Tanker om firedagers arbeidsuke, det finnes fordeler og ulemper for bedriftene og de ansatte. Det er liten tvil om fordelene for de ansatte i små, mellomstore og store bedrifter. Selvsagt vil det skape inspirasjon og arbeidslyst å vite at man har fri fredag eller mandag – hver uke. Spørsmålet er om de respektive bedriftene har råd til å miste en arbeidsdag hver uke.
Estimated reading time: 7 minutter
Fordeler
Debatten om innføring av en firedagers arbeidsuke har de siste årene skapt stor interesse, både nasjonalt og internasjonalt.
I Norge, et land kjent for sitt fokus på balanse mellom arbeid og fritid, har temaet fått enda større oppmerksomhet. Hva ville konsekvensene være dersom alle bedrifter i Norge gikk over til en firedagers arbeidsuke? La oss utforske fordelene og ulempene.
1. Bedre balanse mellom arbeid og fritid En firedagers arbeidsuke kan gi ansatte mer tid til å tilbringe med familie og venner, dyrke hobbyer eller hvile. Dette kan forbedre livskvaliteten og redusere stressnivåene. Norge har allerede en sterk tradisjon for å prioritere livskvalitet, og en kortere arbeidsuke kan forsterke denne trenden.
2. Økt produktivitet Flere pilotprosjekter i andre land, som Island og New Zealand, har vist at en redusert arbeidsuke ofte resulterer i økt produktivitet. Ved å fokusere mer intensivt på arbeidsoppgavene i kortere perioder, kan de ansatte oppnå mer på kortere tid. Dette kan potensielt kompensere for den reduserte arbeidstiden.
3. Reduserte kostnader for ansatte Med en dag mindre på kontoret, kan ansatte spare penger på pendling, barnepass og andre utgifter knyttet til arbeidshverdagen. Dette kan være spesielt viktig i Norge, hvor levekostnadene er høye.
Tanker om firedagers arbeidsuke handler om å gi ansatte mer overskudd til bedre helse og mer arbeidslyst. Vi tror det med fordel vil være en viktig investering i bedre miljø, større trivsel og minst like stor inntjening for bedriftene. Framtiden handler om å bruk tiden godt. For de fleste finnes det viktigere ting å gjøre i livet – enn å være på jobb.
4. Miljøgevinster
Færre arbeidsdager betyr ofte færre reiser til og fra arbeidsplassen, noe som kan redusere CO2-utslippene. I tillegg kan redusert bruk av kontorbygg redusere energiforbruket, noe som passer godt med Norges mål om å redusere klimautslipp.
5. Bedre ansatthelse og redusert sykefravær Mer tid til hvile og personlig pleie kan bidra til bedre fysisk og mental helse blant arbeidstakere. Dette kan igjen redusere sykefraværet, som er en betydelig kostnad for både bedrifter og samfunnet som helhet.
6. Bedre rekruttering og arbeidsmotivasjon En firedagers arbeidsuke kan gjøre norske bedrifter mer attraktive for talenter, både nasjonalt og internasjonalt. Mange arbeidstakere ønsker seg fleksibilitet og kortere arbeidsuker, og dette kan gi bedrifter en konkurransefordel på arbeidsmarkedet.
1. Økt arbeidsintensitet For å kompensere for en kortere arbeidsuke, kan det bli nødvendig å øke arbeidstempoet i de resterende dagene. Dette kan føre til høyere stressnivåer for noen ansatte, noe som kan motvirke de helsefordelene som ellers forventes.
2. Utfordringer for kunder og samarbeidspartnere Ikke alle bedrifter kan tillate seg å holde stengt en ekstra dag i uken. For selskaper som tilbyr kritiske tjenester, som helsevesen, transport og dagligvarehandel, kan en firedagers arbeidsuke være vanskelig å implementere uten betydelige justeringer. Kundetilfredsheten kan også bli negativt påvirket dersom tilgjengeligheten reduseres.
3. Høyere kostnader ved omlæring og tilpasning En overgang til en firedagers arbeidsuke krever omfattende planlegging og muligens en omstrukturering av arbeidsflyten. Dette kan innebære kostnader knyttet til omlæring, teknologi og administrative endringer.
4. Potensielle tap i produktivitet i enkelte sektorer Selv om mange sektorer kan opprettholde produktiviteten med en kortere arbeidsuke, kan dette være vanskelig for bransjer som er avhengige av manuell arbeidskraft eller kontinuerlig drift. Produksjonsbedrifter og byggebransjen kan oppleve utfordringer med å oppfylle kundekrav innen kortere tidsrammer.
5. Økte arbeidstidskostnader Hvis bedrifter må ansette flere mennesker for å opprettholde produksjonen, kan dette øke lønnskostnadene. For mange norske bedrifter, spesielt små og mellomstore, kan dette bli en betydelig byrde.
6. Sosiale forskjeller En firedagers arbeidsuke kan skape ulikheter mellom bransjer som kan implementere dette effektivt, og de som ikke kan. Arbeidstakere i sektorer med lavere fleksibilitet kan føle seg urettferdig behandlet sammenlignet med dem som nyter fordelene av en redusert arbeidsuke.
Perspektiv
Det norske arbeidsmarkedet preges av høy tillit mellom arbeidsgivere og arbeidstakere, samt en sterk tradisjon for kollektiv forhandling. Dette kan legge til rette for en smidig overgang til en firedagers arbeidsuke i noen sektorer. Flere norske selskaper har allerede begynt å eksperimentere med kortere arbeidsuker, og erfaringene er blandede.
En rapport fra SINTEF peker på at bedrifter med høy grad av digitalisering og fleksibilitet har størst sannsynlighet for å lykkes med en slik overgang. Samtidig understrekes det at det kreves god planlegging for å unngå fallgruver.
Konsekvenser
Innføring av en firedagers arbeidsuke kan også ha bredere samfunnsmessige konsekvenser:
1. Redusert press på infrastruktur Færre pendlingsdager kan redusere belastningen på kollektivtransport og veier, noe som kan bidra til mindre trafikk og lavere vedlikeholdskostnader.
2. Mer tid til frivillig arbeid Med ekstra fritid kan flere delta i frivillige aktiviteter, noe som kan styrke lokalsamfunnene.
3. Effekter på forbruk Med mer fritid kan nordmenn bruke mer penger på fritidsaktiviteter og reiseliv, noe som kan stimulere visse sektorer i økonomien.
Framtiden
Selv om ideen om en firedagers arbeidsuke er tiltalende, er det ingen “one-size-fits-all“-løsning.
En gradvis tilnærming, med pilotprosjekter og bransjespesifikke løsninger, kan være en fornuftig vei fremover. Arbeidsgivere, arbeidstakere og myndigheter må samarbeide for å finne balanserte løsninger som kan gi størst mulig fordeler med minst mulig ulemper.
En mulig modell kan være fleksibilitet i implementeringen, der bedrifter selv får bestemme om og hvordan de vil redusere arbeidstiden, basert på sine egne behov og ressursgrunnlag. Dette kan sikre at reformen fungerer både for arbeidsgivere og arbeidstakere, samtidig som Norges sterke økonomiske posisjon opprettholdes.
Konklusjon
En firedagers arbeidsuke representerer en spennende mulighet for norske bedrifter og arbeidstakere.
Fordelene, som bedre balanse mellom arbeid og fritid, økt produktivitet og redusert stress, er betydelige. Samtidig må vi anerkjenne utfordringene, inkludert kostnader, økt arbeidsintensitet og potensielle ulikheter mellom sektorer.
Gjennom grundig planlegging og samarbeid kan Norge bane vei for en arbeidsmodell som kombinerer høy livskvalitet med økonomisk konkurranseevne.
Vi tipper at bedrifter som reklamerer for at de har firedagers arbeidsuke, får langt flere søkere fra nyansatte, enn de som fortsetter med femdagers arbeidsuke.
Sist oppdatert 10. Jan 2025 | Publisert 10. Jan 2025 | Krig, Samfunn
Støre: Forbered deg på krig. Ikke fordi det er en overhengende fare for at Norge skal bli invadert av en fremmed stormakt, fiende eller nabo. Men usikkerheten er større enn noen gang, etterretningstjenten og PST ser signaler som gir oss grunn til å være på vakt. Da er det statsministerens jobb å gi klar beskjed.
Estimated reading time: 5 minutter
Beredskapslager
Statsminister Jonas Gahr Støre og justisminister Emilie Enger Mehl gav mange nordmenn en oppvåkning nylig.
Les også:
Politikerne er pliktet til å holde nasjonen trygg, det er statsministerens ansvar, men det geopolitiske bildet i Europa, gir stor usikkerhet. Derfor bør Kari og Ola nordmann, det norske folk, gjøre alt de kan for å være forberedt på det aller verste.
Det aller viktigste du kan gjøre for deg selv og dine nærmeste, er å gå til innkjøp av det du ville trenge, om krisen er et faktum. Nylig ble nødsirener og nød-oppringning fra politet over hele landet testet, det gjøres ikke for moro skyld.
Dette gjøres for å vite at alt fungerer om det skulle skje en katastrofe i ditt nærmiljø lokalt eller nasjonalt. Støre: Forbered deg på krig – vi vet for lite om hva som skjer i nær framtid.
Det er heller ikke for moro skyld at regjeringen ønsker å teste ut behovet for at nybygg skal bygges med tilfluktsrom.
Dette behøver du i ditt beredskapslager:
Rent vann, radio med batterier, tørrmat som tåler å lagres. Ved, parafinbrenner, kontanter, toalettpapir, fyrstikker, lommelykt, medisiner, gass og stearinlys. Hvor lenge hendelsen pågår, avhenger av alvorlighetsgraden av en eventuell krig eller naturkatastrofe. Jo lengre du er uten rent vann og strøm, jo mer nødproviant behøver du.
Det er mange grunner til at noe uforutsett kan skje i ditt nabolag, som gjør at du ikke kommer deg til nærmeste matbutikk. Veiene kan være borte, oversvømt eller butikkene har måtte stenge grunnet langvarig strømbrudd. Da brenner det på dass, du må klare deg selv med det du har på lager.
Sørg for å ha nok vann tilgjengelig. Kjøp treliters-dunker, eventuelt lagre vannet på egne fat eller egnede beholdere. Du vil kunne klare deg uten mat, ganske lenge, men ikke vann. Vann brukes også til matlaging og for å opprettholde god hygiene.
Er du forberedt på alvorlige kriser eller krig? Du bør begynne med å ha tilgang på nok rent vann, det er faktisk livsviktig.
DSB anbefaler alle husholdninger å ha et lager på hele 9 liter vann, per person i sine nye anbefalinger. Gjerne mye mer, fordi man ikke vet hvor lenge en eventuell krisesituasjon varer.
Man bør legge på minnet at man behøver vann (ikke nødvendigvis drikkevann) til å trekke ned i toalettet.
Støre: Forbered deg på krig – vi vet ikke hva framtiden bringer.
Vi kan bare notere oss at deler av Europa er i krig. Og at Norge har en lang og viktig kyst som mang en stormakt kunne tenke seg å utnytte. Les: USA og påtroppende president Donald Trump sikler på Grønnland. “Fordi Grenland passer oss perfekt,” sier Trump.
Norge har ingen fiender per dato. Men vi har en nabo i øst som gjør mye ut av seg. Den irriterende naboen vil aldri innrømme å ha spioner på norsk jord, men russiske agenter blir stadig vekk tatt “med trusene nede”, flere steder i landet de siste årene.
Nå vil regjeringen skjerpe regelverket rundt kjøp av bygg, anlegg og eiendom, tett opp til viktige norske interesser. Dette for å unngå at en potensiell fiende eller ukjente aktører skal få en enklere vei til å spionere på norske verdier. Det være seg nær kraftverk, Forsvarsbygg, flyplasser eller andre viktige interesser for Norge.
President Putin ser ut til å ville gå ned med flagget til topps. Han viker ikke en tomme i Ukraina, til tross for at Russland som nasjon knirker i sammenføyningene. Se ikke bort fra at Putin vil forsøke å sende sine soldater vestover mot Finland. Da er Norge ikke langt unna på listen.
Et angrep på Finland vil automatisk utløse punkt 5 i Nato-pakten: «… Partene er enige om at et væpnet angrep mot en eller flere av dem i Europa eller Nord-Amerika skal betraktes som et angrep mot dem alle…». Da er tredje verdenskrig i gang, dessverre.
Hvilke podcaster lytter du til? Mange tror kanskje at Podcast er et nytt fenomen, men det er feil. Man lagde podcast allerede for tjue år siden, også i Norge. Den første norske podkasten var trolig “Brassnerd”, mens Adresseavisen sin podkast “Sex- og Samlivsmagasinet” hadde oppstart noe senere. Og var dermed den første norske podkasten fra et mediehus.
Estimated reading time: 4 minutter
Podcast
Nå, tjue år senere finnes det tusenvis av podcaster, der strengt tatt ikke alle har livets rett. Podcasten tok mer og mer av blogg-markedet, fordi travle mennesker ikke hadde eller har tid til å lese. Men heller å lytte, som er enklere, da kan man gjøre noe annet samtidig.
Trene, sykle, fiske, gå tur, løpe, jobbe eller lage mat. Podcast kan faktisk brukes hele tiden, bortsett fra når man sitter i møte eller skal snakke med noen. Når det er sagt, har vi faktisk lytter til podcast i et kjedelig møte, men det ble dessverre avslørt.
Om du ikke vet hva en podcast er, her er en kort forklaring: Podcasting, er et teleskop-ord, som kommer av de engelske ordene iPod og broadcasting. På norsk er det lettere å forklare det med at det er en lyd- eller videofil, som publiseres på internett.
Mange podcast-verter eller eiere, velger nå å filme sine opptak og legge disse tilgjengelig på nettet, på eksempelvis YouTube.
Hvilke podcaster man lytter til handler om interesse og fag. Hva man anser som interesant eller lærerikt, eller som ren underholdning. Vi lytter til en rekke podcaster, de handler om det samme, de aller fleste, nemlig finansmarkedet og aksjer.
De vi lytter til oftest er følgende: “AksjeSladder“, “Utbytte” fra DNB, “In good company” med Nicolai Tangen og “Pengepodden” fra Nordnet. Vi lytter også til “Aksjepodden” fra Finansavisen, men denne kommer ut sjeldnere og sjeldnere, dessverre.
Det finnes svært populære podcaster med ulike tema. Den mest populære er ikke lenger gratis, men koster noen kroner å lytte til. På Schibsted-eide Podme.com finner du helt sikkert noen av dine favoritter. En av de mest populære er “Storefri” med Mikkel Niva og Herman Flesvik.
Mange liker også den populære “Krimpodden” som omtaler en rekke uløste krimsaker.
“Harm og Hegseth” fra VG-TV har vært populær i mange år, det samme har “Tusvik & Tønne” og “Wolfgang Wee.” Sistnevnte har fortsatt endel gratis utgaver på YouTube og på Spotify, men de beste er på premium-delen, som koster penger.
Dine favoritter?
Hvilke podcaster lytter du til? Har du egne favoritter som kanskje ikke er så allmen kjent som de vi har ramset opp?
Vi ønsker gjerne å høre fra deg, lag deg en liste og publiser de gjerne i kommentarfeltet under denne artikkelen. På den måten er du med på å hjelpe podcast-eierne til å få enda litt flere lyttere eller seere, alt etter som hvor de publisereres.
Vi har hørt rykter om at det finnes podcaster om nesten alle tema.
Alt fra strikking, sex, samliv, fluefiske, mat og hvordan man lager den aller beste drinken. Nå finnes det også podcaster om dyrehold, hvordan dyrke egne appelsiner og hvordan du lager ditt eget familietre.
Vi som skriver blogg, konkurrer direkte med forfatterne som skriver bøker, men også streamingtjenestene, TV-kanalene og podcasterne. Allikevel er det faktisk noen bloggere som overlever i dette konkurranse-helvete på 15. året. Tenk litt på det.
Sist oppdatert 31. Dec 2024 | Publisert 31. Dec 2024 | Politikk, Samfunn
2025 – mulighetenes år, for alle. Eller vil 2025 bli enda litt verre for mange? For oss nordmenn er det nok håp om bedre tider. Både for økonomien, men også for alle arbeidsledige og de som ikke kan brødfø seg selv. Årsaken til at vi tror det er håp og lys i enden av tunnelen – er at det er nytt valgår.
Estimated reading time: 5 minutter
Norge
Et valg som bør gi oss et regjeringsskifte og nye muligheter. Om Høyre og FRP får det som de vil, vil Norge bli en nasjon som satser for fullt på næringslivet. I motsetning til den sittende AP og SP-regjeringen, som satset på “vanlige folks tur.” Der de aller fleste endte opp med å få det verre enn noen gang.
En ting er at regjeringen fikk trøbbel med krigen i Ukraina, og alle de problemene dette førte med seg. Dyrere mat, dyr strøm, høye renter og høy inflasjon ble konsekvensene – og det har gjort regjeringen upopulær, forståelig nok.
At Støre valgte å gjøre om næringingslivspolitikken, slik at gründerne og milliardærene som skaper arbeidsplasser, nærmest ble jaget ut av landet. Fordi mange av disse, opplevde det som urettferdig at de måtte ta millioner av kroner, ut av egne bedrift, for å betale formuesskatten.
Kjell Inge Røkke, en av Norges fremste bedriftseiere og forretningsmenn, som har skapt tusenvis av arbeidsplasser via sine selskap, valgte å flytte til Sveits i 2022. Han har sannsynligvis måtte betale 660.000 kr i formuesskatt, hver eneste dag, om han ble boende.
At regjeringen ønsker å ramme slike som Røkke, som betaler millioner av kroner i skatt, til sin respektive kommune hvert år. Er ikke annnet enn et svik mot det norske folk. 2025 – mulighetenes år, fordi det er stortingsvalg i Norge. La oss håpe at galskapen opphører med et regjeringsskifte.
Med 2025 bare timer unna, har verden et unikt mulighetsrom til å forme en ny æra med fremskritt og samarbeid.
Fra teknologiske innovasjoner til global bevissthet om sosial rettferdighet og klimaendringer, er det mye å se frem til. Denne artikkelen utforsker noen av de mest lovende mulighetene som ligger foran oss.
Teknologi fortsetter å være en av de mest dynamiske driverne for endring. Innen 2025 forventes det at flere banebrytende teknologier vil modnes og gi betydelige fremskritt i ulike sektorer.
Med økt fokus på klimaendringer, vil teknologier som fremmer bærekraft få økt oppmerksomhet.
Dette inkluderer avanserte energilagringssystemer, utbredelsen av grønn hydrogen, og karbonfangst- og lagringsløsninger. Innen 2025 vil flere slike teknologier sannsynligvis bli kommersielt tilgjengelige, og bidra til en raskere overgang til lavkarbonsamfunn
AI er allerede en sentral del av mange sektorer, men i løpet av 2025 forventes det at denne teknologien vil bli enda mer sofistikert.
Fra medisinsk diagnostikk til prediktiv analyse i finansmarkedene, vil AI spille en avgjørende rolle i å forbedre beslutningstaking og effektivitet.
Klimakrisen
Noen vil kanskje si at det er spennende med mer vær. Sannheten er at det er forbundet med større fare, også her til lands, at vi har et klima som gir mer av alt. Mer vind, mer og kraftigere regnbyger og fler, og farligere jordskred og ras.
En av de største utfordringene, men også en av de største mulighetene, ligger i å løse klimakrisen.
Innen 2025 vil flere land og selskaper forhåpentligvis nå sine kortsiktige mål for karbonreduksjon og investering i bærekraftig utvikling.
Den raske utviklingen av sol-, vind- og vannkraft, kombinert med stadig mer effektive energilagrings-løsninger, vil gi en betydelig økning i andelen fornybar energi globalt. Og innen 2025 kan vi se land som nærmer seg karbonnøytralitet.
Verden står overfor felles utfordringer som krever internasjonalt samarbeid. I løpet av 2025 vil flere multilaterale avtaler og samarbeids-initiativer sannsynligvis bli etablert, spesielt innen klima, handel og folkehelse. Det er lov å håpe på at vi lykkes.
Forskning og kunnskap fra fagfolk, verden over, har gitt oss advarsler og svar. Vi må ta grep nå, før det er for sent.
Det viktigste du gjør i 2025, er å bruke stemmeretten din.
Sist oppdatert 29. Nov 2024 | Publisert 29. Nov 2024 | Samfunn, økonomi
I dag lar du deg lure til å tro at du gjør et godt kjøp. Det er dessverre stor sannsynlighet for at du ikke gjør et så godt kjøp som du håper på. Alle nettbutikker og fysiske butikker du besøker, ønsker å tjene mest penger på deg. Derfor er alle kjeder og enkeltbutikker godt forberedt på Black Friday. Derfor er prisene allerede skrudd kraftig opp i god tid.
Estimated reading time: 5 minutter
Black Week
Du kan dog gjøre et kupp ved å være prisbevisst. Slik at du vet at det produktet du ønsker å kjøpe, er satt ned nok. I dag lar du deg lure, om du ikke er prisbevisst, eller ikke kjenner til prisene over tid.
Noen kjeder og butikker velger å stå av hele prisfesten, fordi de ikke tjener nok penger gjennom Black Week. Konkurransen er nemlig tøff i de aller fleste bransjer.
Vi anbefaler våre leser til å vite hva varene du kjøper, koster i dagene før Black Friday, bare på den måten vet du om du gjøre et godt kjøp. Varer som koster fra ti prosent lavere, eller mer, er et godt kjøp på Black Friday i dag, 29. november er startskuddet for julehandelen i Norge.
Sjekk ut om du finner det produktet du ønsker å finne på tilbud, via butikkens nettbutikk. Og husk at det er også lov å prute på alle typer varer, særlig på denne viktige handledagen. Black Friday kan være en tilbudsfelle, som du ikke bør gå i.
Du kan finne billige varer du trenger selv, eller som julegave til noen som fortjener det. Men gjør deg selv en tjeneste, sjekk prisjakten.no, for å finne billigste alternativ. Det er viktig å tenke seg godt om, før man handler – spørre seg selv, trenger jeg dette produktet?
Om du finner et tilbud som er for godt til å være sant, så er de ofte nettopp det. Konkurransen er stor, men kundene mange, det er noen som utvilsomt vil prøve å lure deg som forbruker til å kjøpe noe du ikke får. Enda du har betalt for produktet.
Du finner fornuftige og seriøse aktører som kan gi deg meget gode tilbud som du bør benytte deg av på Black Friday. Både på nett og i en rekke handlesenter rundt om i landet, fredag 29. november 2024.
Får du derimot tilbud fra privatpersoner eller lugubre nettsteder – bør du også være på vakt. Har du allerede betalt kontant eller med kort, kan pengene være tapt for alltid. Sjekk at det nettstedet du handler, faktisk er en legit nettside som selger varer. Og som sender produktene fra Norge.
Bruker du kort, sørg for å skjul koden og ha kortet på et velegnet og trygt sted, helst innerst mot kroppen. En god jul er en trygg jul. Black Friday kan bli din lykke-dag, men da bør du handle klokt.
Rik
I følge lykke-barometrene som kommer hvert år, er det finner og dansker som oftest er i tet som lykkeligst. Da kommer ikke penger eller verdien av penger særlig høyt opp på listen, det er andre ting som er viktigere for folk flest.
Om man har penger så man klarer seg uten å måtte snu på hver krone, så er det bra nok – for de aller fleste. Og det er kanskje slik de fleste har det også. At ting går rundt sånn akkurat, at man har til salt i grøten og litt til.
Norge kommer helt nede på syvendeplass på lykkeindeksen, enda vi er altså gang på gang kåret til et av verdens rikeste, men ikke lykkeligste folk. Penger gir trygghet, ikke så mye mer enn det. De som har svært mye penger har sannsynligvis andre bekymringer, knyttet til formuen.
Kanskje er det den som ikke bruker penger på en slik dag, som sitter igjen med størst fortjeneste. Det er nemlig ikke sikkert at man trenger å handle, men heller lage gavene selv, eller bygge noe pent til seg selv, som ikke koster skjorta.
Hva er den billigste varmekilden? Det skal vi gi deg, om du leser videre i denne artikkelen. Regnestykke er ganske enkelt. Til tross for strømstøtte fra myndighetene, vil det bli durt å kun varme opp boligen med strøm – også denne vinteren. Har du muligheten til å varme opp huset med ved, er det penger å spare. I hvert fall om du kjøper ved i store kvantum.
Estimated reading time: 4 minutter
Vedfyring
Kjøper du derimot ved i småsekker på bensinstasjon, blir også vedfyringen dyr – om du skal fyre mye i vinter. En kald vinter som sist vinter, vil du måtte tenke alternativt. Eventuelt investere i varmepumpe, som i de aller fleste tilfeller, er aller beste og billigste måte å varme opp boligen på.
fyringskostnadene dine er større om vinteren, og på lik linje som tidligere, vil strømprisen stige jo kaldere det blir. Da bør du justere ned temperaturen på gulvvarme og panelovnene, og heller bruke alternative varmekilder. Det er det dessverre ikke alle som kan.
Da bør man tenke litt fram i tid. Det kan være den smarteste investeringen man gjør, å montere en varmepumpe. Den gir god varme vinterstid, og den gir deg aircondition på varme sommerdager. Skjønt, bor du på Røros, eller andre steinkalde steder, så kan varmepumpen slite med å holde huset varmt nok.
En varmepumpe er ideell på Sør og Østlandet, langs kysten og steder der temperaturen ikke kommer mye lavere enn ti minus grader. Derfor er muligheten for vedfyring, en gunstig gilde til varme og energi på disse stedene. Man kommer nesten ikke utenom.
Ifølge Aftenposten.no, så vil strømprisene i perioden november 2024 – mars 2025, ligge noe lavere enn året før. Vestlandet 85 øre/kWT, Midt og Nord-Norge 25 øre øre/kWT, Sør- og Østlandet ca 98 øre øre/kWT. Her er det viktig å huske på påslag for hva strømselskapet har i månedsavgift. Strømstøtteordningen varer foreløpig ut 2025.
En varmepumpe gir også bedre luftkvalitet i boligen. Ikke glem at det er stor gevinst i kunne ha aircondition sommerstid også.
Panelovnen
Og det er Aftenposten.no som gir oss det enkle regnestykke, uansett hvor i landet du bor. Varmepumpen, type luft-til-luft, som er den vanligste typen, gir billigste varmekilde. En KW varmeenergi fra varmepumpen vil koste en tredjedel av det energi fra en panelovn vil koste.
Vi lever i urolige tider, strømmen kan være borte over lengre perioder, av ulike årsaker. Det er en god grunn til å installere vedovn, om mulig i boligen. Har du ved og en vedovn, vil du kunne klare deg i en krisesituasjon. Går strømmen og blir borte i dagevis, vil ikke varmepumpen kunne hjelpe deg.
Regnestykkene blir ikke helt riktig før du nøyaktig regner ut prisen på veden du bruket, om fugtighetprosent og hvilken tretype ved du bruker. Men du kan være helt trygg på at det er billigere, også bensinstasjon-kjøpt ved, enn å fyre med strøm. Jo billigere ved, jo billigere strøm.
Å fyre i peisen eller en moderne vedovn med glass på alle sider, gir også en hyggelig stemning i stuen. En grunn god nok til å gjøre en slik viktig investering. Men det er altså varmepumpen som vinner pristest. Panelovnen kan du slå på i mai, igjen. Når strømmen er på sitt billigste.
Vi spør kunstig intelligens de spørsmålene som ikke det finnes enkle og konkrete svar på. Har du forsøkt å være i kontakt med Chat GPT? Nå får du svar, kanskje svar som vil overraske deg. Du bør ikke ta alle svar som verken riktig eller som god fisk. Noen spørsmål som bli besvart er vanskelig om ikke umulig å svare på, blir besvart – fasiten lar vi leserne bestemme.
Estimated reading time: 7 minutter
Spørsmål og svar
Da velger denne chatte-booten å svare det som kommer nærmest.
Les også:Om du ønsker å finne din reklame, nettbutikk eller artikkel på denne siden, les her.
Vi kopierer svarene i kursiv, så du ikke skal være i tvil om hva som er skrevet av menneske og hva som er skrevet av Chat GPT.
Uttrykket “Hvor langt er et tau?” brukes ofte som et humoristisk eller filosofisk svar på et spørsmål som mangler en konkret eller absolutt fasit. Det antyder at svaret avhenger helt av konteksten eller hva som menes.
Rent fysisk kan et tau være alt fra noen få centimeter til hundrevis av meter langt, avhengig av hva det skal brukes til. Hvis du stiller spørsmålet for å få et spesifikt svar, trenger jeg kanskje litt mer informasjon!
Hvor stort er verdensrommet?
Verdensrommet, eller universet, er utrolig stort og kanskje uendelig – men dette er fortsatt et åpent spørsmål innen vitenskapen. Her er en oppsummering av hva vi vet:
Det vi kan se (det observerbare universet) er begrenset av hvor langt lyset har hatt tid til å reise siden Big Bang, som skjedde for omtrent 13,8 milliarder år siden. På grunn av universets utvidelse er radiusen til det observerbare universet omtrent 46,5 milliarder lysår i hver retning. Dette gir et volum som er nesten 93 milliarder lysår i diameter.
Vi spør kunstig intelligens og får flere skrammede svar. (Artikkelen fortsetter under bildet som er laget av kunstig intelligens.)
Spørsmålet om hvem som er verdens beste fotballspiller er en evig diskusjon og avhenger av personlige preferanser, prestasjoner, og hva man vektlegger i spillet. Her er noen perspektiver basert på ulike faktorer:
Lionel Messi og Cristiano Ronaldo har dominert debatten i over et tiår.
Lionel Messi: Har vunnet Ballon d’Or flere ganger enn noen andre (8 ganger per 2023), inkludert etter sin spektakulære prestasjon under VM i 2022, der han ledet Argentina til seier.
Cristiano Ronaldo: En målmaskin med imponerende statistikk og suksess i flere europeiske ligaer.
Begge er ofte omtalt som de beste noensinne, selv om de er forskjellige i stil:
Messi: Teknisk magi, visjon og kreativitet.
Ronaldo: Fysisk dominans, arbeidsetikk og avslutningsevne.
Nåværende stjerner (2024)
Kylian Mbappé: Sett som arvtageren til Messi og Ronaldo. Med sin fart, teknikk og målteft er han blant de mest dominerende spillerne i dag.
Erling Haaland: En annen sterk kandidat, med sin utrolige målscoring for Manchester City og utrolige fysikk.
Jude Bellingham: Den unge engelskmannen har imponert enormt i Real Madrid og kan bli en sentral skikkelse i fotballen fremover.
Hvem er verdens mest kjente nålevende person?
Messi og Ronaldo: Kanskje mest kjente gjennom sporten fotball, som når ut til nesten alle land.
Elon Musk og Taylor Swift: Meget kjente i teknologi og underholdning.
Narendra Modi og Pave Frans: Kjente gjennom politikk og religion.
Mest sannsynlig vil fotballspillere som Messi og Ronaldo være mest gjenkjent globalt, siden sport transcenderer språk og kultur.
Hva er menneskehetens største trussel per i dag? Her er svarene delt inn i 6 kategorier:
Klimakrisen
Hvorfor?
Global oppvarming, ekstremvær, havnivåstigning, og tap av biologisk mangfold truer millioner av liv, matforsyning og økonomisk stabilitet.
Tidsperspektiv: Akutt og langsiktig. Effektene blir verre hvis vi ikke handler raskt.
Hvor kritisk?
Klimakrisen påvirker også andre trusler, som mat- og vannmangel, og kan føre til økt migrasjon og konflikter.
Kjernefysisk krig
Hvorfor?
Kjernefysiske våpen har potensial til å utslette menneskeheten. Spenninger mellom stormakter som USA, Russland, Kina og regionale konflikter øker risikoen for feilberegninger.
Tidsperspektiv: Konstant trussel.
Hvor kritisk?
Selv et begrenset kjernefysisk angrep kan føre til global hungersnød og kaos.
Nye pandemier
Hvorfor?
COVID-19 viste hvor sårbare vi er for nye sykdommer. Økt urbanisering, globalisering og kontakt med dyreliv øker risikoen for fremtidige pandemier.
Tidsperspektiv: Akutt (når det skjer), men også langsiktig hvis vi ikke styrker helsesystemer.
Hvor kritisk?
En mer dødelig pandemi enn COVID-19 kan få katastrofale konsekvenser.
Kunstig intelligens (AI) og teknologi
Hvorfor?
Ukontrollert utvikling av AI kan føre til arbeidsledighet, sosiale ulikheter og risiko for misbruk, inkludert autonome våpen og desinformasjon.
Noen eksperter, som Stephen Hawking og Elon Musk, har advart om at en “superintelligent AI” kan utgjøre en eksistensiell trussel hvis vi mister kontrollen.
Tidsperspektiv: Pågående, men potensielt langsiktig.
Hvor kritisk?
Teknologien har stort potensial, men kan også skape irreversible problemer.
Geopolitisk ustabilitet
Hvorfor?
Konflikter mellom stormakter (f.eks. Ukraina-krigen) og regional uro kan eskalere til større kriger. Økonomisk ulikhet, migrasjon og ressursmangel bidrar til ustabilitet.
Tidsperspektiv: Nåværende og langsiktig.
Hvor kritisk?
Geopolitisk uro kan forsterke andre trusler, som klima og pandemier.
Økologisk kollaps
Hvorfor?
Tap av biologisk mangfold, overforbruk av ressurser og forurensning kan gjøre planeten ulevelig på sikt.
Tidsperspektiv: Langsiktig, men effektene akselererer.
Hvor kritisk?
Uten fungerende økosystemer vil vi miste mat, vann og stabilitet.
Oppsummert
De fleste eksperter ser klimakrisen som den mest presserende og langsiktige trusselen, fordi den forverrer andre utfordringer. Samtidig er kjernefysisk krig og AI-utvikling de mest umiddelbare og potensielt eksistensielle truslene.
Løsningen? Globalt samarbeid, rask handling, og bærekraftig teknologiutvikling.
Den som stiller spørsmål, vil ofte få svar. Noen ganger kan man også angre på spørsmålene, all den tid svarene kan være for ærlige eller for skumle til å ta innover oss. Om man velger å tro på det som blir servert.
Er det ikke krig og elendighet, så er det altså kunstig intelligens eller nye pandemier som sannsynligvis vil ta knekken på oss. I mellomtiden bør du ta vare på deg selv og flokken din. Og håpe på at det sannsynligvis vil gå bra. En stund til.
Har du spørsmål, skriv de i kommentarfeltet. Du kan være anonym.
Tips til unge voksne som ennå ikke kan kalle seg selv for ordentlig voksen. Det var nemlig det de voksne sa, da vi var unge, før vi var voksne, hør på de eldre og kloke, sa de. Lytt til levd liv. Hør på de som har vært gjennom vanskeligheter, problemer, konflikter eller hadde opplevd motbør i livet.
Estimated reading time: 5 minutter
Mor
Hvorfor det, tenker kanskje noen unge, fordi erfaring er noe som må oppleves.
Det må erfares og kan verken kjøpes eller synses rundt. Erfaring er helt avgjørende for å lykkes i deler av livet. Det vet bare de som har den opplevelsen under huden. La oss ta et eksempel:
Man vet ikke hvordan det er å føde barn, før man selv har blitt mor. Uansett hvor mange mødre som har fortalt om sin opplevelse, så må man som kvinne oppleve det å skape liv, selv. Kanskje den største og viktigste erfaring man gjør seg som menneske, det å bli mor.
De aller fleste unge, har et godt forhold til sine mødre, men ikke alle. Noen har ikke engang en mor. Mennesker dør, ja til og med mødre, dessverre.
Tips til unge voksne som har livet foran seg – ta vare på deg selv.
Om du ikke har en mor å hylle, så velg en annen mor å ta lærdom av. Svigermor, bestemor eller en annen voksen kvinne som du har sett på som viktig i livet ditt. Noen andres mor. Det kan være en nabo, en lærer du satte pris på, en god kollega – til og med en sjef.
Mødre er og blir en viktig del av samfunnet, de er på mange måter limet i samfunnet. Tenk deg et samfunn helt uten mødre. Det hadde vært uutholdelig og kaldt. Som et drivhjul som manglet, slik at verden stoppet opp. Alle barn uten mødre – for et mareritt.
Vi skal ikke sitte med fasit i hånden eller peke på unge voksne å fortelle at de gjør alt feil. Tvert i mot, vi oppfordrer alle unge til å gi litt mer faen. Ikke la det gå inn på deg, alle andres meninger. Særlig om de meningene andre kommer med, ikke gir deg noe konstruktivt.
Å ha venner er viktig. Men plukk vennene dine selv og la dine venner være heldige som har nettopp deg, som sin venn.
Om man har venner som gir deg dårlige vibber, eller som tapper deg for energi, bør det være en jævlig god venn om du ønsker å beholde vedkommende som din venn. Enten så får hen skjerpe seg, eller så vil du ikke ha vedkommende i livet ditt mer.
Såpass hard bar du faktisk være. For din egen del. Du fortjener gode venner, ikke venner som gjør livet vanskelig.
Et liv helt uten venner, er ikke et helt liv. Kanskje bare et halvt liv.
Du som har levd en stund, kan nok tenke tilbake på de beste og lykkeligste øyeblikkene i livet, og ha med gode venner i samme tanke. Slik er det for veldig mange. Men du bør altså passe på at dine venner – er gode venner på dine premisser. Venner skal skape gode øyeblikk. Og de vennene du velger å ha hele livet er med på å forme deg som menneske.
10 tips til unge voksne
Spar så tidlig som mulig, gjerne i et globalt indeksfond
Les mye, les alt, også aviser og nyheter
Vær samfunnsengasjert og stem ved valg, la din stemme bli hørt
Velg gode venner
Ta vare på helsen ved å trene eller være i aktivitet
Tenk på konsekvensene av hasardiøse gjøremål
Behold din plettfrie vandel hele livet
Studere det du har bruk for, bruk tid på skolearbeidet
Flørt ofte
Følg drømmen din
Husk at det vil få enorme konsekvenser for deg, om du gjør ting du ikke kan rette opp. En liten tur på byen og på fylla, du velger å kjøre hjem. Tenk på hvor mye som kan gå galt på den turen. Ikke gjør det.
Å tenke over konsekvensene for egne handlinger, er det beste rådet vi kan gi. Det finnes en lang rekke stillinger man ikke kan søke på, om man ikke har plettfri vandel. Skjønt, man kan søke, men man vil ikke få jobben. Tenk litt på det.
Ja, og det å spare så mye du kan – så tidlig som mulig. Gjerne i et globalt indeksfond. Det er meget viktig for hvordan livet ditt utarter seg – når du blir eldre.
Kontroversielt å kjøpe våpen-aksjer? Om man ønsker å være en investor, skal man ha moral nok til å ikke kjøpe kontroversielle aksjer? Ja, det synes vi. Man bør ligge unna selskap som man ikke kan stå inne for. Enten det er sex-produkter (dukker av barn), produkter produsert av barn (finnes ikke i Norge eller på norsk børs), narkotika eller våpen.
Estimated reading time: 4 minutter
Kongsberg gruppen
Vi har nettopp kjøpt mer aksjer i våpen produsenten Kongsberg gruppen. Mest fordi vi synes aksjen er attraktiv, men også fordi selskapet er bunnsolid. Kongsberg gruppen gjør nemlig veldig mye mer enn å produsere våpen. Selskapet produserer også høyteknologi for verdenshavene og for verdensrommet.
Men det mest spennende er at Kongsberg gruppen vil bruke AI i veien videre for å lykkes med sine planer. Kongsberg gruppen er et selskap som er dyrt på børs, men som forsvarer mer enn 1000 kroner per aksje, fordi det er mye penger i våpen, blant annet.
Kontroversielt å kjøpe våpen-aksjer? Vi mener det ikke er det.
Kongsberg gruppen specialise in developing advanced technologies, to provide extreme performance for extreme conditions. Working together as a global team of 13,000 employees in nearly 40 countries, we have created an integrated portfolio of solutions, for businesses, partners and nations. Operating from the depths of the sea; to outer space; to the digital frontier
Man kan se på våpen som livsfarlig, ja. Våpen dreper, men våpen kan forebygge angrep fra en potensiell fiende og. Og det er det vi ser på som det aller beste argumentet for å bruke mye penger på Kongsberg gruppen.
Kongsberg gruppen selger ikke våpen direkte til krigsprofitører som Israel, som mange påstår. Men det produseres våpen til Forsvaret og til Nato-land som Norge har et nært samarbeide med fra før. Det alene kan være argument for mange, å ikke kjøpe eller eie aksjen, det respekterer vi selvsagt.
Vårt argument er er at Norge som nabo med Russland, må ha et solid Forsvar. For å kunne forsvare seg selv, for å avskrekke potensielle fiender til å angripe Norge. Derfor er Kongsberg gruppen en viktig brikke i at vi som nasjon skal kunne ha vårt frie demokrati – også i framtiden.
Alternative er at vi lar være å produsere noe våpen, men satser på at Nato skal hjelpe oss, om vi blir angrepet. Det er i så fall det samme som å pisse i buksa for å holde varmen, eller stikke hodet i sanden fordi virkeligheten er for vanskelig å ta inn over seg. Vi må tåle å se på sannheten – at det er en urolig verden der ute.
Norge
Vi er kjent for å være en teknologi-nasjon, men Norge er faktisk også kjent som en fredsnasjon. Vi har meglet i væpnede konflikter en rekke ganger, uten at det alltid har lykkes. Men utad i verden, ser mange på Norge som alt annet enn en krigshissig nasjon.
Norge er også en rik nasjon med fantastisk natur, en lang kystlinje, med masse olje- og gassproduksjon og med god infrastruktur.
At Putin sikler på Norge er sannsynlig, men det er ikke særlig sannsynlig at han vil tørre å forsøke seg med makt. Men vi bør ikke være så naive at vi er helt sikker på at ingen vil forsøke. Faktisk er vi nærmere tredje verdenskrig enn noen gang. Det kommer vi ikke unna, derfor bør også Forsvaret styres skikkelig.
Forslaget fra regjeringen gir et forsvarsbudsjett på 110,1 milliarder kroner i 2025. Det skull bare mangle. Om du er i mot våpen, kan du med hånden på hjertet allikevel investere i Kongsberg gruppen. Om Forsvaret ikke har våpen – vil vi kanskje snakke russisk alle sammen i dette landet, om få år.
Det er alternativet til at vi ikke er i stand til å forsvare oss.
Det er viktig å vite at du kan tape penger på å kjøpe eller selge aksjer på børsen.
Jul i oktober for tidlig? Når mener du det er greit for butikkene rundt om i Norge å selge julevarer? Med julevarer mener vi alt som er relatert til høytiden, med dertil farger, nisser og glitter. Alt man selger som man kan sette ordet jul-foran – er julevarer i vår bok. Allerede tidlig i oktober bugner det av julevarer i butikkene.
Estimated reading time: 5 minutter
Kjedene bestemmer
Kjedene skal jo tjene penger må vite. Det er den eneste årsaken til at vi finner pepperkaker, julebrus, julemarsipan og sjokolade med julenisser.
Ute er det 16 grader i skyggen, solen varmer som om det var mai og det lukter nyklippet gress. Allikevel er det mye julesnadder å få tak i rundt om hos kjedene. Det skurrer, veldig.
Hvorfor skal Ola og Kari Nordmann, altså vi, overfalles, ja, nesten antastes av julevarer, midt i høstferien? Fordi familien Reitan skal bli enda rikere eller fordi det ikke finnes noen regler for butikkjedene?
Er det greit – eller alt for tidlig?
For vi vet det finnes nordmenn som elsker julen og har begynt å pynte rom for rom allerede. De aller fleste får dog hele jule-helvete i vrangstrupen, nettopp av den grunn. At det blir for lenge til selve høytiden, når det tidlig i oktober spilles “Glade Jul” over høytaler anlegget hos Sten & Strøm.
desember
Jul i oktober for tidlig? For vår del burde julevarene komme i butikken i desember og ikke et øyeblikk før.
Det skjønner vi ikke går i den virkelige verden – markedskreftene er for sterke, kjedene har for mye makt. Derfor er det allerede julete på Rema, på Europris, Kiwi og Coop allerede i oktober.
Innen 1. november vil også TV-reklamene handle om nisser og julemat. Det er selvsagt alt for tidlig.
Reklame med julemusikk er et onde i seg selv. Et onde som burde ha vært forbudt ved lov. Lange fengselsstraffer for alle TV-kanaler eller butikk-innehavere, som spilte reklame som har juletoner i seg. Enig?
Det er tross alt desember og kun desember som er julemåneden.
For veldig mange nordmenn handler julehøytiden om å ha fri, god mat, familie, ha fri og ikke minst gode tradisjoner. Vi elsker å gjøre det samme denne julen, slik vi gjorde i fjor og året før det. Men det at julen starter før vi egentlig ønsker det, har en rekke ulemper.
Vi kan gå lei, før vinteren er kommet. Enda da er det fortsatt litt tid igjen før jul. Tenne lys og ha fyr på peisen og noe godt i glasset, ja, takk. Men det er forskjell på å kose seg i heimen, å slippe hele julefesten inn i huset når grillet fortsatt står på verandaen.
Spise den samme maten, med de samme folkene, med de samme luktene i huset, rundt det samme bordet som i fjor og julen før det. Det er det som gjør julen så spesiell for mange, vi erindrer stemningen og hyggen. Julen er høytid for mange, men smerte, lengsler og savn for andre.
Det er dessverre en kjent sak at de som har mistet noen, får ekstra sterkt savn når vi får tid til ettertanke.
Vi lytter til den samme julemusikken, vi ser de samme filmene, “Tre Nøtter til Askepott“, Donald og hører på Sølvguttene som synger julen inn. Akkurat slik de har godt det på NRK siden 1966. Klart det blir gode tradisjoner vi lett kan like av slikt.
Men helst ikke allerede i oktober.
Vond jul
Av ulike grunner er det mange barn som ikke har noen god grunn til å glede seg til jul. Årsakene er mange. Dårlig familie-økonomi, vold, overgrep, mishandling og flere typer omsorgssvikt er dessverre vanlig i mange norske hjem – også i julen.
Kanskje særlig i julehøytiden. Og de barna som opplever dette, får det enda verre i denne perioden. Fordi det er skolefri og man er bare hjemme. Med overgriperen, den som slår eller roper og skriker.
Det mener vi er en av de viktigste grunnene til å ikke presse julen på folk, før det faktisk er jul.
Julen er på mange måter barnas høytid framfor noen. Men så blir det langt fra slik det kanskje burde ha vært for noen. Mange tusen barn går med en klump i magen, slik de gjorde det i fjor. Tradisjoner de kunne ha vært foruten. Nå er de samme julevarene framme i hyllene igjen. Klumpen i magen vokser.
At mor og far krangler, at den ene eller begge blir fulle og snakker høyt.
Kanskje mor gråter, kanskje far slår eller reiser hjemmefra om natten? Julen som skulle bli så hyggelig med mange fine gaver, god mat og masse kos. Ble til et helvete i år igjen. Akkurat som i fjor.
Siste kommentarer