Ditt neste hjem – planeten Mars

Ditt neste hjem – planeten Mars. Det var den avdøde forskeren, forfatteren, fysikeren, matematikeren og professoren Stephen Hawking som i 2017 fortalte verden den uvirkelig og skremmende sannheten. Vi er tvunget til å kolonisere oss, vi kan ikke stole på at planeten Tellus, altså jorden, er den eneste planeten det bor mennesker på i framtiden.

Bergenet lesetid: 5 minutter

Ingen Star Wars

Vi hadde i 2017 mindre enn hundre år på oss, ifølge Stephen Hawking. Mars og kanskje månen er andre og nærmeste alternativer. Verden og dets mektigste ledere har gjennom pandemien forstått alvoret i Hawkings budskap. Forskningen har allerede pågått lenge, men det er ganske nylig at Elon Musk og hans SpaceX-program har seriøse planer om å reise til planeten Mars – og bli der. For all framtid.

Lest denne? Rikere enn noen gang

USA og romfartsorganisasjonen NASA lykkes i 2004 å lande to kjøretøy på den røde planeten. Det var tvillingeroverne, Spirit og Opportunity som gav oss overflatebilder av en annen planet for første gang. Vårt nye hjem? Men dette var ikke første gang mennesker har sendt noe i retning Mars, det har vi gjort siden 60-tallet.

Nå har også Kina kastet seg på ansvaret med å finne ut mer om planeten, som kan hjelpe oss menneskeheten til faktisk å overleve som rase. Så alvorlig stilt er vi. Sovjetunionen hadde også en vellykket landing tilbake i 1971, men kjøretøyet den gang sluttet å sende signaler hjem, kort tid etter.

Ditt neste hjem – planeten Mars, om verden vi lever i i dag blir for farlig må vi finne alternativer og det haster.

Mars One 2023

Det er åpenbart et kommersielt og internasjonalt konkurranseaspekt, uten at det kan bli kalt stjernekrig av den grunn. Kun prestisje. Men at Elon Musk og hans SpaceX-planer må anses som å ligge i førersetet i skrivende stund er ingen understatement. Til tross for at Kina rasler med sablene med å lande overens sin, Zhurong, på mars nylig.

Ditt neste hjem – planeten Mars, er du forberedt på reisen? Og enda mer krevende, er du klar for å aldri kunne reise tilbake til jorden? Det er faktisk planlagt at den første besetningen kunne måtte spise døde kollegaer på reisen eller de som dør på planeten for å overleve. Allerede i 2023 skal Mars One etter planen ta den lange bemannede reisen, som er 50 millioner kilometer lengre enn reisen til månen. Uten å kunne reise tilbake.

Mars er den fjerde planeten fra solen i vårt solsystem og er oppkalt etter den romerske krigsguden Mars. Planeten blir ofte beskrevet som den «røde planeten» på grunn av sitt rustrøde utseende, forårsaket av jern(III)oksid på overflaten. Mars er en steinplanet med en tynn atmosfære.

Wikipedia.org
Ditt neste hjem - planeten Mars
Roveren Opportunity gav oss mange svar om Mars Foto: Pixabay.com

Truslene

Stephen Hawking ble ansett som et av de klokeste mennesker på kloden som det ble lyttet til av forskere over landegrensene. Det er ingen krig i verdensrommet som kan vinnes, det er et fellesprosjekt som må lykkes. Om vi som art skal overleve i framtiden. Menneskeskapt ødeleggelser er med på å gjøre Tellus ubeboelig om vi ikke tar grep. Men likefullt må vi ha alternative planeter å kunne flykte til.

Pandemier, atomkrig, klimatrusler, overbefolkning og sammentreff med asteroider er bare noen av mange trusler som vi står ovenfor i framtiden. Uansett hvor vi flykter, vil det være en utfordring og ikke ta med seg disse farene til neste destinasjon. Ditt neste hjem – planeten Mars.

Lest denne? Adresse: Mars!

Med økte trusler mot menneskeheten er det et vrient og krevende scenario man ser for seg. Enorme romskip som skal frata tusenvis av mennesker, vanlige kvinner og menn som deg og oss. Til et evig liv i fare for våre omgivelser. Det er nemlig ikke returbillett og vi kan ikke gå i butikken for å kjøpe ny lyspære om lyset går, på Mars.

Disse reiser først

Det er sannsynligvis disse menneskene som tar første reis. De er den nye ledende generasjon med forskere, flygere, teknikkere og geologer, med den felles målsetningen – å nå Mars. Håndplukket elite, kan man nok kalle dem. Flere av disse vil være med å lede denne reisen når tiden er inne. Men om det er sivile med på den første reisen er for tidlig å si mye om.

Mars er den fjerde planeten regnet fra Sola. Den er den syvende største planeten i solsystemet og har litt over halvparten så stor omkrets som Jorda. Den er i likhet med Merkur, Venus og Jorda en steinplanet. Planetens avstand fra Sola er rundt 1,5 ganger Jordas avstand. Mars er den planeten i solsystemet vi har utforsket med flest romfartøy.

StoreNorskeLeksikon.no

Å lykkes med å nå Mars, etablere et fungerende samfunn og leve der – er ifølge eksperter, helt avgjørende for menneskehetens eksistens. Punktum. Ikke i dag eller i morgen, men før eller siden. Det gir oss god nok til å begynne å forberede oss på reisen. Ditt neste hjem – planeten Mars.

I følge NASA, skal det også forskes, og bygges på vår nærmeste planet månen, som egentlig skal kalles en satellitt, i årene som kommer. Det er også disse representantene for den amerikanske romfartsorganisasjonen, som skal gjøre den litt mindre krevende jobben.

Elon Musk og hans SpaceX og hans ITS-transportsystem, ligger lengst framme i forskningen.

Norge representert

I skrivende stund er det et lite helikopter som flyr rundt rett over overflaten på den rødeplaneten. Bak joysticken sitter en nordmann. Håvard Fjær Grip og hans team, NASA JLP landet i april med et drone-helikopteret “Ingenuity” for å utforske overflaten ytterligere.

Den første flygningen i historien på en fremmed planet.

Det lykkes Grip å få drone-helikopteret tre meter over den støvete bakken på Mars, snu det rundt 96 grader og holde det i ro i 20 sekunder og så lande på samme sted. Jobben har i følge Grip tatt mer enn seks år å få til. Endelig lykkes operasjonen.

“Ingenuity” var med roveren “Perseverance”, som landet på mars for tre måneder siden og er endel av et nytt forskningsprosjekt på Mars. Dermed er altså Norge representert på den røde planeten, på sin måte. Roveren “Perseverance” skal lete etter forhistorisk eller nytt liv i det som sannsynligvis har vært en gammel innse på mars.

Vargas

Den spesielle sommeren

Den spesielle sommeren står for døren for både store og små. Bestemor og bestemor kan endelig få besøk av eller selv besøke barnebarn. De er vaksinerte. Dobbel dose Pfizer. Hurra. Vaksineringen har endelig skutt fart, det er håp for oss nordmenn.

Bergenet lesetid: 5 minutter

Sommer med bismak

Men vi kan ikke reise lengre enn i eget land i år heller. Kanskje er det like greit, når vi ser hvordan andre nasjoner sliter med smitte. Sverige får ikke kontroll. Mer enn 14.000 døde er foreløpige, uvirkelige tall fra broderfolket. Trist, men sant. Vi går en sommer i møte med en bismak. En spesiell sommer står for døren.

Vi har det ikke så aller verst her hjemme på berget. Vi er faktisk aldri så lite privilegerte vi nordmenn. Men det oss bevisst, nok? Den spesielle sommeren nærmer seg. Er du forberedt på at det kan bli farlig for deg selv og dine nærmeste?

Litt grinete på at utepilsen ikke kommer til 1. mai, som i år faller på en lørdag. Men ellers har vi det bedre enn de fleste, til tross for en kaotisk verden rundt oss. I den anledning leste vi et innlegg som festet seg hos oss som vi vil dele med våre kloke lesere.

En sommer til ettertanke og veien videre. Hvor skal vi og hvem sammen med?

Vi er jo så privilegerte av så mange ting vi nordmenn, men er vi flinke nok til å sette pris på alt vi har av goder, egentlig? Vi er jo ikke det, selvsagt. Bare se hvilket land vi har å kunne reise på ferie i. Det vil ta noen år å komme gjennom de beste destinasjonene – uansett hvilken interesse vi har.

Men å ha helse er fortsatt viktig fort oss også, ikke sant?

Lest? Snart er den helvetes sommeren her igjen!

Taperen

Brasil står i brann og i India, uten at det er en typiske sommerferie-destinasjon, dør tusenvis hver eneste dag. Og verre skal det dessverre bli før India igjen får kontroll på smitten som sprer seg i flere regioner uten at myndighetene er i stand til å hjelpe. Nødhjelp, vaksine, oksygen og andre hjelpetiltak er på vei. For mange er det for sent.

Vi nordmenn bør skjenke en tanke til disse landene, hvor svært mange innbyggere, noens mor, far, bestefar eller mormor, dør mens dette skrives – mennesker som ikke er i nærheten av å slippe unna den sikre død. India ser ut til å bli den store taperen under pandemiens tredje bølge.

Vi går en sommer med bismak i vente, som sagt. All den tid pandemien herjer andre steder – blir vi ikke ferdig med den her hjemme heller. En spesiell sommer står for døren, der vi bør åpne samfunnet sakte nok. La oss håpe at folk flest forstår hvorfor.

Den spesielle sommeren

India

En indisk lege satte ord på forskjellen mellom fattig og rik, gjennom mer enn et år med pandemi.

Å begrense fysisk kontakt, er et privilegium. Det betyr at du bor i et stort nok hus til å begrense kontakt med andre. Håndvask er også et privilegium. Det betyr at du har innlagt vann. Håndsprit er et privilegium. Det betyr at du har penger til å gjøre viktige preventive tiltak for selv ikke å bli smittet.

Karantene er et privilegium, det betyr at du har rad til å være hjemme. De fleste måtene vi bekjemper koronapandemien på, er tilgjengelig bare for de velstående. Faktum er at en sykdom som er spredt av de velstående og rike, mens de fløy rundt om på kloden nå vil ta livet av millioner av fattige.

Alle oss som nå praktiserer isolasjon grunnet pandemien, og som har valgt å stenge samfunnene våre ned. Må være bevisst hvor privilegerte vi er som kan gjøre dette – for mange i India er det en mulighet. Tenk litt på det.”

Trist, men sant. Klok lege. En spesiell sommer står for døren – vi må tørre å ta virkeligheten inn over oss. Den spesielle sommeren som blir den siste for svært mange, dessverre.

Syting

Derfor bør vi verken syte over at naboen har større Tesla enn oss, at det kan ta litt lengre tid enn forventet å få den gratis-vaksinen som Helsemyndigheten har stående klar til oss. Eller syte og klage over at Raymond Johansen er litt treg med å åpne oppe “slusene” i Oslo. Sommer blir det i år også, i hvert fall for de fleste av oss i Norge. Lykkelandet.

Trygve Hegnar, den loslitte mannssjåvinisten som sitter i Finansavisen i den samme dressjakken på tiende året og slenger rundt seg med hvor galt det går i Oslo, når Raymond nekter å åpne opp. I sin berømte leder skriver den gamle redaktøren, Hegnar, som har gått ut på dato for mange år siden – at det er nok nå. Ta deg en bolle, Hegnar. Være glad du har fått din dose Pfizer og slutt med sytingen.

Mange nordmenn har god nok råd til å reise hvor de ønsker denne sommeren. Og likevel ta noen dager på hytta på fjellet eller i båten. Vi har det også, vi. Vi har penger på bok, aksjer på børsen og Champagne på kjøl gjennom hele juli. Vi er den nye vinen.

Den spesielle sommeren er her om få uker, kanskje den siste vi er “tvunget” til å reise i eget land, på veldig lenge, om vi overlever galskapen?

Det er ikke nok ar regjeringen har bevilget 20 millioner kroner i hjelpetiltak til India, vi må bidra betydelig mer. Om ikke samvittigheten skal ødelegge fullstendig for oss gjennom vår varme “Indian Summer”.

Vargas

Hvilke planer har du for gjenåpningen?

Hvilke planer har du for gjenåpningen? Når Norge åpner grensene til Europa og du endelig kan reise hvor du vil, når du vil, til hvilke tider som passer deg best – hvor viL du reise? Har du ikke lagt planer ennå, er det faktisk smart å tenke over det, nå. Bruk gjerne kommentarfeltet, gi oss dine planer.

Bergenet lesetid: 5 minutter

Oslo, en flaskehals

Plutselig er Norge blant de første landene som kan kalle seg Covid-19 fritt. Fordi vi har alle forutsetninger for å stenge dritten ute. Men først må Oslo få få kontroll på villsmitte hos våre nye landsmenn. Oslo er og blir en flaskehals, all den tid utlendinger ikke forstår regelverket eller ikke gjør nok for selv å stanse smitten.

Lest? Norgesferie volum 2

Fortsatt er det mange utenlandsk-fødte som har norsk-fødte barn, men som selv ikke har lært seg språket, som ikke forstår hva smitte-tiltakene handler om. Ikke kan de norsk, ikke forstår de at de må holde avstand, bruke munnbind eller vaske hender, ofte. De bryr seg kanskje ikke heller? Vi bare spør?

Kanskje er det nettopp norske-fødte barn av utenlandske foreldre som må hjelpe oss til å få ned smitten? Hva kan vi andre gjøre for å hjelpe? For det er faktisk all grunn til å sette inn hardere tiltak nå, når Oslo har fått så lang tid på seg, til å ordne opp selv – uten å lykkes med å få ned smitten.

Raymond Johansen, Oslos byrådsleder har kniven på strupen nå. Enten får han folk til å ta ansvar, også Øst i Oslo. Eller så må helsemyndigheten og Bent Høie ta over og sette inn svært strenge tiltak i de bydelene i hovedstaden – som ikke forstår alvoret. Sånn er det bare.

Oslos innbyggere har ventet mer enn lenge nok på å få livene sine tilbake. Det er nok nå.

Hvilke planer har du for gjenåpningen?

Reise

Hvilke planer har du for gjenåpningen? Reise å klemme noen som betyr mye, går vi ut fra? Enig. Vi og.

Hvor mange ekstra nyhetssendinger behøves for at absolutt alle skal forstå hva Covid-19-helvete gjør med oss? Med samfunnet, barn og unge, næringslivet og alle oss andre som er dritt lei alt som heter restriksjoner, ikke minst ved ferier og reising?

Kor ska vi reis henn?” Spør legenden Viggo Valle i NRKs påskelabyrinten, på sitt sedvanlige nordlanske dialekt. Vi stiller det samme spørsmålet, med bakgrunn for en ny norsk sommerferie. Hvilke planer har du får gjenåpningen av det norske samfunnet? Vi er forhåpentligvis bare uker unna nå.

Det gir grunn til håp om en deilig sommer, men altså ikke åpne reiseruter til Europa. Tenk hvor mange fantastiske reise-destinasjoner som finnes. Nye paradis som må oppdages eller gamle reisemål hvor minnene står i kø for å oppleves på ny.

Nordmenn er gode på å reise, elsker å reise, reiser gjerne så snart de får en sjanse – hele året. Det er absolutt ikke bare om sommeren vi liker å ta tog, fly eller båt. Vi reiser faktisk, vi nordmenn hele året. Når vi kan.

Boken “spis, elsk, lev,” eller “Eat, Pray, Love, skrevet av Elizabeth Gilbert, er en reiseskildring av en amerikansk kvinne, forfatteren selv beretter om sitt liv. Senere gjort til film, der selveste Julia Roberts spiller hovedrollen som Gilbert – gir et innblikk i hva reiser generelt gjør med oss mennesker. Det kan endre mye i folks liv, det å reise. Og vi savner det mer enn noen gang.

Vaksinepass

Eller lykkes myndighetene med å skaffe oss vaksinepass, slik at vi som er fullvaksinert, faktisk kan reise til Spania, Frankrike, USA, Asia eller Maldivene? Hva kan egentlig et vaksinepass gi oss av rettigheter og reisemuligheter? Ingen vet sikkert ennå.

Hvilke planer har du for gjenåpningen?

Selvsagt må ikke dine planer handle om sommerferie, eller fritid. Kanskje er det nettopp det du har hatt nok av det siste året? Late dager? Hjemmekontor og stillesitting, strikking og lange turer i nabolaget, som du har gått mange hundre ganger før? Hva med økonomien? Er alle sparepengene plassert på børs, slik det er for ca 100.000 andre nordmenn?

Kanskje er det på tide å ta grep for helsen, kropp, kosthold og trening? Kanskje du trenger en treningsleir for tjukkaser? Eller flytte over på en streng diett med ananas-juice eller pulver? Corona-kiloene henger på deg i tykke lag, du vet det? Trøste deg med at vi er mange med deg.

Vaksinepass er nok noen måneder unna, men det gir oss nordmenn en viss frihet til å reise korte, kanskje lengre reiser, så lenge destinasjonen tar i mot norske vaksinepass, som bevis for at vi er friske og raske, uten smitte. Vet vi egentlig det? At fullvaksinert ikke dra med seg smitte? Og hvor lenge må vi vente?

Nå skal det klemmes

Eller er det du behøver aller mest, kun økonomisk veiledning og gode råd – etter måneder med stengte dører? Det norske næringsliv ligger ikke brakk. Faktisk går butikken “AS Norge” bedre enn på veldig lenge. Fordi Kari og Ola Nordmann bruker mye penger i Norge. Lokalt, i nettbutikken, på Rema, på Polet og via plukk og hent – kan hvem som helst, selge nesten hva som helst.

Hvilke planer har du for gjenåpningen? Annet enn å endelig kjenne at du lever for fullt, kjenne at blodet i årene renner igjen, at det var verdt ventetiden. Tenk å få gå på jobb, reise kollektivt, gå på konsert, på festival, på pub, på fotballkamp, og kjenne på det å være en viktig ressurs igjen. Blant venner, i nærmiljøet eller innad i storfamilien.

Uttrykker og ordtaket, at mennesket er menneskers glede, har aldri før vært mer påfallende enn akkurat nå. Rett før vi endelig kan være sammen igjen. Store som små. Endelig kan vi snart klemme hverandre igjen.

Fy flate som det skal klemmes. Nå ser vi endelig lyset i tunnelen, gjør vi ikke?

Vargas

Slik hjelper du kulturlivet

Slik hjelper du kulturlivet under nedstengningen. Kulturlivet har en svært usikker framtid foran seg. Du kan du være med å hjelpe forretninger, nisjebutikker, puber, barer, restauranter og andre selvstendig næringsdrivende – som du ønsker å beholde i ditt nærmiljø.

Bergenet lesetid: 5 minutter

Konkurs

Ved noen enkle grep er du med på å spare norske arbeidsplasser, du lar dyktige gründere få fortsette å skape, og du hjelper ansatte å beholde sin inntekt og arbeidsplass.

Heldigvis er Norge og nordmenn fantastisk dyktige å hjelpe andre når det er tvingende nødvendig. Det er det nå. Om man ser hva som er skjedd i Norge under pandemien, fra 12. mars og fram til i dag, er tusenvis av arbeidplasser borte. Flere kan det bli ganske raskt. Det kan vi unngå med å være generøs.

Hundrevis av forretninger, butikker og kroer, scener, korps, og teater er under et enormt press for å overleve. Eller har allerede gått konkurs.

Det hjelper en smule at regjeringen og finansminister, Jan Tore Sanner gir lette i skatter og avgifter, samt setter betalingsfristen med tre måneder, og dobler nedbetalingstiden med ett år. Norske bedrifter har pådratt seg fem milliarder kroner i gjeld til staten i nettopp skatter og avgifter. Men ikke mer enn smuler heller.

Tapt inntekt fra gjester eller kunder vil ikke kunne erstattes.

Et stort norsk publikum fortjener åpenbart å ha et rikt kulturtilbud også i framtiden. Det ser ut til at dette tilbudet blir smalere enn nødvendig, grunnet lite hjelp og økonomisk støtte grunnet pandemien. Det kan du være med på å gjøre noe med.

The China Virus

Slik hjelper du kulturlivet ved å gi en liten slant til enkelte kulturarbeidere via Vipps eller annen innbetaling via nettet. Husk at en rekke bedrifter, kjeder eller forretninger som er stengt for gjester, kan ha en “pick up-tilbud eller catering du kan få tilkjørt.

Lest? Vår aksjeportefølje og hvorfor

Siden ingen norske bedrifter er skyld i galskapen rundt pandemien fra The China Virus, som Donald Trump liker å kalle Covid-19, er det på sin plass at disse får en håndsrekning fra staten. Men det holder neppe om om pandemien opprettholdes, eller at det norske samfunnet ikke åpnes opp i mai – av ulike årsaker.

Vi er fortsatt i en kritisk fase i følge FHI.

Vask hender, hold avstand hvis du kan og send hverandre digitale klemmer og high fives. Vi vet at det er viktigere enn noensinne at det er enkelt å betale og ta betalt – og selvsagt gi og få penger. Det skal vi ivareta på en trygg og sikker måte fremover.

VIPPS

Slik hjelper du kulturlivet

Kulturlivet

Allerede nå kan du som kunde og forbruker hjelpe kulturlivet på din måte. Det være seg å betale for enkelt-konserter fra norske artister via nettet. Det være seg å gi noen kroner til kronerullingen til din lokale pub, eller gi en slant til den enkelte scene- eller teater.

Som ikke har hatt en eneste gjest siden høsten 2020 eller i mars samme år. Slik hjelper du kulturlivet, ved å bry deg om noen av de som sliter økonomisk i en vanskelig tid.

Norsk kulturliv skal helst eksistere når vi har åpnet samfunnet og de fleste er vaksinert. Men kinoer, teater-scener, puber, korps, kroer, barer og, fotball- og håndball-lag kan gå dukken innen den tid. Kanskje passer det best for deg? Å gi noen kroner til ditt lokale pike 12-lag i håndball?

Kulturlivet er stort, det innebærer alt vi kjenner av god underholdning i sosiale sammenhenger. Musikk, underholdning og uteliv går under kulturlivet, alt vi liker å gjøre når vi skal underholdes og kose oss. Her jobber det mange tusen mennesker, som går en usikker framtid i møte og har gjort det lenge.

Tenk om alt dette forsvinner? Hva sitter vi igjen med, da?

VIPPS

Husk at de fleste butikker, næringsdrivende, foreninger, klubber og korps trenger hver eneste krone de mister for ikke å kunne gi det bidraget de er ment for. Det kan du være med på å hjelpe til med, ved å gi noen kroner via VIPPS.

Heldigitale hjelpetiltak er veien å gå for å få så mange som mulig til å hjelpe kulturlivet, en nabo, en lokal bedrift eller andre som trenger hjelp trange tider. For det er nemlig penger blant folk flest etter ett år med nedstengning. Det tyder tall fra børsen på.

Vi oppfordrer alle som kan å bidra. Den det du kan avse via en VIPPS-konto, til den som du mener fortjener det mest. Det kan i grunn være til hvem som helst, som du vet er rammet av pandemien.

Aldri før har så mange nordmenn investert sparepengene sine i aksjer eller fond. Aldri før ha så mange småsparer et ønske om å bli litt rikere ved å investere pengene sine på børsen. Det betyr at det finnes penger til å hjelpe de som trenger det mest også.

Nå er det på tide å gi litt til de som trenger en skjerv for å overleve.

Abid Raja

Abid Raja elsker å sole seg i glansen av midler som deles ut. Enten det er via TV, i aviser eller på en lokal scene. Kultur- og likestillingsministeren ble kastet ut på dypt vann i dramaet rundt tidligere Venstreleder, Trine Schei Grandes avgang som partileder. Alle som har opplevd regjeringskabaler tidligere, har neppe sett verre malplasert minister.

Idrett, band, korps, artister og serveringssteder har søkt kulturrådet om økonomisk kompensasjon. Noen har fått litt, men mange har også fått klare avslag, etter at ministeren har sittet på sin høye, hvite hest og lovet gull og overlevelse til høyre og venstre.

Ministeren har vært mer opptatt av å sole seg i glansen av Tom Cruise og hans prosjekter i Norge.

Her har departementet gitt 70 millioner kroner til Mission Impossible -film, den åttende i rekken. Noe som må sees på som et ran, når vi vet hvordan norsk kulturliv sliter etter ett år i nedstengning.

Kultur- og likestillingsministeren har bare noen måneder igjen av sin gjerning, forhåpentligvis er et regjeringsskifte på trappene i september. Endelig kan Anette Trettebergstuen (AP) innta rollen som minister i Regjeringen Støre. I det som blir det nye rødgrønneflertallet, med SP og AP i tospann.

Nå må du bruke stemmeretten din og sørge for at Abid Raja slipper unna mer ydmykhet som minister. En jobb Abid Raja aldri burde hatt.

Hjelp dine nære, lokale forretninger med en liten skjerv, gå inn på nettsiden til den enkelte butikk og gi det du kan avse. Slik hjelper du kulturlivet til å overleve.

“Alle monner drar”, sa musa, da den tisset i havet.

Vargas

Pubene åpnes endelig igjen

Pubene åpnes endelig igjen i Storbritannia. Mandag 12. april renner det tonnevis med øl i britiske pubkraner. Mange måneder etter at puber, restauranter og spisesteder måtte stenge helt ned. Storbritannia har vært svært hardt rammet av pandemien med mer enn tre tusen daglige dødsfall – på det verste.

Bergenet lesetid: 4 minutter

Denne krisen vil det snakkes om i hundrevis av år. Over hele hele verden.

Storbritannia

Også frisører og andre en-til-en behandlingssteder, treningssentre, åpner i tillegg til butikker som non-food o.l har holdt stengt i lang tid. Statsminister Boris Johnson sier på en pressekonferanse at han skal ut på pub og ta seg en pint så snart muligheten byr seg.

Pubene åpnes endelig igjen, men det er det dessverre ikke slik i Norge – på en god stund ennå.

Dette gjelder altså for Storbritannia. Vi ligger nok en drøy måned etter med åpning av samfunnet her hjemme. Og vi ligger flere måneder etter med vaksineringen. Som vi fortsatt ser på som en gåte. Hvorfor skulle ikke rike Norge lykkes med å vaksinere på lik linje med land vi ellers liker å sammenligne oss med?

Lest? Publikum snart tilbake i Premier League!

Norge

Hadde Norge satt hardt mot hardt og tvunget til seg nok vaksiner, eventuelt betalt nok for å få flere, ville vi kunne ha vært foran Storbritannia i åpning av samfunnet. Men i skrivende stund ligger Norge på en dvask 25. plass av land i Europa i antall vaksinerte. Kun 403.362 nordmenn har fått første dose av vaksine i Norge.

At vi vaksinerer det norske folk tre dager i uken og kun i kontortiden er noen av årsakene til at dette går tregt.

Mer enn 127.000 mennesker har måtte bøte med livet i Storbritannia, de fortjener en halvliter nå. I utgangen av mars var det satt 18,5 millioner vaksiner i Storbritannia. Antall døde i Norge er som kjent svært lavt og er det fortsatt med 676 døde.

Vi fratar frie mennesker i Det forente kongedømmet deres eldgamle, umistelige rett til å gå på puben, sa en alvorstynget statsminister, da pubene ble tvunget til å stenge ned.

Boris Johnson
Pubene åpnes endelig igjen

Vaksine-kaos

Storbritannia vaksinerte mer enn 700.000 menensker på én dag, mer enn Norge har lykkes med til nå. Det skurrer i alt som har med sunn fornuft å gjøre. Hvorfor har Storbritannia tilgang til så mange vaksiner, les, AstraZeneca-vaksinen, som nå er stoppet i Norge? Og hvorfor er det bare i Norge det er meldt om dødsfall grunnet blodpropp i hjernen? 

Lest? Forretninger tvinges til nyskapning 

Fortsatt finnes det for mange ubesvarte spørsmål vi trenger gode svar på, før vi engang kan tenke på å åpne opp samfunnet igjen. Men at vi skal gjenåpne både grenser, flyplasser, restauranter, Høgskoler, universitet og ungdomsskoler, må være et underlagt mål innen året er omme. Hvis ikke vil vi gå til grunne, mange av oss.

Norge har manglet vaksiner siden vaksinene ble godkjent, vi har vært langt ned på listen over de nasjoner som har startet vaksinering av godkjent vaksine. Og nå har det stoppet opp grunnet manglende sikkerhet rundt AstraZeneca-vaksinen. At noen uheldige tillegg har fått “vaksine” som bare inneholdt saltvann, forteller oss at vi har et helsevesen som ikke har sikre nok rutiner rundt vaksineringen. 

Slik vil Norge gjenåpnes til det litt mer normale, snart, men at det blir helt likt som før, kan vi bare glemme.

Åpner opp

Norge skal tilbake til et tilnærmet normalt samfunn igjen. Pubene, barene, kronene, restaurantene, hotellene, scenene, byene, butikkene, forretningene åpnes og publikum skal tilbake. Snart skal Erna Solberg holde nok en tale til folket. Om hvordan samfunnet skal normaliseres.

Det kan bli nok en nedtur. Fordi åpningen av Norge vil ikke og kan ikke komme nå. Til det er det alt for mange usikre momenter som helsemyndighetene ikke har kontroll over. Hvor mange er smittet gjennom påskehøytiden og hvor mange har latt være å teste seg?

Skolene i store deler av Sør-Norge er på rødt nivå. Det betyr fortsatt strenge restriksjoner og noen steder hjemmeundervisning. Da skjønner de fleste at det er et stykke igjen igjen til åpning av samfunnet. Dessverre er det fortsatt med stor risiko vi går ut av egen leilighet. Vi må ta ekstra hensyn gjennom resten av april og sikkert store deler av mai. Men altså i juni, så kanskje.

Pubene

Pubene åpnes endelig igjen, men ikke ennå. I Storbritannia vil øllet flomme igjen fra mandag 12. april. Om vi er på samme nivå, 12. juni, skal vi prise oss lykkelig og ta det som et bonus. Fordi det er antall vaksinerte som gjør at Storbritannia nå åpner pubene.

Hadde Norge hatt nær seksti prosent vaksinerte, ville også Norge åpnet opp nå. Vi er dessverre veldig langt unna. ingen vet konsekvensene av at Oslo har vært lukket siden 4. november, ingen vet konsekvensene av stengte skoler og et lukket samfunn i mange måneder.

Mange hundre puber som har eksistert i mange tiår har måtte gå til det drastiske skritt og be stamkundene om hjelp via kronerulling via sosiale medier. På den måten har mang et vannhull overlevd krisen i dette øl- og pub-elskende landet.

Øllet flommer igjen i England, men i Norge vil det forbli tørt, lenge.

Vargas

Hvem skal redde guttene?

Hvem skal redde guttene fra å forbli tapere, fra forbli enslige menn uten egne barn? Hvem skal redde guttene fra å velge en kriminell løpebane, fra å velge døden framfor livet? Hvem skal redde guttene fra å bli menn uten framtid? Mange dystre spørsmål vi må tørre å stille – fordi forskjellene på gutter og jenter blir stadig større. Der guttene går ut som den tapende part – stadig oftere.

Bergenet lesetid: 4 minutter

Født i feil kropp

I skolen viser undersøkelser at jentene gjør det bedre enn gutene i samtlige fag, foruten kroppsøving, best kjent som gym. Slik har det vært lenge og det ser ut til å bli enda større forskjeller. Det er all grunn til å stille krevende spørsmål i jakten på viktige svar.

Det ser ikke bra ut for guttene og i hvert fall ikke for menn. Er du gutt er du sannsynligvis skoletaper også.

Kan det være miljøgifter vi får i oss, som endrer det mannlige hormonet testosteron eller andre androgene hormoner? Kvinner har også testosteron, men i langt mindre grad. De siste 30 årene har antallet mennesker født i feil kropp eksplodert, hvorfor det?

Mye tyder nemlig på at kjønnsforskjellene viskes ut. Gutter blir mer og mer lik jenter.

Testosteronet viskes også ut hos gutter. Hormonforstyrrende stoffer påvirker barns evne til selv å få barn i voksen alder. Men det kan også være med å forstyrre balansen i kroppen.

Derfor ser vi at mange barn og unge, som er født i feil kropp og vil bli jente, og kan ha en sammenheng med at gutter får mer feminine kropper enn tidligere er sannsynlig. Er det tilfeldig at barn som vil bytte kjønn, har denne følelsen fra svært tidlig alder? Eller blir man påvirket av media, foreldre, internett og sosiale medier? Er det rett og slett mer populært å være jente?

Gutter mer feminine

Hvem skal redde guttene fra å bli mer feminin? Det er stor forskjell på gutter født etter 2010 og gutter født på syttitallet. Vi vet med sikkerhet at gutter i dag, sitter når de skal tisse, det gjorde svært få gutter for førti år siden. Hvorfor er det blitt slik?

Hvem skal redde guttene?

Ønske om kjønnskorrigerende behandling øker i flere vestlige land, ikke bare i Norge. forskerne sliter med å finne en direkte og konkret årsak. Det som er kjent gjennom forskningen, er at de unge som har disse utfordringene, har også psykiske tilleggsplager.

Utfordringen for alle disse unge som ønsker å bytte kjønn, tror at de psykiske plagene vil forsvinne om de lykkes med kirurgisk- og hormonell behandling, noe som i svært stor grad ikke stemmer.

Kvinner lever lengre

At menn ikke lever lengre enn kvinner betyr ikke at menn generelt sett har en dårligere helse enn kvinner. Menn er bare i gjennomsnitt langt dårligere til å ta vare på seg selv. Særlig skilte menn lever dårligere enn menn i relasjon. Menn tar også større sjanser på veien, på vannet, i fylla og tar langt oftere eget liv enn kvinner. Hvorfor det?

Kriminalitet er en viktig årsak til ulykker og død. Og gjennom historien har flest menn valgt å gjøre kriminelle handlinger i forhold til hva kvinner gjør. Dette gjelder over hele verden, mer på noen kontinent enn andre, men mannen gjør mest faenskap. Over alt. Hvorfor vet man ikke så mye om, annet enn menns evne til å gjøre dumme ting på impuls. Som f.eks. biltyveri og lignende.

I følge svenske forskere, er det funn i Y-kromosomet, som gjør at menn lever kortere enn kvinner. Kromosomet som utelukkende forteller om menns sædcelle-produksjon og kjønn. Forskning forteller altså forskerne, slik det ofte foregår, at det er en sammenheng, mellom manglende y-kromosomer i menns celler, og fortidig død. Hvem skal redde guttene? Er det egentlige noe håp?

Fra gutter til mann eller kvinne

Når gutter blir til menn, øker utfordringene og problemene for endel. De sliter med å finne seg en partner, få barn og leve et harmonisk og lykkelig liv. Ikke alle selvsagt, men i en stadig større gruppe, år for år forblir mange menn ufrivillig singel og barnløs.

Det går rett og slett til helvete med stadig flere menn, tidligere best kjent som “det sterke kjønn”. Hvorfor det er slik har eksperter og myndighetene ikke funnet svar på, men det haster, virkelig.

Menn under en viss høyde, vil svært ofte bli sveipet vekk på Tinder og i andre sjekke-apper. Fordi kvinner vil ha menn over 180 cm og de bør ha god utdannelse med dertil høyere lønn.

Antallet kvinner som velger en annen kvinne enn en mann, er også stigende. Vi ser problemer for gutter og menn i hvert hjørnet av livet, nå og i all framtid. Hva er det som skjer med den tidligere så staute mannen?

Derfor er kanskje svaret på spørsmålet være så graverende at gutter, helt ubevisst velger å bli jente eller kvinne framfor å forbli gutt eller mann. Bare for å få et enklere liv. Kanskje er det løsning?

At guttene redder seg selv ved å slutte å være gutt.

Vargas

Påskefest for alle i din kohort

Påskefest for alle i din kohort kan bli riktig hyggelig mens vi venter på første stikk. Hele Norge går og venter på vaksinen som kan gi oss livet tilbake uten frykt for alvorlig smitte, voldsomme smerter eller for tidlig død. Påskefesten er viktigere enn noen gang for oss, men det er endel hensyn å ta.

Bergenet lesetid: 4 minutter

Mat og fyll

Her er åpningstiden for Vinmonopolet i påsken, så er vel mye gjort for mange. Rekker man ikke polet, kan det fort bli en kjedelig fest, ikke sant? Trøste deg med at Vinmonopolet har åpent i de fleste utslag på påskeaften til kl 15:00. Påskefest for alle i din kohort – kan begynne allerede onsdag før skjærtorsdag, med Champagne-frokost, er ikke det hyggelig?

Selvsagt må man ikke nyte alkohol for å få en vellykket fest i høytiden, men salgstallene til Vinmonopolet forteller oss en annen historie. Siden grensen til Sverige stengte, forteller oss at alkohol er en viktig trøst for veldig mange.

Lest? Lavprisgigant slår tilbake på påskevarer

God mat, fellesskap, hygge, underholdning og den gode samtalen rundt bordet, bør kanskje komme foran flatfyll og slåssing? Dessverre er det stadig flere som sliter med manglende sosial omgang. Enslige, ufrivillig single, studenter og eldre har lange dager og et innskrumpet liv på mange måter. Kun nok vaksinerte innbyggere kan åpne samfunnet.

Kohort

Nå kommer vaksinene i hopetall, det gir håp om bedring for alle. Enn så lenge må vi ta til takke med fint vær i påsken og hygge med familien eller de vi er så heldige å ha i vår egen kohort.

Vet du hvem som er i din kohort? Her kommer skråblikk på gode påskeråd og tips for en vellykket fest. Påskefest for alle i din kohort må ikke bli et drikke og etegilde som går utover all sunn fornuft. Det bør gå an å ta en pinne for landet – uten å risikere sitt gode navn å rykte.

Hva er en kohort? En kohort er eksempelvis én familie som bor sammen, en skoleklasse eller en gruppe mennesker som bor tett sammen. En tropp i en kasserne i Forsvaret er også en kohort. Disse kan leve som normalt uten smittevern og kan klemme hverandre, der det faller seg naturlig.

De fleste som er blitt smittet av Covid-19 har fått viruset i eget hjem, smittet av en av sine nærmeste. Derfor er det så viktig med gode rutiner for håndvask, avstand til andre og det å holde seg hjemme når man har symptomer.

Påskefest for alle i din kohort

Påske

Mange barn og unge vet nok lite om hvorfor vi feirer påske. De tror kanskje det handler om gul brus, påskeegg og gul påskepynt på bordet. Det er for så vidt riktig fordi det er slik vi har valgt å gjennomføre høytiden. Noen hevder å vite at påsken er gul fordi vi får mer sollys, det blir varmere og lysere. Et symbol på kraft og livsglede.

Påsken handler vel ikke om det i det hele tatt, om vi skal ta den bibelske historien rundt høytiden. Det er jo fordi Jesus døde på korset for menneskeheten, at Jesus, vår Herre, Guds sønn, red inn i Jerusalem på et esel, innbyggerne la ned palmeblader foran Messias – der han kom ridende. Derav “palmesøndag”. Vel vitende om at det gikk den veien høna sparker litt senere. “Langfredag” skal markere dagen Jesus ble korsfestet.

Lest? Slik finner du lettere din favorittvin

Selvsagt må man verken tro på Jesus eller påskeharen for å kunne feire påske. Det begynner å bli lenge siden mediene, altså NRK, og kun NRK som vi hadde tilgang til, hadde filmer og historier knyttet til religionen og Jesu død i påsken. Nå handler påsken mye mer om påskekrim, påskenøtter og annen kommersiell underholdning. Svært lite om Ham det egentlig startet med.

Fest

Om du spør ti ulike personer om hva en god fest er, vil du sannsynligvis få ti ulike svar. Men om du spør ti nordmenn, kan du få ti fellesnevnere også, nemlig alkohol som et påskudd for en vellykket fest. Det er svært mange som ser på festing som en mulighet til å kaste innpå Champagne, øl, vin, drinker eller kanskje alt dette samtidig.

Grensen for å nyte alkohol til maten, i fornuftige mengder, mot å drikke for mye slik at det nærmer seg et misbruk, er ikke like enkel for alle å beregne. Når er det nok for deg? Føler du deg til og med presset til å drikke mer enn du egentlig vil? Man er enten religiøs eller gravid om man er så “utafor” at man takker nei takk til til et glass. I manges øyne.

Hva er så farlig med å drikke seg full, spør du kanskje? Kanskje er det nettopp det vi bør gjøre alle sammen? Ta oss en durabelig kule, drikke oss fra sans og samling for å klare å glemme all elendigheten vi omgås til daglig? Eller kanskje ikke? Det løser neppe noen problemer, men skaper ganske sikkert endel nye helsemessige utfordringer. Om festen utarter seg for ofte.

Et av de største helseproblemene som koster samfunnet milliarder av kroner, om vi ser bort fra pandemien, er knyttet til helseskader av alkohol. Kanskje noe å tenke på når du brekker opp neste rødvindsdunk i påsken?

God påske.

Vargas

Slik vil Norge gjenåpnes

Slik vil Norge gjenåpnes etter at pandemien er under kontroll og de aller fleste med underliggende sykdom, er vaksinert. Noe som utvilsomt vil ta betydelig lengre tid enn det vi trodde ved årsskifte. Norges manglende evne til å innhente nok vaksiner er hovedårsaken til forsinkelsene. Men den tredje bølgen med den muterte britiske versjonen av Covid-19, er også en bremsekloss for gjenåpning. All den tid helsepersonell må ta seg av syke – istedenfor å vaksinere.

Bergenet lesetid: 4 minutter

Vaksine-kaos

Storbritannia vaksinerte mer enn 700.000 menensker på én dag, mer enn Norge har lykkes med til nå. Det skurrer i alt som har med sunn fornuft å gjøre. Hvorfor har Storbritannia tilgang til så mange vaksiner, les, AstraZeneca-vaksinen, som nå er stoppet i Norge? Og hvorfor er det bare i Norge det er meldt om dødsfall grunnet blodpropp i hjernen?

Lest? Forretninger tvinges til nyskapning

Fortsatt finnes det for mange ubesvarte spørsmål vi trenger gode svar på, før vi engang kan tenke på å åpne opp samfunnet igjen. Men at vi skal gjenåpne både grenser, flyplasser, restauranter, Høgskoler, universitet og ungdomsskoler, må være et underlagt mål innen året er omme. Hvis ikke vil vi gå til grunne, mange av oss.

Norge har manglet vaksiner siden vaksinene ble godkjent, vi har vært langt ned på listen over de nasjoner som har startet vaksinering av godkjent vaksine. Og nå har det stoppet opp grunnet manglende sikkerhet rundt AstraZeneca-vaksinen. At noen uheldige tillegg har fått “vaksine” som bare inneholdt saltvann, forteller oss at vi har et helsevesen som ikke har sikre nok rutiner rundt vaksineringen.

Slik vil Norge gjenåpnes til det litt mer normale, snart, men at det blir helt likt som før, kan vi bare glemme.

Danmark

Gjennom store deler av pandemien har Norge fulgt Danmarks håndtering av pandemien. Vi stengte ned bare timer etter at Danmarks statsminister, Mette Fredriksen, gikk på talerstolen og beordret stengte skoler, butikker og etterhvert, grenser. Nå gjør vi det samme igjen, vi etterligner Danmarks måte å skulle åpne samfunnet på ny.

Slik vil Norge gjenåpnes

Dette innebærer blant annet at elever i barneskolen skal ha hjemmeskole annenhver uke, og vanlig skole, annen hver uke. Om to måneder åpnes Københavns stolthet, Tivoliet igjen. Innen den tid, rett etter påske skal også frisører, kjøpesenter, tatovører, fysioterapeuter, badeanlegg og hoteller åpnes.

Danmark har sterke tradisjoner for å ha handlekraftige regjeringer som viser veg i vanskelig tider. Danmark er kjent for å ha de beste forretningsmenn og kvinner i Europa, Danmark må gjerne kalles Norges storesøster, når det brenner på dass i krisetid. Norske myndigheter oppfører seg i hvert fall deretter.

Det er bred politisk enighet i Danmark om å fjerne alle tiltakene og gjenåpne samfunnet så snart alle dansker over 50 år er vaksinert.

NRK.no

Norge

Norge vil gjenåpnes når mange nok er vaksinert, men det betyr ikke at faren er over på noen måte. Mange kan bli syke og dø av muterte utgaver, det være seg den britiske, brasilianske eller en ny muterte virus av Covid-19. Alle som blir tilbudt vaksine, bør åpenbart ta vaksinen for å stoppe pandemien. Det er faktisk den eneste muligheten vi har. At viruset skal forsvinne av seg selv er svært usannsynlig. Derfor er gode nok vaksiner livsviktig for oss.

Slik vil Norge gjenåpnes på en forsiktig og kontrollert måte. Steg for steg i de verste smittesonene. Oslo, Fredrikstad, Moss, Sarpsborg, Drammen, Halden, Nannestad, Lillestrøm, Rælingen og Bærum. Alle disse stedene bør åpenbart få mest vaksine nå, i et desperat forsøk på å stoppe den stigende smittetrenden. Bare på den måten kan Norge åpne opp igjen.

Lest? 10 grep for et aktivt liv

Oslo har vært helt eller delvis nedstengt siden tidlig i november med uvisst resultat. Hvilke konsekvenser dette til slutt vil få for Norges største by, vet ingen. Konkursene vil komme, arbeidsledigheten vil stige og barna som lever med vold og overgrep i hjemmet, vil bli skadet for livet. Det haster med å få vaksinert nok mennesker og det haster nå.

Gjenåpning

Hva innbærer et gjenåpnet samfunn for deg? Det betyr at du kan begynne å gå på jobb igjen om du vil. Eller kanskje var det perfekt for deg og din levemåte å ha hjemmekontor? Du vil få muligheten til å reise, fly, hvor du vil så sant destinasjonen også har åpnet opp.

I Australia har de kastet både munnbind og håndsprit for lenge siden, og vil holde grensene stengt til 17. juni for å holde smitten ute av landet. Av 25 millioner innbyggere har i underkant av 29.000 vært rammet av Covid-19, og kun 909 har mistet livet.

Snart er det vår tur.

Snart kan du besøke venner, gå på kino, gå på pub, dra utenlands med familien og leve et tilnærmet normalt liv. Men det er en hake ved det hele. Du bør alltid, uansett hvor du ferdes, tenke over smittevern og ikke omgås folk du ikke kjenner, for tett. Om du ikke er full vaksinert.

Hold ut!

Vargas

Forretninger tvinges til nyskapning

Forretninger tvinges til nyskapning for å opprettholde omsetningen før det er for sent. Mange butikker har allerede gått konkurs grunnet tapt inntekter grunnet pandemien. De som har klart å overleve nå, kan fortsatt får problemer, all den tid viruset fortsetter å herje. Nå tvinges butikkeierne å tenke nytt for å overleve.

Bergenet lesetid: 5 minutter

Endringer

En av tilbudene du som kunde og forbruker mottar, er en plakat i vinduet, som du ikke bør overse. Med vipps og en SMS, vil du kunne få tak i varer i de forretningene som i utgangspunktet er stengte. Du vil til og med i visse tilfeller kunne få varene levert hjem på dør. Løp og kjøp sier vi, eller ring og bestill, kanskje heller. Forretninger tvinges til nyskapning som gagner forbrukerne. Det bør vi sette pris på ved å handle hos de nedstengte forretningene.

Lest? Verdens rikeste øker formuen grunnet pandemien

I kjølevannet av pandemien vil vi garantert leve annerledes enn før nedstengningen. Endringer vi ikke evnet å se før pandemien. Kanskje slutter vi helt med denne evinnelige håndhilsingen, som i utgangspunktet er en jævlig dårlig idé. Det er jo som å be om å bli sjuk og spre smitte. Det å klemme flesk mot flesk i håndflatene til hverandre er det samme som å spre bakterier – bevisst.

Godt du sjelden vet hva vedkommende gjorde i minuttene før møtet med deg, ikke sant?

Forretninger tvinges til nyskapning

Hjemmekontor er helt sikkert komme for å bli for alle som kan og vil, som ikke er til hinder for andre i bedriften og man får gjort til nærmet samme jobb. Kanskje ikke hver dag året gjennom, men innimellom, kan det faktisk være nok å ha et par dager på hjemmekontor av gode grunner.

Netthandel

Netthandelen er åpenbart kommet for å bli. Og med vipps som allemannseie i tillegg, finnes det ikke grenser for hvor lett man kan handle, uten å være fysisk til stede i butikken.

Om du som bedriftseier er interessert i å berge butikken og levebrødet ditt, må du ha nettbutikk. Eller gi kundene en mulighet til å få varer tilkjørt der de kan handle via mobil eller en app.

Slippen“, Norges beste fiskerestaurant, fantastisk plassert et par meter fra Glommas bredd i Fredrikstad, er stengt til langt over påske. Men det har de kreativere eierne av den delikate og populære restauranten gjort om til god butikk.

Lest? Identifisert svindel på nett

Via deres egen fiskebutikk i sentrum, kan kundene bestille og hente alt fra treretters menyer, ferskt brød til desserter og alt annet som frister fra en flott meny. I hendige gjør-det-selv-pakninger, til en fornuft pris, henter man varene selv etter avtale. Dermed opprettholdes kundeforholdet til den populære restauranten, til tross for at lokalene er stengt ned grunnet pandemien.

Forretninger tvinges til nyskapning for å overleve i en svært krevende tid. Blomsterforretninger anbefaler kundene å ta med seg selv-plukkede varer fra utenfor butikken, tilliten er stor til kundene, når omsetningen skal berges. Vipps beløpet du skal betale, er beskjeden fra en håndskrevet plakat.

Klikk og hent

Måten å handle på vil også endres i takt med måten vi lever på. Mindre reising, mindre sosial omgang med venner og kollegaer gjør at vi er mer hjemme, foreløpig. Måtte det snart for svarte helvetet snu til det bedre. Men klikk og hent måten å handle på, tar vi varmt i mot.

Forretninger tvinges til nyskapning
Gamlebyen i Fredrikstad Foto: Vargas12.com
Forretninger tvinges til nyskapning
Gamlebyen i Fredrikstad Foto: Vargas12.com

I følge varehuskjeden Bygger’n, foregår mer enn 40 prosent av all handel via nett og digitale ordre. Det være seg via telefon, mail eller sosiale medier og man kan selvsagt betale via vipps, også her. Også disse butikkene og varehusene er stengt for kunder i butikk. Men de ansatte er på jobb. De har til og med mye å gjøre.

Her plukkes ordre som skal hentes eller fraktes hjem til kunde. Dermed er man ikke i kontakt med hverandre, men man får kjøpt det man trenger til oppussing eller oppussing av det man måtte ønske.

Våren er tid for langt større aktivitet enn ellers i året, da behøver man utstyr deretter – heldigvis gir kreative butikkeiere oss forbrukere håp. Forretninger tvinges til nyskapning ved å være et skritt foran i kampen om kundene. De som sitter og venter til butikklokalene kan åpnes igjen, går glipp av omsetning på sine varer.

Vi tror at du vil bli hørt, nesten uansett hvilke varer eller produkter du ønsker å kjøpe. Ta kontakt med den nærbutikken, forretningen eller kjeden det gjelder, si at du kan betale med vipps, så vil du kunne få handle – neste hva som helst.

Fredrikstad

En av de byene som er verst rammet over tid, foruten Oslo, er Plankebyen ved Glommas utløp, Fredrikstad. Fantastiske Fredrikstad, som er en spøkelsesby uten spøkelse. Det er så dødt og kjedelig i denne flotte sommerbyen at det er nesten uvirkelig. Ikke engang vakre Gamlebyen har klart å få turister til byen denne våren.

Velkjente Tamburen, byens eldste pub i kjelleren på nå nedlagte Balaklava, i Færgeportgaten i Gamlebyen. Et sted for alle som enten liker den gode samtalen, eller bare nyte en kald halvliter alene. Her er det plass til herrer med dress og slips eller de som er rammet av treben – fra kneet og opp. Nå er det hermetisk lukket.

Fredrikstad er kjent langt utenfor byens grenser for å være en idyllisk sommerby med en av Norges fineste bryggepromenade å by på. Ikke er det så verst tilbud på restaurant og bar siden heller. Faktisk finnes det nær hundre spisesteder, nesten alle i gangavstand av hverandre i sentrum. For ikke å snakke om det rike kulturtilbudet av god underholdning byen har å tilby – når samfunnet er åpent.

Nå er absolutt alt stengt, men åpent. Bruk de unike tilbudene du finner.

Vargas

12. mars – da Norge stengte alt

12. mars – da Norge stengte alt. Nå er det ett år siden Erna Solberg stengte Norge ned. Vi skjønte det ikke da og mange av oss skjønner det vel ikke helt ennå. I hvert fall godt vi ikke visste da, for ett år siden, hva som var i vente.

Bergenet lesetid: 4 minutter

Tåler vi mer?

For ca 640 nordmenn ble det det siste året. For tusenvis av andre har det vært et år med sykdom og uro. For andre ble det et bratt år på ulike måter. Noen har mistet jobben, livsverket, venner, kjæresten, det sosiale livet som engang var så viktig.

At produsentene skulle lykkes med å framstille vaksine på ett år, er selvsagt helt utrolig og helt avgjørende – for millioner av mennesker på kloden.

Lest denne? Klar for nye måneder med hjemmekontor?

Husker vi hvordan det var å gi noen et håndtrykk eller en klem? Vi kjenner knapt igjen naboen, all den tid vi må gjemme halve ansiktet i et munnbind. For å ikke bli smittet eller smitte andre. Tåler vi et nytt år med restriksjoner og nedstengninger? Tåler vi mer sosiale restriksjoner, stengte kinoer, mørke vinduer i restauranter og barer?

Tåler barna å være hjemme i flere uker med overgrep, vold og tårer i hjemmet? Og tåler studentene våre i de store byene å ikke få være studenter, særlig mer? Mange tusen kloke, flinke unge med ambisjoner, sitter alene på hyblene sine. Uten muligheten til annet enn å lese, alene, spise alene og håpe alene. At faenskapet snart tar slutt.

Uforberedt

Kanskje var det nettopp en raskt spredende pandemi som skulle rykke oss opp fra godstolen og følge litt bedre med? Kanskje hadde vi godt av å bli skremt inn til benet over hvor skjørt livet og samfunnet rundt oss faktisk er? Kanskje myndighetene og AS Norge behøvde denne vekkeren det var å oppleve smitten så nært, at det rammet oss selv?

Lest denne? Vaksine til smitteområdene kan være løsningen

Norge hadde svært liten kompetanse på hva det innebar å håndtere et virus som Covid-19. Smittvernutstyr for mange milliarder kroner måtte hastebestilles. Fordi det var for lite av alt fra gode nok vernedrakter, til munnbind, hansker og annet utstyr. Alt manglet, over alt.

12. mars – da Norge stengte alt

Akkurat som da Norge ble rammet av terror 22. juli 2011, var ikke myndighetene forberedt. Også denne gang, når pandemien rammet verden, var ikke Norge godt nok forberedt. 12. mars – da Norge stengte alt – endret samtidig måten vi kommer til å leve på i dette landet, for alltid. Det kommer vi tilbake til.

Heldigvis kan vi bli reddet av vaksinene som endelig er på vei.

Ordførere, leger, fylkes menn og sykepleiere skrek i munnen på hverandre. “Vi får ikke hjulpet de sykeste! Vi har ikke nok utstyr”, alt måtte bestilles snarest. Nå flommer det over av det samme utstyret, fordi Norge har til nå ikke blitt rammet så hardt som fryktet. I Sverige er det 12.000 døde. Noe ble gjort riktig i Norge – 12. mars 2020.

Ernas Tale

12. mars – da Norge stengte alt.

Slik innledet statsminister Erna Solberg sin mest dramatiske og helt sikkert viktigste tale for ett år siden:

Kjære alle sammen!

Vi står midt i en vanskelig tid for Norge og for verden.

Norge blir satt på en stor prøve.

Både som samfunn, men også vi som enkeltmennesker.

I denne perioden vil vi alle få en annerledes hverdag.

De drastiske tiltakene vi nå iverksetter, gjør vi i håp om å stanse viruset.

Korona-viruset sprer seg raskt.

Det fører til frykt og redsel hos både barn og voksne.

Jeg forstår godt den frykten.

Nå har vi en ny situasjon hvor vi har de første tilfellene vi ikke kan spore tilbake til smitte i utlandet.

Vi vet at mange flere vil bli smittet i dagene som kommer.”

Her er resten av statsministerens tale, 12. mars 2020.

Ny tidsregning

Pandemien som begynte tidlig i 2020, ja, kanskje allerede i 2019, vil for alltid gi en ny tidsregning når historiene skal skrives. For det skal de. Dette året vil bli til både bøker og filmer. Pandemien vi fortsatt lever i, vil bli omtalt om hundrevis av år, fordi viruset endret så mye så raskt, for så mange.

Lest denne? Norge står foran et uvirkelig helvete

Plutselig var hjemmekontor, stengte skoler, munnbind, håndvask og ‘spriting’ like selvfølgelig som å puste.

Vi ble engstelige, men også usikker på hvorfor. Et virus kan vel ikke være så farlig tenkte vi. Helt til vi fikk se TV-bildene fra utvalgte sykehus i Bergamo i Italia. Folk lå døde i sengene sine. Kvalt. Uten noen av sine nærmeste rundt seg.

Det mange ikke vet om Covid-19 er at lungene kollapser, sakte, men sikkert. Det er en ulidelig sykdom å få og dø av.

Før og etter pandemien blir et vakuum for ettertiden. En ny tidsregning må etableres. Vi vil få nye vaner. Håndhilsing slik vi var så vant til er allerede historie. Og det er kanskje like greit? 12. mars – da Norge stengte alt, endret det også noe i det norske folk. Det visste vi ikke før i dag. Ett år senere.

Bare vi snart kan få klemme de vi ikke har klemt – på et helt langt år.

Vargas

Pin It on Pinterest