanskje 3,90 noen steder. Mot 12,40 i Norge. Det gir enorme forskjeller på påske-snadderet om man er en familie på fire eller fler.

Nordmenn elsker bruk av alle slag. Denne varen er også mye billigere i Sverige grunnet høye avgifter i Norge.

Du får faktisk hele 12 flakser 1,5 ltr, for skarve 99 kroner + pant. Det for du selvsagt ikke i Norge. Mulig du kan finne 6 flakser til samme pris, men da er det et særlig godt tilbud. Halv pris på bruk også altså, i Sverige.

Sjokolade er manges “livrett” i påsken. Hva er vel en tur i fjellet, på vannet, eller på hytta uten verdens beste Kvikk Lunsj? Et norsk produkt, trodde du kanskje?

Vel, Kvikk Lunsj produseres i Norge, men Freia eies faktisk av digre Mondelēz, et amerikansk matvarekonsern. Men det trenger ikke bety så mye, all den tid sjokoladen er like god som alltid. Og nesten gratis. I Sverige.

For oss er det helt merkelig at politikerne ikke forsøker å gjøre noe – med den stadig voksende grensehandlene til Sverige. 24 milliarder kroner vil vi legge igjen i nabolandet i år. 24.000.000.000 norske kroner.

Vargas

Dyrere og dyrere mat i Norge

Dyrere og dyrere mat i Norge. Mange trodde det skulle bli normale dager, etter at pandemien roet seg. Men så feil kan man ta. Verden blir ikke den samme etter at Russland har valgt den feigeste måten å forsøke å få viljen sin. Krigen i Ukraina er feilslått, unødvendig og fryktelig brutal.

Bergenet lesetid: 4 minutes

Ukraina

Siste nytt er at sykehus, fullt operative sykehus i flere byer har blitt direkte rammet av russiske raketter. Vi ser skrekkbilder i mediene at russiske soldater dreper sivile, helt bevisst. Det rammer sivilbefolkningen i Ukraina, det rammer Europa og vi får dyrere mat.

Vi vet, det har vi selvsagt ikke lov til å klage på når situasjonen er som den er. Men matprisene er noe veldig mange nordmenn er opptatt av – derfor må vi dele våre tanker om det. Men våre tanker og vår solidaritet går til Ukraina og det ukrainske folk.

Les også: Verden trenger olje og gass i lang tid

Sammenlignet med befolkningen i Ukraina, har vi det svært bra i Norge – det er faktisk ikke sammenlingbart. All den tid vi har fred og kan leve som vi alltid har gjort, mot det helvete disse uskyldige med-europeerne opplever nå.

Frakt

Vi har nok mat, vi får hjelp med å betale strømregningen og vi har feighet til å mene hva vi vil. Og vi mener at Putin er en diktator som må stoppes, snarest!

Dyrere og dyrere mat i Norge
Dyrere og dyrere mat i Norge

Matprisene øker ikke så mye grunnet krigen, faktisk. Men grunnet pandemien og frakt-forsinkelsene vi så gjennom hele fjoråret. Prisene på frakt av mat fra alle verdenshjørner har mangedoblet seg på noen måneder.

Dyrere råvarer, økt pris på frakt, energiprisene stiger og økt pris på kunstgjødsel gir dyrere mat. Matprisene vil stige mye, Ikke bare i Norge, men i Skandinavia og Europa forøvrig. Og man kan oppleve at fattige land faktisk går mot en større sultkatastrofe når prisene stiger mer enn forventet.

Lest denne? Slik blir du rik i 2022!

Uansett fra hvor i verden man handler råvarene eller ferdigproduktene fra, er frakten mangedoblet. Årsaken er dyrere og tregere frakt, mange flaskehalser i tørrlast-markedet og shipping-markedet. Pandemien setter fortsatt spor over hele kloden. 

Sverige

Dyrere strøm for store deler av Europa, gjør at også mat-produksjon som er avhengig av energi, det vil si nesten all mat vi spiser, vil øke i pris. Og økte priser på råvarer, gir åpenbart økte priser på sluttproduktene vi finner i norske butikker.

Bor du i en fornuftig kjøre-avstand fra Sverige, er det fortsatt mye penger å spare. Nå mer enn på lenge, grunnet gunstig valutakurs. Du sparer 10 kroner per hundrelapp du bruker. Fordi den svenske kronen er lavere enn den norske.

Nesten uten unntak, er maten, drikken, vinen, frukten, smøret og melken billigere i Sverige enn i Norge.

I løpet av 2022 vil grensehandelen sette ny omsetningsrekord ved å nå 20 milliarder kroner. Dyrere og dyrere mat i Norge – gjør at stadig flere velger å finne alternativer. For oss nordmenn er Sverige nærmeste løsning.

Alt vi ønsker oss nå, bortsett fra rimeligere matpriser, er selvsagt fred i Ukraina, som viktigst.

Om du likte denne artikkelen, eller andre artikler på Vargas12.com, setter vi stor pris på om du ønsker å motta vårt nyhetsbrev. Brevet kommer ut hver eneste dag det publiseres nye innlegg på bloggen – du mottar det på din e-mail. Og det er selvsagt alltid gratis og uforpliktende. Vi skriver for deg. 

Vargas

Fortsatt mye billigere i Sverige

Fortsatt mye billigere i Sverige enn i Norge. Nå når grensene igjen er åpne til Sverige, valfarter nordmenn til Harryhandel på grensen. Norske butikker lider selvsagt av at kundene velger vekk lokalbutikken, framfor billigere svenskehandel.

Bergenet lesetid: 5 minutes

Harryhandel

Norske politikere har forsøkt å begrense grensehandelen ved å kutte i alkohol-kvoten du kan ta med fra Systembolaget. Og de har kuttet et par kroner på brusen, som fortsatt er dobbel så dyr i Norge. Norske politikere har ikke skjønt det pøkk. Tror regjeringen at folk flest er dumme?

Les også: Slik påvirkes du av reklame

Kari og Ola nordmann har for lenge siden funnet ut hva de sparer penger på.

Det er å kutte ut Coop Extra, Kiwi og Rema 1000. Om regjeringen hadde tatt norske forbrukere på alvor, hadde de tatt et skikkelig kutt på momsen, gjort norsk mat konkurransedyktig på pris mot varer i Sverige. Men så langt ser vi bare tafatte forsøk.

Nesten alt er fortsatt mye billigere i Sverige. Og nå nå skal norsk mat bli enda dyrere. Noe som gjør at forskjellen blir enda større, som igjen gjør at enda flere velger å kjøre til Sverige for å spare penger. Mye penger.

Regner man om fra svenske kroner til norske, er det enda litt mer å spare i skrivende stund.

Fortsatt mye billigere i Sverige
7,95 per hekto i Sverige mot 12,80 i Norge Foto: Vargas12.com
Fortsatt mye billigere i Sverige
6,60 per Kvikk Lunsj er ikke så verst Foto: Vargas12.com
Fortsatt mye billigere i Sverige
11,23 per flaske 1,5 ltr brus + pant er billig Foto: Vargas12.com
Fortsatt mye billigere i Sverige
Det nærmer seg påske – innen da vil ‘lösvikt godis’ bli enda billigere Foto: Vargas12.com

Brus

For et brett med 24 bokser brus, à 0,33 ltr. betalte vi 69,95 svenske kroner. Er det noe nordmenn elsker, er det brus. Aller helst billig brus, kjøpt i Sverge. Fordi i Norge må man ut med ei formue i sukkeravgift til staten. Ergo koster et brett med brus – mer enn det dobbelt.

Fortsatt mye billigere i Sverige enn i Norge, nesten uansett hva du handler.

Les også: Hvor billig er det i Sverige?

Prissamarbeidet som foregår i norske kjedebutikker, gjør at du betaler tilnærmet like dyr pris, uansett hvor du handler. Du kan finne kampanjer som gjør brus billigere enn normalt, kanskje særlig på Coop Extra, men brusen er like fullt betydelige dyrere – enn i Sverige.

Rema 1000 og Kiwi har ingen tilbud, de bruker denne samme tåpelige kampanjen, “bare lave priser”. Som burde ha vært omgjort, til: “Helt like dyre priser”. I fjor ble det solgt mer enn en halv milliard liter brus i Norge.

Da kan man tenke seg hvor mange som nå velger å handle denne dyre brusen i Sverige.

Fra mars i 2020 til og med februar i 2021 ble det solgt nesten 560 millioner liter brus i Norge. Det er en økning på 21,5 prosent fra året før, viser tall fra Bryggeri- og drikkevareforeningen

P4.no

Grensehandel

Med åpne grenser til Sverige, uten noen form for restriksjoner eller testing ved grensen, vil Harry-handelen ta seg opp utover våren. Og til påske vil kundemassen være den samme som før pandemien slo til i mars 2020.

Det er selvsagt svært dårlig nytt for Coop Extra, Kiwi, Rema 1000 og alle andre matkjeder i Norge. Kundene er mer prisbevisste enn det kjedene innbiller seg. Om du trodde det var noen priskrig i Norge, må du tro om igjen.

Som vi på Vargas12.com har skrevet om flere hundre ganger de siste 12 årene, så øker grensehandelen år for år. Uten at politikerne er villig til å gjøre noe med det. I løpet av 2022 vil grensehandelen sette ny omsetningsrekord ved å nå 20 milliarder kroner. Det er veldig mye penger.

Fortsatt mye billigere i Sverige, og billigere vil det bli.

Dette er penger som burde ha gått til norske butikker, til norske kjøpmenn, slik at norske arbeidplasser ble berget. Det som nå skjer, er det motsatte. At svenske butikker nok en gang gjør seg steinrike på norsk Harryhandel, fordi regjeringen sover i timen.

Om du likte denne artikkelen, eller andre artikler på Vargas12.com, setter vi stor pris på om du ønsker å motta vårt nyhetsbrev. Brevet kommer ut hver eneste dag det publiseres nye innlegg på bloggen – du mottar det på din e-mail. Og det er selvsagt alltid gratis og uforpliktende. Vi skriver for deg.

Vargas

Endelig ryker meteren og munnbind

Endelig ryker meteren og munnbind påbud. Og endelig kan vi leve som vi gjorde før 12. mars 2020. Det har vært noen få pusterom i mellom, men stort sett har vi levd med ganske strenge restriksjoner i nær to år. Nå vil statsminister Jonas Gahr Støre lempe på de siste restriksjonene. Endelig kan vi danse og mingle i baren som vi vil.

Bergenet lesetid: 4 minutes

Nye varianter

De fleste trodde det meste av pandemi-marerittet var over i september, men den gang ei. Så gikk det fra vondt verre gjennom vinteren. Og før jul stengte man ikke landet helt ned, men det kom angripende restriksjoner krav om hjemmekontor – igjen. Nå må det vel være over for en stund, eller?

Lest denne? Nå er det bare å gønne på, Norge!

Ifølge mange eksperter som har turt å spå om framtiden, vil det komme nye varianter av Covid-19.

Da spørs det om hvor farlig viruset blir. Om det blir farligere vil det dessverre komme nye restriksjoner, naturlig nok. Men det behøver ikke å bety ny nedstengning. Kanskje er de tre vaksinene vi har mottatt til nå – nok til å holde oss friske.

Vaksinene virker, derom finnes det ingen tvil. Og Norge skal i løpet av året få enda en type med vaksine. Endelig ryker meteren og munnbind, endelig kan vi slå ut håret og være sammen, på ordentlig.

Endelig ryker meteren og munnbind

Proteinbaserte vaksiner vil snart bli enda et våpen i kampen mot covid-19. Disse vaksinene er godt utprøvd mot andre infeksjoner, understreker svenske forskere

Dagsavisen.no

Evig slitasje

Noen hevder å låst at pandemien har vært positiv på mange måter, men for mange enkelt individ – har det vært en tøff tid. Vi ser en evig slitasje på mange unge som fortsatt sliter med å komme seg ut av boblen. Og ifølge VG.no, er det økt på gang til psykisk helsevern for unge i Norge. Et samfunnsproblem regjeringen må ta på alvor.

Lest denne? Passer du tiden?

Mange lærere har også slitt mye gjennom pandemien. En utfordring var åpenbar før vi fikk tilgang til vaksiner, men også etter vaksinering har det vært vanskelige tider på mange skoler, særlig.

Lærerne har kjent på slitasjen som pandemien har kostet. Det samme har mange leger og sykepleiere som har stått i førstelinjen i lang tid. I siste fase før gjenåpning av landet, er sykefravær et problem i arbeidslivet, også på mange skoler og sykehus.

Endelig ryker meteren og munnbind

Danmark har vært åpen i ti dager allerede, der ingen restriksjoner er å spore. Alt er er som før. Helt uten restriksjoner. Nå kommer Sverige etter, onsdag 9. februar er marerittet over for Söta Bror. Alle innreise-restriksjoner er også fjernet i Sverige. Nå er det altså endelig vår tur. Endelig ryker meteren og munnbind – også for Norge.

Gjenåpning

Vi er bare få uker unna våren 2022. Solen kommer høyere på himmelen for hver dag og temperaturen stiger. Det er dårlig nytt for det forhatte viruset som har herjet kloden på tredje året. Nå vil det bli mindre smitte, færre syke og tomme sykehussenger – på litt sikt.

Gjenåpningen av Norge kommer i uke 7, kanskje allerede fredag 11. februar, vil det være mulig å gå på nattklubb. Danse tett med kjæreste og venner, sitte i baren og mingle, og flørte. Igjen er det lov med one night stands og endelig kan vi sitte på bussen. Gå på teater eller gå i butikken uten det helvetes munnbindet.

En hel haug med spisesteder, pubber, barer og restauranter har gått med i nedstengningen.

Mange hotell og reisearrangører sliter fortatt. En gjenåpning kommer for sent for mange, men du som reisende, som bruker servicenæringen, kan bidra til å hjelpe. Bruk så mye penger du kan, gi tips og spe på der det er mulig.

Endelig er pandemien over. Skål, Norge.

Vargas

Handlekurven din har blitt betydelig dyrere

Handlekurven din har blitt betydelig dyrere uansett hvor du handler mat i Norge. Billigkjedene eller lavpriskjedene setter opp prisene betydelig, på en en rekke varer. Det gjør at du må betale langt mer i dag enn du gjorde i fjor på samme tid, for nøyaktig samme vare.

Bergenet lesetid: 5 minutes

Extra er verst

En rekke prisundersøkelser viser at både Rema 1000, COOP Extra og Kiwi, de såkalte lavpriskjeden vil tjene mest mulig. På hver enkelt kunde de har innom sine butikker. Reklamen om at de “kun har lave priser” og “garantert laveste pris” er sludder og vås.

Lest denne? Dagligvarebransjen håper pandemien varer veldig lenge

Du blir lurt og svindlet hver eneste gang du handler. Fordi prissamarbeidet er en dårlig skjult hemmelighet. Og den har pågått over mange år.

Prissamarbeid mellom dagligvarekjedene vil føre til høyere priser for forbrukerne. Det er nettopp dette som er bakgrunnen for at slikt samarbeid ulovlig

E24.no

I følge en prisundersøkelse gjort av Nettavisen nylig, tok COOP Extra, dobbel pris på enkelte varer. Til sammenligning av konkurrentene Rema 1000 og Kiwi. Men Rema og Kiwi har også økt prisene på enkelt varer i år. Endel varer har steget med hele sytti prosent, Grandiosa Pizza har steget med tjuefem prosent og Wienerpølser har økt med 8 kroner pr. pakke.

De økte prisene hos Kiwi og Rema 1000 kommer til tross for løfter fra lavpriskjedene om å være prispressere i markedet, og gi lavest mulig pris til kundene

Nettavisen.no
Handlekurven din har blitt betydelig dyrere
Handlekurven din har blitt betydelig dyrere
Ferske råvarer er sunt, men jævlig dyrt

Middelhavet

I norske lavprisbutikker, skal det egentlig være enkelt og billig. Varer på pall, lite luksus og få ferskvarer. Kun paller inn og paller ut, fordi kjedene skal tjene penger på “dumme” kunder. Om du har besøkt forretninger i Spania, Frankrike eller Italia, ville du ha forstått hvor naive og lettlurte vi nordmenn har blitt.

Rundt Middelhavet får du ferske råvarer, kjøtt, fisk og grønnsaker som bugner så langt øye kan se. Det er faktisk en hel egen ferskvaredisk på mange meter, kun for diverse ferske oster. Oster du ikke engang har hørt om her hjemme.

Man skal ikke reise lengre enn til Sverige eller Danmark for å forstå at billig-butikk-konseptet i Norge, er veldig 1980. Og det er vel snart kun Meny-butikkene som har en type ferskvaredisk det står respekt av. Men prisene er også deretter. Det er jo ran på høylys dag å ta 490 kr kiloen for Entrecôte.

Middelhavskost er anbefalt av myndighetene, men det koster skjorta å få tak denne type mat. Fordi ferske råvarer er nesten umulig å få tak i om man er tvunget til å handle i en lavpriskjede-butikk. Man må til spesialbutikker eller et kjøpesenter.

Utvalget

Det er en skam at vi nordmenn ikke har et bedre utvalg av ferske råvarer enn det vi finner i norske lavpriskjeder. Og hva med prisene på det som faktisk er sunt og bra for oss? Handlekurven din har blitt betydelig dyrere i år enn i fjor, dessverre.

Hvorfor har plutselig Broccoli fått en prisøkning på hele 78%? Broccoli burde vært tilnærmer gratis.

Det samme med frukt og andre typer grønnsaker som i Norge nå, aldri har vært dyrere, uten at vi sier et pip.

Utvalget er en stor skam. Samtlige norske butikker burde hatt ferskvaredisk hvor man kunne velge både kjøtt og fisk. Men det “koster” kjedene for mye. Faktum er at eierne sitter igjen med mange hundre milliarder kroner i fortjeneste. De blir styrtrike på at vi aksepterer at middagen blir plukket fra frysedisken.

Mange foreldre blir tvunget til å lage fisk til middag, med fisk fra frysedisken. Som inneholder 40 prosent fisk eller enda mindre. I stedet for å få tak i fersk fisk i en fiskedisk, fordi man må kjøre mange mil til nærmeste kjøpesenter.

Sverige

I Norge har vi vært prisgitt en viss kontroll på pandemien, med svært få alvorlig syke og døde. Sammenlignet med andre land i Europa. Men det har sin pris at vi ikke har kunnet reise så mye som vi gjorde før. Maten har steget i takt med antall uker vi har hatt stengte grenser.

Når vi snart kan reise fritt uten noen form for restriksjoner eller testing på grensene, vil folk flest begynne å reise igjen. Også til Sverige på Harry-handel. Hvorfor Reiser vi til Sverige? Fordi maten er nesten halve prisen.

Vin og øl er fortsatt billigere som nesten alt annet. At det vil gå ut over norske kjeder er en selvfølge, men hvorfor skal vi være lojale mot den lokale kjøpmannen? Når kjedene gjør alt de kan for å melke mest mulig ut av hver enste kunde som er innom?

Handlekurven din har blitt betydelig dyrere i Norge, fordi lavpriskjedene vet at det kun er snakk om tid før omsetningen blir halvert. Særlig på Østlandet der mange velger å ta turen over grensa til Sverige for å handle billig.

Harry-handelen i Sverige vil havne på nær 20 milliarder kroner i 2022.

Kilde: Nettavisen.no

Vargas

Matprisene vil stige mye

Matprisene vil stige mye av ulike årsaker i Norge dette året. At såkalte lavpriskjeder velger å ha nøyaktig samme pris på dagligvarene, gjør det vanskeligere for kundene å sammenligne priser. Tilbudene uteblir og vi som kunde og forbruker sitter igjen med regningen.

Bergenet lesetid: 4 minutes

Dagligvare-svindel

Om du sammenligner 300 dagligvarer fra Rema, COOP Extra og Kiwi. Vil det være en forsvinnende liten forskjell på totalen. Det er et tydelig bevis på at det er et prissamarbeid mellom kjedene. Og slik har det vært veldig lenge i Norge.

Lest denne? Dagligvarekjedene håper pandemien varer lenge

Her sover myndighetene i timen. Det bør være større konkurranse om kundene i dagligvarebransjen. Det er faktisk en hån mot kundene og forbrukerne at dette systemet får lov til å fortsette. At Rema, Kiwi og Extra kan selge mat som koster det samme i alle kjedene er absurd.

At dagligvare-kjedene, alle som én bevisst lurer kundene sine er hevet over tvil. Ikke bare på utspekulert prissamarbeid, men bevisst feilprising av varer. Når sjekket du kvitteringen sist du handlet mat og dagligvarer?

At norsk mat blir dyrere er en konsekvens av prissamarbeid, men også en hel haug med andre faktorer.

Matprisene vil stige mye

Matprisene stiger

Dyrere råvarer, økt pris på frakt, energiprisene stiger og økt pris på kunstgjødsel gir dyrere mat. Matprisene vil stige mye, Ikke bare i Norge, men i Skandinavia og Europa forøvrig. Og man kan oppleve at fattige land faktisk går mot en større sultkatastrofe når prisene stiger mer enn forventet.

Lest denne? Slik blir du rik i 2022!

Uansett fra hvor i verden man handler råvarene eller ferdigproduktene fra, er frakten mangedoblet. Årsaken er dyrere og tregere frakt, mange flaskehalser i tørrlast-markedet og shipping-markedet. Pandemien setter spor over hele kloden.

Dyrere strøm for store deler av Europa, gjør at også mat-produksjon som er avhengig av energi, det vil si nesten all mat vi spiser, vil øke i pris. Og økte priser på råvarer, gir åpenbart økte priser på sluttproduktene vi finner i norske butikker.

Fagfolk innen landbruksøkonomi bekrefter at prisøkningen på kunstgjødsel, som er et svært energikrevende produkt, vil få store konsekvenser i 2022

Nettavisen.no

Forbrukertilsynet

Vi har stort sett god rå i Norge, også når det kommer til mat, under normale omstendigheter. Dessverre er det lite som er normalt, både i Norge og i verden forøvrig. Det gjør det vanskelig økonomisk for mange, derfor er hver eneste krone man bruker på mat, én krone nærmere personlig konkurs for noen.

Matprisene vil stige mye i Norge gjennom 2022, uten at vi får gjort mye med det. Men vi kan melde fra om prissamarbeid. Slik at kjedene blir tvunget til å konkurrere om kundene, på en annen måte enn i dag.

Om det er lov å endre på priser for eget godt befinnende tenker du kanskje? Ja, det er et spørsmål vi bare må bringen videre til de som vet. Det må vel finnes et regelverk for priser på all type mat i Norge?

Forbrukertilsynet bør selvsagt få beskjed om det finnes bevis på prissamarbeid kjedene i mellom. Mulig er det vanskelig å få fram gode nok bevis for en slik ordning, men det er neppe tilfeldig at pris-avviket er så lite, som det er i Norge i januar 2022.

Den tidligere så mye omtalte priskrigen, som var mellom de norske kjedene tidligere, er åpenbart avblåst for godt. Det er det du som forbruker og kunde som taper på dette, både på kort og lang sikt. Dessverre.

Vargas

Hva bør Halloween-feiringen koste?

Hva bør Halloween-feiringen koste? I 2014, brukte vi mer enn en kvart milliard kroner på Halloween-kostymer, sminke, ny kledning, pynt og gresskar. Kan vi ikke bruke litt ekstra på kos og hygge for barna vår, eller er det ren galskap? Halloween er tross alt ikke en amerikanske PR-jippo, skapt av amerikansk forretningsliv.

Estimated reading time: 4 minutes

Hva bør Halloween-feiringen koste?

Knask eller knep

Halloween er faktisk en britisk tradisjon, men ble brakt til USA på 1600-tallet, hvor trenden fikk sitt nåværende navn og økt popularitet etterhvert. For norske foreldre, blir det sett på som en utgift, kanskje mer enn noe annet. Det koster endel om to til tre barn skal ha hvert sitt antrekk, med dertilhørende utstyr.

Lest denne? Morsomme høst- og vinteraktiviteter for voksne

I 2019 var beløpet vi brukte på Halloween-relatert utstyr og kostymer, kommet på hele 1,2 milliarder kroner. Som er 1333 kroner i snitt. Hva bør Halloween-feiringen koste? Har vi råd til å slå oss litt løs? Det er all grunn til å tro at beløpet har steget ytterligere i 2021.

Knask eller knep, de aller fleste unger kan vel ikke så mange knep, ikke vil de synge heller. Da blir det som de aller fleste håper knask, men det er jo feil i følge reglene.

Fordi ungene skal få knask ut i fra prestasjonene de viser når de kommer og ringer på. Siden de ikke framfører noe som helst, burde de egentlig ikke fått noe heller, men slikt går jo ikke an, ungene bør vel få noe, uansett?

Allehelgensaften, i nyere tid uoffisielt også kalt halloween etter engelsk Halloween, er dagen før allehelgensdag. Kvelden feires på ulike måter omkring i verden og er lagt til forskjellige datoer i ulike kirker og religiøse tradisjoner.

Wikipedia.org
Hva bør Halloween-feiringen koste?

For mye av det gode

For noen er dette bare gøy og hyggelig med besøk på døren av glade barn. Men det finnes de som irriterer seg over å få uhøflige unger i hopetall på døra, som vil ha et eller annet digg som inneholder sukker. Noe ungene helst sikkert har mer enn nok av fra før.

Kan det bli for mye godteri, eller skal vi la barn våre kose seg med litt ekstra snop og smågodt? Det koster endel dette godteri også. 128 kroner per kilo for å være ærlig.

I Sverige koster det samme snopet 79 kroner per kilo. Men må ungene ha flere kilo i hver sin bøtte, går det ikke an å begrense forbruket? For helsens skyld? Eller bør ungene få spise til det er tomt i Halloween-bøtta? Hva bør Halloween-feiringen koste?

Det største problemet er at det er den norske handelstanden som kaster økonomisk mynt på å få foreldre til å bruke mye penger. På noe som svært mange ikke har noe spesielt forhold til, annet enn kostymer og jævlig mye sukker.

Alt er ikke lov

Skal det gå ut over andre og kanskje viktigere ting? Eller bør barna selv være med på å spare til feiringen, fordi det tross alt blir dyrt å lage ordentlig fest? Og hvilke kostymer skal barnet få lov til å velge? Er det ok å være black face ved å male ansiktet sort?

Indianer med fjær, som same eller kanskje som Donald Trump? Hva bør Halloween-feiringen koste?

Antirasistisk senter ber foreldre om å trå varsomt, både for barn og voksne slik at man slipper å tråkke noen på tærne. Vi skriver Halloween 2021, det skulle vært rom for å være kreativ når det kommer til utkledninger, men den gang ei. Det er nok viktigere å ikke spre rasisme eller rakke ned på minoriteter.

Man kan være både skummel og kreativ når man kler seg ut, uten å sette folkegrupper i bås. Om du ønsker å være en mørkhudet kjendis, så er det viktig at du ikke overdriver. Alt er ikke lov, selv om du elsker Halloween. Bruk hodet og vær snill mot andre.

Det betyr ikke at du kan være en skummel heks eller kle deg ut som Dracula. Det er alltid lov.

Vargas

Pin It on Pinterest