Du er ikke vanedyr, du?

Du er ikke vanedyr, du? Du som står opp til samme tidspunkt hver eneste dag året rundt? Legger deg til samme tidspunkt og ser de samme programmene på TV, hver uke? Selvsagt er det ikke noe feil å være vanedyr, det er vi vel alle sammen på ulike nivåer. Men tåler du endring i rutinene dine, fordi forandring fryder? Neppe.

Bergenet lesetid: 5 minutter

Folk trekker folk

Vi er flokkdyr og vanedyr, vi mennesker. Og jo, vi er dyr, på en litt annen måte enn våre artsfrender, dyrene. Vi er homo sapiens, det tenkende menneske. Derfor trives vi med andre mennesker, vi gjør som andre gjør og vi menger oss gjerne der andre er.

Les også: Mennesket er menneskets glede …

Selvsagt finnes det alltid unntak, der vi søker både ensomhet og tosomhet – helt bevisst. Men det betyr ikke at vi ikke trives med andre mennesker. De aller fleste søker seg til områder der andre mennesker befinner seg og bor. Det er derfor vi bor i blokk i byer med andre, som bor i den samme blokka i den samme byen.

Mennesket er en art med tobeinte primater i familien av store aper og tilhører menneskeslekten. Det vitenskapelige navnet kommer fra latin og betyr «det kloke mennesket».

Wikipedia.org

Går du inn på en restaurant i Spania, Frankrike eller Hellas, og det er bare kokken og servitøren som løfter et trøtt blikk på deg. I en tom restaurant, går du sannsynligvis til neste spisested. Er det da tilnærmet fullt i neste restaurant, men akkurat et bord ledig til deg og ditt følge, vil dere nok ta det bordet å si: “Nå var vi heldig som fikk bord.” Er du med?

Folk trekker folk.

Slippen i Fredrikstad

Maten kan jo hende var både billigere og bedre på det andre stedet uten gjester. Men plasseringen av restauranten, omdømme, renhold eller at eierne ikke har rent mel i posen, påvirker om gjestene går inn og setter seg. Eller at den ikke hadde andre gjester til stede, rett og slett.

Les også: Mennesket – fra villmann til intellektuell geni?

La oss gi et eksempel.

På Fredrikstads berømte bryggepromenade er det en rekke spisesteder. Men den mest populære og kanskje den beste i hele landet, ligger på “den andre siden”. Restaurant Slippen, ligger på motsatt side av selve rosinen i pølsa, Østlandets beste plassering hvor fritidsbåtene ligger til kai. Restaurantene ligger tett i tett. På bysiden hvor det ferdes flest mennesker, turister og potensielle gjester.

Særlig om sommeren og i fellesferien. Men like fullt er det smekkfullt på Slippen, som ligger vakkert til på Kråkerøy-siden. Hvorfor? Fordi restauranten har et fantastisk renommé og har utmerkelser for å være blant de aller beste spisestedene i Norge.

Slippen i Fredrikstad er ikke bare en restaurant, men en institusjon på nydelig kvalitetsmat og ekstremt god service – hver gang. Ja, det koster litt mer enn hos andre, men det mener de fleste at besøket er verdt. Og dette snapper enhver turist med neste for god mat og service, opp. Selvsagt.

Du er ikke vanedyr, du? Men du fortsetter å gå til Restaurant Slippen, fordi der er det alltid mange gjester, du vet du får god mat og god service. Og du er har vært der mange ganger før.

Tradisjoner

Vi nordmenn er kanskje mer vanedyr enn andre. Det er lett å tro, fordi vi er så veldig bundet til tradisjoner, ofte gjennom generasjoner.

Når vi skal feire jul elsker vi at julen og i hvert fall julaften, er så lik den forrige, og gjerne den før det igjen. Det handler om tradisjoner vi elsker og som vi vil ha igjen og igjen. Selv om du vet hva som skjer i “Tre Nøtter til Askepott” så vil du se det igjen denne julen også, fordi det er endel av din tradisjon. Og helt sikkert mange andres.

Apropos julen og tradisjoner, kan du bare mimre litt tilbake og tenke etter hva dere spiser i høytiden. Er du og din familie vant til å spise ribbe på julaften, vil enhver idiot som kommer med forslag om torsk, blir nedstemt. Fordi det er endel av denne viktige tradisjonen.

Du kjenner sikkert en hel haug med mennesker som reiser til det samme stedet i sommerferien, enten det er til hytta, til Syden eller oppholder seg på vannet. I båten. Den samme båten som i fjor sommer og året før der igjen.

Du er ikke vanedyr, du? Men du sitter ved det samme bordet, på den samme stolen i hver eneste lunsj på jobben. Året gjennom. Og stakkars den tufsen som har tatt din plass – ved ditt bord! Der du pleier å spise de samme brødskivene, med det samme pålegget, med de samme kollegaene – hver eneste dag.

At forandring fryder, er ikke et konsept vi tar i vår munn særlig ofte, er det, vel?

Vargas