Ikke bind renta nå!

Hvis banken din ringer deg og forteller at du bør binde renta nå, er det den aller beste grunnen til å la være. De ansatte i banken er ikke vennene din, enda de er både hyggelige og imøtekommende de gangene du er i kontakt med dem. De er ansatt i banken for at banken skal tjene mest mulig penger på hver eneste kunde – deg inkludert.

Det betyr at de ansatte i banken skal forslå å binde renta på boliglån om du vil slite med å betale ytterligere rentehopp. Det du faktisk bør gjøre, er å spørre banken om å få slippe renteøkningen, hvis ikke sjekker du konkurrentenes tilbud, som ofte er bedre for potensielle nye bankkunder. Å presse banken for best mulig betingelser burde ha vært en selvfølge for folk flest, men det er det sjeldent.

Norges bank satte opp renta med 0.25 prosentpoeng, noe som ikke er all verden for folk flest, isolert sett, men kommer det flere slike på kort tid, vil det utgjøre mye penger for kunder med store boliglån. Da bør du aller helst la være å binde renta, for den flytende renta er billigere over lang tid enn en fastrente som banken gir deg. Du kan kanskje binde deler av lånet over flere år, men da bør du være klar over hvilke dramatiske konsekvenser dette får for deg. Har du lån til ‘over pipa’ og betaler det du kan i dag, er du kanskje tvunget til å fryse lånet, men det er unntaket.

Verdensøkonomien er avgjørende for hva USA foretar seg, dessverre Foto: rta.org.af

Binder du renta, kan du ikke refinansiere, men er pliktig til å betale den fastsatte og låste renta så lenge som bindingstiden varer, la oss si ti år. Hva kan skje med deg innen ti år? Jobber du på samme sted, kan du ha flyttet til andre deler av landet, har du samboer, er du gift, skilt eller hvordan ser din økonomiske hverdag ut? Ti år er rimelig lang tid, særlig om du sliter økonomisk hver eneste måned – år ut og år inn, fordi du hørte på banken.

Kan du huske hvor du var og hvordan privatøkonomien var for ti år siden?

Det handler om hva som kommer inn, sammenlignet hva som må gå ut. Noe av det viktigste du betaler er boliglån, penger du skylder staten og strømregningen. Da blir du ikke kastet på hue og ræva ut av egen bolig ved å ikke ha gjort opp for deg, og du fryser ikke ihjel. Din privatøkonomi er faktisk svært avgjørende hvordan du lever livet ditt. For oss er det nesten ubegripelig at ikke økonomi er endel av skolepensumet allerede fra barneskolen. Det burde det selvsagt.

Vi har vært heldige i mange år i Norge, fordi boliglånsrentene har vært veldig lave. Årsaken har vært lav oljepris, usikker verdensøkonomi og for lav økonomisk vekst med for stor arbeidsledighet – som skader økonomien over tid. Derfor setter Norges bank nå ned rentene.

I september 2015, ble styringsrenta satt til rekordlave 0,75 prosent i Norge, det burde Ola og Kari ha utnyttet ved å ikke binde renta, men betale så mye som mulig på boliglånet for å få mindre gjeld. Å bli helt gjeldfri behøver ikke å være målsetningen, men å komme under en viss toppgjeld, kan være smart.

Noen vil påstå at det hadde vært smartere å investere pengene i aksjefond uten særlig risiko, men å sanere gjeld er aldri feil, særlig om økonomien kan bli bedre av det, og det blir den ofte. Husk at mange forbund og medlemskap i organisasjoner eller arbeidsgivere gir gode betingelser i flere banker. Medlemskap i LO gir lav rente i Sparebank 1 eksempelvis.

Ønsker du å bli veldig rik, er den jobben du har i dag, sannsynligvis årsaken til at du aldri blir det. Tar du sjansen på å si opp jobben, følge drømmen og pengestrømmene, skal det ikke mye til, før millionene begynner å rulle inn. Du må bare vite hvor du skal begynne, hva du skal invester i og hvor mye du skal tørre å satse. Gjør du jobben riktig vil du kanskje bli veldig rik, men risikoen bør du tenke over.

Norske banker er grådige. Det er jobben deres. De skal tjene mest mulig penger på hver enkelt kunde, gjør de ikke det, gjør de jobben dårlig. Derfor bør du presse banken for hvert eneste øre du kan, for å betale minst mulig. Kall det gjerne en krig om pengene, men det er dine penger det gjelder, du er sjefen – få mest mulig ut av dem. Ikke bind renta om du kan la være.

Verden er alt for uforutsigbar til at det lønner seg.

Du kan miste jobben, bli ufør, bli alene eller så rik at du ikke trenger noe lån, da spiller det mindre rolle at du faktisk har boliglån med fast rente, men du skjønner tegninga? Å binde boliglånsrenta er gunstig for banken, det er derfor banken nesten alltid, lar deg få gjøre det. Du er aldri så velkommen i banken som da du ønsker å gjøre banken enda litt rikere.

Norges bank har et inflasjonsmål som er så nær to prosent som mulig.

Det er bra for landet, det er bra for forbrukerne og da går julene rundt i AS Norge. Stiger inntjeningen, stiger inflasjonen, ofte sammen med økt oljepris, men ikke alltid. Det betyr at inflasjonen har vært lav i Norge lenge, derav den lave renten i mange år.

Alle husholdninger med god økonomi over tid, vil på sikt merke den økte renta, om den fortsetter. Mye tyder på at den vil stig litt mer, men ikke mye. Du som forbruker bør ikke få panikk, men heller ikke bruke mer penger enn du har råd til. Kanskje er det viktigere enn noen gang – å sette av penger til dagene som kommer? Spare det man kan, litt hver måned.

Den usikre verdenssituasjonen, med terror og økt terrorfare i Europa, usikkerhet med Brexit i Storbritannia og en president med for stort selvbilde i USA, gjør den norske økonomien skjør, selv om inflasjonen altså stiger. Det faktum at USA, til tross for mye uro grunnet Donald Trumps manglende samarbeidsevner, tjener penger og har fått bukt med arbeidsledigheten, er godt nytt for Norge.

Fiser USA, kjenner vi lukten helt her hjemme.

Vi påvirkes direkte av hva USA finner på, fordi den amerikanske økonomien, er viktig for verdensøkonomien og norsk økonomi. Faller de amerikanske børsene, faller den norske bare timer senere. Slik påvirkes hverdagen vår av hva Trump sier og gjør, man kan miste nattesøvnen av mindre.

Bare ikke bind boliglånsrenta. Så vil det gå deg vel.

Vargas

Priskrigen på mat – tøffer enn noen gang i Norge!

Kun få uker før påskehandelen gjør dagligvarekjedene seg klare til kamp. Snart vil du finne dagligvarer som relateres til påskehøytiden til langt lavere pris enn ellers, ikke annonsert som tilbud – kun nedjustert.

Slik holder de på fortsatt. Kiwi og Rema 1000 hater at COOP Extra har kastet seg inn i kampen om kundene. Aldri før har det vært vanskeligere å selge mat i Norge med fortjeneste. Det er snakk om tid før noen av kjedene må trappe ned priskrigen, fordi det går for hardt utover bunnlinja. Det koster å forsøke å være billigst.

Siden 2017 har Kiwi vunnet på alle fronter. Men det skiller overraskende lite. På en handlevogn med rundt hundre produkt, kan det skille noen få kroner. Leser du reklamen du mottar i posten, kan du se at lavpriskjedene er i ferd med å kvesse klørne.

Er du klar for priskrig på smågodt? Som gjør at du kan få krokodiller, sjokolade, sure padder og salte føtter til en slikk og ingenting? Påsken er høysesong for nesten gratis smågodt. I tillegg vil du finne varer du kan sette ordet ‘påske’ foran, til sterkt reduserte priser.

I 2016 kostet én hekto smågodt 2,90,- den kostet 6,90,- året etter, og 16,80,- i fjor, men vi tror ikke kjedene har råd til å la være å presse prisene i år. Kon konkurransen er rett og slett for tøff. Lavpriskjedene taper mer på å ikke dumpe prisene. De må gjøre alt de kan for å trekke til seg kundene. Hver eneste kunde teller.

Smågodt er aldri så populært som i påsken Foto: Vargas12.com

At lavpriskjedene som Kiwi, Rema 1000 og COOP Extra sloss om kundene er lett å forstå. Vinner man priskrigen, eller pristestene utført av de største organene i landet, er det millioner av kroner å tjene. Taper man en slik test, har det åpenbart motsatt effekt.

Hva er viktigst for deg? Kvalitet, service, beliggenhet eller pris?

De aller fleste som svarer ærlig på det spørsmålet, svarer det samme. Det er prisen på mat, som er avgjørende hvor du handler til daglig. Da hjelper det lite for Meny, å ha indrefilet fra Botswana på tilbud, når lavpriskjedene kan selge tilsvarende type biff – til en tredjedel av prisen. Du må betale ekstra for det enorme utvalget Meny har i sine butikker. En fersk kylling kan koste åtti spenn i en slik forretning.

Lest? Rik over natta?

Vi nordmenn elsker å føle at vi gjør et godt kjøp. Vi kjører gjerne en mil ekstra for å få den følelsen, gjøre et kupp eller spare noen kroner, enda vi kanskje lurer oss selv til å tro det. Ganske ofte. Bensinen er ikke akkurat gratis den heller. Om du ferdes på FINN, finner du alt mulig under fanen til salgs, og det som ligger der selges ofte med stor fortjeneste. Folk har penger og omsetningen kan være enorm. Bare på bilbørsen alene, selges det flere hundre biler per dag. Kan vi spare noen kroner på en suppepose, sier vi ja takk.

La oss ta noen eksempler for deg som mener deg prisbevisst.

Har du sett at Rema 1000 reklamerer for at de kun har lave priser, ingen tilbud. ‘Bare lave priser’. Et slagord Reitangruppen har kjørt på i en årrekke. faktum er at Rema 1000 kjører akkurat like ofte tilbud som sine konkurrenter, de bare kaller det ikke tilbud, de kaller det for ‘Bare lave priser’.

Denne uken er tilbudet blåbær til 15 kr per 125 gram. Neste uke er dette tilbudet erstattet av et annet og blåbærene koster kanskje 29,90 per beger. Altså et tilbud som er opphørt. Slik går no dagan. Og folk lar seg lure, og tror at på Rema 1000 får man bare lave priser. Du gjør ikke det vet du.

Kiwi er ærlig nok til å kalle en spade for en spade, eller et tilbud for nettopp det. I tillegg kjører Kiwi tøft på rabatterte priser til sine lojale kunder, som har Kiwi-pluss appen. Disse kundene får 15% bonus på frukt, grønt og fersk fisk. Det er så vidt vi kan tyde – en god deal. Æ-appen til Rema 1000 gir kun 10% rabatt på frukt og grønt, men hele 30% på barnemat. Bra for småbarnsforeldre med tynn lommebok det da.

Lavprisene kan trøste seg med at vi blir stadig flere mennesker i dette landet, som trenger mat, hver eneste dag. Problemet for kjedene er at vi blir mer kvalitetsbevisste, mer krevende som kunder og vi vil aller helst betale så lite som mulig. For alt. Også maten. Vi forbrukere ønsker norske produkter, norsk melk, norsk mel, norsk kjøtt, men vi vil helst ikke betale for mye for maten.

Vi ønsker å få mest mulig igjen for hver eneste krone vi tjener, det ligger i ryggmargen på alle oss som har et lite snev av kremmerånd i oss. Derfor har priskrig-sidene på Facebook mange tusen følgere, vi elsker å følge med på matpriser generelt og priskrigen spesielt. Derfor ser du kø ved pumpene ved din lokale bensinstasjon – de dagene det er noen kroner å spare. Du nikker bekreftende ser jeg.

Vi skal ikke hudflette noen av lavpriskjedene, ikke ennå, vi venter til én av disse taper, og dermed framstår som dårligst og grådigst. Det er nemlig ikke rom for å slakke av på kravene. Rema, Kiwi og COOP Extra har med å gjøre hva de kan for å vinne denne priskrigen. Vi kommer til å hylle vinneren, dokumentere prisforskjellene og kreve skjerpings for den som måtte komme komme sist.

Markedsansvarlige i de respektive lavpriskjedene vil kunne nekte for en eventuell priskrig før påske. Men det er også et spill for galleriet, en hvit løgn eller kall det gjerne løgn. De som starter priskrigen kan neppe nekte for det, men vil gjøre det allikevel. De andre vil følge etter, uten å innrømme stort. Prisene som justeres ned i forbindelse med den store påskehandelen, blir som sagt ikke annonsert, du som kunde og forbruker må derfor følge godt med i svingene. Eller se etter avsløringer på denne bloggen.

15. februar feiret Reitangruppen 40-årsjubileum for Rema 1000. Da burde trønderne ha klart å justere prisene nok ned – til å vinne priskrigen. Det gjenstår å se hva Odd Reitan har foretatt seg i skyggen av Kiwi i lang tid. Vi forventer et byks fra Norges eldste lavpriskjede. Og vi lover å gi deg beskjed om det ikke er tilfelle.

I månedsskifte mars og april vil VG.no presentere Norges billigste påskehandel. Den lover vi å dele resultatet av her på Vargas12.com. For at du skal føle deg oppdatert på siste nytt – følg oss på Facebook du også.

Finner vi priseksempler som tyder på prisras på enkelte produkt, vil du også finne disse behørig presentert på denne bloggen. Har du tips og eksempler, vil vi gjerne høre fra deg i kommentarfeltet.

Sammen gjør vi Norge billigere!

Vargas

Rik over natta?

Du går med drømmer om å få den helt store pengesummen mellom hendene, brått og uventet, du har til og med lista klar, hva du skal kjøpe først, når drøm blir til virkelighet. Kjenner du deg igjen?

Du tipper Lotto, av nettopp den grunn, du tipper kanskje til og med på hest?

Et klokt hode sa engang at man blir ikke rik av å være lat, men kun av hardt arbeide over tid, selv ikke det gir deg noen garantier. Det er sikkert mange som har sagt det, og det var kanskje mer riktig før. Nå kan man jo bli steinrik av å spille på tall eller dyr, eller rett og slett ha ufattelig flaks – med riktig kombinasjon av fødselsdatoene til hele familien, eksempelvis.

Å bli rik over natta behøver ikke gjøre det særlig mer lykkelig, men det gir deg en frihet du kanskje kunne ha godt av. Å gjøre det du aller mest har lyst til med livet ditt, er jo et privilegium få forunt. Man kan nok klare å få oppfylt deler av disse drømmene med å spare penger over tid, men slikt tar tid. Å bli ufattelig rik over natta, gjør nok noe med sinnet. Kanskje det til og med ikke er bra for alle å bli stinn?

Foto: YouTube.com

Apropos hva mye penger kan gjøre med deg, bare se på Donald Trump, enda han arvet mye av sin rikdom, har han utvilsomt nese for god business, til tross av at den amerikanske presidenten framstår som en kvinnehater, med alt for stort ego og et forvrengt selvbilde. Penger har han åkke som, mye penger.

Du som jobber hver dag og kun har tre fire uker sommerferie gjennom et langt år, kunne selvsagt ha brukt tiden på andre ting, enn å jobbe. Det er bare å innse at du er på jobb for å få lønn? Hadde sjefen kommet til deg og fortalt at du får halv lønn fra i morgen, grunnet nedskjæringer, hadde du sannsynligvis sluttet ganske raskt. Fordi vi alle er avhengig av en inntekt, ikke Trump og andre millionærer, men vi vanlige dødelige er avhengig av faste summer inn, fordi det går faste summer ut.

Det er jo slik samfunnet er lagt opp i store deler av den siviliserte verden.

Alt koster penger og vi må ha mat, strøm, drivstoff, forsikringer, hus, bil, ferie og råd til å kjøpe nye klær og annet. Det blir vrient uten en inntekt som kommer samme dato hver måned. Og for de fleste av oss går det helt greit rundt, om man er litt nøktern. En norsk gjennomsnittslønn ligger på ca 600.000 kroner per år, er man to personer med ca samme inntekt, skal man kunne leve godt av 1,2 mill per år i Norge – uansett hvor man bor.

Hvis du er født fattig, er det ikke din feil. hvis du dør fattig derimot, er det bare din feil …

Bill Gates

Alle de som tjener et slikt beløp, og kanskje enda mer per år, drømmer også om denne nevnte friheten til å velge andre alternative måter å leve livet på. Hva med å eie sin egen leilighet i Paris, en annen i New York og en bungalow på Hawaii? Med nok penger, åpner det seg en helt annen verden. En verden du fram til nå bare kunne ha drømt om, knapt nok det. Om du ville bli mer lykkelig? Jeg er ikke sikker, men du har kanskje fått det mer travelt, fordi du kan aldri være mer enn et sted om gangen. Du kan ikke kjøre mer enn én bil om gangen, eller gå i mer enn et antrekk per gang, jo det kan du, men da ser du passe teit ut.

Med nok penger på bok, ville du kunne kjøpe gaver til alle du liker.

Bare tenk deg den følelsen, og ta med seg en bror, søster, foreldre, beste venn eller kjæreste, på konserter og andre fantastiske opplevelser – verden over. Til og med få møte helter og heltinner. Dra på Safari, reise til Japan eller andre steder du vet er spennende, bare se verden. Ja du kan jo få kjøpe det meste med nok penger. Bare spør Donald Trump. Han kjøper sex han. Fordi han kan. Gjøken.

En annen ting man kan kjøpe for nok penger, er kunnskap. Du kan ansette verdens beste mattelærer og bli jævlig god i matte. Eller verdens beste kokk og bli en racer på kjøkkenet. Tenk å overraske vennegjengen med party, så kommer Eivind Helstrøm ut fra kjøkkenet. De ansiktene rundt bordet, et åpenbart ubetalelig øyeblikk, du sent vil glemme. Eller du kan gi bort halve formuen din til mennesker som trenger pengene mer enn deg selve, slik Bill Gates har gjort gjennom flere tiår. Microsoft-gründeren er kjent for mange ting, men også at han er rik og gir penger til veldedighet. Her snakker vi om milliarder av kroner altså. In your fucking face, mr. President.

Så lurer du kanskje på, hva er det som skal til? For å bli så rik?

Hadde jeg hatt et fasitsvar til deg på det spørsmålet, hadde jeg i hvert fall ikke brukt tiden min på å skrive middelmådige blogginnlegg, på en middelmådig blogg. Da hadde jeg heller vært på vei til Maldivene, med mine beste venner, familie og Eivind Hellstrøm. Der skulle vi ha opplevd magiske kvelder, til vi begynte å kjede oss, deretter hadde vi reist til Italia, til Portofino og lyttet til Andrea Bocelli og drukket god rødvin, live in consert. Etter noen fine dager i den italienske perlen, måtte vi ha reist en tur til London. Deretter invester smart i eiendommer. Ansatt klokere mennesker enn meg selv, som er Petter Stordalens mantra.

Intimkonsert med Adele, ville også ha hengt svært høy på min bucket list.

Deretter kampen Wolves-Manchester United i FA-Cupen, med møte i etterkant av manager Nuno og spillerne hans. Ville nok tatt en prat med en skuffet Ole Gunnars Solskjær også, men barndomsvenn fra Kristiansund. Vi som ikke har uhorvelige summer å svi av til drømmer og reiser, må fortsette å drømme, eller finne opp hjulet på ny. Det er som kjent ikke enkelt.

For å være alvorlig et øyeblikk, har det kommet oss for øre at det finnes ingen gode fasitsvar på å bli ufattelig rik, fordi det i fleste tilfeller er forbundet med for stor risiko. Du skal ha penger til å investere, men du har ingen garanti for å heve premien eller få igjen for innsatsen. Å spille stort, på casino, Black Jack eller Lotto, kan gjøre deg fattig, men du kan som sagt være heldig om du har nok flaks.

Noen «eksperter» på økonomi, vil be deg om å følge pengene, følg de store inntektene og invester alt overskuddet. Deretter bør du være moderat med pengene, ikke kjøp dyre gaver til deg selv, men jobbe hardt over lang tid, deretter investerer du overskuddet du klarer å få opp. Etter dette skal du love deg selv og aldri låne penger, som ikke garantert gjør deg litt rikere. Har du kommet så langt i teksten, fortjener du å få vite at det er en av grunnene til at det finnes forskjeller på fattig og rik. Forskjellen er: De rike investerer klokt, låner penger for å bli rikere, de fattige, eller de som aldri vil komme til å bli rike, låner penger – slik at de rike blir enda rikere.

Fortsatt ifølge «ekspertene» er det bare de som virkelig vil det, som blir rike.

Er du én av svært mange nordmenn som sliter med egen privatøkonomi? Da bør du stramme inn og få orden i sysakene. Ellers går det mot lønnstrekk eller tap av eiendeler som hytte, båt eller bil – går du lenge nok med inkasso til staten, brenner det snart på dass hos deg. Å ta kloke økonomiske valg, er nemlig ditt eget ansvar hele tiden. Både hva bolig- og forbrukslån angår, men også ditt daglige forbruk er viktig å holde en god oversikt over. Bruker du mer penger enn du har – vil du kunne betale dyrt for å la det gå for lenge, før du gjør opp regningene dine. Faktisk er det ikke mye som skal til før en rik blir til fattig, det er mye vanskeligere å gjør en fattig til veldig rik, bare over natta.

Skal du bli svært rik, må du tørre å ta noen sjanser, men aldri med pengene dine. Du må alltid ha fokus på pengene, du må alltid tenke på profitt og aldri gå på akkord med investeringene du gjør. Virker en potensiell forretningsavtale for god til å være sann, så skjønner du tegninga og styrer raskt unna. Det er nemlig mange der ute, som ønsker å bli rikere enn deg. Da kan de også velge å gjøre smartere avtaler. Å bli lurt på veien til rikdom er en skjebne du kan risikere å dele med mange som jakter gevinsten.

Lykkes du med å la pengene gjør den tyngste jobben på veien til evig rikdom, er du på god vei. Du skal ikke la lønna være din hovedinntekt, men dine investeringer. Du bør tørre å tenke stort, mye større enn de fleste andre. Aller helst størst av alle, men du må ikke brekke ryggen i forsøket. Begynn med trygge investeringer, lær deg å kjenne andres suksess. Hva har andre rike gjort på veien. Å kopiere andre gir deg ingen suksess, men du kan plukke deler av arbeidsmetodene, og bruke disse til din fordel.

på din vei til å bli rik over natta, er det én ting som bør få fokus. Bruk heller tiden din fornuftig, jobb hardt og vær ærlig på veien. Ingen blir rike over natten uten å vinne en premie eller i form av arv. Skal du bli styrtrik må du tørre å satse hardt, følg pengestrømmen og sette deg hårete mål. Invester i overskudd, lån aldri penger du vet ikke kan gi deg en fortjeneste på sikt. Det er når du ser at planen virker, når du begynner å tjene penger, utfordringene kommer – det er da du må være forsiktig med pengene og investere alt.

Om du er Jørgen Hattemaker eller Kong Salomo, Bill Gates eller Donald Trump. Som man reder, ligger man. Kanskje blir man hakket lykkeligere, om man lar være å jakte evig rikdom og heller setter pris på de viktigste dagene i livet, de man har med dem man elsker og holder av. For er det én ting man ikke får kjøpt for penger, er det ekte og betingelsesløs kjærlighet.

Vargas