Kan Wall ha vært i live da Madsen begynte å skjære i henne?

En av de mest omtalte drapssaker i Norden, begynte i Københavns byrett i dag, på selveste kvinnedagen, 8. mars. Oppfinneren, Peter Madsen hadde gjort avtale med frilans-journalisten, Kim Wall om et intervju – som skulle finne sted i hans hjemmebygde ubåt, UC3 Nautilus. Det ble 30-åringens bane.

Alt tyder på Madsen hadde planlagt drapet, lengre tid i forveien av møtet med Kim Wall.

Hva som faktisk skjedde det fatale døgnet, sannsynligvis natten til 11. august, fra da Kim Wall ble meldt savnet av sin kjæreste, og til den savnede ubåten ble funnet senere samme dato – er det retten nå skal finne ut av.

Alt man vet er at siktede Peter Madsen har innrømmet og partert liket av kvinnen, og dumpet kroppsdelene i havet, med jernrør som søkke for at lik-delene skulle bli vanskeligere å finne for politiet.

Presse fra en lang rekke nasjoner følger den meget spesielle og groteske rettssaken fra den danske hovedstaden. Eksperter mener at straffen for det brutale drapet, kan ende med forvaringsdom, eller maksimumsstraff som er 21 års fengsel, med 10 års forvaring.

UC3 Nautilus – hvor Kim Wall ble partert og dumpet av Peter Madsen Foto: Wikimedia.org

Continue reading “Kan Wall ha vært i live da Madsen begynte å skjære i henne?”

Lisbeth Salander – Millenniums fjerde film kommer!

Stieg Larssons fantastiske Milleniumtrilogi kunne ha stoppet etter hans død. Heldigvis har forfatteren David Lagercrantz, i samarbeide med Larssons familie – holdt liv i Lisbeth Salander. Nå blir den fjerde boken “Det som ikke dreper oss“, til film. 

Les også: Ny bok om Salander, hva får vi vite?

Mikael-Blomkvist-and-Lisbeth-Salander

Om du ikke husker det, siden er en tid siden Lagercrants bok kom, her er et lite resyme:

Professor Frans Balder har en sønn August, som ikke er helt som andre barn. Han mangler språk og det aller meste egentlig. Helt til Lisbeth Salander tilfeldigvis møter ham, og makter til slutt å kommunisere med ham, via guttens tegninger. Mikael Blomkvist møter en kvinne i denne boken, en han slett ikke burde ha møtt. Det er Lisbeths søster, Camilla Salander. Tidsskriftet Millenium har fått nye eiere, Lisbeth Salander deltar i et hackerangrep, men tar for stor risiko

Det som ikke dreper oss“, er altså en direkte oppfølger til historien om Lisbeth Salander, Mikael Blomkvist og magasinet Millenium. Boken ble oversatt i førti land og solgt i mer enn fem millioner eksemplar. Det er åpenbart og forventet at den femte boken fortsetter der den fjerde sluttet. Lisbeths søster Camilla, framsto som forrykt og var i et heller dårlig selskap med kriminelle aktører, det er ventet at søstrene møtes i neste bok.

Man kan bare tenke seg det drama, som Eva Gedin, forlagssjef i forlaget Norstedts, kan love fra den femte boken.

https://www.youtube.com/watch?v=wpcdlNVArCc

Continue reading “Lisbeth Salander – Millenniums fjerde film kommer!”

Påskekrim, slik den også kan skrives

Janne var sytten år og for ung til å dø, det var det hun tenkte, mens varmen ble verre for hvert minutt. Hun holdt ikke ut så mye lengre, hun måtte ha luft! Hvor lenge hun hadde vært innesperret i det glovarme bagasjerommet visste hun ikke.

Hun slet med å puste, krampen i bena var ubeskrivelig smertefull. Hun forsøkte å strekke seg ut, men det var så alt for trangt. Hun gråt av smerte, redsel og fortvilelse. «Hvordan kunne noen være så ondskapsfulle!?» 

Plutselig merket Janne at bilen var i bevegelse, den stupte plutselig i fronten den traff ett eller annet, Janne ble våt. “Vann, herregud, det er vann! Hjelp, hjelp, jeg må ut!!” Janne sparket i bagasjelokket, hamret, slo og ropte, uten at noen hørte henne. Bilen hun lå i forsvant i dypet.

Jannes foreldre hadde meldt henne savnet da hun ikke kom hjem fra skolen som avtalt. Politi, frivillige, familie og Røde Kors hadde lett i flere uker. Janne forble borte. Ti måneder senere skulle Konrad Liegaard ut å fiske sammen med barnebarnet sitt.

Politimannen Fritz Nilsen hadde ledet etterforskningen etter Janne. Det var også han som mottok telefonen fra Konrad. “Du må se dette Fritz, det er stort og blankt, det må være et kjøretøy i vannet her oppe.”

En Mercedes 190E, 2002 modell, mørk blå, kjennetegn UE56543, registrert på Lise Kornstad i Drammen. Fritz Nilsen brøt opp bagasjerommet og ble møtt av en ubeskrivelig stank. Det luktet dødt menneske. Liket av Janne, eller det som var igjen av henne, var nok til at politimannen skjønte hvem det var. 

Foreldrene var mer lettet enn noe annet over å få en bekreftelse på hva som hadde skjedd. Å leve i uvisse hadde vært et sammenhengende mareritt for begge. Mye politiarbeid og ubesvarte spørsmål stod igjen. Hvem hadde tatt Janne, og hvem ville henne så vondt? Politiet hadde få spor, men endelig et lik og et åsted. 

Lise Kornstad hadde solgt bilen til Osen-Bil, eid av Georg Osen. Det tok bare noen minutter å få konstatert at bilforhandleren var konkurs, og lokalene tømt. Der sluttet alle spor etter hvem som eide bilen Janne ble funnet i. 

Så vidt foreldrene og vennene av Janne kunne fortelle politiet, hadde hun verken fiender eller hadde kranglet med noen. Hva var da motivet for drapet?

En mann satt på post ut i skogen, jaktet ikke på dyr, men mennesker. Han observerte, noterte og lot dem gå. Han var overbevist om at de aller fleste var et lett bytte, så langt fra sivilisasjonen. Tur-dag for en hel skole. Jo yngre jo bedre. Brått kom en jente i mot ham. Perfekt, men tok han sjansen? Han kastet fra seg notisblokka, var lynkjapp ut i fra gjemmestedet, dro henne inn i krattet, satte på henne en solid tape over munnen og et strips på hendene på et øyeblikk. Han kunne se angsten og panikken i øynene hennes, hun kunne ikke være mer enn seksten år.

Hennes beste venninne holdt tale i begravelsen, Siri og Janne var alltid sammen, hun tok tapet av sin beste venn svært tungt. Siri bodde sammen med sin mor.

Fritz Nielsen dro for å ta en prat med Siri. “Kan du fortelle meg hvordan ditt forhold til Janne var?” Siri var ikke av den typen som brukte mange ord, hun snakket helst med mennesker hun likte, og hun likte slett ikke politiet. “Nei, jeg har vært i avhør en million ganger, det er ikke mer å si.” “Er det fordi du har noe å skjule da kanskje?” Siri reiste seg og gikk. Hennes syn på politiet skulle dog endre seg.

Den påfølgende natta sov Siri dårlig, hun drømte om Janne, så bort på den digitale vekkerklokken som viste 03:36, hun var gjennomvåt av svette. Det andre marerittet på tre dager. Hun stod opp, skrev en SMS til Fritz Nilsen. “Jeg har noe å fortelle”. Politimannen tok i mot tenåringen på politihuset, Siri var blek og hadde en bekymret mine, hun snakket allerede før hun satte seg ned. «Det jeg skal fortelle nå kan koste meg livet, men jeg gjør det for Janne». «Fortell, vi skal nok sørge for å beskytte deg Siri.» «En mann kalt BROR, hadde vært etter oss og andre på vår alder på samme skole.

Han ville at vi skulle selge tabletter på ungdomsklubben. En av guttene ble nesten slått ihjel fordi han nektet. Problemet er at ingen har sett ham. Jeg har solgt ved fire anledninger, fordi jeg var lovet å få penger, jeg hentet tablettene i den ene søppelbøtta bak målet på stadion. Han hadde en slik blå bil som Janne ble funnet i.» Fritz Nilsen hadde ingen tid å miste nå. Via politiets arkiver var det en enkel sak å finne mistenkte personer med initialene B.R.O. Bjørn Ronny Osen, bror av Georg som eide bilbutikken i Tønsberg.

Jenta var i sjokk, han dro henne ut av bilen, uten sympati av noe slag. Mannen tok en løkke av tykt tau rundt halsen på henne med det samme de var inne i hytta. Han gjorde alt han kunne for å skremme henne. Plutselig begynte jenta å hyperventilere. Det kom væske ut av nesen hennes. Bjørn Ronny dro av tapen fra munnen hennes. «Hjelp!» Jenta ropte så høyt hun kunne i samme øyeblikk som tapen forsvant. «Slutt, jeg lover å ikke skade deg, men lager du trøbbel, kutter jeg tunga av deg din lille dritt, skjønner du det?» Kidnapperen tok fram en svær kniv for å vise at han mente alvor. Jenta nikket. På din skole går det en jente som var venn med Janne. Vet du hva hun heter?» «Hva vil du henne?» «Snakke med henne om noe viktig.»

«Hun heter Siri Rollan.»

Osen satte på tapen igjen, bandt føtter og hender sammen og tok henne med i kjelleren. Der var det en jente fra før, men hun hadde vært død en stund. Lukten i kjellerrommet var ubeskrivelig. Han slukket lyset i det han gikk.

Fritz Nilsen hadde avhørt Osens eks-kone som hadde anmeldt sin tidligere ektemann for vold og frihetsberøvelse en rekke ganger. Hun var overbevist om at han var i stand til å drepe. «Hvordan kan det monstret gå løs?! Er du klar over at han nesten dro av meg øret engang, se her!» «Vi tror vi skal få tatt ham nå, du får vitne mot ham i retten i så fall.» «Det kan du ta deg faen på at jeg skal!»

Still Easter

Hauke Sandhaus via Compfight

Continue reading “Påskekrim, slik den også kan skrives”