Generasjon Z sliter med livet og utfordringene de står ovenfor. Det er den generasjonen som i dag er 15 til 30 år, eller født fra 1997 til 2012. Foreldrene, generasjon X er da de berømte 68-generasjonen, født mellom 65´ og 1980 som i dag er rundt 45- 58 år. Kjenner du deg igjen i dette? Det som skiller denne gruppen unge fra andre, er at de er vokst opp med sosiale medier.
Estimated reading time: 5 minutter
Generasjon Z
Innen få år vil det være mer enn én million av disse skjøre, unge menneskene som sliter med å takle hverdagen. Ikke alle sliter, selvsagt, men så alt for mange, takler ikke skole, jobb, føler seg ensom og kaller seg psykisk syke.
De aller fleste av Z-generasjonen vet åpenbart hva sosiale medier, Tik-Tok og Instagram er, men har verken hørt om ABBA eller Elvis. Generasjon Z sliter ifølge mange arbeidsgivere med å følge vanlige rutiner og oppgaver de kanskje burde ha klart. Hva årsaken er til at så mange unge sliter, vet man foreløpig veldig lite om. Sosiale medier får skylda for det – foreløpig.
Mange hevder at årsaken er at de har fått tilgang til en smarttelefon og sosiale medier i alt for ung alder. Men hva gjør foreldrene når alle andre barn har fått smarttelefon i tredjeklasse? Ingen foreldre vil at barnet skal skille seg negativt ut, ikke sant?
Generasjon Z har liten eller ingen arbeidserfaring, men ifølge Emilie Stordalen i Strawberry-kjeden, vil de unge gjerne ha mye av alt. Så mye i lønn som mulig, muligheten til hjemmekontor og ellers gunstige tilretteleggelse for seg selv. Bedriftsledere melder om at Gen Z er 70 prosent mer krevende å lede i ulike jobber, enn tidligere generasjoner.
Klart det setter de unge i bås og forteller dem at de i grunnen ikke har noe å være misfornøyde med.
Unge toppbloggere og andre influencere forteller andre unge, at det er mulig å bli rikere enn foreldrene sine, om de publiserer riktige bilder og lager trutmunn og er flink med make upen.
Det er dessverre kun tilfelle for de som vinner kampen om annonsørene; les Sophie Elise og en håndfull influencere til. De som blir mest lest og sett, blir faktisk ganske så rike, men de er ikke mange.
Hva man skal bli når man blir voksen er vanskelige tanker og bør man ikke få slippe det fokuset i alt for ung alder? Kan ikke den stien bli til mens man går og heller vokse med oppgaven. Sakte, men sikkert. Man kan uansett ikke bli f.eks lege som tenåring, ikke sant?
De unge bør også få slippe å ta tunge, krevende yrkesvalg eller valg om utdanning når de ikke vet. De unge bør slippe å ta de voksnes valg, de bør få være unge lengst mulig.
Mange unge får psykiske utfordringer ved å måtte presentere i alt de deltar på.
Inkludert i sosiale medier, på skolen, blant venner, osv. Det blir åpenbart fryktelig slitsomt i lengden. Mange unge har i dag godt av å gi litt mer faen i det som er lite viktig. Og heller fokusere på det som er viktig. Å ha det godt med seg selv og sine nærmeste.
Fordelene
Man kan kanskje si at det er mye negativt å spore om alt dette stemmer.
At Gen Z er en gjeng med skjøre snøfnugg som ikke tåler noe som helst. Til det er det så mange individuelle nyanser og forskjeller, til at vi tror helt på det. Vi tror at det finnes mange fordeler med å ansette gutter og jenter, kvinner og menn fra denne generasjonen.
Å takle å legge vekk smarttelefonen er kanskje den største utfordringene de har. Men den tingesten kan brukes med fordel, de unge sjekker fakta, kommuniserer lettere med andre, de sender til og med meldinger via VIPPS, for å få riktig oppmerksomhet. Og de tar i bruk kunstig intelligens i langt større grad enn eldre generasjoner.
Fordelene er mange, men de må få viktig og riktig veiledning underveis, kanskje særlig i arbeidslivet. For å fungere skikkelig.
Det som skiller Gen Z fra tidligere generasjoner, er at de tør å ta grep, de slutter i en stilling de ikke trives i og forsøker noe annet. Det er Kari og Ola Nordmann kjent for. Å ikke tørre å si opp en jobb de ikke trives i, i frykt for ikke å finne noe annet.
Det tør Generasjon Z.
Vi mener at det bør være enklere for de unge å få hjelp. Særlig psykisk sykdom og utfordringer rundt mental helse, er det for vanskelig for mange unge å få støtte og hjelp til.
Sist oppdatert 13. Jan 2025 | Publisert 13. Jan 2025 | Helse
Jakter du flatere mage? Og kanskje mindre rumpe og lettere kropp? Du er ikke alene. På de ulike treningssenter-kjedene rundt om i landet finnes det mer folk enn ellers, nå på starten av året. Men like sikkert som at dagene blir lysere, forsvinner disse treningsvillige menneskene, sakte, men sikkert. Det er et faktum at nyttårsforsettene holder i noen uker – så er det stopp.
Estimated reading time: 4 minutter
Ting tar tid
Kjenner du deg igjen?
Hvis du jakter flatere mage og en lettere kropp, er det noen tommelfingerregler du bør følge for å lykkes. Du bør spise mindre enn du forbrenner, kutte ut sukker, alkohol, rødt kjøtt og is til dessert. Samt øke forbrenningen ved å bevege deg mer enn før. Men det viktig å huske på at dette tar tid, særlig om du jakter six-pack. Da skal du også trene riktig, men samtidig være tålmodig.
Riktig kosthold er ingen ‘hokus pokus’ for det norske folk. Vi vet hva som er bra og sunt for oss. Og vi vet hva som gjør oss overvektig og usunne. Og det å trene, behøves ikke være inne på et slitent helsestudio, det kan gjøres ute i naturen, eller faktisk hjemme i din egen stue.
Jakter du flatere mage, er det rett og slett bare å spise mindre, sunnere og trene eller bevege deg mer. Så enkelt og vanskelig er det, faktisk. Det sitter mellom ørene, som det meste annet. Husk at en livsstilsendring, om det er det du ønsker, tar tid å få på plass og skal vare, ja, livet ut.
Å trene mage har en rekke fordeler; fra ekstra styrke i hverdagen til bedre holdning og balanse. Og du kan enkelt gjennomføre styrketrening av mage hjemmefra – helt uten utstyr!
Det har lite for seg å gå ut i hundre, trene hver dag og spise for lite. Da er du dømt til å ikke lykkes. Du bør ta små skritt i riktig retning, kjenne etter hva du liker å spise, som er sunt, men også godt. Kjenne også etter hvordan du liker å forbrenne kaloriene. kanskje er det løping, svømming, gå tur i fjellet eller bare det å gå.
Å fjerne magefettet krever hardt arbeid over lang tid. Men innsatsen handler egentlig om helsen din, ikke om å få en smal midje. Selv om for mye magefett er usunt, kan du få god helse uten å bry deg om magefettet.
Verken de som er vant til å være aktive eller andre som aldri har løpt én meter. Denne typen trening krever at du faktisk orker å løpe, enten i skogen, gatelangs eller på treningssenteret – tilnærmet alt du orker. Eller i 85 til 95 av egen kapasitet. Det er tungt i fire minutter.
Nå kommer helsemyndighetene med helt splitter nye kostholdsråd. Råd som du helt sikkert har hørt om før, men som endrer hvordan vi legger opp dagens måltider. Nå skal vi nemlig spise mer bær, enda mer frukt og enda litt mer grønnsaker. Fem om dagen, som vi er blitt så kjent med, handler nå om disse ingrediensene.
I takt med at det kommer flere mennesker i verden, stiger behovet for mat. Den maten kommer ofte i form av kjøtt. Det fører til forurensning, utslipp av store mengder CO2. Og bruk av store areal som tidligere var uerstattelig naturForskning.no
400 kostholdseksperter skal saumfare viktige kostholdsråd fra eksperter og internasjonale studier. Og som innen 2026 skal bli helsemyndighetenes nye kostholdsråd for oss nordmenn. Vi vet jo hva dette innebærer, egentlig. Men nå skal det altså dokumenteres.
Kostholdsrådene som endrer vanene dine gjør at du vil leve lenge – om du følger dem.
Trives du med den kroppen og magen du har, skal du selvsagt beholde den uten endringer. Men vær klar over helseeffekten det har å redusere overvekt. Du kan spise deg sunnere, lettere og lykkeligere med enkle grep – bare husk at det tar tid.
Sist oppdatert 6. Jan 2025 | Publisert 6. Jan 2025 | Helse
Nyttårsforsetter er oppskrytt fordi de ofte er umulig å holde over tid. Med noen unntak er det bedre å l være. Har du derimot et forsett nå ved årsskifte om å stumpe røyken, bør det være for god, og du bør holde. Årsaken er at det forsvinnende få gode grunnet til å røyke. Det er livsfarlig og jævlig dyrt.
Estimated reading time: 7 minutter
Nyttårsforsett
Slik spiser du riktig og fornuftig ut i fra hva som er bra for deg.
Vi som skriver om mat, helse, nytelse og livet for øvrig, liker å fortelle leserne hva vi vet om kosthold. Drit å nyttårsforsettene, lag deg heller en plan som holder – livet ut. Også i desember i år og neste år. Ikke bare i januar hvert år.
Du skal selvsagt uansett bestemme selv hva du ønsker å nyte av mat og drikke. Enten det er ultraprosesserte produkter som Grandis, kaker og boller. Som gjør deg både overvektig og lat, eller om du velger å lytte til helsemyndighetene som vi viderefører informasjon fra.
Det du bør legge på minne, er at mat reduserer vekten din i kilo over tid. Men trening alene kanskje handler om gram. Hva du faktisk spiser er av langt større betydning enn hvor mye du trener, nesten uansett hva du trener og hvor lenge.
Slik spiser du riktig, ved å velge gode og sunne råvarer som kommer rett fra kilden. Altså ikke er blandet med mange andre ingredienser. Vi er ingen eksperter på kosthold, men har interesse for å spise riktig, for å opprettholde en god helse.
Selvsagt bør du kose deg med en halvliter øl på bryggen, en solskinnsdag, eller en softis når du får lyst på det. Det er hva man spiser ofte, som er viktig å ha kontroll på. Klarer du å holde et strengt regime på kjøkkenet i de fleste hverdagene og kose deg, én dag i helgen, så er du på riktig vei.
Vi anbefaler våre lesere å spise så lite ultraprosessert mat som mulig, men det er også veldig vanskelig. Vi vet.
Brød
Fordi svært mye av det vi spiser, er blandet sammen med flere ingredienser. Prosessert mat kan være brød, ja, faktisk sunt brød, og. Så ikke ta alt som er prosessert i kategorien for usunt. Men det er stor forskjell på et sunt, grovt brød og lyse pølsebrød, som du legger fete og usunne pølser i. Er du med?
Å spise riktig er selvsagt svært individuelt for hver og én av oss.
Det som er riktig kosthold for deg, behøver ikke å være det for ektefellen din eller barna dine. Alt kommer an på ulike parameter. Alder, vekt, aktivitetsnivå og målsetning. Ønsker man å redusere vekt, bør man spise mindre enn en tenåring som trener og er under utvikling.
I år som i fjor, løper tusenvis av nordmenn ut i treningsentrene, i skogen, langs fortau og til fjells for å finne storformen i januar. Det nye året skal være bedre enn det forrige for kropp og sjel – endelig skal du nå match-vekta ved å trene mer og spise mindre. Hvor lenge tror du det holder denne gang? tre uker? to måneder?
Fristelser
Sannsynligvis ikke særlig lengre enn i fjor, dessverre.
Det er ikke nødvendigvis ‘stayeren’ din det er noe galt med, men alle fristelsene du havner ovenfor. På jobben, i kantina, i helga, på fjellet med venner, til hverdag og fest. Det bogner av usunne alternativer som gjør det nær umulig for deg, å holde det strenge regimet. Et regime du i utgangspunktet hadde bestemt deg for, i starten av 2025.
Ordtaket: “Du blir hva du spiser,” er ikke helt riktig, men gir en pekepinne hvor galt det kan gå. Bare tenk hvordan du blir, etter å klemt i deg, marsipan, ribbe, juleøl og akevitt gjennom hele desember?
Du må gjerne forsøke, og ære, være deg for at du ønsker å bli både sunn og frisk, men det er faktisk kun en livsstilsendring som kan hjelpe deg. Du må innse at du ikke kan leve slik du gjorde gjennom i fjor og året før, men faktisk endre holdning til både mat og drikke, mosjon og trening. Kjedelig, men sant.
Mindre porsjoner varmmat, sunne alternativer, faste rutiner på fysiske aktiviteter og treninger, samt gode holdninger for alt som skal inn i munnen din, særlig når du har tilgang til alt hva hjerte måtte begjære. Å kose seg, kan fort bli farlig for den som har dårlig moral og liten selvdisiplin, dessverre gjelder dette de aller fleste av oss.
Til syvende og sist, handler det om hvordan man tenker, og hva man ønsker å gjøre med livet sitt. Det sitter mellom ørene, nå som i fjor. Dørstokkmila er et aldri så lite helvete som må forseres daglig.
Ekspertene påstår å vite at det blir enklere for den som forsøker å gjøre noe med det. Skifter man til treningstøy og går ut av huset, er man over første hinder. Makter man å sjekke inn på treningssentret, og lar være å snu og kjøre hjem, fordi det er vanskelig å finne parkeringsplass, er man et hakk videre.
Mat og trening
Det handler om innstilling til oppgaven. Kanskje man ikke bør trene, men heller gå eller sykle, løpe eller ro? Bør man ikke gjøre den aktivitet man mener er best for seg og gjøre hva man liker? Jo, selvsagt bør man det. Men ikke la nyttårsforsett komme i veien for deg underveis.
Hater man å løpe, bør man la være. Og vil man spise det som ikke er bra for kroppen, bør man tenke over konsekvensene av det. De fleste nordmenn vet hva som er usunt og sunt.
Klatre, svømme, sykle, padle, gå eller mosjonere. Mulighetene er der hele tiden, du bør bare finne gnisten og sørge for at den lever så lenge som mulig. Du skal beholde kroppen din hele livet – den fortjener god behandling. Men hva du faktisk putter i munnen – er av betydelig større betydning.
Sist oppdatert 19. Nov 2024 | Publisert 19. Nov 2024 | Helse
10 råd mot tungsinn og depresjon. Mange nordmenn sliter når høstmørke kryper inn på sjel og sinn. Det skyer over på flere måter. Noen blir nedstemt over kulden og mørke, andre synes vinteren er en hyggelig tid med mange positive ting å ta seg til. Gjerne sammen med andre, innendørs.
Estimated reading time: 5 minutter
Depresjon
Fortvil ikke – her kommer noen gode råd mot mørke tanker. De fleste rådene kjenner du nok fra før – om ikke alle. Det er nemlig veldig enkelt å gi tips og råd mot depresjon. Men desto verre å bli kvitt helt eller bli frisk fra. Det betyr ikke at rådene ikke virker eller er dårlige. Det betyr bare hver mann og kvinne – sin hjerne. Som du sikkert har hørt før, det sitter mellom ørene.
Det er åpenbart individuelle utfordringer som fører til depresjon, angst og nedstemthet.
For noen er det ikke engang nok å gå til psykolog eller få annen type profesjonell hjelp. Det er og blir mørkt i sinnet. Da er et viktig å ha nære og gode hjelpere. Ikke som nødvendigvis skal trøste eller si så mye “riktig”. Men som bare er til stede. For noen er det lindring nok.
Hva som gjør oss deprimerte og nedstemte avgjør av hvem vi er. Depresjon kan være arvelig, men ikke nødvendigvis. Man kan bli negativt påvirket av ytre faktorer ved å se negative nyheter. Det begynner å bli endel å ta av. Krig, sykdom, pandemi, energikrise, økonomiske utfordringer og en usikker framtid – gjør noe med oss.
Men det er altså ikke depresjon å være lei seg eller nedfor. En depresjon stikker dypere.
Hva er en depresjon? Lurer du kanskje på om du ikke har møtt vedkommende.
En depresjon er i følge ekspertisen, en tilstand som er karakterisert ved senket stemningsleie. Interesse- og gledesløshet, og energitap og økt trettbarhet. Ikke alle forstår at det er en depresjon man er i ferd med å gli inn i. Man har det ugreit over tid og ofte hjelper det å søke helsehjelp for det.
10 råd mot tungsinn som kan være til hjelp for deg som sliter.
Noen unngår å bli deprimerte gjennom et helt lagt liv. Men ca 20 prosent av alle mennesker i Europa, opplever depresjon i en eller annen grad, i løpet av livet. Det er dermed ganske vanlig, men også ganske alvorlig. Derfor bør du søke hjelp i tide. Men husk at det er forskjellige grader av tungsinn og depresjon. Det er ikke nødvendigvis det samme.
10 tips mot tungsinn:
Sett deg inn i problemene, les deg opp hva tungsinn faktisk er
Ta situasjonen på alvor – innse at du kanskje er syk
Søk profesjonell hjelp, men del utfordringene med kjæreste eller ektefelle
Bestem deg for å bli frisk
Spis deg glad, gjerne sammen med mennesker du er glad i som gir deg glede
Bruk terapi aktivt
Skap gode meninger med livet, gjør det du liker å gjøre – bruk naturen
Vær fysisk aktiv, møt venner, selv om det er vanskelig
Ta ut ferie, reis til varmere og lysere strøk
Ta små skritt tilbake til et normalt liv, sett deg selv små delmål
Erfaringer
Her kunne det og burde det kanskje ha kommet en rekke andre gode råd fra folk som kan dette.
Men vår aller beste råd er å lese. Les deg opp på alt hva mennesker før deg har vært gjennom og erfart med sin lidelse. Det kan være til hjelp for deg også. Uten sammenligning forøvrig, kan vi anbefale hypokonder-legen, Ingvard Wilhelmsen. Han er god til å sette enkle ord på vanskelige tanker.
Det viktigste er at du ikke står alene med utfordringene. Kanskje de verste problemene du har hatt, da bør du ha minst én god skulder å gråte på, eller noen å dele tanker og tårer med. Fordi depresjon og nedstemthet, kan ramme så vilkårlig og du er aldri skyld i dette selv – på noen måte.
Hvilke erfaringer andre har gjort seg i en krevende tid i livet. Er verdifull informasjon, også for den som lider av samme sykdom. Kristian Hall, er en mann som vet så mye om depresjon, at han har skrevet en bok om det, en bok som kanskje kan hjelpe deg på rett spor.
Tips til unge voksne som ennå ikke kan kalle seg selv for ordentlig voksen. Det var nemlig det de voksne sa, da vi var unge, før vi var voksne, hør på de eldre og kloke, sa de. Lytt til levd liv. Hør på de som har vært gjennom vanskeligheter, problemer, konflikter eller hadde opplevd motbør i livet.
Estimated reading time: 5 minutter
Mor
Hvorfor det, tenker kanskje noen unge, fordi erfaring er noe som må oppleves.
Det må erfares og kan verken kjøpes eller synses rundt. Erfaring er helt avgjørende for å lykkes i deler av livet. Det vet bare de som har den opplevelsen under huden. La oss ta et eksempel:
Man vet ikke hvordan det er å føde barn, før man selv har blitt mor. Uansett hvor mange mødre som har fortalt om sin opplevelse, så må man som kvinne oppleve det å skape liv, selv. Kanskje den største og viktigste erfaring man gjør seg som menneske, det å bli mor.
De aller fleste unge, har et godt forhold til sine mødre, men ikke alle. Noen har ikke engang en mor. Mennesker dør, ja til og med mødre, dessverre.
Tips til unge voksne som har livet foran seg – ta vare på deg selv.
Om du ikke har en mor å hylle, så velg en annen mor å ta lærdom av. Svigermor, bestemor eller en annen voksen kvinne som du har sett på som viktig i livet ditt. Noen andres mor. Det kan være en nabo, en lærer du satte pris på, en god kollega – til og med en sjef.
Mødre er og blir en viktig del av samfunnet, de er på mange måter limet i samfunnet. Tenk deg et samfunn helt uten mødre. Det hadde vært uutholdelig og kaldt. Som et drivhjul som manglet, slik at verden stoppet opp. Alle barn uten mødre – for et mareritt.
Vi skal ikke sitte med fasit i hånden eller peke på unge voksne å fortelle at de gjør alt feil. Tvert i mot, vi oppfordrer alle unge til å gi litt mer faen. Ikke la det gå inn på deg, alle andres meninger. Særlig om de meningene andre kommer med, ikke gir deg noe konstruktivt.
Å ha venner er viktig. Men plukk vennene dine selv og la dine venner være heldige som har nettopp deg, som sin venn.
Om man har venner som gir deg dårlige vibber, eller som tapper deg for energi, bør det være en jævlig god venn om du ønsker å beholde vedkommende som din venn. Enten så får hen skjerpe seg, eller så vil du ikke ha vedkommende i livet ditt mer.
Såpass hard bar du faktisk være. For din egen del. Du fortjener gode venner, ikke venner som gjør livet vanskelig.
Et liv helt uten venner, er ikke et helt liv. Kanskje bare et halvt liv.
Du som har levd en stund, kan nok tenke tilbake på de beste og lykkeligste øyeblikkene i livet, og ha med gode venner i samme tanke. Slik er det for veldig mange. Men du bør altså passe på at dine venner – er gode venner på dine premisser. Venner skal skape gode øyeblikk. Og de vennene du velger å ha hele livet er med på å forme deg som menneske.
10 tips til unge voksne
Spar så tidlig som mulig, gjerne i et globalt indeksfond
Les mye, les alt, også aviser og nyheter
Vær samfunnsengasjert og stem ved valg, la din stemme bli hørt
Velg gode venner
Ta vare på helsen ved å trene eller være i aktivitet
Tenk på konsekvensene av hasardiøse gjøremål
Behold din plettfrie vandel hele livet
Studere det du har bruk for, bruk tid på skolearbeidet
Flørt ofte
Følg drømmen din
Husk at det vil få enorme konsekvenser for deg, om du gjør ting du ikke kan rette opp. En liten tur på byen og på fylla, du velger å kjøre hjem. Tenk på hvor mye som kan gå galt på den turen. Ikke gjør det.
Å tenke over konsekvensene for egne handlinger, er det beste rådet vi kan gi. Det finnes en lang rekke stillinger man ikke kan søke på, om man ikke har plettfri vandel. Skjønt, man kan søke, men man vil ikke få jobben. Tenk litt på det.
Ja, og det å spare så mye du kan – så tidlig som mulig. Gjerne i et globalt indeksfond. Det er meget viktig for hvordan livet ditt utarter seg – når du blir eldre.
Spar penger på godteri, velg tilbudene eller reis ut av Norge. Om du ikke kan reise til Sverige, Danmark, England eller Tyskland, land som har billigere godteri enn i Norge, så kan du bestille på nettet.
Regjeringen
Helt bevisst ønsker vi ikke å reklamere for de respektive butikkene, men det finnes en jungel av nettbutikker – som selger godteri. Langt billigere enn i steindyre butikker her hjemme.
Du skal ikke mange metererne innenfor grensa, før du finner billig godteri, smågodt, brus og dets like. Nordmenn som bor et par timers biltur fra svenskegrensen, bør benytte seg av muligheten.
Ifølge VG.no, er det nå 30 prosent dyrere i Norge enn i Sverige. Og det gjelder absolutt alle varer. Kniper man inn til det som gjelder sukkervarer, kjøtt, meieriprodukter, alkohol og tobakk, vil prosenten være større.
Bare på brus, med og uten sukker, vil det være minst 50 prosent besparelse, kanskje mer på de beste tilbudene. Om du ikke har bil, finnes en hel haug med gode busstilbud til de største handlesentrene i Sverige.
Ta turen i god tid før jul og spar mye penger.
Vi har skrevet om denne grensehandelen mange ganger tidligere. Og gir oss ikke før politikerne våkner opp.
Eller synes AP og SP med Støre og Vedum i spissen, at det er greit at nær 30 milliarder kroner blir brukt på grensehandel? Penger som kunne blitt brukt i norske butikker og gitt mange nordmenn etterlengtet sysselsetting og jobb?
Spar penger på godteri, styr unna norske butikker.
Det beste og billigste julegodteriet lager du enkelt selv. Ikke det at vi skal gå Ida-Gran Jansen i næringen, men hvor vanskelig kan det være? Å lage digge marsipankuler, dypet i smeltet sjokolade? Eller lage marengs, pikekyss eller annen type godis? Du kan spare mye penger på å lage alt digget til jul, selv.
Eller du kan vente til rett etter jul og få alle julevarer til halvpris, men da er jo endel av sjarmen borte. Vi sr jo den. Det er aller helst til jul, når man får besøk og skal tilby svigers eller venner på noe snadder.
Man får et personlig preg på egenprodusert godteri, og hva er vel mer hyggelig enn å sitte mange rundt bordet. Høre på julemusikk og lage masse ulikt og kreativt julesnadder? Det er en tradisjon du bøt begynne med i år. Dessuten sparer du som sagt mye penger.
Nå før jul, får man en halv kilo marsipan, ren marsipan for rundt 20 kroner, som man kan forme som man selv vil. Det bør man selvsagt benytte seg av i disse rådyre tider. Og legger man litt godvilje til og velger den billigste kokesjokoladen, blir det enda litt billigere.
Det beste og billigste julegodteriet lager du sammen med barna, på kjøkkenet, hjemme.
Det bør bli en tradisjon i førjulstiden å fylle kake- og snop-boksene med karameller, marsipan, sjokolade og Marshmallows. Selvsagt kombinert med bakst, pepperkakehus og annet fantasifullt snadder.
Diabetes 2
Overvekt er den store, stille folkesykdommen som koster milliarder hvert år. Og det koster mange tusen mennesker livet – hvert år. Når har du og barnet ditt planer om å få diabetes 2? En sykdom som svært ofte er knyttet opp mot feil livsstil og usunt kosthold.
Burde ikke politikerne satt en grense for hvor mye drit butikkene kan friste oss med?
Hvordan er det mulig at det er tilbud på godteri og sjokolade, alt som heter snop og smågodt, kanskje særlig nå inn mot jul? Og så er alt det sunne, som både barn og voksne bør spise oftere, er mye dyrere?
Torsk koster 170 kroner kiloen. Da er det lettere for småbarnsfamilien å velge en pizza Grandiosa til 39,90 eller to, som middag.
Finn minst én feil. Hvor galt er det ikke, når vi vet konsekvensene av at ultraposessert mat, er det barna våre spiser daglig. Når de egentlig hadde fortjent sunne og gode råvarer med masse grønnsaker?
Billig snop gjør skade, kanskje aller mest hos barn. Burde det ikke være en selvfølge at barna fikk spise sunn mat? Kan du forstå det, hvorfor er all sunnere mat, mye dyrere enn det som er farlig for helsa? Helsemyndighetene sitter på hendene sine og løfter ikke en finger.
Bruk stemmeretten så snart det er en mulighet. Denne regjeringen gjør livet verre for de aller fleste.
Enkle kostholdsråd for god helse. Om man spiser alt man har lyst på, til enhver tid, så vil man før eller senere gå opp i vekt. Derfor er det helsebringende å være seg bevisst hva som går inn i munnen. Skal man være sunn og opprettholde god helse, bør man tenke på at mat er kilo og trening er gram. Om du ønsker å redusere vekt.
Maten vi spiser inneholder næringsstoffer og vitaminer kroppen trenger. Særlig vinterstid er det lett for oss nordmenn å få for lite av det som er viktig for oss. C-vitaminer, folat og jern, er vanlig for mange mennesker i verden å være i mangel av. I tillegg mangler mange av oss vitamin E, kalsium og riboflavin, et B-vitamin.
Næringsstoffer som jern og kalsium er kritiske for blod og bein. Jod trenger vi for å produsere nok hormoner til stoffskifte, mens vitamin E hjelper oss å ha et godt immunforsvar.
NRK.no
Helsemyndighetene i Norge bør vi stole på, både når det gjelder kostholdsråd, smittevern, vaksiner og hva vi bør holde oss unna. De fleste vet at det er dumt å drikke alkohol for ofte og for mye, fordi det skader oss.
Allikevel er det mang en nordmann eller kvinne som drikker for mye for ofte. Heldigvis er det opp til hver enkelt å putte det i munnen som frister oss. Det skulle bare mangle. Kunnskapen er her for alle å ta inn.
Du blir ikke hva du spiser, men å spise usunt over tid vil skade kroppen din. De fleste nordmenn vet hva som er sunn mat og hva som er usunt.
Dette er allmennkunnskap som vi har god nytte av å vite. Måtehold er et stikkord det lønner seg å bruke, også når det kommer til mat og drikke. Du skal spise is om det frister deg, du bør ta deg en halvliter øl eller to i sommerferien.
Kostholdsråd
Men du bør ikke spise is hver dag, eller drikke tredve øl hver helg. Dette vet du og derfor bør du la være. Fortsetter du å stappe i deg, blir du stadig mer lik det du spiser.
Velger du den kjedelige, men smarte veien å gå når det gjelder inntak av mat og drikke. Er faktisk Helsemyndighetenes kostholdsråd med på å holde deg i live så lenge som mulig.
Du kan kose deg med alt som hjertet begjærer, men med måtehold. Kos og nytelse av og til. Sunt og smart ellers. Holder du deg til digg, vin og fete sauser én dag i uken.
La lørdag være kose dag, og spis klokere ellers. Da er du innenfor alle sunne mål.
Enkle kostholdsråd for god helse. Det er dessverre lett å tro at det meste vi spiser er sunt. Det er det dessverre ikke. Nordmenn spiser fortsatt for mye salt, sukker og mettet fett.
Fedme og overvekt
Fedme og overvekt koster Norge mer enn 70 milliarder kroner årlig.
At du ikke klarer å gjøre noe med egen vekt, koster altså skattebetalerne store summer. Ergo kan man si at det er et kollektivt ansvar å sørge for at man ikke blir til en belasting for helsevesenet. Som i utgangspunktet har ræva full av jobb fra før.
Om man ikke skal måtte passe på alle overvektige, som rett og slett ikke gidder å ta egen helse på alvor.
Det er faktisk lov å ta seg kraftig sammen. Og da snakker vi ikke om alle oss med et par kilo for mye her og der, men de som blir så syke av fedme og overvekt.
At de verken kan ta vare på seg selv, være i jobb eller fungere til daglig. Disse menneske blir det stadig flere av i Norge, dessverre. Og de blir en belastning for helsevesenet.
Norge er ett av landene i Europa som har hatt størst økning i forekomsten av fedme de siste årene med en vekst på 44 prosent siden 2000. I dag har over 23 prosent av alle nordmenn fedme, nær én million mennesker Dagens medisin
Mosjon
For å unngå alvorlig fedme og overvekt er det faktisk enkle grep som skal til. Du blir ikke hva du spiser, men spiser du alt du kommer over hele tiden, begynner det å ligne litt. Ligne på at du blir hva du spiser, tenk så flaut. Litt mindre mat, mindre usunn snacks, mer grønnsaker, fisk og frukt, og du er i gang.
Husk, mat er kilo, trening og mosjon påvirker kroppen med gram. Det er viktigst hva som går i munnen.
Dørstokkmila er manges fiende, men det går over etterhvert når du innser hva tretti minutter mosjon daglig berger livet ditt. En halvtime har du faktisk tid til å avse slik at du ikke blir for overvektig og syk.
Passer du på hva som er i kjøleskapet og spiser litt mindre – blir du heller en kjekkas enn en tjukkas. Verre er det ikke.
Du kan spise biff hver dag om det er det du liker. Bare du dropper sausen. Og det går an å nyte vin til maten også. Men kanskje ikke for ofte. Alt du spiser påvirker helsen din, derfor bør du være deg bevisst hva som går inn i munnen til enhver tid.
Kombinerer du riktig kosthold, som du får anbefalt gratis her og av Helsemyndighetene, med litt mosjon, og bevegelse. Vil du få så god helsegevinst av det, at du lever flere år lengre – enn om du lot være.
Sist oppdatert 13. Sep 2024 | Publisert 13. Sep 2024 | Helse, Mat og drikke
De 10 sunneste dagligvarene må man ikke spise hver eneste dag. Men sørge for å ha disse i kostholdet, regelmessig. Som med det meste som går inn i munnen, måtehold og variasjon er smart. Om du ønsker å være sunn, kan man ha som en regel at maten påvirker kroppen med kilo. Trening og aktivitet, påvirker kroppen med gram.
Estimated reading time: 6 minutter
Det får en større retning hva du spiser enn hva og hvordan du trener over tid.
Blåbær
Det er mange matvarer som er rike på viktige næringsstoffer, men noen utmerker seg spesielt. Da med fokus på når det gjelder deres positive effekt på helse.
Disse ingrediensene gir viktige vitaminer, mineraler, antioksidanter og andre næringsstoffer som styrker immunsystemet. Men også reduserer risikoen for kroniske sykdommer og bidrar til generell velvære.
Her er en oversikt over 10 av de sunneste matvarene du bør inkludere i kostholdet ditt:
Blåbær er rike på antioksidanter, spesielt en type kalt anthocyaniner, som gir bærene sin mørke blå farge. Antioksidanter beskytter kroppen mot frie radikaler, som kan skade celler og bidra til aldring og sykdomsutvikling, som kreft.
Studier viser også at blåbær kan forbedre hukommelse og kognitive funksjoner, særlig hos eldre mennesker.
Blåbær er også en god kilde til vitamin C, fiber og mangan, som alle bidrar til et sterkt immunsystem, sunn fordøyelse og energiomsetning. Med lavt kaloriinnhold er de et perfekt valg for snacks eller som topping til frokostblandinger og smoothies.
Grønnsaker
De 10 sunneste dagligvarene – er nok varer du spiser av og til, men kanskje ikke var klar over var av det aller sunneste. Sørg for at disse ti er ofte på din handle liste.
Det bør ikke komme som noen overraskelse at grønnsaker er noe du bør spiste flere ganger i uken.
Avokado er en unik frukt, ettersom den er rik på sunt fett i form av enumettet fett, som er gunstig for hjertehelsen. Disse fettstoffene bidrar til å redusere dårlige kolesterolnivåer (LDL) og øke de gode (HDL), noe som beskytter mot hjerte- og karsykdommer.
Avokado inneholder også høye mengder fiber, som støtter fordøyelsen, og kalium, et viktig mineral for blodtrykks-regulering. I tillegg inneholder avokado vitamin K, E og folat, som støtter bein-helse og fremmer cellefornyelse.
Grønnkål er ofte omtalt som en “supermat”, og det er med god grunn. Dette grønne bladverket er svært næringsrikt, med en høy konsentrasjon av vitaminer A, C og K. Vitamin A er viktig for synet og immunforsvaret, vitamin C fungerer som en antioksidant og styrker hudens helse, mens vitamin K spiller en rolle i blodkoagulering og beinhelse.
Grønnkål inneholder også fiber, kalsium, jern og antioksidanter som lutein og zeaxanthin, som beskytter øynene mot skade forårsaket av sollys.
Brokkoli er kjent for sine kreft-bekjempende egenskaper, takket være innholdet av en forbindelse kalt sulforafan.
Denne forbindelsen har vist seg å kunne hindre vekst av kreftceller i ulike studier. Brokkoli er også rik på fiber, som bidrar til god fordøyelse, og vitamin C, som styrker immunforsvaret.
I tillegg inneholder brokkoli folat, vitamin K, kalium og kalsium, som støtter beinhelse og hjertehelse. Damping av brokkoli i stedet for å koke den kan hjelpe til med å bevare de gunstige næringsstoffene.
Omega 3
Laks er en av de beste kildene til omega-3-fettsyrer, som er essensielle for hjernefunksjon, reduserer betennelse i kroppen, og fremmer hjertehelse. Omega-3 reduserer risikoen for hjerteinfarkt, slag og høyt blodtrykk.
Laks er også en utmerket kilde til protein, som kroppen bruker til å bygge og reparere vev.
Laksen inneholder også en betydelig mengde vitamin D, som mange mennesker har mangel på. Vitamin D er avgjørende for beinhelse, immunsystemet, og hormonbalanse
Valnøtter er en annen fremragende kilde til plantebasert omega-3-fettsyre, spesielt ALA (alfa-linolensyre), som er knyttet til redusert risiko for hjertesykdommer. De inneholder også flere kraftige antioksidanter, som kan redusere betennelse og oksidativt stress, faktorer som bidrar til aldring og sykdommer.
Valnøtter er også rike på proteiner, fiber, magnesium, vitamin B6, og vitamin E.
Magnesium støtter muskel- og nervefunksjon, mens vitamin B6 er viktig for hjernens helse og produksjon av røde blodceller.
De spesielle
Quinoa er et glutenfri helkorn og en av få plantebaserte matkilder som inneholder alle de ni essensielle aminosyrene. Noe som gjør det til et fullverdig protein. Dette gjør quinoa til et utmerket valg for vegetarianere og veganere. Den er også rik på fiber, magnesium, jern, og B-vitaminer. Og bør åpenbart spises av alle.
Magnesium spiller en viktig rolle i energiproduksjon og muskel- og nervefunksjon, mens fiberinnholdet bidrar til god fordøyelse og blodsukkerregulering. Quinoa er svært allsidig og kan brukes i alt fra salater til hovedretter.
Spinat er en grønnsak rik på jern, som er viktig for å transportere oksygen i blodet. Mangel på jern kan føre til tretthet og redusert immunfunksjon. I tillegg er spinat en god kilde til vitamin A og C, som begge fungerer som antioksidanter, og vitamin K, som bidrar til sunn beinstruktur.
Chiafrø er små, men de er pakket med næringsstoffer. De er en utmerket kilde til fiber, omega-3-fettsyrer, proteiner og flere mikronæringsstoffer som kalsium og magnesium. Dette gjør chiafrø spesielt gunstige for hjertehelse, fordøyelse og beinhelse.
Fordøyelse
Gresk yoghurt skiller seg fra vanlig yoghurt ved å ha et høyere proteininnhold og færre karbohydrater.
Denne yoghurten inneholder også probiotika, sunne bakterier som bidrar til å opprettholde en sunn tarmflora.
En balansert tarmflora er knyttet til forbedret fordøyelse, bedre immunfunksjon og mental helse.
Når du skal handle til helgen, bør du selvsagt kjøpe det du trenger og ønsker å ha i kjøleskapet. Men nå vet du litt om hva det er som gjør måltidene dine litt sunnere.
Forøvrig vet vi av tidligere undersøkelser at gulrot, makrell i tomat, havregryn, lettmelk i tillegg til blåbær, er det sunneste man kan spise daglig. Unngår man for mye sukker, rødt kjøtt og ultraprosessert mat.
Hvorfor er sunn mat dyrt? Og usunn mat svært billig og oftere på tilbud? Omlag 60 prosent av Norges voksne befolkning har overvekt, der ca 20 prosent har fedme. Noe som koster samfunnet enorme summer, ja, milliarder av kroner årlig. Hvorfor gjør ikke politikerne noe med dette enorme samfunnsproblemet?
Estimated reading time: 5 minutter
Seibiff og Grandis
Ved å kutte avgiftene på sunne matvarer som fisk, frukt og grønt, ville problemet ha blitt litt mindre.
Hva gjør en alenemor med to tenåringer i huset, når hun burde ha kjøpt seibiff til middag, når hun finner frossen-Pizza til halve prisen? Seibiffen koster 76 kr pr pakke, ‘Grandisen’ er på tilbud til 39,90 per stk. Hva tror du hun velger?
Når én liter sunn melk, koster tett opp til det samme som én liter bensin, bør alarmklokkene ringe.
Det er sikkert vell og bra med billig pizza, for pizza-elskerne, men særlig sunt vet de fleste at det ikke er.
Helsemyndighetene har et ansvar for å gi befolkningen gode kostholds råd. Nytt av året er at man skal spise minst 8 frukt og grønt om dagen. Alt dette – hver dag. At dette koster flere hundre kroner dagen, er ikke nevnt med ett ord.
Hvorfor er sunn mat dyrt?
Om folk flest skal ha råd til å spise mer frukt og grønt, for helsens skyld, bør jo prisene være levelige. Det er de ikke i dag. Når én liter sunn melk, koster tett opp til det samme som én liter bensin, bør alarmklokkene ringe.
En av verdens fineste og sunneste råvarer er norsk laks. En av Norges største eksportvarer som selges over hele kloden. Et produkt de fleste vet man burde ha spist ofte, til anbefaling av Helsemyndighetene, men som koster for mye.
Vi skjønner at MOWI, verdens største oppdrettsselskap for laks, vil tjene penger på sitt fantastisk produkt. Men skal de samt myndighetene, som tvinges til å betale 238 milliarder kroner grunnet overvekt og sykdom grunnet fedme, få bukt med problemet. Må de tenke lengre enn nesen rekker.
Fisk, frukt og grønt må prises riktig, sammenlignet med usunn nei-mat. Ultraprosessert drittmat må bli dyrere, for å få folk til å ta klokere valg. Da bør blant annet laksen bli subsidiert, på lik linje med strømprisene.
Laks er og blir et sunt alternativ til frossen-pizza eller annen hurtigmat, som gjør oss enda fetere. Derfor bør den være et enklere valg for alle, om den ble rimeligere å handle.
Dagligvarekjedene
Rema 1000, Norgesgruppen og COOP fikk nylig en samlet bot på 5 milliarder kroner.
En bot for å ha samarbeidet om priser over flere år. Konkurransetilsynet hevder å ha bevis på prissamarbeid og deling av prisinformasjon. Det er det kundene som taper på. All den tid prisene kan justeres opp av kjedene, samtidig.
Brus, sjokolade, frossenpizza og andre usunne sukkerholdige varer, som gjør deg fetere og fetere er billig. Frukt og grønt blir dyrere og dyrere. Her burde politikerne tatt grep, fjernet momsen på de varene folk først burde spise mer av.
Hvorfor er sunn mat dyrt?
Det er altså ikke hjelp å få noe sted. Kjedene skal tjene penger, både på pizzaen, melken og seibiffen. Men de vet også at det som er populært, er ofte usunt, derfor kjøres det knallharde tilbud på det du liker aller best. Politikerne lukker øynene.
Kjedene, altså Rema 1000, COOP og Norgesgruppen har 95 prosent av markedet i Norge, og driter i det norske folk. De vil kun tjene penger. Derfor kan de selge ‘Grandis’ til halv pris og skru opp prisen på frukt og grønt, fordi det selges svært mye mer frossen-pizza enn frukt og grønt. De tjener penger uansett.
Politikerne
Når det koster samfunnet 238 milliarder kroner hvert eneste år, å behandle overvektige nordmenn. Burde det vel ha ringt en bjelle hos politikerne som sitter på ansvaret? Den sittende regjeringen burde ha fått bot de og, nei, helseministeren burde vært kastet bak lås og slå, buret inne.
Helt til han skjønte alvoret. Han burde ha stått på Stortingets talerstol og grint modige tårer og sagt, unnskyld. Unnskyld, for at jeg ikke har gjort jobben min, gitt en uforbeholden unnskyldning til alle som er fetere enn nødvendig.
Jan Kristian Vestre tok over for sparkede Ingvild Kjerkhol, som den åttende ministeren under Støre, som har måtte gå. Fordi de har gjort graverende ting de ikke burde. I Kjerkhols tilfelle ble hun tatt med trusene nede for å jukset til seg en mastergrad ved å kopiere andre.
Det er altså kjeltringer i alle ledd, enten det er dagligvarekjeder eller politikere.
Selvsagt burde det ha vært et folkekrav å få billigere sunn mat.
Hva kan man forvente av regjeringen, når den nye helseministeren ikke har noen helsefaglig bakgrunn, men har jobbet som møbel-produsent og jurist?
Sist oppdatert 14. Aug 2024 | Publisert 14. Aug 2024 | Helse, Mat og drikke
Kultur og mat i endring. Det som gjorde Middelhavskost anbefalt i store deler av verden, er ikke like sunn i dag som den gang. Årsaken er at landene rundt Middelhavet, ikke lenger spiser slik de gjorde for tretti til femti år siden. Og en ting til de har endret på – de beveger seg betydelig mindre nå enn før.
Estimated reading time: 6 minutter
Middelhavskost
Derfor finner man mange fler overvektige, særlig barn i Hellas, Spania, Italia og Frankrike enn for noen tiår tilbake.
Middelhavskostholdet, kjent for sitt fokus på ferske, lokale råvarer og en sunn balanse mellom fett, proteiner og karbohydrater. Har i flere tiår blitt sett på som et forbilde for sunt kosthold. Men over de siste femti årene har dette kostholdet gjennomgått betydelige endringer.
Disse endringene reflekterer både økonomiske, sosiale og kulturelle transformasjoner i Middelhavsregionen, og de har hatt dype konsekvenser for helse, kultur og bærekraft.
Middelhavskostholdet, slik det ble praktisert i midten av det 20. århundre, var dypt forankret i lokal mattradisjon og tilgjengeligheten av sesongbaserte råvarer.
Dette kostholdet var hovedsakelig plantebasert, med et høyt inntak av frukt, grønnsaker, fullkorn, belgfrukter, nøtter og frø.
Olivenolje var den primære fett-kilden, kjent for sine gunstige effekter på hjertet. Inntaket av fisk og sjømat var moderat, mens konsumet av rødt kjøtt og sukkerholdige produkter var lavt.
Dette kostholdet var ikke bare sunt, men også kulturelt betydningsfullt.
Måltider var tid for sosialt samvær, og matlagingen var en kunst som ble overlevert fra generasjon til generasjon. Kostholdet var også bærekraftig, med minimal bruk av bearbeidede produkter og et sterkt fokus på lokale råvarer.
Kultur og mat i endring er ikke bare negativt, all den tid vi får mer og mer kunnskap om riktig kosthold.
Dessverre er ikke den kunnskapen likt fordelt over hele kloden. Mange barn lider av et for stort inntak av sukker, bearbeidet mat og usunne vaner. Årsaken kan være dårlig økonomi og lav kunnskap hos foreldre i fattige land.
Fra 1970-tallet begynte Middelhavslandene å oppleve betydelig økonomisk vekst og en raskere globalisering, noe som førte til endringer i kostholdsmønstrene.
Les mer om mat, drikke og helse fra arkivet på høyreside på Vargas12.com
Ultrabearbeidede produkter
Økt inntekt og urbanisering gjorde matvarer som tidligere ble sett på som luksusvarer. Varer som kjøtt og ferdigmat, ble mer tilgjengelige for den gjennomsnittlige forbruker. Samtidig førte globaliseringen til en økning i import av matvarer, inkludert ultrabearbeidede produkter, som sukkerholdige drikker, snacks og ferdigretter.
Dette førte til at det tradisjonelle plantebaserte kostholdet ble utvannet.
Et annet viktig element i denne endringen var introduksjonen av hurtigmatkulturen, som begynte å få fotfeste i Middelhavsregionen fra slutten av 20. århundre.
Kjedebutikker og fastfood-restauranter erstattet delvis de lokale matmarkedene og de familiedrevne restaurantene. Disse som tradisjonelt hadde vært sentrum for matopplevelsen og sunne vaner.
Dette resulterte i et økt inntak av kaloririke, næringsfattige matvarer, noe som førte til en betydelig økning i fedme og relaterte helseproblemer i regionen.
Les mer om mat, drikke og helse fra arkivet på høyreside på Vargas12.com
Moderne helseutfordringer
I dag står mange Middelhavsland overfor en paradoksal situasjon der de fortsatt fremheves som eksempler på sunn mattradisjon. Samtidig som befolkningen opplever økte helseproblemer som fedme, diabetes type 2, og hjerte- og karsykdommer.
Dette har blitt referert til som “det Middelhavske ernæringsparadokset.”
Mens den tradisjonelle dietten er assosiert med god helse, har den moderne tolkningen av dette kostholdet, preget av høyere inntak av bearbeidet mat og sukker, hatt motsatt effekt.
Samtidig er det også en bevegelse tilbake til røttene, drevet av økt bevissthet om helse og miljø. Bærekraft har blitt et viktig tema, og mange ser nå tilbake på det tradisjonelle Middelhavskostholdet som en modell for hvordan man kan spise sunt og bærekraftig. Dette har ført til en renessanse for lokale, økologiske produkter, og et økt fokus på sesongbaserte råvarer.
Klimakrise og bærekraft
Den pågående klimakrisen har også ført til en økt interesse for Middelhavskostholdet som et bærekraftig alternativ.
Les mer om mat, drikke og helse fra arkivet på høyreside på Vargas12.com
Den tradisjonelle dietten, med sitt fokus på plantebaserte matvarer, har et lavere karbonavtrykk sammenlignet med kjøtt-baserte dietter. Dette har fått mange til å se på Middelhavskostholdet ikke bare som en måte å fremme helse, men også som et middel til å redusere miljøpåvirkningen.
Men klimakrisen har også satt press på produksjonen av visse nøkkelkomponenter i dette kostholdet.
For eksempel har olivenolje-produksjonen blitt truet av tørke og ekstremvær. Noe som har påvirket både kvaliteten og tilgangen på denne viktige ingrediensen. Dette kan i fremtiden føre til endringer i hvordan Middelhavskostholdet praktiseres og hvilke matvarer som dominerer på bordet.
Fremtidens Middelhavskosthold
Middelhavskostholdet i dag er en blanding av gammelt og nytt, hvor tradisjonelle matvaner møter moderne utfordringer og muligheter. Bevisstheten om helse og bærekraft har ført til en revitalisering av det tradisjonelle kostholdet, men samtidig har det moderne livets krav og tilgjengelighet av hurtigmat skapt nye utfordringer.
Det er sannsynlig at fremtidens Middelhavskost vil fortsette å utvikle seg i en retning hvor man søker balanse mellom tradisjon og modernitet. Dette kan inkludere en fornyet fokus på lokale råvarer, økt bruk av teknologi i matproduksjon og matlaging. Og en dypere forståelse av kostholdets rolle i både helse og miljø.
Teknologi
Gjennom de siste femti årene har Middelhavskostholdet gjennomgått betydelige endringer.
Den endringen er drevet av økonomiske,sosiale og miljømessige faktorer. Mens det tradisjonelle kostholdet fortsatt holdes høyt for sine helsefordeler, har moderniteten introdusert både utfordringer og muligheter.
Den moderne tolkningen av Middelhavskostholdet står nå ved en skillevei. Det er viktig at samfunnet må tilpasses både individuelle helsebehov og globale miljøutfordringer.
Likevel er essensen av dette kostholdet – en balanse mellom smak, helse og bærekraft – fortsatt relevant, og det kan være en nøkkel til å navigere fremtidens ernæringslandskap.
Du “blir” ikke hva du spiser, men det lønner seg alltid å være bevisst hva som går inn i munnen – til enhver tid.
Siste kommentarer