Folk tiltrekker seg mennesker, enten det er på restaurant eller i et konsertlokale. Vi har lagt merke til det gang, på gang. Om du er den aller første som setter deg med en halvliter på en uterestaurant, tar det ikke mange minuttene før du får selskap på bordet ved siden av. Kjenner du igjen situasjonen?
Estimated reading time: 6 minutter
Den Gamle Major
Vi satte oss ned på et bort inne på “Den Gamle Major“, vår favoritt-pub i Oslo, nylig. Den som ligger helt lengst oppe i Bogstadveien, eid av Olav Thon, den også. Det var ikke et menneske å se, annet enn den hyggelige bartenderen bak baren.
Vi bestilte to øl og satte oss ved vinduet og tittet på folk som gikk forbi. Men så kom solen og vi gikk ut og satte oss. De fire borden på utsiden var tomme, vi tok det ene, men etter fem minutter var det ingen bord ledig. tilfeldig? Neppe.
Folk tiltrekker sg mennesker.
Vi er flokkdyr som ønsker å menge oss med andre. Vi trives dårlig alene, særlig når målsetningen er å være sosiale. Derfor er det så viktig å vise seg fram, hilse, smile og være en hyggelig utgave av seg selv. Uten at det ligger mer bak smilet enn nettopp det. Være et medmenneske.
Det kan gjøre dagen betydelige bedre for flere som møter deg den dagen. Om du er hyggelig. Et hei, kan være nok. Vi skal ikke snakke for andre enn oss selv, men vi tror vi har mange med oss på denne påstanden.
Hva betyr pub? Jo, det er en forkortelse for “Public House“. Oversatt til folkets hus, eller offentlig hus. Utvilsomt hentet fra England der puben gjennom generasjoner har vært samlingspunktet. Møtestedet og favoritt-møteplassen for alle generasjoner.
Livet på puben var viktig for innbyggerne over hele England. Da som nå. Kanskje enda mer før.
Dessverre legges det nå ned puber hver eneste dag. Den sosiale hverdagen som tidligere var på de tradisjonsrike public house, fra mange hundre år tilbake, har nå nådd internettet. Dessverre er trenden lik over hele Europa. Folk møter ikke folk mer.
Det har gått ut over pubene i flere nasjoner enn England, Irland, Skottland og Wales. Der det hele startet for veldig lenge siden.
Svært få mennesker går inn og setter seg i en tom pub eller restaurant. Sitter det bare ett par der, er det nok til at et annet par blir værende. Folk alver folk. Og folk tiltrekker seg mennesker.
Noen velger seg kirken for å samles med likesinnede, andre Oslo sentrum for å skaffe dop, mens Olav fra Hokksund, trives best på bingo. Solfrid fra Molde går på pub, og Karsten fra Kristiansand går helst i kirken eller på bedehuset. Kun Karsten, tror på Gud.
Solfrid forsøker å finner de fleste løsningene i bunnen av en halvliter, Olav i håp om å vinne en kilo kaffe. Men han er på bingo fordi han er forelsket i Synnøve som roper opp tallene. Og Karsten velger Jesus fordi han har tro på evigheten.
Brått er det kanskje Karsten som dør først.
Svært få mennesker dør på pub, på bingo eller i Oslo sentrum. Noen er det, selvsagt.
Mange flere dør i troen på Gud og hans trofaste sønn. Synsing, eller endel av virkeligheten? Vel, livet på en irsk pub, enten det er i Irland, Skandinavia eller i Syden. Gir en viktig og levende følelse av å være i Irland. Stemning, rusen og gjestene i godt humør, gir topp stemning.
Finnes det forresten bedre live-underholdning, enn på en irsk pub med irsk folkemusikk, en stemning og en underholdning nesten bare irene kan? Tvilsomt. Til og med pubene ellers i Europa. Som ikke ligger i Irland. Skaper stemning med irsk folkemusikk. Er du med?
Folk driver ikke å dør i ett sett heller, da. Særlig når de er ruset på livet på puben i god stemning med andre glade og småfulle mennesker, best kjent som pubgjester. Gjerne i Irland.
Folk dør ofte når det minst ventes av dem, men aldri mitt i noe viktig, noe gledelig eller berusende som på “folke-huset”, kjent som public house, uansett hvor. I Storbritannia, Sverige eller Norge.
Kan hende jeg er en smule inhabil, fordi min gamle far, som jeg var så inderlig glad i, som døde etter et kirkebesøk. Etter en julekonsert, som han aldri fikk fortalt opplevelsen av. Han kom bare hjem, fikk blodpropp og døde noen dager senere. På en søndag. Tenk å dø på en søndag.
Vi snakket om å besøke pubene i Wolverhampton, som er byen som har vårt favorittlag blant flere andre fotballklubber. Wolves er laget i byen med én kjent klubb, universitet og hundrevis av puber, men byen har både parker, hoteller. Og severdigheter for alle som ikke liker pub eller fotball.
Min far og jeg var aldri på pub sammen, men vi rakk noen kamper. Før det tok slutt. Har du forresten vært på pub i England, før og etter kamp? Før kamp er det fullt, etter kampen, kun fullt om det ble seier. Det ble sjeldent fullt på pub i Wolverhampton.
Budskapet er; du skal kose deg mens du kan, leve livet som du lyster, enten du er finne, amerikaner, tysker, svenske eller monark. På veien til endestasjonen, døden, bør du huske på de viktigste minnene – de positive som er lett og ta fram når det butter i mot.
Puben kan ikke hjelpe deg med noe som helst, men du kan benytte den kort tiden du har her på kloden til å – løfte blikket.
Enten i England, Irland eller et sted der glade musikanter øker stemningen, time for time. Det kan bli noen øyeblikk du sent vil glemme, enten du er edru eller beruset på livet.
Knull meg i rynkene mine. Jeg har et behov for nærhet, trygghet, hudkontakt, sex og nytelse. Å bli sett. Selv om jeg har passert middagshøyden har jeg følelser. Eldre mennesker gruer seg til å bli enda eldre. Unge kvier seg til å bli gammel – alt tyder på at det er det god grunn til. Som gammel blir man oversett av yngre – som en eldre borger er det lett å bli oversett.
Bergenet lesetid: 7 minutter
Usynlig
Odd Børretzen sang i låta “Trollsang” om det å bli gammel og usynlig. Ikke bli sett eller hørt, ikke forstå hva mennesker rundt seg snakket om, men det å være på vei ut av tiden, som et troll. Et ensomt gammelt troll.
Slik er det nok svært mange eldre som føler det i dag også. Men burde vi ikke se de gamle, høre hva de har å si og lytte til deres erfaringer? Om få år er det nemlig svært mange friske og raske eldre, som går rundt og blir oversett, overlatt til sin egen ensomhet.
Det er et trist og meningsløst samfunn i så fall og verre vil det altså bli.
Vi bør framheve, framsnakke og hedre de gamle for det de har gjort gjennom et langt liv – ikke overse de og glemme dem. Det er nemlig en endring i samfunnet som er svært negativt for oss alle. Vi har ikke bruk for et samfunn med bare vakre og vellykte mennesker.
Knull meg i rynkene mine, gi meg oppmerksomhet og la meg bli sett og hørt. Jeg fortjener det
Haldis (82)
Vi lever i en diger anti-aldringskampanje. Der de med skrukker og rynker, ja kanskje også de alt for store, også skal stues vekk. Sammen med de med grått hår og gåstol.
I NRK- dokumentaren, “Omsorg bak lukkede dører” får vi et innblikk i hvordan noen eldre lever i Norge i dag. Det er rystende, skremmende og uverdig at rike Norge, kan behandle mennesker på den måten. Eldre behandles som om de ikke har noen verdi, som om de rett og slett bare kan dø – de er i veien.
Perfekte mennesker
Kun de vakre, vellykkede, de unge og rike er det plass til i samfunnet nå. De unge og pene.
Eller i hvert fall de uten rynker. De som er “perfekte” skal fremheves og få vise seg på TV eller sosiale medier. Vi andre bør holde oss hjemme.
De som ligner mest på Sophie Elise, Barbie og Ken. De som er sexy og brune.
Med eller uten selvbruningskrem skal skinne og få leve et liv i rampelyset, vise seg som verdige mennesker. Alle andre kan fjerne seg, gå hjem og bli der. Særlig de eldste. Hvorfor kan ikke de bare dø?
Knull meg i rynkene mine, jeg har behov for å ha sex, enda jeg knapt er pensjonist. Jeg har behov, drifter og lyster som da jeg var ung, nå er jeg pensjonist, men med de samme behovene. Det er bare skallet utenpå som er gammelt
Pene, vakre, flinke og vellykkede mennesker driver as Norge framover. Vi trenger dem, selvsagt. Men bør det ikke være rom for de som ikke er så perfekte også? Bør ikke samfunnet bestå av barn, unge, ungdom, voksne eldre og gamle? Bør ikke de som lever lenge få lov til nettopp det?
De eldre er jo kun et menneske som er et resultat av levd liv. Med rynker, skavanker, gebiss og dårlig hukommelse. Som om det skulle være noe feil med det. Burde ikke eldre heller oppheves som de viktigste i samfunnet, slik de lever i Japan?
Flere steder i Asia er det de eldre som fortsatt er eldst og som bestemmer det meste. Det kan bo både fire, fem og seks generasjoner under samme tak her. Vi har mye å lære av folk som vet å vise respekt for de eldre og kloke.
Afrika
Norske forsmådde husmødre reiser til Afrika for å få seg pikk.
De må det, fordi norske menn ser på eldre kvinner som bare gammel. Ikke som kvinner de tiltrekkes av. Eldre kvinner reiser til Ghana eller Kenya, her treffer de unge menn som mot en liten gave eller litt penger, behandler kvinnene som gudinner.
I filmen “Paradis: Love”, ser vi et strålende eksempel på hvordan en eldre kvinne reiser langt for å oppleve å få den samme oppmerksomhet som hun fikk som ung og attraktiv. Hun får det som hun vil, i dette møtet som framstår som både kaldt og kynisk.
Både fra selger og kjøper. Det handler ikke om følelser, men kun spenning og sex for henne, kun penger og sex for ham. Knull meg i rynkene mine, sier de til playboyene, sikkert. Og de lystrer, vær sikker på det.
Det er på de fantastiske kenyanske strendene de møter hverandre. Strandløvene og de frodige nordiske bestemødrene passer som hånd i hanske. Han får gaver, hun får pikk og oppmerksomhet.
Knull meg i rynkene, jeg elsker det. Myten om at sorte menn har diger pikk, stemmer på en prikk. Og jeg nyter hver centimeter
Flora (76) på reise i Kenya
Det er som en sydentur fra helvete, egentlig, der europeiske kvinners etikk og moral stuper i møte med fattige afrikanske menn, som på sin side er villige til å gjøre nesten hva som helst for penger. Og er det noe modne og eldre kvinner fra Vest-Europa har, så er det oppsparte midler. Men de er voksne mennesker og kan bestemme selv.
Skam
Samfunnet har blitt slik at det er den eneste måten eldre kvinner får oppmerksomhet på.
Hvilket samfunn vil du ha i Norge i framtiden? Skal det være plass til alle, også de de syke og gamle? Selvsagt bør det være plass til de eldre også.
– Det verste ved å bli eldre, er å bli eldre. Du blir ikke den samme lenger. Jeg liker det ikke. Det er irriterende at hukommelsen blir dårligere, at mine fortidserindringer blir dårligere. Det er irriterende at jeg ikke lenger kan løpe som før, at jeg sover mer og så videre. Kroppen er ikke lenger den samme.
Hvorfor er det forbundet med skam å bli eldre? Hvorfor skal de gamle gjemmes vekk og ikke vises? Kanskje er det ikke så rart at eldre ser på seg selv som spedalske, når godt voksne mennesker blir så dårlig behandlet.
Vi skal alle dø engang, men det betyr ikke at man er halvdød, bare man blir eldre og døden kommer nærmere. Kanskje er det akkurat da, når man går inn i livets siste fase at det er viktig å leve livet fullt ut?
Livet ditt leves i dag. Ikke i morgen, neste sommerferie eller så snart du har vunnet i lotto. Men i dag, hver eneste time av døgnet. Derfor bør du allerede nå, i kveld, utnytte den tilmålte tiden du har. Kanskje går tiden fra deg om du har satt deg hårete mål du ikke har begynt på? Du bør faktisk leve etter tidenes floskel: “Grip dagen”, og lev livet ditt nå.
Estimated reading time: 6 minutter
Bronnie Ware
Får du allerede nok ut av dagene og du lever det livet du har planlagt å leve, så er det jo greit.
Men går du med drømmer som skal bli til virkelighet, har du ingen tid å miste, du må starte å planlegge nå. Bare spør folk rundt deg som har levd litt lengre enn deg selv. Får man tid til å leve livet? De fleste svarer nok at tiden går raskere jo eldre man blir. Ergo: få ut fingeren!
Faktisk så finnes det dokumentasjon på denne utfordringen, at man kan havne i tidsnød som gammel. Særlig om man ikke gjør mer ut av livet sitt – når det først leves.
Bronnie Ware, en australsk sykepleier som fikk jobbe med døende pasienter som hadde få uker igjen av livet, og som ble pleiet i sine hjem på dødsleiet. De fortalte Bronnie om sine liv og ikke minst hva de angret på, og hva de ikke hadde fått utrette i livet.
Svarene var ikke like, men de hadde en rød tråd som gikk igjen hos mange.
Ulike svar
Menn angret på at de jobbet for mye, at de ikke brukte mer tid på familien. Kvinner angret også på arbeidsmengden, at de ikke tok vare på de nærmeste vennene sine. Og at de ikke tok grep i sitt eget liv langt tidligere.
Mange av de spurte døende mente de hadde levd sine liv. Slik andre ville det skulle leves- ikke først og fremst slik man selv ville leve livet. Får du nok ut av livet ditt? Kvinner og menn hadde ulike svar på spørsmålet, men de hadde et felles holdepunkt. Man hadde ikke utnyttet tiden godt nok.
De fleste angret på at man ikke fikk flere gode venner gjennom livet.
Gode venner man kunne dele alderdommen med Og andre angret på at de ikke tok vare på de vennene man allerede hadde fått i ung alder. Livet ditt leves i dag, i morgen bør du sette av tid til å planlegge resten av livet.
Livet ditt leves i dag, du bør ikke utsette til i morgen, det du kan få gjort i dag.
Når livet går mot slutten etter å ha oppleve masse gjennom mange år, er det lett å sette fokus på minnene. Men også det man så gjerne skulle ha gjort annerledes. På dødsleiet, når man ser tilbake på hva livet har gitt av gode og dårlige erfaringer, er det kanskje lett å se for seg mennesker man har møtt på livets landevei.
Mennesker man er glade for å ha blitt kjent med, mennesker man skulle ha vært foruten å ha møtt. Og mennesker som har endret livet, nettopp pga det første møte, den gangen for lenge siden. Får du nok ut av livet ditt?
Bronnie Ware la også merke til et fellestrekk hos mange døende, som hun mener er verdt å nevne.
Drømmer som forble drømmer. Det var anger å spore hos mange som skulle ha fått mer ut av livet. Som skulle heller ha fulgt drømmene sine i stedet for å fortsette å drømme. For flere av Bronnies pasienter gikk tiden for fort mot slutten, de rakk rett og slett ikke å leve, slik de så gjerne skulle.
En tanke vi bør legge på minne og sette pris på, uansett alder. De som gikk gjennom livet og glemte å leve, glemte å sette pris på sin gode helse, de glemte helt å strekke seg etter drømmene. De tenkte ikke på hvor viktig det var å ha god helse g hvilken frihet det innebærer, før det var for sent.
Så til det siste tema mange snakket om som det viktigste de skulle ha ville gjort annerledes. Å ta kampen, diskusjonen og krangelen, alt for mange lot være å si sannheten for å unngå ubehag. Får du nok ut av livet ditt? Ikke vent for lenge!
Man holdt heller kjeft for å unngå å komme i konflikt, man gikk så alt for lenge inne med ting som burde ha vært sagt. Mange undertrykte sine egne holdninger, meninger og tanker utelukkende i frykt for å ikke bli satt i bås eller bli upopulær hos andre.
Å tie ihjel sine meninger gagner ingen, man må tørre å kalle en spade for en spade. Og stå for sine meninger i alle perioder av livet og i så tidlig alder som mulig. Bare på den måten kan man være et lykkelig menneske som står for egne ord og handlinger.
Moralen må være: Lev livet, hver av disse dager som kommer og går – som er ditt liv.
I dag og i morgen er det du, og bare du, som kan påvirke ditt liv.
Sist oppdatert 2. Jan 2023 | Publisert 3. Oct 2022 | Døden, Samfunn
Å jakte en skyldig er politiets oppgave, men det er garantert ikke bare enkelt. Ofte tar politiet feil person og sikter en uskyldig. Andre ganger er ikke den skyldige å finne. Da er det vanskelig å oppklare en alvorlig kriminell handling, om man verken har drapsofferet eller den som kan være skyldig.
Estimated reading time: 5 minutter
Etterlysning
Anne-Elisabeth Hagen er fortsatt forsvunnet. 31. oktober 2022 er det fire år siden. Ektemannen, Tom Hagen, er fortsatt siktet i saken, men beveger seg fritt og er på jobb hver eneste gang. Milliardæren hevder fortsatt sin uskyld og politiet har åpenbart manglende bevis.
Å jakte en skyldig er enkelt, men å finne vedkommende, bevise skyld og få, de, han eller henne dømt, betydelig vanskeligere. Noen gang går dessverre de skyldige fri, uansett hvor grusom gjerningen er. Tilfeldigheter, manglende resurser, uinteresserte politifolk eller “smarte” kriminelle? Hvem vet.
Hva var politiets poeng i å vente så alt for lenge? Før de sendte ut en etterlysning og i tillegg offentliggjorde forsvinningen av Anne-Elisabeth Hagen? Burde ikke familien Hagen presset på for å få hjelp til å søke etter sin mor, mormor og ektefelle? Om alle i familien var oppriktig bekymret for henne?
Å jakte en skyldig kidnapper eller drapsmann eller kvinne er krevende for politiet å lykkes med. Men når det ikke finnes mistenkte ei heller offer, er det enda litt verre.
Harry Hole
Hvor er Harry Hole når du trenger han? Skjønt, i litteraturens verden er det nok litt enklere å løse krimgåter. Jo Nesbø skriver fantastisk krimlitteratur som svelges av mange millioner lesere, verden over. Om et drap eller to kunne vært løs på den måte Harry Hole velger å gjør det – er vel heller tvilsomt.
Harry Hole er alkoholiker og drikker tett, veldig ofte og i nesten samtlige av Jo Nesbøs bøker. I boken “Kniv” som vi synes er den beste i Harry Hole-serien, må Harry gå etter en av sine egne for å finne “løsningen”. Et personlig drama i tillegg til et privat anliggende Hole gjerne skulle ha vært foruten. Men spennende for oss leserne blir det jo.
I den siste Harry Hole-romanen som er ute nå, “Blodmåne” er Harry på fylla igjen, denne gang i Los Angeles. Han er blakk, tørst og tynnere enn noen gang. Livet er et helvete når han ikke lenger er politi.
Kun Jo Nesbø klarer å lage troverdige skildringer i krimromaner av norske forfatter, etter vår mening. Allikevel kunne nok ikke Harry Hole ha fungert som politimann, i hvert fall ikke i Norge. Han hadde ikke taklet presset etter så mange år med tungt alkoholinntak.
Det vi vet om krimlitteraturen er at virkeligheten ofte overgår forfatternes livlige fantasi. Men at mange forfattere bruker drapshandlinger, kidnappinger og annen kriminalitet som inspirasjon til nye manus.
Kriminelles tanker
Hva får et menneske til å ta liv? Hvordan kan en mann klare å stikke en annen med kniv slik at livet ebber ut av offeret? I Noen tilfeller er det til og med kaldblodig drap, med forsett, at det altså er planlagt. Kunne du ha drept et annet menneske? Det er heldigvis ikke for å alle å makte.
I de kriminelles tanker og hode, tenkes det nok ulikt fra oss “normale. Det er dog ikke alltid at det er psykisk syke som dreper, eller “gale” som tar liv. Det er faktisk helt normale oppgående mennesker, som lever helt normale liv. Men som dreper i affekt eller får det for seg, de mest groteske tanker som blir til handling.
Affekt, psykiske lidelser og planlagte drap er bare tre av utallige veier til drap
Hva skal til for at en uskyldig person med rent rulleblad, som kommer fra et pent møblert hjem uten en prikk på rullebladet, dreper? Som i løpet av noen sekunder får sitt liv ruinert og ødelagt ved å begå mord? De lærde strides og det finnes ingen klare fasitsvar.
Nå har Netflix laget en serie om Hagen-saken, den heter “Forsvinningen – Lørenskog 31. oktober 2018.”
Det forskningen viser er at det ikke er noen entydige forklaringer på drap, uansett på hvilken måte de er begått. Å jakte en skyldig tar ofte tid, noen ganger flere år. Vi vil kanskje aldri få svar på hva som skjedde med Anne-Elisabeth Hagen.
Kunne du tatt livet av baby-Putin? Om du visste hva du vet i dag og kunne endret historien, kunne du ha tatt livet av en baby? For å spare titusenvis av menneskeliv? Mange vil nok svare ja på det spørsmålet, men når situasjon er der og man står ovenfor dilemmaet – kan det hende det ikke var like enkelt.
Å drepe et annet menneske er blant de aller verste tingene man kan gjøre. Blir man også tatt for ugjerningen og straffet for det – vil man måtte sone lenge i fengsel.
Men som vi kjenner av historien, diktatorene slipper ofte unna med jævelskapen sin. Russlands president, Vladimir Putin har gått til militær invasjon av Ukraina. Krigen som Russland og Putin står til ansvar for, kan bli langvarig. Selvsagt er det et hypotetisk spørsmål, men dog viktig når vi skriver om drap.
Det forteller litt om hvilket hat Putin har skapt i Europa. Ingen andre enn deler av Russlands befolkning, Nord-Koreas Kim Jong-un og et par andre drittland, ønsker Russland-seier i denne krigen.
Russlands krig i Ukraina kunne ha vært unngått om det ikke var for Putin. Vi vet ingenting om hvordan en annen leder hadde taklet en slik situasjon. Så hele problemstillingen er og blir hypotetisk, men dog et viktig spørsmål rundt drap, og drap av barn.
Baby-Putin
Derfor er det betimelig å spørre. Kunne du tatt livet av baby-Putin? Selvsagt sier du kanskje ja, her og nå.
Men om du stod foran en ti måneder søt gutt i utkanten av St. Petersburg i en august dag i 1953, Vladimir er født i oktober – 10 måneder. Hadde du klart å sette en kule i barnet? Eller skåret strupen over på det som skal bli massemorderen fra Moskva?
Selvsagt går vi ikke rundt å oppfordrer folk til å drepe babyer i et sett, men akkurat disse diktatorene, har de livets rett? Eller for å spørre litt mer ledende, ville ikke verden sett litt bedre ut, uten Putin og øvrige diktatorer? Putin vil ødelegge et annet land på feil premisser, fordi han selv skal regjere over større og flere landområder.
Kunne du tatt livet av baby-Putin? Vi er ikke så sikker på at det er så enkelt. Kanskje er det enklere sagt enn gjort?
Jonatans tragedie
Vi om skriver krimromaner, lever jo ofte av å skrive om drap og at mennesker lider grusomme skjebner. Ja, drap romantiseres faktisk i endel bøker. Til tross for at drapene er både ondskapsfullt gjennomført og grufullt planlagt, er det akseptert og sett på som fantastisk litteratur. Hvordan er det egentlig mulig?
Hva er egentlig flott med å bli presentert som et storslagent mesterverk, om man hadde klart å skrive en skjønnlitterær krimroman. Nettopp om drapene i Kristiansand, hvor to uskyldige mennesker mistet liv av mer enn 60 knivstikk.
Det er en tragedie for de etterlatte, det er ikke bare ofrenes familie som er ødelagt. Jonatan gikk selv til grunne i fengslet og endte sitt liv bak murene, bare 20 år gammel. Han orket ikke å leve med skammen, han turte ikke å komme tilbake til samfunnet.
Jonatans tragedie endte med tre dødsfall og minst like mange knuste familier.
Er det sosialt akseptabelt at en slik hendelse kan ende som julegave mellom to permer i form av en bok, under juletreet om noen år? Ja, dessverre. Slik har faktisk samfunnet blitt. Den enes død er andre brød. Uansett.
Kunne du tatt livet av baby-Putin? Da kan det jo bli skrevet om deg også, rent hypotetisk.
Konsekvensene for egne handlinger kan endre livet ditt. Du bør vite hva dine handlinger kan føre til på godt og vondt. Dessverre er det mange unge som ikke tenker på hva som kan skje, om man ikke vurderer konsekvensene. Å kjøre ATV eller motorsykkel uten hjelm – kan være både dumt og fatalt. Å bruke harde narkotiske stoffer er for mange utenkelig, men ikke for alle.
Bergenet lesetid: 7 minutter
Konsekvenser
Hvor man kommer fra, hvem man omgås og om man tenker på konsekvensene for egne handlinger, eller ikke.
Avgjør om man lever lenge eller dør alt for ung. Å velge bort å ta på seg sikkerhetsbeltet er dumt, de fleste velger å gjøre det helt automatisk. Men fortsatt dør det mange nordmenn på veiene, noen ganger uten bilbeltet festet.
Tar du store sjanser oftere, på flere arenaer i livet; vil det før eller siden skje deg noe alvorlig, om du overlever kan være bare tilfeldigheter og flaks. Hvorfor ta den sjansen?
Du bestemmer 100% over din egen skjebne, men det er andre som bryr seg om deg og som helst vil se deg vokse opp og aller helst bli gammel nok til å se egne barn og barnebarn vokse opp. Senker du risikoen på de farligste tingene du gjør, vil du etter all sannsynlighet oppleve det å bli gammel.
Konsekvensene for egne handlinger handler om å unngå å havne i trøbbel. Enten i form av å bli skadet eller skade andre. Men det kan også være annen type risiko-tenkning med penger, jobb, bolig eller andres verdier. Som man reder, så ligger man.
Døden
Fortsetter du å leve hver dag som om den er den siste, kan den dagen komme fortere enn du aner.
–Hvis livet er mye omtalt og skrevet om, så bør jo døden- som er en meget viktig del av livet, også omtales, diskuteres og skrives om. Noen barn kan ha masse spørsmål rundt døden, derfor bør du snakke naturlig om tema og spør om det er noe de går og grubler på.
Det er ikke lett å snakke om eller si så mye om det, men det er langt verre for barn å ikke få noe svar.
“Til døden skiller oss ad.” Alle kjenner den siste strofe i ekteskapsløftet. Døden er for noen det mest tabu man kan snakke om, det er i grunnen litt rart da den rammer oss alle, før eller siden. Ihvertfall så vidt man vet. Døden skiller deg fra din kjære, og fra selve livet.
Eldre
Mange mennesker er redde for å dø, muligens fordi man ikke vet helt sikkert hva som skjer med oss. Vi vet at kroppen visner sakte, men sikkert. Vi blir hvite, kalde og etterhvert helt stive. Noen hevder at sjelen lever videre.
Mange kristne mener å vite at man kommer til himmelen, til paradis, der det er butikker med vin-servering uten stengetider. Vel, kanskje ikke det da, men et fantastisk sted der man møter igjen sine, venner og kjære som har gått bort tidligere.
Hvor alle de man ikke liker er, sier imidlertid bibelen ikke noe om.
– Siden ingen vet med sikkerhet hva som faktisk skjer med oss, er døden et tema som kommer til alle som blir alvorlig syke, eller man har flyttet til siste stoppested som ofte er en institusjon av noe slag. Aldershjem, sykehjem eller aldersbolig med tilsyn.
Dessverre har ikke alle eldre og gamle det like godt i Norge. Noen har det riktig fint, men ikke alle.
Noen har mistet minnet, og husker ikke engang ansiktet til egne barn eller barnebarn. Andre vil ikke huske, og er slemme mot alle som kommer innom på besøk. De er ofte minst like syke. Noen er ikke syke, bare gamle, og mett av dage. De vil gjerne helst bare dø.
Hva gjør mennesker som får beskjed om at de har kort tid igjen å leve?
De er sammen med sin nærmeste så lenge som mulig og ønsker ofte å dø hjemme i sin egen seng. Noen ganger dør de ikke allikevel fordi legene har gjort en feil. Leger gjør ofte feil, det tyder bare på at de er mennesker. Leger kan også dø. Enda de er leger.
Den verste måten døden rammer på, er når den kommer i feil rekkefølge. Foreldre burde slippe å måtte bære sine barn til graven, enda om barna ikke er barn lengre, men voksen. De eldste bør dø først, ikke fordi de er gamle, eller ikke noe mer verdt, men fordi det er så mye verre at yngre mennesker går bort først.
Eldre mennesker er ofte svært betydelig for den yngre generasjon, og de fleste har hatt en bestemor eller morfar som har betydd svært mye. Da er det selvsagt svært tungt når disse går bort, men som sagt det er i riktig rekkefølge.
Dumdristig
Har du livet kjært og er glad i dine nærmeste, bør du tenke over konsekvensene før du tar store sjanser. Ulykker skjer, spesielt om sommeren. Enten det er på fjellet, ved vannet, på vannet, på veiene eller på tur der man normalt ikke ferdes.
Du kan nesten ikke være forsiktig nok, uansett hvor du er. Om du tenker deg litt om, så er livet veldig kort, ikke gjør det kortere ved å være dumdristig og ta unødige sjanser. Konsekvensene for egne handlinger blir viktigere jo eldre man blir. Det kan bety at man er klokere med årene og man vet bedre hva konsekvenser kan føre til.
Det aller siste døgnet vet ingen noe om, heldigvis, men det kommer til oss alle. Da kan du jo bruke tiden fram til den dagen med å gjøre verden et bedre sted for alle som du møter på din vei. Bare ikke gå gjennom livet å frykt døden, bruk heller energien på å skaffe deg et rikt liv med masse kjærlighet.
Ikke bli en i en allerede sørgelig statistikk som dør pga ulykker som kunne ha vært unngått. Nå har du fortsatt tid til å vurdere risikoen på din gjøren og laden.
Døden er ikke reversibel. Den er veldig endelig, det er for sent å angre om du har glemt å tenke på konsekvensene.
Fotballagent Mino Raiola er død, 54 år gammel. Italieneren var sykehus-innlagt i januar og ikke kommet seg helt etter dette. Men dødsfall kommer svært overrasket på hans nærmeste, venner og en hel fotballverden.
Agent
Mino Raiola har i en årrekke vært agent for flere av de aller største stjernene i verden. Blant andre Zlatan Ibrahimovic, Paul Pogba og Erling Braut Haaland.
Den fritt-talende fotballagenten har flere ganger vært i media med kontroversielle kommentarer vedrørende sine spillere og deres overganger. Eller potensielle overganger, nærere sagt. Raiola var upopulær hos flere av de store klubbene fordi han ble stemplet som grådig.
Mino Raiola has sadly passed away aged 54.
Raiola was the agent of top players such as Zlatan Ibrahimovic, Paul Pogba and Erling Haaland.https://t.co/85LgOhfDTV
Sir Alex Ferguson skal ha sagt at Railoa var uønsket som agent for spillere som skulle til og fra Manchester United i sin tid.
The high profile football agent Mino Raiola has died at the age of 54 following an illness, according to reports in Italy.
DailyMail.co.uk
Sannheten er vel at han først og fremst var knakende flink til å få i gang samtaler mellom klubb og spillere.
Mino Raiola hjalp Erling Braut Haaland med overgangen til Dortmund, og skulle ha vært en viktig del av den kommende overgangen for den norske superstjernen.
Fotballagent Mino Railoa er død. Han snakket 7 språk og er personlig venn med flere av sine spillere, blant andre Zlatan og Paul Pogba.
Livet kan ta brutale vendinger for oss alle. Ta vare på helsa etter beste evne, før det er for sent.
Det ble for få dager meldt at agenten var omkommet grunnet akutt sykdom, men dette ble avvist av familien. Nå er derimot dødsfallet bekreftet – også av familien.
En slik feilmelding er sjelden i sosiale medier på den måten. Særlig av en så kjent personlighet som fotballagenten Raiola, all den tid han har så mange mediefolk rundt seg.
Å melde at en person faktisk er død er ikke greit, så lenge det ikke er bekreftet av medisinsk personell. Nå er det dessverre bekreftet, at Mino Raiola er død, 54 år gammel.
MC-ulykker i vår og sommer i Norge er uunngåelig. Dessverre er det slik hvert eneste år. Når våren kommer blir veiene tørre og fristende for eierne av tohjulinger – med kraftig motor. Motorsykkel-ulykker er like synonymt med årstiden som at man skal stille kokken fram i mars.
Bergenet lesetid: 5 minutter
Statistikk
I 2020 døde 16 personer som satt på motorsykkel når det smalt eller at turen endte med utforkjøring. I 2021 gikk tallet ned til 12, men det er 12 for mange om man spør de etterlatte. MC-ulykker i vår og sommer er en belastning for samfunnet. Både lokalt og nasjonalt.
Merkelig nok var september måned i 2021, mer krevende med flere dødsfall enn gjennom sommeren i fjor. Da døde 5 personer på norske veier etter MC-ulykke. Og fram til 1. september i fjor hadde 70 personer mistet livet i trafikken. Les mer om den dystre statistikken på Vegvesen.no
Når man sitter på en tung motorsykkel, bør man vite at man er ekstremt eksponert for skader ved en ulykke. Man har hjelm, hansker, kjøredress og ryggplate-beskyttelse. Men det hjelper så lite om man treffer autovernet eller møtende trafikk i 70, 80 eller 90 km/t.
MC-ulykker i vår og sommer kan ramme hvem som helst.
Du bør vite at ikke engang du, er udødelig, selv om du er “verdens beste” MC-fører. Det er lite kult å være død, for da er det over, alt er slutt. Men husk at du kan overleve, men havne i rullestol og være lam. Tenk over konsekvensene av dine handlinger når du setter deg på sykkelen. Hver gang.
Høy hastighet
Alt for mange ulykker med dødelig utgang, skjer på tørre veier. Det kan bety at hastigheten blir for høy når solen skinner og det er fristende å gi på litt ekstra. Men det er all grunn til å tro at de aller fleste MC-førere er gode til å manøvere sykkelen.
Dessverre finnes det statistikk for at noen velger å kjøre i ruspåvirket tilstand. Enten de kjører sykkel eller bil. Møteulykker, utforkjøringer, kryss-ulykker og fart, er i all hovedsak årsakene til MC-ulykker.
MC-ulykker er de hyppigste ulykkene i trafikken. Motorsyklister er involvert i 20 prosent av dødsulykkene, opplyser Statens vegvesen – som har funnet svar på hvorfor det går galt
Personskadesiden.no
Å avpasse farten etter forholdene, følge fartsgrensene, ta pauser ved behov og sørge for å få god erfaring. Er preventive måter å komme hjem fra kjøretur – like hel, kjedelig, men sant. Ofte er det de mest uerfarne som risikerer å havne i alvorlige ulykker på motorsykkel i følge statistikken.
Dårlige veier
Den første turen med båten, eller på motorsykkelen, på fjellet uten nok eller riktig utstyr. Man må ikke være forsker for å skjønne at det sjeldent er tilfeldigheter, men heller slurv, unøyaktighet og dårlig planlegging som er årsaken når ulykken er ute.
Vi har dårlige veier i Norge, men tryggere biler enn noen gang, allikevel vil mange miste livet på norske veier. Også denne kommende sommeren. Det rammer jo alltid andre enn deg, ikke sant?
På sjøen er det fortsatt ikke forbudt å la flytevesten ligge i bunnen av båten, det alene er grunn til at også denne sommeren vil flere nordmenn drukne pga uvettig atferd på sjøen.
Om du skal på tur denne våren eller sommeren, uansett hvor, er planlegging det viktigste du kan gjøre. For å forebygge og unngå ulykker eller skader på personer eller utstyr.
Ved å vite og ikke tro, er du langt på vei.
Skal du til fjells bør du selvsagt hvite nøyaktig hvor du skal, ta med nok riktig utstyr, nok mat og varme nok klær. Skal du kjøre motorsykkel bør du holde fartsgrensen og unngå å ta store sjanser.
Siste sommer
Skal du på biltur bør du være sikker på at bilen holder fram og tilbake. Når var den egentlig på service sist?
Stadig flere nordmenn velger å kommer seg ut av heimen når været tillater det.
Faktisk er det ikke mye som skal til før sjansen for ulykker kan skje, det er nok om man reiser på steder man aldri har vært. Det gir utfordringer som kan forårsake at man gjør feilvurderinger som fører til farlige situasjoner.
Gjør deg selv en tjeneste og beregn risiko på det aller meste du foretar deg. Ta aldri sjanser med sikkerheten, da øker sjansen for at du får oppleve neste sommer også.
Dessverre er det flere nordmenn som opplever sin siste vår eller sommer – nettopp i år.Blir det deg?
Hvilken reaksjon vil det i så fall oppstå, blant dine nærmeste, om de får beskjed om at du er drept i trafikken? Avisene vil komme med en liten notis, som dette.
Nyter du øyeblikkene her og nå? Eller går du og venter til noe positivt i livet ditt skal skje? Tror du at livet blir fantastisk, bare du får byttet ut den kjerringa du har gått lei? Tror du naboen tror du er en skikkelig riking, bare du får den nye Teslaen på plass foran huset? Ja, for det er fortsatt viktig for deg, hva naboene tror og mener om deg?
Estimated reading time: 4 minutter
Takknemlig
Tror du livet ditt blir en dans på roser, bare du endelig får kommet deg til Syden? Da, bør du tenke deg litt bedre om og kanskje heller nyte tid og sted – akkurat nå. En tur til varmere strøk er sikkert vel og bra, men vil det gjøre livet noe bedre? Neppe.
Livet, døden og kjærligheten. For alle disse dager som kommer og går, er jo selve livet for oss alle. Og livet kan jo noen ganger være tungt, vanskelig og sørgelig. Av og til eventyrlige vakkert, stemningsfylt og lekende lette. Livet er for mange fylt med kontraster. Det er jo også endel av det hele.
Dessverre er det noen som går og tror at morgendagen skal bli så mye bedre, bare man får endret på noe. Øker materielle goder eller får kjøpt siste mote. Nye sko. Eller kjøpt nye lepper, rumpe-implantat eller større silikon-pupper.
Det er ikke sikkert at livet blir noen enklere om man gjør endringer. Kanskje kan det være lurt å ta til takke med den kjerringa man har? Være fornøyd med den gamle Opelen og heller la være å bruke penger på den ny Teslaen. Hva skal man med en bil til en halv million kroner om den gamle Opelen får deg fram og tilbake fra jobben?
Døden
Bare tanken på at vi alle skal dø en dag, er for mange nok til at det skyer over – rent mentalt. Det er naturlig å frykte det vi vet lite om, og er det noe vi egentlig ikke vet en dritt om, er det jo døden. Døden er for mange et tabubelagt tema som det er vanskelig å snakke om.
Mange går gjennom hele livet med en grusom dødsangst. Det bør man prøve å gjøre noe med, fordi, døden får du ikke gjort noe med, ikke sant? Så hvorfor ikke gjøre det beste ut av livet, mens du har det? Hvor lenge vi lever, vet vi heller ikke mye om, det er derfor vi ønsker å hjelpe våre lesere til å nyte livet.
Nyter du øyeblikkene her og nå? Eller går du og venter på at ting skal bli veldig mye bedre, bare du får endret noe i livet ditt? Det kan være bortkastet tid. Døden kommer til oss alle, før eller siden, derfor bør du gripe øyeblikket. Heine om timene, dagene, ukene og de stundene du har nå.
Se heller på døden som et punktum, en endestasjon for et levd liv, som alle skal oppleve. Ikke bruk energi, frykt og smerte på noe som du faktisk ikke får gjort noe med. Lev heller livet ditt med et smil om munnen. Hver dag. Vær der for dine egne, gjør godt for de som trenger det. Ha et fint og meningsfylt liv.
Kutt ut bekymringene
En klok mann jeg kjenner sa en gang: “Det er liten vits i å bekymre seg to ganger for en og samme utfordring, som man ikke kan gjøre noe med”. Man vet at døden før eller siden innhenter oss mennesker. Det er et faktum, men døden er også en betydelig del av livet.
Lykkes du å kutte ut bekymringene, har du gjort den eneste endringer du behøver for å få gode dager. Det man ikke får gjort noe med, bør man ei heller gå å bekymre seg grå for. Får du et bedre liv av å være livredd for å dø, når det allikevel kommer til å skje, men ikke før om mange, mange år. Du vil sannsynligvis ikke falle dø om i morgen.
Forfatteren, Per Petterson, har skrevet boken “Jeg forbanner tidens elv“. Et mesterverk som setter fokus på døden og livet på en måte som gjør det lettere å akseptere døden, og lettere å leve livet. Anbefales!
Nyter du øyeblikkene her og nå? Vil du få så mange flere fine stunder i livet, enn om du bare går og ser fram til morgendagen.
Om du opplever at livet ditt fortoner seg som en kommode, med skuff på skuff, forsvinner meningen med livet. Du ser ikke håp eller lyspunkt med noe som helst.
Avgrunnen blir dypere for hver time som går, da skal du tenke over at det kommer bedre tider. Alltid.
Alle har kniv tilgjengelig i egen bopel, men det betyr vel ikke at alle kan være potensielle drapsmenn eller kvinner? Eller har vi det i oss alle som én? Kan vi i en gitt situasjon når frustrasjonen, sinnet og kanskje redselen sitter som dypest i oss – være i stand til å sette kniven i et annet menneske? Sannsynligvis, ja.
Bergenet lesetid: 5 minutter
Selvforsvar
Se for deg settingen. Du og din familie er på ferie i et fremmed land. Dere blir raskt oppdaget av den kriminelle delen av befolkningen. Stemplet som rike turister. De kriminelle ønsker å finne ut nøyaktig hvor rike dere er.
Dere blir kidnappet og ført vekk til et fremmed hus. Det er ulempene ved å være for rik, på besøk i et fremmed land – noen vil ha pengene dine. Bare spør Anne-Elisabeth Hagen, enda i det tilfellet var det vel bare ektemannen som var rik. Ikke det stakkars offeret. Når du som mor er presset til det ytterste, er du til og med villig til å gå i døden for dine barn.
I så fall, i denne pressede situasjonen, kidnappet og livredd, med en kniv i hånden, vil du kanskje som mor bruke våpenet for berge dine nærmeste. Selvforsvar er “godkjent” som motiv for drap – om det kan bevises i en eventuell rettssak.
Harry Hole
Alle har kniv tilgjengelig i huset, på hytta, i båten eller i beltet om du er på jakt, og det er fullt tillat å bære kniv her. Blir du derimot oppdaget av politiet med kniv på Tøyen, i Groruddalen eller i Oslo sentrum. Har du med å servere en svært god unnskyldning, eller risikere å bli bøtelagt.
Apropos politiet. I litteraturens verden blir det gjort drap i ett sett, særlig i krimmens verden.
I boken “Kniv” av Jo Nesbø, den 12. i rekken om fylliken og politimannen Harry Hole, en av hans aller beste krimroman etter vår smak. Blir en av Harrys nærmeste, drept med en helt spesiell kniv. En kniv som Harry gav i gave til vedkommende. Og som blir brukt på aller verste måte – vi vil ikke avsløre mer. Vi anbefaler alle å lese boken.
Forstå det den som kan, men det finnes altså familier som bor i høyblokker i Sverige, et land vi kan sammenligne oss med. Hvor familiens ære kommer foran alt. Disse fedrene og kanskje med sympati fra mor, jager sine egne døtre ut på verandaen i 14. etasje, over kanten og rett i døden. Om døtrene har krenket familien på noen måte.
Menneskesinnet er kompliserte saker og man kan vel neppe gi gode svar hva som skjer i et sinn som velger å ta med seg andre i døden. Enten det er religiøse grunner, psykisk sykdom, depresjon eller av andre årsaker.
Alle har kniv tilgjengelig – brukt som et godt og viktig redskap, dessverre blir kniv også brukt til å avslutte andre menneskers liv. Den verste handlingen man kan gjøre mot andre mennesker.
Dessverre skjer det fra tid til annen at foreldre velger å ta livet av sine barn, og seg selv i ettertid. Dessverre vil det også skje i framtiden, det kan umulig forhindres. Eneste mulighet for å forhindre drap og selvdrap, er å søke hjelp i tide.
Årsakene til at noen velger å ikke søke hjelp, men går til verst tenkelig handling og utfører drap på andre også seg selv, er komplekse. Noen ser ingen utvei på helvete de lever i, det kan være skilsmisse, samlivsbrudd, økonomisk betinget, arbeidsrelatert eller man kan være mentalt forstyrret eller syk. Der man ikke styrer sine egne handlinger eller ser noen annen utvei enn å gjøre slutt på livet.
For alle foreldre er det det absolutt verste mareritt, å miste sitt eget barn. Noen ganger skjer det umulige, foreldre velger å ta med seg sine egne barn i døden. Av forskjellige, men ofte helt uforståelige grunner.
Alle har kniv tilgjengelig – noen ganger går det galt og ofte i affekt, eller planlegge et drap over tid, et såkalt forsettlig-drap, der man bevisst dreper med vilje. Nesten alltid er det en personlig tragedie som ligger bak et drap.
Straff
Heldigvis er det lange fengselsstraffer for de som blir tatt og dømt for drap i Norge. Det skulle bare mangle, å ta et annet menneskes liv er utvilsomt den aller verste forbrytelse man kan gjøre. Mange steder i verden er ikke et liv like mye verdt, dessverre.
Man kan risikere å bli drept for bagateller i Mexico, Iran, Irak, Afghanistan, Nord-Korea og i en rekke land i Afrika der lover og regler ikke betyr noe som helst. Lovløse tilstander der de med flest skytevåpen har mest makt- finnes over alt. Det går også utover de svakeste som ikke har noe å forsvare seg med. Men mange blir også drept med kniv i disse landene.
I Norge har vi all grunn til å stole på rettsvesenet, vi vet at loven gjelder for alle individer. Og de fleste av oss går ikke rundt og tar livet av folk, men det skjer jo. Konsekvensene blir så store om vi begår drap at vi velger heller andre løsninger på problemene.
Vi nærmer oss ti års markeringen for 22. juli. Mannen som drepte 77 mennesker og skadet mange fler med sine planlagte terrorhandlinger, sitter bak lås og slå og slipper sannsynligvis aldri ut i frihet. Han fikk lovens strengeste straff, 21 år i forvaring. Heldigvis.
Siste kommentarer