Sist oppdatert 31. Dec 2024 | Publisert 31. Dec 2024 | Politikk, Samfunn
2025 – mulighetenes år, for alle. Eller vil 2025 bli enda litt verre for mange? For oss nordmenn er det nok håp om bedre tider. Både for økonomien, men også for alle arbeidsledige og de som ikke kan brødfø seg selv. Årsaken til at vi tror det er håp og lys i enden av tunnelen – er at det er nytt valgår.
Estimated reading time: 5 minutter
Norge
Et valg som bør gi oss et regjeringsskifte og nye muligheter. Om Høyre og FRP får det som de vil, vil Norge bli en nasjon som satser for fullt på næringslivet. I motsetning til den sittende AP og SP-regjeringen, som satset på “vanlige folks tur.” Der de aller fleste endte opp med å få det verre enn noen gang.
En ting er at regjeringen fikk trøbbel med krigen i Ukraina, og alle de problemene dette førte med seg. Dyrere mat, dyr strøm, høye renter og høy inflasjon ble konsekvensene – og det har gjort regjeringen upopulær, forståelig nok.
At Støre valgte å gjøre om næringingslivspolitikken, slik at gründerne og milliardærene som skaper arbeidsplasser, nærmest ble jaget ut av landet. Fordi mange av disse, opplevde det som urettferdig at de måtte ta millioner av kroner, ut av egne bedrift, for å betale formuesskatten.
Kjell Inge Røkke, en av Norges fremste bedriftseiere og forretningsmenn, som har skapt tusenvis av arbeidsplasser via sine selskap, valgte å flytte til Sveits i 2022. Han har sannsynligvis måtte betale 660.000 kr i formuesskatt, hver eneste dag, om han ble boende.
At regjeringen ønsker å ramme slike som Røkke, som betaler millioner av kroner i skatt, til sin respektive kommune hvert år. Er ikke annnet enn et svik mot det norske folk. 2025 – mulighetenes år, fordi det er stortingsvalg i Norge. La oss håpe at galskapen opphører med et regjeringsskifte.
Med 2025 bare timer unna, har verden et unikt mulighetsrom til å forme en ny æra med fremskritt og samarbeid.
Fra teknologiske innovasjoner til global bevissthet om sosial rettferdighet og klimaendringer, er det mye å se frem til. Denne artikkelen utforsker noen av de mest lovende mulighetene som ligger foran oss.
Teknologi fortsetter å være en av de mest dynamiske driverne for endring. Innen 2025 forventes det at flere banebrytende teknologier vil modnes og gi betydelige fremskritt i ulike sektorer.
Med økt fokus på klimaendringer, vil teknologier som fremmer bærekraft få økt oppmerksomhet.
Dette inkluderer avanserte energilagringssystemer, utbredelsen av grønn hydrogen, og karbonfangst- og lagringsløsninger. Innen 2025 vil flere slike teknologier sannsynligvis bli kommersielt tilgjengelige, og bidra til en raskere overgang til lavkarbonsamfunn
AI er allerede en sentral del av mange sektorer, men i løpet av 2025 forventes det at denne teknologien vil bli enda mer sofistikert.
Fra medisinsk diagnostikk til prediktiv analyse i finansmarkedene, vil AI spille en avgjørende rolle i å forbedre beslutningstaking og effektivitet.
Klimakrisen
Noen vil kanskje si at det er spennende med mer vær. Sannheten er at det er forbundet med større fare, også her til lands, at vi har et klima som gir mer av alt. Mer vind, mer og kraftigere regnbyger og fler, og farligere jordskred og ras.
En av de største utfordringene, men også en av de største mulighetene, ligger i å løse klimakrisen.
Innen 2025 vil flere land og selskaper forhåpentligvis nå sine kortsiktige mål for karbonreduksjon og investering i bærekraftig utvikling.
Den raske utviklingen av sol-, vind- og vannkraft, kombinert med stadig mer effektive energilagrings-løsninger, vil gi en betydelig økning i andelen fornybar energi globalt. Og innen 2025 kan vi se land som nærmer seg karbonnøytralitet.
Verden står overfor felles utfordringer som krever internasjonalt samarbeid. I løpet av 2025 vil flere multilaterale avtaler og samarbeids-initiativer sannsynligvis bli etablert, spesielt innen klima, handel og folkehelse. Det er lov å håpe på at vi lykkes.
Forskning og kunnskap fra fagfolk, verden over, har gitt oss advarsler og svar. Vi må ta grep nå, før det er for sent.
Det viktigste du gjør i 2025, er å bruke stemmeretten din.
Spar penger på godteri, velg tilbudene eller reis ut av Norge. Om du ikke kan reise til Sverige, Danmark, England eller Tyskland, land som har billigere godteri enn i Norge, så kan du bestille på nettet.
Regjeringen
Helt bevisst ønsker vi ikke å reklamere for de respektive butikkene, men det finnes en jungel av nettbutikker – som selger godteri. Langt billigere enn i steindyre butikker her hjemme.
Du skal ikke mange metererne innenfor grensa, før du finner billig godteri, smågodt, brus og dets like. Nordmenn som bor et par timers biltur fra svenskegrensen, bør benytte seg av muligheten.
Ifølge VG.no, er det nå 30 prosent dyrere i Norge enn i Sverige. Og det gjelder absolutt alle varer. Kniper man inn til det som gjelder sukkervarer, kjøtt, meieriprodukter, alkohol og tobakk, vil prosenten være større.
Bare på brus, med og uten sukker, vil det være minst 50 prosent besparelse, kanskje mer på de beste tilbudene. Om du ikke har bil, finnes en hel haug med gode busstilbud til de største handlesentrene i Sverige.
Ta turen i god tid før jul og spar mye penger.
Vi har skrevet om denne grensehandelen mange ganger tidligere. Og gir oss ikke før politikerne våkner opp.
Eller synes AP og SP med Støre og Vedum i spissen, at det er greit at nær 30 milliarder kroner blir brukt på grensehandel? Penger som kunne blitt brukt i norske butikker og gitt mange nordmenn etterlengtet sysselsetting og jobb?
Spar penger på godteri, styr unna norske butikker.
Det beste og billigste julegodteriet lager du enkelt selv. Ikke det at vi skal gå Ida-Gran Jansen i næringen, men hvor vanskelig kan det være? Å lage digge marsipankuler, dypet i smeltet sjokolade? Eller lage marengs, pikekyss eller annen type godis? Du kan spare mye penger på å lage alt digget til jul, selv.
Eller du kan vente til rett etter jul og få alle julevarer til halvpris, men da er jo endel av sjarmen borte. Vi sr jo den. Det er aller helst til jul, når man får besøk og skal tilby svigers eller venner på noe snadder.
Man får et personlig preg på egenprodusert godteri, og hva er vel mer hyggelig enn å sitte mange rundt bordet. Høre på julemusikk og lage masse ulikt og kreativt julesnadder? Det er en tradisjon du bøt begynne med i år. Dessuten sparer du som sagt mye penger.
Nå før jul, får man en halv kilo marsipan, ren marsipan for rundt 20 kroner, som man kan forme som man selv vil. Det bør man selvsagt benytte seg av i disse rådyre tider. Og legger man litt godvilje til og velger den billigste kokesjokoladen, blir det enda litt billigere.
Det beste og billigste julegodteriet lager du sammen med barna, på kjøkkenet, hjemme.
Det bør bli en tradisjon i førjulstiden å fylle kake- og snop-boksene med karameller, marsipan, sjokolade og Marshmallows. Selvsagt kombinert med bakst, pepperkakehus og annet fantasifullt snadder.
Diabetes 2
Overvekt er den store, stille folkesykdommen som koster milliarder hvert år. Og det koster mange tusen mennesker livet – hvert år. Når har du og barnet ditt planer om å få diabetes 2? En sykdom som svært ofte er knyttet opp mot feil livsstil og usunt kosthold.
Burde ikke politikerne satt en grense for hvor mye drit butikkene kan friste oss med?
Hvordan er det mulig at det er tilbud på godteri og sjokolade, alt som heter snop og smågodt, kanskje særlig nå inn mot jul? Og så er alt det sunne, som både barn og voksne bør spise oftere, er mye dyrere?
Torsk koster 170 kroner kiloen. Da er det lettere for småbarnsfamilien å velge en pizza Grandiosa til 39,90 eller to, som middag.
Finn minst én feil. Hvor galt er det ikke, når vi vet konsekvensene av at ultraposessert mat, er det barna våre spiser daglig. Når de egentlig hadde fortjent sunne og gode råvarer med masse grønnsaker?
Billig snop gjør skade, kanskje aller mest hos barn. Burde det ikke være en selvfølge at barna fikk spise sunn mat? Kan du forstå det, hvorfor er all sunnere mat, mye dyrere enn det som er farlig for helsa? Helsemyndighetene sitter på hendene sine og løfter ikke en finger.
Bruk stemmeretten så snart det er en mulighet. Denne regjeringen gjør livet verre for de aller fleste.
Konsekvensene av Trump 2.0 er at vi vil fortsette å få en urolig verden. Dessverre kan konsekvensene av at Donald Trump vinner det amerikanske presidentvalget, at vi får en farligere verden også. Vi tror det blir så jevnt at vi ikke får en avgjørelse før flere dager etter valget.
Estimated reading time: 7 minutter
Forretningsmann
Om Russland og Putin får det som de vil, vil valget i USA avgjøres for deres regning. Slik det sannsynligvis ble i 2016. Den gang vant Trump, svært overraskende og mot alle odds mot Hillary Clinton.
Donald Trump har aldri vært noen politiker og kommer aldri til å bli det.
Han er en forretningsmann som ønsker å gjøre gode avtaler for seg selv, noen ganger for USA, men alltid på bekostning av de han forhandler med. Trump går over lik for å få viljen sin. Det er ikke bare farlig for USA, men også verden forøvrig, også oss.
Konsekvensene av Trump 2.0 er at vi får stor usikkerhet – globalt.
Trumps løgner vil forsette som før. Innforstått med at det han sier, ikke har rot i virkeligheten. Men at konsekvensene for at han blir trodd av mange, er langt viktigere for Trump, enn at det han sier – er riktig og sant.
Svært mange amerikanere tror på alt den tidligere president sier, som fakta. Punktum. Og det er det absolutt ikke. 78-åringen sier ting han ønsker skal være fakta, han bryr seg svært lite om det som sies er beslektet med sannheten.
På det mest ekstreme, fremstår Donald Trump som diktatoren i Nord-Korea, Kim Jong-un, som selv har hevdet en hel haug med usannheter, som nærmest framstår som eventyr.
Pedofil?
Foruten alle løgnene, ønsker også Donald Trump å framstå som den beste og mest suksessfulle presidenten av alle. Hadde det ikke vært for ham, hadde verden gått under under pandemien. Sannheten er som kjent en helt annet.
Sannheten om den eksentriske løgneren, er at han er en notorisk kriminell. En kvinnejeger, noen vil gå så langt som å kalle ham pedofil.
Det finnes et hundretalls bilder av Trump og den avdøde Jeffrey Epstein, som tok sitt eget liv i fengslet i 2019. Etter å ha blitt dømt og fengslet for overgrep mot barn.
Vi har en mistanke om at all informasjon om Trumps forhold til den dømte pedofile milliardæren, er dysset ned av hans stab. Hva som kommer fram i tiden som kommer om dette, kan man bare gjette seg til.
Som tidligere president har han allerede satt sitt preg på både amerikansk og internasjonal politikk. På godt og vondt.
Dette reiser spørsmål om hvilke konsekvenser hans gjenvalg kan få for Norge, et land som har sterke bånd til USA, både økonomisk, politisk og militært. Hvis Trump blir president igjen, kan Norges forhold til USA endres betydelig.
NATO og Norge
Norge har i mange år hatt en trygghetspolitisk balanse ved å være en del av NATO, men Trumps tidligere kritikk av NATO-alliansen skaper usikkerhet.
Hans forslag om at europeiske allierte bør bidra mer til Forsvarsalliansen, kan påvirke Norges militære strategi. Dersom Trumps administrasjon velger å fokusere mer på krav om økte militære bidrag fra medlemslandene, kan dette føre til interne politiske debatter i Norge om forsvarets prioriteringer og budsjett.
Donald Trump har tidligere uttrykt skepsis til multilaterale avtaler og organisasjoner, noe som kan føre til en svekkelse av internasjonale samarbeid som NATO. Norge er som kjent en viktig deltaker i NATO, og en svekket allianse kan påvirke Norges sikkerhetsstrategi.
Videre er Trump kjent for å ha en konfrontatorisk stil når det gjelder utenrikspolitikk.
Han er kjent for å si én ting den ene dagen og gjøre det stikk motsatte, eller noe helt annet den neste. Dette er med på å gjøre konsekvensene av Trump 2.0 til det viktigste politiske spørsmålet i 2025. (Om Trump eller Harris vinner, vil innsettelsen som president skje 20. januar 2025.)
Hans retorikk kan føre til økte spenninger mellom USA og flere land, inkludert Russland. Og som er en viktig aktør i nordområdene. Dette kan påvirke Norges forhold til sine naboer og endre dynamikken i Arktis, hvor både militære og økonomiske interesser, allerede er på spill.
Økonomi
Donald Trumps økonomiske politikk har tradisjonelt vært preget av proteksjonisme.
Hvis han vender tilbake til en handelsstrategi som prioriterer amerikanske interesser, kan det føre til dårligere handelsbetingelser for norske bedrifter. Norge har en betydelig eksport til USA, og endringer i tollsatser eller handelspolitikk, kan ramme norske eksportører hardt, spesielt innenfor olje, fiskeri og teknologi.
I tillegg kan en eventuell videreføring av Trumps fokus på energi-uavhengighet, skulle han vinne valget. Og fossil energi få konsekvenser for norske energiselskaper.
Norge som en stor produsent av olje og gass kan oppleve økt konkurranse fra amerikanske energikilder, spesielt skiferolje og -gass, som kan påvirke prisene på verdensmarkedet.
Hvis Trump får makten igjen, kan dette føre til at USA trekker seg fra flere internasjonale klimaavtaler, noe som vil ha globale konsekvenser.
Som et land som er sterkt forpliktet til klimaavtaler gjennom sin grønne politikk, vil Norge kunne stå overfor en utfordring med å opprettholde sine egne ambisjoner i en verden der den største utslippskilden, USA, ikke gjør sitt.
Norsk politikk
Dersom Trump blir president igjen, kan det også skape en innenrikspolitisk debatt i Norge.
Spørsmål om hvorvidt Norge skal følge USAs eksempel i utenrikspolitikken, eller om man skal ta en annen retning, kan bli sentrale temaer. Dette kan påvirke både den politiske debatten og valgutfallet i Norge i fremtiden.
Det kan også oppstå tryggere fronter blant politiske partier.
Partier som ønsker tettere samarbeid med USA kan få økt støtte. Mens partier som er skeptiske til amerikansk politikk kan mobilisere mot en potensiell høyreregjering. Det vil i så fall kunne prege den norske politiske agendaen i årene som kommer.
En ny Trump-administrasjon i USA kan ha betydelige konsekvenser for Norge på flere områder — fra politiske og økonomiske aspekter til spørsmål om sikkerhet og klima.
Norge, som en liten, men viktig aktør på den internasjonale scenen, må navigere i et komplisert landskap. Et landskap som kan bli enda mer utfordrende med en konfrontatorisk amerikansk politikk. Konsekvensene av Trump 2.0 er usikkerhet, først og fremst.
Det er avgjørende at norske beslutningstakere er forberedt på de utfordringene og mulighetene som kan oppstå, dersom Trump vender tilbake til Det hvite hus.
Måtte Gud forby.
At seks menneske døde, 6. januar 2021, etter at Donald Trump oppfordret sine tilhengere til å storme Kongressen, etter å tapt valget mot Joe Biden. Har den tidligere presidenten verken benektet, beklaget eller vært lei seg for – offentlig.
Hvorfor er sunn mat dyrt? Og usunn mat svært billig og oftere på tilbud? Omlag 60 prosent av Norges voksne befolkning har overvekt, der ca 20 prosent har fedme. Noe som koster samfunnet enorme summer, ja, milliarder av kroner årlig. Hvorfor gjør ikke politikerne noe med dette enorme samfunnsproblemet?
Estimated reading time: 5 minutter
Seibiff og Grandis
Ved å kutte avgiftene på sunne matvarer som fisk, frukt og grønt, ville problemet ha blitt litt mindre.
Hva gjør en alenemor med to tenåringer i huset, når hun burde ha kjøpt seibiff til middag, når hun finner frossen-Pizza til halve prisen? Seibiffen koster 76 kr pr pakke, ‘Grandisen’ er på tilbud til 39,90 per stk. Hva tror du hun velger?
Når én liter sunn melk, koster tett opp til det samme som én liter bensin, bør alarmklokkene ringe.
Det er sikkert vell og bra med billig pizza, for pizza-elskerne, men særlig sunt vet de fleste at det ikke er.
Helsemyndighetene har et ansvar for å gi befolkningen gode kostholds råd. Nytt av året er at man skal spise minst 8 frukt og grønt om dagen. Alt dette – hver dag. At dette koster flere hundre kroner dagen, er ikke nevnt med ett ord.
Hvorfor er sunn mat dyrt?
Om folk flest skal ha råd til å spise mer frukt og grønt, for helsens skyld, bør jo prisene være levelige. Det er de ikke i dag. Når én liter sunn melk, koster tett opp til det samme som én liter bensin, bør alarmklokkene ringe.
En av verdens fineste og sunneste råvarer er norsk laks. En av Norges største eksportvarer som selges over hele kloden. Et produkt de fleste vet man burde ha spist ofte, til anbefaling av Helsemyndighetene, men som koster for mye.
Vi skjønner at MOWI, verdens største oppdrettsselskap for laks, vil tjene penger på sitt fantastisk produkt. Men skal de samt myndighetene, som tvinges til å betale 238 milliarder kroner grunnet overvekt og sykdom grunnet fedme, få bukt med problemet. Må de tenke lengre enn nesen rekker.
Fisk, frukt og grønt må prises riktig, sammenlignet med usunn nei-mat. Ultraprosessert drittmat må bli dyrere, for å få folk til å ta klokere valg. Da bør blant annet laksen bli subsidiert, på lik linje med strømprisene.
Laks er og blir et sunt alternativ til frossen-pizza eller annen hurtigmat, som gjør oss enda fetere. Derfor bør den være et enklere valg for alle, om den ble rimeligere å handle.
Dagligvarekjedene
Rema 1000, Norgesgruppen og COOP fikk nylig en samlet bot på 5 milliarder kroner.
En bot for å ha samarbeidet om priser over flere år. Konkurransetilsynet hevder å ha bevis på prissamarbeid og deling av prisinformasjon. Det er det kundene som taper på. All den tid prisene kan justeres opp av kjedene, samtidig.
Brus, sjokolade, frossenpizza og andre usunne sukkerholdige varer, som gjør deg fetere og fetere er billig. Frukt og grønt blir dyrere og dyrere. Her burde politikerne tatt grep, fjernet momsen på de varene folk først burde spise mer av.
Hvorfor er sunn mat dyrt?
Det er altså ikke hjelp å få noe sted. Kjedene skal tjene penger, både på pizzaen, melken og seibiffen. Men de vet også at det som er populært, er ofte usunt, derfor kjøres det knallharde tilbud på det du liker aller best. Politikerne lukker øynene.
Kjedene, altså Rema 1000, COOP og Norgesgruppen har 95 prosent av markedet i Norge, og driter i det norske folk. De vil kun tjene penger. Derfor kan de selge ‘Grandis’ til halv pris og skru opp prisen på frukt og grønt, fordi det selges svært mye mer frossen-pizza enn frukt og grønt. De tjener penger uansett.
Politikerne
Når det koster samfunnet 238 milliarder kroner hvert eneste år, å behandle overvektige nordmenn. Burde det vel ha ringt en bjelle hos politikerne som sitter på ansvaret? Den sittende regjeringen burde ha fått bot de og, nei, helseministeren burde vært kastet bak lås og slå, buret inne.
Helt til han skjønte alvoret. Han burde ha stått på Stortingets talerstol og grint modige tårer og sagt, unnskyld. Unnskyld, for at jeg ikke har gjort jobben min, gitt en uforbeholden unnskyldning til alle som er fetere enn nødvendig.
Jan Kristian Vestre tok over for sparkede Ingvild Kjerkhol, som den åttende ministeren under Støre, som har måtte gå. Fordi de har gjort graverende ting de ikke burde. I Kjerkhols tilfelle ble hun tatt med trusene nede for å jukset til seg en mastergrad ved å kopiere andre.
Det er altså kjeltringer i alle ledd, enten det er dagligvarekjeder eller politikere.
Selvsagt burde det ha vært et folkekrav å få billigere sunn mat.
Hva kan man forvente av regjeringen, når den nye helseministeren ikke har noen helsefaglig bakgrunn, men har jobbet som møbel-produsent og jurist?
Skuddene mot Donald Trump må sees på som et terrorangrep og et angrep på demokratiet. Alle som kommer med uttaleser som: “Synd skuddet ikke traff” og “synd Trump ikke ble drept, osv” bør tenke seg litt bedre om. Man kan være rykende uenig politisk, men ikke gå så langt at man ønsker andre mennesker skadet eller drept.
Estimated reading time: 4 minutter
I det øyeblikket vi faktisk tenker slike tanker, er vi en skade for demokratiet selv. Et liv er et liv, et menneske er et menneske og er dyrebart for alle og enhver. Politikere spesielt, fortjener å bli beskyttet mot terror og ondskap.
Det var på et valgmøte i Pennsylvania nylig, at den tidligere presidenten ble skutt mot. Et prosjektil av det som sannsynligvis var et lettvåpen, traff Donald Trump i eller ved øret, slik at han begynte å blø. Trump ble ikke hardt skadet.
Angriperen, terroristen, en 20 år gammel amerikaner, Thomas Matthew Crooks (20), ble tatt ut av Secret Service, sekunder etterpå.
Donald Trump, løftet en knyttet leve mot luften etter at han fikk summet seg, dekket av agenter, og ropte: “I am ok,” gjentatte ganger. Et bilde florerer allerede i sosiale medier og i nettaviser verden over, et blinkskudd som allerede kan ha avgjort valkampen. I Donald Trumps favør.
Ikke bare vil den tidligere presidenten få mange sympatistemmer etter dette angrepet. Men det er rimelig grunn til å tro at det vil bli brukt for alt det er verdt, å spre budskapet. Vi tipper Joe Biden, den sittende presidenten og demokratene vil få skylden for angrepet. Det er litt typisk Trump-stil.
Skuddene mot Donald Trump er et svært alvorlig angrep på demokratiet og alt et politisk valg betyr.
Også i et så ekstremt land som jo USA har blitt. Der de to kamphanene Biden og Trump, som skal sloss om verdens viktigste embete 5. november. Kaster dritt mot hverandre som to drittunger i sandkassen.
På den mye omtalte valgtdebatten mellom Biden og Trump, bunnet det hele ut hvem som er best i golf. Intet mindre. At en stormakt, med flest atomvåpen og et arsenal med våpen som kan utslette kloden flere hundre ganger, har ledere som oppfører seg som idioter. Er skremmende nok.
Trump raped a 13 year old girl, according to the newly released Epstein documents. You’re covering for your pedo hero because he taught everything you know about pedophilia. Watch the video below 👇🏼 pic.twitter.com/qxDKeTJT6H
At den ene framstår som senil og fraværende. Måpende og glemsk.
Har vi en skurk som er mistenkt for voldtekt som hans argeste motstander. Som har et renommé på seg for å like småjenter i 13-årsalderen. Og med et selvbilde som utvilsomt ligner en person som ikke har empati eller sympati for andre. Donald Trumps alle løgner er endel av hans personlighet.
Narsissistiske trekk
En personlighet som vi mener har narsissistiske likhetstrekk.
Narsissistisk personlighetsforstyrrelse er en tilstand der personen tror hen er bedre enn alle andre.Slike personer kan fremstå som arrogante, med et oppblåst selvbilde og uten forståelse for andres følelser.Med en skjør selvfølelse som er sårbar for den minste kritikk.
NHI.no
Vi er heldige her i Norge, som ikke har slike tilstander som i USA. Og da tenker vi isolert sett på våre politikere.
Ikke er de urgamle, de lyver sikkert, men ikke så ofte og åpenlyst som Trump. Vi er også heldige som har et demokrati som tilsynelatende fungerer bedre enn i USA. Vi tviler på at at erna og Jonas går rundt å frykter for å bli skutt.
Våpenloven har vært diskutert og vil bli diskutert, også etter dette terrorangrepet.
USA er kjent for å ha væpnede angrep på sine presidenter. Vi tipper Donald Trump er den syvende, kanskje åttende i rekken som har blitt skutt. Den mest kjente er utvilsomtskuddene som drepteJohn F. Kennedy, den den gang sittende presidenten – i Dallas 1963.
Skuddene mot Donald Trump gjorde svært liten skade på personen Trump. Men for valgkampen var det et “manna fra himmelen”. Valgkampen er allerede over.
Sist oppdatert 29. Jun 2024 | Publisert 29. Jun 2024 | Politikk
USA – helt uten ledelse der den sittende presidenten framstår som dement. Mange norske eksperter på amerikansk politikk, trodde ikke det de så. Mange amerikanske velgere, fikk også Budweiseren i vrangstrupen. Donald Trump og Joe Biden skulle møtes til politisk debatt og duell. Det ble et freak show.
Trump vs Biden
La oss være ærlig og klar på én ting. Vi innehar ingen politisk ekspertise, vi er bare observante TV-seere, opptatt av internasjonal politikk. Og det vi kunne se av “debatten” mellom Biden og Trump, var, hvor lite politikk som ble presentert.
Donald Trump brukte tiden til å la være å svare på alle spørsmål om politikk. Han vred seg unna på sedvanlig vis og løy om alt mulig. Til og med luften var renere og vannet bedre, når han satt ved makten. Slik USA framstår i dag, er det en slagmark, ifølge Trump.
Donald Trump hevdet også at han ville gjøre slutt på krigen i Ukraina på få dager, og lenge før han skal, ifølge ham selv, innsettes som ny president i januar. Joe Biden på sin side hadde mer enn nok med seg selv og klarte aldri å komme inn i debatten med troverdighet.
Den sittende presidenten, Joe Biden virket sløv, hes og fraværende. Han stotret og stammet, virket bitter og sur. Han manglet alt det han tidligere hadde klart å formidle til amerikanerne. Klare og tydelige beskjeder om hvor til helvete det kommer til å gå, med med seksualforbryteren Trump, som president i Det Hvite Hus.
USA – helt uten ledelse og en president som ikke vet hvor han er. Problemet er at valget er allerede avgjort.
Etter skandalen som rystet en hel verden, der Trump gjorde det han kan aller best, lyve seg gjennom nitti minutter med freak show. Og der Joe Biden framsto som alt annet enn frisk. Ikke bare gammel, men åndsfraværende.
På flere Twitter-meldinger kommer kona Jill, for å hjelpe ektemannen ut av studio, for presidenten finner ikke veien selv.
USA som stormakt, verdens mektigste nasjon, er nå helt uten politisk ledelse. Jo, det er bra folk rundt Biden, men de er ikke bedre enn at de burde ha tatt en viktig avgjørelse, nemlig å nekte presidenten å delta i noen debatt. I hvert fall ikke på TV.
Ny representant
Demokratene kan velge å overtal Biden til å trekke seg. Men valget som er 5. november, kommer alt for raskt til at demokratene kan slå republikanernes kandidat, Donald Trump. Trump har nemlig sin helt egen lidenskapelige fanskare. Disse stemmer på Trump, uansett hvor mye han lyver eller har brutt loven.
Derfor bør demokratene allerede nå, komme med en sterk representant for partiet. En representant som er ung, viril, som er samlende og som er så lik Barac Obama i tale, som mulig. Og som klarer å fokusere på de viktigste politiske sakene. Det er alt for sent å komme med en ny kandidat til dette valget, men til neste valg – om fire år.
USA – helt uten ledelse, slik det er i dag er farlig for verden.
Demokratene har allerede glemt Hillary Clinton, det er absolutt på høy til å glemme Joe Biden. For presidenten selv, ser ut til å ha glemt det aller meste, dessverre.
Din neste bil er en elbil. Enten du vil det eller ei, så vil myndighetene tvinge deg til å tenke miljø, før du kjøper din neste bil. Og du skal aller helst kjøre fossilfritt. Om du nekter, og heller vil gå for en brukt Volkswagen på Diesel, eller Volvo som går på bensin. Vil du bli møtt med så store avgifter at det vil bli svinedyrt.
Bergenet lesetid: 4 minutter
Kina
Myndighetene vil tvinge deg til å droppe fossilt og heller gå for elbil. Aller nådigst kan du få kjøpt en ny hybridbil noen få år til. Men også disse bilene som går på strøm og bensin kombinert, skal etterhvert fases ut – om noen år.
Fossilfritt drivstoff er ikke bare å kjøre elektrisk, det finnes flere alternativer. Men for biler som selges i Norge, er det i all hovedsak elbiler som selges. Det finnes også biogass, hydrogen og naturgass, men for bilsalget, er det en forsvinnende liten del her i landet.
Ladbar hybrid er altså alternativet til ren elbil. I Kina økte antallet produserte ladbare hybridbiler med 36 prosent. fra 5,5 til 7,7 millioner biler i 2023. Elbiler produsert i Kina, derimot, økte voldsomt fra 2022 til 2023. Og Kina selge mest elbiler av alle land i verden.
Salget av elbil til utlandet, fra Kina, økte med 77 prosent i 2023.
Elektriske kjøretøy utgjorde mer enn en tredjedel av de 21,7 millioner nye kjøretøyene som ble solgt i Kina i fjor, sammenlignet med 28 prosent i 2022.
Din neste bil er en elbil. Sannsynligvis en Tesla, eller en BYD. “Build Your Dream” er det kinesiske bilmerket som produserer flest biler i verden. Ikke mindre enn én bil hvert sjette minutt. NIO og Xpeng, er andre elbil-merker du sannsynligvis har hørt om, som også er populære i Europa.
Elon Musk som er eier av den amerikanske elbilprodusenten Tesla, sliter nå med salgstallene.
Prisene kuttes, fordi konkurransen fra Kina er så merkbare. Nå får du Teslas Y-modell, den mest populære blant nordmenn, til sterkt reduserte priser. Fordi BYD og andre Kina-merker selges billigere.
I USA selges det for få elbiler, hvis Joe Biden, den amerikanske presidenten får si sin mening. Amerikanere er skeptisk til elbilenes kapasitet. Det er ofte lange avstander og fortsatt for få ladepunkter. Det gjør at amerikanerne sverger til bensin og diesel.
En annen viktig faktor er at amerikanerne vil ha store biler. Biler som har god plass og lastekapasitet, da blir de fleste elbilene for små for amerikanerne. Derfor selges det langt færre elbiler enn det President Biden hadde håpet på.
Fram til 1. januar 2023 kunne du avgiftsfritt og momsfritt, få kjøpe elbiler til over en halv million kroner. Etter den datoen ble det til manges fortvilelse, moms på elbiler over fem hundre tusen kroner.
Allikevel tvinger det grønne skifte seg fram, også i Norge. Vi skal og må få ned utslippene av farlige klimagasser.
Verden må gjøre alt den kan for å begrense økningen i den globale gjennomsnittstemperaturen til maks 2 grader. Hvis ikke kommer hekser og troll og tar oss. Neida, men forskerne mener at det vil gå fryktelig galt, om temperaturen på kloden fortsetter å stige. Det er selve kjernen i jobben, og lykkes med det grønne skifte.
Det svært få klimaforkjempere, særlig i Norge ikke snakker om. Er det faktum at Kina bygger 2 nye kullkraftverk i uka. Som tilsvarer 30.000 terawattimer fra kullkraftverk i året. Mens i Norge produserer vi 152,2 terawattimer strøm per år.
Det betyr at du kan kjøre diesel- og bensinbil med god samvittighet, litt til.
Elbil, hybrid eller fossilbil? Innen rimelig tid, la oss si fem år, bør du ha tatt et viktig standpunkt. Enten spare miljøet ved å kjøre elektrisk eller delvis miljøvennlig ved å kjøpe hybrid. Eller fortsette å forurense ved å kjøre diesel eller bensinbil. Vi gir deg fordeler og ulemper ved de alternativene du har.
Bergenet lesetid: 5 minutter
Elbil
Du opplevde å se en Tesla eller to når du kjørte til og fra påskefjellet, du også?
Fordelene med Elbil: Ren fornybar energi, kan lades hjemmefra, du kjører uten motorstøy og du betaler mindre i bompengeavgift. Men det er flere fordeler. Som elbileier får du halvpris av det bensin og dieselbiler må ut med på fergene. Noen påstår også at kjøreopplevelsen er langt bedre, men derom strides de lærde.
Lader du bilen hjemme før du kjører på tur med din elbil, vil det være billigere enn å fylle drivstoff. Dessuten er du med på å spare miljøet, som i utgangspunktet er den aller viktigste biten. Elbil, hybrid eller fossilbil?
Ulempen med elbil er at du etter et viss antall år, bør eller må bytte batteriet. Det er en meget stor kostnad.
En annen ulempe med elbil er at du må beregne langt kortere kjørelengde på vinterstid, med lavere temperaturer. Så mye som 30 prosent mindre kapasitet, kan det være på både nye og eldre elbiler om vinteren.
Dyrt
Det er høye priser på biler over 500.000 kroner, grunnet regeringens endring med 20 økt moms på disse bilene. Og vektavgift på biler under 500.000 kroner. Den sittende regjeringen med Støre i spissen, ønsker altså at vi skal være miljøbevisste, men gjør det dyrere for folk flest å eie elbil. Hvorfor det?
Vanlige folks tur, ja.
På Finn.no finner man tusenvis av dyre elbiler. Biler som folk har kjøpt de tre siste årene, men som de ikke har råd til å eie. Til tross for lavere strømpriser, har kjøpesummen vært for belastende over tid, fordi billånet med økte renter har tvunget mange til å selge. Tenk litt på det.
Fordelen med hybridbil, er at du sparer penger på drivstoff og du du kan lade batteriet mens du kjører. Hverdagskjøring og kortere turer kan gjøres unna uten bruk av drivstoff, nettopp av den grunn.
Elbil, hybrid eller fossilbil? Tenker du på miljøet, bør du velge elbil, tenker du på driftssikkerhet og å komme deg fram i tide, også på vinteren, da er kanskje dieselbil førstevalget?
Regenerativ bremsing gjør at du slipper å lade, bilen lader ved oppbremsing. Husk at det finnes to typer, hybridbil. Den som ikke har ladepunkter og ladbarhybrid som du kan lade hjemme.
Hybridbilen uten ladepunkt, som lader når du kjører har et mindre batteri. Derfor kjører du også kortere på strøm. Bilen går automatisk over på bensin, når batteriet er tomt for strøm. På vinterstid kjører man åpenbart enda litt kortere med en hybridbil.
En hybridbil kan være dyrere å ha på service eller på verksted, fordi den har to drivlinjer. Og endel modeller av hybrid, har mindre lastekapasitet grunnet batteripakken som tar plass og vekt.
Diesel- og bensin, eller biler best kjent som fossilbilene. De som har vært på norske veier i mange tiår og som har gitt oss varig skade i form av miljøgifter og kreft. Men om du tror at Norge og nordmenn vil droppe bensin og dieselbilen av den grunn – er du naiv.
Folk flest har dårlig råd grunnet høye renter, som nevnt over. Derfor vil de mye heller ha en billig dieselbil enn en steindyre elbil de ikke klarer å betale. Når politikerne endelig våkner og oppdager at vi faktisk ikke har noe valg, annet enn å droppe fossilbilene. Først da vil det skje noe. Men dit er det veldig langt, ja faktisk flere tiår.
Fordelene med fossil mot elbil eller hybrid, er at du slipper å tenke på ladepunkter.
Du slipper ladeangst og ladekø. Du fyller drivstoff når det er laveste pris og kan kjøre hvor langt du ønsker, uansett utetemperatur, midt på vinteren.
Ulempen er at du har endel større utgifter på represjon av eksosanlegg, oljeskift og bomstasjonsavgifter. Men totalt sett, om man ser hva det koster gjennom ett år, med elbil mot fossil, er det ganske mye dyrere å kjøre fossilt.
Med dette regnestykke, der kjørelengden er satt til 15000 km og bilens pris er satt til 400.000.
Elbileieren vil bruke 292.156kr, mens føreren som kjører fossilt, må ut med hele 343.750kr per år.
Geopolitisk uro kan krakke børsene. Vi må tørre å tenke tanken og fortelle om de faktiske forhold. Kall det hva du vil, dessverre er det så mange negative nyanser i verden i øyeblikket, at vi må tørre å si det. Det kan være stille før stormen på børsene. I verste fall kan oljefondet, som har gått som ei kule i hele år, snu og falle mye.
Skipstrafikken
Vi som følger finansmiljøene nøye, leser også i mellom linjene, hvordan krig, konflikt og uro påvirker finansmarkedet globalt. Faller Wall Street, faller også Oslo børs og de øvrige europeiske børsene. Faller oljeprisen, så faller Equinor, som igjen påvirker Oslo børs negativt.
I motsatt tilfelle, når det er uro eller konflikter som påvirker oljeprisen, som gjør at oljeprisen stiger. Da stiger også Oslo børs som alltid har vært energi-tung med giganten Equinor i spissen.
Houthi-militsen med base fra Yemen, har siden før jul, angrepet skipstrafikken i Rødehavet. Dette har medført at mange skip har fått en langt lengre og mer kostnadskrevende reise, rundt Afrika i stedet.
USA og Storbritannia har hatt flere militære angrep mot baser i Yemen, uten at det har stilnet angrepene på skipstrafikken fra Houthi-militsen. Dette kan være en konflikt som påvirker skipsfarten i lang tid. Men det påvirker også oljeprisen direkte.
A Panama-flagged crude oil tanker caught fire after being struck by an unidentified projectile off Yemen on Saturday, in the latest attack on commercial shipping in the Red Sea.
The Jerusalem Post
Oljefondet
Oljefondet, altså avkastningen av AS Norges produksjon av olje og gass-forekomster. Alle nordmenns sparebøsse, går så det griner. Skulle hver og én av oss dele på den totale potten, hadde vi mottatt ca 3 millioner kroner – hver.
Slik fordels inntektene fra Oljefondet:
Aksjer: 11.174,3 milliarder kroner.
Rentepapirer: 4.271,8 milliarder kroner.
Eiendom: 301,1 milliarder kroner.
Infrastruktur for fornybar energi: 17,7 milliarder kroner.
Kilde: Finansavisen.no
E.24.no skrev nylig at det er en overhengende fare for at oljefondet kan svekkes mer enn det økes. Årsaken er altså den geopolitiske uroen vi ser rundt om i verden nå. Nylig var fondet oppe i en svimlende verdi av hele 17.400 milliarder kroner. Det er mye penger.
Fondet har steget med noen små unntak i 25 år på rad. Det er en oppgang som åpenbart ikke kan fortsette, uten at det kommer solide fall. Det er aksjemarkedets natur. Det vil alltid stige på lang sikt, men det vil også komme nedgangs tider. Det fallet kan nå være like rundt hjørnet.
Det har liten betydning for Norge, så lenge det er 17 billioner koner å ta av i oljefondet. Men et solid fall, vil påvirke alt og alle, inkluder Oslo børs, deg og oss.
Portefølje for Vargas12.com 2024 Foto: Vargas12.com
USA
Noe annet som er med på å påvirker oljeprisen direkte, er Ukrainas massive -droneangrep mot oljeinstallasjoner og raffinerier i Russland. Noe USAs president, Joe Biden har ønsket skulle opphøre. Nettopp for å unngå at oljeprisen skal stige til himmels.
Dyrere oljepriser rammer oss, men også USA, med høyere bensinpriser som er dårlig nytt i et valgår for den amerikanske presidenten. Ukraina på sin side lar seg ikke diktere av noen, og fortsetter angrepene mot den russiske oljen.
Geopolitisk uro kan krakke børsene verden over. Fordi markedene er avhengig av velvilje av investorer som tror på markedet, dermed også bruker penger i markedet.
UK Foreign Secretary David Cameron: Vital that Ukraine wins and Putin loses. Europe is waking up. Too late for millions of Ukrainians under Russian occupation hell and hundreds of thousands slaughtered, raped, and tortured. pic.twitter.com/RXGpy2UI79
Om konfliktene avtar eller blir for omfattende, vil positiviteten vi har sett, særlig i USA i år, forsvinne. Det vil få krusene til å snu nedover, og det vil ramme Oslo børs raskt.
Rentenivået i USA har nådd toppen. Det er ventet minst tre rentekutt i løpet av 2024.
Med et sterkt arbeidsmarkedet og svært lav ledighet, vil den amerikanske økonomien fortsette å gå som ei kule. Men det er lite som skal til for å snu trenden. Inflasjonen er fortsatt høy i USA, noe som også gjør at de lange rentene ikke faller så mye som ventet.
Kina
Kina opplever sitt verste prisfall på mer enn 15 år. Det var ventet at Kina skulle få i gang økonomien etter pandemien, nettopp i år. Men den oppgangen og positiviteten i markedet, lar i aller høyeste grad vente på seg.
De viktigste kinesiske indeksene, CSI 1000 og CSI 300 har falt henholdsvis med 24 og 15 prosent.
Det er all grunn til å være årvåken for hva som skjer i Kina. Evergrande-konkursen forteller verden at det er noe alvorlig feil med den kinesiske politikken generelt, og boligmarked-politikken, spesielt.
Kinas økonomi har gått trått i en årrekke, særlig etter pandemien har ikke president Xi Jinping lykkes med mye. Til tross for en lang rekke forsøk på å få bluss på den digre kinesiske lampen.
Kina, med diktator Xi som den sterke leder han ønsker å framstå som, har gjort feil på feil. Landet ble holdt hermetisk lukket til desember 2022, etter pandemien, lengre etter at f.eks Norge levde tilsvarende normalt igjen.
Kritikken har haglet lenge mot Kina uten at det er bedring i den økonomiske fallgruven landet har havnet i. Geopolitisk uro kan krakke børsene – se ikke bort fra at det hele starter med en solid kollaps i Kina, aller først.
Børsen
Vi har en lang horisont på børs. Derfor sitter vi det som vi anser som de aller mest solide aksjene på Oslo børs. Utbytteaksjer som speiler en trygg og god økonomi i selskapene. Selskap som har en svært god og solid ledelse, og som har en målsetning om å tjene mer penger på sikt.
Det er en bra regel å bruke, nemlig å se for seg hvor selskapet er om fem år fram i tid. Vil selskapene som representerer dine aksjer, også levere solide utbytter og ha god inntjent og ikke minst eksistere om fem års horisont. Er svaret ja på de tre spørsmålene, har aksjen livets rett og du kan sitte trygt.
Vi eier følgende aksjer i følgende selskap:
Frontline
Gjensidige Forsikring
DNB
Vår Energi
BW LPG
MOWI
Kongsberg Gruppen
For oss er det viktig å tjene litt penger hver dag, uten særlig risiko.
Derfor eier vi også aksjer i selskap som tjener penger når markedet går ned – også over tid. Litt svingninger er det alltid på børsen og i enkelt aksjer, tåler man ikke det, bør man heller sitte i indeksfond. Geopolitisk uro kan krakke børsene, så vær på vakt.
Denne artikkelen er ikke ment som noen kjøpsanbefaling, men som informasjon. Husk at det alltid medfører en risiko for å tape penger på børsen.
Fram med spanskrøret i skolen! Ja, for vi skal ikke så mange tiår tilbake da det faktisk var lov for lærerne å slå elvene. Slå hardt og, med det man kalte et spanskrør. Et spanskrør er stengslene fra diverse palmer, som ble brukt til ulike formål, blant annet å avstraffe elever i skolen, før i tiden. Kanskje det er løsningen, nå?
Bergenet lesetid: 5 minutter
Disiplin
Selvsagt oppfordrer vi ikke til å tilbakeføre vold i skolen, det har aldri noe godt med seg, men den norske skolen er i fritt fall. Vi må ha lærer som kan sørge for at det blir ro og orden i klasserommet, før det er for sent.
Nå slutter lærerne i jobben sin – fordi de ikke får gjort det de skal, nemlig å undervise og gi elvene læring.
Nå blir lærerne rundt om i Norge truet med juling, de bruker masse tid på å få elvene rolig. Og de sliter med umotiverte elever som ikke takler skolehverdagen. Med litt mer disiplin som på sytti og åttitallet, da vi som var elever den gang, hadde respekt for både lærere og rektor. Ble vi ok elever og, som bestod de testene vi fikk.
Nå ler elevene av lærere som forsøker å være veiledere eller de som irettesetter elvene.
Noen lærer trues også på livet, andre blir banket opp og makter ikke å gjøre jobben sin på bakgrunn av denne behandlingen. Andre lærere gir seg fordi de bruker all sin tid på å være psykolog eller medmenneske. Er det slik skole vi vil ha for barn og unge i framtiden? Hvilke lærere vil ta den jobben?
Noen elever lar seg krenke av blikk. Ingen lærere har lov til å røre én eneste elev, det kan ende med avskjedigelse for læreren. Om to elever sloss, kan ikke lærerne skille kamphanene fysisk.
Fram med spanskrøret i skolen! I det minste mer disiplin, for at elvene på barne- og ungdomsskolen skal forstå at skolen ikke er en barnehage.
Jon Abraham Lie Leinæs fortalte på NRK hvordan man er sjakk matt som lærer: «Hvis jeg skulle diskutert surrogati og tatt utgangspunkt i en påstand om at det er feil. Da kan jeg jo ha en elev i klasserommet som er surrogatbarn. Og da kan du ikke lenger diskutere dette fordi eleven føler seg krenket, eller føle seg mobbet av lærer.»
All makt ligger i hendene på elvene og deres foreldre.
Det ender med en katastrofe i norsk skole, der vi snart ikke har villige og flinke lærere igjen. Her må Kari Nessa Nordtun, som Kunnskapsminister, på banen litt brennkvikt. Lærerne må få et mandat til å ha langt mer disiplin i klasserommet. Hvis ikke får vi elever som ikke har noen sjanse til å komme seg ut i arbeidslivet, fordi de har mistet for mye læring.
Elevene bør kunne sendes hjem om de ikke tilpasser seg skolen lover og regler. Da er det eleven selv som mister viktig læring, uten å ødelegge for alle de elevene som ønsker å være på skolen, nettopp av den grunn.
Vi skal ikke mange tiår tilbake da elvene, klassevis, måtte stille opp utenfor skolen, for deretter å marsjere inn i klasserommet. Vi ble stille da læreren kom inn og vi satte oss rolig ned, og gjorde det vi fikk beskjed om.
Selvsagt var det én eller ei, som var klassens klovn, den gang som nå. Men det var disiplin og vi lærte det som stod i pensum.
Fram med spanskrøret i skolen! Om pensum skal gjennomføres for hvert skoletrinn, må lærerne få bruke tiden sin på læring. Ikke alt det andre. Alt for mange lærere sier nå offentlig at de ikke får gjort jobben sin, mange av disse finner seg noe annet å gjøre. Da er den norske skolen i en ond spiral.
Opplæringsloven
Det er helt sikkert behov for at opplæringsloven skal beskytte elvene mot mobbing, trakassering og det som verre er, fra lærere eller andre elever. I denne mye omtalte loven, vektlegges elvenes subjektive opplevelse av ulike situasjoner.
Altså, om en 16-åring synes en lærer sender henne blikk, kan hun med loven i hånden, i verste fall, få læreren sparket. Satt på spissen. Statsforvalteren (tidligere fylkesmannen) skal da i samråd med Mobbeombudet i respektive kommune, ta avgjørelsen for den respektive lærer. Hvem gidder å bli lærer med en slik lov?
Det er mange tusen saker som ender på Statsforvalterens bord, hvert skoleår. Og mobbing isolert sett, uansett hvor den kommer fra, må selvsagt alltid tas på største alvor.
Men i såfall ved siden av eller parallelt med skolens viktigste budskap, som er å gjennomføre pensum. Helst på en så god og lærerik måte – for alle elever som ønsker å lære.
Da må lærerne få en langt større frihet til å gjennomføre jobben sin. Og da må bråkmakerne, de som forstyrrer de andre elevene, fjernes fra klasserommet med makt om nødvendig.
Siste kommentarer