Forvirrende kostholdsråd!

Egg gir for mye kolesterol, øl har for mye sukker, epler gir deg kreft og kaker er bra for deg – om du ikke spiser det for ofte. Det å putte noe i munnen, enten det er sunt eller ikke, gir ekspertene vann på mølla. Det som er helt sikkert er at vi ikke overlever. Vi dør, før eller siden – alle sammen.

En ting som er like sikkert, er at vi trenger mat og drikke for å leve, for å fungere ordentlig. Jo sunnere, i følge ekspertene, jo lengre lever vi. Men så kommer dette dilemma, hva er sunt, hva er bra for alle og hva er gode kostholdsråd? Klart man kan bli forvirret når de lærde strides om hva som bør være gode råd og ikke.

Alle vet at sukker gir hull i tennene, men ikke alle er klar over at sukker har et ufortjent dårlig rykte og at man faktisk bør spise litt sukker av og til. I hvert fall mener noen eksperter det. Ikke alle tror på ekspertenes råd, og spiser heller det som passer seg, når det passer dem og overlever godt av den grunn.

Å dø av fedme og overvekt er unødvendig og fryktelig smertefult. Derfor bør man spise det som ikke gjør oss fete og late, egentlig en enkel leveregel. Det mange sliter med å gjennomføre, er å stoppe å spise i tide, altså man spiser rett og slett for ofte, for mye.

Man kan jo bli livredd av mindre, når såkalte eksperter ikke engang med sikkerhet kan gi oss sikre råd på hva som er bra for oss og ikke. Du som mener å vite mye om mat, ernæring og kosthold, vet nok mindre enn du tror. Du har lest deg opp, du har hørt det fortalt og kanskje forsket på hva som er sunt og ikke, men kan det ikke være forskjell på individet også?

Det som er bra for deg, er ikke sikkert like bra for meg.

Det kommer helt an på alder, stoffskifte, helsetilstand, vekt, blodsukker, gener, aktivitetsnivå og kjønn. Forskere mener å vite at menn får lettere kreft i prostata, det de samme ekspertene utelater i sine uttalelser, er at kvinner ikke har prostata, og kan dermed ikke få prostatakreft. Fra spøk til alvor. Det finnes sannsynligvis ikke noe annet tema på internettet, som det står så mye svada om – som nettopp kostholdsråd. Det er like sikkert som at vi alle skal dø engang.

Slankepiller, slankesupper, slankeoppskrifter, slankekurs, treningsråd, kostholdsråd og villedende tips fra såkalte eksperter florerer i media, beklager at vi bidrar i mengden, men vi må få det ut. Frustrasjonen som henger over oss som et teppe eksos over Bejing. Alle disse rådene gjør at folk flest, trolig vet mindre enn noen gang om kosthold – de blir heller frustrerte.

At man skal få økt kolesterol av egg, har vi hørt i årevis, deretter kom det en oppmykning av den pekefingeren, det var ikke så farlig med det egget allikevel. Jo da, du dør av egg også, veldig raskt ifølge ekspertene om du klemmer innpå et par egg per dag, sier de samme ekspertene i dag. Egg er en ting, nå er faen meg fisk farlig også, kjempe farlig. Du dør av fisk. Du kan bli nervevrak av mindre, du bør slutte å tro på det, rett og slett.

De fleste oppgående mennesker vet hva som er bra for oss og ikke.

Det har lenge vært klokt å spise mer grovt brød, korn, bær, grønnsaker og frukt. Spise lite av rødt- og bearbeidet kjøtt, mer av fisk, (selv om du altså dør av det pga tungmetaller og andre miljøgifter) og mindre alkohol. Helst ikke en dråpe. Jo, litt rødvin er bra for hjerte sies det. Du skal nemlig ikke spise eller drikke mye av det du liker. Dropp smågodt, du får kreft i rumpa, du skal i hvert fall ikke spise sjokolade, vet du ikke at verden er iferd med å gå tom for kakaobønner?!

For ikke å snakke om salt og sukker. Du dauer på flekken om du rører det, ligg unna, hører du?! Dø ung og bli et pent lik, er det det du vil? Hva?

Myndighetene, altså Erna og co, mener å vite litt mer om kosthold enn oss andre. Erna Solberg, skal være den som skal gi det norske folk kostholdsråd? Ja vel. Den er troverdig liksom? Vi kan ikke annet enn å le av det. «Ekspertene» vet åpenbart like lite som oss, hva som bør puttes i munnen. For å få en god helse. Spør du ti leger, vil du sannsynligvis få mange forskjellige svar.

Lavkarbo var jo det folk flest siktet seg inn på for noen år siden, nå spiser ikke engang lavkarbo-fanatikerne, den type mat lengre. Det er jo farlig det og.

Det du kan berge deg på, er å moderere mengdene frokost, lunsj og middag og ikke minst de måltidene i mellom. Snacken kan være farlig nok den, om det blir for mye. Hva du drikker er også helt avgjørende hvor sundt du lever. Kanskje helgefylla bør byttes ut med mer moderate mengder alkohol, kanskje drikke et par glass vin i stedet for tre stive drinker etter midnatt – hva vet vi?

I det historiske bilde av tid, skal vi være på kloden i et lite blunk. Tenk hvor lenge du skal være dø, du skal være dø langt inn i evigheten, som jo er veldig lenge, bør du ikke da bruke tiden godt mens du lever? Vit at du skal dø engang, men fort deg å leve, nå og i morgen.

Lev livet, spis, elsk og lev for fulle mugger. Kose deg av hjertens lyst, plukk de beste menneskene rundt deg, spark vekk de negative idiotene som trykker deg ned. Spis det du liker aller best og omgi deg med kjærlighet og nytelse.

Livet er jo alt for kort til å lytte til alle som tror de vet hva som er best å spise og drikke, for akkurat deg. Ekspertene vet jo ikke en dritt om deg og ditt liv, det er det bare du som gjør.

DU er eksperten, lev deretter. Nyt livet, mens du kan – det er vår.

Vargas

Pappvinen i fare!

Du står på vinmonopolet og skal velge vin for helgen, men velger en treliter å nippe til – fordi du er redd for å gå tom. Kjenner du deg igjen?

Lest? Gratis VIN-app forteller alt du behøver å vite om vinen du ønsker å kjøpe

Nå er din favoritt-vin på kartong, og helgens viktigste innkjøp i fare, fordi Helsedirektoratet mener alkohol er skadelig genrelt, og vil vin-dunken på tre liter spesielt – fjernet fra hyllene. Et forslag som etter all sannsynlighet ikke vil bli gjennomført, all den tid det finnes verre og mer skadelig alkohol enn rød og hvit vin på dunk.

Min hjertelege på Feiring klinikken i kjerkebygba i Eidsvoll kommune, sa rett ut at jeg burde skjerpe meg i matveien. «Spis Middelhavskost og gjerne drikk litt rødvin, det har du bare godt av.» Han gav ingen konkret ordre om å droppe treliteren, men som med alt annet man dytter inn i trynet, alt med måte formanet han.

Vin på flaske eller dunk? Foto: Wikipedia.org

Du kan jo se for deg køene utenfor Systembolaget langs svenskegrensen, med tørste nordmenn på jakt etter vin på dunk. Handelslekkasjen til Sverige nærmer seg 20 milliarder kroner per år. Nordmenn kødder du ikke med når det gjelder ulv, abortlov, innvandring og alkohol. Det er visse grenser for hva vi kan tolerere. Tre-literen i påsken er like hellig som han på korset, påskeharen, påske-krim og påske-quiz på TV.

Å trekke helsekortet som argument for en vare som selges i flere forskjellige forpakninger og størrelse, kartong, flaske eller dunk, faller åpenbart på sin egen urimelighet. Helsedirektoratet er en viktig institusjon som passer på at vi ikke spiser og drikker oss ihjel, (noen gjør det likevel) men gjennom generasjoner har man kommet fram til at det norske folk behøver en viss form for veiledning.

Alkohol er en lovlig vare som selges i Norge, men det betyr ikke at måtehold er en selvfølge for alle. Misbruk av alkohol over tid, gir skader og forkorter liv. Likevel ønsker Ola og Kari Nordmann å bestemme selv hvor mye de skal putte i kroppen. Det er en del av vårt frie demokrati som er noe vi liker å kjempe for i dette landet. De fleste ønsker slett ikke lover, regler og forbud mot alt. Vi ønsker å bestemme selv.

Demokratiet vårt forteller at man skal få bestemme over egen kropp, til tross for velmenende råd og veiledning fra helsemyndighetene.

Vi forbrukere ønsker å plukke med oss tre liter vin i slengen, gjerne på papp om nødvendig, selv om sjansen er større for at vi klemmer i oss alle hele greia på én helg. Men hvem skal bry seg med det? Det er din vin, du har betalt den selv, med avgifter og det hele, det er din kropp, og det er ingen andre enn deg selv som får jævlig vondt i hodet, og en smule mer skrumplever enn før du drakk vin.

Norske politikere bør vite hvor grensen går i å overstyre folket. Bare se hvilke tilstander man har i Frankrike og Paris. Folket blir regelrett pisset på av eliten som styrer landet. Man kan ikke endre demokratiet til et diktatur og tro det er gjennomførbart.

Vi kunne ha skrevet mye om Frankrike og deres vin-vaner, men det får bli en annen gang. Sinte er de i hvert fall og det med rette. Vi er ikke så forbanna ennå, men tar myndighetene fra oss pappvinen, kan det føre til et lite helvete.

Hva mener du? Skal vi droppe å kjøpe tre liter vin på papp, fordi vi kan bli fristet til å drikke alt, eller er det faktisk smart å kjøpe vin på kartong? Åpner man en flaske bør den jo drikkes samme dag, er ikke det selvmotsigende fra Helsedirektoratet?

Kilde: NRK.no

Vargas

Overvektig? Treninger hjelper …

Men trening hjelper ikke like mye som å redusere inntaket av kalorier. Sist Vargas12.com skrev om Lavkarbo, slanking og kosthold, kom moralpolitiet og forsøkte å målbinde oss. Det gikk skikkelig dårlig, for «ekspertene».

Lest? I år vil 600 nordmenn dø ved egen hjelp …

Det gjør det utvilsomt denne gang også, fordi vi forholder oss til legene som vet mest om kosthold, overvekt og fedme-problematikken som rammer tusenvis av nordmenn. Alle vet at overvekt fører til helseproblemer, ofte på lengre sikt, men for barn og unge, bør man se hvilke ulemper overvekt fører til sosialt også.

Vi har kanskje ikke blitt holdt for narr gjennom en hel generasjon, men myndighetenes formaning om helsegevinst av trening, er feil, om det er vektreduksjon alene man ønsker. Da gjelder det å spise mindre enn før, ifølge overlege, Rønnaug Ødegård, ved St. Olavs hospital i Trondhjem.

Trening er sosialt, men det tar tid å bli tynn Foto: Wikimedia Commons

Ønsker man å redusere vekt, er det altså hva som havner i munn og i fordøyelsessystemet som er avgjørende, og enda viktigere, mengdene av det. Spiser man mindre av usunne matvarer, og korter ned på kaloririke varer, vil man utvilsomt redusere vekt. Mye mer enn hva man lykkes med i trening og fysisk aktivitet.

Fordi, lar man være å spise en Snickers med mange kalorier, slipper man å forbrenne de antall kalorier som denne inneholder, så enkelt er det faktisk, og det er det forskerne ønsker å sette fokus på. Vil du redusere vekt, spis mindre, og dropp heller treningen.

Lest? Bekymrer du deg unødig?

Trening og fysisk aktivitet har selvsagt mye godt ved seg, og er bra for alle. Særlig kanskje barn som lett øker vekten med for mye stillesitting. Derfor bør man være i aktivitet, så ofte man kan, uansett alder. Trening og fysisk aktivitet forhindrer en lang rekke helseplager, gir en sterk og sunn kropp, som igjen holder sykdom og lidelser unna. Det er faktisk dokumentert at man blir en smule lykkeligere også.

Er du en tjukkas, og ønsker å bli en kjekkas, er det altså reduksjon av kalorier som gir langt bedre effekt enn trening. Slankemyten å måtte trene for å bli tynn, stemmer altså ikke. Du kan derimot trøste deg med at du kan, med beste samvittighet, fortsette som før, om du trener regelmessig og spiser sunt, om du ønsker å redusere vekt. Til sammen, hjelper det jo. Fordelingen av effekten, er bare langt større enn mange tror.

Noen trener regelmessig ved å holde vekten nede, og det er ifølge ekspertene absolutt gunstig, om du også spiser klokt. Og ønsker du å forbli en tjukkas, uten at noen skal blande seg, er det selvsagt helt opp til deg selv.

Your body will forever be your castle.

Kilde: NRK.no

Vargas

Dagligvaregigant med revolusjonerende tiltak!

Kiwi går i front som billigste lavpriskjede, nå tar også dagligvaregiganten grep for bedre pris på en så viktig vare som fisk. Kiwi kutter faktisk momsen på en rekke fiskeprodukter, noe selvsagt flere dagligvarekjeder burde ha gjort for lenge siden.  

Lest? Bacalao a la Kristiansund!

Folkehelsen viser stadig tyngre barn, hjerte- og karsykdommene herjer som aldri før, samtidig som Ola og Kari Nordmann blir tyngre og tyngre. Sunn mat, frukt, grønt, grovt brød, fisk og sunne alternativer – burde åpenbart ha vært rimeligere. Kiwi tar et viktig skritt i riktig retning, til en sunnere hverdag for folk flest.

Det er nemlig all grunn til være oppmerksom på fiskeprisene, for det er ikke lenge før biffen koster det samme som laksen og torsken. All fersk og frossen fisk vil kuttes 15 prosent på pris, dessverre er dette bare et tidsbegrenset forsøk, fram til 15. februar, men se ikke bort fra at det kan bli en endelig løsning på Kiwi. Om salgstallene blir gode nok.

Ved tidligere priskutt på en bestemt varegruppe, har de argeste konkurrentene, som Rema 1000 og COOP Extra, fulgt etter innen kort tid. Så langt er Kiwi alene om å kutte prisene på fiskeprodukter, som igjen forteller deg hvor du bør handle i tiden som kommer. Det betyr ikke at priskrigen på noen måte er over, tvert i mot. Det er all grunn til å følge godt med, for kjedene vil hele tidene forsøke å være billigst.

Pris er viktigst, deretter kommer utvalg og kvalitet for folk flest.

I en undersøkelse gjort av Nettavisen, svarte 73% av de spurte, ja, på spørsmålet om de spiser mer fisk, om prisene kuttes. Det er utvilsomt sunt og ofte veldig godt å spise forskjellige fiskeretter, som et alternativ til kjøtt. Alle bør, i følge myndighetenes kostholdsråd, ha kjøttfrie middager et par ganger per uke, da er fisk et fornuftig alternativ.

Lest? Kosthold – spis fisk og dø gammel 

Fisk i gryter, i supper, på grillen, i ovnen, som stekt eller som sushi, det finnes mange muligheter med fisk som mat, tilberedt på mange forskjellige måter. Fisk som pålegg er også populært, men tallene for salg av fisk i Norge, er faktisk dyster lesning. Siden 2013 har forbruket gått ned. Det er dette Kiwi nå forsøker å gjøre noe med, med å senke prisene på 15 prosent, ved å fjerne momsen på fisk.

Man skal ikke være så fryktelig prisbevisst for å forstå at det lønner seg å velge riktig dagligvarekjede, all den tid kundenes ønske om lavere priser på varer som er sunnere enn andre varer, blir hørt.

I morgen og helt fram til 15. februar, sparer du endel penger på å handle hos Kiwi, fordi de tar deg som forbruker og kunde på alvor. Det er faktisk et revolusjonerende tiltak man får håpe blir permanent. I så fall, tvinges konkurrentene til å gjøre det samme.

Kilde: Nettavisen.no

Vargas

I år vil 600 nordmenn dø ved egen hjelp …

Selvmord er noe man lar være å snakke om, det er for smertefullt, tabubelagt og vanskelig. Mørketallene vet man lite om, men det er all grunn til å tro at registrerte selvmord, vil runde seks hundre. Det er fryktelig mange mennesker.

Når vi vet at det 11.000 nordmenn vil dø av kreft, og drøyt hundre vil dø i trafikken, på samme tid. Får man litt perspektiv på tallene. Norske politikere liker sjeldent å snakke om selvmord, for overnevnte grunn.

Lest? Bekymrer du deg unødig?

Dessuten koster det mye penger å forebygge og behandle psykisk syke, for det er hos de sykeste syke, tallene er størst. Og langt flere menn enn kvinner, velger å avslutte livet ved egen hjelp. I psykisk helsevern, døde 1910 personer mellom 2008 og 2015.

Selvmord kan forebygges Foto: Wikimedia Commons

Sett i sammenligning på antall døde i trafikken, er det altså fem-seks ganger flere selvmord, men budsjettet for norske politikere er motsatt. Det settes av enorme summer hvert eneste år, for å forebygge trafikkdød. Det er selvsagt flott, men burde det ikke bli satset mye mer på psykisk helsevern i dette landet også?

Eller er det ok og innafor, at mer enn seks hundre familier må begrave en person, en bror, far, en søster eller mor – hvert år? Har du et familiemedlem å avse til den dystre statistikken? Hva hadde du gjort om din sønn eller datter, valgte å dø for egen regning?

De sykeste av de syke, de som sliter med selvmordstanker, de som sliter med å leve og frykter hverdagen mer enn døden, kan skjule det i lang tid. Regjeringer garanterer for nye handlingsplaner mot forebygging av selvmord, likevel øker tallene hvert år, som bevis for at jobben som gjøres – er alt for dårlig fra politikernes side.

Kan du og jeg gjøre noe, for å unngå at noen i våre nære relasjoner, tar dette tunge, alvorlige og meningsløse valget? Selvsagt kan vi det.

Vi må rett og slett bry oss oppriktig om hverandre, og tørre å spørre. Finnes det det et mørke, finnes det tunge tanker og desperasjon hos noen vi er glade i, bør vi være på vakt og ta tak, være til stede og gi nærhet. Det gir åpenbart ingen garanti, men kan være nok til at vedkommende spør om hjelp. Selvsagt er det vanskelig, nesten umulig å nå gjennom til den som er suicidal. Men vi har ikke annet valg enn å forsøke.

Man finner neppe en større sorg for familien, enn å sitte igjen med alle spørsmålene i tillegg til all lengsel og smerte, etter å ha mistet sitt eget barn i selvmord. Man kan aldri forestille seg tapet før man står i det helvete å ikke få vite hvorfor. Det burde ha vært et folkekrav i Norge, at langt større summer blir brukt på psykisk helsevern, for å få selvmordstallene ned.

I 2015 viser tall fra SSB, at så mange som 400 menn, døde etter å ha valgt døden selv, der 190 var kvinner, samme år. Hvorfor finnes det f.eks ikke et selvmordsregister i Norge? Det alene er direkte skammelig.

Er det skammen og tabuene rundt tema, eller er det fordi det er gutter og menn som tar sine liv? Nå må noe gjøres for de psykisk syke, Ikke snart, ikke etter endt vurdering etter handlingsplanene, ikke i morgen, men NÅ!

Hører du, Bent Høie? I dag!

Vargas

Bekymrer du deg unødig?

NRK sender ut lisensen i disse dager, og mange irriterer seg over den regningen. Det bør man kanskje slutte med, når man ser hvilket tilbud man får fra rikskringkastingen? Både på TV og radio er det et enormt utvalg, mange kanskje ikke er klar over.

Hva NRKs rike tilbud ellers går utpå, finner du på NRK.no

Et av disse er Leo Ajkics «Uro» som starter denne vinteren. En serie om hva som gjør nordmenn urolig og bekymret. Krigsfrykt; innvandring, vold, naturkatastrofer, eller mer nært som: utroskap, dårlig økonomi, angst, terror, depresjon, kreft, død, og annen elendighet. Det er litt av hvert å velge blant, om man først begynner å tenke etter. Og det er kanskje der feilen ligger for mange. Kanskje burde man la være å tenke på alle konsekvensene? Eller er det livsviktig for å oss å tenke nettopp på hva konsekvensene gjør med oss?

Kanskje man burde la være å tenke etter?

I «Uro» tar Leo oss med til ulike deler av landet, og til Sverige, hvor han snakker med mennesker med ulike bekymringer. Det være seg for lokalsamfunnet, landet eller familien. Barn har åpenbart en annen tilnærming til uro enn voksne, men den kan selvsagt være like reel av den grunn. Blir det lørdagsgodt denne uken mon tro?

I første episode reiser Leo til Malmö, som har flere drap i løpet av ett år, enn i Hele Norge til sammen, på samme tid. Her er innvandringsterttheten på nær 90 prosent, og arbeidsledigheten tilsvarende. Mange nordmenn frykter svenske tilstander, også i Norge, med god grunn, eller?

Menneskesinnet er ganske komplisert, og det er mellom ørene det sitter, angst, uro, håp, forelskelse, sinne, og alt annet som påvirker oss mennesker hvert sekund av døgnet. Møter du veggen, sånn ordentlig, kan det være en lang vei til å bli frisk, men møter du veggen, er det jo ofte en dør i nærheten, ikke sant? Flåsete sagt, er det faktisk ikke alt som er like farlig, som det vi lett kan innbille oss.

Alle vil ha kontroll på livet, men er det ikke smart å ha kontroll på kontrollerbare ting, det du faktisk kan ha kontroll på? Livet kan man ikke kontrollere, men holdninger og handlinger er det jo du som styrer, og ingen andre.

Hvilke holdninger vi har til livet og alle farene rundt oss, påvirker oss.

Hvor lite vi kan få gjort med de aller fleste utfordringer til livet, kan vi få gjort forsvinnende lite med. Du kan selvsagt fortsette å bekymre deg for at russerne kommer, eller at ditt nabolag blir som i Malmö, men du kan ikke gjøre mye med det. Derfor kan det gagne din uro og dine bekymringer at du bestemmer deg nå, i dag, for at du ikke skal bruke én eneste kalori på å være urolig for ting – du ikke får gjort noe med selv.

Det kan være forsøket verdt.

I det øyeblikket en urolig tanke sniker seg på deg, spør du deg selv: «Hva kan jeg få gjort med dette?» Havner svaret på, ikke en dritt, legger du samtidig vekk uroen. Ta den fysisk ut av hjernen din og kast den langt vekk og gå videre. Den nyttige angsten, holder deg jo i live, at du forstå hvor farlig det er å gå ut i en trafikkert vei, at du ikke hopper fra store høyder uten fallskjerm osv.

Hvilke tanker som faller inn i hodet, kan man ikke styre, men man kan styre hvordan man forholder seg til dem, det er det jo faktisk du som bestemmer. Katastrofetanker, synsing, hva andre mener om deg, at du bruker tid og bekymring, livredd for å få kreft, når sjansen er langt større for at du aldri vil få det. At det skal skje noe med barna dine? Er de godt oppdratt, kan det jo hende det går bra.

Døden for eksempel. Du kan la være å røyke, drikke alkohol, bruke dop, og spise usunt. Du kommer til å dø uansett, en eller annen gang. Du øker selvsagt sjansen på å leve lenge ved å la være å røyke og bruke dop, være aktiv, spise sunt og variert, men det hjelper ikke. Dø skal du, så hvorfor i all verden bekymre seg for det? Du merker sannsynligvis ikke noe, etter at døden har inntruffet uansett. Sånn er livet. Og døden.

Makter du å sortere negative og unødvendig uro, har du kommet et godt stykke på veien til en bedre hverdag, uten unødig bekymring. Det hadde vel vært noe? I mellomtiden bør du se «Uro» på NRK1.

Serien «Uro», kan du allerede se nå, på NRK.no, nettopp derfor, bør du også betale NRK-lisensen med glede. Den er absolutt verdt det.

Kilde: NRK.no

Vargas

Nyttårsforsetter 2019? Like greit å la være?

I år som i fjor, løper tusenvis av nordmenn ut i treningsentrene, i skogen, langs fortau og til fjells for å finne storformen i januar. Det nye året skal være bedre enn det forrige for kropp og sjel – endelig skal du nå match-vekta ved å trene mer og spise mindre. Hvor lenge tror du det holder denne gang? tre uker? to måneder?

Sannsynligvis ikke særlig lengre enn i fjor, dessverre.

Det er ikke nødvendigvis ‘stayeren’ din det er noe galt med, men alle fristelsene du havner ovenfor. På jobben, i kantina, i helga, på fjellet med venner, til hverdag og fest, bogner det av usunne alternativer som gjør det nær umulig for deg, å holde det strenge regimet du i utgangspunktet hadde bestemt deg for, i starten av 2019.

Lest? Nyttårsforsett – viktig eller oppskrytt?

Ordtaket: «Du blir hva du spiser,» er ikke helt riktig, men gir en pekepinne hvor galt det kan gå. Bare tenk hvordan du blir, etter å klemt i deg, marsipan, ribbe, juleøl og akevitt gjennom hele desember?

Foto: Copyright Terje Viken

Du må gjerne forsøke, og ære, være deg for at du ønsker å bli både sunn og frisk, men det er faktisk kun en livsstilsendring som kan hjelpe deg. Du må innse at du ikke kan leve slik du gjorde gjennom 2018, men faktisk endre holdning til både mat og drikke, mosjon og trening. Kjedelig, men sant.

Mindre porsjoner varmmat, sunne alternativer, faste rutiner på fysiske aktiviteter og treninger, samt gode holdninger for alt som skal inn i munnen din, særlig når du har tilgang til alt hva hjerte måtte begjære. Å kose seg, kan fort bli farlig for den som har dårlig moral og liten selvdisiplin, dessverre gjelder dette de aller fleste av oss.

Til syvende og sist, handler det om hvordan man tenker, og hva man ønsker å gjøre med livet sitt. Det sitter mellom ørene, nå som i fjor. Dørstokkmila er et aldri så lite helvete som må forseres daglig.

Ekspertene påstår å vite at det blir enklere for den som forsøker å gjøre noe med det. Skifter man til treningstøy og går ut av huset, er man over første hinder. Makter man å sjekke inn på treningssentret, og lar være å snu og kjøre hjem, fordi det er vanskelig å finne parkeringsplass, er man et hakk videre.

Det handler om innstilling til oppgaven. Kanskje man ikke bør trene, men heller gå eller sykle, løpe eller ro? Bør man ikke gjøre den aktivitet man mener er best for seg og gjøre hva man liker? Jo, selvsagt bør man det.

Hater man å løpe, bør man la være.

Klatre, svømme, sykle, padle, gå eller mosjonere. Mulighetene er der hele tiden, du bør bare finne gnisten og sørge for at den lever så lenge som mulig. Du skal beholde kroppen din hele livet – den fortjener god behandling.

Skal du lykkes med nyttårsforsettet for 2019, bør du være innstilt på mye motgang, og din største fiende på veien – er deg selv, og dine tanker.

Lykke til!

Vargas

Smellvakre Iskra!

Den 28 år gamle fotomodellen, som er født i Wolverhampton, har 4,2 millioner følgere på Instagram, noe som er lett å forstå. Iskra Lawrence er en såkalt plus size-model, som er brukt av de mest anerkjente motehusene i verden.

Iskra er også en forkjemper av at kvinner verden over, bør være stolte av kroppen sin, uansett fasong, form, størrelse og farge. Hun er også en fremragende foredragsholder og er med jevne mellomrom, gjesteskribent for de aller største magasinene og nettsidene i verden som Times og Huffington Post.

a54d01ed1a221045dfb46e956abda28b

 

Uten sammenligning forøvrig, har Iskra valgt den samme tilnærmingen til kropp som Vargas12.com sitt eget signerings-uttrykk, You are perfect! Iskra har valgt å fortelle verdens kvinner spesielt at: #EveryBODYisBeautyful! Via sin nettside Iskra.com.

Vargas12.com elsker å hylle kvinner verden over på vår måte, og det gjør vi ved å publisere artikler om fantastiske mennesker som taler kvinners sak, særlig der også unge jenter blir påvirket av det som står på trykk, både hva gjelder tekst og ikke minst bilder. 

Vi anser Iskra Lawrence som er sundt kvinneideal for alle verdens kvinner fordi hun gjør viktige og riktige ting i livet, og vier mye av sin tid til å vise sin naturlige skjønnhet, gjennom sosiale medier, via sine kanaler til sine mange millioner følgere.

Skal du følge en ny person via Instagram i dag, kan vi ikke annet enn å anbefale 

Siden du ble nesten like betatt som oss, i smellvakre Iskra, deler vi like godt ett hundre bilder til av den flotte modellen med timeglassfigur, og det brede hvite smilet.

Iskra er et forbilde for alle, men først og fremst kvinner over landegrensene og over hele kloden. Iskra er verdt å lytte til, og får stadig større og viktige oppgaver som talskvinne for en lang rekke motehus. Iskra er også representant for NEDA, som hjelper kvinner med spiseforstyrrelser. 

 

Vargas

Faste kan være bra for kroppen din

Å faste i korte perioder som inntil ett døgn, kan ifølge nyere forskning vise seg å være sunt. Tarmsystemet hos de fleste mennesker fortjener ro og tid nok til å fordøye maten, dessverre er mange livredde for å kjenne snev av sult over tid, og stapper i seg for mye for ofte – som igjen fører til overvekt.

Myndighetene i USA var urolig over at folk skulle sulte ihjel under depresjonen på tredvetallet, folk hadde rett og slett ikke mat, og svært mange gikk dagevis på vann og tørt brød. Det som skjedde var at befolkningen klarte seg langt bedre enn forventet, ingen sultet ihjel, men fikk redusert vekt og ble noe underernært, men klarte seg ellers bra. 

Flere studier på mus fra forskere i Canada, viser i følge Forskning.no at det er gunstig for alle typer mennesker i alle aldre, å unngå fast føde over kortere tid som f.eks ett døgn. Faste gir tregere aldring, den minsker betennelse i kroppen og gir gunstig effekt på stoffskiftet.

Som de fleste vet, er det forskjell på å barbere seg og å skjære av seg hode. 

Forskerne kunne konkludere med at musene som hadde fastet veide mindre, bygget på seg mindre fett, og hadde mer stabile glukose- og insulinsystem.

Musene ble undersøkt nærmere, og det viste seg at fasten hadde endret noe ved musenes fettceller. 

Forskning.no

KONICA MINOLTA DIGITAL CAMERA Foto: Creative Commons

Continue reading «Faste kan være bra for kroppen din»

Velkommen til sextelefonen …

På nittitallet florerte det med sexannonser i norske aviser, der særlig Dagbladet var en av verstingene. Helt til et klokt hode med makt, forlangte at dette svineriet var en uhørt metode og utnytte mennesker på.

Ikke bare de sprengkåte som måtte snakke griseprat for å komme, men også ensom og ulykkelige mennesker som ikke hadde noen å snakke med. Desperate mennesker på søken etter kontakt.

Det finnes nemlig så ensomme mennesker i dette landet, at de ikke engang får spam i e-posten. De har ingen å snakke med, derfor valgte mange dette tilbudet til 28 kroner minuttet, for å få kontakt. Om tema ble sex, lyst og griseprat kan vel hende, men det var først og fremst å få høre en annen stemme – som var det essensielle med den dyre samtalen. 

Mulig sextelefon-tilbudet eksisterer fortsatt, hva vet vel vi?

Problemet med mennesker i livskrise som ikke har mange å ta opp problemet med, vet vi florerer. Tatt i betraktning at nesten 600 nordmenn tar sitt eget liv, forteller litt om hvor stort omfanget er. Selvsagt er ikke  ensomhet den eneste årsaken til at alt for mange velger en for tidlig død, men problemet er like stort for det.

Foto: Pinterest

Continue reading «Velkommen til sextelefonen …»

Ingen teller kalorier i sommerferien …

I sommerferien skal man kose seg litt ekstra og slippe å telle kalorier og tenke så nøye på hva man spiser. Men etter den søte kløe, kommer den onde sannheten fram. Har du spist og drukket det som fristet mest gjennom tre, fire eller kanskje fem ukers ferie, har du lagt på deg tilsvarende. Dette er kilo det kan være vanskelig å få av igjen.

fet mat, mye sukker i maten og drikken du nyter gjennom sommeren er nok langt mer usunn, enn det du spiser til hverdags ellers i året. Nettopp derfor er det så lett å legge på seg også, men mest fordi du er mindre aktiv, du trener mindre og beveger deg på en annen måte når du er på reise, bor på hytta på fjellet eller er urban i storbyen. Felles for alle disse feriedestinasjonene er at det er fristelser med på lasset.

Kombinasjonen riktig kosthold og nok mosjon eller trening, gir en sunn kropp som varer lenge. Så enkelt er det egentlig.

Fra å være en veltrent kjekkas, kan du fort ha blitt til en lat tjukkas på kort tid. Da er det på tide å ta noen viktige grep.

 

Foto: Pinterest

Continue reading «Ingen teller kalorier i sommerferien …»

Trener du i varmen?

Å trene er bra for kropp og sjel året rundt, men er det for varm om du skal trene ute, er det visse forhåndsregler du bør ta. Nordmenn er eksperter på trening, kosthold, kropp og helse, derfor vet de fleste at det er faren for dehydrering man skal ta hensyn til. 

Lest? Tabuer rundt gutter, kropp og trening

Løper man på stier i skogen, får man lettere skygge via trær og løv langs stien. Løper du i et mer åpent landskap bør du ha noe på hodet, for å unngå den direkte varmen. Ta gjerne med drikkepose med på turen om mulig.

Å trene sammen med en annen, er både inspirerende og hyggelig, da kan man passe litt på hverandre, slik at man ikke blir for varm – for lenge. Ekstremvarme, som man opplever flere steder i Norge denne sommeren, med temperaturer ned mot 35 grader, tar faktisk flere liv, enn noe annet naturfenomen.

Photo credit: Moyan Brenn (Creative Commons)

Continue reading «Trener du i varmen?»