Hvordan har du det – egentlig? Life is a bitch and then you die, si. Livet er noe dritt og så dør du. Det er jo faktisk sånn det er for oss alle. Ikke det at livet ikke kan være bra i mellomtiden. Men gangen i livet er nå slik, da. Vi blir født, vi lever og til slutt dør vi. Det er livet til et menneske fra start til slutt.
Bergenet lesetid: 5 minutter
Meningsfylt
Hva du gjør ut av det eneste livet du har, er opp til deg. Og med tanke på at det sannsynligvis kun ett liv. Er det vel fornuftig å få noe ut av det – ikke bare sitte å kjede seg, men gjøre noe meningsfylt. Både for seg selv og andre. Vi har de fleste forutsetningene for å få et helt ok liv, vi som er født i Norge.
Dessverre er det ikke nok for alle, å bli født med en sølvskje i munnen, med norsk pass.
Man makter å surre vekk livet sitt ved å ikke ha forstått hva som er viktig, meningsfylt og givende. Men man havner i feil miljø, en kriminell løpebane og et langt liv bak murene. Bortkastet.
Tilfeldigheter? Neppe, du har et valg fra du er ganske ung, å være deg bevisst hva du ønsker med livet ditt. Man kan åpenbart havne i vanskeligheter, til tross for at man vil det beste for seg selv og sitt liv.
Hvordan har du det – egentlig? Jo, takk som spør. Det kunne ha gått bedre, det går egentlig til helvete – for å være helt ærlig.
De fleste svarer en gjentatt og innøvd glose, for ikke å komme innpå de faktiske følelsene. “Jo, det går bra, det gjør det.” Kjenner du deg igjen?
Og det er det naturlig å svare, nesten uansett hvem som spør, for ikke å gjør den andre forlegen.
Om det er en av dine aller nærmeste som spør. Bør du kanskje, for din egen del, svare ærlig. “Du, det går faktisk ikke så veldig bra, faktisk går det skikkelig dårlig.” For å slippe katta ut av sekken. Kanskje for å la alarmen gå. Et skrik om hjelp, om du vil.
Særlig menn er nok dårligst på å være ærlige på dette viktige spørsmålet. Hvordan man egentlig har det, sånn på ordentlig. De fleste har det vel helt ok, men noen skavanker er det jo alltids. Trebenet knirker, rynkene kommer og ølmagen vokser.
Vi vet at menn velger å ikke snakke om følelser, men tar også livet sitt oftere enn kvinner. Kanskje vil et slikt spørsmål, som besvares helt ærlig, være starten på veien ut av mørket. Om ikke så kan det være klokt å snakke med noen som vil deg vell og som kan gi gode råd.
Livet er jo en berg og dalbane for de aller fleste, noen ganger opplever du skuffelse på skuffelse. Andre ganger går livet på skinner og du føler at du kan gå på vannet av lykke og suksess. Opp- og nedturer.
Exit
Jeppe Schiøtt, glimrende spilt av Norges kanskje beste skuespiller, Jon Øigarden i suksess-serien, Exit – gjorde en minneverdig scene i sesong tre. Jeppe får dette spørsmål, hvordan går det – egentlig, fra en av de tre kompisene sine. Og da Jeppe svarer ærlig går han i oppløsning.
Det går slett ikke så bra, uten å ville spolere så mye fra den mye omtalte tv-serien, så hadde Jeppe all grunn til være litt nede. All den tid han tok livet av sin egen far i et rent barmhjertighetsdrap.
Et klipp som florere på Tik-Tok nå, fordi psykologistudenten Sophie Engelstad (22) brukte det for å illustrere sin egen livssituasjon nylig. Hun hadde en vanskelig eksamensperiode, bulket bilen og fått ankelen brukket.
Det er så mye enklere å svare avvisende eller dra en hvit løgn og si at vi har det bra. Til tross for at vi har det vondt, vanskelig og sliter mentalt. Men det er altså et vanligere svar å gi enn å begynn å utdype: “Jo, nå skal du høre her …”
Apropos Jeppe Schiøtt, som er en styrtrik familiemann, en tørst forretningsmann med dårlige venner.
Som kunne ha levd livets glade dager med mer enn nok penger livet ut. Kaster isteden bort livet sitt med dop og horer. Heldigvis kun på film, men basert på “virkelige hendelser”.
Sist oppdatert 10. Mar 2023 | Publisert 10. Mar 2023 | Helse, Psykologi
Bekymrer du deg for ofte? Kanskje så ofte at det blir en belastning for deg? Om du bekymrer deg for alt hele tiden, kan det til slutt gå over til angst og sykdom, men dette kan du kontrollere selv. Du må bare lære deg å tenke riktig, ikke la alle bekymringer bli en evig energilekkasje som gjør deg syk.
Bergenet lesetid: 6 minutter
Valgets kval
Selvsagt kan man kjenne på det når man bruker tid på dagsrevyen eller overskrifter i media. Det finnes få lyspunkter, det kan bli for mye negative vinklinger som til slutt blir til håpløshet. Da blir veien lang og kronglete til et vellykket og meningsfylt liv.
Et liv fylt med livslyst, glede og positive høydepunkter er det mange ønsker seg.
Det lar seg sjeldent gjøre om bekymringene blir for mange. Bekymrer du deg for ofte? Det bør du forsøke å unngå. Forsøk å heller bekymre deg for det du kan gjøre noe med. Velg vekk det du ikke får gjort noe med. Ikke bruk tid på det.
Velg holdninger du kan dra nytte av, som ikke gjør deg syk av bekymring
Ingvard Wilhelmsen – Hypokonderlege
De fleste bekymringer for voksne kvinner og menn, handler om barna, økonomien, helsen, jobben eller en kombinasjon mellom disse. Kjenner du deg igjen? Du er redd for å få kreft, du er redd for at ektefellen skal gå fra deg og at barna ikke har det bra. Eller at egne foreldre skal bli rammet av plutselig sykdom eller død.
Dette er mer normale tanker enn du kanskje tror, de fleste har i mer eller mindre grad slike bekymringer.
Så vanlig er det, at det er blitt gjort til underholdning via podcaster, foredrag eller som TV-program. Vi kan kanskje le av det, men for den som rammes, med for store bekymringer – over tid. Er det alvorlig nok.
Virkemidler
Bekymrer du deg for ofte? Kan det være med på å forringe hverdagen din, gjøre deg sliten og nedstemt? Kanskje til og med deprimert? Da bør du ta grep i dag og gjøre noe med det, for din egen, men også andres skyld.
Hvilke virkemidler kan du ta i bruk selv, når du så vidt tør å gå ut av døra, fordi du er redd for at hele verden skal falle i hodet på deg. Du kan begynne med å skrive ned alt du tenker på når du legger deg om kvelden. Inkludert de bekymringene som omhandler alle andre enn deg selv.
På den måten får du silt ut alt du ikke får gjort noe med. Og det er dessverre det aller meste. Ei heller døden. Venn deg til tanken først som sist. Så er du ferdig med akkurat den bekymringen. Ikke tenk noe mer på det. Men alt det andre, kan være unødvendige bekymringer du slett ikke får gjort noe med.
De fleste reagerer med gru og vemmelse av krigens voldsomme bilder som ruller over TV-skjermen. Men det betyr ikke at du må være en del av den krigen. Norge er endel av NATO og det er lite som tyder på at landet skal rammes direkte av konflikten.
Det samme med dine aldrende foreldre. De har det nok bedre enn de fleste andre eldre i land vi kan sammenligne oss med. Og de har levd et langt liv og kan og passe på seg selv. Det du kan gjøre er å vise at du bryr deg. Dra ofte på besøk og si at du er glad i din mor og far.
Vi sier ikke at du ikke skal bry deg om verden rundt deg, men du behøver heller ikke bekymre deg for alt. Hele tiden.
Hjelpemidler
Siden du er så smart å ha brukt tiden på å lese helt hit, på vår blogg, skal du nok engang få noen gode råd. Ja, hjelpemidler, om du vil, til å få vekk noe av angsten og bekymringene du sliter med i hverdagen. Vi skriver som kjent til deg, for deg.
Her er noen hjelpemidler vi håper du kan få bruk for:
Lær deg i å gi mye mer faen i hva andre måtte mene om deg
Legg vekk sosiale medier og nyheter – øv deg på å legge vekk mobiltelefonen
Gi deg selv solide belønninger som lommeboka tåler
Tenk på positive ting du skal gjøre dagen etter – når du legger til å sove
Vær snill mot deg selv, gå på spa, ha ofte sex og onanere når du kan, spise og drikke godt
Vær sosial og omgås folk som gir deg god energi – kutt ut å omgås de som ikke gjør det
De fleste har helseangst, det kan du gjøre noe med – leve sunt og være i aktivitet, så går det bra
Drit i å “google” egne symptomer – er du faktisk syk, gå til fastlegen
Kjenner du en kul, kan det være ufarlig, men sjekk det – du dør ikke samme dag
De tankene som du har som katastrofetanker om egen helse, bør du revurdere å bruke tid på
Velg holdninger du kan dra nytte av, som ikke gjør deg syk av bekymring
Å dumme seg ut er ikke farlig, bare flaut, forsøk det
Tanker er bare tanker, ikke hendelser – ta kontrollen og tenk annerledes enn du har gjort til nå
Tør å være deg selv uten å frykte andres meninger
Bekymrer du deg for ofte?Det kan være helt unødvendig å bekymre seg flere ganger og ofte, for ting du ikke får gjort noe med. Forsøk å legge vekk de bekymringene som er en direkte energilekkasje i livet ditt.
Likte du denne artikkelen, eller andre artikler i det rikholdige arkivet på høyre side, meld deg på vårt nyhetsbrev. Det er gratis, helt ufarlig og du blir neppe særlig bekymret over å lese blant våre 8000 blogginnlegg.
Sist oppdatert 23. Feb 2023 | Publisert 23. Feb 2023 | Helse, Samfunn, Sex
Kjenner du sevjen stige? Gjør deg yr og livsglad, ja til og med litt kåt? Da er du nok ikke alene. Det er en kjent sak at våren gjør oss lettere til sinns og i bedre humør. Vinteren er sakte, men sikkert i ferd med å slippe taket. Det går mot vår og vi kan kaste vinterfrakken tilbake på loftet.
Bergenet lesetid: 4 minutter
Vårkåt
Kjenner du sevjen stige? Det er lov å kjenne skikkelig etter og være glad for lysere dager, mer lys og mer lyst fyller oss med glede. Hørtes ut som et vers i en julesang, det, kanskje. Men det er faktisk bevist at vi trives stadig litt bedre når solen kommer høyere på himmelen.
Kanskje er det umulig å bli vårkåt når man ikke får nok sol og varme på kroppen? Eller er det nok å sitte i vinduet eller på verandaen? Og ikke være like mye ute blant folk slik vi er vant til om vinteren, kan også være en årsak.
Vi er sosiale vesener, vi liker å omgås andre, det gjør at vi formerer oss og ikke dør ut som rase.
Bor man i Norge, er det ikke lett å kjenne etter for hete følelser slike som kun en sval vår vi kjenner til fra før – gjør med oss. Med temperaturer på rundt minus førti, er det lite som pirrer til forelskelse og sex.
Hva er vel mer higende enn å se vakre kvinner med bare armer og ben når solen endelig henger høyt på himmelen? Ja, hva er vel mer sexy enn flotte, halvnakne kvinner som slikker de første solstrålene? Når våren er i anmarsj?
Er det denne våren du endelig skal ta steget opp og fram, hvor du skal finne deg en partner, en å dele dagene med? Våren gir tid for forelskelse, hvor lysten bruser i årene etter lange vintermåneder.
Hva er det som gjør oss så yre om våren? De lærde strides vel mer om vanskeligere spørsmål enn dette?
Sevjen stiger, varmen gjør noe med oss. Vi kaster klærne, vi ser mer hud rundt oss og vi kommer ut av vinterdvalen.
Lyset påvirker hypofysen i hjernen. Vi produserer rett og slett mer av kjønnshormoner og mindre av søvnhormonet, Melatonin. Når solen varmer oss om våren, produserer menn mer testosteron og kvinner mer østrogen. I tillegg vokser kjønnskjertlene våre.
Når vi føler oss vell, kanskje mer lykkelige og potente om våren og sommeren, er det et biologisk fenomen.
Kroppene våre endrer seg. Mer for unge enn for voksne og eldre, men alle kan merke forskjellen om våren. Sevjen stiger altså, vi blir lettere kåte og våte – og det er jo selvsagt fantastisk. Kanskje er det ikke så rart at mange har denne årstiden som sin favoritt gjennom året?
Lys og lyst
Vi mennesker, Homo sapiens, har utviklet oss mye gjennom evolusjonen, det ser vi på hvilken kunnskap vi besitter. Sammenlignet med for bare noen tiår tilbake. Det er heller ikke veldig lenge siden det meste var forbudt, særlig følelser som ble sett på som skammelige. (Les kåthet og nytelse)
At lyset gir oss mer livsglede og kåthet, derimot, er nok noe som har vært med oss siden tidenes morgen.
– Vi er egentlig tilpasset et tropisk klima. I 28 grader trives vi best. Det er kroppen vår, vi kommer fra Afrika, og viser til at den fellesmenneskelige følelsen er evolvert i Afrika
Vargas12.com har skrevet flere hundre artikler om nytelse, relasjoner, sex og samliv siden 2010. Om du likte denne eller andre artikler på denne bloggen, meld deg på vårt nyhetsbrev, du også. Det vil alltid være helt gratis.
Vi skriver om ulike interesser vi besitter. Alt fra fotball, livet, økonomi, aksjer, litteratur, mat og nyheter. Vi skriver alltid fordeg.
Sist oppdatert 21. Feb 2023 | Publisert 21. Feb 2023 | Helse
Slik så nordmenn ut på syttitallet, det begynner å bli noen kilo siden, si. Vi blir sykelig fete, vi nordmenn, ikke alle, men alt for mange av oss – lider av overvekt. Så alvorlig er det at Helsemyndighetene har laget en ny plan over hva vi bør spise. Og enda viktigere – hva vi bør unngå å putte i tryne.
Bergenet lesetid: 5 minutter
Mangfold
På syttitallet, som er drøyt femti år siden, var det normalvektige mennesker å se over alt. Unntaket var de som var overvektige, altså nærmest motsatt av i dag. Men hva har det å si, tenker du kanskje? Er det ikke greit at vi er litt forskjellige vi mennesker?
Mer forskjellige enn at alle ligner på normalvektige beinrangel med lik vekt og likt utseende.
Jo, i utgangspunktet er det riktig, vi bør ha ulikheter og mangfold i samfunnet. Men det er også forskjell på å være normalvektig og på grensen til å være farlig tykk, stor, fet eller diger. Alt etter hva det nå er “normalt” å kalle alle over en viss normal vekt.
Studier som startet på 1970-tallet viser at det er best å ha en BMI på 24, mens studier fra 2000-tallet viser at det tryggeste er en BMI rundt 27 – altså godt inn i området for overvekt
En av flere artikler du finner om vekt og kosthold på Vargas12.com
Tette blodårer
En gylden middelvei bruker å være mer enn bra nok, at man passer på hva man spiser, kombinert med å være i bevegelse nok til å komme i arbeidsantrekket, dressen eller kjolen. Og da mener vi ikke konfirmasjonsdressen fra syttitallet, men det du trives best i, i dag.
Dessverre er det forbundet med stor helerisko å bli for overvektig. Og det er desto sunnere og livsforlengende å presse vekta ned til et normalnivå, ut i fra din høyde, kjønn og kvadraten av høyden, altså BMI-en.
Gjennomsnittsvekten for 40-årige norske menn har økt med 9,1 kilo på en generasjon, mens kvinners vekt har økt 3,7 kilo. Når nordmenn blir stadig tyngre og fetere, svekkes fysisk og psykisk helse. Vi er for lite aktive i hverdagen
Det handler ikke om at man skal svette seg gjennom hall-timer på treningsstudio eller bruke en formue på dyrt treningstøy. Men sørge for at man ikke blir så dundrende fet at blodet ikke klarer å strømme gjennom blodårene dine.
Blodårer som i noen tilfeller er så trange og tette av ribbefett og sjokolade at det rett og slett er fare for liv.
Tette blodårer fører som kjent ofte til hjerteinfarkt, noe som er direkte usunt for den som rammes.
Fra spøk til alvor. Man blir betydelig sunnere ved å være aktiv og bevisst på hva man spiser og drikker. Styrer unna middag nummer to, eller at man unngår å spise for mye for ofte. Det er dette som har gjort mange nordmenn betydelig tyngre på noen få tiår.
HUNT-undersøkelsen
I følge helseundersøkelsen HUNT, ble det i 2019 påvist at 7 av 10 nordmenn var overvektige. I 1970 var det nesten ingen.
Undersøkelsen viser også at antall diabetes-2 pasienter gikk ned i samme periode, noe som er svært positivt. Dette kan bety at nordmenn som veier mer, ikke nødvendigvis er usunne eller direkte overvektige. Man kan som kjent være både stor og veltrent eller stor, men ikke fet.
I den første HUNT-undersøkelsen fra 1984-86, veide de voksne deltagerne (20-100 år) i gjennomsnitt 72 kilo. I 2017–2019 var gjennomsnittsvekten kommet opp i 80 kilo
HUNT-undersøkelsen viser også at det er endringer i samfunnet som har påvirket oss nordmenn negativt. Nemlig tilgangen på mye mat, uansett hvor vi befinner oss – døgnet rundt. Og det er naturligvis vanskelig for de fleste å holde seg unna alle fristelsene.
Slik så nordmenn ut på syttitallet – vi var et resultat av at vi måtte ta hensyn til lommeboka. Vi hadde det bra, men vi hadde ikke alt, slik overflod som velferdssamfunnet har gitt oss tilgang på i dag.
Barn på syttitallet fikk én flaske brus og én sjokolade, på deling med sine søsken – hver lørdag. Nå har alle barn tilgang til kjøleskapet som flommer over av godsaker, hele uka.
Sist oppdatert 19. Feb 2023 | Publisert 19. Feb 2023 | Helse, Mat og drikke
Vi må snakke litt om egg. Finnes det et sunnere og mer anvendelig produkt enn nettopp egg? Vi tviler på det. Egg kan brukes til så mange forskjellige ting, både som enkeltstående produkt eller som supplement. En fantastisk råvare som er brukt av mennesker over hele kloden – siden tidenes morgen, eller deromkring.
Bergenet lesetid: 4 minutter
Næringsrikt
Egg er også full av næring, egg har et ufortjent dårlig rykte for at det gir oss for høyt kolesterol. Men i de siste årene har legene gått vekk fra at det er usunt å spise mer enn et egg per dag. Man kan spise egg i alle typer og fasonger, uten at det blir særlig farlig for deg.
Egg inneholder protein og en rekke vitaminer som A,B, D, E og K. Men ikke C-vitaminer. I tillegg innholdet egget både kalsium, natrium, kalium, magnesium, sink, selen og jern. På Matprat.no omtales egg som naturens egen vitaminkapsel. Intet mindre.
Søker man om info om egget og dens opphav, blir man svar skyldig, fordi egget har sannsynligvis vært her mye lengre enn det moderne mennesket.
I Norge er det omslag 600 eggprodusenter som har 4,5 millioner høner, for det er hønseegg vi snakker om, som brukes til mat for mennesker og dyr. Det produseres drøyt 60.000 tonn med egg i Norge hver år. Prisen er dessverre rekordhøy, som alt annet, dessverre.
Vi må snakke litt om egg, som kan brukes til så mangt.
Reiser man rundt om i Europa så får man ulike typer egg på samtlige hotell med respekt for sine gjester. I England er det vanlig med scrambled eggs, eggerøre og bacon hører til. Noen hotell har egne kokker som gjerne lager omelett til sine gjester. Og det er helt vanlig å finne både hardkokte og mindre kokte egg på hotellene.
Vi må snakke litt om egg, denne fantastiske råvaren som er så utrolig anvendelig og full av næring at den bør spises daglig.
Det er svært mange som opplever eggallergi, men det er nesten alltid barn som opplever dette ubehaget.
Eggallergi kan debutere allerede i spedbarnsalderen. De allergiske reaksjonene varierer både i intensitet og form. Med årene vokser de fleste barn det av seg, slik at ganske få vil ha eggallergi i voksen alder
Her er er noen retter man har ett eller flere egg som ingrediens:
Vafler
Hever kaker
Omelett
Binde farser
Majones
Tykne til sauser
Bakverk
Egg er perfekt i tomatsuppe
Og egg kan selvsagt spises alene som kokt eller stekt
Omelett
En omelett er svært enkel å lage, den kan lages til alle dagens måltid, både frokost, lunsj, middag eller kvelds.
Slik lager du omelett til 4 personer.
Du rører sammen 8 egg i en kasserolle, blander i de ingredienser du liker eller som passer i en god omelett, bruk også en liten skvett melk.
Om du ikke har bacon kan du kutte noen skiver med skinke, salami etter saltpølse i steden.
Vi bruker skinke eller baconterninger, purre eller vårløk. Du kan bruke all type løk, men ikke bruk for mye, da løk setter mye smak. Om du har baconost eller rekeost på tube, så kan dette brukes. Men all type ost er godt som topping.
Noen vil også bruke tomater, mais og paprika i sin omelett.
Bruk alltid lokk på stekepannen når du steker omeletten, men pass på varmen, du skal steke på svak varme.
Om du har middagsrester fra dagen før, er omeletten perfekt å bruke til rester.
Smak til med salt og pepper.
Skriv opp egg på handlisten, fordi du kan bruke egg til så mye forskjellig.
Sist oppdatert 28. Jan 2023 | Publisert 28. Jan 2023 | Helse
Etter hvit måned – hva da? Er det bare å pøse på med alkohol etter 31 lange dager i januar, uten? Eller har du et målrettet behov for å være deg bevisst hva du drikker og når? Leger med kunnskap om skader ved misbruk av alkohol, hevder å vite at én hvit måned har svært lite for seg.
Bergenet lesetid: 4 minutter
Helsegevinst
Om man ikke er måteholden resten av året.
Jo, du kan føle deg bedre mentalt, få mindre gussen hud og du sover kanskje bedre. Men det bør også være nok til å vite hva alkoholen faktisk gjør med kroppen din. Men det er selvsagt svært individuelt. Menn tåler mer enn kvinner, syke tåler mindre enn friske og voksne tåler mer enn yngre.
Fellesnevneren for alle som inntar alle typer alkohol – er at allerede fra første glass, forbindes med helsemessig risiko. Og tror du på myten om at ett glass rødvin, til middagen – er bra for helsa. Må du tro om igjen, det er dessverre en myte.
Etter hvit måned – hva da? Åpner du alle slusene og pøser inn på med begge hender i den tro at du tåler alt? Vel, det er selvsagt opp til deg, men da har du nok misforstått helsegevinsten i den hvite måneden uten inntak av alkohol.
Skader og sykdom forbundet med misbruk av alkohol er velkjent for nordmenn.
Allikevel drikker vi kanskje mer enn noen gang, ikke bare i helgene. Alkohol brukes som belønning når vi har gjort oss fortjent til et glass eller tre. Men også sosialt i jobbsammenheng, på fest, privat, ved høytider, sommerfest, julebord eller i bursdag.
De fleste vet om ulempene ved inntak av for mye alkohol, men velger alkohol framfor alkoholfrie alternativ.
Høyere alkoholkonsum var assosiert med høyere risiko for hjerneslag, hjertesvikt, dødelig sykdom ved høyt blodtrykk (hypertensiv sykdom). Og dødelige utposninger på hovedpulsåren (aorta aneurismer)
Folkehelseinstituttet.no
I løpet av 2023 vil det komme informasjon på alle flasker og kartonger med alkohol innhold. Helsedirektoratet anbefaler at alle produkter merkes med en kreft-advarsel. Dette for å opplyse befolkningen om at til og med moderate mengder inntak av alkohol, øker risikoen for alvorlig kreftsykdom.
Som vi har sagt mange ganger før, alt med måte. Det er og blir forskjell på å barbere seg og skjære av seg hodet. Vi skal alle samme vei, vi skal dø engang, forlate barkrakken for godt. Legge ned pennen og plasseres i pennalet for all framtid.
Derfor er det mange som tenker som oss, da må det for svarte være lov til å kose seg, mens man kan også.
Dog er det forskjell på kos og fyll, alkoholiker og livsnyter, og det å kunne kombinere en velfortjent halvliter eller tre, på “lønningspilsen”. Og det å ellers leve et sunt og aktivt liv. Da vil ikke den øllen gjøre deg særlig skade.
Vi nordmenn er heldige som har så mange muligheter til å velge.
Kunnskapen om helse, alkohol, skader, kreft og om det å kunne leve sunt, er bare noen tastetrykk unna. Den kunnskapen bør vi ta til oss og være bevisst hva kroppen vår tåler, hva som er bra for oss og hva som kan skade oss.
En livsnyter nyter livet. Hva som er glede i ditt liv er det du som avgjør, men det å tenke en gylden kombinasjon av alt, kan være smart. Og at den hvite måneden i januar er springbrettet til en sunnere måte å drikke på – kan gi deg bedre helse på sikt.
Sist oppdatert 21. Jan 2023 | Publisert 21. Jan 2023 | Helse
Slik får du bedre søvn – du må rett og slett være litt egoist. Og får du det ikke som du vil, i en evig krangel med samboer eller ektefelle om hvordan ting skal være, så bytt soverom. Altså, sov i et annet rom enn din bedre halvdel. Det kan være nøkkelen for bedre søvn, til tross for at det er en ganske dramatisk avgjørelse å ta.
Bergenet lesetid: 5 minutter
Søvnskala
Om du ikke vil gå så drastisk til verks, kan det være andre grep som kan hjelpe deg inn i drømmeland. En orgasme eller to er ofte sovemedisin nok, særlig for menn, men også kvinner kan sovne raskere etter en hyrdestund.
Noen eksperter hevder at det kan være en løsning å putte hele hodet inn i fryseboksen, dette får i gang aktiveringssystemet i hjernen. Nesten på samme måte som når du kikk-starter en bilmotor med startkabler. Og man bør la være å drikke kaffe for sent, fordi koffeinet i kroppen gjør kroppen energisk.
Det behøver du ikke når du skal sove.
Slik får du bedre søvn, du tar søvnbehovet ditt på alvor og tar grep.
Søvn er viktig for alle mennesker, men noen tror at det er viktig, bare man sover lenge nok så er alt ok. Det er feil. Forskning viser at det er like feil å sove for mye, som å sove for lite. Klarer man å sove 7-9 timer i døgnet – hele året, så er det mest gunstig for kroppen, om man er ung voksen – eller voksen.
Er man eldre, kan det være nok med 7-8 timer søvn. Barn mellom 6-13 år, bør ha mellom 9-11 timer søvn.
Nyfødte og spedbarn skal ha mellom 12-17 timer søvn, småbarn mellom 1-2 år skal ha 11-14 timer søvn og førskolebarn, 10-13 timer med søvn.
Som man kan se av søvnintervallene, endrer søvnbehovet seg ganske mye gjennom livet. Den komplette listen kan sees i artikkelen fra National Sleep Foundation, hvor det også er en «kan være akseptabelt»-kategori.
God og nok søvn er med på å gjøre oss opplagte nok til å utføre viktige arbeidsoppdrag, uten å sovne på vakt eller være uopplagte. Søvn er helt avgjørende for at vi skal holde oss friske og fungere best mulig i livet. Det motsatte kan gjøre oss syke over tid.
I følge er artikkel i Aftenposten.no, hevder Aric Prather, psykolog fra Universitetet California i San Fransisco at søvn er ikke noe du gjør, det er noe som kommer til deg. Noe livsviktig du må få nok av, ellers kan du bli både psykisk og fysisk syk.
Årsakene til at mange av oss blir liggende å bekymre oss for andre, for økonomi, for egen helsen, eller arbeidsoppgaver du skal gjennomføre. Alt dette kan være nok til at vi bruker flere timer for å finne nok ro til å falle i søvn.
Psykolog Prather anbefaler alle om å sette av nok tid på dagtid, til å gjøre unna disse tankene og bekymringene. Nettopp for å frigjøre kapasitet til å falle raskt i søvn på kvelden når man legger seg. Fordi det er hevet over tvil – det er utelukkende bekymrede tanker som gjør oss søvnløse.
Unngå skjermtid
Forskning forteller oss at det har lite for seg å ligge å vri seg i sengen uten å falle til ro. Da er det bedre å stå opp igjen, lese en bok, se en film du har sett før, lytte til rolig musikk, meditere eller strikke. Det kan også være effektivt og snu seg i sengen. Legge hodet der bena ellers er, lese litt, for så å snu seg tilbake og for å sove.
Man bør unngå skjermtid på sengen, fordi da kan viktige timer forsvinne raskt, timer du ellers normalt skulle ha sovet. Men det kan faktisk være effektiv å gjøre noe beroligende som du liker, helst et par timer før du skal sove. Det er med på gjøre deg trøtt og rolig til sinns.
Det kan være å surfe på nettet, se favoritt-serien din om igjen. Eller lytt til gode podcaster du vet du liker.
Stedet du skal sove, fortrinnsvis på soverommet, bør være ryddig og fri for distraksjoner.
Jo mindre du har på nattbordet eller i rommet, vil gi deg større sjanse for å falle til ro. Pass også på riktig temperatur. Soverommet bør ha mellom 16-20 grader.
Når soverommet er mørkt og kjølig, faller kjernetemperaturen i kroppen, noe som skjer av seg selv når vi faller til ro. Slik får du bedre søvn, ved å kjenne kroppens behov for livsviktig lagringstid.
Sist oppdatert 16. Jan 2023 | Publisert 16. Jan 2023 | Helse
Overvekt kan skyldes genene dine og ikke at du er lat, spiser for mye eller trener for lite. Dessverre kan du altså være overvektig og være helt uten skyld. Det ser du lett om du er en ellers sunn person, som gjør “alt” riktig mht kosthold og er aktiv, men forblir chubby.
Bergenet lesetid: 5 minutter
Ytre faktorer
Slekts-genene dine kan i følge forskning være årsaken til at du “aldri” går ned i vekt uansett hvor mye du forsøker. I USA har forskere funnet ut at husstøvet hos overvektige mennesker er annerledes enn hos tynne. Og det er hevet over tvil at ulike bakterier og sopp i tarmen, kan knyttes til fedme.
Overvekt kan skyldes genene dine og en hel haug med andre ytre faktorer som ikke hjelper deg nevneverdig. Uansett pågangsmot på trening eller riktig kosthold, dessverre.
Genene kan være opp mot 80 prosent av forklaringen på hvorfor noen mennesker blir tynne og andre tjukke, viser flere studier
NRK.no
Også miljøgifter i en rekke ulike emballasje-produkter skal ifølge forskning være med på å påvirke vekta vår.
Det er altså ikke nok at du bare sitter for mye i ro og spiser for mye, for ofte. Du blir overvektig av å bare være til, og leve i Norge i det 21. århundre. Og det gjelder svært mange av oss. Til og med husdyrene våre øker vekten.
Insulin er et lagringshormon som sørger for at fettlageret bygges opp og spares til det virkelig er bruk for det. Derfor gir det mening å spise mat som ikke gir insulinstigning, slik at kroppen slipper å få signaler om å lagre overskuddsenergi
Forskning viser også at ultraprosessert mat, sånn som pølser, pizza, pasta, kjøttdeig, potetmos og nuggets, er farlig å spise for ofte. Årsaken er at den innholdet så lite som er bra for tarmen, er energinett og kan føre til overspising.
Ultraprosessert mat er mat du bør styre unna – om mulig. Dette er mat som er bearbeidet, industriprodukter bestående av ekstrakter av råvarer, kanskje utarbeidet i laboratorier, ofte uten særlig næringsinnhold. Denne maten innholdet ofte e-stoffer, fargestoffer og tilsetningsstoffer du ikke behøver.
Iskrem, energidrikker, kaker, kjeks, boller, pomes frites og frossen-pizza, er noen eksempler på mat som er ultraprosessert og som står på listen over nei-mat.
I dag mistenker forskere at det finnes mer enn 100 ulike årsaker til at vi lever i en fedmeepidemi.
Periodisk faste
Periodisk faste gir god helsegevinst, ifølge omfattende forskning. Også kjendis-lege, Wasim Zahid bruker periodisk faste for selv å redusere vekt og få helsegevinst. Er dette en måte du ønsker å forsøke å bli enda litt sunnere på, bør du vite hva du går til.
Overvekt kan skyldes genene dine og en lang rekke andre faktorer som du kanskje ikke visste om.
Periodisk faste gir god helsegevinst om det gjøres riktig. Derfor bør du finne ut av om dette kan være måten du har søkt etter lenge, for å få en bedre helse. Uten å måtte tvinge i deg Nutrilett, slanke deg via tabletter eller dyre kurs – eller løpe på treningsstudio.
Periodisk faste handler om å ikke spise i en begrenset periode. 5:2 dietten er en type periodisk faste du kanskje kjenner. Der handler det om å innta 2000 kalorier for menn, i 5 dager og 600 kalorier i to dager per uke. Og 1800 kalorier for kvinner 5 dager, og 500 kalorier i to dager i uken.
Denne faste-metoden går kanskje i en periode, men blir vanskelig å holde over lang tid.
Periodisk faste med tidsbegrenset matinntak, ser ut til å være gunstig for friske voksne mennesker. Det går ut på at man spiser varier og sunt, men kun mellom kl 12:00 og 20:00, hver dag. Den type faste lar seg lettere gjøres over tid.
Du kan med fordel selv velge tidsintervallet for din faste ut i fra din egen arbeids- og fritidsaktivitet.
Likte du denne eller noen av de andre 8000 artiklene i vår rikholdige meny på høyre side, på hovedsiden, meld deg på vårt nyhetsbrev, du også. Det er selvsagt alltid gratis og helt uten betingelser.
Sist oppdatert 11. Jan 2023 | Publisert 11. Jan 2023 | Helse, Sex
Det er mange gode grunner å glede seg til våren. Ikke bare mindre mørk, høyere temperatur og mer lys, men også mer livslyst, kanskje? Vi bare spør fordi vi vet at det er mange som sliter med vinter og mørket. Dessuten blir man mer glad til sinns når solen kommer høyere på himmelen, sies det.
Bergenet lesetid: 4 minutter
Lys og lyst
Man blir rett og slett litt vårkåt. Både mennesker og dyr har det på samme måte. Kjenner du deg igjen? Gleder du deg til våren?
Gi oss dine beste grunner til at du gleder deg til at vinteren slipper taket, i kommentarfeltet under artikkelen. Selvsagt kan du gi oss ditt fulle navn, men også være anonym. Du bestemmer.
Mange begrunner gleden over våren med at alt våkner til liv. Også kroppen, med nye følelser som har ligget i dvale over vinteren. Man får lettere orgasme og ser lysere på alt, til og med livet. Er det ikke sånn med oss mennesker, at vi trenger mer av det gode? Inkludert mer naturlig lys.
Bor man i Norge, er det ikke lett å kjenne etter for hete følelser slike som kun en sval vår vi kjenner til fra før – gjør med oss. Med temperaturer på rundt minus tjue, er det lite som pirrer til forelskelse og sex.
Våren lar vente på seg fordi vi er midt i januar, vi er midtvinters, fortsatt, men før eller siden, kommer varmen og lysten. Vi har lov til og bør drømme og varme svaberg, høyt lys og lyden av sjø. Lyden barn som leker, kjærester som elsker, og gress som blir som slåes et sted et stykke unna.
Hva er vel mer higende enn å se vakre kvinner med bare armer og ben når solen endelig henger høyt på himmelen? Og hva gjør menn mer yr enn sexy kvinner som endelig har tatt mot til seg ved å vise vinterblek hud?
Hva er vel mer sexy enn flotte, halvnakne kvinner som slikker de første solstrålene? Når våren er i anmarsj?
Er det denne våren du endelig skal ta steget opp og fram, hvor du skal finne deg en partner, en helt spesiell å dele dagene med? Våren gir tid for forelskelse, hvor lysten bruser i årene etter lange vintermåneder.
Melatonin
Hva er det som gjør oss så yre om våren? De lærde strides vel mer om vanskeligere spørsmål enn dette?
Sevjen stiger, varmen gjør noe med oss. Vi kaster klærne, vi ser mer hud rundt oss og vi kommer ut av vinterdvalen.
Lyset påvirker hypofysen i hjernen. Vi produserer rett og slett mer av kjønnshormoner og mindre av søvnhormonet, Melatonin. Når solen varmer oss om våren, produserer menn mer testosteron og kvinner mer østrogen. I tillegg vokser kjønnskjertlene våre.
Når vi føler oss vell, kanskje mer lykkelige og potente om våren og sommeren, er det et biologisk fenomen.
Kroppene våre endrer seg. Mer for unge enn for voksne og eldre, men alle kan merke forskjellen om våren.
Sevjen stiger altså, vi blir lettere kåte og våte – og det er jo selvsagt fantastisk. Kanskje er det ikke så rart at mange har denne årstiden som sin favoritt gjennom året? Gleder du deg til våren?
Sist oppdatert 9. Jan 2023 | Publisert 9. Jan 2023 | Helse, Mat og drikke
Kostholdet som gjør at du lever lenge uten å få økt vekt, er enkelt og godt. Kunsten er å stoppe å spise i tide, drikke minimalt med alkohol og ikke minst – få nok søvn. Kjedelig, men sant. Kombinerer du riktig kosthold med periodisk faste, kan du bli så gammel som helst.
Estimated reading time: 5 minutter
Middelhavskost
Hemmeligheten er å kopiere kostholdet til de som bor rundt middelhavet. Her inntar de sunne oljer, korn og nøtter, litt vin, friske, og rene råvarer. Belgvekster, kornprodukter, kjøtt, egg og fisk. Slett ikke ulikt det vi spiser her hjemme i Norge.
Et sunt kosthold handler like mye om hva du lar være å spise, som hva du velger å jafse i deg.
Middelhavskost og norsk tradisjonsrik mat er ganske lik, men all den type usunn farsematen vi spiser, gjør maten vår usunn. Ferdigmat, fast food med for mye salt og alt for mye sukker gjennom smågodt, sjokolade og brus. Middelhavskost er utelukkende gode råvarer tilberedt på perfekt måte.
Kostholdet som gjør at du lever lenge handler altså om å spise mer av ja-maten og langt mindre av nei-maten. Middelhavskost forebygger hjerte- og karsykdom ifølge en rekke studier gjennom mange tiår.
Et middelhavskosthold er ansett som et av de mest helsefremmende kostholdene i verden. Variasjon og et kosthold som består av mye grønt er stikkordet
Faste betyr ikke sult eller at du blir slapp og utilpass. Mange får faktisk mer energi, er klarere i hodet og får mer livslyst. Av å ikke spise noe – over tid. Den nye vinen er altså å spise ingenting i lange perioder, enten for økt helsegevinst eller å redusere vekt.
Særlig for mennesker med diabetes 2, skal faste eller periodisk faste være svært gunstig. Endelig er det også endel forskning som legger til grunn våre påstander. Slik at du trygt kan gå i gang med din faste-periode, med god samvittighet.
Begynn gjerne i det små. Spis ett til to måltider per dag, kutt ut frokosten, som du faktisk ikke behøver, velg deg en god og sunn lunsj, spis en velsmakende middag. Vent til dagen etter og spis en lunsj du liker. Allerede etter ett døgn – vil du merke en forskjell.
Om du kjenner på en sultfølelse, vil denne forlate deg allerede etter to døgn. Drikker du 2 dl vann om du er sulten den første dagen, vil du merke at sultfølelsen forsvinner. Tenk deg godt om og vit hvorfor du ønsker å faste, og du vil merke en forskjell på kroppen, raskt.
Søvn
Nyere forskning har lært oss at nok og riktig søvn er av svært stor helsemessig betydning, for mennesker i hele livssyklusen. Går vi for lenge uten søvn, vil de fleste viktige hjernefunksjoner etterhvert slutte å virke.
Langvarig søvnmangel kan føre til psykiske lidelser som depresjon og selvmordsfare. For lite søvn kan også føre til overvekt, diabetes, hjerte- og karsykdom og dødelighet. Dermed er det lett å snu på det. Nok og god søvn er helsebringende over tid.
Her er noen få gode råd for å få best mulig søvn – hver natt:
Unngå kaffe på kvelden
Unngå å sove på dagen
Unngå for mye alkohol
Sørg for å ha det mørk og ikke for varmt
Les gjerne på sengen i god tid før du bør sove
Du bør ha mellom 7 og 8 timer søvn hver natt som voksen
Kostholdet som gjør at du lever lenge handler om fornuftige valg over tid.
Begynner du allerede som ung å være deg bevisst hva du putter i kroppen og når vil det gi deg kunnskap du har nytte av hele livet. Og da vil du sannsynligvis leve veldig lenge og bli riktig gammel. I hvert fall om du i tillegg lærer deg å bruke hele kroppen, inkludert hjernen, regelmessig.
Mosjon betyr ikke å løpe ned svette treningssenter eller løpe maraton. Men å bruke alle musklene i kroppen så ofte du kan, helst skal du gå eller løpe deg svett et par ganger i uka, minst. Gjerne oftere.
Hjernetrim er også viktig med riktig kosthold som hovedbasen i ditt balanserte liv. På den måten blir du en pest og en plage når du runder hundre år.
Nyt hverdagen, festen, helgene og livet. Spis, elsk, lev. Når livet er over, er det slutt, lenge.
Siste kommentarer