DEL1

Historien om tolleren Josef M. Aronsen begynner her. 

Dette er historien om Josef Mareno Aronsen. En 33 år gammel toller fra Bærum. En slesk kåt-bukk som gjør alt han kan for å legge ned flest damer for hver gang han har en sjanse.

De hadde blitt mange gjennom hans unge, men akk så patetiske liv.

– At han i det hele tatt ble toller var mer flaks enn gode karakterer og gode kunnskaper. Josef lå seg til en god jobb. Ikke for det- han gjorde jobben sin, men burde sittet inne mer enn han gikk fri.

Læreren hans på Universitet, Fred Wist, var en homofil fyr som gjorde det han kunne for å få sex med sine mannlige elever. Det var så langt bare Josef og en gutt til som var skap-homse som hadde fått kjenne lærerens “Spanskrør” på de årene læreren hadde vært på Universitet.

Ryktene gikk på at læren var en skikkelig grinebiter, uten sosiale antenner. Josef mente at  lærer Wist var for intelligent, men tenkte for ofte med feil hode.

Tollaspirantelever er som andre elever. De studerer, drikker og knuller.

For Josef kom dette i omvendt rekkefølge der han hadde sex, drikking og skolearbeid i prioritert rekkefølge. Han hadde sex med hvem som helst så lenge det hadde puls og var med på leken.

Han kunne like gjerne ha sex med eldre menn som unge kvinner. For Josef var sexen den viktigste spenningen i livet. En kort periode kom han borti noen studenter som brukte kokain. Det var en ny spenning, men ikke den Josef var ute etter. Det måtte være av seksuell art.

Bare dager etter ble de elevene som Josef hadde tatt seg ei stripe med, arrestert på skolens område for å være i besittelse av dritten. Josef priste seg lykkelig over å ha kuttet det ut før han hadde blitt hekta.

Livet stod på vent.

Josef hadde drukket tett i flere dager etter å ha vunnet på hest sammen med to andre kompiser, eller svirebrødre som det heller bør kalles. De var skrudd sammen på samme måte som unge Aronsen.

Moralen var lav, piker vin og sang- festen går natten lang. Solen går aldri ned for byens glade gutter. Dette var mottoet til gjengen som Josef omgikk akkurat for tiden. Problemet var at når alkoholen går inn, forsvinner ferdighetene for god kvalitet sex etterhvert.

Noe måtte gjøres.

Han hadde ikke fått verken pikk eller kuse på tre dager. Han var kåt og villig til å betale for sex om nødvendig.

Nå var Josef forbanna. Mest på seg selv for at  festingen hadde tatt mer tid enn det livet som han hadde satt seg fore som første prioritering. Sex og det helst med nye mennesker som gav ny spenning for hver gang.

Dr. Løwenskjold, Josefs fastlege,  hadde ved en anledning kalt Josef for kronisk nymfoman da han hadde kommet for behandling for kløe i underlivet- to ganger på en måned. Josef ba legen om å holde kjeft og sa at han burde heller se å gjøre en bedre jobb som lege, enn å legge seg opp i noe han ikke hadde noe med.

Den dagen Josef var på sitt kåteste- uten sex på 72 timer, ringte det på i toppetasjen i Gladengeveien, rett ved “Fontenehuset” i Oslo.

En leilighet Josef kjøpte på tvangssalg etter at en gammel enke ikke klarte å forsvare den høye husleien i toppetasjen.

Det var hans gamle homofile lærer som hadde tatt turen for å hilse på. Josef prøvde å unnskylde seg med at han var på vei ut, og at besøket fikk heller vente til en dag det passet bedre.

I det Josef skulle lukke døren, slo gamle lærer Wist inn døren før Josef rakk å stenge den.

– Hør er unge mann! Sa Wist med streng stemme.

– Du har det jeg er ute etter, og jeg vet at du trenger det jeg kan tilby, sa den aldrende herren som hadde vært pensjonist i flere år.

– Hva er det du vil?! skrek Josef.

– Jeg vil ha pikk, og det vil du også! Skrek Twist tilbake. Tror du virkelig at du kan tvinge meg til sex? Jeg kan banke deg med en hånd på ryggen, sa Josef selvsikkert. Dessuten har jeg ikke tid til dette tøvet.

Læreren skjønte etterhvert at her var det ikke stort å hente så han prøvde en ny taktikk for å komme ned i trusene på sin tidligere elev.

– Du vet at jeg kan mine saker, og om du er så vanskelig så skal jeg betale deg for å ligge med meg, er det da greit? Sa Wist med håp i stemmen.

– Nei, ikke i dag. Det passer seg ikke, dessuten så kan du ikke bare rase inn her å selge kroppen din! Gå nå ellers blir det både bank og ei natt i kasjotten. Josef begynte å bli utålmodig med den gamle kåtingen.

Wist begynte plutselig å gråte. – Jeg får ikke sex med noen, og har ikke hatt sex på tre år! Hulket den gamle.

– På tre år?! spurte Josef og så tvilende på den rynkete mannen med hodet hvilende tungt i begge hendene mens tårene trillet.

– Vel, hør her Fred Wist. Du er en plage, men jeg synes allikevel nok synd i deg til at jeg skal hjelpe deg med ditt problem. Men ikke i dag. Skjønner du det? Dessuten går det ikke tre år før homofile eldre menn får seg sex, det tviler jeg veldig på, sa Josef.

Wist prøvde å smile gjennom sitt sørgelige rød-mussede ansikt. – Lover du?! sa Wist med et bedende blikk de færreste homofile kunne ha motstått.

– Jeg lover! – Få telefon nummeret ditt så ringer jeg på mandag. Helt sikkert.

– Få deg litt søvn og opp med humøret nå Wist, sa Josef og klasket den gamle læreren på skuldra i det han lusket ned trappene fra toppetasjen i Gladengveien.

I det Josef igjen ble alene kom han på at det var jo egentlig sex av alt i verden han ønsket, men det var på tide med fitte nå. Lenge siden han hadde fått seg et skikkelig ligg med ei ny ung dame. Helst så vidt over lovlig alder. Helst ei jomfru, men de er ikke lett å få tak i for tiden. Årene hadde begynt å gå fra Josef på flere plan.

Utseendet var fortsatt av den typen som aldri gikk alene hjem fra byen.

Han var 1.87 høy. Brune øyne, sort hår og brede skuldre. Flere sa at kan lignet veldig på Lorenzo Lamas. Han som spilte barnebarnet til Angela Channing i den populære TV serien “Falcon Crest”. Lance Cumson. Han hadde til og med det samme sleske hvite smilet som jentene og også guttene falt som fluer for.

Men han måtte være på vakt. Det nyttet ikke å la seg forfalle. Om han så måtte begynne å trene i helsestudio igjen, så gjorde han det.

Avslag på sine seksuelle tilnærmelser kunne han bare ikke tåle.

Nå var det en ting å gjøre. Ut på damejakt.

Kanskje han skulle gå for to damer på en gang denne kvelden, tenkte han høyt i det han tørket håret og så seg fornøyd i speilet.

Hvis du og andre som leser denne fortellingen ønsker å få vite mer om hvordan livet til den 33 årige tolleren ut arter seg, så må du gi beskjed om det.

Det gjør du ved å sende en kommentar i kommentarfeltet.

Kommer det flere positive enn negative kommentarer vil det komme flere fortellinger. Ingen kommentarer, ingen flere fortellinger om livet til den egoistiske, kåte tolleren.

Om denne fortellingen fortsetter. Ja det er i grunnen opp til deg…

 DEL 2

I nabolaget der Josef vokste opp var det ikke fritt for at festene gikk over alle beregninger og politiet var ofte involvert. Det var aldri noen grunn til bekymring. Josefs far var en høyt respektert dommerfullmektig og kunne med stoisk ro ordne opp i de vanskeligste utfordringer.

Josef skjønte at det ikke alltid gikk helt etter boka, men så lenge han selv kunne slippe bråk pga sin fars verbale kunster spilte det mindre rolle. Dessuten var alle lover til for å brytes etter Josefs mening.

Politiet, staten og de norske lover og andres regler kunne brenne i helvete. Josef gjorde ofte brekk, stod for biltyveri og annen små-kriminell aktivitet, for spenningens skyld selvsagt, men det var før han kom over hvor fantastisk sex var.

Trengte han penger så gjorde han det som skulle til for å skaffe seg disse, uansett hva loven sa.

Da Josef var 16 år var han og bestekompisen Hermann i syden. På Magaluf på den spanske velkjente øya Mallorca. Der opplevde guttene gruppesex med både jenter og gutter involvert samtidig, og Josef startet med det sitt livs orgie.

Hermann stod Josef svært nær, dessverre døde Herman i en bilulykke noen uker at de kom hjem i fra heisa-turen i Spania.

Tapet av kompisen kom som et sjokk på Josef, men han klarte ikke å sørge skikkelig før mer enn et år senere. Da gråt han i tre dager i ett strekk. Utløsningen på sorgen kom nok etter at hans første kjæreste ble sammen med annen kompis av Josef, i et sjalusidrama uten sidestykke.

Josef var fra den dagen en kald fisk som ikke brukte andre følelser kombinert med sex enn for å holde den verste kåtskapen i sjakk. Josef hadde heller ikke noe fast følge etter dette. Hans første, Janne var og ble den han hadde hatt følelser for. Punktum.

Den bilfile unge mannen som en dag skulle bli en dyktig toller hadde en god og trygg oppvekst med en mor som tok seg av alle sysler bare en mor kan klare. Hun var omsorgsfull og fulgte opp alle plikter i forhold til skolen, at Josef gjorde lekser og at han alltid fikk med seg matpakke. Han var jo enebarn, så Grete, Josefs mor hadde god tid til å dulle mye med sin sønn som hun var svært glad i og opptatt av.

En gang ble hun skikkelig sint, og Josef ble faktisk redd. Han og to andre gutter i fra syvende klasse, Josef selv gikk i sjette, hadde drept en katt og tre kattunger. Josef prøvde seg med en dårlig unnskyldning med at det hele var et uhell.

– Et uhell?! Freste Josefs mor. – En katt klatrer vel ikke inn i en mikrobølgeovn og får startet den selv! Josefs mor skalv i stemmen og Josef kunne se at hun var på nippet av å begynne å gråte.

– Du havner på barnehjem om du ikke slutter med denne galskapen, SKJØNNER DU DET!? Smalt det fra Josefs mor.

Josef hadde ikke spesielt lyst til å bo på barnehjem, så kattedrap sluttet han med med det samme.

Grete jobbet som sydame for en herre-konfeksjonsforretning i Bygdøy Alle.  Peer A. AAbelsen & Sønn. Her gikk kun de fineste fruer med nesen i været og prøvde å se langt rikere ut enn de egentlig var. Det visste Josefs mor, for hun måtte rett som det var sette mye hardt opptjent håndarbeide på krita, slik at de fine “rike” fruene kunne betale når mannen i huset hadde fått sin månedlig lønn.

Josef hadde ved en anledning feid over en av de rike fruene da han var innom sin mor på jobb for å få penger til en gutte-tur som ble litt dyrere enn først antatt.

Han fulgte etter den fine-fruen ut av butikken og videre rundt to kvartaler. Da han så at hun låste seg inn i den digre villaen, satset han på at hun var alene. Han var en stor flørt og formelig snakket seg ned i de digre trusene til fin-fruen. Hun hadde aldri opplevd noe lignenede og ba på sine knær om at Josef måtte komme tilbake igjen. Hun hadde aldri opplevd å få orgasme med sin mann, men med Josef kom hun tre ganger.

-Herregud, hvordan gjorde du det Josef? Sa hun, med lengsel i både blikk og tone. -Jeg bare brukte tungen der jeg vet det gjør godt, no big deal det. Sa Josef selvsikkert og kysset fin-fruen farvel med lovnad om å komme innom og ta henne hardt og lenge igjen. Fruen dro Josef hard inntil seg i det han skulle gå.

– Du må love meg det Josef, du kan få penger om det er det du trenger, sa fin-fruen.

-Faktisk så er jeg blakk, så kunne du hjelpe meg med noen tusenlapper så hadde det vært kanon, sa Josef og kikket seg rundt om det var noe av større verdi han kunne lure det naive kvinnemennesket for.

Fin-fruen var rask med å slenge tre tusen kroner til Josef, og stakk tungen langt ned i halsen hans samtidig så han nesten mistet pusten. I samme øyeblikk tok den kåte merra et skikkelig røsk i ballene på Josef.

– Jeg skal ha mer av deg, skjønner du det!?

Josef kom seg ut av den digre villaen og la på sprang for å rekke bussen til byen. Endelig penger til party, sa han til seg selv i det buss nr 23 svingte inn på holdeplassen. Josef smilte fornøyd og gledet seg vilt til å feste med gutta.

Året etter skulle Josef endelig bli russ. Han gikk for oppgaven med å bli russepresident med stor iver…

Denne fortellingen var et innblikk i hvordan hans liv var med mor og far i Bærum i den tiden han vokste opp.

Det er ingen overdrivelse å innrømme at Josefs liv er tosidig. Han er født på solsiden, men havner raskt på feil side av det meste i sitt usle liv…

DEL 3

Josef var i en forferdelig tilstand da han våknet opp etter russefesten som ble holdt til på Lillehammer. Det hadde gått hett for seg og det var ikke spart på noe. Han hadde selv sørget for at det var mer av nok drikke til alle da han hadde kjøpt smuglevervarer for 30.000 kroner før festen.

Det var vin, øl, sprit, så langt øye kunne se, men Josefs største problem var at han ikke klarte å begrense sitt inntak, han drakk til han sovnet av beruselse samt at han blandet for mye sterke drinker kombinert med enorme mengder rødvin, det var grunnen til skallebanken.

Det måtte gå galt, og det gjorde det hver eneste gang.

Josef så seg rundt i teltet og kjente etter om alle lemmer var på plass, men lurte på om noen hadde klart å ta registreringsnumret på vogntoget som hadde kjørt over hodet hans, eller sett noe mer av katten som som bæsja i munnen hans. Det var  ihvertfall slik han følte seg.

Skikkelig elendig.

Men tiden var knapp. Josef måtte avbryte festingen og fort inn til Oslo for ting som måtte ordnes opp i. Han fikk et par Ibux av jenta han sovnet sammen med i løpet av morgenkvisten, kastet litt vann i det trange trynet sitt og kom seg på toget.

På toget møtte han en gammel kamerat han ikke hadde sett på flere år. Roger Lysøen. Roger ble dimittert i fra militæret etter to dager fordi han holdt på å slå ihjel en med-soldat og et befal. Lysøen hadde svart belte i både det ene og andre og elsket å sloss. Han hadde også kommet i klinsj med representanter fra Hells Angels. En kamp Roger skjønte han ikke kunne vinne og hadde derfor gått under jorden som det heter. Holdt seg skjult for omverdenen for å unngå å bli likvidert av motorsykkelbanden.

– Jasså Roger, du lever enda? Sa Josef og så litt spørrende på den arrete og fillete kompisen som så ut som om han hadde vært i krigen. – Hei Josef. Lenge siden sist. Sa Roger med hes Whiskey stemme.

-Det har vært en forferdelig tid. Jeg har vært i Nord-Norge hos faren min, men de fant meg faen meg! Måtte stikke. Vært på flukt i ti dager, og ikke sovet på det jeg kan huske. -Faen Josef, dette går til helvete! Josef så det fortvilte blikket og skjønte at det var blodig alvor, men prøvde å trøste så godt han kunne.

-Roger slapp av da. Du har jo vært ute ei vinternatt før du, ordner seg helt sikkert denne gangen også.

– Jeg er redd for at det blir vanskelig å komme seg ut av dette. Den jævla motorsykkel gjengen har jo folk over alt. De dreper meg garantert hvis de finner meg. Josef skjønte at det var ikke smart å komme på kant med Hells Angels gutta, de legger ikke mye imellom for å ta igjen.

– Hva er det du egentlig har gjort mot motorsykkel gutta? Spurte Josef i håp om å få noe svar på konflikten som så ut til å gjøre livet til et helvete for en av de få Josef satte pris på i ungdomstiden.

– Kan du fikse noe drikke til meg? Jeg er så jævlig tørst, sa Roger og var helt skjelven. Sannsynligvis var han dehydrert etter å ha bodd i skogen i flere dager, på flukt fra en av verdens mest beryktede kriminelle gjenger.   Et miljø der du skal være villig til å drepe eller bli drept for kompisen din for å bli tatt opp som godkjent medlem.

Josef dro opp en cola fra bagen han hadde med seg. -Her, hiv innpå, og fortell. Sa Josef og grudde seg til å høre hva slags trøbbel det var snakk om.

– Jeg skulle bringe noe tjuegods fra Stockholm til Oslo for “Spikern”. – Du husker han? Jonny Larsson. En av høvdingen i HA Sverige. En farlig fyr, og det var jeg klar over. Derfor ville jeg gjøre denne jobbe så plettfri som mulig. Jeg trengte penger og skulle få 30.000 i forskudd, og 20.000 til når jobben var gjort.

– Jeg skjønte selvsagt at det var snakk om stoff, men stilte ingen spørsmål da jeg var hos “Spikern” og hentet varene. Stoffet skulle åpnebart selges i Oslo, men det er jo ikke min sak. Jeg var glad for å få pengene og havnet ut på i Stockholm. Faen asså Josef. Jeg mente det ikke! Sa Roger og var helt hvit i ansiktet.

– Hva da?! Sa Josef og skjønte ikke sammenhengen.

– Jeg ble robba! Noen tok varene! Jeg ble dritings da jeg endelig hadde mye gryn i mellom henda og mista sekken med varene og nå vil HA ha tilbake dopet sine. Vet ikke hva jeg skal gjøre. Den hadde sikkert en verdi av flere millioner kroner!

– Dæven! Du sitter i klistret Roger! Sa Josef. – Ja, rubb it in da! Sa Roger og var på nippet til å begynne å grine. Josef hadde aldri sett Roger grine eller så fortvilet noen gang tidligere.

Toget nærmet seg Oslo S.

Josef og Roger ventet til togvognen var tom før de våget seg ut. -Sitt her så ser jeg om det er klart, sa Josef.

– Det ser greit ut, sa Josef og vinket på kompisen.

I det de to kompisene var ute av toget så smalt det høyt to ganger, det var skudd. Josef snudde seg for å se hvor smellet kom i fra. Akkurat i det han skjønte hva som skjedde datt Roger mot han som en sekk. Med vid-åpne fortvilte øyne stirret Roger rett på Josef. Det piplet blod i fra munnen hans.

Roger blødde mer og mer, Josef prøvde å snakke med kompisen til ingen nytte. Roger var truffet av to skudd, begge trolig dødelig. Josef ble kald og livredd. Faen, hva gjør jeg nå tenkte han i det to politimenn kom løpende i mot dem.

Josef hørte lyden av sirener, en fugl stod på perrongen like ved den døde kompisen hans, den måtte fly pga blodet som ble til en stadig større dam. Josef følte neste at det var Rogers sjel som lettet fra Oslo S, og i et kort øyeblikk følte han litt trøst i den tanken.

Josef ble med politiet til avhør og tenkte at det for en gangs skyld kanskje det er smart å snakke sant. En vane han slett ikke hadde ovenfor lovens lange arm.

Etter et par timer var han ferdig på politihuset, og hadde helt glemt hvorfor han skulle til Oslo. – Faen og! -Avtalen med Janne…

DEL 4

Janne var Josefs eneste store kjærlighet. De gikk i samme klasse fra første til sjette og Josef la merke til henne første skoledag. Allerede da var hun det vakreste han hadde sett. Dessverre ble det enveis beundring helt til de begge var 16 år. Da møttes de etter å ikke ha sett hverandre på 16 måneder. Da fikk Janne øynene opp for Josef.

Allikevel ble Janne en belastning for Josef fordi hun var så vinglete, hun kunne ikke stoles på, hun nasket penger fra alle, og dessverre var hun hekta på dop. Janne var etterhvert blitt en tung rusmisbruker og har ved flere anledninger sett døden i hvitøyet grunnet overdoser.

Men tretten år før det…

Josef hadde ikke sett Janne på lenge da han hadde kommet med toget fra Lillehammer og nær blitt skutt og drept da Hells Angels var ute etter å likvidere kompisen hans Roger. Han var fortsatt skjelven etter å ha sittet på politihuset i Oslo og fortelle hva han visste om den døde kameraten og forholdet rundt hvem som ønsket Roger bort for godt.

Politiet tok fort tegninga.

Janne bodde i en liten leilighet på Grunerløkka. Korsgata 12b. En flott leilighet Jannes rike far eide. Jannes mor var død. Hun hadde fått kreft og døde av den lumske sykdommen bare 5 måneder etter at hun hadde fått diagnosen.

Året var 2000 og det vare bare kort tid til Josef skulle feire sin 20 årsdag. Han ville så gjerne at Janne, hans store kjærlighet skulle ta del i festen.

Josef tenkte på Rogers far, og hva han skulle si. Han måtte jo ringe å fortelle hva som hadde skjedd. Han små løp de siste meterne bort til blokka der Janne bor med sin far. Får prøve å ringe litt senere tenkte Josef og dro begge hendene gjennom håret i håp om se litt anstendig ut.

Josef ringte på hos Jannes far. Bare ikke Janne hadde glemt avtalen de hadde. Var jo tross alt noen uker siden de hadde blitt enig på Facebook.

Det var Janne som åpnet. – Hei! Sa Janne og så ut som en blanding av Marilyn Monroe og Adele. Hun hadde Moroes hår og hvite smil, og Adeles figur. – Hei! Fikk Josef så vidt stotret fram. Herregud så vakker hun  er, rakk så vidt Josef å tenke før hun hang rundt halsen hans i en lang og varm klem. Josef ble kledelig rød i ansiktet og prøvde å klemme så forsiktig han kunne tilbake.

– Lenge siden sist, sa Janne. – Ja alt for lenge sa Josef og prøvde å samle seg. Han var litt svimmel etter klemmen og merket at det var bevegelser i trusa. Faen så flaut da tenkte Josef, og rettet litt på stellet for å prøve å plassere ereksjonen litt mer strategisk og mindre synlig.

– Den festen? Begynte Janne. Den skal være her i byen eller? Du skjønner jeg skal til Mallorca med en venninne, Else fra klassen og om vi rekker det og det passer så kan du jo bli med? Sa Janne og smilte det hviteste smilet Josef hadde sett. Han visste jo at Janne var vakker, men han kunne ikke huske at hun var en gudinne. En engel. – Så kult, selvsagt vil jeg det. Stammet Josef.

-Da kan vi jo feire litt på forskudd når vi er på Mallorca da sa Josef.

Josefs tanker gikk umiddelbart tilbake til de dagene Hermann og han hadde hatt på Magaluf bare noen få år tidligere, og at bestekompisen skulle ha blitt med på ny tur  til den spanske øya. Da skulle vi ha snudd hele øya på hodet tenkte Josef ettertenksomt.

– Da kan jeg vel høre med Andreas om han vil være med så er vi fire, er det ok eller? Josef tok et godt tak i Janne og kysset henne på kinnet og sa jeg tror dette blir en kanon tur jeg og smilte så fint han kunne mot sin kjæreste. – Klart det, sa Janne. Han er jo kjempe koselig og morsom. Sa Janne og tok i mot kysset med et smil.

Hadde Josef bare visst hva han begav seg ut på nå.

– De to parene rakk ikke det planlagte flyet på Oslo Lufthavn Gardermoen, så det ble fire stive timer å vente på et fly som tok de til København for så å komme videre til Spania, alternativ to var å reise dagen etter og det var helt uaktuelt.

På Gardermoen ble det kort i mellom halvliterne og Josef irriterte seg over at Andreas klenga på Janne hele tiden. Til slutt følte Josef seg tvunget til å si i fra, men fikk seg en overraskelse da det var Janne som ba Josef om å holde kjeft og gav beskjed om å la Andreas få lov til å sitte der han selv ville.

Else, Jannes venninne synes det var en merkelig oppførsel og det hele endte i en durabelig krangel der alle fire fikk beskjed om å forlate puben.

Derfor var det en slukøret og litt medtatt og små-full kvartet som entret hotellet mer enn 5 timer senere enn opprinnelig planlagt. De hadde bestilt to dobbeltrom, Else og Andreas i det første og Josef og Janne i det andre hotellrommet hadde de blitt enige om før avreise.

-Nei, jeg gidder ikke. Else sover hos meg. Jeg er så jævlig sliten, jeg vil sove. Gidder ingen menn som klår over hele meg! Sa Janne med en streng og klar mine i det hun presset fram mange streker i pannen for å se streng ut i tillegg.

– Ikke noe problem! Vi deler seng sa Andreas og dro med seg Josef opp mot heisene. Hotellet var av bra standard. I det øverste sjiktet for Spania å være, det som tilsvarer fire stjerners i Norge.

Rommene var plassert strategisk ved siden av hverandre.

– Natta da jenter, sa Josef og Andreas da de gikk til hvert sitt rom. De kompisene tok seg et par stive drinker av de medbrakte Taxi free varene. Jeg er skikkelig gåen sa Andreas, og ville legge seg. – Jeg og sa Josef og var kjapp med å få av seg klærne.

Blir nok en flott tur dette, vi får skjemme jentene bort med litt massasje i morra sa Andreas. – Enig sa Josef i det de slukte lyset for natten.

Josef våknet pga at han måtte på toalettet. Han så at klokka var halv fem og at senga til Andreas stod tom. Ikke var han på badet heller. Josef gjorde seg ferdig på ramma og tenkte så det knakte i hodet, mens han satt der og trøkka.

Han gikk ut i gangen på hotellet for å se etter kompisen. Da så han at døra til  rommet til jentene stod på gløtt.

Der fikk Josef sitt livs sjokk. Andreas, Janne og Else i full action. – Bli med da vell sa Andreas og vinka Josef inn. Han så på Janne at hun nøt at Josef ble sjokkert over å se Andreas pikk i seg.

Det var så langt Josefs verste opplevelse i livet som han aldri senere ville glemme. Han tok taxi til flyplassen og dro hjem til Norge med første fly fra Mallorca…

Del 5

Josef hadde vært på tur i fjellet i en hel uke, bare for å samle tankene og å prøve å holde seg unna fest, sex og alkohol en stund. Det hadde blitt for mye av det meste i det siste. Kroppen var egentlig i en forferdelig forfatning, men siden han var ung, godt trent og tålte mye drit så gikk det ikke mange dagene før han følte seg pigg igjen.

Det var sommerferie. Dagene hadde vært fantastisk fine. Helt klart og fint vær. Varmen var endelig kommet da sommeren så langt hadde vært dårlig. Josef elsket å være i fjellet alene, med telt, stang, og kaffekjele. Han tenkte så godt og nøt stillheten, livet og naturen. Fargene i fjellet på sommeren er ikke de samme som på høsten, men det klare lyset gir fantastiske kvelder når solen går ned, og nydelige morgentimer når dagen tar til.

For Josef er livet  best når alt stemmer, når han kan føle seg levende og er i ett med naturen. Bare kjenne på det å være i live. Josef kan ligge mange timer å bare stirre på himmelen og la tankene flyte. Se på fugler som flyr desperate etter å finne mat til sine unger som stadig skriker etter mer. Se på ørreten som vaker i overflaten på det stille vannet. Kjenne myggen stikke litt irriterende mange plasser på engang, og samtidig kjenne at sulten river litt i magen for bare å sette over pannen med fersk fisk.

Det var ikke fritt for at Josef ønsket seg tilbake til sivilisasjonen da kåtskapen begynte å melde sin ankomst. For Josef var dette et mindre problem til daglig, han hadde mer enn nok tilgang til damer, eller menn for den del. Han kunne ha sex med forskjellige mennesker flere ganger daglig, og med en slik apetitt på sex kunne noen dager på fjellet være en utfordring.

Nettopp fordi dagene var så fine, og perfekt til å være alene ved et stille vann- var det lett å ta på seg selv å gjøre det gutter og menn flest synes er deiligst. Her var det liten sjanse for å bli oppdaget. Det tok ofte bare noen minutter så var han ferdig. Skulle det komme noen vandrende i fjellet var det mer pirrende enn til sjenanse for Josef.

Josef hadde bare noen dager igjen av ferien da han ble oppringt. Han var i ferd med å pakke tingene inn i bilen ved den tomme parkeringsplassen på Dovrefjell da det ringte. Han var gjennomvåt av regn og svette da himmelens sluser åpnet seg akkurat i det han skulle begynne på den tre timer lange marsjen mot bilen etter fem fantastiske dager inne på viddene, uten en dråpe nedbør.

Josef prøvde å lirke opp lomma der mobile lå. Akkurat for sent.

– Faen så typisk og da! Bannet Josef og så på displayet for å se om han kjente vedkommende som ringte. – Ukjent nummer?! Det kunne ikke være en telefonselger, de hadde sluttet å ringe for mange år siden etter å ha blitt æreskjelt hver eneste gang de har prøvd å lure seg til å selge noe til tolleren.

Plutselig ringte det igjen.

– Ja, det er Josef. Josef. det er meg! Jeg trenger hjelp, du må hjelpe meg! Jeg trenger deg nå, gutten min. Hører du!? Janne? Hva skjer, hvor er du? Jeg er i Amsterdam. Jeg trenger penger, og du må hjelpe meg nå kjære deg. Er du på kjøret? Spurte Josef og hadde slik hjertebank at blodpumpa holdt på å hoppe ut av brystet hans. Det har han alltid når hans livs eneste kjærlighet ringer. Spesielt når hun er i trøbbel, dessverre så er Janne en kvinne med mange problemer.

Janne svarte ikke, han bare hørte at hun hikstet i røret. -Hjelp meg!!! Ropte Janne.

– Du vet at jeg alltid hjelper deg når du er i trøbbel, du må bare fortelle hva det er Janne, hører du det?!

Så brøt samtalen.

Josef var både skjelven og forbannet.

Hvordan skal han klare å finne Janne på noen få dager i Amsterdam før han må tilbake til jobb etter endt ferie. Gode råd har aldri vært dyrere. Jannes far, tenkte Josef. Han hadde heldigvis lagret nummeret hans, og ringte med det samme. Det dugget så veldig i bilen at Josef gikk ut for å snakke i telefon.

Ingen svar, han sendte en SMS med klar melding til Jannes far.

“Janne er i trøbbel i Amsterdam. Fortell meg hva du vet og hvor hun bor. Jeg tar kveldsflyet.”

Josef satte seg i bilen og satte klampen i bånn. Gardermoen var drøye fem timers kjøring fra Dovre, om han står på. Det kunne gå det. Med fulle vifter på frontruta for å holde duggen unna vinduet i bilen, raste Josef sørover E6 mot Norges hovedflyplass.

Da Josef nærmet seg Lillehammer kom det en SMS. “Jeg bor på Movenpick Amsterdam City Center.  Som ligger på Piet Heinkade 11, 1019 BR Amsterdam Kom fort!”

Josef så for seg både det ene og det andre scenarioet om at Janne hadde pådratt seg narkogjeld og måtte gjøre opp for seg der og da. Hvilket var svært lite sannsynlig at hun klarte. Det var ikke fritt for at Josef måtte puste litt ekstra i det han kjente at han var våt i hendene av svette. -Faens Janne! Sa Josef høy til seg selv i det skiltet mot Gardermoen kom til synet.

Merkelig at Jannes far ikke tok kontakt. Hun var det mest dyrebare han hadde og ville bli fra seg om det skjedde henne noe. Jannes far hadde lukket øynene for hennes voldsomme narkobruk og heller ikke møtt opp på sykehus de gangene hun svevde mellom liv og død pga overdose.

Josef skjønte at han måtte prøve å redde Janne alene, ihvertfall prøve å hjelpe henne best mulig.

I det Josef kom til Jannes hotell i Amsterdam fikk han en anelse av at dette kunne bli farlig. Han gav beskjed til den resepsjons ansatte som gav Josef nummeret til Jannes rom, at han skulle ringe til politiet om han ikke var tilbake om 30 minutter. Det lovte Kristoff som han het, at han skulle gjøre. Josef måtte bare tro på at “Kris” var en redelig fyr.

Josef banket på hotellrom døren. Ingen svarte, men døren gikk opp da Josef prøvde å åpne døren. Da Josef var innenfor ble han slått rett i bakken og besvimte med det samme. Da tolleren våknet skjønte han at dette var alvor og at Janne var i virkelig store problemer. Foran han satt en diger bamse som pekte på Josef med det som lignet på en MP5. Et lite automatvåpen, som var farlig nok for folk på så kloss hold.

I rommet var det tre andre menn, minst like store som han med våpen. Det var ikke tegn til Janne inne på hotellrommet.

– Kan jeg få rom-service, jeg er tørst, sa Josef. Da smalt geværmannen kolben i munnen på Josef så minst tre tenner spratt ut av munnen så blodet fosset. -Close your mouth! Skrek den væpnede mannen i det han løftet geværet for fler slag. Josef løftet armen for å gi tegn på at han tok hintet. Han ville da ikke bli helt tannløs heller.

Listen you fucking prick! We want one hundred thousand Euros inside 24 hours. Or Janne is a dead woman. Josef prøvde å se på sjefen for kjeltringene med en alvorlig mine.

-Serr?! Det er nesten en million norske kroner, hvor skal jeg kunne skaffe det på et døgn?! Er du dum eller ser du bare sånn ut spurte Josef, i det geværmannen klinte kolben i ansiktet på Josef så en diger flenge åpnet seg rett over øyet. Blodet flommet ut over gulvet og Josef skrek av smerte. Kan hende han skjønte hva Josef hadde sagt.

-Aiiiiii!! You piece of shit, I’m going to kill you! Skrek Josef til mannen som mishandlet tollerens ansikt. Han hørte at alle forlot hotellrommet, mens Josef prøvde desperat å stoppe blødningen etter det tunge slaget han fikk i hodet.

Josef løftet røret og fikk tak i “Kris.”- Call the police, now!

Del 6

Josef satt i resepsjonen på Hotell Movenpick Amsterdam City Center sammen med resepsjons ansatt “Kris” og to politibetjenter fra Amsterdam politiet som vil vite det meste om hva Josef har med Janne å gjøre, og at de som hadde henne også forlangte hundre tusen Euro.

Janne er Josefs kjæreste gjennom mange år, og hun er er åpenbart i problemer med en narko bande, mafia eller en sekt som utnytter unge jenter som er hekta på dop. Josef forteller ikke mer enn nødvendig til politiet i frykt for at det kan ramme Janne.

Da politiet var ferdig med avhørene anbefalte de Josef på det sterkeste om å forlate landet for egen sikkerhets skyld. De trodde at Janne var kidnappet for å selge kroppen sin på gata i Amsterdam og at de folkene var det kun politiet som burde håndtere da de ikke la mye i mellom for å ta folk av dage. Josef hadde ingen planer om å lage trøbbel hverken for seg selv eller Janne, men han visste at hun var i live og trengte hjelp. Det var nok for Josef til at han ble værende i den nederlandske hovedstaden.

“Kris” og Josef gikk i hotellbaren og tok en øl.

– Please my friend, tell me what you know about this people who use this Hotel for their bad business. Ok, listen! It is Mr. Mourad El Machouri, he is a narko boss that kills people to get what he wants. Please, dont get in his way. You will be dead.

Josef fikk en følelse av at han her var i større problemer enn han satte pris på. Han drakk opp halvliteren i en stor svelg og gav den nederlandske resepsjonisten 100 Euro for hjelpen. Da Josef skulle gå sa “Kris,” – waite! I want to show you something, you seems to be a good guy!

“Kris” vinket på en drosje som stod rett utenfor det digre hotellet, de satte seg inn og “Kris” gav beskjed til den fete taxi sjåføren hvor de skulle. – Just a couple of minutes. Sa “Kris” og pekte på klokka.

Josef følte at han ikke hadde så mye annet valg, og det var ingen grunn til at den lille mannen som enten var dverg eller ihvertfall kortvokst, han kunne ikke være mer enn 1, 45 eller 1, 50 høy, åpenbart var ufarlig uten våpen tenkte Josef i det den korte taxituren allerede gikk mot slutten. Den kjørte inn et smalt smug og stoppet utenfor en lager bygning som ikke så ut til å være i bruk. “Kris” betalte og de forlot taxien.

– Promise me, this is between us. Den lave mannen holdt i jakken til Josef i håp om at han skulle forstå alvoret. I promise! What is it you want to show me? Sa Josef i håp om å bli trodd.

De gikk langs lager bygningen, ned en trapp inn en dør og bort en gang. Josef stusset over at døren var ulåst, men hadde mer enn nok med å følge etter den lille mannen. Han gikk utrolig fort for å ha så korte føtter tenkte Josef for seg selv.

– Wait here! sa “Kris.”

Josef stoppet ved det som for Josef så ut som en diger vanntank. Den lave mannen klatret opp på en pall for å rekke opp til stigen. Han var rask i vendingene og klatret til toppen av tanken. Josef følgte nøye med og prøvde å høre hva “Kris” gjorde. Det han hørte var ikke stort, men lyden av metall mot hverandre var ikke vanskelig å forstå. Straks var resepsjonisten på vei ned stigen igjen, denne gang med en sekk på ryggen.

– I do hope this can help you out, and we will go to a very good friend of mine. Sa “Kris”, og så på Josef med et bredt smil. Josef kunne ikke annet enn å smile da det viste seg at sekken var full av våpen som så helt nye ut. Automatvåpen, tre håndgrantater, en AK- 47. ((Avtomat Kalasjnikova 1947) Kjent som det beste våpen i verden og brukt under 2. verdenskrig av Sovjetunionens soldater.

-Fuck! This is magic! sa Josef og strøk over våpenet. -Where have you got it from? spurte Josef og var mer fornøyd enn på lenge. -A good friend, sa “Kris” og lo. -Here we got a lots of ammunition. Den lave mannen dro fram en svær presenning langs den ene veggen i det digre lagerbygget og der var det et lite hav med all den ammunisjon han måtte begjære.

– Come! ropte “Kris”.

Ikke lenge etter kom det en stor Dodge-Van med to menn. Dette var åpenbart vennene til den hotellansatte våpeneieren. De var brødrene Marc og André. De hadde trening fra den franske fremmedlegionen og det kunne man neste se.

Begge var tydelig godt trent og begge hadde arr i ansiktet fra tette nærkamper og konflikter. Dette var barndoms-kamerater av “Kris”. – You are in trouble? We will help you because you are a friend of our friend. No problem! Det var Marc som tok Josef i hånden og hilste. Josef trodde alle ben i hele hånden skulle knuse. Det var som om å legge hånden sin inne i ei skruestikke.

Josef ble litt små nervøs da han så at det var mye våpen i bilen og tenkte at dette kanskje ikke var så smart. – “Kris”, are you sure? Josef pekte på våpnene i bilen uten at han ville at brødrene skulle se det. – No problem!

This guys is the best in the business. You want to see Janne again or what?! – Yes I do, sa Josef og skjønte at det måtte briste eller bære. – But I want her alive, you hear me!? sa Josef og prøvde å se myndig ut. Ingen så ut til å bry seg nevneverdig.

De kjørte den digre Dodgen mot utkanten av Amsterdam. Litt ut på landet. Det var faktisk en gård de kom til da de stoppet bilen og slo av lysene. – We are here, sa “Kris.” – Finally we will get the bastard Mr. Mourad El Machouri, which is the most wanted man in Europe, sa Marc med hat i blikket.

Josef fikk beskjed om å sette seg bak rattet og gjøre som han fikk ordre om, og om å være konsentrert. Han fikk skuddsikker vest og natt-briller som gav muligheten til å se i det mørkeste mørke.

– Go! sa Marc.

De kjørte uten lys mot hovedhuset. Alle de tre andre lå på gulvet i bilen. Plutselig kom en vakt ut i fra låven med begge hendene opp i luften som et signal om at de måtte stoppe. I det vakten nærmet seg bilen røsket André opp døren og dro vakten inn i bilen uten en eneste lyd. Det gikk ikke to sekunder.

-Where is the girl, sa Marc. Mannen hadde tydeligvis livet kjært, eller så var det synet av de fryktinngytende brødrene som fikk mannen til å tegne og fortelle i detalj hvor Janne var.

Dodgen trillet sakte mot hovedhuset. De to brødrene hadde kneblet vakten så han hverken kunne snakke eller røre seg. De stod klar til å gå ut av bilen. – Stop here! sa Marc i det de stod rett ved en kjeller-lem. Brødrene tok med seg to kniver ala Rambo og to mindre håndvåpen. De listet seg ned lemmen og inn i det som må være kjelleren på hovedhuset.

Plutselig hørte de tre skudd etterfulgt av et hyl. Det må ha vært Janne. Josef og “Kris” løp inn i kjelleren og ble møtt av Mr. Mourad El Machouri som tydeligvis hadde ventet på Josef og hans følge. Der stod mannen som forlangte hundre tusen Euro og El Machouri, de hadde Janne i mellom seg, levde hun?

Del 7

 

Josef og den lille resepsjonisten”Kris” skjønte at det var alvorlig da Janne blødde fra munn og nesa i mellom de to narko-haiene. El Machouri og hans partner skjønte at de måtte la Janne få gå om de skulle få hele summen de forlangte. Hundre tusen Euro er mye penger for alle.

– Let the girl go, and I will bring you the money. 24 hours is all I need. Please, she needs help or she will die and you dont get notting, ropte Josef til de to som holdt Janne mellom seg.

– OK! You have only 24 hours, or else you all will die!

Mourad El Machouri og hans “apekatt” slengte Janne i fra seg og gikk raskt inn i den digre Mercedesen som stod rett ved. De raste av gårde som om de hadde djevelen i hælene.

-Look for the brothers! kommanderte Josef, mens han selv tok Janne i armene og bar henne forsiktig inn i Dodgen der han la henne på et pledd på gulvet.

– Det skal gå fint Janne! Jeg lover at vi skal få ordnet opp i det!

“Kris” kom løpende opp fra kjelleren. – They are both killed! This is very bad my friend!

– I understand that “Kris”, let us call the police and get Janne to the hospital sa Josef og håpet han ville få med seg den kortvokste resepsjonisten på det.

I løpet av noen hektiske timer klarte Josef å få overtalt “Kris” til å bli med til Frankrike for å finne de rette folkene til å hjelpe seg med å ta narkoligaen som truet Janne, han selv og “Kris” på livet.

Janne var tatt hånd om av de beste man hadde tilgjengelig av leger på Amsterdams største sykehus, The Groene Hart Hospital. Josef følte at han burde ha vært hos henne, men så lenge hun ikke var ved bevissthet så var det lite han kunne gjøre for henne. Det viktigste var å få hjelp av kyndige folk. Det fikk hun nå.

I Frankrike var all tid dyrebar, men Josef og “Kris” måtte ha et hotellrom, eller base for å kunne motta de representanter for underverdenen som man kunne stole på, heldigvis hadde “Kris” kjente også i denne delen av sentral-Europa. De sjekket like godt inn på “Four Seasons Hotel George V Paris”, i Paris. Kanskje det beste i byen. Greit å reise med folk i hotellbransjen tenkte Josef og så seg om i den praktfulle og majestetiske lobbyen.

Det banket på døra til rommet Josef bodde på. Det var “Kris”. Josef my friend! Soon you will get visitors, it´s two nice looking girls, and they will do what ever you want, and they also do have very important informatison. Don´t just fuck, do also talk, and listen! sa “Kris” med glimt i øyet. Josef likte fyren bedre og bedre og så på han som en venn og en han kunne stole på. Han hadde ingen grunn til annet.

To smellvakre negresser kom arm i arm, knisende og i hver sin flotte pels. – You must be Josef? sa den ene. Jaggu godt ihvertfall en av de snakket engelsk, ellers ville jeg ha fått problemer tenkte Josef i det han vinket de galant og gjestfritt inn på rommet, eller suiten bør det heller kalles. Alle de 245 rommene på det enorme luksushotellet så ut som suiter.

– Ok, girls. Lets go down to business. Han begynte å kysse den ene og befølte den andre. Josef er som kjent klar for et knull når det måtte være, og nå var det lenge siden sist. Her, på et av verdens fineste hotell får Josef en behandling han sent vil glemme. Begge hadde yppig bryst med vortene pekende rett til værs, de var glattbarberte og visste hva en mann likte. Josef kommer og kommer etter alle kunstenes regler pga de franske damenes grundige behandling. Tre timer senere så er han fornøyd, og sier i det han er på vei til det digre badet med to dusjer ved siden av hverandre.

-Girls, we have no time to loose. Please, fill me in what you know about people that can help me with the narko-people in the Netherlands. Of course we will Josef. Here are the list of phone numbers and people you can trust with your life, this people is the best. They also want Mr. Mourad El Machouri dead! sa den mest snakkesalige skjønnheten.

– But be careful, we want you back in one pice.

Josef ringte først til “Kris” og ba han komme, han takket så farvel til de mer enn hjelpsomme kvinnene. Josef så at “Kris” gav begge en liten bunke Euro i det han møtte de i døra på vei ut.

-Let us call three numbers each, sa Josef og rev listen med telefon nummer i to og gav den ene til den lille mannen som han satte stadig mer pris på.  Det var sent på høsten og sludd i været. Kalt og guffent til og med i sydlige og vakre Paris. Det var glatt både på fortau og i gatene.

– This can be heavy, are you readdy to die for your girlfriend, spurte “Kris”. She is more then a girlfriend for me, she is my life. Sa Josef og forstod på sin venn at det kunne gå riktig ille når de skulle samles for å ta en av Europas farligste narkobaroner.

De 5 som skulle bidra til en vellykket operasjon var alle venner av Marc og André som endte sine liv i kjelleren hos Mr. Mourad El Machouri. Menn fra den fryktede franske Fremmedlegionen, en militærenhet i den franske hæren der alt befal er fransk, de menige kan være fra hele verden. Det var allerede gått 8 timer av de 24 Josef hadde fått for å skaffe jævlig mye penger, nærmere bestemt hunde tusen Euro.

Noe som selvsagt er umulig selv for en godt berammet og velskodd toller som Josef. Her var det bare å kline til og håpe at det holdt. Han visste at han ikke kunne klare dette uten sin venn “Kris”, og det ville han gi klar beskjed om før “slaget” i Amsterdam.

– “Kris”, please let me have a word. Josef tok tak i armen til “Kris” da de stod klar på militærflyplassen utenfor Paris og ventet på laget som skulle hjelpe Josef ut av knipa som Janne var skyld i. Det skulle ha vært 6 menn i laget, men noe gikk galt under et hemmelig og vanskelig oppdrag i Somalia i Afrika hvor gruppen kom direkte fra denne kjølige høstkvelden i Paris. En ble skutt da gruppen skulle hentes ut med helikopter, den de mistet var den yngste i laget, bare 21 år gammel.

-They will be here in 30 minutes! sa “Kris” og så på klokka.

– You know that I can never be able to pay you back, no matter what?! Sa Josef og så alvorlig på den lille mannen. Josef, Josef! Don´t be so dramatic. Since I first knew who you were, I did know that it was something special with you. I am sorry, Josef. I haven´t had the chance to tell you, but I am hirred of your father. I don`t work at the Hotel Movenpick Amsterdam City Center. Don`t worry, I do care about you, and so does your father!

“Kris” og Josef ble stående å se på hverandre, til slutt brøt de ut i latter og gav hverandre en klem, i den iskalde franske natten.

 

 

Vargas

 

 

Pin It on Pinterest