Derfor liker du det du liker

Derfor liker du det du liker. Enten det er kaffe om morgenen, biff med bearnaise og pomes frites eller en iskald øl på brygga en varm sommerdag. Du liker det du liker fordi du har vendt deg til å velge nettopp disse smakene. Lykkehormonet ditt belønnes hver gang du inntar nettopp dine egne favoritter.

Bergenet lesetid: 4 minutter

Serotonin

Nøkkelen til et økt velvære handler altså om de delene av hjernen som stimuleres. Spesielt når du koser deg, spiser noe godt, er kåt eller er generelt glad og lykkelig. Det såkalte lykkehormonet, serotonin.

Les også: Lykkelig som rik?

Serotonin er et nevrotransmitterhormon som fungerer som en kjemisk budbringer i hjernen.

Det spiller en avgjørende rolle i reguleringen av stemning, søvn, appetitt og kognitive funksjoner. Serotonin produseres hovedsakelig i tarmen og sendes deretter til hjernen, hvor det påvirker aktiviteten til nevroner.

Dessuten er det celler i blodet, blodplater, som skiller ut serotonin, og i huden ligger såkalte mastceller som også kan slippe ut serotonin. I hjernen er serotonin viktig blant annet for våkenhet, søvn, oppmerksomhet og stemningsleiet.

Sml.snl.no

En viktig aktør i denne lykkeprosessen er det såkalte lykkehormonet, serotonin, samt belønningspunktet i hjernen, som spiller en sentral rolle i vår opplevelse av glede og tilfredshet.

Liker du ikke is, nøtter og sjokolade til dessert, velger du noe annet som du faktisk liker. Det er forskjellen på å bli lykkelig framfor middels fornøyd. Man velger å gjøre ting man liker, spise godt, drikke favoritt ølet eller reise til steder man trives.

Lykke

Lykke er et komplekst fenomen som har fascinert mennesker gjennom tidene. Hva er det som gjør oss lykkelige, og hvordan påvirker hjernen denne følelsen?

Derfor liker du det du liker.

Bildet er tatt av Pexels fra Pixabay

Belønningspunktet i hjernen, spesielt nucleus accumbens, er tett knyttet til dopaminsystemet. Dette området spiller en nøkkelrolle i å regulere motivasjon, glede og rus. Når vi utfører handlinger som gir glede eller belønning, frigjøres dopamin, og dette gir oss en følelse av tilfredshet og lykke.

Les også: Slik spiser du sunt

Når det gjelder belønningssystemet, er det viktig å forstå begrepet “dopaminerg belønningssystem.” Dette systemet er involvert i læring, motivasjon og søken etter gledelige opplevelser.

Det gir en følelse av glede ikke bare når vi mottar fysisk belønning som mat eller sex, men også når vi opplever sosial anerkjennelse, oppnår mål eller engasjerer oss i stimulerende aktiviteter.

Selv om serotonin og dopamin opererer i forskjellige deler av hjernen. Og har ulike funksjoner, er de to neurotransmitterne sterkt knyttet til hverandre.

Forskning antyder at en balanse mellom serotonin og dopamin er nødvendig for å opprettholde god mental helse og stabilt humør.

Tips og triks

Lykkehormonet serotonin og belønningspunktet i hjernen, drevet av dopamin, utgjør to vesentlige komponenter i vår opplevelse av lykke og velvære.

Å forstå hvordan disse systemene fungerer og hvordan de samspiller, gir innsikt i hvordan vi kan forbedre vår mentale helse og trivsel.

  • Fysisk aktivitet: Regelmessig trening, spesielt aerob aktivitet, har vist seg å øke serotoninproduksjonen og frigjøre endorfiner, som også gir en følelse av velvære.
  • Sollys: Eksponering for naturlig lys stimulerer produksjonen av serotonin. Å tilbringe tid utendørs kan bidra til å regulere humøret.
  • Balansert kosthold: Inntak av næringsstoffer som tryptofan, en forløper for serotonin, kan bidra til å øke nivåene av lykkehormonet. Matvarer som nøtter, frø, bananer og sjømat er rike på tryptofan.
  • Sosial interaksjon: Å ha gode relasjoner og sosial støtte er viktig for å opprettholde serotoninbalansen. Sosial interaksjon kan også stimulere dopaminfrigjøring.
  • Meditasjon og mindfulness: Disse praksisene har vist seg å redusere stress og øke aktiviteten i områder av hjernen som er knyttet til glede og belønning.

Ved å adoptere noen eller flere av disse livsstilsvalgene som nevnt over, og som fremmer serotonin-produksjon og dopamin-frigjøring. Vil du etter all sannsynlighet få et mer balansert og lykkelig liv.

Samtidig er det viktig å huske at individuelle forskjeller og kompleksiteten i hjernens funksjoner betyr at tilnærminger kan variere fra person til person.

Hva gjør du med ditt liv, for å kjenne på lykke og velvære i livet?

Vargas

Slik blir du en god forfatter

Slik blir du en god forfatter. Du bør imponere leserne dine, men også irritere, provosere, sjokkere og overraske i ditt manus. Selv ikke engang da er det alltid nok å imponere forlagene som leser manuset ditt. Det skal svært mye til før redaktøren i forlaget sender deg positive tilbakemeldinger. En forsvinnende liten del av innsendte manus blir antatt, og dermed til en bok du finner i butikken eller på nettet.

Bergenet lesetid: 9 minutter

Jobben

Men den som gir seg har tapt. Det er faktisk bare én ting å gjøre om du vil bli en utgitt forfatter. Du må aldri slutte å skrive. Selv på tunge og vanskelige dager der ingenting kommer til deg, må du skrive noe. Mint én side. Så får du heller revurdere innholdet når du redigerer. Hemmeligheten for suksess, er nemlig å aldri gi seg, men fortsette å skrive, skrive og skrive. Hver dag.

Les også: Forfatterspire? Slik lykkes du!

Så er det mange ulike måter å skrive på til forskjellige genre. Å skrive en roman er selve livsprosjektet for de som ønsker å bli utgitt, sånn på ordentlig. Det krever mye av den som skriver. Tid, snørr, tårer og enda litt mer tid og tårer. Selv da, som sagt, er det ikke sikkert man blir utgitt. Det skal endel til for å imponere en god og erfaren redaktør som har lest og vurdert titusenvis av manus. Der de aller fleste har gått rett i søpla.

Men husk, noen blir antatt, om ikke hver dag, så i hvert fall flere ganger hver uke. Kan den neste være deg? Slik blir du en god forfatter, steg for steg.

Om du har andre motiver enn skriveglede, gjøre omfattende research i forkant og underveis i prosessen. Samt sette av tiden som behøves til å gjøre manuset korrekt grammatisk, uten skrive- og kommafeil. Samtidig som at innholdet og alle de løse trådene skal ende opp i en overraskende og spennende, ja, kanskje gripende slutt. Bør du faktisk la være å starte på prosessen.

Det kan fort bli bortkastet tid. Trist, men sant – det er ikke alle forunt å bli forfatter, dessverre.

Slik blir du en god forfatter

Image by Yerson Retamal from Pixabay

Skjønnlitterært

Skjønnlitterær forfatter. To ord som kan få hjertet til å hoppe av glede for noen, men også fylle andre med angst og tvil. Å bli en dyktig skjønnlitterær forfatter er en drøm for mange, men veien til å oppnå dette målet kan være utfordrende og krevende. Likevel, med dedikasjon, kunnskap og øvelse, er det fullt mulig å utvikle seg til en dyktig forfatter i skjønnlitteraturen.

Vi tar deg gjennom nøkkelen til litterær suksess og hva som kreves for å bli en god skjønnlitterær forfatter.

Les ofte, mye og variert. Den første skrittet på veien til å bli en god skjønnlitterær forfatter er å lese mye og variert. Litteratur er som næring for forfatteres sjel. Jo mer du leser, desto mer utvides din forståelse for språk, plotstrukturer, karakterutvikling, og ulike skrivestiler. Les både klassiske og moderne forfattere, både innenfor sjangeren du ønsker å skrive i og utenfor den.

Dette vil gi deg et bredt perspektiv og inspirasjon til din egen skriving. Det tar tid å bli god å lese mye, betydelig lengre tid å bli god til å skrive, godt nok.

Håndverket

Skriv litt hver dag. Uansett. Skriving er som en muskel – jo mer du trener den, desto sterkere blir den.

Sett av tid til å skrive regelmessig. Dette kan være daglig, ukentlig, eller etter en annen tidsplan som passer deg. Å etablere en skrivevanen er avgjørende for å utvikle dine ferdigheter som forfatter. Husk at det er i praksisen du finner din stemme og stil som forfatter.

Studer håndverket. Å være en god skjønnlitterær forfatter innebærer å mestre håndverket. Studer litteraturteori og skrivebøker for å forstå de grunnleggende konseptene bak god skjønnlitterær skriving. Lær om elementer som karakterutvikling, konflikt, dialog, beskrivelser og struktur. Jo mer du forstår håndverket, desto mer bevisst kan du bruke det i din egen skriving.

Les også: Refusert eller antatt?

Få konstruktive tilbakemeldinger fra din(e) pilotleser(e).

Å skrive er en ensom aktivitet, men å bli en god forfatter krever uten tvil ekstern innsikt. Del ditt arbeid med andre forfattere, skrivere, lesere eller skrivegrupper, og vær åpen for konstruktiv kritikk. Å motta tilbakemelding kan hjelpe deg med å identifisere svakheter i din skriving og gi deg muligheten til å forbedre deg. Det er viktig for alle skrivere og bruke tilbakemeldingene riktig.

Slik blir du en god forfatter

Image by Lukas Bieri from Pixabay

Hårete mål

Finn din egen stemme. En av de mest utfordrende oppgavene for enhver forfatter er å finne sin egen stemme. Dette er det som gjør din skriving unik og gjenkjennelig. Å eksperimentere med ulike stiler og sjangre kan hjelpe deg med å finne din stemme. Det handler om å skrive ærlig og autentisk, og la din personlige stemme skinne gjennom.

Sett deg hårete mål. For å bli en god skjønnlitterær forfatter, er det viktig å ha tydelige mål. Hva ønsker du å oppnå med din skriving? Vil du bli publisert forfatter, eller skriver du primært for ditt eget velvære? Å ha mål gir deg retning og motivasjon til å fortsette å utvikle deg som forfatter. Les manuset høyt for deg selv for å være sikker på at teksten “flyter”.

Rediger grundig og lær deg kommareglene ordentlig. Skriving er kun den første fasen av skaperprosessen. Etter at du har skrevet ditt manus, er det tid for grundig redigering. Les gjennom teksten flere ganger for å fange feil, forbedre språket, og stramme opp plottet. Redigering er der du gjør din skriving god, om du får teksten til virkelig å skinne.

Lykkes du her har du fått leseren på kroken og manuset er på vei til å bli bok. Du er i ferd med å bli antatt.

Jo Nesbø

Les nok og variert, også genre du normalt aldri tar i for å utvide din horisont. Lær av de beste, les heltene dine, les Jo Nesbø, for å se hvordan han bruker få ord for å fortelle mye på svært få linjer. Det er en grunn til at Jo Nesbø i særdeleshet er Norges, ja, kanskje verdens dyktigste krimforfatter. Hans bøker leses som kjent over hele verden.

At moldenseren skriver prisbelønnende barnebøker i tillegg til å være blant Norges beste artister, forteller litt om forfatterens uvirkelige kapasitet. At Nesbø i en alder av 60 år, også har blitt klatrer, på svært krevende nivå – er imponerende.

Vi som elsker Jo Nesbøs litteratur, kan nesten ikke vente på neste Harry Hole-krim. Og “Blodmåne“, “Politi” og “Kniv” er etter vår mening det ypperste som er å finne av norsk krim. Nesbø-krim blir brukt som manus får vår egen skriveglede.

Når du har fullført en skriveprosess og fått tilbakemelding, er det på tide å lese din egen skriving som en leser. Dette gir deg muligheten til å vurdere om teksten fungerer som du ønsker, om karakterene er engasjerende, og om historien er overbevisende. Å lese ditt eget arbeid med kritiske øyne er nøkkelen til å forbedre det. Slik blir du en god forfatter.

Antatt

Vær tålmodig. Å bli en god skjønnlitterær forfatter tar tid. Det er sjelden noen rask vei til suksess.

Vær forberedt på å møte avslag, motgang og perioder med skriving som føles som en kamp. Tålmodighet er en nøkkelkvalitet for enhver aspirerende forfatter. Og du kan bli avvist og refusert tjue ganger før du blir antatt. Selv J.K. Rowling, dronningen av fiction, ble refusert med det første Harry Potter-manuset, så det handler ikke om at manuset ditt ikke er bra nok.

Bli publisert ved å gjøre jobben møysommelig og ordentlig.

Å bli publisert er ofte en milepæl for mange forfattere. Det kan være en krevende prosess som krever tålmodighet, utholdenhet og vilje til å gjøre jobben som kreves.

Utforsk ulike publiseringsmuligheter, fra tradisjonelle forlag til selvpublisering, og velg den som passer best for din skriving. Selvpublisering kan være svært kostbart, så regn deg fram til om det er verdt det.

Å lese mye, skrive regelmessig, studere håndverket, få tilbakemelding, finne din egen stemme, sette deg mål, redigere grundig, lese mye mer, være tålmodig. Og til slutt – arbeide mot publisering, er avgjørende steg på veien til suksess.

Husk at hvert trinn i denne reisen vil bidra til å forme deg som forfatter og bringe deg nærmere ditt mål om å bli en dyktig skjønnlitterær forfatter.

Lykke til med din skriveprosess! Du kan bli Norges neste store forfatter. Vi heier på deg!

Vargas

Hva venter du på?

Hva venter du på? Trikken? Bedre tider? Eller kanskje på bedre vær? Vi mennesker er flokkdyr som trives med andre mennesker. Vi har vår egen flokk som vi ofte trives best sammen, men vi kan klare oss alene også. Det vi har til felles er at vi forholder oss ulikt til dette med ventetid.

Bergenet lesetid: 4 minutter

Grip dagen

Vi har en tendens til å ikke lykkes med å leve lykkelige nok i nuet.

Mange av oss skulle bare ønske at, om bare ting falt på plass, så skulle alt bli så mye bedre. I stedet for å kjenne etter lykken akkurat her og nå. Kanskje blir ting verre om det du venter på det som skal skje, ikke skjer.

Les også: Uvanen med dødelig konksekvenser

Vi har parkert badebuksen og lagt passet tilbake der det lå. Sommerferien er over for i år. Men mange av oss klarer ikke å la være, bare går og venter på neste mulige ferie, for det er da du har det som best. Når du kjenner sand mellom tærne og vind i håret.

Å gripe dagen, Carpe Diem, er en egen kunstform. Makter du å være lykkelig i ett sekund om gangen. Akkurat nå og så videre i livet, kan du la all denne evige ventingen på bedre tider, gå fløyten. Da slipper du å hige etter en fiktiv happening som kanskje ikke gir deg noe som helst. Er du med?

Hva venter du på?

Bildet er tatt av AL BON fra Pixabay

Dropp Lottoen

Hva venter du på? At Lotto-kupongen skal gå inn med 7 rette og at du vinner en voldsom premie, alene?

Les også: Føler du deg ung?

Vel, setter du pengene på høyrentekonto (Bulder bank har ca 4% renter), eller et fond isteden, vil du være nær sikret en god gevinst. Spiller du for betydelige beløp må du gå der og vente på penger som etter all sannsynlighet aldri kommer. Noen vinner, ja, men husk hvor liten sjanse det er for at det er deg.

Den som venter på noe godt, venter aldri forgjeves, er det et ordtak som sier. Men det er egentlig bare tull. Den som venter på noe godt bør heller skynde seg å bake skillingsboller eller re opp sengen. Hva er vel bedre enn å sette tennene i fersk brødbakst eller legge seg i rent sengetøy?

Om du er gravid venter du selvsagt på å møte barnet i magen. Venter du på operasjon, om du ikke blir operert kan du dø, eller om du venter på svar fra en potensiell arbeidsgiver, om du fikk jobben eller ikke. Har du all grunn til å vente. Det er jo situasjoner som endrer livet ditt fullstendig – disse svarene.

Bruk tiden riktig

Noen ganger må man bare vente uten særlige valg.

Allikevel bør vi tenke oss om et øyeblikk.

Er det nødvendig å å gå å vente på bedre tilbud, bedre TV-serier, høyere lønn eller en bedre partner? Når den partneren du har kanskje er mer enn bra nok? TV-serier finnes det tusenvis av og lønna du har i dag – er faktisk ikke så verst den heller.

Hva venter du på? At børsene skal stige så du star inn noen ekstra tusenlapper før krakket kommer?

Så vidt vi vet har vi bare dette ene livet. Ikke kaste det vekk ved å leve etter klokken eller vente deg ihjel på det som skal komme – som kanskje aldri kommer. Lær deg heller og bruke øyeblikket og nyt dagen i dag.

Ikke vent med å gjøre det du ville ha gjort i dag, gjør det, nå – i morgen kan det hele være over.

Vargas

Menneskehetens største trusler det neste århundre

Menneskehetens største trusler det neste århundre som vil kunne ta flest liv. Pandemien som rammet verden i januar 2020, best kjent som Koronapandemien – kostet nær 7 millioner mennesker livet. Hva som vil rammes oss i årene som kommet – vet vi heldigvis ikke. Men det vil utvilsomt være flere livsfarlige trusler som vil drepe mange. Kan vi forbedre oss på det aller verste? Neppe.

Bergenet lesetid: 4 minutter

Nødlager

Temaet om farene for menneskeheten i det neste århundret er både komplekst og dyptgående. Utviklingen av teknologi, klimaendringer, geopolitiske konflikter og sosiale utfordringer er blant de viktigste faktorene som kan påvirke menneskeheten i årene som kommer.

Les også: Er du bekymret for barnet ditt?

Krig og konsekvensene av krig er vanskelig å foreberede seg på. Nesten uansett. Men det kan være lurt å tenke det aller verste for sine nærmeste og sitt tettsted eller by. Ha på plass det aller nødvendigste i nærheten av hjemmet.

Rent vann, radio med batterier, tørrmat som tåler å lagres. Ved, parafinbrenner, kontanter, toalettpapir, fyrstikker, lommelykt, medisiner, gass og stearinlys. Hvor lenge strømmen blir borte, avhenger av alvorlighetsgraden av en eventuell krig eller naturkatastrofe.

Menneskehetens største trusler det neste århundre

Bildet er tatt av Robert Waghorn fra Pixabay

Klimaendringer

Klimaendringer utgjør en av de mest akutte truslene for menneskeheten. Økende globale temperaturer, havnivåstigning, ekstreme værhendelser og tap av biologisk mangfold kan ha katastrofale konsekvenser for livet på Jorden. Dette kan føre til matmangel, vannkriser og masseutryddelse av arter.

Les også: Dette er framtiden og det grønne skiftet

Fortsatt økning i global oppvarming kan føre til alvorlige konsekvenser som ekstreme vær-hendelser, havnivåstigning, matmangel og økende konflikter om ressurser.

Menneskehetens største trusler det neste århundre kommer an på viljen til å lykkes politisk, både lokalt og globalt. Det hjelper så lite av halve Norge kjører Tesla om Kina fortsetter å kjøre på med kulldrift. i hvert fall fra et klima-ståsted.

Avansert teknologi, inkludert kunstig intelligens, bioteknologi og nanoteknologi, kan ha både positive og negative konsekvenser. Risikoen for misbruk, som autonome våpen, og potensielle uforutsette konsekvenser av menneskelig inngrep i naturen, kan true vår eksistens.

Kunstig intelligens

Ukontrollert kunstig intelligens (AI), cyberangrep, autonomi av dødelige våpen og teknologisk overvåking kan true personvern, sikkerhet og stabilitet. Finansielle kriser, økende gjeldsnivåer og ujevn fordeling av ressurser kan føre til økonomisk kollaps og sosial uro.

Territorielle konflikter, ideologiske kamper og geopolitiske rivaliseringer kan føre til væpnede konflikter og krig. Tap av biodiversitet og ødeleggelse av økosystemer kan true planetens økosystemtjenester som vi er avhengige av for vår overlevelse.

Hypotetiske scenarier som involverer utviklingen av en superintelligent kunstig intelligens eller teknologisk singularitet kan ha uforutsigbare konsekvenser for menneskeheten.

Fortsatt befolkningsvekst kan legge press på ressurser som vann, mat og energi, og skape sosiale og økonomiske utfordringer. Feil i kjernefysiske anlegg, kjemiske ulykker eller industrielle katastrofer kan føre til katastrofale konsekvenser for mennesker og miljø.

Pandemier

Menneskeheten står alltid overfor risikoen for nye smittsomme sykdommer og pandemier. Globalisering og økt befolkningstetthet kan føre til rask spredning av smittsomme sykdommer, som vi har sett med COVID-19.

Økende sosial ulikhet, politisk polarisering og fragmentering av samfunn kan undergrave stabiliteten i nasjoner og internasjonale relasjoner. Dette kan føre til økt konflikt og til og med krig.

Økende etterspørsel etter ressurser som vann, mat og energi kan føre til økt konkurranse og potensielle konflikter mellom nasjoner og regioner. Og fortsatt spredning av atomvåpen, sammen med muligheten for utilsiktede utløsninger eller terrorisme, utgjør en vedvarende trussel mot menneskeheten.

I tillegg kommer alle trusler som vi ikke kjenner til i dag. Som kan være destruktivt og ødeleggende for menneskeheten. Derfor er det også mye riktig, i det Stephen Hawking sa i 2017. Vi må koloniser en annen klode, helst inne 100 år. Fordi vi er i ferd med å ødelegge den kloden vi bor på.

Det er viktig å merke seg at mange av disse farene er sammenkoblet, og løsningene krever samarbeid på tvers av nasjoner, sektorer og samfunn.

Menneskeheten står overfor store utfordringer i det kommende århundret, men det er også muligheter for å utvikle innovative løsninger og skape en mer bærekraftig fremtid.

Håpet ligger i vår evne til å handle proaktivt og kollektivt for å adressere disse utfordringene.

Vargas

Føler du deg ung?

Føler du deg ung? Faktisk betydelig yngre enn du er? Da kan du lide av tilstand som kalles Peter Pan-syndromet. Peter Pan er jo en voksen mann i grønn trikot som nekter å bli eldre. I hvert fall som rollefigur fra film og bøker. Om det hadde vært så kult å forbli udødelige eller evig ung, som blir det samme, er ikke sikkert hadde vært så kult.

Bergenet lesetid: 3 minutter

Michael Jackson.

Å føle seg ung til sinns, yngre enn man faktisk er, er jo flott, det. Men å aldri bli gammel, er noe vi mennesker ikke får oppleve, nær sagt, heldigvis. Mange menn tror de er 26 når de har passer middagshøyden og vel så det.

Les også: Liker du å sammenligne deg med Peter Pan?

Kjenner du deg igjen?

Verdens største pop-artist, Michael Jackson elsket historien om Peter Pan.

Uten at vi skal synse om hvorfor, så hadde Michael barnet i seg helt til han døde, 50 år gammel. Og legenden, geniet og pop-kongen eide sin egen fornøyelsespark for å få leke med likesinnede. Michael fryktet nok voksenlivet like lite som han elsket å få vær barnslig.

Derfor lagde han også låten, “Peter Pan”.

Bildet er tatt av Andres O. Cifuentes fra Pixabay

Syndrom

Peter Pan-syndromet er en psykologisk betegnelse som refererer til et fenomen der enkeltpersoner, vanligvis menn. Menn som har vanskeligheter med å vokse opp og ta ansvar for sitt eget liv. Navnet er hentet fra karakteren Peter Pan.

Peter Pan er hovedpersonen i J.M. Barries roman og teaterstykke av samme navn, som først ble utgitt på tidlig 1900-tallet. Den grønnkledde skapningen er en gutt som nekter å bli voksen og lever i Nimmerland, en fantasiøy, hvor han opplever evig ungdom.

Vi spør igen, kjenner du deg igjen?

Peter Pan-syndromet kan påvirke både personen selv og de rundt dem, spesielt romantiske partnere og familiemedlemmer. Det kan føre til konflikter, skuffelser og misnøye hos de som forventer en mer moden oppførsel.

Føler du deg ung? Da kan du være rammet av Peter Pan-syndromet, du også.

Metafor

Det er viktig å merke seg at ikke alle som viser noen av disse egenskapene, har Peter Pan-syndromet. Og det er heller ikke en offisiell medisinsk diagnose. Det er mer en metaforisk beskrivelse av visse atferdsmønstre.

Mennesker med slike egenskaper kan fortsatt ha mange positive kvaliteter og bidra positivt til samfunnet. For de som ønsker å endre sine mønstre, kan terapi og selvrefleksjon være nyttige verktøy for å hjelpe dem med å utvikle seg og vokse som personer.

Behandling for Peter Pan-syndromet kan omfatte terapi for å utforske underliggende følelser. Og utvikle mestringsstrategier, arbeide med selvverd og identitetsproblemer, samt utforske måter å bygge sunne voksenrelasjoner – og ta ansvar for eget liv.

Det er viktig å huske at hver person er unik, og at Peter Pan-syndromet kan variere i intensitet og uttrykk fra individ til individ.

Å søke profesjonell hjelp kan være avgjørende for å forstå og takle dette fenomenet på en hensiktsmessig måte.

Lykke til!

Vargas

Menn sitter å tisser

Menn sitter å tisser stadig oftere. Det er ikke bra. Kanskje rent biologisk for å få tømt blæren skikkelig, men ærlig talt. Kan du skrive navnet ditt, så står du å tisser, etter vår mening. Mannedebatten har tatt fyr i sommer grunnet flere innlegg fra både kvinner og menn.

Bergenet lesetid: 4 minutter

Kjerring

Årsaken er hvor den norske mannen står i det 21. århundre i Norge. Det er strengt tatt stusselige greier.

Les også: Billie eller Rihanna mes sexy?

Årsakene er sikkert veldig mange. Hvorfor den norske mannen blir stadig mer lik kvinner. Altså får mer feminine trekk og beveger seg mot det kvinnelige. Mykhet og femininitet blir ofte omtalt som positivt når mannen ter seg i den retning. Tøffe menn tør å gråte, men må han sutre som ei “kjerring” i tillegg?

Mannen slik vi kjenner ham fra noen tiår tilbake burde ha vært idealer av i dag også. Synes vi. Altså, som mann. Hvor skal det eller ende?

Unge menn trenger disiplin, for menn kan være farlige. Så å si alle kriger, all vold, drap, overgrep, narkohandel og tyveri, har til alle tider, i alle kulturer, blitt gjort overveiende av menn

NRK.no

Om Norge på sikt vil bli stående som en nasjon med kvinner og venninne hennes? At menn er så lik kvinner at det er vanskelig å se forskjell på kvinner og menn, og de gjør de samme tingene. Og at menn ikke vil gjøre det menn fram til i dag har gjort. Både ute og hjemme.

Det blir ikke gjort en ting som har en smule fysisk arbeide ved seg. Ikke fordi kvinner er svake, men fordi kvinner er kvinner. Og mange menn er på vei dit. Enten de er heterofil, homo eller usikker.

Menn sitter å tisser

Bildet er tatt av Mircea – All in collections fra Pixabay

Mann

Misforstå oss rett. Vi hyller feministbevegelsen, vi har alltid støttet Pride og hyller enhver lesbisk, homo og bifil i dette landet. Men kom faen ikke å ta fra oss den ekte mannen som lukter mann. Som ser ut som en mann og gjør det alltid menn vil bli best på.

Les også: Utforsking av kvinners seksuelle lyst og orgasme

Menn sitter å tisser fordi de ikke har har kontroll på utstyret eller er redd for å skvette. Eller er så jævlig hypp på å være feminin at han skulle ønske han hadde fitte. Det er en holdning vi bør ta på alvor. Og som enhver gutt eller mann født med pikk – bør gjøre noe med.

For ca 20 år siden og fram til i dag så har mennesker blitt “født i feil kropp”, i et stadig større antall her i landet. Dette kalles av fagfolk for alvorlig kjønnsdysfori. Er det tilfeldig? Neppe. Hva som er årsaken strides de lærde om.

Mye tyder på at vi har kun ett kjønn i Norge, og kanskje verden forøvrig om noen hundre år. At alle barn som fødes, fødes ved kunstig befruktning og at det som en gang var kvinner, og menn er ett, og samme kjønn. Best kjent som “HEN”.

Hvorfor mange unge mener og føler de er født i feil kropp, kan skyldes teknologiens utvikling.

Internett

Internett, sosiale medier og foreldre uten kunnskap i hva problemet egentlig består av for den enkelte. For hvordan kan foreldre vite svaret når verken lærere, politikere eller fagfolk har noen svar til dem?

Noen eksperter hevder å vite at psykiske plager går hånd i hånd med sosiale medier og det å være født i feil kropp.

Da Instagram, Facebook og snapchat ble allemannseie, påvirket det ganske raskt mange unge, psykisk. Man kan se av antall henvendelser som kom til helsemyndighetene, gutter og jenter trengte hjelp, de taklet ikke hverdagen og livet. Sosiale medier hadde gjort noe med dem.

Ta en titt rundt deg i bybildet, på trikken, på bussen eller hvor som helst du ferdes. De fleste unge sitter med nesen i en smarttelefon. De sveiper enten til høyre eller venstre, på jakt etter egen identitet, selvfølelse og å bli akseptert.

Det er farlig, det. Når og kvinner og menn, gutter og jenter ikke vet hvem de er. Hva blir de til slutt, da?

Vargas

Hvordan har du det – egentlig?

Hvordan har du det – egentlig? Life is a bitch and then you die, si. Livet er noe dritt og så dør du. Det er jo faktisk sånn det er for oss alle. Ikke det at livet ikke kan være bra i mellomtiden. Men gangen i livet er nå slik, da. Vi blir født, vi lever og til slutt dør vi. Det er livet til et menneske fra start til slutt.

Bergenet lesetid: 5 minutter

Meningsfylt

Hva du gjør ut av det eneste livet du har, er opp til deg. Og med tanke på at det sannsynligvis kun ett liv. Er det vel fornuftig å få noe ut av det – ikke bare sitte å kjede seg, men gjøre noe meningsfylt. Både for seg selv og andre. Vi har de fleste forutsetningene for å få et helt ok liv, vi som er født i Norge.

Les også: Yoga hjelper bedre med riktig utstyr

Dessverre er det ikke nok for alle, å bli født med en sølvskje i munnen, med norsk pass.

Man makter å surre vekk livet sitt ved å ikke ha forstått hva som er viktig, meningsfylt og givende. Men man havner i feil miljø, en kriminell løpebane og et langt liv bak murene. Bortkastet.

Tilfeldigheter? Neppe, du har et valg fra du er ganske ung, å være deg bevisst hva du ønsker med livet ditt. Man kan åpenbart havne i vanskeligheter, til tross for at man vil det beste for seg selv og sitt liv.

Hvordan har du det – egentlig? Jo, takk som spør. Det kunne ha gått bedre, det går egentlig til helvete – for å være helt ærlig.

De fleste svarer en gjentatt og innøvd glose, for ikke å komme innpå de faktiske følelsene. “Jo, det går bra, det gjør det.” Kjenner du deg igjen?

Hvordan har du det – egentlig?
Bildet er tatt av Hannah Williams fra Pixabay

Være ærlig

Og det er det naturlig å svare, nesten uansett hvem som spør, for ikke å gjør den andre forlegen.

Om det er en av dine aller nærmeste som spør. Bør du kanskje, for din egen del, svare ærlig. “Du, det går faktisk ikke så veldig bra, faktisk går det skikkelig dårlig.” For å slippe katta ut av sekken. Kanskje for å la alarmen gå. Et skrik om hjelp, om du vil.

Les også: Livet er som en kommode …

Særlig menn er nok dårligst på å være ærlige på dette viktige spørsmålet. Hvordan man egentlig har det, sånn på ordentlig. De fleste har det vel helt ok, men noen skavanker er det jo alltids. Trebenet knirker, rynkene kommer og ølmagen vokser.

Vi vet at menn velger å ikke snakke om følelser, men tar også livet sitt oftere enn kvinner. Kanskje vil et slikt spørsmål, som besvares helt ærlig, være starten på veien ut av mørket. Om ikke så kan det være klokt å snakke med noen som vil deg vell og som kan gi gode råd.

Livet er jo en berg og dalbane for de aller fleste, noen ganger opplever du skuffelse på skuffelse. Andre ganger går livet på skinner og du føler at du kan gå på vannet av lykke og suksess. Opp- og nedturer.

Exit

Jeppe Schiøtt, glimrende spilt av Norges kanskje beste skuespiller, Jon Øigarden i suksess-serien, Exit – gjorde en minneverdig scene i sesong tre. Jeppe får dette spørsmål, hvordan går det – egentlig, fra en av de tre kompisene sine. Og da Jeppe svarer ærlig går han i oppløsning.

Det går slett ikke så bra, uten å ville spolere så mye fra den mye omtalte tv-serien, så hadde Jeppe all grunn til være litt nede. All den tid han tok livet av sin egen far i et rent barmhjertighetsdrap.

Et klipp som florere på Tik-Tok nå, fordi psykologistudenten Sophie Engelstad (22) brukte det for å illustrere sin egen livssituasjon nylig. Hun hadde en vanskelig eksamensperiode, bulket bilen og fått ankelen brukket.

Det er så mye enklere å svare avvisende eller dra en hvit løgn og si at vi har det bra. Til tross for at vi har det vondt, vanskelig og sliter mentalt. Men det er altså et vanligere svar å gi enn å begynn å utdype: “Jo, nå skal du høre her …”

Apropos Jeppe Schiøtt, som er en styrtrik familiemann, en tørst forretningsmann med dårlige venner.

Som kunne ha levd livets glade dager med mer enn nok penger livet ut. Kaster isteden bort livet sitt med dop og horer. Heldigvis kun på film, men basert på “virkelige hendelser”.

Det er neppe veien å gå, eller?

Vargas

Bekymrer du deg for ofte?

Bekymrer du deg for ofte? Kanskje så ofte at det blir en belastning for deg? Om du bekymrer deg for alt hele tiden, kan det til slutt gå over til angst og sykdom, men dette kan du kontrollere selv. Du må bare lære deg å tenke riktig, ikke la alle bekymringer bli en evig energilekkasje som gjør deg syk.

Bergenet lesetid: 6 minutter

Valgets kval

Selvsagt kan man kjenne på det når man bruker tid på dagsrevyen eller overskrifter i media. Det finnes få lyspunkter, det kan bli for mye negative vinklinger som til slutt blir til håpløshet. Da blir veien lang og kronglete til et vellykket og meningsfylt liv.

Les også: 8 bekymringer du bør legge vekk

Et liv fylt med livslyst, glede og positive høydepunkter er det mange ønsker seg.

Det lar seg sjeldent gjøre om bekymringene blir for mange. Bekymrer du deg for ofte? Det bør du forsøke å unngå. Forsøk å heller bekymre deg for det du kan gjøre noe med. Velg vekk det du ikke får gjort noe med. Ikke bruk tid på det.

Velg holdninger du kan dra nytte av, som ikke gjør deg syk av bekymring

Ingvard Wilhelmsen – Hypokonderlege

De fleste bekymringer for voksne kvinner og menn, handler om barna, økonomien, helsen, jobben eller en kombinasjon mellom disse. Kjenner du deg igjen? Du er redd for å få kreft, du er redd for at ektefellen skal gå fra deg og at barna ikke har det bra. Eller at egne foreldre skal bli rammet av plutselig sykdom eller død.

Dette er mer normale tanker enn du kanskje tror, de fleste har i mer eller mindre grad slike bekymringer.

Bekymrer du deg for ofte?
Bildet er tatt av Dana fra Pixabay 

Så vanlig er det, at det er blitt gjort til underholdning via podcaster, foredrag eller som TV-program. Vi kan kanskje le av det, men for den som rammes, med for store bekymringer – over tid. Er det alvorlig nok.

Virkemidler

Bekymrer du deg for ofte? Kan det være med på å forringe hverdagen din, gjøre deg sliten og nedstemt? Kanskje til og med deprimert? Da bør du ta grep i dag og gjøre noe med det, for din egen, men også andres skyld.

Les også: Knull meg i rynkene

Hvilke virkemidler kan du ta i bruk selv, når du så vidt tør å gå ut av døra, fordi du er redd for at hele verden skal falle i hodet på deg. Du kan begynne med å skrive ned alt du tenker på når du legger deg om kvelden. Inkludert de bekymringene som omhandler alle andre enn deg selv.

På den måten får du silt ut alt du ikke får gjort noe med. Og det er dessverre det aller meste. Ei heller døden. Venn deg til tanken først som sist. Så er du ferdig med akkurat den bekymringen. Ikke tenk noe mer på det. Men alt det andre, kan være unødvendige bekymringer du slett ikke får gjort noe med.

De fleste reagerer med gru og vemmelse av krigens voldsomme bilder som ruller over TV-skjermen. Men det betyr ikke at du må være en del av den krigen. Norge er endel av NATO og det er lite som tyder på at landet skal rammes direkte av konflikten.

Det samme med dine aldrende foreldre. De har det nok bedre enn de fleste andre eldre i land vi kan sammenligne oss med. Og de har levd et langt liv og kan og passe på seg selv. Det du kan gjøre er å vise at du bryr deg. Dra ofte på besøk og si at du er glad i din mor og far.

Vi sier ikke at du ikke skal bry deg om verden rundt deg, men du behøver heller ikke bekymre deg for alt. Hele tiden.

Hjelpemidler

Siden du er så smart å ha brukt tiden på å lese helt hit, på vår blogg, skal du nok engang få noen gode råd. Ja, hjelpemidler, om du vil, til å få vekk noe av angsten og bekymringene du sliter med i hverdagen. Vi skriver som kjent til deg, for deg.

Her er noen hjelpemidler vi håper du kan få bruk for:

  • Lær deg i å gi mye mer faen i hva andre måtte mene om deg
  • Legg vekk sosiale medier og nyheter – øv deg på å legge vekk mobiltelefonen
  • Gi deg selv solide belønninger som lommeboka tåler
  • Tenk på positive ting du skal gjøre dagen etter – når du legger til å sove
  • Vær snill mot deg selv, gå på spa, ha ofte sex og onanere når du kan, spise og drikke godt
  • Vær sosial og omgås folk som gir deg god energi – kutt ut å omgås de som ikke gjør det
  • De fleste har helseangst, det kan du gjøre noe med – leve sunt og være i aktivitet, så går det bra
  • Drit i å “google” egne symptomer – er du faktisk syk, gå til fastlegen
  • Kjenner du en kul, kan det være ufarlig, men sjekk det – du dør ikke samme dag
  • De tankene som du har som katastrofetanker om egen helse, bør du revurdere å bruke tid på
  • Velg holdninger du kan dra nytte av, som ikke gjør deg syk av bekymring
  • Å dumme seg ut er ikke farlig, bare flaut, forsøk det
  • Tanker er bare tanker, ikke hendelser – ta kontrollen og tenk annerledes enn du har gjort til nå
  • Tør å være deg selv uten å frykte andres meninger

Bekymrer du deg for ofte? Det kan være helt unødvendig å bekymre seg flere ganger og ofte, for ting du ikke får gjort noe med. Forsøk å legge vekk de bekymringene som er en direkte energilekkasje i livet ditt.

Likte du denne artikkelen, eller andre artikler i det rikholdige arkivet på høyre side, meld deg på vårt nyhetsbrev. Det er gratis, helt ufarlig og du blir neppe særlig bekymret over å lese blant våre 8000 blogginnlegg.

God bedring.

Vargas

Hva finnes utenfor verdensrommet?

Hva finnes utenfor verdensrommet? Er det en ende der ute? En vegg? Stopper det noe sted? Nei, det gjør visst ikke det. Verdensrommet utvider seg og blir bare større og større. Det har heller ingen ende og det er nærmest uendelig.

Bergenet lesetid: 4 minutter

Verdensrommet

Selvsagt er det liv der ute i en eller annen galakse. Kanskje også i vår, Melkeveien.

Siden universet er så enormt, er det helt usannsynlig at det ikke finnes liv der ute. Det er de enorme avstandene som til nå har gjort det umulig å få kontakt med andre planeter. Men at det vil skje engang i framtiden er hevet over tvil.

Les også: Den perfekte TV-appen for hele familien

Det er unektelig rart å tenke på at vår Tellus, jordkloden, er som et lite sandkorn i Sahara-ørkenen. At alt liv på kloden, slik vi kjenner det, bare er en parentes i det store, uendelige verdensrommet. Det er mørkt, kaldt og tomt. Eller, det vil si, det er jo ikke tomt, men det er mye tomrom.

Sorte hull, stjerner, gass, menneskeskapt vrakgods og planeter vi kjenner, er blant det som finnes der ute. Og svært mange planeter vi ikke kjenner, som altså kan være lik jorden og ha sin egen atmosfære. Og ha til og med vann. Dermed også liv, slik vi kjenner det.

En vanlig måte å beskrive innholdet av universet på, er å si at universet i dag består av omtrent 68 prosent mørk energi, 27 prosent mørk materie og 5 prosent vanlig materie

Snl.no

Hva finnes utenfor verdensrommet? Ingenting. Fordi det er altså ingen slutt. Det er så uendelig stort at det er vanskelig å forstå. Universets ekspansjonstid vil aldri ta slutt, men heller gå raskere og raskere, ifølge nyere kunnskap.

Møtet

De lærde strides om hvor smart det er å svare.

Om eller når vi skal få en henvendelse fra en annen planet. Det være seg av menneskelignende vesner eller noe som ligner på oss, tenkende, pustende vesener – som lever parallelle liv med oss på jorda. Det er en bisarr tanke, men den bør tenkes og vi bør vite hva vi skal gjøre, når utfordringen er reell.

Les også: Nordmenn er livredd livet

Det første møte mellom boende vesner som er istand til å besøke oss, blir selvsagt unikt for hele menneskeheten. Du er naiv om du tror at det ikke finnes liv der ute, fordi det er så mange billioner planeter, at det må finnes flere som er beboelig.

Til og med på røde planteten, Mars, har det sannsynligvis vært liv, fordi det har vært vann der.

Siden Universet har eksistert i mer enn 14 milliarder år, har det rukket å ekspandere mye.

Om vi reier med lysets hastighet, så går det virkelig unna. Men i universet blir selv lyset tregt. Fra jorden til månen tar det omtrent ett sekund å reise til månen. Kjører du bil, i 100 km/t i snitt, tar det 160 dager. Om lysets hastighet reiser til solen, tar det omtrent åtte minutter.

Jakten

Men til nærmeste stjerne, derimot, tar det hele fire år for lyset å reise i lysets hastighet – fra jorden. Og øvrige stjerner rundt oss i Melkeveien, ligger hundrevis eller tusenvis av lysår unna. Det er med andre ord enorme avstander, som gjør det vrient for oss og for eventuelle “naboer” å finne hverandre.

Vi er på jakt evig jakt etter signaler fra verdensrommet. Men hvilket språk skal vi svare på, om det kommer en henvendelse? Og hva skal vi si? Hællæ, liksom?

Hva finnes utenfor verdensrommet? Eller hva finnes av liv rundt oss?

Dersom vi skulle få inn noen form for signaler fra en fremmed planet. Kan det hende at disse signalene er flere tusen år gamle, nettopp av den grunn, tiden det tar å reise gjennom verdensrommet. Skulle vi ha sendt et mot-svar, ville også dette ta minst tusen år før det kom fram.

Hvor lenge eksisterer en sivilisasjon? Vi menneskene har jo levd på kloden i en svært liten del av klodens levetid. Slik vil det sannsynligvis være på andre planeter og. I Socorro i New Mexico, står det enorme radioteleskop, på jakt etter signaler.

Foreløpig er det helt stille. Dørgende stille.

Vargas

Er du ikke synlig?

Er du ikke synlig? Vises ikke nettsiden så godt som du håpet på? Eller ble ikke nettbutikken like suksessfull som først antatt? Da er det på tide du leser deg opp på Google sine strenge krav for synlighet. Og lærer deg hva søkemotoroptimalisering handler om.

Estimated reading time: 4 minutes

Søkemotoroptimalisering

Vargas12.com kan hjelpe deg til å bli synlig online. Det beste av alt? Det er langt rimeligere enn mange tror. Alt du behøver å gjøre, er å bestemme deg for hvilken nettside, link eller nettbutikk du vil bli synlig i.

Les også: Matprisene stiger – slik sparer du penger

Å bruke avisannonser, annonsere på Facebook eller på TV – koster enorme summer.

På en godt besøkt blogg, derimot, blir du godt synlig for en brøkdel av summen. Det er det utvilsomt smart å prøve ut. Besøk vår nettside og finn ut hva du ønsker å bruke på å bli synlig nok.

Er du ikke synlig? Da kan det hende du ikke har den kunnskapen som skal til for å bli akseptert av viktige Google. Søkemotoroptimalisering er helt avgjørende for å komme høyt nok på Google. Gjør du ikke det med din nettside, annonserer du og publiserer artikler eller innlegg for “døve ører”. Det er dårlig butikk, det.

Er du ikke synlig?

Synlig

Er du ikke synlig? Får du heller ikke kunder, vises du ikke på de fire til fem første sidene i Google, vil du ikke få vist dine artikler heller. Vargas12.com er langt inne i det tolvte året som én av de mest besøkte nettsidene i bloggsfæren. Årsak? Fordi vi kan SEO. Søkemotoroptimalisering er helt avgjørende for å lykkes, uansett innhold.

Les også: Hver eneste krone teller

Derfor vet vi hva som skal til får hjelpe deg som leser og kunde. Vi vet hva du behøver og kan gi deg det for en brøkdel av summen du betaler, til Facebook eller andre. Faktum er at det er tusenvis av kroner å spare, på å annonsere smart, der kundene faktisk oppholder seg. Nemlig online.

Å være synlig betyr å bli sett, være konkurransedyktig og til slutt valgt som oppdragsgiver eller nettbutikk. Uansett hvilken tjeneste du ønsker å markedsføre, så handler det alltid om det samme. Å bli synlig nok, slik at kunden velger deg og din nettbutikk, framfor en annen.

Markedsføring

Å markedsføre et produkt via sosiale medier treffer kundegruppen der de er, umiddelbart. Synes du markedsføring og annonsering er kostbart? Enig! Men da kan et godt skrevet blogginnlegg være svaret.

Da kan en godt besøkt blogg være en god investering. I Bloggosfæren er det flere sterke aktører som vet å bruke gode bloggere som markedsførings-portal for sine produkter. Nesten uansett hva du ønsker å reklame eller annonsere for, er det uante muligheter på en god nok blogg.

Reklame er fryktelig dyrt, og en annonse i en lokalavis koster flere tuen kroner, en annonse i en riksavis eller TV-kanal har du kanskje ikke råd til.

Vargas12.com skriver om det folk ikke tør å snakke om, derfor har vi lesere over hele verden som bruker denne bloggen til sin markedsføring.

Vi deler dine annonser, vi skriver innlegg for deg, men på din måte. Slik du vil at din markedsføring skal vises i et norsk eller internasjonalt marked.

Du bestemmer alt, ingenting blir publisert før du er 100% fornøyd. Vargas12.com leses av dine potensielle kunder, hver måned. Kanskje på tide å tenke nytt? Og spare mye penger!

Skriv til oss, da, vel: vargas12.com@gmail.com

Vargas

Pin It on Pinterest