Sist oppdatert 17. Aug 2024 | Publisert 17. Aug 2024 | Psykologi
Nostalgiens voldsomme kraft gjør noe med oss. Å se tidens tann gjøre seg bemerket på steder du har kjent gjennom et langt liv, kan gi deg tårer og minner fra et annet liv. Et godt liv, et levd liv som har gått videre. Man skal nok ha levd noen år før man kan kjenne det.
Estimated reading time: 5 minutter
Erfaring
Barn har ikke evnen til å se eller føle det, man må ha vært gjennom endel, før nostalgien blir endel av deg. Nostalgi kommer med alderen, men det er ikke bare de eldste som kan se og føle den. Vi som er midt i livet har levd lenge nok til at vi kan kjenne det, langt inn i sjelen.
Når vi finner en nedstengt butikk, der malingen har flasset og vinduene har falt ut.
Man kan studere det fallerte bygget i timesvis. Se for seg hva som ble solgt der inne bak den sprukne disken. Høre dørbjella plinge optimistisk. En ny kunde kommer inn. Kanskje en storkunde som skal handle mer enn forventet.
Nostalgiens voldsomme kraft gir oss bilder på netthinnen fra en svunnen tid. Enten noe man opplevde selv for mange år siden. Eller bilder som man kan se for seg. Lage seg egne skildringer om hva som kan ha skjedd nettopp her.
Vi har hørt historier om mennesker som var på Utøya, rett etter angrepet.
En fontene nær Fredrikstad-sentrum foto: Vargas12.com
Konkurs
Noen har sagt at de kunne føle redselen som lå som en vegg den julidagen i 2011. Skrekken, dødsangsten og hjelpeløsheten som rådet da terroristen begynte å skyte. Sannsynligvis døde flere unge av skuddene direkte, men flere levde nok en stund – før livet ebbet ut. Slikt setter spor. Også i deler av den vakre Utøya.
Se for deg et gammelt og nedstengt hotell. Der hoveddøren er borte og du kan stikke hodet inn for å se resepsjonen. En resepsjon som en gang i tiden sydet av gjester som kom og gikk. Gjester som sjekket inn eller ut. Du kan nesten høre summingen av stemmer, man trenger ikke engang lukke øynene for å høre det.
Eller en nedstengt fontene som ikke har opplevd å få annet vann enn regn, de siste 30 årene. Hvorfor bygger man en fontene som ikke skal brukes? Hva skjedde her? Hva er årsaken til at man bare stenger vannet i en vakker fontene? Penger! Eller mangelen av så dann, sannsynligvis.
Konkurser. Manglende inntjening eller manglende evne til å tjene nok penger. Har en tendens til å skape stengte dører. Eller manglende vann i fontenene. Konkurser har denne sterke evnen til å skape bygninger som blir stående tomme i veldig lang tid.
Søndag
Nostalgiens voldsomme kraft gjør noe med oss. Den gir oss frikort til å tenke tilbake til tider som var. Enten man selv har deltatt i hendelser, eller klarer å se for seg hvordan andre kunne ha opplevd dem.
Det er endel av menneskets evner til å bruke fantasien. Tenke seg andre menneskers tanker. Føle andre menneskers følelser. Man skal ha god tid og selv opplevd endel i livet for å lykkes med det. Men det er mulig.
Noen mennesker føler mer én dag i uken, mer enn alle andre dager. Det er på søndag.
Den dagen sliter mange nordmenn med angst, søndags-angst. Hvorfor vet man ikke helt sikkert, men på søndag har man større evne til å føle nostalgi også, mye mer enn andre dager.
Søndag er slutten på en lang uke. Man vet lite om hvordan neste uke vil bli. Festen er over og man sitter bare igjen med gode eller kanskje dårlige minner.
For den som drikker alkohol er det også en slags ‘dagen derpå’. Det alene kan gi mange litt mer nerver enn for de som holdt seg edru. Men mest av alt er det alt det usikre, det man ikke vet så mye om – som er årsaken.
Det eneste som kan hjelpe på angsten, er å gå til sengs tidlig, helst ikke alene – på denne jævlige søndagskvelden. Kjenner du deg igjen?
Hva er din favorittdag? Petter Stordalen elsker mandager og vi tror ham på det. Muligens fordi han er en aktiv trader. Milliardæren er svært interessert i å tjene penger. Og han har mange millioner aksjer i ulike selskap. Mandag kl 09:00 åpner børsen etter å ha vært stengt siden kl 16:30 på fredag. Det kan det være en årsak.
Estimated reading time: 4 minutter
Lørdag
Hva er din favorittdag og hvorfor?
Vi elsker først og fremst helg, men kanskje aller mest lørdager. Det har med fotball å gjøre. Engelsk fotball.
Spesielt tiden fra da NRK hadde enerett på TV-underholdning og sendte Tippekampen kl 16:00 hver lørdag. Har eneste lørdag når sesongen startet, fra august, til påfølgende mai. Nå spilles det fotball neste hver eneste dag, gjennom sesongen. Ikke bare den engelske, men flere internasjonale ligaer sendes på ulike kanaler.
Dyrt har det blitt og. Å se live fotball, enten du ser den på TV – eller du velger å møte opp på stadion selv.
Alle dager har sikkert sin egen sjarm. Noen vil heller velge søndag framfor noen andre dager. Fordi det er da man har tid til å gjøre det man ønsker, som man ikke rekker ellers. Eller får endelig tid til å være sammen med venner eller familie.
Hva er din favorittdag? Bruk kommentarfeltet og fortell oss hvorfor du har en dag som er bedre enn andre.
Man må ikke ha fredag som favoritt-dag, selv om man elsker fredagstacoen, er du enig?
Mange har nok allikevel nettopp fredag som sin favoritt-dag, fordi det er starten på helgen. En helg som gir uante muligheter, særlig om man ikke skal jobbe, men har fri. Eller man skal tilbringe tid med sine nærmeste, være på sjekkeren eller bare gjøre det man liker aller best.
Vi er kjent for å være vane-mennesker, vi liker tradisjoner og gode rutiner, vi liker å være sammen med mennesker som gir oss god energi, og vi liker å ha fri. Og vi elsker å være sammen med de vi er glad i og vi elsker helger.
Helgen begynner på (noen ganger på torsdag,) men for AS Norge, er det faktisk rimelig kostbart, at “halve landet”, tar fri halve fredagen.
God økonomi hos folk flest, muligheten for å jobbe fleksitid, som gir mange fri tøyler til å jobbe hjemmefra, eller fra hytta på fjellet, gjør at langhelgen varer allerede fra torsdag ettermiddag.
Svært mange mennesker får mørke melankolske tanker på søndag ettermiddag og kveld. Enten man har fylleangsten fra dagen før eller har vært klink edru. Det er faktisk mer vanlig enn man skulle tro å ha en vanskelig søndag, før en ny arbeidsuke.
I følge fagfolk er det nærliggende å tro at det har med jobben din å gjøre.
At friheten du har i helgen opphører. Og når mandagen kommer, må du gjøre ting du normalt ikke ville ha gjort, om du ikke elsker jobben din. Det er nemlig like vanlig at folk flest har en jobb for pengenes skyld. I mer eller mindre grad.
Når helgen er over “tvinges” man til å bruke tid på jobben, framfor å ha det hyggelig med venner, feste, være med familien. Eller gjøre ting som er mer vanlig å gjøre på fritiden, enn å jobbe.
Det kan gjerne kalles en “mini-sorg”, over å ikke ha fri lenger, etter at helgen er over.
Å gå på jobb, for jobbens skyld, for å få penger til å leve. Er nok en unaturlig ting å gjøre for oss mennesker. Men vi har det best, vi er som tryggest når vi er hjemme med mennesker som bryr seg om oss, eller som du bryr deg om.
Om du har opplevd vanskelige søndager eller fantastiske lørdager, la vår lesere få vite om det. Bruk gjerne kommentarfeltet for å fortelle din historie.
Slik skriver du bedre, enten det er lange brev, blogginnlegg, manus eller taler. Du må forholde deg til leserne og de du skriver til. Vi som er vant til lange manus som i skjønnlitterære tekster, har den fordelen at vi elsker å skrive mye. Enkelt, nei, det er ikke, men du verden så fascinerende og givende det er – når teksten sitter.
Estimated reading time: 5 minutter
Jo Nesbø
For å bli en best mulig skriver, forfatter eller blogger, så bør du la andre lese teksten før den publiseres. Særlig om du skriver manus med mange involverte. Der teksten skal være lett å lese, handlingen spennende og poengene gode. Eller i hvert fall ha en drive som gjør leseren nysgjerrig.
Når Jo Nesbø skriver om Harry Hole, kjenner og liker leserne hovedpersonen fra før.
Leserne kjenner til sjangeren fra de tidligere bøkene om den forfylla politimannen, nå kanskje eks-politimannen? Hvem vet. Nesbø er en mester i få mye informasjon ut fra svært få linjer i manuset. Og han vet å holde leserne på pinebenken – lenge.
Vi mener at Jo Nesbøs krim, er den beste av sitt slag.
Marekors
Mulig noen utenlandske kan komme like høyt, men vi foretrekker å lese krim på norsk, skrevet av norske forfattere. Ikke fordi vi er så lommekjent i Oslo eller kjenner til hvordan politiet i Oslo, jobber i detalj. Men fordi Nesbø vet å trollbinde oss på en enkel, men unik måte.
Slik skriver du bedre, du må bare vite at det er hardt arbeide, du må ha disiplin og stayer til å stå løpet ut.
For de aller fleste Nesbø-fans, er det høytid når en ny Harry-Hole-krim er ute.
Her er noen punkter som gjør deg til en bedre skriver:
Lag din egen stil uten å kopiere andre
Les mye, les alt, alle sjangre, les, les, les
Sett av nok tid – slå av TV og sosiale medier, du bør skrive mye og ofte
Lær deg kommareglene, les “Skriveboka” av Merete Morken Andersen og ha pilotlesere
Jobb med plottet (om du skriver krim) det må være unikt og gjennomtenk
Hold tempoet oppe, ikke ha for mange personer og “drep noen” tidlig i teksten (om du skriver krim)
Vær realistisk, kreativ, men nøyaktig, alt bør stemme med fakta, er det fiksjon bør det være tydelig
Styr unna klisjeen, bruk et godt språk, vær nøye i detaljene og pass på de røde trådene, de må i mål
Spenning er vanskelig å få fram i tekst, ikke gi deg før det sitter
Sørg for å stryke eller slette all overflødig tekst som ikke har en mening for handlingen
Er du stolt av sluttresultatet, vis det til verden – husk at en kjent forfatter, er en debutant som aldri gav seg
Krimsjangeren spesielt, har alltid hatt en spesiell plass i lesernes hjerter.
Spenningen, mystikken og følelsen av å løse en gåte gir krimromaner en unik appell. Å skrive en god krim-fortelling krever en kombinasjon av teknikk, kreativitet og forståelse av sjangerens elementer.
Mange hundre, ja, kanskje flere tusen nordmenn, sitter med uferdige krim-manus og ønsker å bli den neste Jo Nesbø. Det er svært vanskelig å kopiere andre, da bør du heller bruke tiden på å bli best mulig selv. På din egen måte.
Det handler om å nå inn til forlaget med teksten. Ikke bli én i mengden som blir kastet på bålet.
Manuset må nå fram til en redaktør som gidder å lese de ti første linjene i ditt manus. Derfor skal de ti første linjene være av en slik kvalitet at redaktøren tvinges til å lese videre. Enda vedkommende skal hente barn i barnehagen om fem minutter.
Forskjellen på å bli antatt, som betyr at forlaget vil gi ut ditt manus, og å bli refusert, få avslag – er himmel eller helvete. Spesielt for en som ønsker å skrive og ønsker å leve av å gi ut egne tekster. I Norge er det svært krevende, ikke umulig, men vanskelig.
Du kan dog trøste deg med at både Stieg Larsson (Millenium) J.K. Rowling (Harry Potter) og vår egen Karin Fossum (“Elskede Pooma” og “Den som frykter ulven“. Har alle én ting til felles, og mange andre store forfattere med dem, at de først ble refusert. Tekstene ble veid og ikke funnet gode nok.
Men også dette har disse til felles, at de gav aldri opp.
De ble stjerner, de ble forfattere, nettopp som Jo Nesbø.
Menneskers aller største frykt handler ofte om de nære ting. Som forelder frykter du at det skal skje noe med ektefelle eller egne barn. Deretter kommer frykt for ulykker eller sykdom som rammer en selv eller sine nærmeste. Eller man frykter for å miste jobben eller får økonomiske problemer som ofte henger sammen.
Estimated reading time: 6 minutter
Ensomhet
Videre kan frykt være noe man sliter med til daglig. Frykt for krig, naturkatastrofer, blind vold eller plutselig død.
Det som skiller oss mennesker fra andre skapninger er at vi føler empati, kjærlighet og sorg på en helt håndfast måte. Samtidig er frykten med på å holde oss unna de aller største fare. Vi skjønner, de fleste av oss, hva som kan være farlig nok til at vi styrer unna.
Ensomhet er faktisk et samfunnsproblem som rammer mennesker i alle aldre og alle samfunnslag. Til og med mennesker som har mange rundt seg, hver eneste dag, kan kjenne på voldsom ensomhet – merkelig nok.
Frykt er en universell følelse som har eksistert i menneskeheten siden tidens begynnelse.
Den fungerer som en beskyttelsesmekanisme som advarer oss om potensielle farer og hjelper oss å overleve. Men frykt kan også være irrasjonell og overveldende, og noen ganger kan den definere hele samfunn og kulturer.
I denne artikkelen vil vi utforske menneskehetens største frykt, hvordan den har utviklet seg over tid, og hvordan den påvirker oss i dag. Kjenner du deg igjen?
Fryktens evolusjon
Fra en evolusjonær synsvinkel har frykt vært essensiell for menneskets overlevelse. Våre forfedre levde i en verden fylt med farer som rovdyr, naturkatastrofer og rivaliserende stammer.
De som kunne reagere raskt på truende situasjoner hadde større sjanse for å overleve og reprodusere. Denne overlevelses-mekanismen ble nedarvet og er fortsatt til stede i oss i dag. Du har kanskje din egen “Styggen på Ryggen” selv, med jevne mellomrom? Eller i visse situasjoner?
Universell frykt
Selv om mange frykter er universelle, som frykten for død, smerte og det ukjente, varierer mange frykter fra kultur til kultur.
I noen samfunn er frykten for å miste ære eller status overveldende, mens andre frykter naturkatastrofer som jordskjelv eller tsunamier mer. Dette speiler de spesifikke utfordringene og verdiene som er fremtredende i forskjellige samfunn.
Menneskers aller største frykt kan handle om de aller nærmeste ting. Eller at menneskeheten er i fare for å bli utryddet. Begge deler er i grunnen berettiget, for vi skal jo alle dø. Det er det viktig å være seg bevisst, tidlig i livet.
Ny frykt
I dagens samfunn har teknologiske og sosiale endringer skapt nye typer frykt. Noen av de mest fremtredende inkluderer:
Frykt for klimaendringer: Med økende bevis på menneskeskapt global oppvarming og dens potensielle katastrofale konsekvenser, har klimaendringer blitt en av de største kildene til kollektiv angst. Ekstreme værhendelser, stigende havnivå og tap av biologisk mangfold er konkrete trusler som mange mennesker frykter.
Frykt for teknologi: Mens teknologi har brakt enorm fremgang, har den også introdusert nye typer frykt. Kunstig intelligens (AI) og automatisering truer med å erstatte mange arbeidsplasser, og det er en utbredt bekymring for personvern og sikkerhet på grunn av overvåkningsteknologier og cyberangrep.
Frykt for pandemier: COVID-19-pandemien illustrerte hvor raskt en ny sykdom kan spre seg globalt og forårsake omfattende lidelse og død. Frykten for fremtidige pandemier er nå mer reell enn noen gang, med økt bevissthet om hvor sårbare våre globale helsesystemer kan være.
Frykt for sosial uro: Politiske og sosiale omveltninger, som protester, opprør og terrorisme, skaper en følelse av ustabilitet og uforutsigbarhet. I en stadig mer globalisert verden kan konflikter i ett land raskt påvirke resten av verden.
Frykt aktiverer kroppens “fight or flight”-respons, som utløser frigjøring av stresshormoner som adrenalin.
Dette fører til økt puls, rask pust og en rekke andre fysiologiske endringer som forbereder kroppen på å håndtere trusler. Selv om denne responsen kan være livreddende i akutte situasjoner. Og stress kan ha alvorlige helsemessige konsekvenser, inkludert svekket immunsystem og hjertesykdommer.
I tillegg til mentale helseproblemer som angst og depresjon.
Håndtering
Å håndtere frykt effektivt er viktig for å opprettholde mental og fysisk helse. Her er noen strategier:
Kunnskap og informasjon: Å være godt informert om fryktens årsaker kan redusere usikkerhet og hjelpe oss med å ta fornuftige beslutninger. For eksempel kan forståelse av klimaendringer og deres effekter føre til handlinger som reduserer vår egen miljøpåvirkning.
Mindfulness og meditasjon: Disse teknikkene kan hjelpe med å roe sinnet og redusere stressnivåer. Ved å fokusere på øyeblikket kan vi unngå å bli overveldet av frykt for fremtiden.
Sosial støtte: Å snakke med venner, familie eller terapeuter om våre frykter kan gi oss nye perspektiver og løsninger. Sosial støtte kan også gi en følelse av tilhørighet og trygghet.
Fysisk aktivitet: Regelmessig trening er kjent for å redusere stress og forbedre humøret, noe som kan bidra til å håndtere frykt bedre.
Fremtiden
Frykt vil alltid være en del av den menneskelige opplevelsen, men hvordan vi håndterer den kan endres.
Teknologiske fremskritt, bedre utdanning og økt globalt samarbeid kan hjelpe oss med å adressere mange av de fryktene vi står overfor i dag.
Samtidig vil nye utfordringer og trusler uten tvil oppstå, og vår evne til å tilpasse oss og finne innovative løsninger vil være avgjørende. Menneskehetens største frykt er mangfoldig og kompleks, men den er også en del av det som gjør oss menneskelige.
Frykten driver oss til å overleve, tilpasse oss og forbedre våre omgivelser.
Ved å forstå og håndtere vår frykt på sunne måter, kan vi leve rikere og mer tilfredsstillende liv. Frykt er ikke bare en byrde, men også en kilde til styrke og motivasjon for fremgang.
Sammen er vi sterkere.
Bruk kommentarfeltet og fortell oss om din verste frykt i livet.
Lykke kan kjøpes for penger. Ikke sånn håndfast. du kan ikke gå på Mega eller Rema og kjøpe en kilo lykke, men med nok penger, kan du få en frihet som gir deg muligheter. Muligheter du ikke får om du ikke har nok penger. Vi setter trykk på nok penger. Har du mye penger vil du kunne kjøpe deg lykke, sånn i teorien.
Bergenet lesetid: 5 minutter
Lykke
Alt som har med lykke å gjøre, er noe som skjer i hodet.
La oss være enige om at det du føler er en oppfatning som skjer i hjernen og ikke særlig mange andre steder. Til og med en orgasme, som er en fysisk happening som skjer i hele kroppen for de fleste, skilles hormoner ut i hjernen.
Hjernen er som du vet, det viktigste organet mennesker har. Den er plassert inne i hodeskallen, med flere lag av hjernehinne, og består av vev, kjertler og nerveceller. Hjernen styrer alt vi føler og er selve kontrollrommet for kroppen, dermed også lykkesenteret.
Hva gjør deg lykkelig? å vandre i duggfrisk gress om sommeren, lytte til barnelatter og bølgeskvulp eller måkeskrik og lyden av en snekke som tøffer forbi din barndoms sommersted? Sol, sommer, norske jordbær, Reiseradioen og duften av solkrem, er nok for veldig mange nordmenn, snev av lykke.
Hvordan man skaffer seg nok penger, har vi skrevet flere hundre artikler om – på denne bloggen. Søk på økonomi i søkefeltet til høyre i hovedmenyen. her finner du garantert gode råd du kan bruke, til selv å tjene penger.
Lykke kan kjøpes for penger. Det betyr ikke at du ikke kan være lylleig med middels god økonomi heller. Det er når du får skikkelig problemer med egen privatøkonomi, at lykkes svekkes og du får et “trangere” liv i dobbelt forstand.
Lykke er en av de mest ettertraktede tilstandene i menneskets liv. Uansett hvor vi kommer fra, hva vi gjør, eller hvem vi er, søker vi alle etter lykke. Men hva er lykke egentlig? Er det en konstant tilstand eller en forbigående følelse? Hvordan oppnår vi den, og hva betyr den for vår generelle helse og velvære?
Spørsmål som det er svært individuelle svar på. Hva som gjør deg lykkelig og hvordan du oppfatter lykke, kan være helt forskjellig fra andre mennesker. Men det finnes selvsagt faktorer som er felles for mange.
Sex har vi vært innom, er populært for oss mennesker, det er slik vi formerer oss og overlever som rase.
Fotball er verdens mest populære idrett. Pizza og øl er populært i store deler av verden. Og penger er viktig for mange, fordi nok penger gir uante muligheter til å gjøre mer eller mindre hva du selv ønsker med livet.
Genetikk og miljø
Lykke kan defineres som en tilstand av velvære, der individet føler glede, tilfredshet og mening med livet.
Det er en subjektiv opplevelse, noe som betyr at det som gjør én person lykkelig, ikke nødvendigvis gjør en annen person lykkelig. Lykke kan deles inn i to hovedkategorier: hedonisk og eudaimonisk lykke. Hedonisk lykke er knyttet til fornøyelse og nytelse, mens eudaimonisk lykke handler om å finne mening og formål i livet.
Det er mange faktorer som kan påvirke vår lykke. Noen av disse inkluderer genetikk, miljø, personlige relasjoner, arbeid, helse og økonomi.
Forskning har vist at genetikk kan spille en betydelig rolle i vår evne til å oppleve lykke. Studier av tvillinger har indikert at omtrent 50% av vår lykkefølelse kan tilskrives genetiske faktorer. Dette betyr at noen mennesker kan ha en naturlig tilbøyelighet til å være lykkeligere enn andre.
Miljøet vi lever i, har også en stor innvirkning på vår lykke. Dette inkluderer både vårt fysiske miljø, som hvor vi bor og jobber, og vårt sosiale miljø, som våre relasjoner og samfunnsstrukturer. Et trygt og støttende miljø kan bidra til høyere nivåer av lykke.
Inspirasjon
Behøver du gode råd for å finne egen lykke, vil vi presentere noen forslag du kan prøve ut. Kanskje virker det positivt for deg, kanskje ikke, men her kommer noen forslag som kan gi deg inspirasjon til et bedre liv.
Se en god film med kjæresten din
Bak en kake
Hopp i fallskjerm
Spill musikken du liker best
Les en spennende eller rørende bok
Gjør noe hver dag, som du ikke kan
Dekk bordet til frokost, spis det du liker best, og bruk god tid
Har du ekte og gode venner rundt deg, eller gode kolleger på jobb – er det en av måtene å ha gode relasjoner. Om du omgås mennesker som tapper deg for krefter, skaper bry og sliter deg ut, fjern de forstyrrende elementene.
Vil du ut av hamsterhjulet? En populær levemåte for mange, særlig i Europa handler om å slutte jobben, eller leve så fritt som mulig uten å jobbe. Denne farsotten er kalt FIRE, som er forkortelsen for “Financial Independence Retire Early“. I Norge er begrepet godt kjent, FIRE Norge har mer enn 8000 medlemmer på Facebook.
Bergenet lesetid: 5 minutter
Frihet
Det handler altså først og fremst å slippe å ha en sjef, eller slippe å høre vekkerklokken alt for ofte. Og det handler om en økonomisk frihet til å ha mer enn fem eller seks uker i løpet av helt år, til å gjøre andre ting. Andre ting enn slave for noen andre.
Mange mener det lar seg gjøre å leve et fritt liv uten å jobbe for andre. Stikkordene er sparing, liten eller ingen gjeld, få regninger og ingen lån. I tillegg er det viktig å tjene nok penger til å få mat på bordet. Det er nemlig stor forskjell på å bli rik, og det å være økonomisk fri. Nok fri til å slippe å jobbe på fabrikk – eksempelvis.
Mennesker som dundrer inn i det 21. århundre, med håp om å gjøre minst mulig for andre og mer for seg selv, øker i antall. Mye tyder på at mange mennesker, også svært mange nordmenn – har blitt for smart til å være én av mange arbeidsmaur.
Hvem tjener på at du jobber 40 timer i uka for noen få skarve hundrelapper i timen? I ikke du i hvert fall.
Du tjener kanskje nok til å få mat på bordet og å ha tak over hodet, men hvilket liv er det?
Vil du ut av hamsterhjulet? Da bør du gjøre som danske Maj MyHumaidan.
Hun sluttet i jobben i 2015, tok barna ut av skolen og flyttet til en øy. Øyen heter Ærø og ligger sør for Fyn og fastlandet. Maj My skrev like godt en bestselger om livet på øyen, som hun kalte, “Ærø Manifestet.” I Danmark er ikke boken bare en bok, men en bevegelse. Mange vil gjøre som henne.
En bok om en lengsel etter et annet liv enn det som de fleste lever. Et liv i hamsterhjulet. Kjenner du deg igjen?
Både jeg og Kristian var ganske unge da vi ble konfrontert med det faktum som gjelder oss alle sammen, at alt vi vet er at vi kommer til å dø
Maj My
Forfatteren, skribenten og foredragsholderen Maj My, ville ut av hamsterhjulet. Og heller leve det hun selv kaller, et normkritisk liv. Med fire barn, mannen Kristian og mange høns, har det blitt slik hun ønsket, ni år senere.
Hva teker du? Er dette drømmen for deg også? Å slippe å måtte gå på jobb hver eneste dag, hele året gjennom? Sett bort fra en kort sommerferie på noen skarve uker, som du har spart til for å gjennomføre, siden sommeren i fjor. Er det virkelig det liv du ønsker å leve?
Vil du ut av hamsterhjulet? Da bør du planlegge godt. Men du bør også vite at det er krevende å være din egen sjef. Hvor skal pengene komme fra? Om du har planer om å bruke tiden til å skrive den store romanen. Så vit det, det er meget krevende.
Det tar tid, tårer og tenners gnissel fra deg, bare det å prøve å bli antatt av et forlag. Og under hundre forfattere, lever av det å skrive bøker. Tenk litt på det før du går i gang. Selvsagt kan du lykkes, men det tar som sagt tid og nåløyet har aldri vært trangere.
Drømmen som omtales i FIRE-bevegelsen, handler om å tjene penger på flere ulike måter. Uten å måtte “gå på jobb”, men være sin egen sjef. Gjerne gjennom egne investeringer.
Noen velger kjøp og salg av eiendom. Andre forsøker seg på aksjemarkedet eller setter alle pengene inn i indeksfond. Andre tjener penger og lykkes som influencere via sine blogger eller podcaster, men slett ikke alle.
Det å være økonomisk uavhengig eller “pensjonere seg” lenge før pensjonsalderen, handler for mange om frihet.
Du kan selvsagt lykkes med en god plan og masse mot. Alt du behøver å gjøre er å klippe kredittkortene i to når huslånet er betalt. Verre er det ikke.
Slik ser du lysere på livet, ved å gjøre ting du liker oftere. Legg vekk sosiale medier, slå av nyhetene og hele TV-apparatet. Ikke la deg friste til å ta etter telefonen eller nettbrettet, men finn en god bok, senk skuldrene og kjenn etter at det er godt å leve.
Bergenet lesetid: 4 minutter
Norge
Lage deg gode vafler, vær sosial, besøk venner eller be flokken din hjem på Tapas.
Ikke la negative tanker om høye renter, krigstrusselen eller jordens undergang prege hverdagen din.
Vær deg bevisst at du har helsa i behold, du har mennesker rundt deg som er glad i deg. Vær glad og takknemlig for at du bor tross alt i Norge. Om ikke verdens beste land å bo i, så er det rent statistisk fortsatt veldig trygt å bo i dette vakre landet.
Vi har et velfungerende velferdssamfunn, vi har fin natur og kan benytte oss av hav og land – helt gratis. I tillegg kan vi la vårsola varme vår vinterbleke hud, kanskje på tide å ta fram sovepose og teltet? Dra på oppdagelsestur, eller bare ta et forfriskende bad.
Stadig flere nordmenn velger denne måten å finne tilbake til lykke og indre ro. Ved å bade hele året.
Norge har alt. Derfor bør du kanskje bruke våren og sommeren på å reise i eget land, når muligheten byr seg?
Mestringsfølelse er et opplagt element ved å kaste seg ut i iskaldt vann om vinteren. Føler du at du mestrer noe, så kan det igjen bidra til å øke livskvaliteten din. Økt livskvalitet kan ganske sikkert være med på å forebygge og muligens behandle depresjon.
Maja-Lisa Løchen, hjertespesialist og professor i forebyggende medisin ved UiT-Norges arktiske universitet i Tromsø, Forskning.no
Slik ser du lysere på livet, ved å sette fokuset på deg selv, din helse og ditt velbehag. Det er ikke uvanlig å bli deprimert, nedstemt, føle redsel, frykt eller angst, når nyhetsbilde er utelukkende negativt. Vi har lov til å ta de negative nyhetene innover oss. Det er en naturlig reaksjon.
For å få bukt med det, bør vi ta tak i det vi kan gjøre noe med selv. Vi kan verken stoppe kriger, få ned rentene eller berge kloden fra å gå under på egenhand. Men vi kan gjøre enkle grep som gjør at vi skjermer oss fra all ondskap og negative overskrifter.
Gjør ting du finner lystbetont, både alene og sammen med andre
Vær sosial
Om tankene blir mange, snakk med noen som kan hjelpe
Skjem deg selv bort med noe du liker, enten det er spiselig eller materielt
Er du ensom? Ta kontakt med mennesker rundt deg – du er ikke alene
Selv om det er mye negative ting som skjer rundt oss, så må vi ta virkeligheten på alvor. Men ved å ta forhåndsregler for vår egen sikkerhet, ved å ta kloke valg i egne liv, vil det som oftest gå bra. Slik ser du lysere på livet, ved å gjøre fine ting.
Vi trenger hverandre, mennesker er flokkdyr og vi trives ofte best sammen med andre. La det bli én viktig regel for deg i tiden som kommer. Meng deg med de beste folkene.
Legg vekk nyhetene og la våren bli den beste tiden i livet – på veldig lenge.
Du er tøffere enn du tror og kan klare mye av det du egentlig frykter. Og du kan til og med klare det helt umulige, men bare vit at det kan ta tid å omstille seg. Det aller meste av engstelse, frykt og hinder for deg – sitter i hodet. Med litt mental trening og kunnskap om det å være utenfor komfortsonen, vil du lykkes.
Lillehammer
Vi har skrevet om det før og tar gjerne opp dette eksemplet igjen. Det passer perfekt da det er 30 år siden OL, de fantastiske, magiske dagene på Lillehammer. Hele verdens øyne hadde fokus på den lille byen ved Mjøsa. Best Winter Games Ever. Johann Olav Koss var favoritt på de fleste øvelsene i Vikingskipet.
Det kunne vel ikke gå, å klare å levere under det presset skøyteesset levde under? 3 OL gull og tre verdensrekorder senere, sitter vi med fasit i hånden. Som du vet, var tre fantastiske skøyteløp på hjemmebane vi aldri glemmer. At Koss la skøytene på hylla etter de bragden er lett å forstå.
Men hvordan forbereder man seg til noe slikt? Rent mentalt? Det vet nok bare Johann.
Hva som gikk gjennom hodet på Bjørn Dæhlie da han tapte i spurten på herrestafetten, for Silvio Fauner fra Italia, en øvelse det norske folk forventet gull, på, vet vi heller ikke. Dæhlie er sitert på at det er det verste tapet hans, gjennom en lang og suksessrik karriere.
Tenk på eksempler som Nelson Mandela, Malala Yousafzai og Stephen Hawking.
Disse menneskene sto overfor utrolige prøvelser, men de nektet å la seg bli knust av dem. De brukte sin indre styrke og vilje til å overvinne motgangen og gjøre en positiv forskjell i verden.
Om du kan gjøre en forskjell for deg selv og din mentale helse? Hva tror du selv? Selvsagt kan du, det.
Første bud er å endre negative tanker til positive. Eller snu om din mentale usikkerhet, se deg selv i speilet å være stolt av hvem du er. å slutte å synes synd i deg selv. du har det jo bra.
I TV-serien “Kompani Lauritzen” var det én person som feilet ut i de fleste tøffe øvelsene. Alexander Sæterstøl var neppe mentalt påskrudd nok til å delta i realityserien. Alle andre deltagerne gikk inn med hus og hår i tårnhopp, baklengs militærstup og dykking. Inkluder kvinner på femti og jenter på 21.
Da er det flaut at en frisk mann på 28 med sixpack, ikke “tør”. Å, det er kaldt! Pudding!
Sannsynligvis var han bare med for pengenes skyld, eller for å prøve å imponere kjæresten, Martine Lunde. Det gikk jo ikke spesielt bra for bergenseren. Sæterstøl hadde nok lagt igjen sin indre styrke hjemme.
Derfor er det viktig å forstå at denne typen indre styrke ikke er forbeholdt en utvalgt få. Den ligger innenfor oss alle, bare venter på å bli avdekket og utnyttet. Mentaltrening er nøkkelen som kan låse opp denne styrken og gi oss verktøyene vi trenger for å takle livets utfordringer.
Mentaltrening
Som du nå vet, mentaltrening handler om å utvikle og styrke vårt mentale og emosjonelle velvære.
Det handler om å lære å styre tankene våre, håndtere stress og presse, og finne måter å forbedre ytelsen vår på, enten det er på arbeidsplassen, i idretten eller i dagliglivet generelt. Du er tøffere enn du tror i de fleste situasjoner.
En nøkkelkomponent i mentaltrening er å erkjenne og utfordre våre egne begrensninger.
Ofte er det våre egne tankemønstre og tro på oss selv som holder oss tilbake. Vi kan bli fanget i en sirkel av negativ tenking som begrenser vår evne til å vokse og trives. Men sannheten er at vi er langt tøffere enn vi tror.
Hver enkelt av oss har opplevd øyeblikk av motgang og utfordringer gjennom livet.
Disse øyeblikkene kan virke overveldende, og det kan være fristende å gi opp eller tro at vi ikke er sterke nok til å håndtere dem. Men historien er full av eksempler på mennesker som har overvunnet enorme hindringer gjennom ren viljestyrke og utholdenhet.
Som med enhver form for trening, krever mentaltrening praksis og engasjement. Det handler om å trene sinnet på samme måte som man trener kroppen.
Øvelser som meditasjon, visualisering og positiv selvprat, kan alle bidra til å styrke vårt mentale velvære og øke vår indre styrke.
Kan partneren din være psykopat? Det er dessverre en sjanse for at den nye daten din, slett ikke er den han eller hun gir seg ut for å være. Det kan være at den morsomme, pene og sexy kvinnen eller mannen, som er din nye potensielle kjæreste – egentlig er en psykopat. Hvordan kan du vite det, i så fall?
Psykopati
Her er noen tanker om hva du bør se etter om du har mistanke til at partneren din er psykisk ustabil eller syk.
Å identifisere en psykopat kan være en kompleks oppgave, da denne personlighetsforstyrrelsen har flere dimensjoner og ikke alltid manifesterer seg på samme måte hos alle individer.
Det er viktig å merke seg at diagnosen psykopati ikke alltid er en enkel prosess, og bare kvalifiserte fagfolk bør forsøke å vurdere noen som potensielt psykopatisk. I denne teksten vil vi gi leserne våre generelle kjennetegn ved psykopati. Men det er viktig å huske at selv om noen viser disse tegnene, betyr det ikke nødvendigvis at de er psykopater.
Diagnosen bør alltid være basert på en grundig vurdering av en kvalifisert fagperson.
Psykopati er en personlighetsforstyrrelse som ofte er assosiert med en mangel på empati. Men også skyldfølelse og anger. Mange psykopater viser manipulerende atferd, utnytter andre for personlig gevinst. Og har vanskeligheter med å danne dype, følelsesmessige bånd. Kan partneren din være psykopat?
Her er noen av de kjennetegnene som ofte knyttes til psykopati:
Mangel på empati: Psykopater har vanligvis begrenset evne til å forstå andres følelser eller vise empati. De kan virke kalde, likegyldige eller likegyldige overfor andres lidelser.
Overfladisk sjarm: Psykopater er ofte sjarmerende og veltalende. De er i stand til å tilpasse seg forskjellige sosiale situasjoner og manipulere andre ved å gi inntrykk av å være engasjerende og vennlige.
Manglende skyldfølelse og anger: Selv når de begår skadelige handlinger, viser psykopater ofte liten eller ingen skyldfølelse. De mangler typisk evnen til å reflektere over eller angre på sine handlinger.
Manipulerende atferd: Psykopater er dyktige manipulatorer. De er i stand til å kontrollere andre ved å bruke listige taktikker for å oppnå personlig gevinst. Enten det er økonomisk, sosialt eller følelsesmessig.
Impulsivitet: Psykopater har en tendens til å handle impulsivt uten å tenke på konsekvensene. Dette kan føre til risikofylt atferd og kriminell aktivitet.
Mangel på realistiske langsiktige mål: Psykopater har ofte kortsiktige mål og mangler evnen til å planlegge for fremtiden på en realistisk måte. De kan leve for øyeblikket og søke umiddelbar tilfredsstillelse.
Manglende ansvarsfølelse: Psykopater unngår ofte ansvar for sine handlinger og skylder andre når ting går galt. De kan også vise en mangel på ansvar for å opprettholde sosiale eller arbeidsforhold.
Manglende evne til å danne dype bånd: Selv om psykopater kan ha overfladiske forhold, sliter de ofte med å danne dype emosjonelle bånd. De ser på andre som midler for å oppnå personlige mål, i stedet for å verdsette relasjonene for hva de er
Fagperson
Det er viktig å påpeke at ikke alle psykopater vil vise alle disse kjennetegnene. Og at noen kan være mer subtile i sin presentasjon.
Videre kan andre personlighetsforstyrrelser dele noen av de samme trekkene.
Å diagnostisere psykopati er derfor en kompleks oppgave som krever inngående klinisk vurdering av en erfaren fagperson. En fagperson som vet hva man skal se etter hos pasienter med slike særegne trekk.
Hvis du mistenker at noen du kjenner, viser tegn på psykopati, er det viktig å søke profesjonell hjelp for en nøyaktig vurdering. Det er ikke sikkert det er sykdom, selvom noen du møter oppfører seg annerledes enn de fleste andre.
Sist oppdatert 13. Jan 2024 | Publisert 13. Jan 2024 | Helse, Psykologi
Derfor liker du det du liker. Enten det er kaffe om morgenen, biff med bearnaise og pomes frites eller en iskald øl på brygga en varm sommerdag. Du liker det du liker fordi du har vendt deg til å velge nettopp disse smakene. Lykkehormonet ditt belønnes hver gang du inntar nettopp dine egne favoritter.
Bergenet lesetid: 4 minutter
Serotonin
Nøkkelen til et økt velvære handler altså om de delene av hjernen som stimuleres. Spesielt når du koser deg, spiser noe godt, er kåt eller er generelt glad og lykkelig. Det såkalte lykkehormonet, serotonin.
Serotonin er et nevrotransmitterhormon som fungerer som en kjemisk budbringer i hjernen.
Det spiller en avgjørende rolle i reguleringen av stemning, søvn, appetitt og kognitive funksjoner. Serotonin produseres hovedsakelig i tarmen og sendes deretter til hjernen, hvor det påvirker aktiviteten til nevroner.
Dessuten er det celler i blodet, blodplater, som skiller ut serotonin, og i huden ligger såkalte mastceller som også kan slippe ut serotonin. I hjernen er serotonin viktig blant annet for våkenhet, søvn, oppmerksomhet og stemningsleiet.
Sml.snl.no
En viktig aktør i denne lykkeprosessen er det såkalte lykkehormonet, serotonin, samt belønningspunktet i hjernen, som spiller en sentral rolle i vår opplevelse av glede og tilfredshet.
Liker du ikke is, nøtter og sjokolade til dessert, velger du noe annet som du faktisk liker. Det er forskjellen på å bli lykkelig framfor middels fornøyd. Man velger å gjøre ting man liker, spise godt, drikke favoritt ølet eller reise til steder man trives.
Lykke
Lykke er et komplekst fenomen som har fascinert mennesker gjennom tidene. Hva er det som gjør oss lykkelige, og hvordan påvirker hjernen denne følelsen?
Belønningspunktet i hjernen, spesielt nucleus accumbens, er tett knyttet til dopaminsystemet. Dette området spiller en nøkkelrolle i å regulere motivasjon, glede og rus. Når vi utfører handlinger som gir glede eller belønning, frigjøres dopamin, og dette gir oss en følelse av tilfredshet og lykke.
Når det gjelder belønningssystemet, er det viktig å forstå begrepet “dopaminerg belønningssystem.” Dette systemet er involvert i læring, motivasjon og søken etter gledelige opplevelser.
Det gir en følelse av glede ikke bare når vi mottar fysisk belønning som mat eller sex, men også når vi opplever sosial anerkjennelse, oppnår mål eller engasjerer oss i stimulerende aktiviteter.
Selv om serotonin og dopamin opererer i forskjellige deler av hjernen. Og har ulike funksjoner, er de to neurotransmitterne sterkt knyttet til hverandre.
Forskning antyder at en balanse mellom serotonin og dopamin er nødvendig for å opprettholde god mental helse og stabilt humør.
Lykkehormonet serotonin og belønningspunktet i hjernen, drevet av dopamin, utgjør to vesentlige komponenter i vår opplevelse av lykke og velvære.
Å forstå hvordan disse systemene fungerer og hvordan de samspiller, gir innsikt i hvordan vi kan forbedre vår mentale helse og trivsel.
Fysisk aktivitet: Regelmessig trening, spesielt aerob aktivitet, har vist seg å øke serotoninproduksjonen og frigjøre endorfiner, som også gir en følelse av velvære.
Sollys: Eksponering for naturlig lys stimulerer produksjonen av serotonin. Å tilbringe tid utendørs kan bidra til å regulere humøret.
Balansert kosthold: Inntak av næringsstoffer som tryptofan, en forløper for serotonin, kan bidra til å øke nivåene av lykkehormonet. Matvarer som nøtter, frø, bananer og sjømat er rike på tryptofan.
Sosial interaksjon: Å ha gode relasjoner og sosial støtte er viktig for å opprettholde serotoninbalansen. Sosial interaksjon kan også stimulere dopaminfrigjøring.
Meditasjon og mindfulness: Disse praksisene har vist seg å redusere stress og øke aktiviteten i områder av hjernen som er knyttet til glede og belønning.
Ved å adoptere noen eller flere av disse livsstilsvalgene som nevnt over, og som fremmer serotonin-produksjon og dopamin-frigjøring. Vil du etter all sannsynlighet få et mer balansert og lykkelig liv.
Samtidig er det viktig å huske at individuelle forskjeller og kompleksiteten i hjernens funksjoner betyr at tilnærminger kan variere fra person til person.
Hva gjør du med ditt liv, for å kjenne på lykke og velvære i livet?
Siste kommentarer