Vil du ut av hamsterhjulet? En populær levemåte for mange, særlig i Europa handler om å slutte jobben, eller leve så fritt som mulig uten å jobbe. Denne farsotten er kalt FIRE, som er forkortelsen for “Financial Independence Retire Early“. I Norge er begrepet godt kjent, FIRE Norge har mer enn 8000 medlemmer på Facebook.
Bergenet lesetid: 5 minutter
Frihet
Det handler altså først og fremst å slippe å ha en sjef, eller slippe å høre vekkerklokken alt for ofte. Og det handler om en økonomisk frihet til å ha mer enn fem eller seks uker i løpet av helt år, til å gjøre andre ting. Andre ting enn slave for noen andre.
Mange mener det lar seg gjøre å leve et fritt liv uten å jobbe for andre. Stikkordene er sparing, liten eller ingen gjeld, få regninger og ingen lån. I tillegg er det viktig å tjene nok penger til å få mat på bordet. Det er nemlig stor forskjell på å bli rik, og det å være økonomisk fri. Nok fri til å slippe å jobbe på fabrikk – eksempelvis.
Mennesker som dundrer inn i det 21. århundre, med håp om å gjøre minst mulig for andre og mer for seg selv, øker i antall. Mye tyder på at mange mennesker, også svært mange nordmenn – har blitt for smart til å være én av mange arbeidsmaur.
Hvem tjener på at du jobber 40 timer i uka for noen få skarve hundrelapper i timen? I ikke du i hvert fall.
Du tjener kanskje nok til å få mat på bordet og å ha tak over hodet, men hvilket liv er det?
Vil du ut av hamsterhjulet? Da bør du gjøre som danske Maj MyHumaidan.
Hun sluttet i jobben i 2015, tok barna ut av skolen og flyttet til en øy. Øyen heter Ærø og ligger sør for Fyn og fastlandet. Maj My skrev like godt en bestselger om livet på øyen, som hun kalte, “Ærø Manifestet.” I Danmark er ikke boken bare en bok, men en bevegelse. Mange vil gjøre som henne.
En bok om en lengsel etter et annet liv enn det som de fleste lever. Et liv i hamsterhjulet. Kjenner du deg igjen?
Både jeg og Kristian var ganske unge da vi ble konfrontert med det faktum som gjelder oss alle sammen, at alt vi vet er at vi kommer til å dø
Maj My
Forfatteren, skribenten og foredragsholderen Maj My, ville ut av hamsterhjulet. Og heller leve det hun selv kaller, et normkritisk liv. Med fire barn, mannen Kristian og mange høns, har det blitt slik hun ønsket, ni år senere.
Hva teker du? Er dette drømmen for deg også? Å slippe å måtte gå på jobb hver eneste dag, hele året gjennom? Sett bort fra en kort sommerferie på noen skarve uker, som du har spart til for å gjennomføre, siden sommeren i fjor. Er det virkelig det liv du ønsker å leve?
Vil du ut av hamsterhjulet? Da bør du planlegge godt. Men du bør også vite at det er krevende å være din egen sjef. Hvor skal pengene komme fra? Om du har planer om å bruke tiden til å skrive den store romanen. Så vit det, det er meget krevende.
Det tar tid, tårer og tenners gnissel fra deg, bare det å prøve å bli antatt av et forlag. Og under hundre forfattere, lever av det å skrive bøker. Tenk litt på det før du går i gang. Selvsagt kan du lykkes, men det tar som sagt tid og nåløyet har aldri vært trangere.
Drømmen som omtales i FIRE-bevegelsen, handler om å tjene penger på flere ulike måter. Uten å måtte “gå på jobb”, men være sin egen sjef. Gjerne gjennom egne investeringer.
Noen velger kjøp og salg av eiendom. Andre forsøker seg på aksjemarkedet eller setter alle pengene inn i indeksfond. Andre tjener penger og lykkes som influencere via sine blogger eller podcaster, men slett ikke alle.
Det å være økonomisk uavhengig eller “pensjonere seg” lenge før pensjonsalderen, handler for mange om frihet.
Du kan selvsagt lykkes med en god plan og masse mot. Alt du behøver å gjøre er å klippe kredittkortene i to når huslånet er betalt. Verre er det ikke.
Slik ser du lysere på livet, ved å gjøre ting du liker oftere. Legg vekk sosiale medier, slå av nyhetene og hele TV-apparatet. Ikke la deg friste til å ta etter telefonen eller nettbrettet, men finn en god bok, senk skuldrene og kjenn etter at det er godt å leve.
Bergenet lesetid: 4 minutter
Norge
Lage deg gode vafler, vær sosial, besøk venner eller be flokken din hjem på Tapas.
Ikke la negative tanker om høye renter, krigstrusselen eller jordens undergang prege hverdagen din.
Vær deg bevisst at du har helsa i behold, du har mennesker rundt deg som er glad i deg. Vær glad og takknemlig for at du bor tross alt i Norge. Om ikke verdens beste land å bo i, så er det rent statistisk fortsatt veldig trygt å bo i dette vakre landet.
Vi har et velfungerende velferdssamfunn, vi har fin natur og kan benytte oss av hav og land – helt gratis. I tillegg kan vi la vårsola varme vår vinterbleke hud, kanskje på tide å ta fram sovepose og teltet? Dra på oppdagelsestur, eller bare ta et forfriskende bad.
Stadig flere nordmenn velger denne måten å finne tilbake til lykke og indre ro. Ved å bade hele året.
Norge har alt. Derfor bør du kanskje bruke våren og sommeren på å reise i eget land, når muligheten byr seg?
Mestringsfølelse er et opplagt element ved å kaste seg ut i iskaldt vann om vinteren. Føler du at du mestrer noe, så kan det igjen bidra til å øke livskvaliteten din. Økt livskvalitet kan ganske sikkert være med på å forebygge og muligens behandle depresjon.
Maja-Lisa Løchen, hjertespesialist og professor i forebyggende medisin ved UiT-Norges arktiske universitet i Tromsø, Forskning.no
Slik ser du lysere på livet, ved å sette fokuset på deg selv, din helse og ditt velbehag. Det er ikke uvanlig å bli deprimert, nedstemt, føle redsel, frykt eller angst, når nyhetsbilde er utelukkende negativt. Vi har lov til å ta de negative nyhetene innover oss. Det er en naturlig reaksjon.
For å få bukt med det, bør vi ta tak i det vi kan gjøre noe med selv. Vi kan verken stoppe kriger, få ned rentene eller berge kloden fra å gå under på egenhand. Men vi kan gjøre enkle grep som gjør at vi skjermer oss fra all ondskap og negative overskrifter.
Gjør ting du finner lystbetont, både alene og sammen med andre
Vær sosial
Om tankene blir mange, snakk med noen som kan hjelpe
Skjem deg selv bort med noe du liker, enten det er spiselig eller materielt
Er du ensom? Ta kontakt med mennesker rundt deg – du er ikke alene
Selv om det er mye negative ting som skjer rundt oss, så må vi ta virkeligheten på alvor. Men ved å ta forhåndsregler for vår egen sikkerhet, ved å ta kloke valg i egne liv, vil det som oftest gå bra. Slik ser du lysere på livet, ved å gjøre fine ting.
Vi trenger hverandre, mennesker er flokkdyr og vi trives ofte best sammen med andre. La det bli én viktig regel for deg i tiden som kommer. Meng deg med de beste folkene.
Legg vekk nyhetene og la våren bli den beste tiden i livet – på veldig lenge.
Du er tøffere enn du tror og kan klare mye av det du egentlig frykter. Og du kan til og med klare det helt umulige, men bare vit at det kan ta tid å omstille seg. Det aller meste av engstelse, frykt og hinder for deg – sitter i hodet. Med litt mental trening og kunnskap om det å være utenfor komfortsonen, vil du lykkes.
Lillehammer
Vi har skrevet om det før og tar gjerne opp dette eksemplet igjen. Det passer perfekt da det er 30 år siden OL, de fantastiske, magiske dagene på Lillehammer. Hele verdens øyne hadde fokus på den lille byen ved Mjøsa. Best Winter Games Ever. Johann Olav Koss var favoritt på de fleste øvelsene i Vikingskipet.
Det kunne vel ikke gå, å klare å levere under det presset skøyteesset levde under? 3 OL gull og tre verdensrekorder senere, sitter vi med fasit i hånden. Som du vet, var tre fantastiske skøyteløp på hjemmebane vi aldri glemmer. At Koss la skøytene på hylla etter de bragden er lett å forstå.
Men hvordan forbereder man seg til noe slikt? Rent mentalt? Det vet nok bare Johann.
Hva som gikk gjennom hodet på Bjørn Dæhlie da han tapte i spurten på herrestafetten, for Silvio Fauner fra Italia, en øvelse det norske folk forventet gull, på, vet vi heller ikke. Dæhlie er sitert på at det er det verste tapet hans, gjennom en lang og suksessrik karriere.
Tenk på eksempler som Nelson Mandela, Malala Yousafzai og Stephen Hawking.
Disse menneskene sto overfor utrolige prøvelser, men de nektet å la seg bli knust av dem. De brukte sin indre styrke og vilje til å overvinne motgangen og gjøre en positiv forskjell i verden.
Om du kan gjøre en forskjell for deg selv og din mentale helse? Hva tror du selv? Selvsagt kan du, det.
Første bud er å endre negative tanker til positive. Eller snu om din mentale usikkerhet, se deg selv i speilet å være stolt av hvem du er. å slutte å synes synd i deg selv. du har det jo bra.
I TV-serien “Kompani Lauritzen” var det én person som feilet ut i de fleste tøffe øvelsene. Alexander Sæterstøl var neppe mentalt påskrudd nok til å delta i realityserien. Alle andre deltagerne gikk inn med hus og hår i tårnhopp, baklengs militærstup og dykking. Inkluder kvinner på femti og jenter på 21.
Da er det flaut at en frisk mann på 28 med sixpack, ikke “tør”. Å, det er kaldt! Pudding!
Sannsynligvis var han bare med for pengenes skyld, eller for å prøve å imponere kjæresten, Martine Lunde. Det gikk jo ikke spesielt bra for bergenseren. Sæterstøl hadde nok lagt igjen sin indre styrke hjemme.
Derfor er det viktig å forstå at denne typen indre styrke ikke er forbeholdt en utvalgt få. Den ligger innenfor oss alle, bare venter på å bli avdekket og utnyttet. Mentaltrening er nøkkelen som kan låse opp denne styrken og gi oss verktøyene vi trenger for å takle livets utfordringer.
Mentaltrening
Som du nå vet, mentaltrening handler om å utvikle og styrke vårt mentale og emosjonelle velvære.
Det handler om å lære å styre tankene våre, håndtere stress og presse, og finne måter å forbedre ytelsen vår på, enten det er på arbeidsplassen, i idretten eller i dagliglivet generelt. Du er tøffere enn du tror i de fleste situasjoner.
En nøkkelkomponent i mentaltrening er å erkjenne og utfordre våre egne begrensninger.
Ofte er det våre egne tankemønstre og tro på oss selv som holder oss tilbake. Vi kan bli fanget i en sirkel av negativ tenking som begrenser vår evne til å vokse og trives. Men sannheten er at vi er langt tøffere enn vi tror.
Hver enkelt av oss har opplevd øyeblikk av motgang og utfordringer gjennom livet.
Disse øyeblikkene kan virke overveldende, og det kan være fristende å gi opp eller tro at vi ikke er sterke nok til å håndtere dem. Men historien er full av eksempler på mennesker som har overvunnet enorme hindringer gjennom ren viljestyrke og utholdenhet.
Som med enhver form for trening, krever mentaltrening praksis og engasjement. Det handler om å trene sinnet på samme måte som man trener kroppen.
Øvelser som meditasjon, visualisering og positiv selvprat, kan alle bidra til å styrke vårt mentale velvære og øke vår indre styrke.
Kan partneren din være psykopat? Det er dessverre en sjanse for at den nye daten din, slett ikke er den han eller hun gir seg ut for å være. Det kan være at den morsomme, pene og sexy kvinnen eller mannen, som er din nye potensielle kjæreste – egentlig er en psykopat. Hvordan kan du vite det, i så fall?
Psykopati
Her er noen tanker om hva du bør se etter om du har mistanke til at partneren din er psykisk ustabil eller syk.
Å identifisere en psykopat kan være en kompleks oppgave, da denne personlighetsforstyrrelsen har flere dimensjoner og ikke alltid manifesterer seg på samme måte hos alle individer.
Det er viktig å merke seg at diagnosen psykopati ikke alltid er en enkel prosess, og bare kvalifiserte fagfolk bør forsøke å vurdere noen som potensielt psykopatisk. I denne teksten vil vi gi leserne våre generelle kjennetegn ved psykopati. Men det er viktig å huske at selv om noen viser disse tegnene, betyr det ikke nødvendigvis at de er psykopater.
Diagnosen bør alltid være basert på en grundig vurdering av en kvalifisert fagperson.
Psykopati er en personlighetsforstyrrelse som ofte er assosiert med en mangel på empati. Men også skyldfølelse og anger. Mange psykopater viser manipulerende atferd, utnytter andre for personlig gevinst. Og har vanskeligheter med å danne dype, følelsesmessige bånd. Kan partneren din være psykopat?
Her er noen av de kjennetegnene som ofte knyttes til psykopati:
Mangel på empati: Psykopater har vanligvis begrenset evne til å forstå andres følelser eller vise empati. De kan virke kalde, likegyldige eller likegyldige overfor andres lidelser.
Overfladisk sjarm: Psykopater er ofte sjarmerende og veltalende. De er i stand til å tilpasse seg forskjellige sosiale situasjoner og manipulere andre ved å gi inntrykk av å være engasjerende og vennlige.
Manglende skyldfølelse og anger: Selv når de begår skadelige handlinger, viser psykopater ofte liten eller ingen skyldfølelse. De mangler typisk evnen til å reflektere over eller angre på sine handlinger.
Manipulerende atferd: Psykopater er dyktige manipulatorer. De er i stand til å kontrollere andre ved å bruke listige taktikker for å oppnå personlig gevinst. Enten det er økonomisk, sosialt eller følelsesmessig.
Impulsivitet: Psykopater har en tendens til å handle impulsivt uten å tenke på konsekvensene. Dette kan føre til risikofylt atferd og kriminell aktivitet.
Mangel på realistiske langsiktige mål: Psykopater har ofte kortsiktige mål og mangler evnen til å planlegge for fremtiden på en realistisk måte. De kan leve for øyeblikket og søke umiddelbar tilfredsstillelse.
Manglende ansvarsfølelse: Psykopater unngår ofte ansvar for sine handlinger og skylder andre når ting går galt. De kan også vise en mangel på ansvar for å opprettholde sosiale eller arbeidsforhold.
Manglende evne til å danne dype bånd: Selv om psykopater kan ha overfladiske forhold, sliter de ofte med å danne dype emosjonelle bånd. De ser på andre som midler for å oppnå personlige mål, i stedet for å verdsette relasjonene for hva de er
Fagperson
Det er viktig å påpeke at ikke alle psykopater vil vise alle disse kjennetegnene. Og at noen kan være mer subtile i sin presentasjon.
Videre kan andre personlighetsforstyrrelser dele noen av de samme trekkene.
Å diagnostisere psykopati er derfor en kompleks oppgave som krever inngående klinisk vurdering av en erfaren fagperson. En fagperson som vet hva man skal se etter hos pasienter med slike særegne trekk.
Hvis du mistenker at noen du kjenner, viser tegn på psykopati, er det viktig å søke profesjonell hjelp for en nøyaktig vurdering. Det er ikke sikkert det er sykdom, selvom noen du møter oppfører seg annerledes enn de fleste andre.
Sist oppdatert 13. Jan 2024 | Publisert 13. Jan 2024 | Helse, Psykologi
Derfor liker du det du liker. Enten det er kaffe om morgenen, biff med bearnaise og pomes frites eller en iskald øl på brygga en varm sommerdag. Du liker det du liker fordi du har vendt deg til å velge nettopp disse smakene. Lykkehormonet ditt belønnes hver gang du inntar nettopp dine egne favoritter.
Bergenet lesetid: 4 minutter
Serotonin
Nøkkelen til et økt velvære handler altså om de delene av hjernen som stimuleres. Spesielt når du koser deg, spiser noe godt, er kåt eller er generelt glad og lykkelig. Det såkalte lykkehormonet, serotonin.
Serotonin er et nevrotransmitterhormon som fungerer som en kjemisk budbringer i hjernen.
Det spiller en avgjørende rolle i reguleringen av stemning, søvn, appetitt og kognitive funksjoner. Serotonin produseres hovedsakelig i tarmen og sendes deretter til hjernen, hvor det påvirker aktiviteten til nevroner.
Dessuten er det celler i blodet, blodplater, som skiller ut serotonin, og i huden ligger såkalte mastceller som også kan slippe ut serotonin. I hjernen er serotonin viktig blant annet for våkenhet, søvn, oppmerksomhet og stemningsleiet.
Sml.snl.no
En viktig aktør i denne lykkeprosessen er det såkalte lykkehormonet, serotonin, samt belønningspunktet i hjernen, som spiller en sentral rolle i vår opplevelse av glede og tilfredshet.
Liker du ikke is, nøtter og sjokolade til dessert, velger du noe annet som du faktisk liker. Det er forskjellen på å bli lykkelig framfor middels fornøyd. Man velger å gjøre ting man liker, spise godt, drikke favoritt ølet eller reise til steder man trives.
Lykke
Lykke er et komplekst fenomen som har fascinert mennesker gjennom tidene. Hva er det som gjør oss lykkelige, og hvordan påvirker hjernen denne følelsen?
Belønningspunktet i hjernen, spesielt nucleus accumbens, er tett knyttet til dopaminsystemet. Dette området spiller en nøkkelrolle i å regulere motivasjon, glede og rus. Når vi utfører handlinger som gir glede eller belønning, frigjøres dopamin, og dette gir oss en følelse av tilfredshet og lykke.
Når det gjelder belønningssystemet, er det viktig å forstå begrepet “dopaminerg belønningssystem.” Dette systemet er involvert i læring, motivasjon og søken etter gledelige opplevelser.
Det gir en følelse av glede ikke bare når vi mottar fysisk belønning som mat eller sex, men også når vi opplever sosial anerkjennelse, oppnår mål eller engasjerer oss i stimulerende aktiviteter.
Selv om serotonin og dopamin opererer i forskjellige deler av hjernen. Og har ulike funksjoner, er de to neurotransmitterne sterkt knyttet til hverandre.
Forskning antyder at en balanse mellom serotonin og dopamin er nødvendig for å opprettholde god mental helse og stabilt humør.
Lykkehormonet serotonin og belønningspunktet i hjernen, drevet av dopamin, utgjør to vesentlige komponenter i vår opplevelse av lykke og velvære.
Å forstå hvordan disse systemene fungerer og hvordan de samspiller, gir innsikt i hvordan vi kan forbedre vår mentale helse og trivsel.
Fysisk aktivitet: Regelmessig trening, spesielt aerob aktivitet, har vist seg å øke serotoninproduksjonen og frigjøre endorfiner, som også gir en følelse av velvære.
Sollys: Eksponering for naturlig lys stimulerer produksjonen av serotonin. Å tilbringe tid utendørs kan bidra til å regulere humøret.
Balansert kosthold: Inntak av næringsstoffer som tryptofan, en forløper for serotonin, kan bidra til å øke nivåene av lykkehormonet. Matvarer som nøtter, frø, bananer og sjømat er rike på tryptofan.
Sosial interaksjon: Å ha gode relasjoner og sosial støtte er viktig for å opprettholde serotoninbalansen. Sosial interaksjon kan også stimulere dopaminfrigjøring.
Meditasjon og mindfulness: Disse praksisene har vist seg å redusere stress og øke aktiviteten i områder av hjernen som er knyttet til glede og belønning.
Ved å adoptere noen eller flere av disse livsstilsvalgene som nevnt over, og som fremmer serotonin-produksjon og dopamin-frigjøring. Vil du etter all sannsynlighet få et mer balansert og lykkelig liv.
Samtidig er det viktig å huske at individuelle forskjeller og kompleksiteten i hjernens funksjoner betyr at tilnærminger kan variere fra person til person.
Hva gjør du med ditt liv, for å kjenne på lykke og velvære i livet?
Slik blir du en god forfatter. Du bør imponere leserne dine, men også irritere, provosere, sjokkere og overraske i ditt manus. Selv ikke engang da er det alltid nok å imponere forlagene som leser manuset ditt. Det skal svært mye til før redaktøren i forlaget sender deg positive tilbakemeldinger. En forsvinnende liten del av innsendte manus blir antatt, og dermed til en bok du finner i butikken eller på nettet.
Bergenet lesetid: 9 minutter
Jobben
Men den som gir seg har tapt. Det er faktisk bare én ting å gjøre om du vil bli en utgitt forfatter. Du må aldri slutte å skrive. Selv på tunge og vanskelige dager der ingenting kommer til deg, må du skrive noe. Mint én side. Så får du heller revurdere innholdet når du redigerer. Hemmeligheten for suksess, er nemlig å aldri gi seg, men fortsette å skrive, skrive og skrive. Hver dag.
Så er det mange ulike måter å skrive på til forskjellige genre. Å skrive en roman er selve livsprosjektet for de som ønsker å bli utgitt, sånn på ordentlig. Det krever mye av den som skriver. Tid, snørr, tårer og enda litt mer tid og tårer. Selv da, som sagt, er det ikke sikkert man blir utgitt. Det skal endel til for å imponere en god og erfaren redaktør som har lest og vurdert titusenvis av manus. Der de aller fleste har gått rett i søpla.
Men husk, noen blir antatt, om ikke hver dag, så i hvert fall flere ganger hver uke. Kan den neste være deg? Slik blir du en god forfatter, steg for steg.
Om du har andre motiver enn skriveglede, gjøre omfattende research i forkant og underveis i prosessen. Samt sette av tiden som behøves til å gjøre manuset korrekt grammatisk, uten skrive- og kommafeil. Samtidig som at innholdet og alle de løse trådene skal ende opp i en overraskende og spennende, ja, kanskje gripende slutt. Bør du faktisk la være å starte på prosessen.
Det kan fort bli bortkastet tid. Trist, men sant – det er ikke alle forunt å bli forfatter, dessverre.
Skjønnlitterær forfatter. To ord som kan få hjertet til å hoppe av glede for noen, men også fylle andre med angst og tvil. Å bli en dyktig skjønnlitterær forfatter er en drøm for mange, men veien til å oppnå dette målet kan være utfordrende og krevende. Likevel, med dedikasjon, kunnskap og øvelse, er det fullt mulig å utvikle seg til en dyktig forfatter i skjønnlitteraturen.
Vi tar deg gjennom nøkkelen til litterær suksess og hva som kreves for å bli en god skjønnlitterær forfatter.
Les ofte, mye og variert. Den første skrittet på veien til å bli en god skjønnlitterær forfatter er å lese mye og variert. Litteratur er som næring for forfatteres sjel. Jo mer du leser, desto mer utvides din forståelse for språk, plotstrukturer, karakterutvikling, og ulike skrivestiler. Les både klassiske og moderne forfattere, både innenfor sjangeren du ønsker å skrive i og utenfor den.
Dette vil gi deg et bredt perspektiv og inspirasjon til din egen skriving. Det tar tid å bli god å lese mye, betydelig lengre tid å bli god til å skrive, godt nok.
Håndverket
Skriv litt hver dag. Uansett. Skriving er som en muskel – jo mer du trener den, desto sterkere blir den.
Sett av tid til å skrive regelmessig. Dette kan være daglig, ukentlig, eller etter en annen tidsplan som passer deg. Å etablere en skrivevanen er avgjørende for å utvikle dine ferdigheter som forfatter. Husk at det er i praksisen du finner din stemme og stil som forfatter.
Studer håndverket. Å være en god skjønnlitterær forfatter innebærer å mestre håndverket. Studer litteraturteori og skrivebøker for å forstå de grunnleggende konseptene bak god skjønnlitterær skriving. Lær om elementer som karakterutvikling, konflikt, dialog, beskrivelser og struktur. Jo mer du forstår håndverket, desto mer bevisst kan du bruke det i din egen skriving.
Få konstruktive tilbakemeldinger fra din(e) pilotleser(e).
Å skrive er en ensom aktivitet, men å bli en god forfatter krever uten tvil ekstern innsikt. Del ditt arbeid med andre forfattere, skrivere, lesere eller skrivegrupper, og vær åpen for konstruktiv kritikk. Å motta tilbakemelding kan hjelpe deg med å identifisere svakheter i din skriving og gi deg muligheten til å forbedre deg. Det er viktig for alle skrivere og bruke tilbakemeldingene riktig.
Finn din egen stemme. En av de mest utfordrende oppgavene for enhver forfatter er å finne sin egen stemme. Dette er det som gjør din skriving unik og gjenkjennelig. Å eksperimentere med ulike stiler og sjangre kan hjelpe deg med å finne din stemme. Det handler om å skrive ærlig og autentisk, og la din personlige stemme skinne gjennom.
Sett deg hårete mål. For å bli en god skjønnlitterær forfatter, er det viktig å ha tydelige mål. Hva ønsker du å oppnå med din skriving? Vil du bli publisert forfatter, eller skriver du primært for ditt eget velvære? Å ha mål gir deg retning og motivasjon til å fortsette å utvikle deg som forfatter. Les manuset høyt for deg selv for å være sikker på at teksten “flyter”.
Rediger grundig og lær deg kommareglene ordentlig. Skriving er kun den første fasen av skaperprosessen. Etter at du har skrevet ditt manus, er det tid for grundig redigering. Les gjennom teksten flere ganger for å fange feil, forbedre språket, og stramme opp plottet. Redigering er der du gjør din skriving god, om du får teksten til virkelig å skinne.
Lykkes du her har du fått leseren på kroken og manuset er på vei til å bli bok. Du er i ferd med å bli antatt.
Jo Nesbø
Les nok og variert, også genre du normalt aldri tar i for å utvide din horisont. Lær av de beste, les heltene dine, les Jo Nesbø, for å se hvordan han bruker få ord for å fortelle mye på svært få linjer. Det er en grunn til at Jo Nesbø i særdeleshet er Norges, ja, kanskje verdens dyktigste krimforfatter. Hans bøker leses som kjent over hele verden.
At moldenseren skriver prisbelønnende barnebøker i tillegg til å være blant Norges beste artister, forteller litt om forfatterens uvirkelige kapasitet. At Nesbø i en alder av 60 år, også har blitt klatrer, på svært krevende nivå – er imponerende.
Vi som elsker Jo Nesbøs litteratur, kan nesten ikke vente på neste Harry Hole-krim. Og “Blodmåne“, “Politi” og “Kniv” er etter vår mening det ypperste som er å finne av norsk krim. Nesbø-krim blir brukt som manus får vår egen skriveglede.
Når du har fullført en skriveprosess og fått tilbakemelding, er det på tide å lese din egen skriving som en leser. Dette gir deg muligheten til å vurdere om teksten fungerer som du ønsker, om karakterene er engasjerende, og om historien er overbevisende. Å lese ditt eget arbeid med kritiske øyne er nøkkelen til å forbedre det. Slik blir du en god forfatter.
Antatt
Vær tålmodig. Å bli en god skjønnlitterær forfatter tar tid. Det er sjelden noen rask vei til suksess.
Vær forberedt på å møte avslag, motgang og perioder med skriving som føles som en kamp. Tålmodighet er en nøkkelkvalitet for enhver aspirerende forfatter. Og du kan bli avvist og refusert tjue ganger før du blir antatt. Selv J.K. Rowling, dronningen av fiction, ble refusert med det første Harry Potter-manuset, så det handler ikke om at manuset ditt ikke er bra nok.
Bli publisert ved å gjøre jobben møysommelig og ordentlig.
Å bli publisert er ofte en milepæl for mange forfattere. Det kan være en krevende prosess som krever tålmodighet, utholdenhet og vilje til å gjøre jobben som kreves.
Utforsk ulike publiseringsmuligheter, fra tradisjonelle forlag til selvpublisering, og velg den som passer best for din skriving. Selvpublisering kan være svært kostbart, så regn deg fram til om det er verdt det.
Å lese mye, skrive regelmessig, studere håndverket, få tilbakemelding, finne din egen stemme, sette deg mål, redigere grundig, lese mye mer, være tålmodig. Og til slutt – arbeide mot publisering, er avgjørende steg på veien til suksess.
Husk at hvert trinn i denne reisen vil bidra til å forme deg som forfatter og bringe deg nærmere ditt mål om å bli en dyktig skjønnlitterær forfatter.
Lykke til med din skriveprosess! Du kan bli Norges neste store forfatter. Vi heier på deg!
Hva venter du på? Trikken? Bedre tider? Eller kanskje på bedre vær? Vi mennesker er flokkdyr som trives med andre mennesker. Vi har vår egen flokk som vi ofte trives best sammen, men vi kan klare oss alene også. Det vi har til felles er at vi forholder oss ulikt til dette med ventetid.
Bergenet lesetid: 4 minutter
Grip dagen
Vi har en tendens til å ikke lykkes med å leve lykkelige nok i nuet.
Mange av oss skulle bare ønske at, om bare ting falt på plass, så skulle alt bli så mye bedre. I stedet for å kjenne etter lykken akkurat her og nå. Kanskje blir ting verre om det du venter på det som skal skje, ikke skjer.
Vi har parkert badebuksen og lagt passet tilbake der det lå. Sommerferien er over for i år. Men mange av oss klarer ikke å la være, bare går og venter på neste mulige ferie, for det er da du har det som best. Når du kjenner sand mellom tærne og vind i håret.
Å gripe dagen, Carpe Diem, er en egen kunstform. Makter du å være lykkelig i ett sekund om gangen. Akkurat nå og så videre i livet, kan du la all denne evige ventingen på bedre tider, gå fløyten. Da slipper du å hige etter en fiktiv happening som kanskje ikke gir deg noe som helst. Er du med?
Vel, setter du pengene på høyrentekonto (Bulder bank har ca 4% renter), eller et fond isteden, vil du være nær sikret en god gevinst. Spiller du for betydelige beløp må du gå der og vente på penger som etter all sannsynlighet aldri kommer. Noen vinner, ja, men husk hvor liten sjanse det er for at det er deg.
Den som venter på noe godt, venter aldri forgjeves, er det et ordtak som sier. Men det er egentlig bare tull. Den som venter på noe godt bør heller skynde seg å bake skillingsboller eller re opp sengen. Hva er vel bedre enn å sette tennene i fersk brødbakst eller legge seg i rent sengetøy?
Om du er gravid venter du selvsagt på å møte barnet i magen. Venter du på operasjon, om du ikke blir operert kan du dø, eller om du venter på svar fra en potensiell arbeidsgiver, om du fikk jobben eller ikke. Har du all grunn til å vente. Det er jo situasjoner som endrer livet ditt fullstendig – disse svarene.
Bruk tiden riktig
Noen ganger må man bare vente uten særlige valg.
Allikevel bør vi tenke oss om et øyeblikk.
Er det nødvendig å å gå å vente på bedre tilbud, bedre TV-serier, høyere lønn eller en bedre partner? Når den partneren du har kanskje er mer enn bra nok? TV-serier finnes det tusenvis av og lønna du har i dag – er faktisk ikke så verst den heller.
Hva venter du på? At børsene skal stige så du star inn noen ekstra tusenlapper før krakket kommer?
Så vidt vi vet har vi bare dette ene livet. Ikke kaste det vekk ved å leve etter klokken eller vente deg ihjel på det som skal komme – som kanskje aldri kommer. Lær deg heller og bruke øyeblikket og nyt dagen i dag.
Ikke vent med å gjøre det du ville ha gjort i dag, gjør det, nå – i morgen kan det hele være over.
Menneskehetens største trusler det neste århundre som vil kunne ta flest liv. Pandemien som rammet verden i januar 2020, best kjent som Koronapandemien – kostet nær 7 millioner mennesker livet. Hva som vil rammes oss i årene som kommet – vet vi heldigvis ikke. Men det vil utvilsomt være flere livsfarlige trusler som vil drepe mange. Kan vi forbedre oss på det aller verste? Neppe.
Bergenet lesetid: 4 minutter
Nødlager
Temaet om farene for menneskeheten i det neste århundret er både komplekst og dyptgående. Utviklingen av teknologi, klimaendringer, geopolitiske konflikter og sosiale utfordringer er blant de viktigste faktorene som kan påvirke menneskeheten i årene som kommer.
Rent vann, radio med batterier, tørrmat som tåler å lagres. Ved, parafinbrenner, kontanter, toalettpapir, fyrstikker, lommelykt, medisiner, gass og stearinlys. Hvor lenge strømmen blir borte, avhenger av alvorlighetsgraden av en eventuell krig eller naturkatastrofe.
Klimaendringer utgjør en av de mest akutte truslene for menneskeheten. Økende globale temperaturer, havnivåstigning, ekstreme værhendelser og tap av biologisk mangfold kan ha katastrofale konsekvenser for livet på Jorden. Dette kan føre til matmangel, vannkriser og masseutryddelse av arter.
Fortsatt økning i global oppvarming kan føre til alvorlige konsekvenser som ekstreme vær-hendelser, havnivåstigning, matmangel og økende konflikter om ressurser.
Menneskehetens største trusler det neste århundre kommer an på viljen til å lykkes politisk, både lokalt og globalt. Det hjelper så lite av halve Norge kjører Tesla om Kina fortsetter å kjøre på med kulldrift. i hvert fall fra et klima-ståsted.
Avansert teknologi, inkludert kunstig intelligens, bioteknologi og nanoteknologi, kan ha både positive og negative konsekvenser. Risikoen for misbruk, som autonome våpen, og potensielle uforutsette konsekvenser av menneskelig inngrep i naturen, kan true vår eksistens.
Kunstig intelligens
Ukontrollert kunstig intelligens (AI), cyberangrep, autonomi av dødelige våpen og teknologisk overvåking kan true personvern, sikkerhet og stabilitet. Finansielle kriser, økende gjeldsnivåer og ujevn fordeling av ressurser kan føre til økonomisk kollaps og sosial uro.
Territorielle konflikter, ideologiske kamper og geopolitiske rivaliseringer kan føre til væpnede konflikter og krig. Tap av biodiversitet og ødeleggelse av økosystemer kan true planetens økosystemtjenester som vi er avhengige av for vår overlevelse.
Hypotetiske scenarier som involverer utviklingen av en superintelligent kunstig intelligens eller teknologisk singularitet kan ha uforutsigbare konsekvenser for menneskeheten.
Fortsatt befolkningsvekst kan legge press på ressurser som vann, mat og energi, og skape sosiale og økonomiske utfordringer. Feil i kjernefysiske anlegg, kjemiske ulykker eller industrielle katastrofer kan føre til katastrofale konsekvenser for mennesker og miljø.
Pandemier
Menneskeheten står alltid overfor risikoen for nye smittsomme sykdommer og pandemier. Globalisering og økt befolkningstetthet kan føre til rask spredning av smittsomme sykdommer, som vi har sett med COVID-19.
Økende sosial ulikhet, politisk polarisering og fragmentering av samfunn kan undergrave stabiliteten i nasjoner og internasjonale relasjoner. Dette kan føre til økt konflikt og til og med krig.
Økende etterspørsel etter ressurser som vann, mat og energi kan føre til økt konkurranse og potensielle konflikter mellom nasjoner og regioner. Og fortsatt spredning av atomvåpen, sammen med muligheten for utilsiktede utløsninger eller terrorisme, utgjør en vedvarende trussel mot menneskeheten.
I tillegg kommer alle trusler som vi ikke kjenner til i dag. Som kan være destruktivt og ødeleggende for menneskeheten. Derfor er det også mye riktig, i det Stephen Hawking sa i 2017. Vi må koloniser en annen klode, helst inne 100 år. Fordi vi er i ferd med å ødelegge den kloden vi bor på.
Det er viktig å merke seg at mange av disse farene er sammenkoblet, og løsningene krever samarbeid på tvers av nasjoner, sektorer og samfunn.
Menneskeheten står overfor store utfordringer i det kommende århundret, men det er også muligheter for å utvikle innovative løsninger og skape en mer bærekraftig fremtid.
Håpet ligger i vår evne til å handle proaktivt og kollektivt for å adressere disse utfordringene.
Føler du deg ung? Faktisk betydelig yngre enn du er? Da kan du lide av tilstand som kalles Peter Pan-syndromet. Peter Pan er jo en voksen mann i grønn trikot som nekter å bli eldre. I hvert fall som rollefigur fra film og bøker. Om det hadde vært så kult å forbli udødelige eller evig ung, som blir det samme, er ikke sikkert hadde vært så kult.
Bergenet lesetid: 3 minutter
Michael Jackson.
Å føle seg ung til sinns, yngre enn man faktisk er, er jo flott, det. Men å aldri bli gammel, er noe vi mennesker ikke får oppleve, nær sagt, heldigvis. Mange menn tror de er 26 når de har passer middagshøyden og vel så det.
Verdens største pop-artist, Michael Jackson elsket historien om Peter Pan.
Uten at vi skal synse om hvorfor, så hadde Michael barnet i seg helt til han døde, 50 år gammel. Og legenden, geniet og pop-kongen eide sin egen fornøyelsespark for å få leke med likesinnede. Michael fryktet nok voksenlivet like lite som han elsket å få vær barnslig.
Peter Pan-syndromet er en psykologisk betegnelse som refererer til et fenomen der enkeltpersoner, vanligvis menn. Menn som har vanskeligheter med å vokse opp og ta ansvar for sitt eget liv. Navnet er hentet fra karakteren Peter Pan.
Peter Pan er hovedpersonen i J.M. Barries roman og teaterstykke av samme navn, som først ble utgitt på tidlig 1900-tallet. Den grønnkledde skapningen er en gutt som nekter å bli voksen og lever i Nimmerland, en fantasiøy, hvor han opplever evig ungdom.
Vi spør igen, kjenner du deg igjen?
Peter Pan-syndromet kan påvirke både personen selv og de rundt dem, spesielt romantiske partnere og familiemedlemmer. Det kan føre til konflikter, skuffelser og misnøye hos de som forventer en mer moden oppførsel.
Føler du deg ung? Da kan du være rammet av Peter Pan-syndromet, du også.
Metafor
Det er viktig å merke seg at ikke alle som viser noen av disse egenskapene, har Peter Pan-syndromet. Og det er heller ikke en offisiell medisinsk diagnose. Det er mer en metaforisk beskrivelse av visse atferdsmønstre.
Mennesker med slike egenskaper kan fortsatt ha mange positive kvaliteter og bidra positivt til samfunnet. For de som ønsker å endre sine mønstre, kan terapi og selvrefleksjon være nyttige verktøy for å hjelpe dem med å utvikle seg og vokse som personer.
Behandling for Peter Pan-syndromet kan omfatte terapi for å utforske underliggende følelser. Og utvikle mestringsstrategier, arbeide med selvverd og identitetsproblemer, samt utforske måter å bygge sunne voksenrelasjoner – og ta ansvar for eget liv.
Det er viktig å huske at hver person er unik, og at Peter Pan-syndromet kan variere i intensitet og uttrykk fra individ til individ.
Å søke profesjonell hjelp kan være avgjørende for å forstå og takle dette fenomenet på en hensiktsmessig måte.
Menn sitter å tisser stadig oftere. Det er ikke bra. Kanskje rent biologisk for å få tømt blæren skikkelig, men ærlig talt. Kan du skrive navnet ditt, så står du å tisser, etter vår mening. Mannedebatten har tatt fyr i sommer grunnet flere innlegg fra både kvinner og menn.
Bergenet lesetid: 4 minutter
Kjerring
Årsaken er hvor den norske mannen står i det 21. århundre i Norge. Det er strengt tatt stusselige greier.
Årsakene er sikkert veldig mange. Hvorfor den norske mannen blir stadig mer lik kvinner. Altså får mer feminine trekk og beveger seg mot det kvinnelige. Mykhet og femininitet blir ofte omtalt som positivt når mannen ter seg i den retning. Tøffe menn tør å gråte, men må han sutre som ei “kjerring” i tillegg?
Mannen slik vi kjenner ham fra noen tiår tilbake burde ha vært idealer av i dag også. Synes vi. Altså, som mann. Hvor skal det eller ende?
Unge menn trenger disiplin, for menn kan være farlige. Så å si alle kriger, all vold, drap, overgrep, narkohandel og tyveri, har til alle tider, i alle kulturer, blitt gjort overveiende av menn
Om Norge på sikt vil bli stående som en nasjon med kvinner og venninne hennes? At menn er så lik kvinner at det er vanskelig å se forskjell på kvinner og menn, og de gjør de samme tingene. Og at menn ikke vil gjøre det menn fram til i dag har gjort. Både ute og hjemme.
Det blir ikke gjort en ting som har en smule fysisk arbeide ved seg. Ikke fordi kvinner er svake, men fordi kvinner er kvinner. Og mange menn er på vei dit. Enten de er heterofil, homo eller usikker.
Misforstå oss rett. Vi hyller feministbevegelsen, vi har alltid støttet Pride og hyller enhver lesbisk, homo og bifil i dette landet. Men kom faen ikke å ta fra oss den ekte mannen som lukter mann. Som ser ut som en mann og gjør det alltid menn vil bli best på.
Menn sitter å tisser fordi de ikke har har kontroll på utstyret eller er redd for å skvette. Eller er så jævlig hypp på å være feminin at han skulle ønske han hadde fitte. Det er en holdning vi bør ta på alvor. Og som enhver gutt eller mann født med pikk – bør gjøre noe med.
For ca 20 år siden og fram til i dag så har mennesker blitt “født i feil kropp”, i et stadig større antall her i landet. Dette kalles av fagfolk for alvorlig kjønnsdysfori. Er det tilfeldig? Neppe. Hva som er årsaken strides de lærde om.
Mye tyder på at vi har kun ett kjønn i Norge, og kanskje verden forøvrig om noen hundre år. At alle barn som fødes, fødes ved kunstig befruktning og at det som en gang var kvinner, og menn er ett, og samme kjønn. Best kjent som “HEN”.
Hvorfor mange unge mener og føler de er født i feil kropp, kan skyldes teknologiens utvikling.
Internett
Internett, sosiale medier og foreldre uten kunnskap i hva problemet egentlig består av for den enkelte. For hvordan kan foreldre vite svaret når verken lærere, politikere eller fagfolk har noen svar til dem?
Noen eksperter hevder å vite at psykiske plager går hånd i hånd med sosiale medier og det å være født i feil kropp.
Da Instagram, Facebook og snapchat ble allemannseie, påvirket det ganske raskt mange unge, psykisk. Man kan se av antall henvendelser som kom til helsemyndighetene, gutter og jenter trengte hjelp, de taklet ikke hverdagen og livet. Sosiale medier hadde gjort noe med dem.
Ta en titt rundt deg i bybildet, på trikken, på bussen eller hvor som helst du ferdes. De fleste unge sitter med nesen i en smarttelefon. De sveiper enten til høyre eller venstre, på jakt etter egen identitet, selvfølelse og å bli akseptert.
Det er farlig, det. Når og kvinner og menn, gutter og jenter ikke vet hvem de er. Hva blir de til slutt, da?
Siste kommentarer