Trusselbildet mot Norge våren 2019 …

I følge politiets sikkerhetstjeneste, PST, er det ingen overhengende fare for terror mot Norge nå. Allikevel øves det på å skyte ned droner over et tiltenkt barnetog 17. mai. Kanskje er Europas alle terrorangrep de siste årene nok til å få myndighetene til å forstå alvoret?

Et eventuelt angrep kommer sjeldent etter å ha blitt alarmert, det kommer sjokkerende overraskende, voldsomt og blir gjennomført for å drepe flest mulig. Terrorister som ønsker å ramme Norge, vil kanskje kunne bruke en dag der svært mange mennesker samles samtidig i hopetall – for å få størst effekt av sitt tiltenke terrormål.

Vi har sett dette skje i London, Bologna, Madrid, Barcelona, Stockholm, Paris, Nice, Beslan, Ukraina, Oslo og Utøya. Det ville være naivt å tro at ikke byer som Gøteborg, København eller andre norske byer, skulle bli spart for ondskapsfull terrorisme i framtiden. Det er en beklemmende og ubehagelig tanke at vi vet det vil skje terror på norsk jord igjen. Vi vet bare ikke hvor og når.

Terroren 11. juli 2011 samlet nordmenn etter sjokket og sorgen Foto: Wikipedia.org

Årsaken til at det så langt i 2019 ikke har skjedd store terrorangrep, kan være tilfeldig, men det internasjonale politisamarbeid, god etterretning og forebyggende antiterror-arbeide over landegrensene, kan endelig ha båret frukter. Det er å håp at det fortsetter i uoverskuelig framtid, men vi vet også at terror utføres av enkeltindivid i sympati med store terrror-organisasjoner. Det er de ensomme ulvene som er vanskeligst å stoppe.

17. mai er en potensielt ‘farlig’ dag, fordi store folkemengder stimler sammen, ikke bare i hovedstaden, men i samtlige byer og tettsteder i landet. Barnetoget i Oslo alene samler titusenvis. Derfor vil du kunne oppleve å se tiltak fra kommunen du bor, der hovedgatene, gågater og viktige knutepunkt blir sperret av. For å unngå at store kjøretøy ska kunne meie ned mange mennesker på kort tid. Det er situasjonen vi lever i nå. 2019 har til nå vært direkte fredelig sammenlignet med tidligere år. Men det ulmer under overflaten, uten at vi ønsker å skremme folk.

I 2014 gikk PST ut og advarte befolkning der det var avdekket konkrete terrortrusler, direkt mot Norge fra utenlandsk etterretning. Nasjonen ble satt i høyeste beredskap. Heldigvis skjedde det ingenting. Kanskje var politiets publisering om planene nok til å stanse angrepet. Det får vi aldri vite. Det vi vet at det samme kan skje igjen, la oss håpe at god etterretning fra PST eller våre samarbeidspartnere og allierte – finner terroristene før det smeller.

Selvsagt jobber potensielle terrorister med potensielle terrormål, akkurat nå, kanskje også i Norge. Kanskje har PST disse under oppsikt, kanskje går de under radaren og lykkes med sine listige og brutale planer. Sterke krefter, et voldsomt hat mot vestlig og demokratisk levesett, er en ny type terrorisme som settes ut i live, for å spre psykisk og fysisk frykt over landegrenser. Ifølge norsk lovgivning er terror som følger:

«Ulovlig bruk av, eller trussel om bruk av, makt eller vold mot personer eller eiendom, i et forsøk på å legge press på landets myndigheter eller befolkning eller samfunnet forøvrig for å oppnå politiske, religiøse eller ideologiske mål.»

Norges lover

Vi som opplevde Norge på nærthold 22. juli 2011 vet hva terror er. Men vi ble tatt på senga, vi skjønte ikke hva som skjedde, vi tok til tastaturet og ytret våre tanker. Det må være ytterliggående muslimer som rammer oss, det kan ikke være noe annet. Så feil kunne vi ta. Anders Behring Breivik var ikke muslim, men norsk. En terrorist som ville ramme demokratiet, Arbeiderpartiet og det norske folk. Han lyktes så til de grader og drepte 77 uskyldige mennesker.

Politiet, regjeringen og den norske beredskapen fikk massiv kritikk. Norge var ikke forberedt på terror. En nasjon i sommerdvale var et enkelt mål for Breivik, han lyktes med å sprenge regjeringskvartalet til himmels, hvor han drepte 8 mennesker i Oslo. Videre reiste han til Utøya og skjøt og drepte 69 mennesker til, hvor mange flere ble skadd. Vi kjenner historien for godt. Kan det skje på ny? Selvsagt kan det det.

Terroristen som soner 21 års forvaring, sitter i Skien fengsel, på Ila der en spesialbygd høyrisikoavdeling er hans hjem, med jevne mellomrom, men også Ringerike fengsel må være forberedt på å ta i mot terroristen. 22. juli vil forbli en av de mørkeste dagene i nyere norsk historie – måtte det aldri skje igjen. Han vil sone resten av livet i fengsel, men Breivik har mange sympatisører som ønsker å kopiere hans handlinger.

Det er utfordringene vi står ovenfor. At mennesker ønsker å drepe andre, helst så mange som mulig på én gang. Om de selv dør samtidig, spiller ingen rolle, dermed har man en ny type terror som vi ikke er vant til her hjemme. Selvmordsbomberne, eller mennesker som er villig til å dø for sin sak. Om det ikke blir bruk sprengstoff, kan en drone eller stor lastebil, være minst like effektiv.

Droner i bruk som bomber er noe Syria har blitt rammet av i en av de verste krigene vi har sett over tid. Mer enn 370.000 mennesker er drept i Syria, under det som startet med den arabiske våren i 2011. Og her er vi ved kjernene i utfordringene for norske myndigheter. Potensielle terrorister kan ha vært i Syria for å delta i den lange konflikten mellom myndighetene i landet, styrt av Al-Assad-regimet og en rekke motstandere av militante islamister styrt av militsgrupper. Der opphavet til terrororganisasjon IS også ble svært aktive.

PST kjenner identiteten til flere norske radikaliserte aktivister, flere av disse skal ha blitt drept i kamper for IS, som nå skal være beseiret militært. Diskusjonene går fortsatt på hvem som skal ta vare på kvinnene og barna til drepte og fengslede terrorister. Ingen kan vite om disse kvinnene er ofre, eller faktiske terrorister og dermed en trussel for land i vesten og Europa. Sannsynligvis er de ofre selv, radikalisert og påvirket av det miljøet de har vært i i flere år. Men vi kan ikke vite.

Europa er i endring. Foreløpig er det mindre terror enn på lenge. Det behøver dessverre ikke bety at terroristene er kneblet for all framtid. Til tross for omfattende etterretning og godt politisamarbeid over landegrensene, skal det ikke mer til, enn én eneste gal persons handling – en drone, en lastebil eller en bombevest.

Så smeller det igjen. Er du forberedt på terror på norsk jord? Kan man være forberedt på plutselig og brutal ondskap? Er myndighetene forberedt?

Vargas

Den norske påsken

Man skulle tro påsken var lik for de fleste, fordi det er skapt et bilde av oss nordmenn og påskefeiringen, med sekk på ryggen, ski på bena og ‘one big happy family’ på hytta på fjellet, med sekken full av appelsiner og sjokolade. Men det er den slett ikke. Den er svært forskjellig for de aller fleste.

Det er nok bare slik for de aller færreste. En sen påske gjør at et stort antall ferierende nordmenn, velger sjøen, storbyen eller hjemmepåske. Men det tradisjonelle bildet av nordmenn og påske, er altså på tur – helst i fjellheimen. Den folkelige påsketradisjoner slår dermed sprekker. At påsken skulle handle om Jesu lidelse, død og oppstandelse er det kun kirken som fokuserer på.

Den norske påsken er for de aller fleste påskenøtter, påskelabyrinten på radio, påskekrim, utepils, fritid, båtvask, bilvask, husvask, samhold, påskeegg, påskefrokost, påskekos, påskebrus, lammelår, grilling, kino, påskekryssord, Kvikk Lunsj, appelsiner, skitur og fjellet er selvsagt et valg for noen. Men det er altså langt flere som feirer høytiden hjemme.

Den stille uken, er altså fra palmesøndag til andre påskedag, da alle som har fri, benytter dagene til å gjøre det man ikke rekker ellers. Enten man er student eller normalt i full jobb. Bare det å ha fri, om været tillater det, gir uendelige utemuligheter.

tradisjonell påske? Foto: store norske leksikon

Den norske påsken burde ha handlet litt mer om Jesu død, hvis jeg personlig skulle ha fått bestemme. Det er Jesus som i aller høyeste grad er hovedpersonen i denne høytiden, særlig i andre deler av verden. Du har helt sikkert lagt merke til filippinerne som pisker seg til blods, i ren lojalitet til Jesus’ lidelser gjennom Golgata, bærende på korset sitt. Eller blir spikret på korset i all sin smerte – av samme årsak.

I Spania, hvor mange nordmenn oppholder seg i påsken og året forøvrig, går befolkningen i storslåtte prosesjoner, eller lange tog, hvor familiene samles til storfest, ofte på restaurant eller i hjemmet, der maten er minst like sentralt der som her hjemme.

Så vidt vi kan forstå, er det stadig mindre fokus på kristendommen generelt, og Jesus spesielt, som betyr at den kristne påsken, altså hovedbudskapet for påskens opprinnelse, vil forsvinne etterhvert for oss nordmenn. Andre religiøse tradisjoner vil kunne få et større fokus også i Norge, fordi vi får stadig flere innvandrere til landet, som tar med sine religioner til oss. Kanskje har vi godt av ny kunnskap om andres tro, men burde vi ikke ta vare på vår egen påsketradisjon i tillegg?

Den norske påsken er av stor betydning for næringslivet. Norske butikker selger for milliarder av kroner; store deler av omsetningen er av smågodt og påskerelatert snadder som hamstres til liten og stor, men som vi har hatt fokus på tidligere, omsetningen kunne ha vært betydelige større, om politikerne hadde stoppet grensehandelen mot Sverige. Restaurantene i de aller største byene jubler over værmeldingene, som gir klingende mynt i kassen i takt med solstrålene fra skyfri himmel.

Nordmenn starter ofte utepils-sesongen – nettopp i påskehøytiden.

Den som ikke liker øl, kan godt nye et glass kald hvitvin, Champagne, Crémant, Cava eller Prosecco eller annet som sprudler. Nordmenn nyter nok mer alkohol i godt vær i påsken, eller noen annen tid i året. I fjor gikk norske bryggerier tomme for kullsyre, i takt med at apotekene gikk tomme for viktige medisiner. Det norske folk har ikke vært i større fare enn under andre verdenskrig. Faren er heldigvis over – foreløpig.


Den norske påsken har vært i stor endring de siste hundre år. Kanskje aller mest de siste tjue, fordi vi blir mer urbane, vi liker oss blant cafeer og puber i byen og på hotell, langt foran fjell, skiturer og svette ullsokker. De fleste av oss. I Vikingskipet på Hamar, sitter neste generasjon foran en PC-skjerm å hamrer på tastaturet i det som er Norges største samling av spillegale unge.

Noen velger en velfortjent uke i Syden, andre reiser til England for å følge favorittlaget, noen velger faktisk å gå i kirken, men de blir dessverre stadig færre, år for år.

Vi velger å skjenke en tanke til alle som jobber for alle oss andre i påsken. Nødetatene, servitørene, renholdere, kokker og meteorologer, holder Norge gående, mens vi andre kan nyte lange fridager i solen.

Husk solkrem – god påske!

Vargas

30 år siden Hillsborough – kan Liverpool ta ligagullet?

I dag er det 30 år siden katastrofen på Hillsborough inntraff. Det skulle være en semifinale mellom Liverpool og Nottingham i Sheffield, men det ble en dødens dag, dagen da 96 fotballsupportere mistet livet. På fotballkamp.

De som så kampen fra TV-skjermen forstod ikke hva som var i ferd med å utspinne seg, men da kommentatorene på BBC, begynte å se mennesker falle om, hadde dommeren allerede blåst av kampen. Tragedien var et faktum og nær hundre fans kom ikke hjem denne dagen, 15. april i 1989.

Årsaken til ulykken vist seg å ikke være fulle Liverpool-supportere, slik tabloidavisen, The Sun, så hardnakket påstod, men politiets fatale avgjørelse om å åpne en ekstra port, for å få tilhengere inn raskere. Store folekemengder uten billett, hadde samlet seg utenfor stadion i håp om å komme seg inn. Anslagsvis 3000 mennesker var inne på et avstengt område med plass til 1600 tilskuere.

Mer enn 600 tilskuere ble skadet, flere av disse alvorlig, men 96 mennesker omkom på Sheffield Wednesdays hjemmebane, Hillsborough. Liverpool ble adri det samme laget igjen, spillere og trenere gråt åpenlyst – byen Liverpool hadde et åpent, blødende sår i årevis. Helt til saken ble prøvd i retten for endte gang, der de skyldige fortsatt går fri, fikk endelig de døde oppreisning. «Justice for the 96» har blitt et symbol eller begrep for Liverpool, en mager trøst, men dog en oppreisning som forteller historien om at supporterne ikke gjorde noen feil.

Derfor finner vi den evige flamme og tallet 96 på alle originale drakter, som Liverpool-spillerne spiller med, den dag i dag. Et hylles og et minne om at disse aldri må bli glemt. You’ll Never Walk Alone.

Foto: Wikimedia.org
Minnetavle på Anfield Foto: Wikipedia.org

Hillsborough-dommen gav klare svar:

1) Grunnleggende faktum. 96 personer døde i katastrofen. JA 
2) Feil i politiets planlegging? JA 
3) Feil ved politiets porter? JA 
4) Feil i oppførselen til politiet på tribunene? JA 
5) Feil ved politiets åpning av portene? JA 
6) Uaktsomt drap? JA 
7) Supporternes oppførsel ledet til drapene? NEI 
8) Bidro form på stadion til drapene? JA 
9) Feil ved sikkerheten på stadion? JA 
10) Planlegging fra Sheffield Wednesday – feilaktig? JA 
11) Oppførsel til ansatte i Sheffield Wednesday – feilaktig? NEI 
12) Burde stadion-entrepenørene gjort mer? JA 
13) Feil i politiets repons? JA 
14) Feil i ambulanse-responsen? JA

Kilde: TV2

«Fotball er ikke et spill på liv og død, jeg liker ikke den innstillingen, fotball er langt mer alvorlig enn som så.» Er et uttrykk som ble fortalt av Liverpool-legenden, Bill Shankly i sin tid. (1913-1981) Men når supportere mister livet på fotball-stadion, blir fotballen meningsløs og flatterende. Hillsborough-tragedien er den verste i fotball-Europa og bør selvsagt aldri skje igjen.

Tragedien ble bare så mye større av den amatørmessige behandlingen saken fikk av politi og myndigheter, når de døde hadde blitt talt opp og man begynte å lete etter skyld. Tabloidavisen The Sun, selges fortsatt ikke i byen Liverpool, grunnet måten de hånet Liverpools supportere etter Hillsborough-katastrofen. Avisen skrev at supporterne angrep politet og stjal fra de døde, noe som er tilbakevist i ettertid.

Jürgen Klopp og hans tropp av spillere som har vært nærmest uslåelige gjennom sesongen som nå går mot slutten – kan være mannen som endelig får Liverpool på fotballkartet med positive fortegn. Laget fra Merseyside sloss om ligagullet mot Manchester City, men nå er det ikke mange kampene igjen. 30 år etter etter Hillsborough kan Liverpool ta seriegullet i Premier League – for aller første gang.

Den største utfordringen for Liverpool er som sagt Manchester City som har vært minst like gode, om ikke bedre enn Klopps menn. Pep Guardiola har gjort det før og vil ha ligatrofeet igjen. Det som kan gagne Liverpool bare få kamper før slutt, er flere viktige faktorer som forteller oss at kampen om ligatittelen vil gå til siste kamp.

Manchester City-spillerne spiller flere kamper enn noe engang, denne sesongen. Gjennom ligacupen, som de allerede har vunnet, FA-Cupen, Champions League og serien, nærmer de himmel blå seg et uanstendig høyt antall kamper. Å nå begge de nasjonale Cupfinalene skjer svært sjeldent og er første gang for City. I Champions League må de ta igjen et 0-1 tap for Tottenham, for å nå semifinalen 17. april, men laget begynner naturlig nok å se slitne ut.

Hver eneste år etter tragedien er blitt markert på Anfield foto: PHIL NOBLE / X01988

Det kan selvsagt gagne Liverpool i innspurten og som har enklere kamper igjen på papiret, enn det Manchester City har. Med fem kamper igjen å spille i serien, er det ikke gunstig å måtte møte sterke Spurs, to ganger på tre dager. Med to poeng opp til Liverpool, men med én kamp mindre spilt, har Manchester City alt i sin hule hånd. De må «bare» vinne resten av kampene.

Liverpool har kun fire kamper igjen, mot Cardiff borte, allerede rykket ned til Championship, Huddersfield hjemme, som også er nede, Newcastle borte som ser ut til å være trygge og Wolves hjemme, som ser sluttkjørte ut på tampen av en fantastisk sesong. Alt peker på at Liverpool – tatt i betraktning den posisjon de står i per dato, vinner disse fire kampene.

Alt Liverpool og Klopp behøver, er at Manchester City avgir poeng, altså spiller uavgjort eller taper i én av sine siste fem kamper, det kan fort skje, fordi Pep Guardiola, med sin solide og velfylte tropp møter tøffere motstand.

Liverpools skjebne blir avgjort ved at Manchester City ikke vinner mot Tottenham hjemme, Manchester United eller Burnley borte, Leicester hjemme eller Brighton borte – på sesongens siste dag, 12. mai.

Vi er klar over at også Liverpool er med i Champions League, men har allerede vunnet 2-0 mot Porto hjemme og kan styre avansementet selv i Portugal. I så fall er det to semifinaler og en eventuell finale igjen i tillegg til de fire kampene i serien.

Vi har tippet Manchester City gjennom helle sesongen, til og med før seriestart, men er i ferd med å snu. Kampprogrammet for Manchester City er nådeløst og destruktivt. Spillerne ser ingen ende på galskapen, de skal også spille finale i FA-Cupen 18. mai, mot Watford. Det er klart det tærer på kreftene.

Vi tror Liverpool vinner, fordi vi tror ‘Ole United’ og laget hans tar poeng fra Manchester City, på Old Trafford 24. april. Da vinner Liverpool Premier League for aller første gang, med et eneste poengs margin. Mer skal ikke til.

Kanskje er det også skjebnenes ironi at det skulle gå 30 år før de 96 døde, virkelig skulle få rettferdighets fylles ved at Liverpool tok Premier League-trofeet til Anfield. Fotball er viktig for mange, men akkurat denne sesongen føles det viktigere for menneskene, de etterlatte og alle de millioner av supportere som følger Liverpool Fotball Club.

En hel fotballverden vil nok hylle det som en seier for fotballen.

 

Vargas

Unge knuller mindre enn tidligere …

Ifølge grundige undersøkelser internasjonalt, har yngre mennesker mindre sex enn for få år siden. Årsakene er mange og komplekse, men internettet må ta deler av skylden. Det faktum at unge mennesker har flere mentale utfordringer enn tidligere, kan også være en medvirkene årsak.

Lest? Er du den beste utgaven av deg selv?

Det er særlig i USA dette har fått stor oppmerksomhet, men det er grunn til å tro at det er like galt i Norge. Et tankekors at ingen forskere har valgt å gjøre en nyere studie på hvordan det står til med sexlivet til norske ungdommer.

Kroppspress, prestasjonspress, drikkepress, skole- og karakterpress, det er kanskje ikke så rart at de unge velger bort sexen? Hele 23 prosent av amerikanere mellom 18 og 29 år, har ikke hatt sex det siste året. Det er svært overraskende høye tall og bør absolutt sees i sammenheng med tiden vi lever i og hva de unge går gjennom i livet.

Hvor romantisk er det forresten å date en potensiell partner via en app?

Samfunnet vi lever i i dag, er kanskje mer sexfiksert enn noen gang. Men det betyr ikke at ungdom fristes av å ha samleie med kjæresten av den grunn. Debutalderen stiger, studentene snakker om sex, men stadig flere vet ikke hva det er snakk om, annet enn fra pornorelatert kunnskap, som jo er så langt fra virkeligheten det er mulig å komme ofte.

Lovers in sunset Photo: Tony Nguyen Creative Commons

Romantikken forsvinner, sakte, men sikkert. Flørtingen like så. Øyekontakt via internett, en app, via SMS eller Tinder er vrient. Generasjon X har mye å slite med og som om ikke de psykiske utfordringene skulle være vanskelige nok, er det altså «Helsesista» og andre kloke hoder som tar de unge på alvor, som får bølgen. Bølgen av spørsmål, gråt, fortvilelse, sinne og frustrasjon fordi det er så jævlig å være unge i Norge i dag.

Hvorfor skal man ha sex med noen som helst når livet er vanskelig, skummelt og håpløst? Undersøkelsen viser at det er ikke bare i Norge de unge sliter, men over hele den vestlige verden – samt Japan. I Japan viser en ny studie at mer enn 40 prosent av begge kjønn mellom 18 og 34 år, er jomfru, altså enn ikke har debutert seksuelt. De er kanskje mange nok, si. I Japan.

Lest? Sykt perfekt – livet på ordentlig, for unge norske jenter

Hvorfor norske ungdommer velger vekk seksuell aktivitet, forstår vi når vi ser resultatene av hva de unge sliter med mentalt. Sosiale medier får skylden for at mange unge er ensomme, mangelen på sosiale omgang går utover evnen til å kommunisere, flørte og finne seg en kjæreste – som til slutt går ut over sexlivet. Også unge med egen partner onanerer heller enn å ha sex ifølge undersøkelsen.

Før ble det kalt tidspress eller tidsklemma, nå heter det psykiske utfordringer eller depresjon. Sannsynligvis er det ingen av delene, bare ikke nok tid til å kjenne etter. Enten man er ung student, småbarnsforeldre, voksen eller moden, tiden til å kjenne etter hva som er viktig og riktig for deg som et selvstendig individ, med alle de feil, mangler, behov og begjær – kommer ikke tydelig nok fram i lyset. Kanskje bør man sette av tid til å kjenne etter hva man faktisk ønsker med livet?

Unge mennesker kommer til å slutte å knulle, punktum. Hvis vi ikke endrer holdningene til omgivelsene rundt oss. De unge må få slippe å være perfekte, slippe å forsøke å være best på skolen, vakrest i klassen, presentere bedre enn alle andre på alt. Å gi litt mer faen er en undervurdert påstand. hadde de unge bare klart å si det til seg selv, lene seg tilbake og nyte hverdagen, livet og sexen – kommer også begjæret som er så viktig.

Man vet ikke hva forelskelsen gjør med deg før man har opplevd den.

Å være forelsket husker man resten av livet, når den første sterke bølgen slår innover hjertet, sjelen og fyller deg med varme. Du vet det da det skjer, du slutter å spise og hodet fylles med rosa skyer og deilige tanker – kåtheten fyller deg med lyst og begjær. At unge mennesker ikke skal få oppleve ekte kjærlighet er trist og skremmende. Jaget etter noe usynlig dill dall, jaget etter oppmerksomhet og likes, jaget etter å bli akseptert, godtatt og godkjent fjerner enorme muligheter.

Digital distraksjon, sosiale medier, lekser, jakten på det perfekte utseende og et destruktivt selvbilde, er med på å gi for liten tid og for dårlig fokus på de ekte følelsene, for mange unge. Alt for mange sliter med dårlig søvn, depresjon og angst til at de makter å være glade, lykkelige og ikke minst kåte. Alle disse negative tankene og følelsene undergraver alt som har med sex å gjøre – forståelig nok.

Du kan ha to hundre positive wipes på Tinder, men fortsatt ingen å snakke med, langt mindre en kjæreste om du ikke tør å møte vedkommende, ansikt til ansikt. Bare det å sette av tid til en viktig samtale, et godt måltid eller møtes over en øl på puben – uten å ta etter smarttelefonen, er for mange unge, nesten helt utenkelig.

Du må tørre å kjenne etter lykken for å bli lykkelig og være til stede i livet.

Vargas

Er du den beste utgaven av deg selv?

Når presset i arbeidslivet eller på privaten blir stort, kan de fleste av oss velge å ta snarveier – for å forenkle jobben eller for å beskytte vår egen person. De fleste av oss liker ikke å bli kritisert, få negative tilbakemeldinger eller stilt til veggs for ting vi mener er gjort i beste mening. Når vi føler oss truet, fysisk eller verbalt, kan den mørke siden dukke fram i oss.

Kjenner du deg igjen?

Å alltid gå rundt med et smil om munnen er både unaturlig og vanskelig. Ikke ser det særlig smart ut heller, men å forsøke å være en positiv person, som framsnakker andre og forsøker å være den beste utgaven av seg selv – burde vært en målsetning for de fleste av oss. Det er veldig lett å slenge med leppa til partneren eller ungene når blodsukkeret er lavt, man er sliten og vil aller helst være alene, med en diger sjokolade eller smågodt pose.

Lest? Ny partner løsningen?

Som det heter i sagnet i Håvamål, som ble skrevet på Island for 800 år siden, «mennesket er menneskets glede.» Så kloke var menneskene allerede den gang, at de forstod at mennesket, var viktig for andre, vi er ‘flokkdyr’ som ferdes med andre flokker, og som avdøde Per Fugelli var så opptatt av, den nærmeste flokken er den viktigste, man bør ta vare på flokken sin. Underforstått din nærmeste familie.

Dessverre er det i de næreste relasjoner at det skjer dramatiske hendelser som ikke burde skjedd. Vold, overgrep, psykisk og fysisk mishandling, omsorgssvikt er utbredt i Norge, tusenvis av barn behøver nye hjem. Mødre og fedre vil ikke, kan ikke, eller er ikke i stand til å ta vare på egne barn – Fosterhjemstjenesten er desperate i flere kommuner, det står barn på lange ventelister for å få et nytt hjem, grunnet problemer og utfordringer i hjemmet der foreldre har sviktet barna.

Ikke vær et ettall på jorda. Bry deg om flokken din!

Per Fugelli

Det finnes ingen manual som forteller deg hvordan du skal oppføre deg for å være den aller beste utgaven av deg selv. Gjør du mot andre, som du selv ønsker bli behandlet, kan det være et godt stykke i riktig retning. Å behandle en kollega med respekt er lettere sagt enn gjort, særlig om du ikke liker vedkommende. Å være hyggelig å grei mot folk du ikke tåler tryne på – eller som du krangler ofte med, er heller ikke enkelt. For det er neppe deg det er noe feil med, ikke sant?

Per Fugelli døde 13. september 2017, 73 år gammel Foto: Wikipedia.org

Det finnes mange bøker som forteller deg hvordan du skal få bedre mental helse, hvordan du som leder skal få best mulig nytte av folkene du har under deg, eller hvordan du skal forbli i et langt og lykkelig ekteskap. Fellesnevneren for denne type litteratur er at det er tankens makt, det som sitter mellom ørene som er helt avgjørende hvordan du skal tenke, for å bli den aller beste utgaven av deg selv. Kanskje du ikke bør være en bra utgave alltid heller, kanskje er det riktig at du skal være både streng og hard i gitte situasjoner.

Som politimann bør du vise en autoritet som forteller at du mener det du sier, da kan du ikke stå med lua i hånda og be om godt vær, når du skal sette på plass en motorsykkelgjeng. Som sjef på et kjøkken med mange kokker, bør du også vise myndighet, vise at du har kontroll og vise at du vet hva du driver med. En svak leder, blir fort tatt igjen, avsatt av andre sultne og yngre krefter som vil opp og fram. Akkurat slik det er i dyreflokkene med en leder som har vunnet det siste slaget. Utfordrerne kommer tilbake.

«Ingenting er umulig, det tar bare litt lengre tid«, heter boka til ikke helt ukjente Dag Otto Lauritzen, som du kan se på TV2 i programmet «Huskestue» – sammen med Kristian Ødegård. Han var blant de tøffeste i sitt kull som yrkesbefal i Forsvaret, han har jobbet som politimann og vunnet én etappe i Tour de France. Man kan si at Dag Otto Lauritzsen har lett for å være god, lett for å være den beste utgaven av seg selv, når det kreves av ham. En vinner på mange felt.

Alle har noen mål i livet som kan være vanskelig å nå. Om du bruker dine viktigste hjelpemidler vil du kunne nå disse med riktig fokus og pågangsmot. Viljen til å lykkes og ha tro på egne ferdigheter er nøkkelen til å klare målet eller bli nummer én om du skal konkurrere.

De vinnerne du vet om, de som er best på sitt felt eller sin gren har jobbet lenge med å nå sine mål, ingenting kommer av seg selv. Utfordringen for de fleste er å ikke gi opp, ha positiv innstilling til de vanskeligste hindrene, ha en genuin tro på at du skal lykkes.

Livet er ikke perfekt, uten feil og fandenskap. Vi må godta oss selv og hverandre som medfødt feilvare

Per Fugelli

Det meste sitter mellom ørene, du skal hele veien tenke på de riktige oppgavene og løse de, en etter en. Tenker du at dette blir for vanskelig, du lykkes ikke, så kan det fort være nettopp det som skjer. Er du allerede en grinete, negativ vriompeis er det mye som taler for at du ikke blir så gammel som du gjerne skulle ønske heller.

Ingen dør av å eldes, men jo eldre du blir, jo mer utsatt blir du for sykdom. Som regel er det én eller flere sykdomstilstander som gjør at du til slutt dør. Slik er livet for oss alle. Negative tanker tenkes for ofte av de fleste. Klarer du å snu dette til positive, konstruktive tanker, vil du ikke nødvendigvis bli 150 år, men du kan ha et bedre og mer lystbetont liv. Du er i tillegg langt hyggeligere å være i selskap med. For andre.

Man kan ha enorm selvtillit, slik f.eks bokseren over alle boksere hadde i sin aktive karriere, Mohamed Ali. Han var best og likte å si det til en hel verden. Trener du regelmessig, har et aktiv yrkesliv og er positiv til sinns, er sjansene store for at du unngår alvorlig sykdom og avkortet livsløp. Men det er selvsagt ingen garantier for noe som helst. Livet henger i en tynn tråd som det synges i sangen av CC Cowboys, og man balanserer ofte på en knivsegg, da er det skjebnesvangert å falle ned på feil side.

En god resept på et godt liv er å lære å gi litt mer faen!

Per Fugelli

Eldre i Norge blir stadig gamlere og snittalderen kryper oppover for hvert eneste år, og er nå på over 80 år for både kvinner og menn. Visste du at mange pensjonister har sex flere ganger i uken så sant de er friske? Er det ikke flott?

Er du svært opptatt av å spille piano når du er 4 år, og du liker det godt, øver masse og fortsetter med det til du er voksen, i tillegg til å ha talent for det, så er du rimelig habil på piano når du skal forsørge deg selv. Gjennom et langt liv er dine tanker din røde tråd. Hvilken retning dine tanker tar er helt avgjørende for hvordan du lever. Et eksempel:

Om du har et glass med vann som er fylt opp 50%. Er det halvtomt, eller er det halvfullt? For den positive er det halvfullt, for den som tenker negativt er det halvtomt og vell så det. Fokuser på dine arbeidsoppgaver, om du er idrettsutøver, elev eller en vanlig arbeidstaker eller kanskje en leder, for en stor gruppe mennesker.

Lest? Blåklokker med tårer på …

Uansett hvor du er i livet, det du tenker og i hvilken retning disse tankene tar er med på å forme livet ditt. En god leder oppmuntrer til innsats gjennom positive tiltak og får det beste ut av hver enkelt medarbeider. En dårlig leder meler kanskje kun sin egen kake for å imponere disponentene eller aksjeeierne.

Går du gjennom livet som egoist eller medmenneske? Det er faktisk opp til deg selv, hvordan du oppfattes blant andre. Ønsker du å framstå som den aller beste utgaven av deg selv, det være seg innad i flokken din, blant venner eller som kollega – bør du tenke over hva du sier og hvordan du uttrykker deg.

Det er enorm forskjell på å be om hjelp og gi ordre. Er du snill mot alle på din vei, vil du nå langt i livet, men forsøk å ikke bli naiv, da er du et enkelt offer for de som vil utnytte din godhet.

Dette innlegget er en hyllest til mennesket og en av mine største helter, Per Fugelli. Hvil i fred, kloke mann og takk for alle tankene du delte med oss.

Vargas

KGB i Norge?

For du er selvsagt klar over at det er den tidligere KGB-offiseren, Vladimir Putin, som styrer butikken i Russland? Den militære russiske e-tjeneste, GRU, er vel den moderne utgaven av KGB – åpenbart i full aktivitet fortsatt, enda det begynner å bli noen år siden den kalde krigen – tilsynelatende, men hva vet PST, (politiets sikkerhetstjeneste) om spioner på norsk jord i dag?

Vi er nordmenn, vi er en smule naive, nisselua er fortsatt trukket godt nedover ørene, øynene og vi tror at det er på film, med James Bond og hans like, at hemmelige aktivitet over landegrensene pågår. Så lenge det finnes mennesker på kloden, vil det også være aktive spioner på norsk jord, russiske som amerikanske. Garantert. Vi skal ikke gå så langt tilbake heller for å finne beviser på at det stemmer. Noen blir avslørt, andre forblir spioner og lykkes med å dele viktig informasjon til makthaverne.

Den kalde krigen kjennetegnes ved at det aldri kom til militærkonfrontasjon mellom supermaktene, selv om det var nære på enkelte ganger, som ved Berlinblokaden i 1948–1949, i begynnelsen av Koreakrigen i 1950, under Cubakrisen høsten 1962 og i forbindelse med en NATO-øvelse i 1983. I stedet ble den kalde krigen preget av oppbygging av militærallianser, opprustning, trusler om krig og av ideologiske motsetninger.

Store Norske Leksikon

Frode Berg sitter fengslet i Moskva, etter å ha innrømmet å ha vært på hemmelig oppdrag for den norske stat. Han vil sannsynligvis bli værende i fengsel i Russland, resten av livet. Fordi den den tidligere grenseynspektøren har gått til det uvanlige skritt og innrømmet at han har vært i Russland, på vegne av den norske e-tjenesten. Det er kanskje ikke smart, verken å bli tatt med mye penger og i tillegg innrømme noe som helst som ligner på spionasje. Frode Berg er nok ikke alene om å være norsk spion hos fienden, hvor mange spioner tidligere KGB har i Norge – kan vi ikke engang forestille oss.

Gunnvor Galtung Haavik ble kanskje lurt inn i spionvirksomhet rett etter andre verdenskrig. Forelsket som hun var i en KGB-offiser, ble hun et lett bytte som ung og naiv kontorfullmektig, ved den norske ambassaden i Moskva. I 22 år delte Haavik hemmeligstemplede norske dokumenter med sine sovjetiske venner i det gamle Sovjetunionen. Ikke før i 1977 ble hun arrestert og fengslet, men var hjertesyk og døde i fangenskap før rettssaken tok til.

President ronald Reagan og generalsekretær Mikhail Gorbatsjov signerer INF-avtalen, i Det Hvite hus Foto: Snl.no

Arne Treholt har alltid benektet at han har gjort noe galt, men han ble arresten i 1984 og dømt året etter, til tjue års fengsel for landssvik, som spion for Sovjetunionen og Irak. Treholt var byråsjef i utenriksdepartementet da han ble arrestert på Fornebu, på vei til Paris. Treholt-saken har vært den mest omtalte spionsaken i norsk historie. Til tross for å hevde sin uskyld som spion for en fremmed stormakt, innrømmet Treholt senere at han hadde hatt hemmelige møter med KGB, der det ble overlevert graderte dokumenter, som omhandlet norsk militær aktivitet i nordområdene, blant annet.

Det har vært spioner på norsk jord tidligere og det foregår fortsatt.

Den kalde krigen har ført til at det er illegale spioner over alt på kloden. Øst mot vest. Russere i Norge, USA og mange andre vestlige land som sees på som fiender av atom-stormakten i øst. NATO skal være vår trygghet for at vi ikke blir et enkelt offer når Putin ønsker å ta Norge med makt. Vi er rimelig naive i dette landet, om vi tror det aldri vil skje. Bestemmer Putin seg for å gå inn i Norge med sitt militære arsenal, vil ingen kunne stoppe han. Ei heller Nato. Det er ikke tilfeldig at det lages TV-serier med nettopp dette scenario som bakteppe. Det er alltid kort vei fra fiksjon til en skremmende virkelighet. Serien «Okkupert» ble kommentert som vås fra russisk side.

Den kalde krigen er ikke over, den er kanskje kaldere enn noen gang. Både grunnet Putins aggressive militære aktivitet i nordområdene, langs den norske grensen og langs kysten, men også fordi Donald Trump ikke ser vitsen med å bruke ei kule på andre enn rene amerikanske interesser. Derfor kan Putin egentlig gjøre som han vil, slik han gjorde med Krim-halvøya. Russland og Ukraina er i krig – fortsatt. Vesten og NATO lukker øynene.

Russland fordømmes fortsatt over hele kloden. Storbritannia er ‘lynings’ på Putin fortsatt, fordi den russiske presidenten sender sine spioner til England for å drepe avhoppere, tidligere samarbeidspartnere i KGB som har vendt ham ryggen. Svikter du Putin og hans regime, vil han gjør alt for å drepe deg. Nervegiften, Novitsjok, ble brukt i dette tilfelle og skal være svært farlig. Den omtales som en fjerde-generasjon nervegift, flere ganger sterkere enn VX, som ble funnet på Sergej Skripal og hans datter, utvilsomt brukt for å drepe. Den spores tilbake til gufset fra en svunnen tid, nemlig KGB. Statsminister, Theresa May, har i voldsomme utbrudd, beskyldt Russland for svik og kynisk ondskap. Intet nytt under solen der altså.

Om det kan skje i Norge, et slikt angrep på enkeltpersoner eller større grupper mennesker i viktige forsamlinger og møter? Selvsagt kan det det. Russlands president, Vladimir Putin, er en kynisk player, han kan alle de skitne knepene i boka og går åpenbart over lik for å få det som han vil. Russland er den største trusselen mot fred, i det siviliserte demokratiet som vi har i vesten i dag. Russland har et ukjent antall spioner i Norge, noen av disse, kjenner nok PST til, andre er såkalte illegale spioner som kun russerne vet om, som selvsagt jobber under falsk identitet, kanskje i forsvaret, i politiet på Stortinget eller i sentrale posisjoner i næringslivet. Det kan være en kvinne eller en mann, egentlig hvem som helst.

Du som liker James Bond bør se serien, «The Americans» på Netflix. Ikke fordi det ligner på James Bond, men fordi denne serien forteller litt om hvor kynisk maktspillet mellom stormakten faktisk har vært over tid og kanskje er. Spioner som er villig til å dø for landet sitt er kanskje romantisk på film, men den brutale virkeligheten forteller oss at den kalde krigen egentlig aldri var over.

Spenningen mellom øst og vest har neppe vært større enn i dag.

Hvor skremmende er det ikke at vi aldri avdekker spionasje fra Russland, når vi vet de er her, akkurat nå …

Vargas

Influencerne – hyklersk og grådige?

Toppbloggerne, de såkalte influencerne, som påvirker unge mennesker til å gjøre som dem, har de en viktig stemme i samfunnsdebatten eller er de bare grådige og hyklerske forbilder – som ser sitt snitt til å tjene raske penger? For det gjør de virkelig, de tjener millioner av kroner.

Annonsørene, sponsorene og bedriftene som trenger disse influencerne og bloggerne, lukker nok øynene for moralen, for hvor skadelig det faktisk kan være for unge og naive jenter som tror det er viktig og riktig – alt Sophie Elise og andre mektige medie-tryner, måtte mene. Det er nemlig bloggeren fra Narvik, Norges mektigste forretningskvinne, unge og flotte Sophie Elise Isachsen, som nok en gang, lager storm rundt sine egne kontroversielle meninger. Elsket og hatet for å ha en mening.

Influencer er et låneord fra engelsk der personbetegnelsen influencer betyr «påvirker». Ordet blir særlig brukt i reklame- og mediebransjen som samlenavn på opinionsledere og andre enkeltpersoner som ytrer seg offentlig på sosiale medier og i andre kanaler for å påvirke holdninger og handlinger hos lesere og tilhengere med samme interesser. 
Influensere er markante personligheter som inspirerer andre med nye ideer og øver innflytelse på meninger og trender i ulike samfunnsgrupper.

Kilde: Wikiedia.org

At den sprengravide og vill-sinte bergenseren, Kristin Gjelsvik, kjefter og smeller mot Sophie Elise og hennes måte å være influnecer på, må alle ta med en stor klype salt. Denne kvinnen er pr-kåt, dum i kjeften og snur kappen etter vinden, når det passer seg selv. Nå som høygravid er Gjelsvik verre enn noen gang, bry deg ikke om henne. Bry deg heller om hva som er best for deg selv.

Som ung og en smule naiv, kan det være lett å bli lurt, det kan det være smart å snakke med en voksen som vil deg vell og som vet hva det er snakk om. Verden er nemlig ikke like svart/hvit som det Gjelsvik forsøker å framstille. Hun er den aller første du bør la være å høre på, fordi hun er mer opptatt av å klage på sine konkurrerende influencere, enn å komme med kloke budskap til de unge selv.

Vargas12.com har alltid støttet de fleste toppbloggerne og influencerne som har hatt en viktig stemme i sosiale medier og i samfunnsdebatten. Bortsett fra ‘Fotballfrue’ og ektemannen, som alltid har forsøkt å lure unge med sine uappetittlige utsagn om hvor viktig lavkarbo-dietten er og hvor billig nettbutikken deres er – løgn og atter løgn fra den kanten. Styr unna.

Debatten raser nok engang i mediebildet og i sosiale medier. Influencernes meninger og ord bør vektlegges det samfunnet vi lever i, de unge må rett og slett beskyttes fra de mektige markedskreftene som infleunecerne har, både direkte og indirekte.

Det handler igjen om kropp, det handler om å endre på det som ikke er bra nok og det handler om kroppspositivisme, som er det nye ordet du bør lære deg først som sist. Dessverre driver endel toppbloggere og influencere med misforstått eller motsatt kroppspositivisme, som jo er uheldig for alle parter. Bortsett fra bloggerne som tjener millioner av kroner per år, for å fremme skjønnhetsprodukter – de fleste unge ikke trenger.

Alle unge ønsker å være så perfekte som mulig. Jakten på skjønnhet og det perfekte ytre, vil alltid leve i det moderne samfunnet på lik linje med det å være tynn, vakker og sexy, forblir det ultimate idealet. Dessverre. Selvsagt kan man være både flott, sexy og frodig, til og med lykkelig som større enn gjennomsnittet, men det hjelper lite for unge håpefulle når Sophie Elise, mange unges største forbilde, klager over at hun har for høyt hårfeste og ønsker å tatovere skallen av den grunn.

Heldigvis har forbrukerombudet satt en stopper for reklame mot restyline og annen drit som har fått mang en ungdom til å endre på sitt utseende, uten at det strengt tatt var nødvendig. Det betyr ikke at influnecerne ikke kan skrive eller fortelle om hvilke måter de selv ønsker å endre på egen kropp for å selge et produkt. Det være seg sminke, for hår eller å legge seg under kniven – for å endre på noe.

Å gi mer faen, er ikke så enkelt når man tror fasitsvarene kommer fra infleuncere med makt og skjønnhet. Hvordan skal for eksempel en trettenårig jente, få troen på seg selv, når hennes venninner og de hun tror aller mest på, influencerne, forteller at de ønsker å rette på puppene, rumpa, lårene, magen og nesen? Hvem skal kunne leve lykkelig under et evig kroppspress om å veie minst mulig, for å komme inn i siste mote?

Influencerne har åpenbart et ansvar for hva de publiserer på sine plattformer. Enten de mener det som er ok å mene eller ikke – har de et overordnet ansvar fordi de har stor slagkraft. Det de publiserer eller forteller til sine tilhengere og fans, påvirker hverdagene og livene til de unge, på godt og vondt. En fornuftig mor eller far, har ingen sjanse i havet, mot markedskreftene disse influnecerne har på barna. Ikke hjelper det i særlig grad, at Helselsista, Tale Maria Krohn Engvik, forteller de unge via sin populære snapchat-profil, at de unge må akseptere seg selv som de er. Lære seg å elske kroppen sin.

Når influencerne forteller om sine komplekser, er det lett å skjønne at Gunn på tolv og venninnen hennes, Lise, i samme klasse, sammenligner sine kropper med bloggeren som har for tunge øyelokk eller influenceren som trener spesielle øvelser for å få sprettrumpe. Helsesista er dog populær, men å tryll kan hun selvsagt ikke. For de unge ønsker å bli akseptert, respektert, få likes på sine bilder og bli anerkjent i venneflokken. Det er det som betyr noe for de unge i dag.

De unge blir ikke i like stor grad presset på et skjevt selvbilde, om influencerne er klokere i sine helse- og kroppsråd. Ja, de skal tjene penger på produkter som dyttes på dem fra mektige annonsøerer, ja, de må få mene hva man vil, det er tross alt ytringsfrihet i dette landet, men influencerne selv må ta ansvar. Ikke presse meninger på de unge som de aldri ville hatt uten påvirkning utenfra.

Samtidig bør vi kanskje ta ekspertenes råd ad nota. Kanskje er vi mer sarte, skjøre og nevrotiske, kanskje er vi en gjeng lett krenkbare egoister med tanke for oss selv, min kropp og mitt utseende? Unge mennesker går mer til psykolog enn noen gang, unge mennesker sliter med angst og depresjon, selvmordstallene er i ferd med å gå i taket – til tross for at de fleste, har det «egentlig bedre enn noen annen generasjon før dem«.

Hvor og når begynte det å gå til helvete for ungdomen? Influencerne, Sophie Elise og Gjelsvik kan vel ikke få skylden for alt som går galt?

Foreldre som er grundige med å forklare ekte verdier for sine barn, har muligens lykkeligere og mindre påvirkelige barn, fordi de har forstått hva ekte venner er, de har knekt koden, som gjør at det som kommer fra infleuncere og andre, kun er én av manges mening, om komplekse og vanskelige tema. Det behøver ikke være slik for alle enda det er et kjent ansikt som presenterer budskapet.

Unge mennesker kan være naive om de ikke blir geleidet av gode omsorgspersoner som vil det beste for den enkelte, som Helsesita, en lærer som bryr seg eller en mor eller far som er til stede – både fysisk og mentalt for barna sine. Som ser barna for den de er og ikke lar de bli et offer, for de kyniske og grådige influnecerne og de grådige partnerne deres.

Hvis du på død og liv skal følge noen influencere, bør du følge de morsomme, kloke og inspirerende YouTuberne, The FML Show, som faktisk byr på seg selv, gir gode råd og har en god intensjon bak det de publiserer.

Vi har to gode råd til deg som er ung. Lær deg å ha egne meninger om alt, og ikke tro på alt du hører «viktige» og «kjente» personer fortelle deg.

Du er faktisk mer enn bra nok!

Vargas

Michael Jackson var pedofil!

En grusom påstand for mange fans verden over, men ifølge filmen, «Leaving Neverland», legges det fram nok bevis for at mange velger å legge vekk den vidunderlige musikken – fra det største pop-ikonet verden har sett.

Et ondskapsfullt karakterdrap på en person som har vært død i ti år, der motivet er penger, eller sannheten om et monster, forkledd som verdens største og viktigste popstjerne av vår tid? Dokumentaren skal ifølge anmelderne gi oss svaret.

Da Michael Jackson var på sitt beste i karrieren innledet han et forhold med to gutter på sju og ti år, og familiene deres. Nå i 30-åra forteller de historien om hvordan de ble seksuelt misbrukt av Jackson, og hvordan de kom seg over det, sier filmens synopsis.

Rolling Stones/ Dagbladet.no

Som de fleste husker, var Michael Jackson i politiets søkelys, det var en rettssak, men pop-kongen ble frikjent på alle punkter. Nå kommer sannheten for en dag ifølge denne fire timer lange filmen, som tyder på at mannen som laget musikken vi elsker så høyt, forgrep seg på mange barn.

Uansett hva som kommer fram i denne dokumentarfilmen, som har premiere 2. mars på HBO, vil det være mange fans som aldri vil tro at ‘King of Pop’ gjorde noe galt mot noen. I hvert fall ikke mot barn, som Michael Jackson ofte ble sett sammen med. Inkludert norske, Omer Bhatti, som alltid har fortalt om superstjernen i positive ordelag.

Kanskje var han som Peter Pan, han stoppet opp med å bli voksen, han forble et barn som elsket å være sammen med andre barn. Neverland ble bygget for å tiltrekke seg barn, men kanskje fordi Michael var ensom og trengte noen å dele den digre parken sammen med. Eller som del av en ondskapsfull plan – for å få tilgang på gutter.

Det er ingen hemmelighet at nettopp Peter Pan, var Michaels store favoritt.

Michael Jackson døde, bare 50 år gammel Foto: Wikipedia.org
Michael elsket Peter Pan Foto: Pinterest

Det er sterke krefter blant Michaels venner og ikke minst, familie, som ønsker å beskytte superstjernens ettermæle og formue. Selvsagt er det store verdier som må beskyttes for enhver pris, for alle som har en hånd i den digre honningkrukken, etter arven fra verdens største artist.

Er James Safechuck og Wade Robson troverdige vitne, eller er de kun ute etter 15 minutters berømmelse i en kontroversiell dokumentarfilm? Jacksons familie har sent brev til HBO i et forsøk på å stoppe filmen, uten hell. De to mennene har saksøkt boet etter Jacksons bortgang i både 2013 og 2014.

Noen mener at disse som nå står fram og stempler Michael Jackson som pedofil overgriper, burde ha sagt fra før, og ikke ventet 10 år etter hans død, for å sverte hans navn. Andre mener det er på tide at sannheten endelig kommer fram. Hva tror du?

Kan det være hold i påstandene og var rettssaken mot Jackson en farse?

Eller skal vi snu på flisa og forstå at det kan ikke være noen røk uten ild. Hvorfor forsvinner aldri ryktene om at Michael Jackson var for opptatt av barn, hand omgikk alltid flere barn enn andre voksne, hva vet vi egentlig om pop-ikonets virkelig liv?

Annet enn at han laget fantastisk musikk, som vil bli elsket i generasjoner, og at han døde av en overdose medikamenter, gitt av hans private lege, Conrad Murray, som ble dømt og sonet to års fengsel – for å forårsaket Jacksons død. Han ble dømt i 2011. Hva som skjedde i mellomtiden, fra Michael Jackson ble den utrolige artisten han ble, fra «Jackson Five» (da han fortsatt var et barn) og helt fram til hans død, forblir livet hans et mysterium.

Jordan Chandler påsto allerede i 1993 at Michael Jackson forgrep seg på ham og saksøkte derfor artisten. Dette endte i et forlik som kostet superstjernen $20 millioner. Og i 2004 måtte Jackson møte i retten etter anklager om seksuelle overgrep mot 13 år gamle, Gavin Arvizo, som senere plutselig trakk anklagelsene og saken ble henlagt.

I lys av alle overgrepssaker som avdekkes over hele kloden, kan man forstå at dette ikke er noe nytt fenomen, politiet og myndigheter i mange deler av verden, har etter hvert blitt gode på den slags avsløringer. Der operasjon «Dark Room» som startet i 2017, avdekket norske overgripere, en operasjon som fortsatt pågår.

Hundrevis av nordmenn, kvinner og menn fra alle samfunnslag, er tatt og dømt for overgrep mot barn, på bakgrunn av «Dark Room».

Amerikanske politimyndigheter er best i verden på den type sporing, men i Michael Jackson tid som artist, verken før eller etter, ble han aldri dømt for overgrep mot barn. Dessverre ser nettet ut til å snøre seg rundt hans gode navn og rykte for aller siste gang. Han kan ikke dømmes, godeste Michael, men hans ettermæle og glansbilde som verdens største pop-ikon, famler voldsomt om det finnes bevis for at han faktisk var en pedofil overgriper.

Det vil stilne hans musikalske skatter så ettertrykkelig, for alltid.

Se dokumentaren, «Leaving Neverland» på HBO og gjør deg opp din mening om påstandene om at Michael Jackson var en overgriper, som truet guttene til taushet, eller om det er ondskapsfullt oppspinn.

Kilde: Dagbladet.no

Vargas

Kvinner dropper lave menn!

Er du kvinne på Tinder, et av flere sjekkesteder på nett som hjelper deg å finne den rette, via en app, sveiper du ofte bort lave menn. Hva som defineres som lav er selvsagt individuelt, men la oss si under 180 cm, som er ca gjennomsnittsalderen på norske menn. Menn som er lavere, er altså ikke bra nok.

Er du mann, har en begrenset høyde og leter etter en kvinnelig partner, vil du kanskje slite med å finne deg en kjæreste. Det finnes en rekke studier som viser det faktum at mange kvinner velger bort lave menn. Disse kvinnene finner ikke lave menn tiltrekkende nok, det gir ikke riktig status og det er faktisk bevist at lave menn – sliter med å finne de best betalte jobbene.

Lavere menn sliter også med selvtilliten, har høyere prosent blant menn som tar selvmord, er mer deprimerte og kan ofte forbli barnløse, grunnet kvinners higen etter høyere menn. Det er kun inntekt og utdanning, som er en større årsak til hva kvinner ser etter hos sin partner, som kommer foran at mannen altså er for lav. Kvinner velger status for alt annet, menn ser etter utseende.

Lave Humphrey og høye Ingrid fra Casablanca Foto: Wikipedia.org

I den klassiske filmen, Casablanca, med legendene, Humphrey Bogart og Ingrid Bergman, fikk produsenten problemer under flere viktig scener. Det viste seg at Ingrid Bergmans høyde skapte problemer under opptakene. Hun var omtrent fire centimeter høyere enn Bogart, så han ble bedt om å stå på kasser eller sitte på puter i scener de spilte mot hverandre. Vi vet med sikkerhet at også Sylvester Stallone måtte gjøre noe lignende i både Rocky og i samspill med sin kone, danske Birgitte Nielsen i filmen, Cobra. Hun er 185 cm høy, Sly er kun 177 cm.

Mannen skal altså som det perfekte idealet, alltid, være høyere enn kvinnen. Kanskje ikke rart kvinner på Tinder, på jakt etter den perfekte partner, sveiper forbi flott menn på 175 cm. og søker videre. Etter høyere, gjerne rikere og bedre utdannende menn? Kjenner du som kvinne, igjen problemstillingen? At de lave mennene, uansett utseende, velges vekk?

Relasjoner har gjennom generasjoner hatt ulike tilnærminger.

Det er intet nytt fenomen at yngre kvinner kan tiltrekkes lommeboken til eldre og gavmilde menn. Ei heller at modne kvinner sjekker opp kåte ung-hingster som kan gi henne den kraftige sprutorgasmen, hun så lenge har fantasert om. Det som er derimot er forholdsvis nytt, er at kvinner tør å være rolige rundt et tabubelagt tema. Lave menn kan jo som kjent ikke for sin egen høyde, men det er jo ikke kvinnenes problem – hun lar bare være å velge den lave og plukker heller den høye.

Lest? Har du sex med vennene dine? 

Eldre menn søker til yngre kvinner, gjerne de menn som har penger nok til å tilfredstille hennes egentlige motiver. Man kan spørre seg hvorfor mange kvinner ønsker seg en eldre mann, hva skal hun med det? Kjærlighet er det vel neppe, spør de fleste. De fleste vil heller ha en mann på sin egen alder, men det er ingen som hever øyenbryna over en aldersforskjell på både ti, femten og tjue år lengre. I slike situasjoner, kan altså kvinner se vekk fra en lavere høyde, om mannen er rik nok.

Har du tenkt over situasjonen for din egen del? Hva er fordeler og hva er ulempen ved å inngå et forhold med en betydelig eldre, yngre, rikere eller lavere partner? Noen menn tenner på eldre damer, men det er ikke fullt like vanlig som det motsatte, enda det skjer selvsagt det og. Men det er altså status, utdanning, inntekt og høyde, som forteller en kvinne hvem hun skal velge – som sin utkårede.

Du trenger ikke lang tid på å tenke over situasjoner der du har observert par, der hun er 180 cm og han er 170 cm. Har du noen gang sett et slikt par, hadde du husket det, fordi det er sjeldent, spesielt og ikke «normalt». Hva er et normalt par? Jo det er et par der mannen er ca 10 cm eller mer, høyere enn kvinnen. Også likekjønnede par, har en tendens til å finne en likevekt hva høyde angår. Hvorfor er det slik og hvorfor er det kleint, at lave menn dater høye kvinner? Fordi hun så sjeldent ønsker å havne i en slik setting? Sannsynligvis, ja.

Lave menn blir av mange kvinner sett på som annenrangs. De er silt ut og ikke funnet bra nok for henne. Denne moderne kvinnen som sveiper seg gjennom Tinder på jakt etter denne mørke, helst høye, flotte prinsen som kommer seilende inn i livet hennes og gir henne alt hun vil ha. En fantasi, en virkelighetsflukt som gir noen kvinner en høyere kjæreste, men ikke så mye mer enn det. Mann er mann, derfor forteller ikke høyden om han er er et godt menneske, eksempelvis.

En lav mann på 175 cm kan åpenbart være en god elsker, en god far, omsorgsperson, kjæreste og bestevenn. Men svært mange kvinner, er ikke interessert. Det er noe med estetikken, hun ser at det er feil og sveiper videre til hun finner en annen. En høyere mann.

At hver fjerde mann i Norge, over 45 år, er barnløs for en grunn. Han har ikke lykkes på veien til å bli far og kjæreste. Han kunne ha vurdert å kjøpe seg en kone fra andre steder i verden, men har latt være. Han har gått og lengtet etter denne norske kvinnen, som alltid har snudd seg en annen vei, som har valgt vennene hans i stedet. De høye. Diskriminering? Selvsagt.

Det har vi sagt om mørkhudede i mange år også. På lik linje med de med en annen hudfarge, en minoritet, en som er annerledes, og som er valgt vekk for nettopp denne årsaken – er også lave menn, plukket vekk, stemt ut. De passer altså ikke inn i det ideale og perfekte samfunnet, som mange kvinner ser seg selv som en viktig del av. Bare ikke sammen med lave menn. Diskriminerende og rasistisk. Ja, men fortsatt ikke snakket mye om.

Hvordan kan samfunnet endres, bør det endres? Bør ikke kvinner få velge hvor høy kjæreste hun ønsker seg, uten innblanding fra andre. Jo, for såvidt, men hvor havner vi til slutt da, om alle kvinner går rundt og dater jævlig høye menn i ett sett? Bør ikke kvinner se etter og akseptere andre gode verdier hos lavere menn? Eller skal vi ha et klasseskille der de lave kvinnene og mennene holdes skjult fra det offentlige, så presenteres kun de høyreiste vakre kvinnene – som har funnet sin prekte mann? Han høye.

Vi bør vokte oss vel for å ikke bli totalt blendet av vår egen tilfredshet.

Vargas

Er Norge rustet mot cyber-angrep?

Vi har skrevet om det en rekke ganger, og vil sette fokuset på trusler utenfra igjen – særlig fordi det ser ut til at politikerne våre sover i timen. Er Erna og Co forberedt på monumentale cyber-angrep som slår ut all moderne teknologi? Neppe. 

Lest: Trenger du eget bomberom?

Vi kjenner til den militære opptrappingen i Øst, og usikkerheten som bringer Nato ut i et militært kappløp, foreløpig på papiret, fordi vi ikke kjenner til USAs vilje til å støtte europeiske nasjoner som trenger det – om det smeller på f.eks norsk jord.

Erna formaner om at sikkerheten er i varetatt, at regjeringen gjør mye for å sikre alle digitale utfordringer, både ressursene vi behøver og hva kriminelle kan være villig til å finne på. Erna kaller det å ruste opp for den digitale revolusjonen som kommer, men er det nok? Uten et slagkraftig forsvar?

Russiske atomraketter kan nå europeiske storbyer, og hele Norge, både til lands og til sjøs. Varslingstiden er redusert til omtrent ingenting. Misforståelser kan lede til katastrofer.

VG.no

Heldigvis er Norge blant de aller beste, av de fleste landene i verden hva kunnskap rundt spørsmål om teknologi og de utfordringer vi står ovenfor. Dette viser hvilke forskningsresultatet som ligger til grunn blant eliten innen teknologisk innovasjon. Derfor er også norsk teknologi endel av NASAs fremste hjelpemidler til at som sendes fra kloden i retning framtiden, les Mars og dets like.

Officers on the bridge of a destroyer, escorting a large convoy of ships keep a sharp look out for attacking enemy submarines during the Battle of the Atlantic. October 1941 Foto: Wikipedia.org

Vi vet at framtiden er usikker for planeten vår, vi mennesker har ikke tatt utfordringene på alvor, og ifølge tilbakemeldinger fra Davos, ser det ikke ut til at flere av de største nasjonene er villig til å endre struktur og framtidsplaner heller. Verdens økonomiske forum, har i en årrekke vært scene for verdens mektigste, men nå har ikke lederne tid, eller lyst til å møte opp lengre. Usikkert av hvilken grunn. Miljø og samarbeide over landegrensene er åpenbart ikke viktig nok. Dessverre. At USA trekker seg fra Paris-avtalen, er et soleklart bilde på hvor lite verdens mektigste ledere har forstått av klimakrisen.

Dessverre er ikke Norge best i klassen her heller, verken på miljøvern, teknologisk sikkerhet for våre viktigste installasjoner som Olje- gass, eller rundt økonomi, samferdsel og militær sikkerhet. Vil en nasjon ramme Norge teknologisk, vil det være som å stjele godteri fra småbarn. DNB er Norges største bank, og sliter som kjent med å holde nettbanken i drift. Et grelt eksempel på hvor ille det står til med sikkerheten, til de viktigste og største selskapene våre.

Lest? Bekymrer du deg unødig?

Eller hva med katastrofen rundt nødnettet i Norge, som kostet mer enn 6 milliarder kroner, og som blir påvirket av dårlige vær- og vindforhold, og som ikke er skikkelig i drift fortsatt. Det er liten tvil om at de riktige kvalifiserte fagfolkene, ikke brukes der det er tvingende nødvendig, men blir ‘headhuntet’ til bruk i det private, internasjonale forretningsliv.

Rent militært, har ikke Norge noe forsvar å sikre egne interesser (les: nasjonen og dens befolkning) med. VG satte nylig fokus på dette problemet som katastrofalt og alvorlig, og Hanne Skartveit i VG har rett. Norge har en kystlinje som er til stor interesse for fienden. Forsvaret har de siste tjue, tretti årene rustet ned, til en brøkdel av den slagkraften det engang hadde. Vil Russland gjøre alvor av de militære truslene som ligger over oss – har vi ingen sjanse til å forsvare oss. Nato vil komme til kort, og stole på Trump og USA vil være naivt.

Norge bør åpenbart ruste opp for mange milliarder, både til luft, til lands og til vanns, før det er for sent.

Ønsker en potensiell fiende, å ramme Norge på verst mulig måte vil de lykkes. De tar ut strømforsyningene, noe nødnett finnes som kjent ikke, deretter vil det komplette kaos oppstå på få timer. Skremselspropaganda og vrøvl? Vel, det er liten tvil om at vi står ovenfor utfordringer vi før ikke engang kunne tenke oss. Å bli rammet av en ukjent fiende, uten å kunne stå i mot – er et skrekkscenario som burde skremme våre folkevalgte og nasjonen forøvrig.

Et angrep på Norge, er et angrep på Nato, men en potensiell fiende kan være på andre siden av kloden, og utføre dette angrepet som slår ut all teknologisk drift på et øyeblikk – uten at Nato kan løfte en finger. Dette rammer selvsagt hele nasjonen i samme øyeblikk. Det som er et anda verre tankespill, som dessverre ikke lenger er utopi, er et samlet cyberangrep på USA eller Russland, der begge nasjoner har atomraketter klare til å forsvare seg. USA har mindre enn 30 minutter på å avverge et atomangrep, Russland, sannsynligvis halvparten.

Disse truslene er overvåket av satellitter som i verste fall, kan omstyres av potensielle terrorister, som vet hva de driver med, eller som kanskje ikke skjønner konsekvensene av sine handlinger. Atomtruslene er betydelige større nå, enn under den kalde krigen, og et angrep på en av stormaktene, vil åpenbart få enorme konsekvenser for oss.

Kina vil selvsagt ikke å se på at landet er under et militært angrep, og vil kaste seg rundt med hva som finnes av sprengkraft, ergo er helvete løs.

Høyrepopulismen i Europa, Brexit, store økonomiske forskjeller mellom fattig og rik, samt millioner av flyktninger på vei nordover, der FN mener migrantstrømmen vil doble seg – gjør 2019 til et vanskelig og truende år for mange, ikke bare i Europa.

Størst er altså likevel miljøproblemene vi selv har skapt oss.

Den nye regjeringen har ræva full av jobb. Den viktigste blir å sørge for at Norge kan forsvare seg mot militære angrep, det være seg militært og teknologisk, og satse mye mer på fornybar teknologi, samt sørge for nok penger til klimatiltak.

At Erna Solberg sover godt om natten er en gåte … enda det brenner på dass.

Vargas

Trenger du eget bomberom?

Verden endrer seg, miljøkatastrofene henger over oss som en trussel, mer enn noe annet. Ikke akkurat i dag, men i uoverskuelig framtid – ser det mørkt ut for menneskeheten. For deg personlig kan et bomberom eller panikkrom være til hjelp.

Lest? Er du forberedt på en krise?

Dessverre er det også andre alvorlige farer som kan være direkte livsfarlig for oss i nær framtid. Men er situasjonen så prekær at vi trenger eget bomberom eller panikkrom. Sveriges mest populære blogger, styrtrike og smellvakre, Isabella Löwengrip, har et slikt rom, og har fått bruk for det. Hun har nemlig menn på døra, stalkere, som følger med hennes liv og virke gjennom flere år.

En mann stod plutselig inne i enn hennes millionvilla i Stockholm nylig. Da ble panikkrommet redningen for finanskvinnen og hennes to barn.

privat bomberom foto: Wikipedia.org

Hva som skjer i vår umiddelbare nærhet, i vår leilighet, i vårt nabolag eller vår by, avhenger om det er trygt og sikkert å bo der. Er det ofte innbrudd, tyveri, overfall, drap o.l. vil behovet være støtte, enn om nærområde har mindre kriminell aktivitet. Heldigvis er det stort sett trygt i norske byer. Til og med i Oslo, er det rimelig trygt å ferdes og bo. I Malmö i Sør-Sverige er det hakket verre. Om innbyggerne i den svenske byen bygger bomberom? Tvilsomt!

Hva skal til for at man føler seg truet eller i livsfare i sitt eget hjem? Man må kanskje være ufattelig rik, som en toppblogger, eller bare se på den forsvunnede kvinnen, Anne-Elisabeth Hagen, milliardærfruen som har vært borte fra hjemmet sitt siden 31. oktober i fjor. Hadde fru Hagen hatt panikkrom, så kan hun ha unngått å blitt tatt.

Eller man må oppholde seg i en del av verden hvor krigene herjer.

Familier i disse usikre delene av verden har all grunn til å finne trygge steder, kjellere, bomberom og tilfluktsrom de kan flykte til, når bombene kommer. I USA vet vi det finnes tusenvis av fanatiske mennesker som er så sikre på et militært angrep, eller på dommedag, at de har brukt flere år av sine liv til å bygge egne bomberom. Også de rikeste av de rike, ønsker å leve lengst mulig, og bruker milliarder av kroner på å sikre seg og sine, med digre bomberom.

Det er lett å avfeie det som sludder, å måtte gå til det dramatiske skritt å lage seg sitt eget panikkrom, all den tid man bor i en norsk by. Det er litt for enkelt å naivt å tro det. Det kommer an på økonomi, yrke, livssituasjon, nasjonalitet og hvilket miljø du ferdes i. I noen yrker kan man ha flere fiender enn man har kontroll over, og jo mer penger man har – jo større er sjansen for at noen ønsker å besøke deg, med uærlige hensikter.

Vi andre, vanlige dødelige, med ‘normale’ yrker, normal lønn og normale omgangsvenner, blir neppe kidnappet eller har behov for eget bomberom. I hvert fall ikke ennå.

Er du inne på tanken å slo ut en vegg for å bygge ditt eget panikkrom?

Vargas

Bekymrer du deg unødig?

NRK sender ut lisensen i disse dager, og mange irriterer seg over den regningen. Det bør man kanskje slutte med, når man ser hvilket tilbud man får fra rikskringkastingen? Både på TV og radio er det et enormt utvalg, mange kanskje ikke er klar over.

Hva NRKs rike tilbud ellers går utpå, finner du på NRK.no

Et av disse er Leo Ajkics «Uro» som starter denne vinteren. En serie om hva som gjør nordmenn urolig og bekymret. Krigsfrykt; innvandring, vold, naturkatastrofer, eller mer nært som: utroskap, dårlig økonomi, angst, terror, depresjon, kreft, død, og annen elendighet. Det er litt av hvert å velge blant, om man først begynner å tenke etter. Og det er kanskje der feilen ligger for mange. Kanskje burde man la være å tenke på alle konsekvensene? Eller er det livsviktig for å oss å tenke nettopp på hva konsekvensene gjør med oss?

Kanskje man burde la være å tenke etter?

I «Uro» tar Leo oss med til ulike deler av landet, og til Sverige, hvor han snakker med mennesker med ulike bekymringer. Det være seg for lokalsamfunnet, landet eller familien. Barn har åpenbart en annen tilnærming til uro enn voksne, men den kan selvsagt være like reel av den grunn. Blir det lørdagsgodt denne uken mon tro?

I første episode reiser Leo til Malmö, som har flere drap i løpet av ett år, enn i Hele Norge til sammen, på samme tid. Her er innvandringsterttheten på nær 90 prosent, og arbeidsledigheten tilsvarende. Mange nordmenn frykter svenske tilstander, også i Norge, med god grunn, eller?

Menneskesinnet er ganske komplisert, og det er mellom ørene det sitter, angst, uro, håp, forelskelse, sinne, og alt annet som påvirker oss mennesker hvert sekund av døgnet. Møter du veggen, sånn ordentlig, kan det være en lang vei til å bli frisk, men møter du veggen, er det jo ofte en dør i nærheten, ikke sant? Flåsete sagt, er det faktisk ikke alt som er like farlig, som det vi lett kan innbille oss.

Alle vil ha kontroll på livet, men er det ikke smart å ha kontroll på kontrollerbare ting, det du faktisk kan ha kontroll på? Livet kan man ikke kontrollere, men holdninger og handlinger er det jo du som styrer, og ingen andre.

Hvilke holdninger vi har til livet og alle farene rundt oss, påvirker oss.

Hvor lite vi kan få gjort med de aller fleste utfordringer til livet, kan vi få gjort forsvinnende lite med. Du kan selvsagt fortsette å bekymre deg for at russerne kommer, eller at ditt nabolag blir som i Malmö, men du kan ikke gjøre mye med det. Derfor kan det gagne din uro og dine bekymringer at du bestemmer deg nå, i dag, for at du ikke skal bruke én eneste kalori på å være urolig for ting – du ikke får gjort noe med selv.

Det kan være forsøket verdt.

I det øyeblikket en urolig tanke sniker seg på deg, spør du deg selv: «Hva kan jeg få gjort med dette?» Havner svaret på, ikke en dritt, legger du samtidig vekk uroen. Ta den fysisk ut av hjernen din og kast den langt vekk og gå videre. Den nyttige angsten, holder deg jo i live, at du forstå hvor farlig det er å gå ut i en trafikkert vei, at du ikke hopper fra store høyder uten fallskjerm osv.

Hvilke tanker som faller inn i hodet, kan man ikke styre, men man kan styre hvordan man forholder seg til dem, det er det jo faktisk du som bestemmer. Katastrofetanker, synsing, hva andre mener om deg, at du bruker tid og bekymring, livredd for å få kreft, når sjansen er langt større for at du aldri vil få det. At det skal skje noe med barna dine? Er de godt oppdratt, kan det jo hende det går bra.

Døden for eksempel. Du kan la være å røyke, drikke alkohol, bruke dop, og spise usunt. Du kommer til å dø uansett, en eller annen gang. Du øker selvsagt sjansen på å leve lenge ved å la være å røyke og bruke dop, være aktiv, spise sunt og variert, men det hjelper ikke. Dø skal du, så hvorfor i all verden bekymre seg for det? Du merker sannsynligvis ikke noe, etter at døden har inntruffet uansett. Sånn er livet. Og døden.

Makter du å sortere negative og unødvendig uro, har du kommet et godt stykke på veien til en bedre hverdag, uten unødig bekymring. Det hadde vel vært noe? I mellomtiden bør du se «Uro» på NRK1.

Serien «Uro», kan du allerede se nå, på NRK.no, nettopp derfor, bør du også betale NRK-lisensen med glede. Den er absolutt verdt det.

Kilde: NRK.no

Vargas