Peter Pan finnes over alt. Ikke den kjente Disney-klassikeren du husker fra du var barn, men hans personlighet er rundt oss over alt. Også nær deg. Kanskje din far, bror, bestefar eller onkel, nekter å bli gammel, men bare er et barn i en voksen kropp?
J. M. Barrie og Walt Disney
Du kjenner kanskje noen menn du også, som nekter å bli spesielt mye eldre enn noen og tyve, til tross for at de har passert både tretti, førti og femti? Disse har en et syndrom, som faktisk finnes. Nemlig Peter Pan-syndromet. Hva er din mentale alder?
Peter Pan er jo en tegneseriefigur skapt av J. M. Barrie gjennom skuespillet av samme navn, og gjort verdenskjent av selveste Walt Disney i 1953, men det er faktisk også et levesett for vestlige menn i dag.
Det spesielle med Peter Pan, er at han er en voksen mann, i en ung manns kropp, og han blir aldri eldre. Det er nettopp slik også mange norske menn tror om seg selv. Derfor lever de på den måten – til sin partners store fortvilelse. Å leve med en mann som tenker som en gutt eller et barn er menig ikke bare enkelt.
Alder er bare et tall, ikke sant? Hvordan man føler seg er jo viktigst. At man faktisk føler seg ung til sinns, yngre enn man faktisk er og sprek og sporty for alderen, ikke minst. Kjenner du deg igjen?
Ung og klok
Kanskje har man det bedre med seg selv ved å være ung til sinns og ikke bry seg så hardt. Verken om at man faktisk blir eldre med årene, men fortsatt mentalt svært ung. Man modnes, blir klokere og tryggere på seg selv og får med det en større selvtillit som var helt fraværende da man var ung.
Du har vel opplevd at mannen i huset vil kjøpe togbane, bilbane, fjernstyrte biler, fly eller helikopter.
Elektriske og blinkende duppedingser som alle gutter mellom 5 år og 25 år elsker? Mange menn skjuler heller ikke sin iver og tar gjerne over lekene før barna i det hele tatt har fått prøvd selv. De vil ikke være slemme, men iveren tar over. Pappa vil også leke, fordi det tar ham med tilbake til barndommen i minnet.
Peter Pan er en alv, en fantasifigur vil mange si, verdenskjent gjennom Walt Disneys filmer. Og elsket av barn over hele kloden av den grunn. Like fullt en helt for mange norske barn, og rollemodell for voksne menn og fedre.
Ufrivillig, en rollemodell for alle menn som fornekter seg sitt eget selvbilde. For det er unektelig slik at mange menn har problemer med å stå for den de egentlig er, nemlig fortsatt et barn i en voksen kropp.
Noen er stolte av å være barnslig, leke med lego, gravemaskin i sandkassen eller bygge modellfly som ligger strødd utover hele spisestue bordet. Og le av Tom & Jerry på TV.
Uansett er dette i all hovedsak et gutte/mann-syndrom. For det er faktisk det det er, en diagnose kalt, Peter Pan-syndromet. Liker du å sammenligne deg med Peter Pan? I så fall kan du selv være rammet av dette ukjente syndromet.
Historien
I historien om Peter Pan er han en hjemløs, rastløs og tidløs gutt, fordi han desperat klamrer seg til øyeblikket, som jo hele tiden forsvinner. Det finnes en stor pris å betale for permanent barndom og ungdom: Han blir forlatt og ensom fordi de andre vokser fra ham.
I skuffelsen over de voksne og i frykten for sin egen voksenhet, som er to sider av samme sak, er Peter Pan frosset fast i barnsligheten og dens uansvarlighet. Han er utstyrt med en grandios selvfølelse og med den, og sin panfløyte forfører han sine omgivelser.
Rundt om i verden er det et stort antall menn som så gjerne skulle slippet å bli voksen, men heller få vært ung og leken. Nettopp slik Peter Pan lever i historien. Det kan skape utfordringer i et forhold med en voksen partner som ikke lever med Peter Pans tankesett.
Liker du å sammenligne deg med Peter Pan?
Peter Pan-syndromet
Peter Pan-syndromet er åpenbart et problem i et forhold der mannen ikke ønsker å være voksen. Særlig om han allerede har satt barn til verden, men forblir et barn selv. Heldigvis er dette unntaksvis en utfordring for de fleste.
De fleste menn som befinner seg i denne sinnstilstand, makter å være voksen der det kreves av ham. Han kan faktisk skilte mellom det å gå tilbake til sin barnslige verden, om omgivelsene tillater det og omvendt.
Da forfatteren Sir James Barrier døde i 1937, var det landesorg i Storbritannia. Mannen som skapte Peter Pan i sitt selvbilde, var en folkehelt. Lenge før Disneys berømte filmer, ble Peter Pan satt opp som svært vellykkede teaterstykker på de største scenene i London.
Sist oppdatert 24. Mar 2025 | Publisert 24. Mar 2025 | Psykologi, Samfunn
Finnene lykkeligst, nordmenn? Not so much! Her bør vi kanskje dra nisslua opp fra øynene og begynne å tenke litt etter. For vi har det vel egentlig ikke så aller verst, vi nordmenn? Norge er et fantastisk land vi burde ha vært veldig stolt av. Noe vi kanskje er også, men særlig lykkelig er vi visst ikke. Finnene derimot de er storfornøyde og lykkeligste nasjon – 8 år på rad.
Estimated reading time: 4 minutter
Finland
De ligger med en langstrakt grense helt inntil Putins Russland. Men det ser ikke ut til å skremme den jevne finne.
Når ekspertene blir spurt om hvorfor finnene ser ut til å takle livet så godt, så er det kanskje en fasit vi bør ta til oss. Og lære noe fra. For her hjemme på berge går det ikke spesielt bra med oss. Nordmenn ser ut til å være opptatt av de små tingene i livet.
Hvor mye penger er på konto, hvor mye mat er i kjøleskapet, hvor mange likes fikk man på siste post på sosiale medier.
Og ikke minst, hva tenker vennene dine om det siste antrekket, make uppen eller frisyren. At det nettopp er drept 500 mennesker på Gaza er jo forferdelig, men du har ikke lyst til å ta de følelsene innover deg, akkurat i dag. Ikke sant?
Innbyggerne i Finland ser ut til å sette pris på det de har. Finnene har få forskjeller på kvinner og menn, rik og fattig. I tillegg er de vant til at det brenner på dass, med jevne mellomrom og takler livet deretter. Finnene har små forventninger til framtiden. Da er enklere å glede seg over det man allerede har.
Nordmenn har store forventninger for egen framtid, da er det lett å ikke nå sine mål og bli skuffet. Finnene lykkeligst, nordmenn? Not so much!
Finland topper stadig FNs lykkereport, mens Norge ofte ligger noen hakk bak. Så hvorfor er finnene mer lykkelige enn oss nordmenn? Her er noen mulige forklaringer:
Sterkere fellesskap og lavere forventninger.
I dag lanseres den årlige rapporten. For åttende år på rad troner Finland på toppen, Danmark er på andre plass, Island tredje og Sverige fjerde. Norge havner igjen på en syvende plass, og er Nordens rikeste, men minst tilfredse land.
Finnene har et sterkt sosialt samhold og en kultur for beskjedenhet (den såkalte sisu–mentaliteten).
De har kanskje lavere forventninger til livet, noe som gjør dem mer tilfredse med det de har. Nordmenn, derimot, kan ha høyere forventninger, og høyere forventninger kan føre til mer misnøye.
Statusjag
Finland har mindre fokus på status og materielle goder enn Norge. Nordmenn kan føle mer press på å prestere, eie hytte, dyr bil og ha “det perfekte liv”. I Finland virker det som det er mindre sammenligning og konkurranse.
Finland har en av de korteste gjennomsnittlige arbeidstidene i Europa og sterkere fokus på fritid. Nordmenn har også en god balanse, men kan føle mer press fra jobbmarkedet og effektivitet.
Begge landene har gode velferdssystemer, men Finland scorer litt høyere på utdanning og sosial mobilitet. Dette kan gi en større følelse av trygghet og rettferdighet i samfunnet. Finnene lykkeligst, nordmenn? Not so much!
Naturen
Nordmenn elsker friluftsliv, men finnene ser ut til å ha en enda mer avslappet og harmonisk tilnærming til naturen. Deres tradisjon med hytter (mökki) og badstuer gir dem en jevnlig anledning til å koble helt av.
Også mental helse er noe våre naboer i øst er opptatt av, på lik linje som her i Norge.
Finland har utfordringer med alkoholmisbruk, men de har også en kultur hvor det er mer akseptabelt å snakke om psykisk helse. Nordmenn kan være mer reserverte, og ensomhet kan være en utfordring, spesielt i byene. Hver person sin egen tue, på en måte.
Så kanskje vi nordmenn kan lære noe av finnene? Mindre statuspress, mer fellesskap, flere badstuer og lavere forventninger – og mer fokus på det som faktisk betyr noe. Ikke bare overfladisk pjatt, utseende og meg selv, hele tiden?
Når vi får kontakt … med det vi i dag ikke kan gjette eller forst hva er. Vil det være den største nyheten, den avgjørende hendelsen i moderne tid. Ikke om, men når vi får kontakt med en fremmed planet. Et eller annet sted, langt der ute, er det helt sikkert opp til flere, ja, kanskje mange planeter. Som har levende vesner, kanskje langt mer intelligente enn menneskeheten.
Estimated reading time: 4 minutter
Jorden
Det er et betimelig spørsmål, hvorfor har vi ikke funnet noen, hvorfor kan ikke planeten Tellus være den eneste med intelligent liv? Og hvor er de som vi påstår er der ute? Svaret er at det er så store avstander i universet at det tar faktisk mange, mange år, å få signalene fram.
Vårt hjem, Melkeveien er som et lite sandkorn i ørkenen å regne. Sammelignet hvor stort universet er. Og det blir større, det utvider seg hele tiden, som igjen betyr at avstandene øker. Når vi vet at Melkeveien består av ca 400 milliarder stjerner, med ulik masse, så skjenner man størrelsen.
Når vi får kontakt … bør vi være forberedt. Men det er nok lettere sagt enn gjort. Forberedt på hva? Vi kan jo ikke forestille oss hva vi kommer til å møte. For alt vi vet kan vi bli kontaktet av, en flytende form, der bare fantasien kan begrense de ulike forslagene.
Vår galakse, Melkeveien, har eksistert i så lang tid at intelligent liv burde ha oppstått på mange planeter, ut fra et sannsynlighetsperspektiv. Men ingenting har dukket opp enda – dermed kalles det et paradoks.
Når vi får kontakt … med det som blir revolusjonerende for alt liv etterpå, kan vi være i fare.
Fordi vi ikke vet hva de ønsker fra oss. Og ikke vet vi hvor langt de er kommet i sin utvikling av teknologi eller om de har gode eller onde hensikter. En ting er at vi får kontakt, noe helt annet er det å få besøk. Men om “de fremmede” ønsker å skade oss, kan de kanskje klare det fra avstand, sannsynligvis.
Skulle vi være så heldige å oppdage intelligent liv på en planet utenfor vårt solsystem, vil det ta 150 år før vårt signal når fram til dem med lysets hastighet og 150 nye år å få et svar tilbake.
Det tar altså 300 år bare å få svar. Og så har vi heller ingen garantier for at de forstår oss.
ENORME TALL: Heller ikke romfarts-eksperten, avdøde Erik Tandberg utelukker at det finnes liv på andre planeter.
Men hvor det er liv, og hva slags form for liv som er der ute i det uendelig er det ikke lett å tenke seg. Men, når man vet hvor liten vår kjære jordklode er, sammenliknet med det store universet så skjønner man at her er det plass til andre solsystemer som kan inneholde planeter lik vår.
Reisen
Knut Jørgen Røed Ødegaard smører seg inntil videre med tålmodighet. Og erkjenner at vi ikke får møte planet-boere fra et annet solsystem. Kanskje ansikt til ansikt, (hvis de i det hele tatt har et ansikt) før vi klarer å konstruere en romferge som kan tilbakelegge 25 millioner kilometer i timen eller mer.
Dette tilsvarer i overkant av 52 000 reiser fra Bergen til Oslo. Hver time …
Jeg er helt sikker på at det finnes en eller annen form for liv der ute. Og det basert på universets størrelse. Hvis du tenker deg Sahars ørken. Den største på kloden. Så er planeten Jorden som et sandkorn i den ørkenen – sammenlignet med universets størrelse, ifølge Røed Ødegaard.
Melkeveien. Vår galakse, roterer 160.000 kilometer i timen raskere enn det man har trodd til nå.
Vår hjemlige galakse har også blitt betydelig tyngre enn tidligere, etter nye målinger gjort av forskere ved Harvard-universitet.
Men det er ikke alltid bare bra å være størst – i dette tilfellet bringer de nye resultatene oss raskere mot katastrofen. Sannsynligheten for å kollidere med nabogalaksen – Andromeda – øker betraktelig.
Med større masse har også Melkeveien pådratt seg større gravitasjon, og dette øker tiltrekningen mellom de to nabogalaksene.
Vi spør kunstig intelligens de spørsmålene som ikke det finnes enkle og konkrete svar på. Har du forsøkt å være i kontakt med Chat GPT? Nå får du svar, kanskje svar som vil overraske deg. Du bør ikke ta alle svar som verken riktig eller som god fisk. Noen spørsmål som bli besvart er vanskelig om ikke umulig å svare på, blir besvart – fasiten lar vi leserne bestemme.
Estimated reading time: 7 minutter
Spørsmål og svar
Da velger denne chatte-booten å svare det som kommer nærmest.
Les også:Om du ønsker å finne din reklame, nettbutikk eller artikkel på denne siden, les her.
Vi kopierer svarene i kursiv, så du ikke skal være i tvil om hva som er skrevet av menneske og hva som er skrevet av Chat GPT.
Uttrykket “Hvor langt er et tau?” brukes ofte som et humoristisk eller filosofisk svar på et spørsmål som mangler en konkret eller absolutt fasit. Det antyder at svaret avhenger helt av konteksten eller hva som menes.
Rent fysisk kan et tau være alt fra noen få centimeter til hundrevis av meter langt, avhengig av hva det skal brukes til. Hvis du stiller spørsmålet for å få et spesifikt svar, trenger jeg kanskje litt mer informasjon!
Hvor stort er verdensrommet?
Verdensrommet, eller universet, er utrolig stort og kanskje uendelig – men dette er fortsatt et åpent spørsmål innen vitenskapen. Her er en oppsummering av hva vi vet:
Det vi kan se (det observerbare universet) er begrenset av hvor langt lyset har hatt tid til å reise siden Big Bang, som skjedde for omtrent 13,8 milliarder år siden. På grunn av universets utvidelse er radiusen til det observerbare universet omtrent 46,5 milliarder lysår i hver retning. Dette gir et volum som er nesten 93 milliarder lysår i diameter.
Vi spør kunstig intelligens og får flere skrammede svar. (Artikkelen fortsetter under bildet som er laget av kunstig intelligens.)
Spørsmålet om hvem som er verdens beste fotballspiller er en evig diskusjon og avhenger av personlige preferanser, prestasjoner, og hva man vektlegger i spillet. Her er noen perspektiver basert på ulike faktorer:
Lionel Messi og Cristiano Ronaldo har dominert debatten i over et tiår.
Lionel Messi: Har vunnet Ballon d’Or flere ganger enn noen andre (8 ganger per 2023), inkludert etter sin spektakulære prestasjon under VM i 2022, der han ledet Argentina til seier.
Cristiano Ronaldo: En målmaskin med imponerende statistikk og suksess i flere europeiske ligaer.
Begge er ofte omtalt som de beste noensinne, selv om de er forskjellige i stil:
Messi: Teknisk magi, visjon og kreativitet.
Ronaldo: Fysisk dominans, arbeidsetikk og avslutningsevne.
Nåværende stjerner (2024)
Kylian Mbappé: Sett som arvtageren til Messi og Ronaldo. Med sin fart, teknikk og målteft er han blant de mest dominerende spillerne i dag.
Erling Haaland: En annen sterk kandidat, med sin utrolige målscoring for Manchester City og utrolige fysikk.
Jude Bellingham: Den unge engelskmannen har imponert enormt i Real Madrid og kan bli en sentral skikkelse i fotballen fremover.
Hvem er verdens mest kjente nålevende person?
Messi og Ronaldo: Kanskje mest kjente gjennom sporten fotball, som når ut til nesten alle land.
Elon Musk og Taylor Swift: Meget kjente i teknologi og underholdning.
Narendra Modi og Pave Frans: Kjente gjennom politikk og religion.
Mest sannsynlig vil fotballspillere som Messi og Ronaldo være mest gjenkjent globalt, siden sport transcenderer språk og kultur.
Hva er menneskehetens største trussel per i dag? Her er svarene delt inn i 6 kategorier:
Klimakrisen
Hvorfor?
Global oppvarming, ekstremvær, havnivåstigning, og tap av biologisk mangfold truer millioner av liv, matforsyning og økonomisk stabilitet.
Tidsperspektiv: Akutt og langsiktig. Effektene blir verre hvis vi ikke handler raskt.
Hvor kritisk?
Klimakrisen påvirker også andre trusler, som mat- og vannmangel, og kan føre til økt migrasjon og konflikter.
Kjernefysisk krig
Hvorfor?
Kjernefysiske våpen har potensial til å utslette menneskeheten. Spenninger mellom stormakter som USA, Russland, Kina og regionale konflikter øker risikoen for feilberegninger.
Tidsperspektiv: Konstant trussel.
Hvor kritisk?
Selv et begrenset kjernefysisk angrep kan føre til global hungersnød og kaos.
Nye pandemier
Hvorfor?
COVID-19 viste hvor sårbare vi er for nye sykdommer. Økt urbanisering, globalisering og kontakt med dyreliv øker risikoen for fremtidige pandemier.
Tidsperspektiv: Akutt (når det skjer), men også langsiktig hvis vi ikke styrker helsesystemer.
Hvor kritisk?
En mer dødelig pandemi enn COVID-19 kan få katastrofale konsekvenser.
Kunstig intelligens (AI) og teknologi
Hvorfor?
Ukontrollert utvikling av AI kan føre til arbeidsledighet, sosiale ulikheter og risiko for misbruk, inkludert autonome våpen og desinformasjon.
Noen eksperter, som Stephen Hawking og Elon Musk, har advart om at en “superintelligent AI” kan utgjøre en eksistensiell trussel hvis vi mister kontrollen.
Tidsperspektiv: Pågående, men potensielt langsiktig.
Hvor kritisk?
Teknologien har stort potensial, men kan også skape irreversible problemer.
Geopolitisk ustabilitet
Hvorfor?
Konflikter mellom stormakter (f.eks. Ukraina-krigen) og regional uro kan eskalere til større kriger. Økonomisk ulikhet, migrasjon og ressursmangel bidrar til ustabilitet.
Tidsperspektiv: Nåværende og langsiktig.
Hvor kritisk?
Geopolitisk uro kan forsterke andre trusler, som klima og pandemier.
Økologisk kollaps
Hvorfor?
Tap av biologisk mangfold, overforbruk av ressurser og forurensning kan gjøre planeten ulevelig på sikt.
Tidsperspektiv: Langsiktig, men effektene akselererer.
Hvor kritisk?
Uten fungerende økosystemer vil vi miste mat, vann og stabilitet.
Oppsummert
De fleste eksperter ser klimakrisen som den mest presserende og langsiktige trusselen, fordi den forverrer andre utfordringer. Samtidig er kjernefysisk krig og AI-utvikling de mest umiddelbare og potensielt eksistensielle truslene.
Løsningen? Globalt samarbeid, rask handling, og bærekraftig teknologiutvikling.
Den som stiller spørsmål, vil ofte få svar. Noen ganger kan man også angre på spørsmålene, all den tid svarene kan være for ærlige eller for skumle til å ta innover oss. Om man velger å tro på det som blir servert.
Er det ikke krig og elendighet, så er det altså kunstig intelligens eller nye pandemier som sannsynligvis vil ta knekken på oss. I mellomtiden bør du ta vare på deg selv og flokken din. Og håpe på at det sannsynligvis vil gå bra. En stund til.
Har du spørsmål, skriv de i kommentarfeltet. Du kan være anonym.
Du er forfatteren av boken om ditt liv. Hvordan innholdet blir er opp til deg. Hvilken sjanger det blir, bestemmer du også. Men vær på vakt, miljøet du befinner deg i over tid – vil prege deg så lenge du befinner deg der. Skal livet bli bra, blir boken fin å lese omsider.
Estimated reading time: 5 minutter
Framtiden
Vi jager etter suksess, kanskje penger og en godt betalt jobb. Noen av oss higer etter å bli likt, få et liv som andre kanskje er misunnelig på. Få en fin og frisk familie som gir deg stor glede. Men hva er egentlig suksess og hvordan kan det bli målt?
En av de klokeste og fineste menneskene å kloden heter Matthew McConaughey. Skuespiller, forfatter, far, ektemann og en av kloden beste talere og kanskje skuespillere. Og han er en klok mann.
54-åringen er også en motivator som har skrevet en rekke bøker om livet, motivasjon og hvordan du skal takle motgang. Vi velger her å oversette og publisere deler av en tale som Matthew McConaughey gav til sitt publikum, om framtiden.
Hva vil skje de neste 50 år med mennesker på denne kloden? Og hva vil den framtiden ha å si for deg og ditt liv?
Photo: from District of Columbia, USA – Flickr // Wikipedia.org
Livet
Matthew fungerer som et fyrtårn av inspirasjon for de som søker veiledning om hvordan definere suksess. Hvordan ta valg i tråd med egne verdier, og omfavne prosessen med selvoppdagelse.
Matthew McConaugheys ord resonerer med autentisitet og gir verdifulle innsikter for å forme din egen identitet. Mange unge sliter med å vite hvem de er, hvor de skal og hvem de skal gå veien sammen med.
For mange, særlig unge, er livet vanskelig å takle av ulike årsaker. Og når livet er vanskelig, hver eneste dag, bør man søke råd og hjelp.
Livet er full av utfordringer og slik er det for alle. For at du skal lykkes å komme deg gjennom det, begynn med å senke skuldrene. Du er forfatteren av boken om ditt liv, tør du lese den?
Vi forsøker å gi deg noen gode råd med de ressursene vi har, gjerne med hjelp av legender som Matthew McConaughey som virkelig vet hva han snakker om.
Definere Suksess: McConaughey oppmuntrer oss til å definere suksess for oss selv, og ber seerne prioritere aspekter som bidrar positivt til deres liv uten å gå på bekostning av kjerneverdiene.
Elimineringens Kraft: Oppdag kraften i elimineringsprosessen for å forstå seg selv. Ved å identifisere og eliminere negative påvirkninger, baner vi vei for et mer autentisk og tilfredsstillende liv.
Eie Feil: Aksepter at det er uunngåelig å gjøre feil, ta ansvar, rette opp, og gå videre.
McConaughey understreker viktigheten av å kvitte seg med skyld og anger for å tillate personlig vekst.
Arkitekter av Våre Liv: Se på livet som et byggeprosjekt hvor vi er arkitektene. Studer vaner, praksiser og rutiner som fører til suksess, glede og autentisitet.
Å Gjøre Feil til Lærdom: I stedet for å dvele ved feil, snu siden, gå av karusellen og lær av dem. Skyld og anger hindrer fremgang, og nøkkelen er å gå videre med nyvunnet visdom.
Dette har jeg lært fra mitt liv. Noe av det har jeg hørt i forbifarten. Mye øver jeg fortsatt på, men noe øver jeg fortsatt på å lære. Livet er ikke lett. Det er det ikke. Ikke tro at det vil bli det i framtiden heller.
Livet er ikke rettferdig, det har det aldri vært, det er det ikke nå, og det kommer aldri til å bli det. Ikke fall i fellen, av å få følelse av at du er et offer. Du er ikke det; kom deg over det og kom deg videre. Tilbake opp på hesten.
Så til spørsmålet vi må stille oss selv er: Hva er suksess for oss? Hva er suksess for deg?
Er det mer penger? Det er greit. Jeg har ingenting imot penger.
Kanskje er det en sunn familie? Eller kanskje er det et lykkelig ekteskap? Kanskje er det å hjelpe andre, å bli berømt, å være åndelig balansert?
Forlat verden som et litt bedre sted enn du fant den. Fortsett å stille deg selv disse spørsmålene.
Nå kan svaret ditt endre seg over tid, og det er greit, men gjør deg selv denne tjenesten: Uansett hva svaret ditt er, ikke velg noe som vil sette deg selv i fare.
Alle bøker har en helt. Om du skal bli helten i boken om ditt liv, bør du tåle å være helten. Det kan spre noen skrubbsår på veien, men det kan være verdt det.
Er du redd for livet? Det er dessverre veldig mange nordmenn som er det. Livredd for hva morgendagen bringer. Redd for hva andre tror, tenker og mener om deg. Hva er viktigst? At du har det bra, eller at andre skal like deg? Om du er redd for å leve, bør du ta grep i dag. For din egen skyld.
Selvmord løser ingen problemer for noen, men skaper store problemer og sorg for mange andre.
Nordmenn er livredd livet og finner ingen løsninger på å leve det. Da er det krevende å stå opp hver eneste dag og vanskelig å gjøre det minste. Søker man ikke råd og veiledning da, kan det går riktig galt.
Mange unge som makter å ta tak i eget liv, lykkes fordi de til slutt får profesjonell hjelp. Kanskje er det nok å snakke med en voksen man stoler på. En lærer, en mor eller kanskje kan pappa være den som skjønner alvoret og hjelper deg videre.
Forskning viser at svært mange unge nordmenn, unge voksne også, begynte å gå til psykolog rundt 2010. Mange gikk for å få hjelp før dette også, men tallet formelig eksploderte på denne tiden. Hvorfor? Fordi da kom de fleste sosiale medie-plattformene. Instagram, Facebook, noe før, Snapchat og senere, Tik-Tok.
Her fikk man se og oppleve andre menneskers liv på godt og vondt.
Tilsynelatende, perfekte mennesker, med vakkert utseende, fyldige lepper og perfekte tenner.
De unge lot seg imponere og fikk nye forbilder de gjerne ønsket å kopiere. Før dette hadde vi allerede fått bloggerne, som jo også påvirket unge sinn til å ta Restylane i leppene, rumpe-implantat og tro at, bare man var tynn nok, så ble livet perfekt.
Er du redd for livet?Da bør du ta det første skrittet selv til å komme deg videre. Livet bør nyes, ikke fryktes.
Internett generelt og sosiale medier spesielt, er i utganspunktet en fantastisk oppfinnelse. Men revolusjonen har jaggu mye dritt med seg også. Du er jo mer enn bra nok uten fyldige lepper og kritthvite tenner. Hvor viktige er det hva andre mener om deg, er det ikke viktigere at du, selv er fornøyd?
Sosiale medier bør brukes positivt, ikke tro på alt du ser og leser. Vær selektiv og dropp de “perfekte” bildene på Instagram. Du blir faktisk lurt om du tror at noen lever perfekte liv, ingen gjør det.
Nordmenn er livredd livet, påvirket av sosiale medier.
Å være redd er ubehagelig og skummelt. Men å være bekymret behøver ikke være den samme følelsen. Hvis man klarer å se at egen frykt, har med egne tanker å gjøre. Og ser at man ikke tenker rasjonelt, kan man snu frykten og kanskje angsten.
Alt du går rundt og er engstelig for, er sannsynligvis ubegrunnet frykt. Du er redd for å bli ensom og forlatt, men du har jo både venner og nær familie. Du er redd for å ikke ha penger til mat, men da sørger staten for å gi deg penger.
Krig
Hvis du er redd for at krigen i Europa og i Midtøsten skal påvirke deg negativt, hver dag. Da bør du ta en prat med noen som har greie på storpolitikk. Sjansen er fortsatt svært liten for at Norge havner i en krigssituasjon, dessuten er det lite du og vi kan gjøre med det. Det vil sannsynligvis gå bra.
Nordmenn er livredd livet, helt uten grunn. I hvert fall foreløpig.
Velger man å fjerne frykten for saker man ikke kan få gjort noe med. Så er mye gjort.
Er du redd for å dø av kreft så bør du stumpe røyken, spise sundt, mosjonere regelmessig og leve et ellers normalt liv. Så vil det gå bra. De aller fleste får jo ikke kreft. Noen gang.
Skal vi komme med noen gode råd til deg som sliter. Legg vekk mobilen, løft blikket, se framover og senk skuldrene. Vi gjentar: Skriv dette opp på en lapp og heng den opp på kjøleskapet.
Legg vekk mobilen, løft blikket, se framover og senk skuldrene.
Bruk sosiale medier som en venn – ikke som din fiende.
Sist oppdatert 17. Aug 2024 | Publisert 17. Aug 2024 | Psykologi
Nostalgiens voldsomme kraft gjør noe med oss. Å se tidens tann gjøre seg bemerket på steder du har kjent gjennom et langt liv, kan gi deg tårer og minner fra et annet liv. Et godt liv, et levd liv som har gått videre. Man skal nok ha levd noen år før man kan kjenne det.
Estimated reading time: 5 minutter
Erfaring
Barn har ikke evnen til å se eller føle det, man må ha vært gjennom endel, før nostalgien blir endel av deg. Nostalgi kommer med alderen, men det er ikke bare de eldste som kan se og føle den. Vi som er midt i livet har levd lenge nok til at vi kan kjenne det, langt inn i sjelen.
Når vi finner en nedstengt butikk, der malingen har flasset og vinduene har falt ut.
Man kan studere det fallerte bygget i timesvis. Se for seg hva som ble solgt der inne bak den sprukne disken. Høre dørbjella plinge optimistisk. En ny kunde kommer inn. Kanskje en storkunde som skal handle mer enn forventet.
Nostalgiens voldsomme kraft gir oss bilder på netthinnen fra en svunnen tid. Enten noe man opplevde selv for mange år siden. Eller bilder som man kan se for seg. Lage seg egne skildringer om hva som kan ha skjedd nettopp her.
Vi har hørt historier om mennesker som var på Utøya, rett etter angrepet.
En fontene nær Fredrikstad-sentrum foto: Vargas12.com
Konkurs
Noen har sagt at de kunne føle redselen som lå som en vegg den julidagen i 2011. Skrekken, dødsangsten og hjelpeløsheten som rådet da terroristen begynte å skyte. Sannsynligvis døde flere unge av skuddene direkte, men flere levde nok en stund – før livet ebbet ut. Slikt setter spor. Også i deler av den vakre Utøya.
Se for deg et gammelt og nedstengt hotell. Der hoveddøren er borte og du kan stikke hodet inn for å se resepsjonen. En resepsjon som en gang i tiden sydet av gjester som kom og gikk. Gjester som sjekket inn eller ut. Du kan nesten høre summingen av stemmer, man trenger ikke engang lukke øynene for å høre det.
Eller en nedstengt fontene som ikke har opplevd å få annet vann enn regn, de siste 30 årene. Hvorfor bygger man en fontene som ikke skal brukes? Hva skjedde her? Hva er årsaken til at man bare stenger vannet i en vakker fontene? Penger! Eller mangelen av så dann, sannsynligvis.
Konkurser. Manglende inntjening eller manglende evne til å tjene nok penger. Har en tendens til å skape stengte dører. Eller manglende vann i fontenene. Konkurser har denne sterke evnen til å skape bygninger som blir stående tomme i veldig lang tid.
Søndag
Nostalgiens voldsomme kraft gjør noe med oss. Den gir oss frikort til å tenke tilbake til tider som var. Enten man selv har deltatt i hendelser, eller klarer å se for seg hvordan andre kunne ha opplevd dem.
Det er endel av menneskets evner til å bruke fantasien. Tenke seg andre menneskers tanker. Føle andre menneskers følelser. Man skal ha god tid og selv opplevd endel i livet for å lykkes med det. Men det er mulig.
Noen mennesker føler mer én dag i uken, mer enn alle andre dager. Det er på søndag.
Den dagen sliter mange nordmenn med angst, søndags-angst. Hvorfor vet man ikke helt sikkert, men på søndag har man større evne til å føle nostalgi også, mye mer enn andre dager.
Søndag er slutten på en lang uke. Man vet lite om hvordan neste uke vil bli. Festen er over og man sitter bare igjen med gode eller kanskje dårlige minner.
For den som drikker alkohol er det også en slags ‘dagen derpå’. Det alene kan gi mange litt mer nerver enn for de som holdt seg edru. Men mest av alt er det alt det usikre, det man ikke vet så mye om – som er årsaken.
Det eneste som kan hjelpe på angsten, er å gå til sengs tidlig, helst ikke alene – på denne jævlige søndagskvelden. Kjenner du deg igjen?
Hva er din favorittdag? Petter Stordalen elsker mandager og vi tror ham på det. Muligens fordi han er en aktiv trader. Milliardæren er svært interessert i å tjene penger. Og han har mange millioner aksjer i ulike selskap. Mandag kl 09:00 åpner børsen etter å ha vært stengt siden kl 16:30 på fredag. Det kan det være en årsak.
Estimated reading time: 4 minutter
Lørdag
Hva er din favorittdag og hvorfor?
Vi elsker først og fremst helg, men kanskje aller mest lørdager. Det har med fotball å gjøre. Engelsk fotball.
Spesielt tiden fra da NRK hadde enerett på TV-underholdning og sendte Tippekampen kl 16:00 hver lørdag. Har eneste lørdag når sesongen startet, fra august, til påfølgende mai. Nå spilles det fotball neste hver eneste dag, gjennom sesongen. Ikke bare den engelske, men flere internasjonale ligaer sendes på ulike kanaler.
Dyrt har det blitt og. Å se live fotball, enten du ser den på TV – eller du velger å møte opp på stadion selv.
Alle dager har sikkert sin egen sjarm. Noen vil heller velge søndag framfor noen andre dager. Fordi det er da man har tid til å gjøre det man ønsker, som man ikke rekker ellers. Eller får endelig tid til å være sammen med venner eller familie.
Hva er din favorittdag? Bruk kommentarfeltet og fortell oss hvorfor du har en dag som er bedre enn andre.
Man må ikke ha fredag som favoritt-dag, selv om man elsker fredagstacoen, er du enig?
Mange har nok allikevel nettopp fredag som sin favoritt-dag, fordi det er starten på helgen. En helg som gir uante muligheter, særlig om man ikke skal jobbe, men har fri. Eller man skal tilbringe tid med sine nærmeste, være på sjekkeren eller bare gjøre det man liker aller best.
Vi er kjent for å være vane-mennesker, vi liker tradisjoner og gode rutiner, vi liker å være sammen med mennesker som gir oss god energi, og vi liker å ha fri. Og vi elsker å være sammen med de vi er glad i og vi elsker helger.
Helgen begynner på (noen ganger på torsdag,) men for AS Norge, er det faktisk rimelig kostbart, at “halve landet”, tar fri halve fredagen.
God økonomi hos folk flest, muligheten for å jobbe fleksitid, som gir mange fri tøyler til å jobbe hjemmefra, eller fra hytta på fjellet, gjør at langhelgen varer allerede fra torsdag ettermiddag.
Svært mange mennesker får mørke melankolske tanker på søndag ettermiddag og kveld. Enten man har fylleangsten fra dagen før eller har vært klink edru. Det er faktisk mer vanlig enn man skulle tro å ha en vanskelig søndag, før en ny arbeidsuke.
I følge fagfolk er det nærliggende å tro at det har med jobben din å gjøre.
At friheten du har i helgen opphører. Og når mandagen kommer, må du gjøre ting du normalt ikke ville ha gjort, om du ikke elsker jobben din. Det er nemlig like vanlig at folk flest har en jobb for pengenes skyld. I mer eller mindre grad.
Når helgen er over “tvinges” man til å bruke tid på jobben, framfor å ha det hyggelig med venner, feste, være med familien. Eller gjøre ting som er mer vanlig å gjøre på fritiden, enn å jobbe.
Det kan gjerne kalles en “mini-sorg”, over å ikke ha fri lenger, etter at helgen er over.
Å gå på jobb, for jobbens skyld, for å få penger til å leve. Er nok en unaturlig ting å gjøre for oss mennesker. Men vi har det best, vi er som tryggest når vi er hjemme med mennesker som bryr seg om oss, eller som du bryr deg om.
Om du har opplevd vanskelige søndager eller fantastiske lørdager, la vår lesere få vite om det. Bruk gjerne kommentarfeltet for å fortelle din historie.
Slik skriver du bedre, enten det er lange brev, blogginnlegg, manus eller taler. Du må forholde deg til leserne og de du skriver til. Vi som er vant til lange manus som i skjønnlitterære tekster, har den fordelen at vi elsker å skrive mye. Enkelt, nei, det er ikke, men du verden så fascinerende og givende det er – når teksten sitter.
Estimated reading time: 5 minutter
Jo Nesbø
For å bli en best mulig skriver, forfatter eller blogger, så bør du la andre lese teksten før den publiseres. Særlig om du skriver manus med mange involverte. Der teksten skal være lett å lese, handlingen spennende og poengene gode. Eller i hvert fall ha en drive som gjør leseren nysgjerrig.
Når Jo Nesbø skriver om Harry Hole, kjenner og liker leserne hovedpersonen fra før.
Leserne kjenner til sjangeren fra de tidligere bøkene om den forfylla politimannen, nå kanskje eks-politimannen? Hvem vet. Nesbø er en mester i få mye informasjon ut fra svært få linjer i manuset. Og han vet å holde leserne på pinebenken – lenge.
Vi mener at Jo Nesbøs krim, er den beste av sitt slag.
Marekors
Mulig noen utenlandske kan komme like høyt, men vi foretrekker å lese krim på norsk, skrevet av norske forfattere. Ikke fordi vi er så lommekjent i Oslo eller kjenner til hvordan politiet i Oslo, jobber i detalj. Men fordi Nesbø vet å trollbinde oss på en enkel, men unik måte.
Slik skriver du bedre, du må bare vite at det er hardt arbeide, du må ha disiplin og stayer til å stå løpet ut.
For de aller fleste Nesbø-fans, er det høytid når en ny Harry-Hole-krim er ute.
Her er noen punkter som gjør deg til en bedre skriver:
Lag din egen stil uten å kopiere andre
Les mye, les alt, alle sjangre, les, les, les
Sett av nok tid – slå av TV og sosiale medier, du bør skrive mye og ofte
Lær deg kommareglene, les “Skriveboka” av Merete Morken Andersen og ha pilotlesere
Jobb med plottet (om du skriver krim) det må være unikt og gjennomtenk
Hold tempoet oppe, ikke ha for mange personer og “drep noen” tidlig i teksten (om du skriver krim)
Vær realistisk, kreativ, men nøyaktig, alt bør stemme med fakta, er det fiksjon bør det være tydelig
Styr unna klisjeen, bruk et godt språk, vær nøye i detaljene og pass på de røde trådene, de må i mål
Spenning er vanskelig å få fram i tekst, ikke gi deg før det sitter
Sørg for å stryke eller slette all overflødig tekst som ikke har en mening for handlingen
Er du stolt av sluttresultatet, vis det til verden – husk at en kjent forfatter, er en debutant som aldri gav seg
Krimsjangeren spesielt, har alltid hatt en spesiell plass i lesernes hjerter.
Spenningen, mystikken og følelsen av å løse en gåte gir krimromaner en unik appell. Å skrive en god krim-fortelling krever en kombinasjon av teknikk, kreativitet og forståelse av sjangerens elementer.
Mange hundre, ja, kanskje flere tusen nordmenn, sitter med uferdige krim-manus og ønsker å bli den neste Jo Nesbø. Det er svært vanskelig å kopiere andre, da bør du heller bruke tiden på å bli best mulig selv. På din egen måte.
Det handler om å nå inn til forlaget med teksten. Ikke bli én i mengden som blir kastet på bålet.
Manuset må nå fram til en redaktør som gidder å lese de ti første linjene i ditt manus. Derfor skal de ti første linjene være av en slik kvalitet at redaktøren tvinges til å lese videre. Enda vedkommende skal hente barn i barnehagen om fem minutter.
Forskjellen på å bli antatt, som betyr at forlaget vil gi ut ditt manus, og å bli refusert, få avslag – er himmel eller helvete. Spesielt for en som ønsker å skrive og ønsker å leve av å gi ut egne tekster. I Norge er det svært krevende, ikke umulig, men vanskelig.
Du kan dog trøste deg med at både Stieg Larsson (Millenium) J.K. Rowling (Harry Potter) og vår egen Karin Fossum (“Elskede Pooma” og “Den som frykter ulven“. Har alle én ting til felles, og mange andre store forfattere med dem, at de først ble refusert. Tekstene ble veid og ikke funnet gode nok.
Men også dette har disse til felles, at de gav aldri opp.
De ble stjerner, de ble forfattere, nettopp som Jo Nesbø.
Menneskers aller største frykt handler ofte om de nære ting. Som forelder frykter du at det skal skje noe med ektefelle eller egne barn. Deretter kommer frykt for ulykker eller sykdom som rammer en selv eller sine nærmeste. Eller man frykter for å miste jobben eller får økonomiske problemer som ofte henger sammen.
Estimated reading time: 6 minutter
Ensomhet
Videre kan frykt være noe man sliter med til daglig. Frykt for krig, naturkatastrofer, blind vold eller plutselig død.
Det som skiller oss mennesker fra andre skapninger er at vi føler empati, kjærlighet og sorg på en helt håndfast måte. Samtidig er frykten med på å holde oss unna de aller største fare. Vi skjønner, de fleste av oss, hva som kan være farlig nok til at vi styrer unna.
Ensomhet er faktisk et samfunnsproblem som rammer mennesker i alle aldre og alle samfunnslag. Til og med mennesker som har mange rundt seg, hver eneste dag, kan kjenne på voldsom ensomhet – merkelig nok.
Frykt er en universell følelse som har eksistert i menneskeheten siden tidens begynnelse.
Den fungerer som en beskyttelsesmekanisme som advarer oss om potensielle farer og hjelper oss å overleve. Men frykt kan også være irrasjonell og overveldende, og noen ganger kan den definere hele samfunn og kulturer.
I denne artikkelen vil vi utforske menneskehetens største frykt, hvordan den har utviklet seg over tid, og hvordan den påvirker oss i dag. Kjenner du deg igjen?
Fryktens evolusjon
Fra en evolusjonær synsvinkel har frykt vært essensiell for menneskets overlevelse. Våre forfedre levde i en verden fylt med farer som rovdyr, naturkatastrofer og rivaliserende stammer.
De som kunne reagere raskt på truende situasjoner hadde større sjanse for å overleve og reprodusere. Denne overlevelses-mekanismen ble nedarvet og er fortsatt til stede i oss i dag. Du har kanskje din egen “Styggen på Ryggen” selv, med jevne mellomrom? Eller i visse situasjoner?
Universell frykt
Selv om mange frykter er universelle, som frykten for død, smerte og det ukjente, varierer mange frykter fra kultur til kultur.
I noen samfunn er frykten for å miste ære eller status overveldende, mens andre frykter naturkatastrofer som jordskjelv eller tsunamier mer. Dette speiler de spesifikke utfordringene og verdiene som er fremtredende i forskjellige samfunn.
Menneskers aller største frykt kan handle om de aller nærmeste ting. Eller at menneskeheten er i fare for å bli utryddet. Begge deler er i grunnen berettiget, for vi skal jo alle dø. Det er det viktig å være seg bevisst, tidlig i livet.
Ny frykt
I dagens samfunn har teknologiske og sosiale endringer skapt nye typer frykt. Noen av de mest fremtredende inkluderer:
Frykt for klimaendringer: Med økende bevis på menneskeskapt global oppvarming og dens potensielle katastrofale konsekvenser, har klimaendringer blitt en av de største kildene til kollektiv angst. Ekstreme værhendelser, stigende havnivå og tap av biologisk mangfold er konkrete trusler som mange mennesker frykter.
Frykt for teknologi: Mens teknologi har brakt enorm fremgang, har den også introdusert nye typer frykt. Kunstig intelligens (AI) og automatisering truer med å erstatte mange arbeidsplasser, og det er en utbredt bekymring for personvern og sikkerhet på grunn av overvåkningsteknologier og cyberangrep.
Frykt for pandemier: COVID-19-pandemien illustrerte hvor raskt en ny sykdom kan spre seg globalt og forårsake omfattende lidelse og død. Frykten for fremtidige pandemier er nå mer reell enn noen gang, med økt bevissthet om hvor sårbare våre globale helsesystemer kan være.
Frykt for sosial uro: Politiske og sosiale omveltninger, som protester, opprør og terrorisme, skaper en følelse av ustabilitet og uforutsigbarhet. I en stadig mer globalisert verden kan konflikter i ett land raskt påvirke resten av verden.
Frykt aktiverer kroppens “fight or flight”-respons, som utløser frigjøring av stresshormoner som adrenalin.
Dette fører til økt puls, rask pust og en rekke andre fysiologiske endringer som forbereder kroppen på å håndtere trusler. Selv om denne responsen kan være livreddende i akutte situasjoner. Og stress kan ha alvorlige helsemessige konsekvenser, inkludert svekket immunsystem og hjertesykdommer.
I tillegg til mentale helseproblemer som angst og depresjon.
Håndtering
Å håndtere frykt effektivt er viktig for å opprettholde mental og fysisk helse. Her er noen strategier:
Kunnskap og informasjon: Å være godt informert om fryktens årsaker kan redusere usikkerhet og hjelpe oss med å ta fornuftige beslutninger. For eksempel kan forståelse av klimaendringer og deres effekter føre til handlinger som reduserer vår egen miljøpåvirkning.
Mindfulness og meditasjon: Disse teknikkene kan hjelpe med å roe sinnet og redusere stressnivåer. Ved å fokusere på øyeblikket kan vi unngå å bli overveldet av frykt for fremtiden.
Sosial støtte: Å snakke med venner, familie eller terapeuter om våre frykter kan gi oss nye perspektiver og løsninger. Sosial støtte kan også gi en følelse av tilhørighet og trygghet.
Fysisk aktivitet: Regelmessig trening er kjent for å redusere stress og forbedre humøret, noe som kan bidra til å håndtere frykt bedre.
Fremtiden
Frykt vil alltid være en del av den menneskelige opplevelsen, men hvordan vi håndterer den kan endres.
Teknologiske fremskritt, bedre utdanning og økt globalt samarbeid kan hjelpe oss med å adressere mange av de fryktene vi står overfor i dag.
Samtidig vil nye utfordringer og trusler uten tvil oppstå, og vår evne til å tilpasse oss og finne innovative løsninger vil være avgjørende. Menneskehetens største frykt er mangfoldig og kompleks, men den er også en del av det som gjør oss menneskelige.
Frykten driver oss til å overleve, tilpasse oss og forbedre våre omgivelser.
Ved å forstå og håndtere vår frykt på sunne måter, kan vi leve rikere og mer tilfredsstillende liv. Frykt er ikke bare en byrde, men også en kilde til styrke og motivasjon for fremgang.
Sammen er vi sterkere.
Bruk kommentarfeltet og fortell oss om din verste frykt i livet.
Siste kommentarer