Selvmord blant menn øker

Selvmord blant menn øker. I følge Dødsårsaksregistret har det ikke siden 1990-tallet vært så mange selvmord blant menn. Det må vi ta på aller største alvor. Selvmord generelt og særlig blant menn er et stort samfunnsproblem. Det skaper en krise i hver eneste familie som rammes av selvdrap.

Estimated reading time: 4 minutes

Søk råd

Mange menn som sliter bør tørre å ta grep og snakke om problemer som oppstår – før det er for sent.

Det er dessverre lettere sagt enn gjort. Fordi det er fortsat tabubelagt blant menn å snakke om følelser. Menn takler også samlivsbrudd dårligere enn kvinner. Når livet blir krevende, takler menn det ulikt, men mange velger verst tenkelig utvei.

Selvmord løser ingen problemer, det skaper bare nye utfordringer og stor sorg for mangle flere.

For den som dør er selvmord en fryktelig slutt, det er så endelig og så lite reversibelt. Når vi dør, er det slutt for all evighet. Det er det ingen som fortjener. Derfor bør også menn tørre å ta tak, være sterk nok til å søke råd, veiledning eller behandling.

For det er samensatte og krevende utfordringer når menn havner i selvmordstanker. Når man er i et mørke man ikke ser utveien på, er det for enkelt å si: “Ta deg sammen, dette ordner seg, du klarer dette”. For det er nettopp det som er problemet, man ser ingen utvei på problemene.

Det være seg rus, ensomhet, økonomiske problemer, savn etter brudd eller andre psykiske problemer.

Selvmord blant menn øker

Nullvisjon

Menn som tar sitt eget liv, vil jo ikke dø, de bare klarer ikke å leve lenger. Livet blir vanskeligere enn døden.

Selvmord blant menn øker i Norge. 482 menn av totalt 658 nordmenn tok sit eget liv i 2021. Det er skremmende høye tall.

De siste fem årene har i gjennomsnitt 644 mennesker tatt sitt eget liv årlig 

Forskning.no

Regjeringen har et hårete mål for å unngå selvmord blant nordmenn i framtiden, nemlig en nullvisjon, som så langt har slått veldig feil. En tiltaksplan er allerede på plass, men regjeringen har ikke fått gjennomslag for sine visjoner.

Nå haster det med å hjelpe menn som sliter. Vi må regne med at det er endel mørketall når det gjelder selvmord, også i Norge. Men det snakkes ikke om slike tabubelagte temaer, det forsøker vi å gjøre noe med.

Tiltakene i handlingsplanen skal bidra til bedre forebygging og mer systematikk i arbeidet med selvmord. Tidlig og god hjelp for personer i selvmordsrisiko, bedre hjelp til etterlatte etter selvmord. og økt forskning, kunnskap og kompetanse om selvmordsforebygging

Regjeringen.no

Hjelpen finnes

Om du går med vanskelig tanker og sliter i livet ditt, skal du vite at det finnes hjelp å få. Er du ung, under 18 år og har det ugreit, bør du ringe Alarmtelefonen 116 111.

Her får du prate med solide voksne som forstår at du har det vanskelig. Den samtalen kan være med å få deg ut av mørket. Selvmord blant menn øker – det bør vi ta på største alvor.

Er du voksen og går med selvmordstanker, er det også hjelp å få for deg. Du kan ringe 116 123, hele døgnet, hele året. For at du skal kunne få den hjelpen som finnes, må du tørre å ta grep. Kanskje er nettopp den samtalen du tar med Mental Helse Hjelpetelefonen, det første skrittet ut av problemene.

Livet er som en berg og dalbane, det går opp og ned. Vi har bare dette ene livet fra fødsel til grav, det er verdt å ta godt vare på det. Også du fortjener å leve et godt liv, men da må du tørre å ta det første skrittet selv, ved å innse at du trenger hjelp.

Vargas12.com skriver om ting du tenker på, men som du kanskje ikke finner omtalt så veldig mange andre steder. Vi skriver for alle som har det ugreit, som sliter og tenker på å ta eget liv. Vargas12.com tar tabuene på alvor. Vi er her for deg og skriver for deg.

Kilde: Forskning.no

Vargas

Du er ikke vanedyr, du?

Du er ikke vanedyr, du? Du som står opp til samme tidspunkt hver eneste dag året rundt? Legger deg til samme tidspunkt og ser de samme programmene på TV, hver uke? Selvsagt er det ikke noe feil å være vanedyr, det er vi vel alle sammen på ulike nivåer. Men tåler du endring i rutinene dine, fordi forandring fryder? Neppe.

Bergenet lesetid: 5 minutes

Folk trekker folk

Vi er flokkdyr og vanedyr, vi mennesker. Og jo, vi er dyr, på en litt annen måte enn våre artsfrender, dyrene. Vi er homo sapiens, det tenkende menneske. Derfor trives vi med andre mennesker, vi gjør som andre gjør og vi menger oss gjerne der andre er.

Les også: Mennesket er menneskets glede …

Selvsagt finnes det alltid unntak, der vi søker både ensomhet og tosomhet – helt bevisst. Men det betyr ikke at vi ikke trives med andre mennesker. De aller fleste søker seg til områder der andre mennesker befinner seg og bor. Det er derfor vi bor i blokk i byer med andre, som bor i den samme blokka i den samme byen.

Mennesket er en art med tobeinte primater i familien av store aper og tilhører menneskeslekten. Det vitenskapelige navnet kommer fra latin og betyr «det kloke mennesket».

Wikipedia.org

Går du inn på en restaurant i Spania, Frankrike eller Hellas, og det er bare kokken og servitøren som løfter et trøtt blikk på deg. I en tom restaurant, går du sannsynligvis til neste spisested. Er det da tilnærmet fullt i neste restaurant, men akkurat et bord ledig til deg og ditt følge, vil dere nok ta det bordet å si: “Nå var vi heldig som fikk bord.” Er du med?

Folk trekker folk.

Du er ikke vanedyr, du?

Slippen i Fredrikstad

Maten kan jo hende var både billigere og bedre på det andre stedet uten gjester. Men plasseringen av restauranten, omdømme, renhold eller at eierne ikke har rent mel i posen, påvirker om gjestene går inn og setter seg. Eller at den ikke hadde andre gjester til stede, rett og slett.

Les også: Mennesket – fra villmann til intellektuell geni?

La oss gi et eksempel.

På Fredrikstads berømte bryggepromenade er det en rekke spisesteder. Men den mest populære og kanskje den beste i hele landet, ligger på “den andre siden”. Restaurant Slippen, ligger på motsatt side av selve rosinen i pølsa, Østlandets beste plassering hvor fritidsbåtene ligger til kai. Restaurantene ligger tett i tett. På bysiden hvor det ferdes flest mennesker, turister og potensielle gjester.

Særlig om sommeren og i fellesferien. Men like fullt er det smekkfullt på Slippen, som ligger vakkert til på Kråkerøy-siden. Hvorfor? Fordi restauranten har et fantastisk renommé og har utmerkelser for å være blant de aller beste spisestedene i Norge.

Slippen i Fredrikstad er ikke bare en restaurant, men en institusjon på nydelig kvalitetsmat og ekstremt god service – hver gang. Ja, det koster litt mer enn hos andre, men det mener de fleste at besøket er verdt. Og dette snapper enhver turist med neste for god mat og service, opp. Selvsagt.

Du er ikke vanedyr, du? Men du fortsetter å gå til Restaurant Slippen, fordi der er det alltid mange gjester, du vet du får god mat og god service. Og du er har vært der mange ganger før.

Tradisjoner

Vi nordmenn er kanskje mer vanedyr enn andre. Det er lett å tro, fordi vi er så veldig bundet til tradisjoner, ofte gjennom generasjoner.

Når vi skal feire jul elsker vi at julen og i hvert fall julaften, er så lik den forrige, og gjerne den før det igjen. Det handler om tradisjoner vi elsker og som vi vil ha igjen og igjen. Selv om du vet hva som skjer i “Tre Nøtter til Askepott” så vil du se det igjen denne julen også, fordi det er endel av din tradisjon. Og helt sikkert mange andres.

Apropos julen og tradisjoner, kan du bare mimre litt tilbake og tenke etter hva dere spiser i høytiden. Er du og din familie vant til å spise ribbe på julaften, vil enhver idiot som kommer med forslag om torsk, blir nedstemt. Fordi det er endel av denne viktige tradisjonen.

Du kjenner sikkert en hel haug med mennesker som reiser til det samme stedet i sommerferien, enten det er til hytta, til Syden eller oppholder seg på vannet. I båten. Den samme båten som i fjor sommer og året før der igjen.

Du er ikke vanedyr, du? Men du sitter ved det samme bordet, på den samme stolen i hver eneste lunsj på jobben. Året gjennom. Og stakkars den tufsen som har tatt din plass – ved ditt bord! Der du pleier å spise de samme brødskivene, med det samme pålegget, med de samme kollegaene – hver eneste dag.

At forandring fryder, er ikke et konsept vi tar i vår munn særlig ofte, er det, vel?

Vargas

Hadde du stjålet penger fra fremmede?

Hadde du stjålet penger fra fremmede? Om du visste du ikke ble oppdaget? Svaret på det er svært sannsynlig det samme for de aller fleste, men det kommer vi tilbake til. Alt tyder på at de aller fleste, kvinner som menn, unge som gamle, eier dårlig moral. Når det kommer til penger – eier vi ikke skrupler om vi kan tjene på det selv.

Bergenet lesetid: 5 minutes

Hadde du stjålet penger fra fremmede?

Moral

Hvorfor tror du politikere, som i utgangspunktet lever av å skulle være redelige og ha plettfri vandel. Velger å snu seg unna et riktig nok kronglete regelverk, når det kommer til bosituasjonen ved Stortinget? Og hvorfor tror du milliardærer som kan spare noen kroner på skatt, velger å flytte ut av landet?

Moralen når det kommer til penger, det være seg andres verdier eller ren cash – er svært lav for oss nordmenn.

Les også: Arbeidsmoral, hva er det?

Vi sliter oss gjennom en lang og kanskje hard arbeidsdag, de aller fleste av oss, på både 7, 8 og 9 timer. Er det da rart, om vi tusker til oss noen tusenlapper om vi kan? særlig om vi ikke kan bli tatt for tyveriet? Det er jo nær en full dagslønn for mange. Fristende?

Det man skal huske på i dette tilfelle, er at det sannsynligvis er noen som har jobbet for pengene. Kanskje minst like lenge som deg selv – fortjener da vedkommende å få pengene sine frastjålet? Neppe.

Studenter

Et dilemma det er vanskelig å svare ærlig på, kanskje. Men fakta er altså, at de aller fleste av oss, hadde tatt pengene. Forskere ved Universitetet i Zurich i Sveits, kalte et forskningsprosjekt for “The Big Robber Game”. Her spurte de studentene om de hadde stjålet penger, i en gitt situasjon.

Hadde du stjålet penger fra fremmede?

Studentene ble inndelt i grupper hvor de ble lønnet for hvert enkelt oppdrag. Mer enn 80 prosent stjal mer enn en tredjedel av pengene de kunne ta. Nesten ingen lot være å stjele. Og ifølge Forskning.no, var det stor vilje til å ville stjele penger fra fremmede, blant studentene.

Les også: Vil du betale anonymt?

Har du noen gang vært blakk student og dritt lei av nudler, ris og hermetikk? Da forstår du bedre hvorfor studentene lett hadde stjålet penger fra fremmede. Å være student er nemlig synonymt med å være blakk.

Papirhuset

Gjennom kulturen, underholdningen, filmen og TV-seriens verden, har det å stjele eller rane, blitt gjort til noe spennende. Om ikke akseptert, så i hvert fall til en lukrativ underholdning mange elsker å lese om eller se på, på film. I Netflix-suksessen “Papirhuset” gikk en gruppe særegne personligheter sammen om å gjøre ran til et folkeopprør.

Akseptert av samfunnet, ja, det gikk vel så langt at de ble sett på som helter. De som overlevde.

Money Heist” (på original-språket) er faktisk den mest populære og mest sette, ikke-engelsk-språklige serien på Netflix. Den er spansk, og bør selvsagt avspilles på original-språket. Den er tilgjengelig i 5 sesonger nå. “Papirhuset” handler om kjærlighet, grådighet, samhold, sex, penger og gull. Anbefales.

Hadde du stjålet penger fra fremmede? Det hadde du nok om du ble tvunget til å svare ærlig på spørsmålet.

I den spanske serien “Papirhuset” er det “professoren” som er hjernen bak de voldsomme planene som settes ut i livet. Han gjør alt riktig, bortsett fra å forelske seg. Spanias svar på Robin Hood er fantastisk og serien direkte underholdende.

Stjeler du?

Man behøver ikke å gå lengre enn til Farmen kjendis, for å se hvor lett flere av deltagerne stjal på markedet. Og det er alltid noen av deltagerne på Farmen, det være seg kjendis eller ikke, som stjeler egg og annen mat. Om de kan, til tross for at det går ut over andre i gruppa.

At fellesskapet ikke står sterkere enn at man lett kan stjele for sitt eget velbefinnende, forteller oss at det er dårlig moral blant nordmenn, men selvsagt ikke alle. Ikke alle ville ha stjålet verken mat eller penger, uansett hvilken setting de var i.

Det finnes alltid ærlig sjeler som bare ikke har det i seg. Det å stjele fra andre, fremmede eller kjente.

Fordi de har en iboende ærlighet i seg og velger å la være å stjele. Men den typen menneske, blir det visst stadig færre og færre av i Norge. Dessverre.

Om du er helt ærlig? Hadde du stjålet penger fra fremmede?

Kilde: Forskning.no

Vargas

Tolv år med Vargas

Tolv år med Vargas har gjort deg rørt, forbanna, provosert, tankefull, sint, småkåt og veldig glad. Nesten hver gang du ‘googler’ etter et tema, er sjansen stor for at du havner på denne litt snodige, men også deilige bloggen. Siden mars 2010 har vi skrevet mer enn 7500 artikler, samtlige finner du i arkivet på høyre side. Vi skriver fortsatt for deg.

Bergenet lesetid: 5 minutes

Variert

Vi har bevisst skrevet for at du skal bli engasjert i våre innlegg. Hver gang vi finner en overskrift, tenker vi på våre lesere – først og fremst. Våre meninger er ærlige, men kan også være kontroversielle. Vi passer på å ikke skrive for å sjokkere, eller lage overskrifter som er typiske clickbate. Det er ikke måten vi ønsker å framstå.

Ja, det har blitt mye fotball, men slik må det bli, når vår aller største lidenskap er engelsk fotball generelt. Og Wolves spesielt. Det har blitt endel om aksjer, børs og økonomi. Men det skyldes at vi er engasjert i egen portefølje som vi liker å dele med våre lesere.

Les også: Tredje verdenskrig uunngåelig nå?

Vi har skrevet om sex for kvinner og menn, sprutorgasme og kåtskap. Fetisjer og sexleketøy, ja, til og med hvordan man best nyter hverandre i senga. I bilen, i teltet, på kjøkkenet osv. Også dette tema, helt bevisst.

Fordi vi alltid har hatt og fortsatt har et ønske – om å fjerne tabuene. Tabuer som er ødeleggende for mange unge. Vi har skrevet variert og håper vi makter å variere våre artikler også i framtiden. Det er i hvert fall et bevist mål.

Dine artikler

Om du ønsker å få din tekst, dine innlegg og artikler på denne bloggen – er det bare å ta kontakt i dag. Vi skriver dine ønsker med glede, med dine linker til din nettbutikk. Og det er nok rimeligere og mer effektivt enn mange tror. Det er faktisk mange som fortsatt bruker bloggere for å komme ut i sosiale medier – til så mange som mulig.

Om du ønsker å reklamere for egne artikler, egen blogg, ditt nettsted eller din podcast – bruk oss. Vi skriver for deg, eller publiserer dine artikler slik du ønsker å framstå med eget materiale. Uansett hvilken genre du hører til, vil du alltid være velkommen til Vargas12.com, så lenge du holder deg innenfor Norge lover.

Sannsynligvis er det rimeligere og mer effektivt enn mange tror.

Tolv år med Vargas har blitt til tusenvis av gode og kontroversielle artikler. Vi mimrer derfor litt og nevner i fleng fra innleggene, som er publisert på en av Norges lengst levende blogg.

Vi har skrevet mye om underholdning, mat, økonomi, fotball, skriving, kjærlighet, livet, døden og politikk.

De artiklene vi er mest stolte av er blant disse du kanskje kjenner igjen, som også er mest lest: “Mat på P!“, eller “Vil Papirhuset levere flere sesonger på Netflix?” og “Trenger du eget bomberom?” Som i følge ‘Google Analytics‘ er lest mange tusen ganger de siste dagene. Av forståelige grunner.

Framtiden

Også i framtiden vil vi skrive og publisere aktulle artikler som påvirker deg og oss direkte.

Vi vil passe på å gi deg viktig info du har bruk for. Og vi vil skrive innlegg som skaper følelser og debatt, sinne, engasjement og glede. Her kommer det fortsatt råd, veiledning, tips og forslag til deg som sliter. Enten det er i livet generelt, i forholdet, om personlig økonomi, aksjetips eller hvordan bli en god forfatter.

Du som leser denne bloggen daglig eller ofte nok, kan selvsagt påvirke hva vi skal sette fokuset på i framtidige innlegg og artikler. Du kan komme med tips, forslag, alternativer eller ønsker via kommentarfeltet eller direkt til oss på e-post.

Alle tips tas i mot med stor takk og vi lover å ta alle forslag med til vurdering.

I framtiden vil vi fortsette å publisere søknadsskjema som interesserer deg. “Ex on the Beach“, “Farmen” og “Paradise Hotel” er underholdning vi passer på å dele med deg. Videre vil vi provosere, få fram egne meninger, men også dele tabubelagte tema. For at du som leser skal vite at det er en verden der ute.

En verden som kanskje er verre enn vi tør å ta inn over oss.

Vargas12.com sympatiserer med det ukrainske folket og Ukraina som selvstendig nasjon.

Vargas

Love your lines with proud

Love your lines with proud. Strekkmerker, tiger-spor eller tigerstriper, på en kropp som viser at den har vært gjennom tøffe tak. Mange mener de er både flotte og sexy. Kan hende mange kvinner synes det motsatte og har kvaler for å vise fram sine merker, men det bør de slutte med. Og heller være stolt over sporene på egen kropp.

Bergenet lesetid: 3 minutes

Ashley Graham

Den nye trenden sier du bør vise de stolt framUnder hashtagen #LoveYourLines, har stadig flere kvinner vist stolt fram sine strekkmerker, en trend som faller inn i rekken som startet i fjor sommer.

Les også: Bollemus eller Cameltoe?

Love your lines with proud – vargas12.com støtter alltid kvinnelig skjønnhet. Og vi håper vårt slagord er med på å gjøre deg stolt av kroppen din. You Are Perfect!

Fordi den gang da var det brystvortene som skulle blottes, i en kampanje som ble kalt #FreeTheNipple. fordi flere sosiale medier – deriblant, Twitter og Instagram, sensurerte kvinners brystvorter på deres egne selfies.

As the weather gets warmer, I know a lot of people struggle with wearing less clothes and showing more skin. I hope these photos i’ve been tagged in of so many beautiful bodies motivates you to love the skin you’re in

Ashley Graham
Love your lines with proud.

Strekkmerker

Strekkmerker er ufarlig, men godt synlig og til besvært for mange kvinner, unge som godt modne.

Ved å skape en slik debatt, hvor det settes fokus på at dette er noe nesten alle har og med det normaliseres, og ufarliggjøres. Og kan det hjelpe noen å sette mer pris på seg selv og sin kropp – er det utelukkende positivt.

Les også: Våren kommer og det gjør du også

Se på strekkmerkene som dine egne velfortjente tigerstriper – striper som forteller at du er naturlig vakker, menneskelig og lik mange andre.

Snart er en ny sommer her for å gjøre livet litt lettere for de aller fleste, ikke la noen streker i huden din ødelegge din neste sommer.

Du fortjener å legge på stranda å nyte late dager og sole din vinterbleke hud- nyt det i langdrag, ikke kast bort tiden på unødig irritasjon.

Denise Bidot

Smellvakre Denise Bidot har en frodig figur hun er stolt av, og det med rette. Hun er blant de mest ettertraktede modellene i bransjen. En bransje som heldigvis bruker flere og flere frodige kvinner for å vise siste mote. Både i sexy undertøy, bademote og andre sjangere.

Strekkmerker, cellulitter, kvapsete valker og andre ubetydeligheter bør selvsagt ikke ødelegge sommeren for deg. Eller andre som har noen kilo for mye eller har gått gjennom en krevende graviditet.

Hva du synes om deg selv er viktigst. Du bør være stolt av deg selv. Deg er det bare én av i hele verden, kall det en floskel, kall det en klisjé, men det er allikevel fakta. Du er unik!

Bruk hashtagen #LoveYourLines, via sosiale medier du også!

Likte du denne eller noen andre av våre 7500 artikler, følg gjerne vårt nyhetsbrev. Det er alltid gratis og uforpliktende.

Vargas

Dårlige nyheter tar liv

Dårlige nyheter tar liv. En voldsom påstand som bør dokumenters, all den tid det lett kan oppfattet som fake news. Når det er sagt er det vrient å bevise selvmord, men gjør deg opp en mening selv, i slutten av denne artiklene. Vi mener det er all grunn til å være på vakt. Fordi, mange dårlige nyheter – gjør noe med oss.

Bergenet lesetid: 6 minutes

Selvmord

Akkurat nå, etter nyåpning av samfunnet, solen kommer høyere på himmelen fordi våren er her snart. Noe som burde gitt oss lyspunkter vi har ventet på. Men det alene er neppe nok når vi begynner å summere fra nyhetsbilde. Et nyhetsbilde som ofte er mer dystert enn positivt, fordi ‘bad news’ selger bedre enn gladsaker.

Les også: Handelkurven din har blitt betydelig dyrere

For enkeltmenneske vet vi med litt erfaring at livet er som en kommode, det er opp- og nedturer, en berg og dalbane av følelser. Det er selve livet, det. Disse dagene som kommer og går, hverdager, helg, ferier og øyeblikk vi liker eller misliker.

Dårlige nyheter tar liv, for la oss ta et eksempel fra Rikshospitalet. En samtale med kreftlegen og pasienten.

Pasienten: “Er det kreft?”

Legen: “Ja”.

Pasienten: “Dødelig?”

Legen: “Ja, dessverre.”

Pasienten: “Huff, da vil jeg bare hjem.”

Dårlige nyheter tar liv

Hva tror du pasienten skal gjøre hjemme? Lage middag til familien, mekke på bilen eller bare legge seg ned å grine? Eller ringe rundt til venner og familie med den dystre nyheten? Når vi får dårlige nyheter reagerer vi så indIviduelt.

Sjansen er stor for at denne pasienten allerede har gitt opp og vil hjem og dø, eller vil ta sitt eget liv. Å gå gjennom det smerte-helvete det er å sakte dø av kreft, vil han unngå.

Pandemien

700 nordmenn gjør nemlig det, hvert eneste år. Men det snakkes det ikke mye om, verken i media eller blant fagfolk som forsker på slikt. Tallene bare kommer, og de øker for hvert eneste år. Etter pandemien er nok mørketallene større enn noen gang.

Dårlige nyheter tar liv. Fordi vi takler den motgangen det gir å motta mange dårlige nyheter samtidig, veldig dårlig. Ikke alle, selvsagt, men stadig flere unge sliter med å takle motgang, som kan omgjøres til bad news. Å få dårlige tilbakemeldinger, dårligere karakterer enn forventet eller miste gode venner. Er per definisjon ‘bad news’.

Pandemien tok fra oss det vanlige livet og for ungdom og studenter var pandemien ødeleggende. Dessverre tok det nesten to år før livet ble normalisert, noe som har gjort noe med oss. Hjemmekontor har både fordeler, men også en hel haug med ulemper. Ulemper vi gjerne skulle ha vært foruten.

Om en ny virusvariant blir avdekket høsten 2022 vil den kreve mye av samfunnet, av deg og av oss.

Det er det ikke sikkert alle ønsker bidra med, og velger heller da den feigeste veien ut av en ny nedstengning. Ja, det er brutalt, men også sant. Vi vet at det er mange som gruer seg til sommer sol og sommerferie. Men også at Norge skal rammes av en ny tid med flere brutale restriksjoner.

Dårlige nyheter

Hva som er dårlige nyheter for Norge og hva som er dårlig nytt for deg som privatperson, er to ting av samme sak. At du får dårligere råd grunnet dyrere strøm er et resultat av flere ulike faktorer. Du er helt uten skyld i det og. På samme måten du ikke kan råd for at du mistet jobben fordi restauranten du jobbet for – gikk konk, grunnet nedstengning.

At du fikk viruset i deg og enda ikke er helt frisk, kan du heller ikke mye for. Du har tatt alle forhåndsregler, men ble smittet allikevel. De dårlige nyhetene står i kø. Dyrere mat gir dårligere råd, inflasjon gjør pengene dine mindre verdt.

Aksjene dine blir mindre verdt grønne krigsfrykt, om du ikke har kjøpt oljeaksjer, da. De aksjene stiger mye grunnet rekordhøy oljepris. Rentene på boliglånet ditt vil stige mange ganger, bare i år. Og slik går no dagan.

Vi takler utfordringer så forskjellig. Men en fellesnevner for de fleste av oss, er at det går inn på oss. På ulikt vis. Dårlige nyheter tar liv, både i dag og i framtiden, fordi vi har så få redningsnett mot nyhetene som rammer oss personlig.

Krig

Europa står ovenfor en kjempeutfordring med Russlands angrep på Ukraina.

Om Vladimir Putin velger å gå inn i flere regioner enn de to han allerede har angrepet, vet bare presidenten. Og hvilke konsekvenser det får, annet enn økte strømpriser og et usikkert aksjemarkedet, vet vi heller ikke.

Les også: Trenger du eget bomberom?

Det vi helt sikkert vet. Er at en ny stor krig i Europa er en påkjenning vi kunne ha vært foruten.

Fordi stadig flere norske og internasjonale eksperter på det moderne Europa og krigs-risiko. Mener å sammenligne med hvordan Hitler gikk fram i 1939. Uten sammenligning forøvrig, vil vi gjerne slippe en tredje verdenskrig.

Putin er en despot som går over lik for å få det som han vil. Vi ønsker ikke å skremme våre leser, men det ser ut til at det går mot en alvorlig krig i Europa nå. En krig vi kanskje tvinges til å delta i, til tross for at Ukraina ikke er medlem av NATO.

Det forventes dog at man ikke kan sitte å se på at Russland valser over en suveren selvstendig stat, uten motstand. Akkurat nå ser det ikke ut til at det finnes noen fredelig løsning på konflikten i Europa. Det alene er veldig ‘bad news’.

Krig tar som kjent liv, men det gjør også dårlige nyheter. Dessverre.

Kreftforeningen

Vargas

Slik påvirkes du av reklame

Slik påvirkes du av reklame, enten det er via annonser på nett, i aviser eller på TV. Du blir mer påvirket enn du kanskje tror. Og hører du om venner eller venninner som roser et produkt, en film eller et klesplagg. Er sjansen enda litt større for at du kjøper eller bruker tid på det samme. Vi lar oss påvirke av omgivelsene våre, allerede fra vi er barn.

Bergenet lesetid: 5 minutes

Algoritmer

At ytre krefter som algoritmer er med på å påvirke våre handle- og søkemønstre, er noe vi bør være bevisst på. Om du søker på f.eks på ledige hytter på fjellet, nye gardiner eller en spesiell matrett. Vil det garantert dukke opp tilsvarende produkter i dine sosiale medier-kanaler, på Facebook eksempelvis.

Les også: Passer du tiden?

Det er fordi at alle dine spor du legger igjen i sosiale medier og på internett, lagres og brukes. Kall det gjerne utnytting av potensielle kunder. Og dette er dessverre helt lovlig. Dette er årsaken til at mange har logget ut av nettopp Facebook – for godt.

I filmen “Det sosiale dilemmaet” på Netflix, ser vi hva sosiale medier kan påvirke oss mennesker. Både på godt, men i aller høyeste grad også på vondt. Vi ser ut til å være en bitte liten brikke i et digert spill, hver enkelt av oss. Der våre penger og hva vi bruker de på, er den røde tråden i jungelen der ute.

Reklamen vi får servert i våre egne kanaler, er selvsagt ikke tilfeldige, men tilrettelagt for tidligere søk. Datasporene vi legger igjen, gjør at algoritmene klarer å skreddersy annonser på et øyeblikk, på bakgrunn av hva vi nettopp har søkt på.

Dette dokumentariske dramaet utforsker den farlige effekten sosiale medier har på menneskeheten – og det er skaperne og teknologiekspertene selv, som slår alarm.

Netflix – om “Det sosiale dilemmaet
Slik påvirkes du av reklame

Reklame

Når du går i butikken ser du etter gode tilbud og prisavslag, som gir deg en positiv opplevelse om du finner det. Enten det er mat, klær, spesialvarer eller ny bil. Er tilbudet bedre enn forventet, kan det være at du slår til og kjøper. Reklamen spiller på våre følelser, men den er også rettet mot behov og ønsker.

Les også: Fra hest og kjerre til Tesla

Reklamen du finner på TV eller i sosiale medier påvirker oss til å ta valg på bakgrunn av alt dette.

Du har sett etter ny bil veldig lenge, du har klikket inn på Teslas nettsider, og stadig vekk blir du påvirket av nettopp denne reklamen i dine kanaler.

Det er selvsagt algoritmens kraft og du lar deg påvirke. Når du kommer inn i butikken, får du bilnøklene før du har rukket å stille et eneste spørsmål. “Her, prøv den en tur,” sier den flinke selgeren.

Innen du er tilbake i butikken etter en kjøretur, er bilen din. Alt som mangler er din signatur på salgskontrakten.

Du har kanskje gjort et godt kjøp, men du har blitt påvirket av en lang rekke faktorer som du ikke har kontroll over. Skulle du her ha stått i mot, måtte du ha bestemt deg på forhånd – at det ikke skulle bli ny bil i dag. Selv da kunne du “ha gått i fella.”

Axe

Reklamens makt. Du ser det over alt. Nesten hvor enn du snur deg, både på PC, mobil, på TV, på bussen, og på flyplassen – blant mang andre steder. Reklame. God reklame, dårlig reklame, reklame du ikke forstår er også reklame. Og selvsagt snik-reklame som skal få deg til å handle. 

De fleste husker selvsagt AXE-reklamen som kom for noen år siden. “Even Angel’s will fall”, som gikk sin seiersgang over hele Europa. Godt laget, en kreativ idé ble til fantastiske TV-bilder. AXE solgte sikkert millioner av deodoranter på grunn av den, selvsagt som planlagt.

Se for deg denne reklamefilmen: Der DU er helten, der du får oppmerksomheten til å gjøre det du vil.

For å reklamere for det produktet du synes fortjener all verdens oppmerksomhet. Du må strekke grenser, gjøre noe ingen andre før deg har gjort og du må tørre å spre budskapet, til all verdens TV-kanaler. Lettere sagt enn gjort.

Eller hva om du fikk ditt eget selskap eller bedriftsnavn lest opp, høyt og tydelig, eller kanskje som et lite visp, i stedet for summetonen – på hver eneste oppringning. Verden over. Da hadde du blitt rik og berømt, da.

Lar du deg påvirke av reklame?

Vargas

Passer du på tiden?

Passer du på tiden? Tiden går jo hel tiden, den. Og du må passe den ganske så ofte. Faktisk flere ganger enn du tror, hver eneste dag. Fra du våkner til én bestemt tid til du legger deg, til en ikke fullt så nøyaktig tid. Kjenner du deg igjen? Passer du tiden som løper fortere og fortere jo eldre du blir?

Bergenet lesetid: 4 minutes

Tiden går

For voksne føles det som om tiden går raskere jo eldre man blir.

Når man er barn tenker man neppe på tiden. Kanskje vet man hva klokken er når man er rundt seks, syv år. Før man begynner på skolen. Da vet man at Barne-TV begynner klokken 18:00. At tacoen serveres kl 19:00 hver fredag. Og kanskje man vet at man skal være i seng til et bestemt tidspunkt.

Lest denne? Trynefaktoren er mer avgjørende enn noen gang

For voksne derimot, må man passe tiden hele dagen. Når går bussen eller trikken til jobben? Når er første møte, når skal ungenes hentes i barnehagen osv. Eller når man blar litt tilbake i tid, fra før man ble født og fram til i dag. Så har det jo gått noen år. Men tenk litt over hvor mye tid det har gått siden dine foreldre, besteforeldre og oldeforeldre ble født.

Tiden går for hver eneste åndedrag du tar. Tiden du lever et helt liv, er jo bare et lite blaff i tiden. Et øyeblikk i den store sammenhengen. Om du blir ca 80 år, har du levd i 2,5 trillioner sekunder, eller der omkring. I hvert fall rukket å reflektere litt over et langt og forhåpentligvis – lykkelig liv.

Å tenke over hvor lenge man skal forbli død, er ikke særlig hyggelig, så ikke bruk tid på det.

Å ikke passe tiden er ikke alltid så smart, for da kan man fort komme for sent. Og kommer man for sent til en avtale, stjeler man tiden fra den man har avtale med. Fordi vedkommende må vente til du kommer. Uansett hvor sent ute du er. Jo senere jo verre.

Dommedagsuret

20. januar 2022 ble dommedagsuret satt til 100 sekunder til dommedag. Altså verdens undergang. Det er veldig dramatisk, men sikkert riktig også. All den tid vi ser en oppskalering av den militære konflikten mellom Ukraina og Russland. Mye tyder på at vi ikke kan unngå konfrontasjoner nå.

Lest denne? Søndagsangsten som aldri forsvinner

Den franske presidenten, Emmanuel Macron, skal ha samtaler med den russiske president i Paris denne uken. Om det hjelper tviler vi vel egentlig på. Vladimir Putin har en helt egen agenda med Ukraina uten å ville si mye så mye mer. Tiden renner ut for menneskeheten og Dommedagsuret nærmer seg midnatt, dessverre.

I dag – 20. januar 2022 klokken 16 – er uret blevet opdateret, og viserne bliver stående på 100 sekunder i midnat, her på 75-års jubilæet for urets grundlæggelse. Du kan se begivenheden i videoen herover

Vitenskap.DK

Framtid

De fleste av oss har en tendens til å se framover. Vi håper at framtiden skal bli positiv og bra for oss selv og de vi glad i. Men i lys av Dommedagsuret så brenner det vel egentlig på dass, for de aller fleste av oss. En væpnet konflikt midt i Europa er ikke det vi ønsker oss aller mest nå. Nå når meteren forsvinner og all ting.

Vi kan mimre tilbake til lykkelige dager, somre som burde hengt på veggen i glass og ramme. Minner om varme sommerkvelder med grillpølser på bål, fisking fra båt og deilig latterklang fra fornøyde barn.

Men mange av oss går rundt med et lønnlig håp om en mye lykkeligere framtid. Bare vi får kjøpt den Teslaen, så vil alt bli bra. Eller bare du får byttet ut den kjedelige gubben med en yngre, deilig playboy. Bare vi blir usannsynlig rik så kan verden bare seile sin egen sjø.

Framtiden er et kunstig håp om evig lykke. Passer du på tiden? For det er det som er selv livet, når du går sånn og håper på bedre dager. Plutselig er det for sent. Du har levd livet ferdig og dør, før du rakk å nyte øyeblikket.

Pass tiden mens du har den.

Vargas

Trynefaktoren er mer avgjørende enn noen gang

Trynefaktoren er mer avgjørende enn noen gang. Du som har utseende med deg, som mann er du høy og mørk. Som kvinne er du sjarmerende, sexy, kanskje blond med formfull figur. Utseende teller i posisjoner i samfunnet. Vi mindre pene, eller mer normale, må finne oss i å bli stuet vekk og blir aldri vinnere.

Bergenet lesetid: 5 minutes

Modellene

De aller peneste og mest vellykka for jobbene, klareter på karriere-stigen og tjener mer penger enn alle andre. Trynefaktoren er mer avgjørende enn noen gang. Dessverre er det slik for unge mennesker også. De blir satt i bås allerede på barneskolen. Hun pene i klassen er langt mer populær enn hun tykke med briller. Hvorfor det?

Lest denne? Fristes du av modne damer?

Går det an å sette markedspist på mennesker. Selvsagt gjør det det. Slik har det vært lenge og verre har det blitt. Modellene er og blir tynne, vil de ikke forbli tynne, mister de jobben. Er de for lite tynn – får de beskjed om å slanke seg. Modellbransjen er like råtten som mediebildet har fokus på utseende og kun det.

Samfunnet vi lever i gjør det langt mer attraktivt å være attraktiv. Unge jenter higer etter å være så sexy som mulig. Fordi de følger en eller annen superstjerne med millioner av dollar på kontoen. Ja, vi sikter åpenbart til Kylie Jenner.

Trynefaktoren

Trynefaktoren og sexy-faktoren gjenspeiler arbeidslivet, skolen, våre venner og fritiden vår. For ikke å snakke om kjærlighetslivet. I alle faktorer av samfunnet teller utseende en hel del. Og søker man på sjekke-appene, er det utseende som avgjør om man sveiper vekk potensielt bra partnere. Utseende betyr mest, for de fleste.

Trynefaktoren er mer avgjørende enn noen gang
Kylie Jenner (24) Foto: Wikipedia.org

De som har utseende med seg, er attraktiv og ser bra ut, får med det mange fordeler ikke andre oppnår, utelukkende av den grunn . Noen kan mene det er feil, men det endrer ikke det faktum at slik er det faktisk.

Trynefaktoren er mer avgjørende enn noen gang – og den er ødeleggende for de fleste andre.

Andre som jobber knallhardt for å komme seg opp og fram som student, lærling eller i arbeidslivet. Og det er i en skummel retning vi er på vei. Om det er slik at alle andre enn de vakre og velykka skal fjernes, sensureres eller gjemmes vekk.

Vi trenger et samfunn med mangfold og ulikheter. Ikke bare vedrørende utseende, men ulike nasjonaliteter og religioner som bor og lever sammen. Vi er mennesker på godt og vondt, da kan vi ikke la en type elite-mennesker komme først i køen. Fordi de kategoriseres som mest sexy og flottest i hver konkurranse. Uansett konkurranse.

Vakre

Naturlig vakre mennesker har mange fordeler. De flotteste slipper å stå i kø på de hippeste diskotekene, får seg lettere jobb, kjæreste og blir ofte valgt først. Framfor andre med mindre heldig utseende, i stort sett alle settinger i samfunnet.

Attraktive elever oppnår høyere karaktersnitt i videregående skole, viser ny forskning basert på 9000 elever i USA. Norske eksperter er ikke overrasket. Forskerne analyserte data fra en omfattende nasjonal undersøkelse som fulgte 9000 amerikanske ungdommer. Fra skolebenken til arbeidslivet, hvor blant annet utseendet deres ble vurdert av intervju-personell.

E24.no

Om det er slike forhold allerede i barneskolen, at “pene” barn får bedre tilbakemeldinger fra lærerne. At vakre gutter og jenter skal dra fordel av at de har utseende med seg, av genetiske årsaker. Holder selvsagt ikke mål, om vi setter en finger i jorda og er ærlige et øyeblikk. Hva faen er det som foregår i samfunnet – ikke bare i Norge, men over alt?

Media

I filmer og TV-serier er det ofte plukket ut skuespillere med et helt ok ytre. I de aller fleste ungdomsseriene fra USA ser vi flotte og vakre gutter og jenter. Hvite tenner, flotte frisyrer og solbrun hud. Borte er de tykkfalne, med kvier, briller og litt mindre attraktive. Selvsagt påvirkes vi av samfunnet rundt oss.

Når det kommer til hva som virkelig bør ha betydning i menneskers liv, bør utseendet komme langt ned på lista over hva som er viktig. Media, inkludert sosiale medier må ta store deler av skylden for at unge jenter og gutter har et stort fokus på sitt utseende. Ofte gir det de unge et feil selvbilde hvor de ikke føler seg bra nok.

Moralen må bli at man skal vokte seg vell for å tro at det er gull og glitter alt som glimrer. Kan hende det er smart å gå for det som framstår som hel ved, i stedet for et raskt falmende glansbilde. Kanskje er det lurt for arbeidsgivere å legge utseende til side og se utelukkende på kvalifikasjon.

Uansett hvordan du ser ut, vær stolt av deg selv og for hvem du er. For mange er du svært verdifull, for mange er du også helt perfekt!

Vargas

Nils Arne Eggen bør bli pensum

Nils Arne Eggen bør bli pensum for alt han har gjort for Rosenborg og norsk fotball. En levende legende har gått bort, godfot-fotballens far er død. Den tidligere Rosenborg-sjefen vant alt med sin elskede klubb. I mange år var Nils selve symbolet på suksess innen norsk klubbfotball. Det endte med 13 seriegull.

Bergenet lesetid: 5 minutes

Grunnpilaren

Den beste kampen, spilt av en norsk fotballklubb ble spilt i Tyskland, med Dortmund og Rosenborg på banen. Året var 1999, så det begynner å bli lenge siden. Det var en kjølig oktoberkveld. Og Nils Arne Eggen stod på sidelinjen for bortelaget. Resultat: Dortmund 0 – Rosenborg 3. Og dette var den stolte, tyske klubbens største tap på 34 år.

Lest denne? Overgangsvinduet hjelper klubber i nød

Nils Arne Eggen smilte fra øre til øre etter kampen. Han sa: “Denne seieren er større enn da vi slo Milan. Alt gikk etter planen”. I kjølvannet av hva norske klubber har gjort i Europa siden den gang. Er dette utvilsomt den største bragden en klubb har gjort. Og da har vi ikke glemt Bodø Glimts nedsabling av Roma.

Patrick Berg er sønn av faren sin, Ørjan. Sønnen var med å slå Roma med Glimt, mens faren spilte for Rosenborg i den viktige kampen i Tyskland, mot Dortmund. Det er litt vakkert.

Nils Arne Eggen var grunnpilaren da Rosenborg bygde sin suverene posisjon fra 1960. Først som spiller, deretter som trener. Fra 1988 ledet han klubben helt til 2002, kun avbrutt av et lite «sabbatsår» i 1998

VG.no
Nils Arne Eggen bør bli pensum
Nils Arne Eggen er død 80 år gammel Foto: Wikipedia.org

Lik Fergie

Nils Arne Eggen bør bli pensum fordi han satt på fasiten i hele sin karriere som fotballmann. Og han satt på svarene som ble stilt i ettertid når han gikk av som sjef. Det er lov å gjøre visse sammenligner av en så suksessrik fotballtrener, fordi det er ikke så veldig mange som kan vise til det samme.

Nils Arne Eggen bør bli pensum, fordi det er viktig å fortelle kommende generasjoner at det enkle er ofte det beste. Også på fotballbanen. Det er viktig å vite at ballen skal i mål, og den korteste veien – er rett mot mål.

Derfor vil vi sammenligne Nils med Sir Alex Ferguson, som vant alt med Manchester United. Fordi disse to fotball-personlighetene hadde mye til felles, selv om fotballen lagene deres spilte, var noe ulik, så er personlighetene like. De var begge villsinte, men bare et sekund av gangen, som Eggen unnskyldte seg med. Spillerne hadde respekt, men også vinnervilje under sine trenere.

Fergie la heller ingenting i mellom i garderoben når spillerne ikke gjorde jobben sin. Det var gjensidig respekt mellom spiller og trener på Old Trafford og på Lerkendal. Men det var kun én sjef under trening og kamp. Det var alle klare over over både i Manchester og i Trondhjem.

På brakka ved Lerkendal vil Eggens ettermæle henge igjen i veggene i generasjoner. Rosenborg ville ikke ha vært Rosenborg uten Nils. Nå skal Kjetil Rekdal forsøke å gjøre Norges mektigste klubb til et godt fotballag, igjen. Å kopiere Eggens bragder er umulig, men det er lov å forsøke å spille like god fotball – som under hans ledelse.

Godfot-fotball

Nils Arne Eggen var godfot-fotballens far. Han mente at fotballen ble best når spillerne gjorde medspillerne sine gode. Da var det viktig å bevege seg riktig på banen. Ikke minst uten ballen. Og den viktigste retningen å spille ballen, var å slå den framover for å gjøre mål, og vinne kamper. Altså mot motstanderens mål.

Lest denne? Tre lag kan vinne Premier League

Det er ikke bare godt sagt. Det er både riktig og viktig. Dessverre er det mange lag som ikke har forstått den enkle fotballfilosofien ennå. Alt for mange lag, både i Norge og i England, spiller lite publikumsvennlig fotball. Ved å bruke for lang tid med ballen i laget – uten gjennombruddsforsøk.

Det var Eggens kjepphest. Midtbanespillerne og vingene måtte, så snart laget fikk ballen, være villig til å gå på løp. Være gjennombruddsvillige og løpe i bakrom. Her var Rosenborg best i Norge hele 13 ganger, som gav like mange seriegull.

Det er fotballarven vi sitter igjen med etter Nils Arne Eggen.

For å ta vare på den viktige arven, bør Nils Arne Eggen bør bli pensum i samtlige klubber, men også i Norges fotballforbund, fra aldersbestemte lag til Landslaget.

Tenk at noe så enkelt som at ballen skal spilles framover og i riktig retning, kan bli så viktig.

Takk, Nils Arne, for alt du gjorde for fotballen.

Vargas

Pin It on Pinterest