Billie Eilish svarer fansen

Billie Eilish svarer fansen. Og er du fan av verdens neste store superstjerne, bør du se denne videoen som gir et innblikk i Billies innerste tanker. Vet du ikke hvem Billie Eilish er, bør du notere deg navnet først som sist. Det var hun med det sorte og grønne håret, som nå er farget lys blond.

Bergenet lesetid: 5 minutter

Billie

Glem Michael Jackson, Lady Gaga, Adele, Justin Bieber eller Beyonce. Billie Eilish vil bli den største stjernen på kloden og hun er på god vei.

Hva er våre argumenter for at at denne “vanlige” 19-åringen skal bli den største artisten av dem alle, spør du kanskje? Vel, du har myten rundt historien om hvordan Billie og broren hennes, Finneas O’Connell, laget de store hittene. Du har moteikonet som revolusjonerte internett med førstesiden i magasinet, Vogue. Og du har det viktigste av alt. Tidenes mest fløyelsmyke stemme. Teknopop-prinsessen har X-faktoren.

Billie Eilish er allerede på god vei mot stjernehimmelen. Det er ingen tilfeldighet at musikkvideoene til Billie er avspilt mer enn 1 milliard ganger på YouTube. Verden trenger Billie Eilish sin stemme, hennes vesen, hennes svar til fansen og hennes musikk. Billie Eilish har allerede endret verden med å bare synge. Billie er dermed blant verdens viktigste influensere og artister.

Billie kommer til å bli den største artisten som har levd på kloden.

Dokumentar

Vi anbefaler alle å se den fantastiske dokumentaren om Billie Eilish, som går på Apple TV+. Den er heter: “Billie Eilish: The World’s a Little Blurry“. Her fortelles historien mens den blir til, fordi mye av det viktigste som har skjedd i unge Eilish sitt liv er heldigvis festet til film. Vi får vite fra starten av hvordan hun og broren Finneas lager musikk sammen.

Hvorfor de rare navnene? Fordi familien Eilish er av irsk og skotsk herkomst. Men det visste du selvsagt.

Billie Eilish Pirate Baird (19) Foto: Pinterest

Billie Eilish svarer fansen slik at vi som er fan, kan bli bedre kjent med den beskjedne, men også kule og utadvendte artisten. Legg merke til fnisingen når hun får øye på de respektive artistene som hun selv ser opp til – kommer med sine spørsmål i videoen. Hun beviser her at hun fortsatt er en usikker tenåring på vei inn i voksenlivet.

Jeg er veldig annerledes fra mange folk, og jeg prøver på en måte å være det. Jeg liker ikke å følge regler i det hele tatt. Som for eksempel hvis noen har på seg noe på en måte, vil jeg ha det på meg på den totalt motsatte måten. Jeg har alltid gått med det jeg vil gå med og sagt det jeg vil si. Jeg er alltid, alltid der ute. Jeg vil bli husket, så jeg liker å se spesiell ut.

Billie Eilish // Wikipedia.org

Vogue

Årsakene til de kritiske kommentarene rundt det mye omtalte cover-bildet, handler om hvem Billie Eilish har vært fram til i dag. Hun har vært den uskyldige gutte-jenta i de store posete buksene. Hettegenser og svære gensere som alltid har skjult mye av hennes kropp. Så plutselig står hun der på som cover-girl, sexy og utringet i verdens største motemagasin. Selvsagt måtte det bli bråk.

Billie Elilish svarer fansen på en måte som gjør at vi bare får sympati for henne.

De velkjente grønne og sorte lokkene ble også til manges overraskelse, byttet ut med det blonde Marilyn Monroe-håret. mange elsket stil endringen. For det er Billie slik hun vil være. Annerledes. Skille seg ut i mengden. Til tross for den mer konservative stilen tidligere. Mye tyder på at det er en mer moden ung kvinne vi ser i Billie Eilish nå.

Billie Eilish er allerede et stilikon, men vil ikke være noe sexsymbol for noen, før hun selv bestemmer seg for det. Akkurat her har hun sterke krefter i mot seg. Hun er en ung, vakker kjendis med millioner av fans. Selvsagt er hun et sexsymbol for både kvinner og menn allerede. Det er prisen å betale for å bli en superstjerne. Derfor ble hun avbildet i anerkjente Vogue også.

Billie Eilish svarer fansen
Billie skapte store overskrifter verden over – grunnet dette Vogue-coveret Foto: Today.com

Musikken

Uansett hvordan Billie Eilish kler seg, uansett hvem hun blir sammen med i framtiden, eller oppfører seg, håper vi det er musikken hun vil bli elsket for. For det er det som er hennes viktigste verktøy, nå og i framtiden. Billie Eilish vil komme til å erobre musikk-elskere verden over, jo mer musikk hun kommer til å presentere.

Om ikke alt for lenge, vil du garantert se og høre verdensstjernen på norsk jord. Konsertarrangørene har ikke råd til å la være å invitere Billie Eilish til Norge. Om du husker rabaldret som ble da Justin Bieber kom for å holde konserter her hjemme, vil det bli langt verre når Billie kommer.

Fordi hun er allerede en større stjerne enn det Justin Bieber en gang var. Også for norske fans.

Om du ønsker å lese mer om Billie Eilish, om hvordan du skal få tak i billetter til hennes kommende konserter i Norge. Meld deg på vårt nyhetsbrev. Vi lover å være svært tidlig ute med nyheter om billettsalget og historier om jenta som synger seg inn i hjertet ditt.

Vargas

Slik hjelper du kulturlivet

Slik hjelper du kulturlivet under nedstengningen. Kulturlivet har en svært usikker framtid foran seg. Du kan du være med å hjelpe forretninger, nisjebutikker, puber, barer, restauranter og andre selvstendig næringsdrivende – som du ønsker å beholde i ditt nærmiljø.

Bergenet lesetid: 5 minutter

Konkurs

Ved noen enkle grep er du med på å spare norske arbeidsplasser, du lar dyktige gründere få fortsette å skape, og du hjelper ansatte å beholde sin inntekt og arbeidsplass.

Heldigvis er Norge og nordmenn fantastisk dyktige å hjelpe andre når det er tvingende nødvendig. Det er det nå. Om man ser hva som er skjedd i Norge under pandemien, fra 12. mars og fram til i dag, er tusenvis av arbeidplasser borte. Flere kan det bli ganske raskt. Det kan vi unngå med å være generøs.

Hundrevis av forretninger, butikker og kroer, scener, korps, og teater er under et enormt press for å overleve. Eller har allerede gått konkurs.

Det hjelper en smule at regjeringen og finansminister, Jan Tore Sanner gir lette i skatter og avgifter, samt setter betalingsfristen med tre måneder, og dobler nedbetalingstiden med ett år. Norske bedrifter har pådratt seg fem milliarder kroner i gjeld til staten i nettopp skatter og avgifter. Men ikke mer enn smuler heller.

Tapt inntekt fra gjester eller kunder vil ikke kunne erstattes.

Et stort norsk publikum fortjener åpenbart å ha et rikt kulturtilbud også i framtiden. Det ser ut til at dette tilbudet blir smalere enn nødvendig, grunnet lite hjelp og økonomisk støtte grunnet pandemien. Det kan du være med på å gjøre noe med.

The China Virus

Slik hjelper du kulturlivet ved å gi en liten slant til enkelte kulturarbeidere via Vipps eller annen innbetaling via nettet. Husk at en rekke bedrifter, kjeder eller forretninger som er stengt for gjester, kan ha en “pick up-tilbud eller catering du kan få tilkjørt.

Lest? Vår aksjeportefølje og hvorfor

Siden ingen norske bedrifter er skyld i galskapen rundt pandemien fra The China Virus, som Donald Trump liker å kalle Covid-19, er det på sin plass at disse får en håndsrekning fra staten. Men det holder neppe om om pandemien opprettholdes, eller at det norske samfunnet ikke åpnes opp i mai – av ulike årsaker.

Vi er fortsatt i en kritisk fase i følge FHI.

Vask hender, hold avstand hvis du kan og send hverandre digitale klemmer og high fives. Vi vet at det er viktigere enn noensinne at det er enkelt å betale og ta betalt – og selvsagt gi og få penger. Det skal vi ivareta på en trygg og sikker måte fremover.

VIPPS

Slik hjelper du kulturlivet

Kulturlivet

Allerede nå kan du som kunde og forbruker hjelpe kulturlivet på din måte. Det være seg å betale for enkelt-konserter fra norske artister via nettet. Det være seg å gi noen kroner til kronerullingen til din lokale pub, eller gi en slant til den enkelte scene- eller teater.

Som ikke har hatt en eneste gjest siden høsten 2020 eller i mars samme år. Slik hjelper du kulturlivet, ved å bry deg om noen av de som sliter økonomisk i en vanskelig tid.

Norsk kulturliv skal helst eksistere når vi har åpnet samfunnet og de fleste er vaksinert. Men kinoer, teater-scener, puber, korps, kroer, barer og, fotball- og håndball-lag kan gå dukken innen den tid. Kanskje passer det best for deg? Å gi noen kroner til ditt lokale pike 12-lag i håndball?

Kulturlivet er stort, det innebærer alt vi kjenner av god underholdning i sosiale sammenhenger. Musikk, underholdning og uteliv går under kulturlivet, alt vi liker å gjøre når vi skal underholdes og kose oss. Her jobber det mange tusen mennesker, som går en usikker framtid i møte og har gjort det lenge.

Tenk om alt dette forsvinner? Hva sitter vi igjen med, da?

VIPPS

Husk at de fleste butikker, næringsdrivende, foreninger, klubber og korps trenger hver eneste krone de mister for ikke å kunne gi det bidraget de er ment for. Det kan du være med på å hjelpe til med, ved å gi noen kroner via VIPPS.

Heldigitale hjelpetiltak er veien å gå for å få så mange som mulig til å hjelpe kulturlivet, en nabo, en lokal bedrift eller andre som trenger hjelp trange tider. For det er nemlig penger blant folk flest etter ett år med nedstengning. Det tyder tall fra børsen på.

Vi oppfordrer alle som kan å bidra. Den det du kan avse via en VIPPS-konto, til den som du mener fortjener det mest. Det kan i grunn være til hvem som helst, som du vet er rammet av pandemien.

Aldri før har så mange nordmenn investert sparepengene sine i aksjer eller fond. Aldri før ha så mange småsparer et ønske om å bli litt rikere ved å investere pengene sine på børsen. Det betyr at det finnes penger til å hjelpe de som trenger det mest også.

Nå er det på tide å gi litt til de som trenger en skjerv for å overleve.

Abid Raja

Abid Raja elsker å sole seg i glansen av midler som deles ut. Enten det er via TV, i aviser eller på en lokal scene. Kultur- og likestillingsministeren ble kastet ut på dypt vann i dramaet rundt tidligere Venstreleder, Trine Schei Grandes avgang som partileder. Alle som har opplevd regjeringskabaler tidligere, har neppe sett verre malplasert minister.

Idrett, band, korps, artister og serveringssteder har søkt kulturrådet om økonomisk kompensasjon. Noen har fått litt, men mange har også fått klare avslag, etter at ministeren har sittet på sin høye, hvite hest og lovet gull og overlevelse til høyre og venstre.

Ministeren har vært mer opptatt av å sole seg i glansen av Tom Cruise og hans prosjekter i Norge.

Her har departementet gitt 70 millioner kroner til Mission Impossible -film, den åttende i rekken. Noe som må sees på som et ran, når vi vet hvordan norsk kulturliv sliter etter ett år i nedstengning.

Kultur- og likestillingsministeren har bare noen måneder igjen av sin gjerning, forhåpentligvis er et regjeringsskifte på trappene i september. Endelig kan Anette Trettebergstuen (AP) innta rollen som minister i Regjeringen Støre. I det som blir det nye rødgrønneflertallet, med SP og AP i tospann.

Nå må du bruke stemmeretten din og sørge for at Abid Raja slipper unna mer ydmykhet som minister. En jobb Abid Raja aldri burde hatt.

Hjelp dine nære, lokale forretninger med en liten skjerv, gå inn på nettsiden til den enkelte butikk og gi det du kan avse. Slik hjelper du kulturlivet til å overleve.

“Alle monner drar”, sa musa, da den tisset i havet.

Vargas

Er bøker på vei ut og vekk?

Er bøker på vei ut og vekk? Mye tyder på at vi har tillagt oss andre vaner enn å lese den fysiske boken vi holder i hendene. Bøker i tradisjonell form, mellom to permer, som lukter papir fra et ekte trykkeri, kan faktisk forsvinne helt.

Bergenet lesetid: 4 minutter

Bøker

Vi ønsker gjerne å vite om innholdet, men vi har stadig vekk dårligere tid eller bruker tiden annerledes enn før. Kjenner du deg igjen i det bildet?

Derfor vil kanskje lydbøkene komme og ta mye av salgstallene som er tilegnet bøkene. Men bøkene har også andre konkurrenter som påvirker våre vaner og måten vi ønsker å tilegne oss kunnskap og underholdning på. Og da har vi ikke vært innom sosiale medier og alt som kan sees på en TV.

Forfatterne som lever av å skrive bøker er ikke nødvendigvis prisgitt boken. Lydbøker gir leserne, unnskyld, lytterne, en unik måte å bli underholdt på. Samtidig som man strengt tatt kan gjøre noe annet, mens man lytter. Det er nemlig ikke like lett å stå over grytene på kjøkkenet med en bok i hendene, som med propper i ørene. Enig?

Vi har fått øynene opp for Podcaster, lydbøker eller stemmestyrt-blogg – vi lytter mer enn noen gang. I hvert fall langt mer enn vi leser. Men vi nordmenn har fram til i dag, vært, og er, et folkeslag som virkelig har elsket å lese tradisjonelle bøker gjennom generasjoner. Det vil være mange som protesterer høylydt om de ikke får tak i boken de ønsker å lese.

Selv om nye vaner er vonde å vende om på for de staeste av oss, så tvinger nytenkningen seg på oss. Papirutgaven av bøker mellom permer vil kanskje ikke dø helt ut, men den vil kunne forsvinne som hovedverk på bibliotekene på sikt. Ikke nå, eller i morgen, men om noen generasjoner, kanskje.

Jo Nesbø

Jo Nesbø, en fyr som vet endel om bøker og som skriver fantastiske romaner selv. Nå innrømmer moldenseren faktisk at bøker i seg selv, slett ikke er viktigst som “innpakning”, men budskapet han vil formidle i sine bøker, lydbøker, podcaster eller lydverk.

Bok i lydform er noe verdensstjernen selv har vært svak for lenge og vil mer enn gjerne gi ut egne bøker via dette formatet. Men foreløpig ikke kun som lydbok – helt åpenbart.

Er bøker på vei ut og vekk?

Nylig kom hans siste verk, “Sjalusimannen” som lydverk og kun det. Nesbø selv har én av stemmene. NRK som anmeldte lyd-dramaet, ikke ulikt radioteater, men happeningen fikk en heller lunken mottakelse av anmelderen. Det er dog et skritt i samme retning som at de aller beste bøkene, kommer som podcast, lydbok eller går rett til filmen. Det er å dra det langt, men slett ikke utenkelig.

“Sjalusimannen” av Jo Nesbø, kan faktisk komme som film via Amazon.

Er bøker på vei ut og vekk? Ja, mye tyder på det. Heldigvis er det sterke krefter som vil gjøre mye for å beholde boken som det den er blitt i Norge. Litteraturens viktigste holdepunkt gjennom mange hundre år. Selvsagt ikke bare i Norge for nordmenn, men for millioner av mennesker verden over – har bøker enorm betydning. Den første trykte bok som er registrert, kommer fra Kina og er fra 868 e.Kr. Da kødder man ikke med sånt.

Deichman Bjørvika

Er bøker på vei ut og vekk? Alt tyder på det, men vi kan ikke spå så langt fram.

Tenk så bortkastet, tenker vi. Endelig er det nye fantastiske biblioteket, Deichman i Bjørvika, på plass – som tok seks år å bygge, til en prislapp på flere milliarder kroner. Så skal man slutte å produsere bøker? Det er heldigvis ikke slik.

Et bibliotek er jo ikke bare et bibliotek, det er raskt en institusjon, en møteplass for intellektuelle, for de som forsøker å bli det. Studenter, lesere, skrivere, pensjonister, innvandrere, barnehager, mennesker i alle aldre, på jakt. På leting etter den storslåtte romanen, etter oppslagsverk, etter underholdning eller kanskje en kjæreste.

Hvor ofte møtes ikke potensielle partnere mellom reolene på nettopp et bibliotek i filmens verden?

Dårlig tid

Vi som elsker å lese tradisjonelle bøker. Setter av tid til å ta boken fram, setter oss ned og bruker den tiden det tar å lese, helt til vi skal noe annet. Det er rom for det i disse nedstengåningstider, ikke sant?

De som ikke har tid, ro eller interesse av å lese, savner ikke den gleden det er å sitte med en god bok, med noe rødt i glasset og nyte roen. De haster kanskje av gårde til en venn, eller til noen som kanskje kan bli noe mer enn det. Gjerne med proppene i ørene. Kanskje er det en podcast eller en lydbok som går der inne?

Vi som har litt mer tid enn alle andre, vil heller ha boken i hendene enn proppene i ørene. Og enn så lenge er det fordel oss. Om to hundre og femtiår, kan det hende Deichman i Bjørvika er omgjort til nattklubb, eller teststasjon for Covid-25.

Alt vi vet er at vi har dårlig tid. Skal vi rekke å lese alt vi liker.

Vargas

Bildet av Hadia Tajik – bevisst strategi

Bildet av Hadia Tajik – bevisst strategi fra en klok kvinne som vet hva som skal til. Hun er 37 år gammel, utdannet journalist, jurist og vært i politikken både som nestleder i Arbeiderpartiet og rådgiver siden 2006. Hun har i tillegg sittet på Stortinget siden 2013. Bildet hele Norge skriver, snakker og diskuterer om, er en flott forfatter av boken: “Frihet”. Bildet av Hadia Tajik – bevisst strategi, en strategi som virker, men om noen ikke liker. Men den er ikke feil av den grunn.

En bok om politikk, skrevet av en politiker, men det er altså bildet det handler om. Over alt. Fordi forfatteren utvilsomt har valgt ut bildet selv, hun har pyntet seg, kanskje bevisst sexy. Vi ser høyhælte sko, vi ser lett sminke, nyfønet hår og en kvinne i sin beste alder i dyp grønn velur. Hva så? vi ser ikke problemet.

Selvsagt er det et bevisst valg av politikeren og forfatteren av boken, å ville ta seg flott ut. Det er jo hennes bok. Og det skulle vel bare mangle? Bildet av Hadia Tajik – bevisst strategi, som vil gjøre henne rik.

50 Shades of Grey

Hun føler seg helt sikkert fantastisk, og viser seg fram for verden slik hun ønsker, kanskje i en ny setting vi slett ikke er vant til å se AP-politikeren. Men hva så? Om dette hadde vært en mann, som kom med sin bok, ville han hatt på seg sin dyreste og fineste dress. Men, ingen ville ha hatt fokuset på bildet, selvsagt.

Lest? Refusert eller antatt?

Men siden det er en mektig, flott, tungt udannet og viktig politiker, får hun passet sitt påskrevet fordi hun liksom skal spille på sex? Har vi ikke kommet lengre i Norge i snart 2021? Og verst av alt, det er kvinnene som reagerer mest høylytt. Journalisten Holmboe Høibo i Stavanger Aftenblad, mente bildet kunne minne om 50 Shades of Grey.

Høibo kan verken ha lest bøkene eller sett filmene.

Er fargevalet og posituren meint å leie tankane mot 50 Shades of Grey? Det er i så fall eit underleg val, sett i lys av dei interne utfordringane dei har hatt i Arbeidarpartiet dei siste åra

Stavanger Aftenblad // Karline Holmboe Høibo
Bildet av Hadia Tajik er bevisst strategi
Hadia Tajik (37) på coveret til sin egen bok “Frihet” har satt sinnet i kok hos mange kvinner Foto: Tden.no

Bevisst strategi

Hadia er en klok kvinne. Hun er selv jurist og journalist. Selvsagt er bildet valgt som en bevisst strategi for å skape overskrifter, men som er kommet fra uventet hold. Det er ikke sikkert Hadia visste at det var kvinnebevegelsen og rødstrømpene som ville hyle opp om at hun “spiller på sex”, eller kanskje hun visste? Fordi, det er det de mener.

Litt hud, blonder og høye hæler og bang. Slik ville ikke Erna, Gro eller andre “mer seriøse” aktører ha valgt å stå fram. Skamme seg, å stå fram på den måten. Kommer det fra kvinnefronten, som bør rose seg helt ned. Bildet er flott og helt uskyldig. Sexy, ja, men hva så?

Lest? Norges mektigste kvinner er politikere

Bildet av Hadia Tajik – bevisst strategi, men det er også hennes fulle rett til å ikle seg akkurat det hun mener passer best. uten at noen kan eller bør heve et øyenbryn av den grunn. Hvorfor skal ikke en 37 år gammel kvinne kunne kle seg sexy? Det er vel like naturlig som det motsatte?

Vel, det mener vi absolutt hva vi vil om. Vi er overbevist om at de som hadde forstått strategien. Forstått hva som skaper mest oppmerksomhet og mye omtale, ville åpenbart ha brukt samme strategi.

Tenk bare hva denne omtalen betyr i ren markedsføring for forfatteren? Millioner av kroner – fordi alle snakker om bildet, bildet Hadia er i sin fulle rett å bruke på coveret. Bildet er av henne, og bildet er brukt i markedsførings-øyemed for en hennes egen bok. Smart gjort.

Et annet bilde av den samme kvinnen der håret var satt opp, ikledd en grå kjedelig og tilkneppet drakt eller i sorte bukser og en hvit bluse. Hadde ikke gjort samme susen. Men at kvinner som Holmboe Høibo og andre, skal kritisere Hadia Tajik for å være smart i valget av cover – faller på sin egen urimelighet.

Frihet – boken er en suksess

Grunnet denne genistreken av forfatteren selv, sikkert i samråd med gode rådgivere, samboer Kristian Skard og forlaget Tiden. Er boken “Frihet” allerede en salgssuksess. Vi vet i hvert fall at markedsføringen på ingen måte kunne ha vært bedre på denne måten. Når så mange medier har kommentert den tåpelige kritikken bildet på boken har fått. Bildet av Hadia Tajik – bevisst strategi, men det behøver åpenbart bety at ikke innholdet – er spennende nok.

All reklame er god reklame, heter det i reklame-kretser. Det er selvsagt bare tøv. Like mye tøv som at noen rakker ned på hvilke valg en politiker skal kunne ta, når det kommer til budskapet man gir. Som kvinne til andre kvinner. Hadia Tajik bestemmer over sin egen karriere og ville hun ha stilt naken på coveret, kunne hun strengt tatt ha gjort det, også. Det er faktisk hennes valg.

Hadia Tajik slår knallhardt tilbake på kritikken i VG.

Boken “Frihet” havner garantert under titusenvis av juletrær i år. Den handler som sagt om politikk, men også om opp- og nedturer i politikerens liv, både privat og profesjonelt. Om kampen om å bli gravid, som har pågått i mange år. Om livet og en oppvekst med pakistansk-fødte foreldre. Og sannsynligvis litt om Trond Giske, Arbeiderpartiet, Jonas Gahr Støre og #Metoo.

Men det er altså coveret på boken som i utgangspunktet har fått all omtale. Foreløpig.

Vargas

Forfatterspire? Slik lykkes du!

Forfatterspire? Slik lykkes du! Fordi du kan faktisk bli en god forfatter om du har skriveglede, fantasi, standhaftighet, tålmodighet og disiplin. Problemet er at det ofte ikke er nok. Du skal kunne skrive godt nok til at leserne vil lese videre for hver setning du skriver. Side for side, bok for bok.

Du skal skrive så godt at redaktøren i forlaget legger merke til din tekst blant tusenvis av andre. Selv da kan det være at du ikke blir antatt, men refusert, sammen med de fleste andre skrivere – som ønsker å bli publisert. Forfatterspire? Slik lykkes du! Ved å jobbe målrettet og grundig.

Alle gode forfattere har en gang vært en forfatterspire som endelig ble antatt. En god forfatter er en skriver som aldri gav opp.

Lest? Slik lager du det perfekte blogginnlegg!

Skal du lykkes som forfatter – gå dine egne veier! I lille Norge finnes det en håndfull store forlag, og en håndfull mindre forlag. Men det finnes tusenvis av “eksperter” som forteller deg hvordan du ikke lykkes med ditt manus, som garantert ikke blir til noen bok.

Stephen King

Om du ikke hører på nettopp dem, kan du lykkes. Ikke hør på alle, hør på noen få.

Gode forfattere vokser ikke på trær, verken i Norge eller andre steder i verden. Allikevel publiseres det stadig vekk makkverk som ikke fortjener å være mellom to permer.

Du kjenner det igjen ikke sant? Gode forfatter skriver heller ikke like godt alltid, det er umulig. Men du bør søke deg bort fra topplistene, for å finne de virkelige skattene. Bøker som er skrevet og publisert, men ikke oppdaget. Ennå.

Stephen King og flere av de aller største ble refusert mer enn én gang med sine manus, det er en del av pakka. Kunsten er å ikke gi seg og å lære av egne feil.

Det dummeste du gjør med ditt manus, er å forsøke å kopiere alle andre. For å lykkes må du bruke din fantasi og indre kraft, hør gjerne på velmenende råd og konstruktiv kritikk, det gjør deg bedre. Men ikke bruk andres mal, da kan du aldri bli best, det bør være målsetningen.

Forfatterspire? Slik lykkes du!

Ta i mot tips

Her er noen få tips, som gir deg et hint hva som kreves av deg, for å kunne lykkes:

  • Finn gode rutiner, skriv når du er opplagt
  • Ikke tro at du kan å skrive, før du har latt noen som kan har lest deg
  • Sett deg skrivemål, skriv litt hver dag, les, skriv, les igjen – slå av TV
  • Fortell bare den nærmeste krets om hva du skriver på
  • Ikke la skrivesperre skremme deg, ta en pause, les mer, reis gå tur i skogen
  • Forvent å bli refusert en rekke ganger, og ta heller gaven å bli antatt som en bonus
  • Avslutt skrive-økten på noe spennende og i en flow, ikke når det har stoppet opp
  • Bruk et godt skriveprogram, lær deg hjelpemidlene du har tilgjengelig
  • Før du går i gang, bli enig med familien om tidsperspektivet på verket
  • For å bli en god forfatter, vil du alltid få råd om å lese, les masse – alle genre
  • For å lykkes må du tro på prosjektet, tviler du, vil det skinne gjennom

Jo Nesbø

Når Jo Nesbø forteller oss at han brukt to år på en bok, er det sannsynligvis ikke sant. Fordi han bruker så mye tid på forberedelser, studier og research av det tema han ønsker å formidle til millioner av sine lesere. Derfor er Jo Nesbø blant de bestselgende krimforfattere i verden. Han er grundig og får fram nerven og spenningen i bøkene sine.

Forfatterspire? Slik lykkes du! Gjør jobben ordentlig.

Du tror på den forfylla politimannen, Harry Hole, at han elsker Rakel med hud og hår, når forfatteren gir stemningsbildet av forelskelsen og savnet han føler. Når han nok engang har gått på en real smell. Enten i en komplisert politisak eller måtte gi etter for sin verste fiende igjen, Jim Beam.

Jo Nesbø er troverdig når han skriver, fordi han er så grundig. Han sitter på en økende formue som i dag er på ca 276 millioner kroner, med god grunn. Han kan å skrive spennende, gode krimromaner og vet hva som skal til for at du kjøper neste bok. Slik blir det mye penger av.

Bruk tiden riktig

Skal du bli forfatter må du ha tid til å skrive. Forfatterspire? Slik lykkes du! Du må sette av nok tid. Du bør lese minst like mye som du skriver, les gjerne alt, skjønnlitterært, dikt, selvbiografier, lærebøker om det å skrive, og slå av TV. TV’n er en tidstyv du ikke bør ha i hus. Sørg for å reise vekk for å skrive om du ikke har nok ro rundt deg, hjemme.

Forfatterspire? Slik lykkes du!

Reis også for å få inspirasjon og ideer. Skal du skrive en fortelling, en scene eller noe som skjer i Roma, må du ikke reise dit. Men det hjelper veldig for hvor troverdig historien din blir. Om du faktisk har vært på stedet du skriver om. Det er grundig research.

Lest? Forfatterspire? Skrive, skrive, skrive!

Ved å bruke tiden din riktig, setter du delmål om å skrive 500 eller 1000 ord per dag, men skriv hver dag.

Ikke la andre gjøremål komme i veien for delmålet, men sørg for å ha streng disiplin på faktisk det å skrive. Du bør skrive noe enda du har skrivesperre av en annen verden. Det viktigste er at du skriver noe. Et lite tips: Løft blikket opp på skjermen, skriv det du har i hodet. Skriv uten stopp, retting av tekst gjør du senere.

Skriv ferdig manuset

Skal du lykkes, må du tåle å jobbe hardt og lenge, du bør tåle en rekke refusjoner, og du bør sette av lang nok tid til å komme helt i mål. Alt for mange gir seg for tidlig av ulike årsaker. Den vanligste er faktisk mangel på selvtillit og tro på egne ferdigheter og eget manus.

Hvordan kan du da vite hvor god du egentlig er, om du ikke avslutter manuset? Kanskje det faktisk er jævlig bra?

Dessverre kan ikke alle lykkes med å skrive bra nok til at det blir en bok – antatt, og utgitt av et forlag. Det er nettopp derfor det er f.eks bare ca. 2% av alle debutanter som får sitt manus akseptert hvert år, i lille Norge. Du bør selvsagt ikke gi opp drømmen om å gi ut bok av den grunn.

Går du med drømmen om ferdigstille den store romanen, diktet, novellen eller et filmmanus, så er det faktisk helt opp til deg selv. Det er flinke folk der ute som kan hjelpe deg på glid, men ikke gjør som alle andre. Forfatterspire? Slik lykkes du! Om du har skriveflammen i deg, må du tåle å jobbe ofte og mye.

Følg drømmen, realisere verket, men gjør det på din unike måte. Gjør du ikke det, vil du for alltid bare være en av alle de andre, som ikke strakk helt til.

Vargas

Ser du klovnen der inne i mørket?

Ser du klovnen der inne i mørket? Skal du skremme livet av noen som i en prank, eller på ordentlig, er det bare å kle seg som en klovn. Ikke en sånn snill, koselig tulleklovn vi kjenner fra sirkuset, men en ekte killer-klovn. En slik som fra filmen, “IT.” Du blir litt skremt selv du, av det evige smilet?

De skumleste barna på Halloween er de som tør å kle seg skikkelig ut, gjerne sminket som klovn. Men hva er det med klovneansiktet som er så skremmende, hvorfor er folk flest livredd for klovner? Du sier du ikke er redd, akkurat du ja, men har du møtt en klovn, helt tilfeldig i mørket noen gang, da? Nettopp. Da ville du også blitt redd.

“IT og “Carrie”

Verdens største og beste forfatter, Stephen King (72), har skrevet en hel haug med skumle bøker. Der kanskje nettopp “IT” fra 1986 og endel tidligere “Carrie” fra 1972 er de mest kjente bøkene. Senere har dette altså blitt filmer vi elsker å bli skremt av. Men kan filmen “IT” og oppfølgeren “IT 2” ha gjort oss livredde for klovner generelt? Mye tyder på det.

Lest? Redaktøren stopper opp ved ditt manus

Se for deg en mørk og stormfull aften, der du er hjemme alene og du står på kjøkkenet i halvmørket. Du plukker opp brødkniven, løfter blikket opp og ut på gårdsplassen, der passerte den, så vidt kunne du se konturene av ham. Ser du klovnen der i mørket? Selvsagt smiler han til deg.

Angstlidelsen coulrofobi – en sykelig angst for klovner – oppstår hvis hjernen forbinder en ellers nøytral stimulans, som klovner, med en negativ stimulans som for eksempel ubehag eller frykt.

Illustrert Vitenskap.no
Ser du klovnen der inne i mørket?

La oss komme med en ørliten advarsel. Om du er av den skvetne typen, litt jumpy for skarpe lyder, skummel musikk og raske bilder. Og livredd klovner generelt. Ikke se filmen “IT” og heller ikke oppfølgeren “IT 2”. Du vil lide lenge. Og kanskje ikke bli deg selv igjen. Noen gang. Du vil kunne se klovner i søvne og over alt. Det er det vel neppe verdt?

Stephen King skriver fantastiske bøker, men da er det din fantasi og dine bilder, i ditt hode som skremmer deg. På film, på kino er det levende, kraftfulle bilder med effektfull lyd som skremmer deg. Ofte er det langt mer … ekte. Det du ser, enn det du leser, ikke sant. Som om du er der sammen med klovnen.

Ser du klovnen der inne i mørket?

Hva frykter du i livet ditt? Hva er du mest redd for? At livet som har gått på skinner skal endre seg? Eller at du eller dine barn skal bli syke, bli utsatt for ulykker, vold eller mobbing? Alle mennesker har det i seg. Det holder oss i live hver dag. Frykten er viktig for at vi skal ta hensyn til det som vi vet er farlig for oss. Eksempelvis i trafikken og på vannet.

Det er dermed ingen direkte sammenheng med at vi er i ferd med å drite på oss, hver gang vi ser en klovn. Og det å vite at en hver klovn er farlig, for det er de neppe. Men ser du godt nok etter, er det noe med det vemmelige smilet, noe ondskapsfullt og vemmelig, er det ikke det da?

Studier har vist at amygdala (en struktur i tinninglappene i hjernen) spiller en nøkkelrolle i formidlingen av frykt. Et fryktinduserende stimulus går fra sanseorganet til thalamus og sendes derfra videre til sansekorteks og videre til hippocampus. Thalamus sender samtidig signaler direkte til amygdala. Sansekorteks og hippocampus er også forbundet til amygdala og sender sin informasjon dit direkte via sine nervebaner.

Wikipedia.org

Vi er overbevist om at Stephen King ble skremt av en eller flere klovner som barn. Og at det er årsaken til at han har skrevet noe så jævlig som boken “IT”. En bok som er solgt i mange millioner eksemplar, verden over.

Ser du klovnen der inne i mørket?

Elsker å bli skremt

Vi er jo i den lyseste årstiden, uten evne til å kjenne på noe som kan kalles frykt, engang. Men så vet vi jo at mørket kommer og da er det kun mangel på lys som gjør at vi blir en smule engstelige. Er det ikke litt underlig? Og kjenner du deg igjen i det? Ser du godt nok etter, så ser du jo klovnen der inne i mørket.

Vi mennesker elsker adrenalinet som herjer i kroppen når vi opplever noe spennende. Det kan også være skremmende om vi har kontrollen selv. Som på kino når vi ser en film, eller leser en skummel bok, gjerne med klovner i hovedrollen.

Det å skrive spennende er en ting, det å skrive skummelt, så skummelt at man selv blir en smule engstelig – er en kunst. Der er Stephen King best av alle. Derfor har han solgt millioner av sine bøker i fantasy/skrekk sjangeren også. Vi elsker å bli skremt, det er derfor vi betaler dyrt for å oppleve spøkelses-slott på tivoliet.

Du vet at mørket ikke er farlig, men mangelen på lys gjør deg usikker fordi du ikke kan se hva som beveger seg der ute på kvelden eller natten. I regn og vind blir det enda vanskeligere å se, for det beveger seg noe foran vinduet. Kunne det ligne en klovn?

Ditt verste mareritt

Ditt største mareritt som du bare har hørt om i nyhetene, lest i bøker eller sett på film. Hva er det ikke laget film om i skrekkens sjanger? Klovnen er blant de mest vellykkede – etter vår smak. Du blir redd, enten du vil eller ei.

Mareritt om å bli stengt inne i et mørkt og kaldt rom av en syk jævel som vil gjøre alt med deg, en patetisk lort som nyter av å se andre lide. En klovn. Han skjærer sakte av deg øret, med en sløv kniv, du kan merke blodet som drypper, mens han smiler og ler, og du er i ferd med å gå fra vettet.

Den type mareritt om å være alene med en gal seriemorder, akkurat like ond som de anti-heltene du leser om i bøker og som det alltid kommer nye filmer om. En som er i stand til å skremme deg til døde. En klovn der inne i mørket. Ser du han smiler og ler?

Smerten av å bli stukket med kniv, brent, slått eller skutt er ikke den verste, men den uutholdelige uvissheten om hva som skal skje med deg – er mer skremmende for de fleste. Skal du snart dø, vil han ta meg med til hullet sitt, til skogen sin? Hvor bor egentlig klovnen? Hjemme hos deg, kanskje?

Spørsmålene er mange og antallet stiger jo lengre du er fanget i marerittet. Ser du klovnen der inne i mørket? Kanskje er det ditt eget selvbilde du ser? Kanskje er du klovnen bak masken?

Vargas

Det var en mørk og stormfull natt …

Hvordan virkeligheten ser ut for folk flest som vil andre vell, kan umulig utføre et drap. Eller kan du bli så sint at du kunne ha gjort det i såkalt affekt? Hva som skal til for en forfatter og tørre å skrive om drap. Det var en mørk og stormfull natt …

Det er det mest unaturlige som finnes, for normalt friske mennesker å drepe et annet menneske. Med kniv eksempelvis.

Du skal være rimelig rabiat for å makte å stikke et kniv blad inn i magen på et annet menneske. Uansett hvor rasende sint, full eller dopet man er. Eller ligger det latent i oss alle sammen? At det er en form for overlevelsesinstinkt som gjør noen av oss til drapsmenn eller kvinner – og andre ikke? Det handler vel først og fremst om å styre sinne og aggresjonen.

Få massedrap

Det er lett å hevde at det er trygt å bo i Norge. Med unntaket av terroren 22. juli 2011, går det langt og lenge mellom hver gang det utføres mer enn et drap, gjort i affekt. Mot kjæreste eller ektefelle. Vi har hatt endel tragiske omstendigheter der fra dreper sin familie og seg selv. Men også dette hører vi heldigvis sjeldent om.

Et drap som han eller hun, har ingen formening om kan føles å utføre. Vi føler oss dog overbevist om, at Jo Nesbø har gjort så grunnleggende undersøkelser om drap. At han er like god som enhver Kripos-ansatt i å formidle fra et åsted. Kanskje bedre. Jo Nesbø er mesteren, blant de beste i verden på å skrive om bestialske drap, mon tro om han ikke er en Harry Hole ‘wannabe‘ også.

Kjøp signert krim, billigere får du det ikke! 250 kroner rett hjem i postkassen!

Det var en mørk og stormfull natt ...

Hele 70 prosent av de drepte i norske krimbøker utgitt i de siste tre åra, var menn. I virkeligheten var tallet 54 prosent. Drap på kvinner er faktisk en sjeldenhet i litteraturen, sammenlignet med virkeligheten. Barnedrap forekommer omtrent like sjelden i bøkene som i den virkelige verden.

Dagbladet.no

Det var en mørk og stormfull natt, hun visste at noen fulgte etter henne, enda det ikke var noen å se de gangene hun snudde seg. Kunne hun føle det på kroppen, hørte skritt bak seg ett sted. Plutselig en skygge der inne i mørket. Dødt løv kanskje? Eller kanskje ikke … For mange kvinner dette den verste settingene å havne i. At noen følger etter henne i natten. Heldigvis er det ikke mange overfalls-drap i Norge heller. Mange flere i litteraturen.

Hobby eller jobb å være forfatter?

Vi som faktisk driver denne hobbyen, det er nemlig svært få forfattere i Norge, også innen sjangeren krim, som lever av det å skrive bøker – om drap f.eks. Men mange har dette som en hobby og gir faktisk både ut og selger endel bøker, gjør dette med stort engasjement og glede.

Ikke for fornøyelsen skyld hva akkurat drapene angår kanskje, men sette opp plottet, skape figurene, lage spennende scener og en god bok. Dessverre er den norske bokbransjen i fritt fall. Det er for mange andre sterke aktører i underholdningsbransjen å sloss mot. Det er stadig flere som ser det som mer befriende å se drapet utført på film, enn å lese om det i bøker.

Å skape “gode nok drap” er hvor enn galt det høres ut, mye verre i skape troverdig i litteraturen, enn det er gjennom nettopp film. Eller på ordentlig. Det skjer drap rundt om i verden, som ingen forfattere, ikke engang legenden Stephen King, hadde klart å skape. Hvorfor? Nei, det er det ikke enkelt å gi et svar på.

Nå kan du bestille signert krim, og få den sendt hjem i postkassen for 250 kroner.

Hadde det vært lett å svare på, skulle sikkert mange ha gjort det for lenge siden. Det var en mørk og stormfull natt …

Ondskap satt i system, altså massemordere som lykkes med å drepe mange, slik som Valentin Gjertsen, gjør i Nesbøs bøker. Er og blir en sjanger for litteraturen, som en platt kopi kanskje av Jack The Ripper som den mest kjente av dem alle.

Ikke glem å bestille deg billig signert krim, den går i postkassen allerede i dag, om du er kjapp.

Det er forfatteren Øyvind Teige, som er admin for denne bloggen – som tømmer siste rest av lageret, før nye spennende bøker kommer. Dette er oppfølgerne til Mildred – KRIM fra bygde-Norge. derfor bør du ha bok nummer 1 i hus først.

Følge denne linken for bestilling!

Vargas

Redaktøren stopper opp ved ditt manus

Redaktøren stopper opp ved ditt manus, om du har klart å gjøre manuset leseverdig, spennende og interresant. Aller helst på de på de første linjene. Det er på de aller første sidene i ditt manus du skal tvinge redaktøren i forlaget – til å lese videre. Makter du å imponere på de aller første linjene, er du gjennom det første av mange nåløyer.

Redaktøren, som sannsynligvis har lest tusenvis av manus, skal ikke ha lest noe som engang ligner på dette før. Før han legger det vekk. Klarer du derimot å overraske og briljere, kan ditt manus bli til bok. En roman, en novelle, en trilogi eller du får endelig utgitt – dine episke dikt.

Lest? Forfattere du aldri glemmer?

Influencer

Din tekst er viktig for deg som skriver den. Dessverre havner tekstene ofte i den digre bunken refuserte manus, sammen med alle de andre tekstene. Er du i tillegg debutant, skal manuset ditt skinne, før det i det hele tatt blir plukket opp og lest. Skal du bli antatt, altså få teksten utgitt av et forlag, som ønsker å forsøke å tjene penger på deg. Skal manuset ditt skille seg ut i mengden.

Redaktøren stopper opp ved ditt manus, om du har gjort deg flid. Brukt tid på hele teksten. Sydd sammen handlingen til et manus som fenger vedkommende, fra start til slutt. Det skal altså ikke finnes dødpunkter.

Er du en Influencer, har et pent ansikt og en historie og fortelle. Fordi følgerne dine er mange nok. Spiller ikke innholdet like mye. Slik er det blitt i dagens litteratur-Norge. At Sophie Elise Isachsen gir ut sin andre bok om sitt liv, er ikke fordi hun er en fantastisk forfatter, men fordi hun selger bøker i hopetall. Da lukker redaktøren øynene for innholdet i selvbiografien. Det er navnet som uansett selger. Og i 2015, ble flotte Sophie Elise kåret til Norges mektigste forretningskvinne – av Media24.

Rik og berømt

Selvsagt er det ikke ulovlig å gjøre seg styrtrik på sin kjendisstatus. Men å kalle en kjendis som gir ut sin historie til sine fans, i bokform, for en forfatter, derom strides de lærde.

Bloggeren har gjort så mange riktige avgjørelser på veien til å bli rik og berømt at bøkene hun selger, kunne vært blanke ark. Ansiktet til Sophie Elise på coveret, holder i massevis til å selge mange bøker. Urettferdig for alle andre som ikke er like kjente, rike og berømte? Nja, det kommer an på hvem du ønsker å være en forfatter for.

Redaktøren stopper opp ved ditt manus

De som kjøper og kanskje ikke engang leser ferdig Sophie Elises bøker. Er nok unge jenter som har Narvik-jenta som sitt store idol. Som ønsker å være så lik bloggeren og forfatteren som mulig. Hun har en apell til en stor gruppe fans, som har vilje til å bruke mye penger, på alt som det står Sophie Elise sitt navn på. Da blir man åpenbart rik. Og fryktelig berømt. I Norge.

Vi andre som skriver og ønsker å bli utgitt, vi må ha fokuset på innholdet i teksten. Vi som skriver krim, bør levere et forrykende manus, og det skal drepes på finurlig vis. Som forfatter bør vi ikke avsløre hvem som er morderen før på siste side, sånn cirka. Helst enda senere. Vi bør huske på et dirrende spennende plott, som driver leseren fram i boken. Slik at leseren ikke skal kunne legge den fra seg før den er ferdig. Helst enda senere.

Er du en god nok forfatter

Er du en god nok forfatter, vil teksten bli utgitt til slutt, sier mange. Det stemmer dessverre ikke. Mangt et fantastisk manus, fra rivende gode forfattere har blitt refusert opp til flere ganger, før en fjerde eller femte redaktør i det sjette forlaget – tar sjansen og trykker det. Og det ble til slutt en forrykende suksess. Spør bare J.K. Rowlings.

Boksalget falt med over 3,4 millioner eksemplarer i 2017, viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB). I 2017 ble det gitt ut 10.050 boktitler i Norge, en økning på 2 prosent fra 2016. Samtidig falt antallet solgte bøker med 14 prosent, som tilsvarer 3,4 millioner eksemplarer.

Shifter.no

Til og med dyktige Jo Nesbø har feil og mangler i sine bøker. Men de er så få og sjeldne at han slipper unna med dem. Jo Nesbø er kongen av krim, ikke bare i Norge, men oversettes og selges til mer enn femti land. Da har du utvilsomt løst koden. Årsaken til Nesbøs suksess bunner ut i en ekstrem tålmodighet, grundig research, som ligner tilnærmet forskning. Nesbø er kanskje best i verden på å finne de finurligste detaljer, om særegne tema å skrive om. Da blir det god krim av det, når du har en fantasi som går utenpå alt annet.

Sophie Elise vs Jo Nesbø

Det blir aldri riktig å sammenligne Sophie Elise Isachsen og Jo Nesbø. Det eneste de to forfatterne har til felles, er at de tjener mye penger på sine bøker. Den ene betydelig mer enn den andre, helt åpenbart. Men hun selger langt mer bøker enn de fleste andre forfattere. Det er og blir et tankekors – all den tid det ikke er innholdet i boken som er avgjørende for at manuset blir utgitt.

Redaktørene i forlagene sitter på stor makt. En makt som betyr leve eller dø for deg som forfatter.

Blir du antatt og er så heldig å få en kontrakt, det er da selve jobben begynner. Du skal levere på ordre, og på tid. Du skal ikke bare skrive romanene på best mulig måte – du skal være med å promotere og selge boken til så mange som mulig, så lenge som mulig. Det er ikke for alle å bli forfattere. Faktisk er det forsvinnende få, som i Norge – lever av å skrive romaner eller andre typer tekster.

Dessverre går boksalget i bokhandelen nedover. Ikke bare nedover, boksalget stuper. Bokkjedene går konkurs og forfatterne må sloss for hver krone de tjener, på hver enkelt eksemplar de forsøker å selge. Heldigvis går e-bok-salget opp. Norsk kvinner og menn har endret kurs. Det er mer populært enn noen gang, å lytte til lydbok, framfor å lese den fysiske boken. I prosent, selges det flere bøker enn digitale bøker, men dette forventes å endre seg ytterligere.

Skal du leve av å være forfatter, har du tilnærmet et syv-hodet troll å sloss mot for å lykkes. Det første trollet er altså forlagets strenge og travle redaktør – som skal trollbindes …

Lykke til!

Vargas

Sliter du med manuset ditt?

Enten du skriver noveller, fantasy, dikt, blogg eller lange skjønnlitterære romaner – på veien kan du stille deg naturlige spørsmål. Er det er bra nok? Selvsagt gjør du det. Sliter du med manuset ditt? Det er naturlig, fordi du vil det skal være veldig bra, bra nok til å selge stort.

Gode bloggere legger ned mye jobb i gode artikler, men det er hakket mer krevende å sette seg ned å skrive 400 spennende sider i et manus som skal bli til en krimroman. Vi vet, been there done that, for å si det mildt. Det er et lite helvete hele veien, men når du sitter der med bok mellom to permer er det også fantastisk.

Dessverre er det nesten umulig å bli antatt, fordi det er så mange som forsøker å bli utgitt, det er fryktelig mange dyktige skrivere i Norge. Og det er for få publiseringer som blir utgitt per år, sammenlignet med alle manus som blir levert til forlagene. Til tross for alle de gode forfatterne vi har i dette landet, er det ikke mer enn rundt hundre – som lever av å skrive. Tenk litt på det.

Lest? Elling eller hvem?

Alle forfattere, skribenter, bloggere, journalister eller andre som bruker mange ord etter hverandre av en grunn, sliter innimellom med teksten. Skrivesperre, skrivekrampe, hunden må luftes, middag må lages, unger hentes, feriereiser bestilles osv. Det finnes alltid en god grunn for å la være å skrive, resultatet må bli det samme hver gang. Skriver du ikke, blir det ingen bok, manus eller artikkel.

Å slite med manuset er normalt. Trøste deg med det faktum at det er slik for alle.

Presten

Jeg har per dato et ferdig manus på nær 400 sider, manuset skal bli, eller skulle blitt en krimroman, “Presten” og det er foreløpig ikke levert til noe forlag. Det skal sendes inn i løpet av mars, da er det bare å holde pusten, til returbrevet kommer. Nedturen blir tatt med en stor klype salt, fordi 98% av alle manus, blir refusert. Resten blir antatt under nåde, fra forlag som vil tjene penger. It’s all about the money.

Spørsmålet er om det er verdt det. Selge boka må du gjøre selv, til tross for at den potensielt er å finne i alle av landets kjeder. Det er ikke det samme som at det blir solgt, og hvem kjøper egentlig ukjente navn, når det finnes som mye bra? Fra veldig kjente forfattere?

Sliter du med manuset ditt?t

Du ser annonser via Facebook og andre sosiale medier, der noen “eksperter” ønsker å hjelpe deg til å utgi ditt manus. Enten det er selvpubliseringsforlag, kurs, eller foredrag fra titusen kroner og oppover, styr unna. Ikke gjør det. Du vil sannsynligvis sitte igjen med tom lommebok og et enda dårligere manus. Uten å bli antatt. Det er pengene som styrer samfunnet, slik er det også i forlagsbransjen.

Manuset “Presten” kommer sannsynligvis aldri til å bli utgitt i bokform, men kanskje som blogginnlegg.

Nylig gikk Gloria forlag konkurs, etablerte forfattere som Unni Lindell og hennes venninne, Anne B. Ragde, klaget høylytt i media av nevne årsak. De risikerer å tape 1 million kroner hver – er det noen som har råd til det, er det vel disse store stjernene som faktisk lever av å skrive. Trist for forlaget og de ansatte, ikke så alvorlig for millionærene.

Petter Stordalen er tungt inn i flere forlag, Capitana, (Glory solgte seg ut for kort tid siden), og Pilar.

Aune Sand

Selv om du som forfatterspire, erfaren forfatter, skribent eller journalist, skulle få et samarbeide med et forlag. Bli antatt som én av svært få, vil det dermed slett ikke si at du er sikret gull og grønne skoger. Alt avhenger hva manuset ditt inneholder. Se bare på Aune Sand, denne fantastiske fargeklatten fra Hvaler i Østfold, tvillingbror av en annen kunstnersjel, Vebjørn Sand. Aune skrev “Jordbærmus” i 2015 og ble rik.

At innholdet i romanen eller teksten din bør være bra nok, er en sannhet med visse moderasjoner.

Du kan nemlig være så alene og så unik som Aune Sand, at du lykkes å skrive en bok om kvinnens underliv. Der boken ble solgt i 3000 eksemplarer på kort tid, som gav forfatteren 1,1 millioner kroner i avkastning. Da er det ikke det fantastiske innholdet som selger, men folks nysgjerrighet. Terningkast 1 i rikspressen hadde liten betydning, folk ville lese “Jordbærmus” – uansett. Eat me baby!

Maja Lunde

Det er kunstnere på øverste hylle av alle forfattere, som blir utgitt i Norge.

Sliter du med manuset ditt? Trøste deg med at alle forfattere sliter med jevne mellomrom. Enten det er svulmende romaner på fem, seks hundre sider, noveller, dikt eller fantasy. Alle som har en viss kvalitetssikring og høye mål om å bli antatt. Vil slite med dårlig selvtillit med egen tekst. Sånn er det bare for alle.

Se på Maja Lunde, Hele Uri, Ingvar Ambjørnsen, Jo Nesbø, Roy Jacobsen, Lars Saabye Christensen og Vigdis Hjort. Disse kan åpenbart aldri kopieres, men leses. Skal du skrive godt nok, bør du lese ofte og mye, som endel av egen læringsprosess. Hva alle disse forfatterne har til felles? De har fantasien og evnen til å bergta leserne sine. De har også evnen til å stå i det på tunge dager, stayerevnen til å skrive – uansett.

Det er faktisk viktigere enn å gå på kurs eller forsøke å kjøpe deg til råd og tips, som en snarvei. Det finnes ikke snarveier på veien fra skrivespire til suksessforfatter. Men ikke alle som skriver, skal bli utgitt, det er også viktig å vite.

Sophie Elise

Jeg som skriver, blogger og forfatter vil ikke påberope meg å bli sammenlignet med de ekte forfatterne, enda jeg har publisert én roman fra før, “Mildred” som ble utgitt på Kolofon forlag i 2015.

Se på Sophie Elise Isachsen f.eks. Alt hun tar i blir til gull. Hun er mangemillionær bare på bloggen sin alene. Nå har hun skrevet bok nummer to, “Elsk Meg” som fikk terningkast 4 i VG, og som utvilsomt vil selge i hopetall. Grunnet forfatterens enorme popularitet, særlig blant unge jenter. “Fuckingdoll, my ass“.

Kudos til Sophie Elise.

Men så var det oss da, uten et stort bloggnavn, uten et sexy utseende eller evnen til å skrive om dampende bollemus i solnedgangen ute i Hvaler-skjærgården. To write – or not to write …

Vi må rett og slett skrive så dundrende godt at ikke engang, Aschehoug forlag, kan overse manuset. Og det, mine venner – er betydelig vanskelige enn mange tror.

God bedring!

Øyvind Teige for Vargas

Elling eller hvem?

Du har hør om Elling? Elling eller hvem det egentlig er. Du har sett eller lest om denne merkelige mannen, skapt av forfatteren, Ingvar Ambjørnsen. Når du leser om Elling stopper verden litt opp fordi du kommer inn et univers du ikke har sett maken til.

Et univers som kan være vanskelig å forstå noe av. Er det mulig, er det lett å tenke. Svaret er dessverre, ja. Det er nok mulig.

Lest? Refusert eller antatt?

Hvem er du, Elling? Vi som leser og skriver dette, kan noen gange være som Elling, men bare i visse situasjoner. Hadde vi vært noe i nærheten av Elling hele tiden, ville vi sannsynligvis ha gått til grunne, hele gjengen.

Elling er en ensom nevrotisk sjel, kanskje litt som Ambjørnsen selv, tror vi. Denne forfylla tullingen som sitter et eller annet sted i Tyskland og forandrer Norge hver jævla gang han kommer med nye verk. Bare bøkene om denne Elling alene – har gjort noe med oss.

Hva det er, kan vi ikke helt sette fingeren på, men vi elsker åpenbart å lese hver eneste linje, side, kapittel og bok om dette snodige menneske som svært mange nordmenn, har trykket til sitt bryst.

Vi har forsøkt å ikke se for oss skuespilleren, Per Christian Ellefsen, skuespilleren som gjorde Elling i filmene av samme navn. Fordi forfatteren heller ikke hadde Ellefsen på netthinnen da han skrev bøkene om sitt alter ego eller dets like.

I den siste boka om Elling, “Ekko av en venn” som vi nesten er tvunget til å be deg om å lese, er hovedpersonen mitt i femtiårene. Så vidt vi vet er Ellefsen, altså skuespilleren fra filmene, snart 66 år og pensjonist, så det er allerede en viss forskjell her.

Elling eller hvem?
Ingvar Ambjørnsen Foto: Wikipedia.org

Hvem Elling egentlig er, vet kanskje ikke engang Ambjørnsen. Men at det finnes den type mennesker med tildels psykotiske trekk, angst fra en annen verden og et selvbilde så forknytt at det ikke skulle være mulig – selvsagt finnes de. Over alt.

Elling eller hvem?

Mange vil heie på Elling fordi han er en ensom, forknytt sjel som ikke lykkes særlig i livet sitt. Andre føler nok sympati med ham fordi han er en enkel, grådig sjel, engstelig og livredd for nesten alt.

Fuktskadene og muggsoppen på bad og soverom, forblir uimotsagt for huseier, når Elling leier seg inn i en sokkelleilighet på Grefsen i Oslo. Hos enkefru Annelore Frimann-Clausen.

Med et daglig besøk hos to helt forskjellige kvinner på den lokale Spar-butikken, der han også har noen hemmelige seksuelle fantasier om dem begge, går Elling av konseptene over at det ikke finnes lever i diskene. Han skulle så inderlig ha lever i fløtesaus til middag.

Da Elling ytrer seg om denne problemstillingen til kvinnen i kassen; ser hun på ham, ifølge Ingvar Ambjørnsen, med et uttrykk som om han hadde tilbudt henne grove seksuelle tjenester, uten betaling. Kvinnen i kassa på Spar, hadde åpenbart ikke hørt om lever som mat.

Det er altså forfatteren eminente evne til å trylle for oss, legge sammen ord til kunst, til leselyst og forundring over at det i det hele tatt er mulig å fortelle en historie om en drit kjedelig fyr, uten venner og evne til å kommunisere som folk flest. Jo da, Elling kan snakke, men han tåler ikke motstand.

Det er denne endringen i humør og lynne, Ambjørnsen makter å skrive om på en helt særegen og fortreffelig måte. Han lykkes også med å gi oss et klokkeklart bilde over menneskene Elling møter, enten det er hos Dr. Borg eller den rike og sannsynligvis utro naboen.

Miljøskildringene forfatteren gir oss, er verdt prisen av denne boka.

Dette er uansett ikke noen anmeldelse, det kan vi ingenting om, nei, dette er kun en eneste stor hyllest til Norges beste forfatter, inget mer.

Elling eller hvem?

Et eksempel til, uten å røpe for mye av teksten i den vidunderlige romanen, “Ekko av en venn” – var dette øyeblikket som vi føler er viktig å ta med for å gi et innblikk i hvem denne mannen, altså Elling, egentlig er.

Lest? Til alle skrivere …

En forfatter ønsker å vite mer om Ellings forhold til den avdøde kunsteren, lyrikeren og forfatteren, ‘Alfons Jørgensen’. Men da den kvinnelige journalisten ankommer, uten å så mye som hilse på Elling, går det i svart for ham. Mer får du ikke vite av oss. Du bør lese deg opp og kjøpe denne romanen, utgitt av Cappelen Damm.

Om du ikke leser selv, din stut, så kjøp den i gave til noen som gjør det.

Du finner et eget lite Elling-samfunn på Facebook, under ‘Elling-nytt’ finner du drøyt fem tusen fans, som ytrer seg i en lukket gruppe, om Elling og hans liv. Selvsagt i regi av Ingvar selv.

Ambjørnsen har gitt ut 18 romaner, 7 noveller og fortellinger og 5 serier om Elling. I tillegg kommer de 10 bøkene om Pelle og Proffen og 4 bøker om Roberto og Samson.

Ingvar Ambjørnsen er ikke bare forfatter, men leverandør av førsteklasses virkelighets-skildringer, fortalt så ekte og underholdene at vi holder pusten underveis.

Etter å ha lest en rekke forskjellige forfattere gjennom årene, er det ingen som er i nærheten å gjøre en fortelling, en roman eller en historie så levende som Ambjørnsen. Ingvar er i særdeleshet den aller beste. Enda vi trykker så gjerne både Per Petterson og Lars Saabye Christen til vår håret byste.

Vi behøver selvsagt ikke nevne at VG gav “Ekko av en venn” terningkast 6, og det er ikke tilfeldig, men absolutt fortjent. Se ikke bort fra at Elling-bøkene blir pensum for psykologistudentene i framtiden.

Hva kan man si, annet enn takk, Ingvar. For Elling.

Vargas

Pin It on Pinterest