Uvanen med dødelige konsekvenser om du gjør det for ofte, bør du ta på største alvor. Du påvirkes allerede det første døgnet, om du slurver. Og døgner du for ofte, vil det faktisk være direkte livstruende for deg. Vi snakker selvsagt om søvnmangel og hvilke konsekvenser det kan få for deg.
Bergenet lesetid: 4 minutter
Søvnmangel
Om du ser etter fellesnevner blant eksperter og helsepersonell, hva som kjennetegner god helse. Over tid. Kommer god nok søvn svært høyt på listen over det du må ha på plass. Allerede fra vi er svært unge, påvirkes mennesker av søvnmangel.
Ved for lite søvn får man for høyt blodtrykk og økt risiko for å utvikle fedme. Jo oftere du er i søvnunderskudd, jo større skade gjør det på kroppen din over tid.
For mange kan det verste med søvnmangel være den konstante trettheten. Men det er stadig flere bevis på at forstyrret søvn eller mangel på søvn kan ha skadelige effekter på den fysiske og psykiske helsen. Søvnmangel øker risikoen for å utvikle hjertesykdom, høyt blodtrykk, slag og diabetes type 2. Det gjør det dessuten vanskeligere å tenke klart, tapper en for energi, øker irritasjon og demper sexlysten
Søvn er en grunnleggende biologisk nødvendighet som er like viktig for mennesker som mat, vann og luft. Likevel undervurderer mange den betydningen søvn har for vår fysiske, mentale og emosjonelle helse.
Å få for lite søvn kan være farlig og ha alvorlige konsekvenser for menneskers liv og velvære.
Her får du mer om hvorfor søvn er så avgjørende for oss og mer om de potensielt dødelige effektene av søvnunderskudd, og hvordan man kan fremme sunne søvnvaner.
Søvn spiller en kritisk rolle i opprettholdelsen av vår generelle helse og velvære. Det er i løpet av søvn at kroppen gjennomgår en rekke viktige prosesser som er nødvendige for å fungere optimalt.
Fysisk restaurering: Kroppen bruker søvntiden til å reparere og vedlikeholde vev og muskler. Dette er spesielt viktig for idrettsutøvere og de som trener regelmessig.
Mentalt arbeid: Søvn er avgjørende for kognitive funksjoner som hukommelse, læring og problemløsning. Det hjelper hjernen med å organisere og lagre informasjon.
Emosjonell balanse: Søvn spiller en viktig rolle i reguleringen av våre følelser. Mangel på søvn kan føre til irritabilitet, angst og depresjon.
Immunsystemstøtte: En god natts søvn hjelper immunsystemet med å bekjempe infeksjoner og sykdommer. Søvnunderskudd kan svekke immunforsvaret og øke risikoen for sykdom.
Dødelige konsekvensene
Økt risiko for hjerte- og karsykdommer: Langvarig søvnunderskudd er knyttet til høyere risiko for hjertesykdommer, inkludert hjerteinfarkt og hjerneslag. Det kan også føre til høyt blodtrykk og økt betennelse i kroppen.
Vektøkning og fedme: Mangel på søvn kan forstyrre hormonbalansen, spesielt hormonene som regulerer sult og metthetsfølelse. Dette kan føre til økt appetitt og vektøkning, noe som igjen øker risikoen for fedme og relaterte sykdommer.
Nedsatt kognitiv funksjon: Søvnunderskudd påvirker kognitive ferdigheter som oppmerksomhet, konsentrasjon og beslutningstaking. Dette kan føre til farlige situasjoner, spesielt når man kjører bil eller utfører farlige oppgaver.
Økt risiko for ulykker: Manglende søvn er en betydelig faktor bak mange trafikkulykker og arbeidsrelaterte skader. Dårlig konsentrasjon og reaksjonstid kan være livstruende i slike situasjoner.
Mental helse: Kronisk søvnunderskudd er knyttet til en økt risiko for psykiske lidelser, inkludert depresjon og angst. Det kan også forverre symptomer hos personer som allerede lider av slike tilstander.
Redusert immunfunksjon: Mangel på søvn svekker immunsystemet, noe som gjør at kroppen er mer sårbar for infeksjoner. Dette kan føre til lengre perioder med sykdom og komplikasjoner.
Livskvalitet
Det er ikke bare livstruende å gå lenge med søvnunderskudd. Det foringer livskvaliteten din, kanskje helt ubevisst i starten. Søvn er en avgjørende faktor for menneskers helse og velvære.
Å få for lite søvn kan ha alvorlige konsekvenser som påvirker både fysisk og mentalt velvære, og i noen tilfeller kan det være livstruende.
Ved å følge sunne søvnvaner og prioritere søvn som en viktig del av livet ditt, kan du bidra til å beskytte deg selv mot de farlige konsekvensene av søvnunderskudd. Og leve et sunnere og mer produktivt liv.
God livskvalitet handler om å ha overskudd til å gjøre det man liker. Ha nok energi til å jobbe konsentrert eller tilbringe tid med de som betyr mest. Det blir vanskelig om man uopplagt og trett over tid.
God livskvalitet handler om å ha god nok helse til å stå i mot motgang, forebygge sykdom eller utfordringer som livet har å by på – hele livet.Derfor bør du unngå søvnmangel.
Gode grunner til å strikke, både fysisk og mentalt. Selvsagt finnes det ingen aldersgrense for verken kvinner eller menn, barn eller ungdom. Alle kan og bør kanskje lære seg å strikke. Det har faktisk en god helsemessig effekt. Og det er aldri for sent å begynne.
Bergenet lesetid: 4 minutter
Historien
Denne artikkelen tar for seg betydningen av strikking som en kreativ aktivitet og utforsker dens positive innvirkning på velvære.
Strikking har gjennom århundrene vært mye mer enn bare en praktisk måte å lage klær på. Det er en kunstform, en terapeutisk praksis og en kilde til personlig uttrykk. Mens teknologien stadig utvikler seg, har strikking beholdt sin popularitet og til og med opplevd en renessanse i moderne tid.
Strikking har dype røtter i menneskets historie. De tidligste spor av strikking kan spores tilbake til gamle Egypt, hvor tidlige fragmenter av strikkede plagg ble funnet. I løpet av århundrene utviklet strikking seg fra å være en rent praktisk ferdighet til å bli en viktig kulturell tradisjon.
I ulike kulturer og samfunn har strikkede plagg hatt en symbolsk betydning, enten som varme klær eller som gaver som viser omtanke og kjærlighet. Gode grunner til å strikke så ofte du kan, der altså.
Strikking handler ikke bare om å lage klær; det er også en måte å uttrykke kreativitet på. Valg av garn, mønster og farger gir strikkeren en plattform for selvuttrykk. Fra intrikate mønstre til enkle design, kan hver maske sees som et penselstrøk på et lerret.
Gjennom strikking kan folk gi liv til sine egne ideer og skape unike plagg som reflekterer deres personlighet og stil.
Fordeler
Stress og travelhet er en integrert del av moderne liv, og her kommer strikking inn som en terapeutisk flukt. Å føle garnet gli gjennom fingrene, repetisjonen av bevegelsene og fokuset på prosessen kan virke beroligende på sinnet.
Strikking har blitt knyttet til å redusere angst, senke blodtrykket og øke produksjonen av positive hormoner som endorfiner. Det er ikke bare en hobby, det er en måte å skape ro i en travel verden.
Strikking har også en fantastisk evne til å bringe mennesker sammen.
Strikkeklubber og samfunn gir en plattform der likesinnede enkelt kan samles og dele sine erfaringer. Det handler ikke bare om å utveksle strikketips, men også om å knytte bånd og skape varige vennskap.
Strikking har en unik evne til å bryte ned barrierer og skape et inkluderende fellesskap der alle er velkomne.
Hobby og livsstil
I en tid med økt fokus på bærekraftighet, har strikking funnet sin plass som en del av “slow fashion” -bevegelsen. Ved å lage klær for hånd kan folk redusere avhengigheten av masseproduserte plagg og bidra til å redusere tekstilavfall.
Strikking oppmuntrer til å verdsette kvalitet over kvantitet og gir en dypere forbindelse til klærne vi bærer.
Og strikking er mer enn bare en håndverksferdighet – det er en livsstil som beriker våre liv på mange måter.
Fra å fremme kreativitet til å gi terapeutiske fordeler og bygge fellesskap, har strikking en dyp innvirkning på mennesker. Gode grunner til å strikke, både til seg selv eller andre.
I en verden som stadig blir mer hektisk og teknologisk avansert, minner strikking oss om verdien av å skape med egne hender og finne glede i de enkle tingene.
Så neste gang du tar opp strikkepinnene, husk at du ikke bare lager plagg, du skaper kunst og velvære med hver eneste maske.Du bør derfor legge vekk eventuell dårlig samvittighet, tvert.
Få orgasme så ofte du kan, det er helsebringende for både kvinner og menn. Både psykisk og fysisk. Dessuten er sex viktig i alle av livets faser fra man er tenåring til man ikke vet hva sex handler om lenger. Orgasme for menn forhindrer prostatakreft og orgasme for kvinner styrker immunforsvaret og man eldes saktere. I hvert fall i følge ekspertene.
Bergenet lesetid: 4 minutter
Fysiologi
Orgasme er et av de mest intense og tilfredsstillende øyeblikkene menneskekroppen kan oppleve. Det er et klimaks av nytelse som involverer en rekke komplekse fysiologiske og følelsesmessige reaksjoner. Ordet “orgasme” kommer fra det greske ordet “orgasmos”, som betyr ekstase eller heftig bevegelse.
Det er en naturlig del av den menneskelige seksuelle opplevelsen og spiller en viktig rolle i intime forhold. La oss utforske orgasme i all sin prakt, inkludert hvordan den oppstår, dens fysiologiske aspekter og dens betydning for individets velvære.
Orgasme involverer en kompleks samhandling mellom nervesystemet, hjernen og kjønnsorganene.
Prosessen begynner vanligvis med seksuell stimulering, enten gjennom fysisk berøring, fantasier eller visuell stimuli. Når en person blir seksuelt opphisset, sender hjernen signaler til det autonome nervesystemet for å øke blodstrømmen til kjønnsorganene.
I løpet av opphisselsen bygger spenningen seg opp i kroppen, og musklene i kjønnsorganene, bekkenet og rundt anus strammes gradvis. Denne oppbygde spenningen frigjøres plutselig under orgasmen i en bølge av intense muskelsammentrekninger. Hos menn fører dette til ejakulasjon, mens kvinner opplever en serie muskelsammentrekninger i bekkenområdet.
Vargas12.com er den bloggen i Norge som har skrevet flest artikler om sex, tabuer, kåthet, orgasme og relasjoner. Om du vil vite mer om våre artikler når de publiseres, kan du melde deg på vårt nyhetsbrev, her. Det er alltid gratis og helt uten betingelser. Takk for at du leser.
Få orgasme så ofte du kan i sommer – det fortjener du.
Folk beskriver det ofte som en intens følelse av glede og tilfredsstillelse. Under orgasmen blir flere hjerneregioner aktivert, og hormoner som oksytocin og endorfiner frigjøres i kroppen. Oksytocin, kjent som “kjærlighetshormonet,” spiller en rolle i å skape følelser av intimitet og tilknytning til partneren.
Selv om orgasme er et høydepunkt av nytelse, er det viktig å huske at det ikke er den eneste viktige delen av seksuell opplevelse. Intimitet, tillit og følelsesmessig forbindelse spiller alle en avgjørende rolle i å skape en meningsfull seksuell opplevelse.
Få orgasme så ofte du kan, det er bra for hele deg, både fysisk og mentalt.
Det finnes forskjellige typer orgasmer, og opplevelsen kan variere fra person til person. Blant de vanligste er klitorisorgasme, vaginalorgasme, G-punktsorgasme og prostataorgasme.
Kvinner har en unik evne til å oppleve flere orgasmer på rad, mens menn ofte opplever en refrekvensperiode etter orgasme, kjent som den “refraktære perioden,” hvor det er vanskelig eller umulig å få ereksjon og orgasme igjen.
Helsegevinstene
Foruten den umiddelbare følelsen av velvære, kan orgasmer gi en rekke helsefordeler.
Under orgasmen frigjøres endorfiner, som fungerer som kroppens naturlige smertestillende midler og kan bidra til å lindre smerter og stress. Regelmessige orgasmer kan også bidra til bedre søvnkvalitet og redusere angst og depresjon.
Orgasme spiller en viktig rolle i intime forhold. Å oppleve orgasme sammen med en partner kan skape en følelse av intimitet og tilknytning. Kommunikasjon og forståelse mellom partnere er avgjørende for å sikre at begge opplever seksuell tilfredsstillelse.
Manglende evne til å oppnå orgasme, kjent som anorgasmi, er et vanlig problem som kan påvirke både menn og kvinner. Årsakene til anorgasmi kan variere, og det er viktig å oppsøke medisinsk hjelp hvis dette problemet vedvarer.
I tillegg til fysisk velvære, spiller orgasme også en viktig rolle i selvbilde og følelse av velvære. Å oppleve orgasme kan bidra til å øke selvtilliten og gi en følelse av lykke og tilfredshet med egen kropp og seksualitet.
Sist oppdatert 20. Jun 2023 | Publisert 20. Jun 2023 | Helse, Mat og drikke
Kostholdsrådene er strengere enn noen gang om vi skal lytte til fagfolk. Og det bør vi jo strengt tatt gjøre om vi ikke skal spise og syke og fete. Dessverre er det få lyspunkter om man skal gå slavisk etter JA og NEI-maten. Biff, rødt kjøtt og rødvin er så farlig at du bør faktisk la være å innta disse populære næryngsmiddlene.Lytter du til myndighetenes kostholdsråd?
Lytter du til kostholdsrådene fra myndighetene?
Bergenet lesetid: 5 minutter
Ekspertene
Vi leser slike anbefalinger med stor interesse og er ikke i tvil om at det er en riktig vurdering v helsemyndighetene. Men det er forskjell på å være hysterisk og tro at alt vi spiser og drikker, uansett hvordan det ser ut og smaker. Med mye eller lite sukker og kaloriinnhold, bør man faktisk tørre å kose seg litt ekstra av og til. Det er har ikke tatt livet av noen å ta seg et glass øl til pizzaen, eller rødvin til biffen.
Det er mengden og intervallet som teller mest her. Er man fornuftig i kostholdet og måteholden med inntaket av alkohol, bør ikke hva man spiser og drikker ha så stor betydning for helsen. Hvor ofte man spiser er av like stor betydning som innholdet. Klarer man å begrense seg til én tallerken middag i stedet for to – unngår du kanskje overvekt.
Mens halvparten av norske gravide ikke får i seg nok jod fra kostholdet, er mange usikre på hva de egentlig bør spise. Fastleger kan være den viktigste influenseren for kvinner i en livsfase der de ofte er ekstra motivert for livsstilsendring
Dagensmedesin.no
Kostholdsrådene er strengere enn noen gang og stadig flere eksperter peker på at fasting, eller periodisk fasting – kan være helsebringende. Du bør velge din framgangsmåte på et sunt og berikende liv, og spise det du mener er best for deg, når det passer deg. Lytt til ekspertene, men velg din egen vei til kjøleskapet og baren.
Et balansert kosthold spiller en avgjørende rolle for vår generelle helse og velvære. Ved å ta gode kostholdsråd i betraktning, kan vi oppnå en sunn livsstil som bidrar til å opprettholde optimal vekt, fremme fysisk og mental ytelse, og redusere risikoen for kroniske sykdommer.
Inkluder en rekke matvarer fra alle de viktigste næringsgruppene i kostholdet ditt. Inkluder frukt, grønnsaker, fullkorn, magert kjøtt, fisk, belgfrukter, meieriprodukter og sunne fettstoffer. Dette sikrer at kroppen får alle nødvendige næringsstoffer den trenger for å fungere optimalt.
Bytt ut raffinerte kornprodukter med fullkornsalternativer som fullkornbrød, brun ris, havregryn og quinoa. Fullkorn er rike på fiber, vitaminer og mineraler, og kan bidra til å opprettholde sunn fordøyelse og redusere risikoen for hjerte- og karsykdommer.
Kombinerer man denne livsstilen med å kose seg med det man liker aller best. Biff og rødvin, eksempelvis, så er det en gunstig måte å leve på og som ikke vil gi deg helseproblemer. Til tross for at helsemyndighetene anbefaler lite eller ingen alkohol, så kan man selvsagt nye et glass av og til. Det er mengden som er helt avgjørende.
Fem om dagen
Frukt og grønnsaker er rike på vitaminer, mineraler og antioksidanter. Prøv å inkludere et bredt utvalg av fargerike frukt og grønnsaker i kostholdet ditt for å sikre at du får et bredt spekter av næringsstoffer. Målet er å spise minst fem porsjoner om dagen.
Protein er avgjørende for vekst, reparasjon og vedlikehold av kroppens vev. Inkluder kilder til høykvalitetsprotein som magert kjøtt, fisk, fjærkre, belgfrukter, nøtter og frø i kostholdet ditt. Prøv å inkludere protein i hver måltid for å opprettholde muskelmasse og metthetsfølelse.
Raffinert sukker og bearbeidet mat inneholder ofte mye tomme kalorier og lite næringsstoffer. Begrens inntaket av brus, godteri, kaker, kjeks og andre søtsaker. Velg heller naturlig søte alternativer som frukt når du har lyst på noe søtt.
Les deg gjerne opp om ultraprossemt mat og hva det gjør med kroppen. Og hvilke gode alternativ man kan velge.
Mettede fettsyrer, som finnes i animalske produkter og enkelte meieriprodukter, kan øke risikoen for hjerte- og karsykdommer. Bytt ut mettet fett med sunne umettede fettstoffer som olivenolje, nøtter, avokado og fisk. Disse kan bidra til å senke kolesterolnivået og opprettholde hjertehelsen.
Sist oppdatert 18. May 2023 | Publisert 18. May 2023 | Helse
Spiser du hva som helst? Det kan være lurt å variere kosten, men også å være selektiv hva man velger bort og ikke. Mat er viktig for oss og vi nordmenn elsker å kose oss, ja, vi er faktisk kjent for det. Utlendinger som kommer til Norge og vil lære språk, lærer at ordene “kose oss” er noe vi driver med ganske ofte.
Bergenet lesetid: 6 minutter
Kos
Så er det dette med måtehold, da. Det er fortatt stor forskjell p å barbere seg og skjære av seg hele hodet.
Spiser du hva som helst, når som helst og gjerne helt til du ruller fra bordet.
Vil det få konsekvenser for deg. Jo mere du lærer deg om kosthold og hva hver enkelt ingrediens faktisk gjør med kroppen, jo sunnere blir du, om du gjør kloke valg. Med kloke valg mener vi at du spiser så sunt du kan, så ofte du kan. Og koser deg en gang i blant. Ikke hver dag, helst.
Spiser du hva som helst, vil du før eller siden spise deg syk. Tør vi påstå.
Det er for mange matvarer tilgjengelig i Norge, som gjør oss overvektige. Kos er nok synonymt med mat som inneholder for mye sat, sukker, eller begge deler lite karbohydrater og lite eller ingen næring. Softis, brus, øl, pølser, hamburgere og desserter fortjener vi selvsagt. Men absolutt ikke hele tiden.
Vi mener at det bør være mer fokus på ernæring allerede i barneskolen, for å gi barn muligheten til å velge bort den maten som slett ikke er bra for dem på sikt. Det er ikke alle foreldre som velger bort det usunne når middagen skal tilberedes i en hektisk tid.
Grønnsaker kan fort være det som velges vekk først. Det er uheldig.
Forskning viser også at ultraprosessert mat, sånn som pølser, pizza, pasta, kjøttdeig, potetmos og nuggets, er farlig å spise for ofte. Årsaken er at den innholdet så lite som er bra for tarmen, er energinett og kan føre til overspising.
Ultraprosessert mat er mat du bør styre unna – om mulig. Dette er mat som er bearbeidet, industriprodukter bestående av ekstrakter av råvarer, kanskje utarbeidet i laboratorier, ofte uten særlig næringsinnhold. Denne maten innholdet ofte e-stoffer, fargestoffer og tilsetningsstoffer du ikke behøver.
Iskrem, energidrikker, kaker, kjeks, boller, pomes frites og frossen-pizza, er noen eksempler på mat som er ultraprosessert og som står på listen over nei-mat.
I dag mistenker forskere at det finnes mer enn 100 ulike årsaker til at vi lever i en fedmeepidemi.
Spiser du hva som helst? Det bør du slutte med, i dag.
Middelhavskost
Overvekt, høyt blodtrykk, usunne kolesterolverdier og insulinresistens er kjente risikofaktorer for mange nordmenn. I middelhavslandene som Spania, Hellas og nord i Italia er dette langt mindre utbredt.
Hvorfor? Kosthold, klima og aktivitet.
De fleste nordmenn som har besøkt disse velkjente turistmålene, vet også at frukt- og grønnsaks utvalget på markedene i disse landene er formidable. Prisene også langt mer hyggeligere enn her hjemme.
I tillegg spiser grekere og italienere mye mer fisk enn oss, de bruker oliven og rapsoljer i matlagningen, og de er fortsatt langt mer aktive enn oss, rent fysisk. Og de har et langt mer helsebringende klima, med lite kulde, mye sol som gir helsebringende effekt både, på kort og lang sikt.
Et sunt liv har ikke bare med hva man putter i munnen å gjøre, det handler også om livsstil og stressnivå. Søvn og stress har en direkte vesentlig påvirkning på hormonbalansen i kroppen, som igjen er knyttet til forbrenning.
Et sunt sinn er god helse, og å bekymre seg syk, for seg selv, for egen helse eller for andre som står en nær, er et velkjent problem. Klarer man å skyve vekk unødig bekymring, og leve i nuet uten å ta alt så bokstavelig og alvorlig, vil du etter kort tid få bedre helse.
Middelhavskost er ikke veien til evig liv, men den kan holde deg frisk – lenge.
Periodisk faste
Faste har de flere hørt om, men kanskje ikke satt seg helt inn i hva betyr. Å faste tror mange handler om å ikke spise, gå sulten og være slapp. Det er dessverre en fordomsfull holdning som handler om at man mangler kunnskap, for å si det mildt.
Leser man seg opp hva periodisk faste faktisk handler om, vil man oppdage at det kan ha stor helsegevinst på voksne og eldre. Barn bør selvsagt slippe å faste med mindre de ønsker det av religiøse argumenter de har.
Faste betyr ikke sult eller at du blir slapp og utilpass. Mange får faktisk mer energi, er klarere i hodet og får mer livslyst. Av å ikke spise over tid. Den nye vinen er altså å spise ingenting i lange perioder, enten for økt helsegevinst eller å redusere vekt.
Begynn gjerne i det små. Spis ett til to måltider per dag, kutt ut frokosten, som du faktisk ikke behøver, velg deg en god og sunn lunsj, spis en velsmakende middag. Vent til dagen etter og spis en lunsj du liker. Allerede etter ett døgn – vil du merke en forskjell.
Om du kjenner på en sultfølelse, vil denne forlate deg allerede etter to døgn. Drikker du 2 dl vann om du er sulten den første dagen, vil du merke at sultfølelsen forsvinner.
Tenk deg godt om og vit hvorfor du ønsker å faste, og du vil merke en forskjell på kroppen, raskt.
Nye kostholdsråd – dropp ølet om du skal være sund og holde deg frisk lenge. Helsemyndighetene har nok engang levert anbefalt inntak av vått og tørt. Nytt av året er at man skal droppe ølen, om man skal leve sunt nok. En halvliter har vel aldri tatt livet av noen, tenker du, kanskje?
Bergenet lesetid: 5 minutter
Øl er gift
Nei, det er nok riktig, det, men én halvliter med vanlig øl med 4,7% alkohol, inneholder masse “dritt.” Dessverre. Enda så deilig det er med en iskald halvliter i solveggen eller på brygga en varm vårdag. i realiteten spiser du et “halvt brød” for hver halvliter du tar. 150 kalorier per 0,5 ltr er mer enn du behøver.
Alkohol inneholder masse kalorier, ingen næringsstoffer og masse sukker. Som om øl skulle være gift. Det er det jo ikke, i moderate mengder.
Du går raskt i 30 minutter på tredemølla for å svi av tilsvarende med kalorier. Er det verdt, det? Ja, mange mener jo det. Øl er kultur og en samlende faktor for både kvinner og menn i helgen eller i ferien, når man skal kose seg.
Helsemyndighetene
Og om man velger å være måteholden ellers, så tar man ikke skade av en halvliter en gang i blant – tror vi. Men å lytte til myndighetenes kostholdsråd, ser vi på som klokt og anbefalt. Du bør kutte ned på sukker generelt, rødt kjøtt og altså, alkohol.
Tidligere har Helsemyndighetene uttrykt at det ikke medfører helserisiko å innta to enheter øl per dag.
Men dette går myndighetene bort fra nå, du skal være måteholden, om du ikke skal risikere helsen, siden øl og da alkohol, har en negativ påvirkning på menneskers helse. Hele livet.
Her finner du flere gode råd fra Helsemyndighetene som kan gi deg hint om enn sunnere hverdag.
Nye kostholdsråd – dropp ølet – om du er usikker på helseeffekten det har på din kropp.
Admin av denne bloggen har drukket øl i mer enn førti år, hver eneste uke, nesten hver eneste dag – og har ingen skavanker, ennå. Så alt som står skrevet på trykk, må taes med en klype salt. Mat og drikke påvirker oss ulikt.
Dobbelthake og ølmage er ikke bra for helsa, men det er verken snus eller røyk heller. Dessuten, noe skal man jo dø av. Hvorfor ikke kose seg litt ekstra, mens man venter, si?
Spøk til side, misbruk av alkohol over tid, gir store kostnader til myndighetene i form av helseskader. Overvekt er en folkesykdom i Norge som tar liv hver eneste dag. Det bør man selvsagt ta inn over seg, neste gang man handler alkohol generelt og øl spesielt.
Generalsekretær Ragnhild Kaski i organisasjonen Av-og-til sier at man aldri bør drikke alkohol for helsens skyld, og hun er glad for at utvalget nå lener i retning å anbefale avhold fra alkohol
VG.no
For å unngå overvekt, kan kanskje periodisk faste være løsning for deg. Ikke alle behøver frokost, men heller spise en sunn lunsj, etterfulgt av en god og næringsrik middag. Slik at man får riktig antall timers hvile mellom måltidene.
Alkoholfritt
Våren 2023 starter urolig, med storstreik som rammer uskyldig tredjepart, slik en streik er ment for. Det er sikkert helt riktig. Men det rammer øltørste nordmenn, som kanskje må drikke alkoholfritt, frivillig eller ikke til 17. mai-festen. Heldigvis finnes det fantastiske alternativer med alkoholfritt øl.
Eller er du typen som klarer å takke nei, takk – til alkohol og velger alkoholfritt, brus eller vann?
Kan du dra på fest, men kjøre begge veier? Edru? Da er du blant veldig få, for nordmenn tviholder på kombinasjonen alkohol og fest. Om du trodde det var de unge som drakk mest, tar du feil.
Inntaket av alkohol for nordmenn er det vanskelig å ha nøyaktig kontroll på. Fordi det er en rekke områder man kan skaffe denne typen nytelsesmiddel, blant annet brygge selv, handle svart, i utlandet, på Tax Free osv.
Trenden har nå snudd. Ungdom som tidligere hadde rykte på seg for å ikke gjøre annet enn hærverk, tyveri og rave dritings rundt i sentrumsgatene, har når funnet andre arenaer å markere seg.
Sist oppdatert 23. Mar 2023 | Publisert 23. Mar 2023 | Helse, Mat og drikke
6 sunne og anbefalte ingredienser eksperter og helsemyndigheter vil du skal spise ofte. Helst hver dag for å opprettholde et sunt kosthold. Disse ingrediensene er på listen over hva helsemyndighetene og et panel med kostholdseksperter anbefaler.
Bergenet lesetid: 5 minutter
Nøtter
At nøtter, usaltede sådan, skulle være blant disse er kanskje overraskende for noen, men nå er det faktum. Spis nøtter og få i deg masse antioksidanter og de senker kolesterolet ditt– som er gunstig for hjertet.
I tidsskriftet Food and Nutrition Journal, som er den største forskningsrapporten gjort i sitt slag, på hjerte- kar-helse, er nøtter særlig gunstig. Man kan ved inntak av nøtter regelmessig, redusere faren for hjerte- og kar-lidelser med 25 prosent. 1,9 millioner mennesker skal ha vært med på den omfattende undersøkelsen.
I følge undersøkelsen er det alle typer for nøtter, men særlig er valnøtter og pistasj og mandler som er sunnest. Kombinerer du nøtter og flere av de andre anbefalte ingrediensene i ditt daglige måltid, vet du at du spiser sunt. Da er det bare opp til deg å velge hvor ofte du spiser.
Som annen forskning viser, du klarer deg på langt mindre mat enn du tror og periodiske faste skal være svært gunstig for mennesker i alle aldre.
Alle under 18 år bør rådføre seg med voksne før de starter sine fasteperioder.
6 sunne og anbefalte ingredienser du bør ha på handlelappen så ofte det er nødvendig.
Vanlige dagligvarer du helt sikkert spiser ofte, men det er ikke sikkert alle er klar over at dette er noe av det sunneste du kan spise.
Blåbær er bl.a. bidrar til å redusere risikoen for kognitiv tilbakegang og bidrar til et velfungerende kardiovaskulært system. Avhengig av inntaket og den generelle helsen din, kan blåbær være til hjelp for å senke kolesterolnivået, regulere blodtrykket, forbedre produksjonen av endogene NOS og mer
Anoro.no
Får du tak i norske blåbær, så er disse breddfulle av antioksidanter, blåbær vokser sakte i den norske faunaene, som gjør de svært sunne. Blåbær inneholder kostfiber, vitaminer som E og C, blåbær kan brukes i en mengde retter og desserter eller bare som snacks.
Her kommer de fem øvrige ingrediensene som er bra for helsen. Når det er sagt, skal man spise både variert og være kreativ på kjøkkenet, det gjør at man får gode smaksopplevelser samtidig som man er sunn.
Det sunneste du bør spise – ofte, er hekt konkret, nøtter,blåbær, havregryn, makrell i tomat, ekstra lettmelk med D-vitaminer og gulrøtter. Blant masse annet, selvsagt. 6 sunne og anbefalte ingredienser handler altså om et variert utvalg av det beste du finner i norske butikker, som er bra for deg.
Lettmelk
Lettmelk er tilsatt D-vitaminer som er med på å ta opp kalsium i kroppen. Vitamin D er også viktig for å unngå benskjørhet når man blir eldre. Kroppen produserer vitamin D når man er ute og får solstråler på seg.
Hva er vel bedre enn iskald melk og grovt hjemmebakt brød med brunost?
Gulrot inneholder betakaroten som omdannes til vitamin A i kroppen. Vitaminer som er viktig for synet og huden, men også for å styrke vekst og utvikling. En gulrot om dagen er med på å opprettholde jern, kalium- og magnesium-verdiene i kroppen.
En gulrot er lett å ta med seg i takboksen eller på vei til eller fra trening. Du bør gjøre det til en vane, ta en gulrot som mellommåltid i mellom slagene og andre måltid. Det gir deg alt du trenger i en hektisk hverdag.
6 sunne og anbefalte ingredienser er dagligvarer som er velkjent for de aller fleste.
Havregryn
Havregryn inneholder nemlig viktige fibertyper, mineraler, vitaminer og antioksidanter. Videre inneholder disse små kornene, elsket og utskjelt som de er, kobber, b-vitamin, fosfor, sink og jern.
Husk at havregryn er perfekt til frokost, med blåbær, nøtter, en sunn yoghurt eller lettmelk. Havregryn er 100% fullkorn og gir deg blant annet god fordøyelse. En god grunn alene der, altså, til å spise havregryn hver dag.
Makrell i tomat
Fisk som pålegg er alltid sunt, særlig om du spiser det på grovt brød eller sunne knekkebrød. Makrell i tomat er vårt favoritt pålegg og det inntas på grove knekkebrød hver eneste dag.
Makrell i tomat inneholder mye fisk som har 5,3 gram omega-3 fettsyrer per 100 gram.
Er du i tvil om du får nok omega-3 i deg, kan du, særlig i vinterhalvåret, ta tran i tillegg. Makrell inneholder viktige vitaminer som B12, jod og selen.
Hvordan har du det – egentlig? Life is a bitch and then you die, si. Livet er noe dritt og så dør du. Det er jo faktisk sånn det er for oss alle. Ikke det at livet ikke kan være bra i mellomtiden. Men gangen i livet er nå slik, da. Vi blir født, vi lever og til slutt dør vi. Det er livet til et menneske fra start til slutt.
Bergenet lesetid: 5 minutter
Meningsfylt
Hva du gjør ut av det eneste livet du har, er opp til deg. Og med tanke på at det sannsynligvis kun ett liv. Er det vel fornuftig å få noe ut av det – ikke bare sitte å kjede seg, men gjøre noe meningsfylt. Både for seg selv og andre. Vi har de fleste forutsetningene for å få et helt ok liv, vi som er født i Norge.
Dessverre er det ikke nok for alle, å bli født med en sølvskje i munnen, med norsk pass.
Man makter å surre vekk livet sitt ved å ikke ha forstått hva som er viktig, meningsfylt og givende. Men man havner i feil miljø, en kriminell løpebane og et langt liv bak murene. Bortkastet.
Tilfeldigheter? Neppe, du har et valg fra du er ganske ung, å være deg bevisst hva du ønsker med livet ditt. Man kan åpenbart havne i vanskeligheter, til tross for at man vil det beste for seg selv og sitt liv.
Hvordan har du det – egentlig? Jo, takk som spør. Det kunne ha gått bedre, det går egentlig til helvete – for å være helt ærlig.
De fleste svarer en gjentatt og innøvd glose, for ikke å komme innpå de faktiske følelsene. “Jo, det går bra, det gjør det.” Kjenner du deg igjen?
Og det er det naturlig å svare, nesten uansett hvem som spør, for ikke å gjør den andre forlegen.
Om det er en av dine aller nærmeste som spør. Bør du kanskje, for din egen del, svare ærlig. “Du, det går faktisk ikke så veldig bra, faktisk går det skikkelig dårlig.” For å slippe katta ut av sekken. Kanskje for å la alarmen gå. Et skrik om hjelp, om du vil.
Særlig menn er nok dårligst på å være ærlige på dette viktige spørsmålet. Hvordan man egentlig har det, sånn på ordentlig. De fleste har det vel helt ok, men noen skavanker er det jo alltids. Trebenet knirker, rynkene kommer og ølmagen vokser.
Vi vet at menn velger å ikke snakke om følelser, men tar også livet sitt oftere enn kvinner. Kanskje vil et slikt spørsmål, som besvares helt ærlig, være starten på veien ut av mørket. Om ikke så kan det være klokt å snakke med noen som vil deg vell og som kan gi gode råd.
Livet er jo en berg og dalbane for de aller fleste, noen ganger opplever du skuffelse på skuffelse. Andre ganger går livet på skinner og du føler at du kan gå på vannet av lykke og suksess. Opp- og nedturer.
Exit
Jeppe Schiøtt, glimrende spilt av Norges kanskje beste skuespiller, Jon Øigarden i suksess-serien, Exit – gjorde en minneverdig scene i sesong tre. Jeppe får dette spørsmål, hvordan går det – egentlig, fra en av de tre kompisene sine. Og da Jeppe svarer ærlig går han i oppløsning.
Det går slett ikke så bra, uten å ville spolere så mye fra den mye omtalte tv-serien, så hadde Jeppe all grunn til være litt nede. All den tid han tok livet av sin egen far i et rent barmhjertighetsdrap.
Et klipp som florere på Tik-Tok nå, fordi psykologistudenten Sophie Engelstad (22) brukte det for å illustrere sin egen livssituasjon nylig. Hun hadde en vanskelig eksamensperiode, bulket bilen og fått ankelen brukket.
Det er så mye enklere å svare avvisende eller dra en hvit løgn og si at vi har det bra. Til tross for at vi har det vondt, vanskelig og sliter mentalt. Men det er altså et vanligere svar å gi enn å begynn å utdype: “Jo, nå skal du høre her …”
Apropos Jeppe Schiøtt, som er en styrtrik familiemann, en tørst forretningsmann med dårlige venner.
Som kunne ha levd livets glade dager med mer enn nok penger livet ut. Kaster isteden bort livet sitt med dop og horer. Heldigvis kun på film, men basert på “virkelige hendelser”.
Sist oppdatert 10. Mar 2023 | Publisert 10. Mar 2023 | Helse, Psykologi
Bekymrer du deg for ofte? Kanskje så ofte at det blir en belastning for deg? Om du bekymrer deg for alt hele tiden, kan det til slutt gå over til angst og sykdom, men dette kan du kontrollere selv. Du må bare lære deg å tenke riktig, ikke la alle bekymringer bli en evig energilekkasje som gjør deg syk.
Bergenet lesetid: 6 minutter
Valgets kval
Selvsagt kan man kjenne på det når man bruker tid på dagsrevyen eller overskrifter i media. Det finnes få lyspunkter, det kan bli for mye negative vinklinger som til slutt blir til håpløshet. Da blir veien lang og kronglete til et vellykket og meningsfylt liv.
Et liv fylt med livslyst, glede og positive høydepunkter er det mange ønsker seg.
Det lar seg sjeldent gjøre om bekymringene blir for mange. Bekymrer du deg for ofte? Det bør du forsøke å unngå. Forsøk å heller bekymre deg for det du kan gjøre noe med. Velg vekk det du ikke får gjort noe med. Ikke bruk tid på det.
Velg holdninger du kan dra nytte av, som ikke gjør deg syk av bekymring
Ingvard Wilhelmsen – Hypokonderlege
De fleste bekymringer for voksne kvinner og menn, handler om barna, økonomien, helsen, jobben eller en kombinasjon mellom disse. Kjenner du deg igjen? Du er redd for å få kreft, du er redd for at ektefellen skal gå fra deg og at barna ikke har det bra. Eller at egne foreldre skal bli rammet av plutselig sykdom eller død.
Dette er mer normale tanker enn du kanskje tror, de fleste har i mer eller mindre grad slike bekymringer.
Så vanlig er det, at det er blitt gjort til underholdning via podcaster, foredrag eller som TV-program. Vi kan kanskje le av det, men for den som rammes, med for store bekymringer – over tid. Er det alvorlig nok.
Virkemidler
Bekymrer du deg for ofte? Kan det være med på å forringe hverdagen din, gjøre deg sliten og nedstemt? Kanskje til og med deprimert? Da bør du ta grep i dag og gjøre noe med det, for din egen, men også andres skyld.
Hvilke virkemidler kan du ta i bruk selv, når du så vidt tør å gå ut av døra, fordi du er redd for at hele verden skal falle i hodet på deg. Du kan begynne med å skrive ned alt du tenker på når du legger deg om kvelden. Inkludert de bekymringene som omhandler alle andre enn deg selv.
På den måten får du silt ut alt du ikke får gjort noe med. Og det er dessverre det aller meste. Ei heller døden. Venn deg til tanken først som sist. Så er du ferdig med akkurat den bekymringen. Ikke tenk noe mer på det. Men alt det andre, kan være unødvendige bekymringer du slett ikke får gjort noe med.
De fleste reagerer med gru og vemmelse av krigens voldsomme bilder som ruller over TV-skjermen. Men det betyr ikke at du må være en del av den krigen. Norge er endel av NATO og det er lite som tyder på at landet skal rammes direkte av konflikten.
Det samme med dine aldrende foreldre. De har det nok bedre enn de fleste andre eldre i land vi kan sammenligne oss med. Og de har levd et langt liv og kan og passe på seg selv. Det du kan gjøre er å vise at du bryr deg. Dra ofte på besøk og si at du er glad i din mor og far.
Vi sier ikke at du ikke skal bry deg om verden rundt deg, men du behøver heller ikke bekymre deg for alt. Hele tiden.
Hjelpemidler
Siden du er så smart å ha brukt tiden på å lese helt hit, på vår blogg, skal du nok engang få noen gode råd. Ja, hjelpemidler, om du vil, til å få vekk noe av angsten og bekymringene du sliter med i hverdagen. Vi skriver som kjent til deg, for deg.
Her er noen hjelpemidler vi håper du kan få bruk for:
Lær deg i å gi mye mer faen i hva andre måtte mene om deg
Legg vekk sosiale medier og nyheter – øv deg på å legge vekk mobiltelefonen
Gi deg selv solide belønninger som lommeboka tåler
Tenk på positive ting du skal gjøre dagen etter – når du legger til å sove
Vær snill mot deg selv, gå på spa, ha ofte sex og onanere når du kan, spise og drikke godt
Vær sosial og omgås folk som gir deg god energi – kutt ut å omgås de som ikke gjør det
De fleste har helseangst, det kan du gjøre noe med – leve sunt og være i aktivitet, så går det bra
Drit i å “google” egne symptomer – er du faktisk syk, gå til fastlegen
Kjenner du en kul, kan det være ufarlig, men sjekk det – du dør ikke samme dag
De tankene som du har som katastrofetanker om egen helse, bør du revurdere å bruke tid på
Velg holdninger du kan dra nytte av, som ikke gjør deg syk av bekymring
Å dumme seg ut er ikke farlig, bare flaut, forsøk det
Tanker er bare tanker, ikke hendelser – ta kontrollen og tenk annerledes enn du har gjort til nå
Tør å være deg selv uten å frykte andres meninger
Bekymrer du deg for ofte?Det kan være helt unødvendig å bekymre seg flere ganger og ofte, for ting du ikke får gjort noe med. Forsøk å legge vekk de bekymringene som er en direkte energilekkasje i livet ditt.
Likte du denne artikkelen, eller andre artikler i det rikholdige arkivet på høyre side, meld deg på vårt nyhetsbrev. Det er gratis, helt ufarlig og du blir neppe særlig bekymret over å lese blant våre 8000 blogginnlegg.
Sist oppdatert 23. Feb 2023 | Publisert 23. Feb 2023 | Helse, Samfunn, Sex
Kjenner du sevjen stige? Gjør deg yr og livsglad, ja til og med litt kåt? Da er du nok ikke alene. Det er en kjent sak at våren gjør oss lettere til sinns og i bedre humør. Vinteren er sakte, men sikkert i ferd med å slippe taket. Det går mot vår og vi kan kaste vinterfrakken tilbake på loftet.
Bergenet lesetid: 4 minutter
Vårkåt
Kjenner du sevjen stige? Det er lov å kjenne skikkelig etter og være glad for lysere dager, mer lys og mer lyst fyller oss med glede. Hørtes ut som et vers i en julesang, det, kanskje. Men det er faktisk bevist at vi trives stadig litt bedre når solen kommer høyere på himmelen.
Kanskje er det umulig å bli vårkåt når man ikke får nok sol og varme på kroppen? Eller er det nok å sitte i vinduet eller på verandaen? Og ikke være like mye ute blant folk slik vi er vant til om vinteren, kan også være en årsak.
Vi er sosiale vesener, vi liker å omgås andre, det gjør at vi formerer oss og ikke dør ut som rase.
Bor man i Norge, er det ikke lett å kjenne etter for hete følelser slike som kun en sval vår vi kjenner til fra før – gjør med oss. Med temperaturer på rundt minus førti, er det lite som pirrer til forelskelse og sex.
Hva er vel mer higende enn å se vakre kvinner med bare armer og ben når solen endelig henger høyt på himmelen? Ja, hva er vel mer sexy enn flotte, halvnakne kvinner som slikker de første solstrålene? Når våren er i anmarsj?
Er det denne våren du endelig skal ta steget opp og fram, hvor du skal finne deg en partner, en å dele dagene med? Våren gir tid for forelskelse, hvor lysten bruser i årene etter lange vintermåneder.
Hva er det som gjør oss så yre om våren? De lærde strides vel mer om vanskeligere spørsmål enn dette?
Sevjen stiger, varmen gjør noe med oss. Vi kaster klærne, vi ser mer hud rundt oss og vi kommer ut av vinterdvalen.
Lyset påvirker hypofysen i hjernen. Vi produserer rett og slett mer av kjønnshormoner og mindre av søvnhormonet, Melatonin. Når solen varmer oss om våren, produserer menn mer testosteron og kvinner mer østrogen. I tillegg vokser kjønnskjertlene våre.
Når vi føler oss vell, kanskje mer lykkelige og potente om våren og sommeren, er det et biologisk fenomen.
Kroppene våre endrer seg. Mer for unge enn for voksne og eldre, men alle kan merke forskjellen om våren. Sevjen stiger altså, vi blir lettere kåte og våte – og det er jo selvsagt fantastisk. Kanskje er det ikke så rart at mange har denne årstiden som sin favoritt gjennom året?
Lys og lyst
Vi mennesker, Homo sapiens, har utviklet oss mye gjennom evolusjonen, det ser vi på hvilken kunnskap vi besitter. Sammenlignet med for bare noen tiår tilbake. Det er heller ikke veldig lenge siden det meste var forbudt, særlig følelser som ble sett på som skammelige. (Les kåthet og nytelse)
At lyset gir oss mer livsglede og kåthet, derimot, er nok noe som har vært med oss siden tidenes morgen.
– Vi er egentlig tilpasset et tropisk klima. I 28 grader trives vi best. Det er kroppen vår, vi kommer fra Afrika, og viser til at den fellesmenneskelige følelsen er evolvert i Afrika
Vargas12.com har skrevet flere hundre artikler om nytelse, relasjoner, sex og samliv siden 2010. Om du likte denne eller andre artikler på denne bloggen, meld deg på vårt nyhetsbrev, du også. Det vil alltid være helt gratis.
Vi skriver om ulike interesser vi besitter. Alt fra fotball, livet, økonomi, aksjer, litteratur, mat og nyheter. Vi skriver alltid fordeg.
Siste kommentarer