Sist oppdatert 15. May 2025 | Publisert 15. May 2025 | Krig, Samfunn
Norge en del av verden. Og verden er et farlig sted for alle. Nå er “verdensuret” nærmere midnatt enn noen gan. Det bryr at en storkrig, kanskje den til og med må kalles Tredje verdenskrig. Er du forbedret på det som kan komme? Norge er endel av verden, til tross for at vi lever rimelig fredelig, som nabo til Russland.
Krig
Kan du ser for deg et scenario der vi er i krig med f.eks Russland eller en annen fremmed fiende? Der du og dine nærmeste kan risikere å bli faget, torturert, deportert, truet eller drept? Kan du se for deg å leve i frykt for bomber og granater hvert time av døgnet? Vi er foreløpig heldig her i landet.
Norge er en del av NATO og vi bli ikke lett rammet av den grunn. Men det gir ingen absolutt garanti.
En krig mellom Norge og Russland ville ha vidtrekkende og alvorlige konsekvenser, både for Norge som nasjon og for hele det europeiske og globale sikkerhetsbildet. Her følger en grundig gjennomgang av hva slike konsekvenser kan innebære, inndelt i flere hovedområder: militære, politiske, økonomiske, sivile og internasjonale konsekvenser.
Norge har en relativt liten, men profesjonell forsvarsstyrke sammenlignet med Russland, som har en av verdens største militærstyrker. En direkte militær-konflikt vil derfor innebære at Norge raskt blir presset, spesielt i Nord-Norge hvor avstanden til den russiske grensen er kort.
Det er sannsynlig at Russland vil forsøke å ta kontroll over strategiske områder som Finnmark. Og muligens baser som Andøya og Bodø, for å svekke NATOs evne til å operere i Arktis.
b) NATO-artikkel 5
Norge er medlem av NATO, og en russisk angrep ville mest sannsynlig utløse Artikkel 5 – prinsippet om kollektivt forsvar.
Det betyr at andre NATO-land, inkludert USA, vil komme Norge til unnsetning. Dette vil eskalere konflikten til en større europeisk eller til og med global krig, noe som øker risikoen for kjernefysisk opptrapping. Norge en del av verden, det må vi bare innse.
c) Sabotasje og cyberangrep
Russland har et sterkt cyberapparat og vil sannsynligvis bruke det til å lamme norsk infrastruktur: strømnett, vannforsyning, banktjenester, kommunikasjonssystemer og helsevesen. I tillegg kan sabotasjeaksjoner på norsk jord – for eksempel mot oljeplattformer eller satellittsystemer – føre til stor skade og usikkerhet.
2. Politiske konsekvenser
a) Unntakstilstand og begrensning av sivile rettigheter
Ved krig vil regjeringen kunne erklære unntakstilstand. Det vil bety at myndighetene får utvidede fullmakter til å styre utenfor det normale demokratiets rammer. Pressefrihet kan bli begrenset, og sivile rettigheter kan bli midlertidig innskrenket for å ivareta sikkerheten.
b) Intern politisk uro og mistillit
En krigssituasjon vil utfordre det politiske samholdet i landet. Folk kan miste tilliten til myndighetenes håndtering av situasjonen, særlig hvis det kommer frem at Norge ikke var godt nok forberedt. Samtidig kan det oppstå sterkere nasjonalisme og krav om økte militære bevilgninger.
c) Økt politisk samarbeid i NATO og Norden
Krig med Russland vil styrke det politiske båndet mellom Norge og allierte, særlig Sverige og Finland (som begge nå er med i NATO), samt med EU. Man vil se økt koordinering, deling av etterretning og felles militær strategi.
3. Økonomiske konsekvenser
a) Kollaps i økonomien
Norsk økonomi vil lide sterkt. Krig fører til stans i normal produksjon, investeringene stopper opp, og markedene raser. Oljebransjen – som er ryggraden i norsk økonomi – vil være et mål for russisk sabotasje. Om olje- og gassproduksjonen rammes, vil ikke bare Norges økonomi, men også Europas energisikkerhet, stå i fare.
b) Økt statlig pengebruk og gjeld
Kostnadene ved krig er enorme. Staten vil måtte bruke store summer på forsvar, beredskap, nødhjelp og gjenoppbygging. Dette fører ofte til underskudd på statsbudsjettet og økt statsgjeld.
c) Inflasjon og knapphet på varer
Med stengte grenser, ødelagte forsyningslinjer og importproblemer vil prisene stige, og enkelte varer – som medisiner, drivstoff og matvarer – kan bli mangelvare. Dette vil skape sosial uro og nød.
I en moderne krig er det ikke bare soldater som rammes. Sivile blir ofre for bombinger, rakettangrep, og andre krigshandlinger. Dersom Russland angriper med luft- eller missilangrep, kan norske byer og tettsteder bli truffet, med mange drepte og skadde som resultat.
b) Massiv flyktningstrøm
Mange nordmenn vil måtte forlate sine hjem, særlig i nord. Man kan få interne flyktningstrømmer sørover i Norge, samt at noen forsøker å flykte til utlandet. Samtidig kan det komme flyktninger fra Finland eller Baltikum hvis konflikten sprer seg.
c) Psykiske og sosiale traumer
Krig setter dype spor i befolkningen. Frykt, sorg, tap og uvisshet vil prege hverdagen. Det vil være et økende behov for psykisk helsehjelp, og samfunnet kan oppleve en varig tillitskrise.
5. Internasjonale konsekvenser
a) Global ustabilitet og stormaktskonflikt
En krig mellom Norge og Russland kan raskt involvere flere NATO-land og Russland-allierte som Kina eller Iran. Dette kan føre til en ny verdenskrig, eller i det minste en langvarig kald krig 2.0, med økt våpenkappløp og diplomatiske brudd. Norge en del av verden – en verden som står i brann.
b) Trussel om kjernefysisk eskalering
Russland har atomvåpen og har tidligere signalisert vilje til å bruke dem dersom landet opplever eksistensiell trussel. Selv om det ikke skjer, vil risikoen alene skape panikk og frykt over hele verden.
c) Endringer i internasjonale allianser
Mange land vil måtte ta stilling – er de på NATO eller Russlands side? Dette vil kunne forandre det globale geopolitiske landskapet. Små land som tidligere har vært nøytrale, kan bli tvunget til å velge side.
6. Langsiktige konsekvenser
a) Gjenoppbygging og gjenforening
Etter en krig vil Norge måtte bruke mange år på gjenoppbygging. Infrastruktur, økonomi og psykologisk helse vil trenge lang tid på å normaliseres. Samtidig kan det oppstå økt solidaritet og fellesskapsfølelse.
b) Økt militær tilstedeværelse i nordområdene
Selv etter en eventuell våpenhvile, vil nordområdene forbli et spenningsområde. NATO vil trolig etablere flere faste baser og installasjoner i Nord-Norge, for å hindre fremtidige angrep.
c) Endret nasjonal identitet
En krigserfaring former en nasjon. Norge vil komme ut av konflikten med en ny forståelse av sin rolle i verden – kanskje som en mer aktiv aktør i internasjonal sikkerhetspolitikk, og med en sterkere forsvarsvilje i befolkningen.
Konsekvensene
Konsekvensene av en krig mellom Norge og Russland vil være katastrofale på mange nivåer: militært, økonomisk, politisk og menneskelig. Norge er et lite land i en geopolitisk utsatt posisjon, men har også sterke allianser og stor strategisk betydning.
En slik krig vil neppe være isolert til de to landene – det vil være starten på en større konflikt som kan få globale konsekvenser. Nettopp derfor er diplomati, alliansebygging og forsvarsevne så kritisk for å forhindre at et slikt scenario noen gang blir virkelighet.
Mer toll-tull fra Trump, verden holder pusten. Norge kan være en av flere nasjoner som rammes hardt. Spesielt om den amerikanske presidenten gjør alvor av truslene om økte tollsatser på det meste som skal inn til USA.
Estimated reading time: 4 minutter
Handelskrig
En handelskrig får store konsekvenser, kanskje større enn det presidenten ser for seg. For det vil, uansett tollsatser fra Trump, vil det komme økte satser mot USA også. Det ser det ut til at presidenten ikke har tenkt på.
Trump har omtalt 2. april 2025 som “frigjøringsdagen” for USA. Det betyr at dette blir en merkedag som skal gjøre at USA begynner å tjene mer penger enn under noen andre presidenter, ifølge ham selv.
Allerede før 2. april har Trump innført toll på aluminium, stål og biler, samt økt tollen på alle varer fra Kina. De nye tollsatsene på biler og bildeler som er produsert utenfor USA trer i kraft på torsdag.
Finansavisen.no
Fakta er at vil innføre en rekke gjensidige tollsatser mot nasjoner som krever avgifter på amerikanske eksportvarer, og han lover å matche disse landenes toll, ifølge Finansavisen.no.
Det er ventet at verdens børser går kraftig ned, etter hvert som de ulike tollsatsene blir presentert fra Det Hvite Hus.
Donald Trump har sett seg lei på at USA har vært for snille mot nasjoner som har fått for gode avtaler. Det presidenten glemmer, er at USA trenger varer fra andre land. Der særlig Canada, som Trump mener bør bli USA’s 51. stat, har fått massiv kritikk.
Canada på sin side har allerede kommet med motsatsett av toll på ulike varer importert av USA. Canada setter tollsatsene på 25 prosent, på varer som er verdt 255 milliarder canadiske dollar.
🚨Donald Trump is a convicted sex predator who name is all over the Epstein files. Flight logs, pictures with underage girls and a buried lawsuit where he violently sexually assaulted a 14 year old girl. This is Congressman Ted Lieu…with the details. pic.twitter.com/JLkCPbruSy
USAs forhold til naboen Canada er på frysepunktet og vil ikke kunne bli bra igjen, før Trump har avgått.
Canada kan, om de ønsker det, slå av strømmen for nær 2 millioner amerikanere. Som får strøm fra Ontario i Cananda. Det vil irritere samtlige amerikanere, som vil stå uten aircondition-anlegg gjennom sommeren.
Forbryter
Donald Trump er en løgner, en voldtektsforbryter, en narsissist som mener at alt han sier er riktig. Han mangler evnen til å se det store bildet, han har ingen politisk evner, men er en forretningsmann som forsøker å lure amerikanske allierte.
Det er hovedgrunnen til at han truer med å ta USA ut av NATO. Forbryteren Trump, med alle sine trusler og feilaktige meninger, gjør at verden holder pusten for hva klovnen i Det Hvite Hus har tenkt å lire av seg 2. april.
Det er stor sjanse for at presidenten klarer snakke USA inn i en negativ økonomisk spiral. En resesjon er nemlig ikke noe å spøke med. Og havner USA i resesjon, vil Europa følge raskt etter. Det vil si nedgang på børsene verden over i lang tid.
At amerikanerne valgte å stemme fram Donald Trump som president for en andre periode, er kanskje det verste som har skjedd USA, noen gang. Ikke fordi det vil gå til helvete med USA, for det vil det. Men voldtektsmannen, og antatte pedofile 78-åringen – drar med seg Europa og resten av verden ned i dritten i tillegg.
At idioten tror at han kan kjøpe eller stjele Grønland, som er endel av Danmark, forteller litt om hvilket selvbilde Trump har.
Jo snarer han blir avsatt, for å være en trussel mot landets sikkerhet, jo bedre er det. Måtte det skje i dag.
Sist oppdatert 24. Mar 2025 | Publisert 24. Mar 2025 | Psykologi, Samfunn
Finnene lykkeligst, nordmenn? Not so much! Her bør vi kanskje dra nisslua opp fra øynene og begynne å tenke litt etter. For vi har det vel egentlig ikke så aller verst, vi nordmenn? Norge er et fantastisk land vi burde ha vært veldig stolt av. Noe vi kanskje er også, men særlig lykkelig er vi visst ikke. Finnene derimot de er storfornøyde og lykkeligste nasjon – 8 år på rad.
Estimated reading time: 4 minutter
Finland
De ligger med en langstrakt grense helt inntil Putins Russland. Men det ser ikke ut til å skremme den jevne finne.
Når ekspertene blir spurt om hvorfor finnene ser ut til å takle livet så godt, så er det kanskje en fasit vi bør ta til oss. Og lære noe fra. For her hjemme på berge går det ikke spesielt bra med oss. Nordmenn ser ut til å være opptatt av de små tingene i livet.
Hvor mye penger er på konto, hvor mye mat er i kjøleskapet, hvor mange likes fikk man på siste post på sosiale medier.
Og ikke minst, hva tenker vennene dine om det siste antrekket, make uppen eller frisyren. At det nettopp er drept 500 mennesker på Gaza er jo forferdelig, men du har ikke lyst til å ta de følelsene innover deg, akkurat i dag. Ikke sant?
Innbyggerne i Finland ser ut til å sette pris på det de har. Finnene har få forskjeller på kvinner og menn, rik og fattig. I tillegg er de vant til at det brenner på dass, med jevne mellomrom og takler livet deretter. Finnene har små forventninger til framtiden. Da er enklere å glede seg over det man allerede har.
Nordmenn har store forventninger for egen framtid, da er det lett å ikke nå sine mål og bli skuffet. Finnene lykkeligst, nordmenn? Not so much!
Finland topper stadig FNs lykkereport, mens Norge ofte ligger noen hakk bak. Så hvorfor er finnene mer lykkelige enn oss nordmenn? Her er noen mulige forklaringer:
Sterkere fellesskap og lavere forventninger.
I dag lanseres den årlige rapporten. For åttende år på rad troner Finland på toppen, Danmark er på andre plass, Island tredje og Sverige fjerde. Norge havner igjen på en syvende plass, og er Nordens rikeste, men minst tilfredse land.
Finnene har et sterkt sosialt samhold og en kultur for beskjedenhet (den såkalte sisu–mentaliteten).
De har kanskje lavere forventninger til livet, noe som gjør dem mer tilfredse med det de har. Nordmenn, derimot, kan ha høyere forventninger, og høyere forventninger kan føre til mer misnøye.
Statusjag
Finland har mindre fokus på status og materielle goder enn Norge. Nordmenn kan føle mer press på å prestere, eie hytte, dyr bil og ha “det perfekte liv”. I Finland virker det som det er mindre sammenligning og konkurranse.
Finland har en av de korteste gjennomsnittlige arbeidstidene i Europa og sterkere fokus på fritid. Nordmenn har også en god balanse, men kan føle mer press fra jobbmarkedet og effektivitet.
Begge landene har gode velferdssystemer, men Finland scorer litt høyere på utdanning og sosial mobilitet. Dette kan gi en større følelse av trygghet og rettferdighet i samfunnet. Finnene lykkeligst, nordmenn? Not so much!
Naturen
Nordmenn elsker friluftsliv, men finnene ser ut til å ha en enda mer avslappet og harmonisk tilnærming til naturen. Deres tradisjon med hytter (mökki) og badstuer gir dem en jevnlig anledning til å koble helt av.
Også mental helse er noe våre naboer i øst er opptatt av, på lik linje som her i Norge.
Finland har utfordringer med alkoholmisbruk, men de har også en kultur hvor det er mer akseptabelt å snakke om psykisk helse. Nordmenn kan være mer reserverte, og ensomhet kan være en utfordring, spesielt i byene. Hver person sin egen tue, på en måte.
Så kanskje vi nordmenn kan lære noe av finnene? Mindre statuspress, mer fellesskap, flere badstuer og lavere forventninger – og mer fokus på det som faktisk betyr noe. Ikke bare overfladisk pjatt, utseende og meg selv, hele tiden?
Glem påskehandelen i Sverige. Den norske kronen er betydelig svekket og den svenske betydelig mer verdt. Du må ut med hele 107 norske, for en svensk hundrelapp. Og med økte priser hos Søta Bror, er det ikke lenger like attraktivt å gjøre påsketuren i Sverige.
Estimated reading time: 4 minutter
Svenskehandel
Bare den siste måneden har den svenske kronen steget med nær 5 prosent, mot den norske. Derfor er det norske lavpriskjeder som tjener på den økende forskjellen. Vi sier ikke at det ikke er billigere å handle i Sverige, enn i Norge, men det har blitt mindre å spare.
Så liten er forskjellen på fortjeneste blitt, grunnet svekket norsk krone, at man bør finregne på det. Om det er lønnsomt å se om påskeharen har noen overraskelser i Strømstad eller på Svinesund. Vi mener du bør spare deg for turen og heller finne gode tilbud her hjemme.
Målt mot euro er også den norske kronen noe svekket den siste måneden, og torsdag må man ut med rundt 11,72 kroner for en euro.
Problemet er at den norske kronen, ukjent av hvilken grunn, kan falle enda mer i verdi, mot den svenske. Da faller gevinsten i å handle i Sverige, mye fordi at svenske priser som normalt har vært lave, har steget mye den siste tiden.
Store deler av den norske befolkning, som bor rundt det sentrale Østlandet, har god tilgang på svenske butikker samt Systembolaget. Det utgjør den største konkurransen for norske kjeder. Sett bort i fra den dyre svenske kronen, kan du finne gode tilbud på øl og vin, som det er penger å spare på.
Netthandel, er en annen og ny konkurrent til norske kjeder. Svenske nettbutikker har økt omsetning etter at sukkeravgiften tredde i kraft. Brus, sjokolade og smågodt i enorme mengder – blir bestilt hos ‘Søta Bror’. En ny tjeneste for nordmenn som har ett enormt potensiale, og som åpenbart tar omsetning fra norske kjeder.
Faresignalene for norske dagligvareforretninger er så mange, at det vil være tjenesteforsømmelse om politikerne ikke snart tar grep.
Tåpelige priskriger kjedene i mellom, faller på sin egen urimelighet, når prisen på f.eks brus er en tredjedel i Sverige, sammelignet med i Norge.
Harry-tur
Enhver handel i Sverige, tidligere måtte påregnes reiseutgifter som bomstasjoner og drivstoff, slik er det fortsatt. Til tross for dette, nesten uansett hvor du reiser fra i Norge, vil du kunne spare mye penger, med få unntak, når kronekursen er lik.
I Norge selges smågodt for 158 kroner per kilo, altså 15,80 for hektoen. I Sverige er det ofte 99 kroner kiloen, som gir en differanse på nær 60 kroner per kilo.
Hallo! Er du med? Men nå, når den svenske kronen er såpass mye dyrere, blir regnestykke litt verre for oss med norske kroner.
Vi vet at du slanker deg, og slett ikke spiser sukker nå i januar, men om noen uker – når søtsuget tar deg og du allikevel skal klemme innpå noe snadder, er det mye penger å spare på en tur skikkelig Harry-tur.
Kronekurs
Det er mye som har innvirkninger på svak norsk krone, som aldri har vært svakere. Årsaken er blant annet at norsk økonomi er liten sammenlignet med andre nasjoner. Krig og uro påvirker all økonomi og det urolig i Europa nå.
Alt utenfor Norge blir dyrere for oss å handle med norske kroner.
Kronekursen påvirkes av mange ulike forhold og ofte er disse forholdene tett koblet til hverandre. Kronen påvirkes av tilstanden i norsk økonomi, men også av norsk økonomi i forhold til økonomien i andre land
E24.no
Euroen er dyr, dollaren er også på all time high, og å ta turen til Danmark eller Frankrike bør du la være. Om du ikke har veldig mye penger. Valuta-handlerne skyr den norske kronen som pesten, det er stor risk for dem når tidene er urolige.
Fordelene ligger hos bedrifter i Norge som eksporterer varer til utlandet. Men det er en mager trøst for handle kåte påsketurister fra nisselandet, Norge.
Når vi får kontakt … med det vi i dag ikke kan gjette eller forst hva er. Vil det være den største nyheten, den avgjørende hendelsen i moderne tid. Ikke om, men når vi får kontakt med en fremmed planet. Et eller annet sted, langt der ute, er det helt sikkert opp til flere, ja, kanskje mange planeter. Som har levende vesner, kanskje langt mer intelligente enn menneskeheten.
Estimated reading time: 4 minutter
Jorden
Det er et betimelig spørsmål, hvorfor har vi ikke funnet noen, hvorfor kan ikke planeten Tellus være den eneste med intelligent liv? Og hvor er de som vi påstår er der ute? Svaret er at det er så store avstander i universet at det tar faktisk mange, mange år, å få signalene fram.
Vårt hjem, Melkeveien er som et lite sandkorn i ørkenen å regne. Sammelignet hvor stort universet er. Og det blir større, det utvider seg hele tiden, som igjen betyr at avstandene øker. Når vi vet at Melkeveien består av ca 400 milliarder stjerner, med ulik masse, så skjenner man størrelsen.
Når vi får kontakt … bør vi være forberedt. Men det er nok lettere sagt enn gjort. Forberedt på hva? Vi kan jo ikke forestille oss hva vi kommer til å møte. For alt vi vet kan vi bli kontaktet av, en flytende form, der bare fantasien kan begrense de ulike forslagene.
Vår galakse, Melkeveien, har eksistert i så lang tid at intelligent liv burde ha oppstått på mange planeter, ut fra et sannsynlighetsperspektiv. Men ingenting har dukket opp enda – dermed kalles det et paradoks.
Når vi får kontakt … med det som blir revolusjonerende for alt liv etterpå, kan vi være i fare.
Fordi vi ikke vet hva de ønsker fra oss. Og ikke vet vi hvor langt de er kommet i sin utvikling av teknologi eller om de har gode eller onde hensikter. En ting er at vi får kontakt, noe helt annet er det å få besøk. Men om “de fremmede” ønsker å skade oss, kan de kanskje klare det fra avstand, sannsynligvis.
Skulle vi være så heldige å oppdage intelligent liv på en planet utenfor vårt solsystem, vil det ta 150 år før vårt signal når fram til dem med lysets hastighet og 150 nye år å få et svar tilbake.
Det tar altså 300 år bare å få svar. Og så har vi heller ingen garantier for at de forstår oss.
ENORME TALL: Heller ikke romfarts-eksperten, avdøde Erik Tandberg utelukker at det finnes liv på andre planeter.
Men hvor det er liv, og hva slags form for liv som er der ute i det uendelig er det ikke lett å tenke seg. Men, når man vet hvor liten vår kjære jordklode er, sammenliknet med det store universet så skjønner man at her er det plass til andre solsystemer som kan inneholde planeter lik vår.
Reisen
Knut Jørgen Røed Ødegaard smører seg inntil videre med tålmodighet. Og erkjenner at vi ikke får møte planet-boere fra et annet solsystem. Kanskje ansikt til ansikt, (hvis de i det hele tatt har et ansikt) før vi klarer å konstruere en romferge som kan tilbakelegge 25 millioner kilometer i timen eller mer.
Dette tilsvarer i overkant av 52 000 reiser fra Bergen til Oslo. Hver time …
Jeg er helt sikker på at det finnes en eller annen form for liv der ute. Og det basert på universets størrelse. Hvis du tenker deg Sahars ørken. Den største på kloden. Så er planeten Jorden som et sandkorn i den ørkenen – sammenlignet med universets størrelse, ifølge Røed Ødegaard.
Melkeveien. Vår galakse, roterer 160.000 kilometer i timen raskere enn det man har trodd til nå.
Vår hjemlige galakse har også blitt betydelig tyngre enn tidligere, etter nye målinger gjort av forskere ved Harvard-universitet.
Men det er ikke alltid bare bra å være størst – i dette tilfellet bringer de nye resultatene oss raskere mot katastrofen. Sannsynligheten for å kollidere med nabogalaksen – Andromeda – øker betraktelig.
Med større masse har også Melkeveien pådratt seg større gravitasjon, og dette øker tiltrekningen mellom de to nabogalaksene.
Sist oppdatert 9. Feb 2025 | Publisert 9. Feb 2025 | Samfunn, Teknologi
Vi må snakke mer om Kongsberg Gruppen, som er Kongsbergs store stolthet. Det er er et stort selskap med flere tusen ansatte lokalt, som de ønsker å ta del av. Både som arbeidsgiver, bærebjelke, øyesten og aksje. Sjefen, Geir Håøy nyter stor popularitet, selskapet har gått opp 123 prosent siste tolv måneder.
Estimated reading time: 4 minutter
Geir Håøy
Én aksje koster i dag 1210 kroner per stykke. Håøy eier nær 50.000 aksjer. Det blir det penger av. Både for sjefen, men også for konsernet.
Geit Håøy, som er CEO på niende året, er nylig kåret til verdens tredje beste leder, av anerkjente The Economist. Så den daglige lederens popularitet, har ikke ene og alene med den voksende aksjeporteføljene å gjøre. Det er hardt arbeid over mange år.
Kongsberg Gruppen er for mange en våpenprodusent, og kanskje bare det. Det er som kjent feil. Dette digre industrikonsernet tjener penger på flere felt. Det kommer vi tilbake til.
Kongsberg Gruppen er det tredje største selskapet på Oslo børs, etter gigantene Equinor og DNB bank.
Ifølge Finansavisen har Håøy lyktes med å bygge stein på stein i det som er blitt en hjørnesteinsbedrift på Kongsberg. Han har tredoblet omsetning siden han tok over som sjef, nå er målet en ny tredobling – fram mot 2033.
Om Geir Håøy og hans eminente ledelse skal lykkes med det målet, så er det mange ting som skal falle på plass. Noen mener å påstå at fred i Ukraina kan være med på å senke aksjekursen for (KOG), som er tickeren på Oslo børs for Kongsberg Gruppen. Vi tror ikke det blir slik.
Fordi det rustes opp i Europa. Ikke bare fordi USAs president Donald Trump rasling med sablene. Han maner Nato-landene til å øke respektive nasjons brutto nasjonalprodukt til 5 prosent økning i våpenlager. Noe som åpenbart tar tid å få på plass for alle land. Men fordi Kongsberg gruppen tjener enda mer penger på sin private
Vi tror at dette selskapet blir det aller største industrikonsernet langt inn i framtiden. Fordi de har forutsetningene for å lykkes. De beste folkene, mye penger på bok og de tør å satse framtidsrettet, som inkluderer kunstig intelligens. Og viktigst, de tjener penger på våpen, romfart, undervannsteknologi og på Kongsberg digital.
Vi ser på Kongsberg Gruppen, som vi har i vår portefølje, nå og i all uoverskuelig framtid, som et Kinderegg. Alle de bevegelige delene i selskapet har et stort potensielle. Og vi tror at denne industrikjempen bare er i startgropen for å bli et av Europas viktigste selskap.
Tallenes tale
I løpet av juni 2025, vil styre i selskapet velge å splitte aksjen 1 til 5, dette for å få flere til å kjøpe aksjer i selskapet.
Inntektene for fjerde kvartal 2024, endte på 14 milliarder kroner, opp 17 prosent fra året før.
Kongsberg Maritime økte inntektene både fra nybyggings- og ettermarkedet. Forretningsområdet hadde driftsinntekter på 6,9 milliarder i fjerde kvartal, en økning på 23 prosent.
E24.no
Ordreinngangen for siste kvartal i fjor, endte på 45 milliarder kroner, mot 31,5 i 2023. Og den foreløpige ordreinngangen for i år, er allerede på pene 128 milliarder kroner. Og mer vil utvilsomt komme.
Det er ventet at USA alene vil være blant de største kjøperne av mer våpen, blant annet av strategisk viktig luftvernutstyr og missiler.
Kongsberg Gruppen deler ut 22 kroner per aksje i utbytte for regnskapsåret 2024.
Husk at du kan tape penger ved kjøp av aksjer på Oslo børs. Denne artikkelen er ment som informasjon, ingen kjøpsanbefaling.
Tanker om firedagers arbeidsuke, det finnes fordeler og ulemper for bedriftene og de ansatte. Det er liten tvil om fordelene for de ansatte i små, mellomstore og store bedrifter. Selvsagt vil det skape inspirasjon og arbeidslyst å vite at man har fri fredag eller mandag – hver uke. Spørsmålet er om de respektive bedriftene har råd til å miste en arbeidsdag hver uke.
Estimated reading time: 7 minutter
Fordeler
Debatten om innføring av en firedagers arbeidsuke har de siste årene skapt stor interesse, både nasjonalt og internasjonalt.
I Norge, et land kjent for sitt fokus på balanse mellom arbeid og fritid, har temaet fått enda større oppmerksomhet. Hva ville konsekvensene være dersom alle bedrifter i Norge gikk over til en firedagers arbeidsuke? La oss utforske fordelene og ulempene.
1. Bedre balanse mellom arbeid og fritid En firedagers arbeidsuke kan gi ansatte mer tid til å tilbringe med familie og venner, dyrke hobbyer eller hvile. Dette kan forbedre livskvaliteten og redusere stressnivåene. Norge har allerede en sterk tradisjon for å prioritere livskvalitet, og en kortere arbeidsuke kan forsterke denne trenden.
2. Økt produktivitet Flere pilotprosjekter i andre land, som Island og New Zealand, har vist at en redusert arbeidsuke ofte resulterer i økt produktivitet. Ved å fokusere mer intensivt på arbeidsoppgavene i kortere perioder, kan de ansatte oppnå mer på kortere tid. Dette kan potensielt kompensere for den reduserte arbeidstiden.
3. Reduserte kostnader for ansatte Med en dag mindre på kontoret, kan ansatte spare penger på pendling, barnepass og andre utgifter knyttet til arbeidshverdagen. Dette kan være spesielt viktig i Norge, hvor levekostnadene er høye.
Tanker om firedagers arbeidsuke handler om å gi ansatte mer overskudd til bedre helse og mer arbeidslyst. Vi tror det med fordel vil være en viktig investering i bedre miljø, større trivsel og minst like stor inntjening for bedriftene. Framtiden handler om å bruk tiden godt. For de fleste finnes det viktigere ting å gjøre i livet – enn å være på jobb.
4. Miljøgevinster
Færre arbeidsdager betyr ofte færre reiser til og fra arbeidsplassen, noe som kan redusere CO2-utslippene. I tillegg kan redusert bruk av kontorbygg redusere energiforbruket, noe som passer godt med Norges mål om å redusere klimautslipp.
5. Bedre ansatthelse og redusert sykefravær Mer tid til hvile og personlig pleie kan bidra til bedre fysisk og mental helse blant arbeidstakere. Dette kan igjen redusere sykefraværet, som er en betydelig kostnad for både bedrifter og samfunnet som helhet.
6. Bedre rekruttering og arbeidsmotivasjon En firedagers arbeidsuke kan gjøre norske bedrifter mer attraktive for talenter, både nasjonalt og internasjonalt. Mange arbeidstakere ønsker seg fleksibilitet og kortere arbeidsuker, og dette kan gi bedrifter en konkurransefordel på arbeidsmarkedet.
1. Økt arbeidsintensitet For å kompensere for en kortere arbeidsuke, kan det bli nødvendig å øke arbeidstempoet i de resterende dagene. Dette kan føre til høyere stressnivåer for noen ansatte, noe som kan motvirke de helsefordelene som ellers forventes.
2. Utfordringer for kunder og samarbeidspartnere Ikke alle bedrifter kan tillate seg å holde stengt en ekstra dag i uken. For selskaper som tilbyr kritiske tjenester, som helsevesen, transport og dagligvarehandel, kan en firedagers arbeidsuke være vanskelig å implementere uten betydelige justeringer. Kundetilfredsheten kan også bli negativt påvirket dersom tilgjengeligheten reduseres.
3. Høyere kostnader ved omlæring og tilpasning En overgang til en firedagers arbeidsuke krever omfattende planlegging og muligens en omstrukturering av arbeidsflyten. Dette kan innebære kostnader knyttet til omlæring, teknologi og administrative endringer.
4. Potensielle tap i produktivitet i enkelte sektorer Selv om mange sektorer kan opprettholde produktiviteten med en kortere arbeidsuke, kan dette være vanskelig for bransjer som er avhengige av manuell arbeidskraft eller kontinuerlig drift. Produksjonsbedrifter og byggebransjen kan oppleve utfordringer med å oppfylle kundekrav innen kortere tidsrammer.
5. Økte arbeidstidskostnader Hvis bedrifter må ansette flere mennesker for å opprettholde produksjonen, kan dette øke lønnskostnadene. For mange norske bedrifter, spesielt små og mellomstore, kan dette bli en betydelig byrde.
6. Sosiale forskjeller En firedagers arbeidsuke kan skape ulikheter mellom bransjer som kan implementere dette effektivt, og de som ikke kan. Arbeidstakere i sektorer med lavere fleksibilitet kan føle seg urettferdig behandlet sammenlignet med dem som nyter fordelene av en redusert arbeidsuke.
Perspektiv
Det norske arbeidsmarkedet preges av høy tillit mellom arbeidsgivere og arbeidstakere, samt en sterk tradisjon for kollektiv forhandling. Dette kan legge til rette for en smidig overgang til en firedagers arbeidsuke i noen sektorer. Flere norske selskaper har allerede begynt å eksperimentere med kortere arbeidsuker, og erfaringene er blandede.
En rapport fra SINTEF peker på at bedrifter med høy grad av digitalisering og fleksibilitet har størst sannsynlighet for å lykkes med en slik overgang. Samtidig understrekes det at det kreves god planlegging for å unngå fallgruver.
Konsekvenser
Innføring av en firedagers arbeidsuke kan også ha bredere samfunnsmessige konsekvenser:
1. Redusert press på infrastruktur Færre pendlingsdager kan redusere belastningen på kollektivtransport og veier, noe som kan bidra til mindre trafikk og lavere vedlikeholdskostnader.
2. Mer tid til frivillig arbeid Med ekstra fritid kan flere delta i frivillige aktiviteter, noe som kan styrke lokalsamfunnene.
3. Effekter på forbruk Med mer fritid kan nordmenn bruke mer penger på fritidsaktiviteter og reiseliv, noe som kan stimulere visse sektorer i økonomien.
Framtiden
Selv om ideen om en firedagers arbeidsuke er tiltalende, er det ingen “one-size-fits-all“-løsning.
En gradvis tilnærming, med pilotprosjekter og bransjespesifikke løsninger, kan være en fornuftig vei fremover. Arbeidsgivere, arbeidstakere og myndigheter må samarbeide for å finne balanserte løsninger som kan gi størst mulig fordeler med minst mulig ulemper.
En mulig modell kan være fleksibilitet i implementeringen, der bedrifter selv får bestemme om og hvordan de vil redusere arbeidstiden, basert på sine egne behov og ressursgrunnlag. Dette kan sikre at reformen fungerer både for arbeidsgivere og arbeidstakere, samtidig som Norges sterke økonomiske posisjon opprettholdes.
Konklusjon
En firedagers arbeidsuke representerer en spennende mulighet for norske bedrifter og arbeidstakere.
Fordelene, som bedre balanse mellom arbeid og fritid, økt produktivitet og redusert stress, er betydelige. Samtidig må vi anerkjenne utfordringene, inkludert kostnader, økt arbeidsintensitet og potensielle ulikheter mellom sektorer.
Gjennom grundig planlegging og samarbeid kan Norge bane vei for en arbeidsmodell som kombinerer høy livskvalitet med økonomisk konkurranseevne.
Vi tipper at bedrifter som reklamerer for at de har firedagers arbeidsuke, får langt flere søkere fra nyansatte, enn de som fortsetter med femdagers arbeidsuke.
Sist oppdatert 10. Jan 2025 | Publisert 10. Jan 2025 | Krig, Samfunn
Støre: Forbered deg på krig. Ikke fordi det er en overhengende fare for at Norge skal bli invadert av en fremmed stormakt, fiende eller nabo. Men usikkerheten er større enn noen gang, etterretningstjenten og PST ser signaler som gir oss grunn til å være på vakt. Da er det statsministerens jobb å gi klar beskjed.
Estimated reading time: 5 minutter
Beredskapslager
Statsminister Jonas Gahr Støre og justisminister Emilie Enger Mehl gav mange nordmenn en oppvåkning nylig.
Les også:
Politikerne er pliktet til å holde nasjonen trygg, det er statsministerens ansvar, men det geopolitiske bildet i Europa, gir stor usikkerhet. Derfor bør Kari og Ola nordmann, det norske folk, gjøre alt de kan for å være forberedt på det aller verste.
Det aller viktigste du kan gjøre for deg selv og dine nærmeste, er å gå til innkjøp av det du ville trenge, om krisen er et faktum. Nylig ble nødsirener og nød-oppringning fra politet over hele landet testet, det gjøres ikke for moro skyld.
Dette gjøres for å vite at alt fungerer om det skulle skje en katastrofe i ditt nærmiljø lokalt eller nasjonalt. Støre: Forbered deg på krig – vi vet for lite om hva som skjer i nær framtid.
Det er heller ikke for moro skyld at regjeringen ønsker å teste ut behovet for at nybygg skal bygges med tilfluktsrom.
Dette behøver du i ditt beredskapslager:
Rent vann, radio med batterier, tørrmat som tåler å lagres. Ved, parafinbrenner, kontanter, toalettpapir, fyrstikker, lommelykt, medisiner, gass og stearinlys. Hvor lenge hendelsen pågår, avhenger av alvorlighetsgraden av en eventuell krig eller naturkatastrofe. Jo lengre du er uten rent vann og strøm, jo mer nødproviant behøver du.
Det er mange grunner til at noe uforutsett kan skje i ditt nabolag, som gjør at du ikke kommer deg til nærmeste matbutikk. Veiene kan være borte, oversvømt eller butikkene har måtte stenge grunnet langvarig strømbrudd. Da brenner det på dass, du må klare deg selv med det du har på lager.
Sørg for å ha nok vann tilgjengelig. Kjøp treliters-dunker, eventuelt lagre vannet på egne fat eller egnede beholdere. Du vil kunne klare deg uten mat, ganske lenge, men ikke vann. Vann brukes også til matlaging og for å opprettholde god hygiene.
Er du forberedt på alvorlige kriser eller krig? Du bør begynne med å ha tilgang på nok rent vann, det er faktisk livsviktig.
DSB anbefaler alle husholdninger å ha et lager på hele 9 liter vann, per person i sine nye anbefalinger. Gjerne mye mer, fordi man ikke vet hvor lenge en eventuell krisesituasjon varer.
Man bør legge på minnet at man behøver vann (ikke nødvendigvis drikkevann) til å trekke ned i toalettet.
Støre: Forbered deg på krig – vi vet ikke hva framtiden bringer.
Vi kan bare notere oss at deler av Europa er i krig. Og at Norge har en lang og viktig kyst som mang en stormakt kunne tenke seg å utnytte. Les: USA og påtroppende president Donald Trump sikler på Grønnland. “Fordi Grenland passer oss perfekt,” sier Trump.
Norge har ingen fiender per dato. Men vi har en nabo i øst som gjør mye ut av seg. Den irriterende naboen vil aldri innrømme å ha spioner på norsk jord, men russiske agenter blir stadig vekk tatt “med trusene nede”, flere steder i landet de siste årene.
Nå vil regjeringen skjerpe regelverket rundt kjøp av bygg, anlegg og eiendom, tett opp til viktige norske interesser. Dette for å unngå at en potensiell fiende eller ukjente aktører skal få en enklere vei til å spionere på norske verdier. Det være seg nær kraftverk, Forsvarsbygg, flyplasser eller andre viktige interesser for Norge.
President Putin ser ut til å ville gå ned med flagget til topps. Han viker ikke en tomme i Ukraina, til tross for at Russland som nasjon knirker i sammenføyningene. Se ikke bort fra at Putin vil forsøke å sende sine soldater vestover mot Finland. Da er Norge ikke langt unna på listen.
Et angrep på Finland vil automatisk utløse punkt 5 i Nato-pakten: «… Partene er enige om at et væpnet angrep mot en eller flere av dem i Europa eller Nord-Amerika skal betraktes som et angrep mot dem alle…». Da er tredje verdenskrig i gang, dessverre.
Hvilke podcaster lytter du til? Mange tror kanskje at Podcast er et nytt fenomen, men det er feil. Man lagde podcast allerede for tjue år siden, også i Norge. Den første norske podkasten var trolig “Brassnerd”, mens Adresseavisen sin podkast “Sex- og Samlivsmagasinet” hadde oppstart noe senere. Og var dermed den første norske podkasten fra et mediehus.
Estimated reading time: 4 minutter
Podcast
Nå, tjue år senere finnes det tusenvis av podcaster, der strengt tatt ikke alle har livets rett. Podcasten tok mer og mer av blogg-markedet, fordi travle mennesker ikke hadde eller har tid til å lese. Men heller å lytte, som er enklere, da kan man gjøre noe annet samtidig.
Trene, sykle, fiske, gå tur, løpe, jobbe eller lage mat. Podcast kan faktisk brukes hele tiden, bortsett fra når man sitter i møte eller skal snakke med noen. Når det er sagt, har vi faktisk lytter til podcast i et kjedelig møte, men det ble dessverre avslørt.
Om du ikke vet hva en podcast er, her er en kort forklaring: Podcasting, er et teleskop-ord, som kommer av de engelske ordene iPod og broadcasting. På norsk er det lettere å forklare det med at det er en lyd- eller videofil, som publiseres på internett.
Mange podcast-verter eller eiere, velger nå å filme sine opptak og legge disse tilgjengelig på nettet, på eksempelvis YouTube.
Hvilke podcaster man lytter til handler om interesse og fag. Hva man anser som interesant eller lærerikt, eller som ren underholdning. Vi lytter til en rekke podcaster, de handler om det samme, de aller fleste, nemlig finansmarkedet og aksjer.
De vi lytter til oftest er følgende: “AksjeSladder“, “Utbytte” fra DNB, “In good company” med Nicolai Tangen og “Pengepodden” fra Nordnet. Vi lytter også til “Aksjepodden” fra Finansavisen, men denne kommer ut sjeldnere og sjeldnere, dessverre.
Det finnes svært populære podcaster med ulike tema. Den mest populære er ikke lenger gratis, men koster noen kroner å lytte til. På Schibsted-eide Podme.com finner du helt sikkert noen av dine favoritter. En av de mest populære er “Storefri” med Mikkel Niva og Herman Flesvik.
Mange liker også den populære “Krimpodden” som omtaler en rekke uløste krimsaker.
“Harm og Hegseth” fra VG-TV har vært populær i mange år, det samme har “Tusvik & Tønne” og “Wolfgang Wee.” Sistnevnte har fortsatt endel gratis utgaver på YouTube og på Spotify, men de beste er på premium-delen, som koster penger.
Dine favoritter?
Hvilke podcaster lytter du til? Har du egne favoritter som kanskje ikke er så allmen kjent som de vi har ramset opp?
Vi ønsker gjerne å høre fra deg, lag deg en liste og publiser de gjerne i kommentarfeltet under denne artikkelen. På den måten er du med på å hjelpe podcast-eierne til å få enda litt flere lyttere eller seere, alt etter som hvor de publisereres.
Vi har hørt rykter om at det finnes podcaster om nesten alle tema.
Alt fra strikking, sex, samliv, fluefiske, mat og hvordan man lager den aller beste drinken. Nå finnes det også podcaster om dyrehold, hvordan dyrke egne appelsiner og hvordan du lager ditt eget familietre.
Vi som skriver blogg, konkurrer direkte med forfatterne som skriver bøker, men også streamingtjenestene, TV-kanalene og podcasterne. Allikevel er det faktisk noen bloggere som overlever i dette konkurranse-helvete på 15. året. Tenk litt på det.
Sist oppdatert 31. Dec 2024 | Publisert 31. Dec 2024 | Politikk, Samfunn
2025 – mulighetenes år, for alle. Eller vil 2025 bli enda litt verre for mange? For oss nordmenn er det nok håp om bedre tider. Både for økonomien, men også for alle arbeidsledige og de som ikke kan brødfø seg selv. Årsaken til at vi tror det er håp og lys i enden av tunnelen – er at det er nytt valgår.
Estimated reading time: 5 minutter
Norge
Et valg som bør gi oss et regjeringsskifte og nye muligheter. Om Høyre og FRP får det som de vil, vil Norge bli en nasjon som satser for fullt på næringslivet. I motsetning til den sittende AP og SP-regjeringen, som satset på “vanlige folks tur.” Der de aller fleste endte opp med å få det verre enn noen gang.
En ting er at regjeringen fikk trøbbel med krigen i Ukraina, og alle de problemene dette førte med seg. Dyrere mat, dyr strøm, høye renter og høy inflasjon ble konsekvensene – og det har gjort regjeringen upopulær, forståelig nok.
At Støre valgte å gjøre om næringingslivspolitikken, slik at gründerne og milliardærene som skaper arbeidsplasser, nærmest ble jaget ut av landet. Fordi mange av disse, opplevde det som urettferdig at de måtte ta millioner av kroner, ut av egne bedrift, for å betale formuesskatten.
Kjell Inge Røkke, en av Norges fremste bedriftseiere og forretningsmenn, som har skapt tusenvis av arbeidsplasser via sine selskap, valgte å flytte til Sveits i 2022. Han har sannsynligvis måtte betale 660.000 kr i formuesskatt, hver eneste dag, om han ble boende.
At regjeringen ønsker å ramme slike som Røkke, som betaler millioner av kroner i skatt, til sin respektive kommune hvert år. Er ikke annnet enn et svik mot det norske folk. 2025 – mulighetenes år, fordi det er stortingsvalg i Norge. La oss håpe at galskapen opphører med et regjeringsskifte.
Med 2025 bare timer unna, har verden et unikt mulighetsrom til å forme en ny æra med fremskritt og samarbeid.
Fra teknologiske innovasjoner til global bevissthet om sosial rettferdighet og klimaendringer, er det mye å se frem til. Denne artikkelen utforsker noen av de mest lovende mulighetene som ligger foran oss.
Teknologi fortsetter å være en av de mest dynamiske driverne for endring. Innen 2025 forventes det at flere banebrytende teknologier vil modnes og gi betydelige fremskritt i ulike sektorer.
Med økt fokus på klimaendringer, vil teknologier som fremmer bærekraft få økt oppmerksomhet.
Dette inkluderer avanserte energilagringssystemer, utbredelsen av grønn hydrogen, og karbonfangst- og lagringsløsninger. Innen 2025 vil flere slike teknologier sannsynligvis bli kommersielt tilgjengelige, og bidra til en raskere overgang til lavkarbonsamfunn
AI er allerede en sentral del av mange sektorer, men i løpet av 2025 forventes det at denne teknologien vil bli enda mer sofistikert.
Fra medisinsk diagnostikk til prediktiv analyse i finansmarkedene, vil AI spille en avgjørende rolle i å forbedre beslutningstaking og effektivitet.
Klimakrisen
Noen vil kanskje si at det er spennende med mer vær. Sannheten er at det er forbundet med større fare, også her til lands, at vi har et klima som gir mer av alt. Mer vind, mer og kraftigere regnbyger og fler, og farligere jordskred og ras.
En av de største utfordringene, men også en av de største mulighetene, ligger i å løse klimakrisen.
Innen 2025 vil flere land og selskaper forhåpentligvis nå sine kortsiktige mål for karbonreduksjon og investering i bærekraftig utvikling.
Den raske utviklingen av sol-, vind- og vannkraft, kombinert med stadig mer effektive energilagrings-løsninger, vil gi en betydelig økning i andelen fornybar energi globalt. Og innen 2025 kan vi se land som nærmer seg karbonnøytralitet.
Verden står overfor felles utfordringer som krever internasjonalt samarbeid. I løpet av 2025 vil flere multilaterale avtaler og samarbeids-initiativer sannsynligvis bli etablert, spesielt innen klima, handel og folkehelse. Det er lov å håpe på at vi lykkes.
Forskning og kunnskap fra fagfolk, verden over, har gitt oss advarsler og svar. Vi må ta grep nå, før det er for sent.
Det viktigste du gjør i 2025, er å bruke stemmeretten din.
Siste kommentarer