Facebook-gruppe for Kongsberg Gruppen er opprettet, meld deg inn her. Dette er en gruppe for all som har aksjer i selskapet, eller som har interesser for hva Kongsberg Gruppen gjør, og har planer om i framtiden. Du må selvsagt ikke eie aksjer for å være medlem. Har du meninger, del dem med andre i gruppa – eller bli medlem for å lære mer om selskapet.
Estimated reading time: 5 minutter
Sjefen
Kongsberg Gruppen er er et stort selskap med flere tusen ansatte lokalt, som ønsker å ta del av konsernet. Både som arbeidsgiver, bærebjelke, øyesten og aksje. Sjefen, Geir Håøy nyter stor popularitet, selskapet har gått opp 123 prosent siste tolv måneder.
Geit Håøy, som er CEO på niende året, er nylig kåret til verdens tredje beste leder, av anerkjente The Economist. Så den daglige lederens popularitet, har ikke ene og alene med den voksende aksjeporteføljene å gjøre. Det er hardt arbeid over mange år som er årsaken til suksessen.
Kongsberg Gruppen er for mange en våpenprodusent, og kanskje bare det. Det er som kjent feil. Dette digre industrikonsernet tjener penger på flere felt. Det kommer vi tilbake til.
Kongsberg Gruppen er det tredje største selskapet på Oslo børs, etter gigantene Equinor og DNB bank.
Våpen
Om man ønsker å være en investor, skal man ha moral nok til å ikke kjøpe kontroversielle aksjer? Ja, det synes vi. Man bør ligge unna selskap som man ikke kan stå inne for. Enten det er sex-produkter (dukker av barn), produkter produsert av barn (finnes ikke i Norge eller på norsk børs), narkotika eller våpen.
Vi har nettopp kjøpt mer aksjer i våpen produsenten Kongsberg Gruppen.
Mest fordi vi synes aksjen er attraktiv, men også fordi selskapet er bunnsolid. Kongsberg Gruppen gjør nemlig veldig mye mer enn å produsere våpen. Selskapet produserer også høyteknologi for verdenshavene og for verdensrommet.
Men det mest spennende er at Kongsberg Gruppen vil bruke AI i veien videre for å lykkes med sine planer.
Kongsberg Gruppen er et selskap som har en dyr aksje på børs, men som forsvarer mer enn 1400 kroner per aksje, fordi det er mye penger i våpen, blant annet. Men også fordi selskapet tjener utrolig mye penger på store ordre fra andre nasjoner, men også fra Norge.
Splitt
Vi ser på Kongsberg Gruppen, som vi har i vår portefølje, nå og i all uoverskuelig framtid, som et Kinderegg. Alle de bevegelige delene i selskapet har et stort potensielle. Og vi tror at denne industri-kjempen bare er i startgropen for å bli et av Europas viktigste selskap.
Kongsberg Maritime økte inntektene både fra nybyggings- og ettermarkedet. Forretningsområdet hadde driftsinntekter på 6,9 milliarder i fjerde kvartal, en økning på 23 prosent.
E24.no
I løpet av juni 2025, vil styre i selskapet velge å splitte aksjen 1 til 5, dette for å få flere til å kjøpe aksjer i selskapet.
Inntektene for fjerde kvartal 2024, endte på 14 milliarder kroner, opp 17 prosent fra året før.
Ordreinngangen for siste kvartal i fjor, endte på 45 milliarder kroner, mot 31,5 i 2023. Og den foreløpige ordreinngangen for i år, er allerede på pene 128 milliarder kroner. Og mer vil utvilsomt komme.
Interesse
At det ikke har vært en seriøs gruppe for interessenter av Norges mest innovative teknologi selskap, er for oss en gåte. Endelig har vi etablert en gruppe på Facebook, slik at alle som liker eller har interesse for Kongsberg Gruppen, kan få delta i dette sosiale miljøet.
Om du vil være med å dele info om selskapet og aksjen, Kongsberg Gruppen, meld deg inn i dag. Det er selvsagt gratis og uforpliktende.
Børsene raser grunnet Trumps toll-tull. Verden står på grensen til økonomisk kollaps, en resesjon i USA vil ramme hele verden. Nå holder økonomene og politikerne pulsen, før neste utspill fra verdens farligste mann, Donald Trump.
Som du ser av arkivet på høyre side, har vi publisert mer enn 8000 artikler de siste 15 årene, og vil fortsette i all uoverskuelig framtid. Vi vet hva dine kunder vil ha, synlighet for sine produkter. Da er fortsatt sosiale medier stedet å være.
Når vi får kontakt … med det vi i dag ikke kan gjette eller forst hva er. Vil det være den største nyheten, den avgjørende hendelsen i moderne tid. Ikke om, men når vi får kontakt med en fremmed planet. Et eller annet sted, langt der ute, er det helt sikkert opp til flere, ja, kanskje mange planeter. Som har levende vesner, kanskje langt mer intelligente enn menneskeheten.
Estimated reading time: 4 minutter
Jorden
Det er et betimelig spørsmål, hvorfor har vi ikke funnet noen, hvorfor kan ikke planeten Tellus være den eneste med intelligent liv? Og hvor er de som vi påstår er der ute? Svaret er at det er så store avstander i universet at det tar faktisk mange, mange år, å få signalene fram.
Vårt hjem, Melkeveien er som et lite sandkorn i ørkenen å regne. Sammelignet hvor stort universet er. Og det blir større, det utvider seg hele tiden, som igjen betyr at avstandene øker. Når vi vet at Melkeveien består av ca 400 milliarder stjerner, med ulik masse, så skjenner man størrelsen.
Når vi får kontakt … bør vi være forberedt. Men det er nok lettere sagt enn gjort. Forberedt på hva? Vi kan jo ikke forestille oss hva vi kommer til å møte. For alt vi vet kan vi bli kontaktet av, en flytende form, der bare fantasien kan begrense de ulike forslagene.
Vår galakse, Melkeveien, har eksistert i så lang tid at intelligent liv burde ha oppstått på mange planeter, ut fra et sannsynlighetsperspektiv. Men ingenting har dukket opp enda – dermed kalles det et paradoks.
Når vi får kontakt … med det som blir revolusjonerende for alt liv etterpå, kan vi være i fare.
Fordi vi ikke vet hva de ønsker fra oss. Og ikke vet vi hvor langt de er kommet i sin utvikling av teknologi eller om de har gode eller onde hensikter. En ting er at vi får kontakt, noe helt annet er det å få besøk. Men om “de fremmede” ønsker å skade oss, kan de kanskje klare det fra avstand, sannsynligvis.
Skulle vi være så heldige å oppdage intelligent liv på en planet utenfor vårt solsystem, vil det ta 150 år før vårt signal når fram til dem med lysets hastighet og 150 nye år å få et svar tilbake.
Det tar altså 300 år bare å få svar. Og så har vi heller ingen garantier for at de forstår oss.
ENORME TALL: Heller ikke romfarts-eksperten, avdøde Erik Tandberg utelukker at det finnes liv på andre planeter.
Men hvor det er liv, og hva slags form for liv som er der ute i det uendelig er det ikke lett å tenke seg. Men, når man vet hvor liten vår kjære jordklode er, sammenliknet med det store universet så skjønner man at her er det plass til andre solsystemer som kan inneholde planeter lik vår.
Reisen
Knut Jørgen Røed Ødegaard smører seg inntil videre med tålmodighet. Og erkjenner at vi ikke får møte planet-boere fra et annet solsystem. Kanskje ansikt til ansikt, (hvis de i det hele tatt har et ansikt) før vi klarer å konstruere en romferge som kan tilbakelegge 25 millioner kilometer i timen eller mer.
Dette tilsvarer i overkant av 52 000 reiser fra Bergen til Oslo. Hver time …
Jeg er helt sikker på at det finnes en eller annen form for liv der ute. Og det basert på universets størrelse. Hvis du tenker deg Sahars ørken. Den største på kloden. Så er planeten Jorden som et sandkorn i den ørkenen – sammenlignet med universets størrelse, ifølge Røed Ødegaard.
Melkeveien. Vår galakse, roterer 160.000 kilometer i timen raskere enn det man har trodd til nå.
Vår hjemlige galakse har også blitt betydelig tyngre enn tidligere, etter nye målinger gjort av forskere ved Harvard-universitet.
Men det er ikke alltid bare bra å være størst – i dette tilfellet bringer de nye resultatene oss raskere mot katastrofen. Sannsynligheten for å kollidere med nabogalaksen – Andromeda – øker betraktelig.
Med større masse har også Melkeveien pådratt seg større gravitasjon, og dette øker tiltrekningen mellom de to nabogalaksene.
Sist oppdatert 9. Feb 2025 | Publisert 9. Feb 2025 | Samfunn, Teknologi
Vi må snakke mer om Kongsberg Gruppen, som er Kongsbergs store stolthet. Det er er et stort selskap med flere tusen ansatte lokalt, som de ønsker å ta del av. Både som arbeidsgiver, bærebjelke, øyesten og aksje. Sjefen, Geir Håøy nyter stor popularitet, selskapet har gått opp 123 prosent siste tolv måneder.
Estimated reading time: 4 minutter
Geir Håøy
Én aksje koster i dag 1210 kroner per stykke. Håøy eier nær 50.000 aksjer. Det blir det penger av. Både for sjefen, men også for konsernet.
Geit Håøy, som er CEO på niende året, er nylig kåret til verdens tredje beste leder, av anerkjente The Economist. Så den daglige lederens popularitet, har ikke ene og alene med den voksende aksjeporteføljene å gjøre. Det er hardt arbeid over mange år.
Kongsberg Gruppen er for mange en våpenprodusent, og kanskje bare det. Det er som kjent feil. Dette digre industrikonsernet tjener penger på flere felt. Det kommer vi tilbake til.
Kongsberg Gruppen er det tredje største selskapet på Oslo børs, etter gigantene Equinor og DNB bank.
Ifølge Finansavisen har Håøy lyktes med å bygge stein på stein i det som er blitt en hjørnesteinsbedrift på Kongsberg. Han har tredoblet omsetning siden han tok over som sjef, nå er målet en ny tredobling – fram mot 2033.
Om Geir Håøy og hans eminente ledelse skal lykkes med det målet, så er det mange ting som skal falle på plass. Noen mener å påstå at fred i Ukraina kan være med på å senke aksjekursen for (KOG), som er tickeren på Oslo børs for Kongsberg Gruppen. Vi tror ikke det blir slik.
Fordi det rustes opp i Europa. Ikke bare fordi USAs president Donald Trump rasling med sablene. Han maner Nato-landene til å øke respektive nasjons brutto nasjonalprodukt til 5 prosent økning i våpenlager. Noe som åpenbart tar tid å få på plass for alle land. Men fordi Kongsberg gruppen tjener enda mer penger på sin private
Vi tror at dette selskapet blir det aller største industrikonsernet langt inn i framtiden. Fordi de har forutsetningene for å lykkes. De beste folkene, mye penger på bok og de tør å satse framtidsrettet, som inkluderer kunstig intelligens. Og viktigst, de tjener penger på våpen, romfart, undervannsteknologi og på Kongsberg digital.
Vi ser på Kongsberg Gruppen, som vi har i vår portefølje, nå og i all uoverskuelig framtid, som et Kinderegg. Alle de bevegelige delene i selskapet har et stort potensielle. Og vi tror at denne industrikjempen bare er i startgropen for å bli et av Europas viktigste selskap.
Tallenes tale
I løpet av juni 2025, vil styre i selskapet velge å splitte aksjen 1 til 5, dette for å få flere til å kjøpe aksjer i selskapet.
Inntektene for fjerde kvartal 2024, endte på 14 milliarder kroner, opp 17 prosent fra året før.
Kongsberg Maritime økte inntektene både fra nybyggings- og ettermarkedet. Forretningsområdet hadde driftsinntekter på 6,9 milliarder i fjerde kvartal, en økning på 23 prosent.
E24.no
Ordreinngangen for siste kvartal i fjor, endte på 45 milliarder kroner, mot 31,5 i 2023. Og den foreløpige ordreinngangen for i år, er allerede på pene 128 milliarder kroner. Og mer vil utvilsomt komme.
Det er ventet at USA alene vil være blant de største kjøperne av mer våpen, blant annet av strategisk viktig luftvernutstyr og missiler.
Kongsberg Gruppen deler ut 22 kroner per aksje i utbytte for regnskapsåret 2024.
Husk at du kan tape penger ved kjøp av aksjer på Oslo børs. Denne artikkelen er ment som informasjon, ingen kjøpsanbefaling.
Vi gjør deg tilgjengelig på internett. Nylig ble det kjent at det er en kinesisk app, kalt DeepSeek, som knuser all annen konkurranse. Og som får amerikanske børser til å rase. Nvidia, verdens mest verdifulle IT-selskap, raste 13 prosent i førhandelen i dag. Konkurransen rundt AI og kunstig intelligens har aldri vært større, og nå rasler Kina med sablene.
Estimated reading time: 4 minutter
DeepSeek
Hva har kunstig intelligens med Vargas12.com å gjøre, tenker du kanskje? Og hvordan kan AI være med på å gjøre deg synlig?
Jo, det har seg slik, med kunstig intelligens, som Chat GPT eller dens kinesiske motpol, DeepSeek, når vi raskere fram til dine potensielle kunder. Når du bestiller et oppdrag, en artikkel, med linker til din nettside. Er det svært enkelt for oss å lage det på dine premisser med AI.
Om det er kineserne, som lager kunstig intelligens via DeepSeek, langt billigere enn amerikanerne. Eller om det er giganten NVIDIA, eller en foreløpig ukjent aktør, som vinner kappløpet – vites fortsatt ikke. Men konkurransen er ordentlig i gang nå.
DeepSeek, Kinas nye AI-vidunder, erobrer det amerikanske markedet og er på førsteplass blant gratisapper til iPhone. Samtidig ryster selskapet amerikanske vestkystbaserte selskaper, noe som har sendt aksjene deres ned.
ITAvisen.no
Det vi vet, er at vi vil måtte bruke det siste av det beste for å henge med i tiden. Men vi gir også våre lesere siste nytt rundt, børs, fotball, teknolog og geo-politiske nyheter, når det skjer. På den måten er vi alltid foran våre konkurrenter som også ønsker kunder til sin portal eller nettside.
Se nøye på bildet over av kvinnen med det røde håret som står ved et vindu med persiennene nede.
Etter vår mening ser det veldig ekte ut, men det er altså et kunstig bilde, skapt med kunstig intelligens, av Leighley, tilgjengelig på Pixabay.com, til gratis bruk. Man kan faktisk via de aller beste utgavene av kunstig intelligens, skape nærmest hva som helst.
Alt fra musikk, til bøker, fantastisk kunst, bilder i ulike sjangre og hva annet du måtte be om.
Kunstig intelligens er fortsatt bare i startfasen av hva som måtte komme, men det har vært en enorm utvikling det siste året. Vi som lager artikler for våre kunder, må også bruke kunstig intelligens for å holde tritt med den rivende utviklingen.
Om du ønsker det, kan vi gjøre det for deg og dine kunder. Det koster langt mindre og er langt mer effektivt enn all annen reklame.
Dette er Chat GPT: Det å google, blir liksom litt sånn 1980, etter at du nå kan chatte med en chat boot, som gir deg svar på et øyeblikk. Og da mener vi ordentlige svar, gjerne lange svar. Alt du behøver for å prøve er å registrere deg her, på chatopenai.com, så kommer du inn i det aller helligst. Herfra kan du stille spørsmål og få svar.
Last ned DeepSeek på din iPhone i dag og se hvordan kunstig intelligens kan være til hjelp for deg, du kan da sammenligne konkurrentene samtidig.
Online
Vi gjør deg tilgjengelig online. Slik at så mange som mulig av dine potensielle kunder finner deg.
Og vi publiserer ikke bare dine artikler her på denne nettsiden. Men vi sender bloggposten til alle mulige fora som Facebook, Instagram, Snap, X (tidligere Twitter) og vi bruker kunstig intelligens til å spre teksten til så mange mennesker som mulig, som er online – verden over.
Vargas12.com er en kompromissløs leverandør av gode blogginnlegg, det være seg våre egne eller andres. Vi har knapt gjort annet de siste 15 år, med visse unntak, som å skrive en krimroman.
På bloggens høyre side finner du en rekke menyer, blant annet et rikholdig arkiv med mer enn 8000 artikler.
Siden starten i 2010 har vi publisert blogginnlegg om alt fra økonomi, teknologi, sosiale medier og internasjonale nyheter. Men vi er også innom norske nyheter, engelsk fotball og annen underholdning. Vi gjør deg tilgjengelig ved å spre ditt budskap, online.
Nordmenn fungerer som maskiner, perfekte maskiner. De gjør som de får beskjed om, står opp hver morgen og går på jobb. Før det har de allerede levert minst to unger i barnehagen, og før det har de laget frokost og smurt matpakker. Og som om ikke det var nok – nordmenn elsker å jobbe 8 timer hver dag – før de gjør de samme gjøremålene som dagen før – hele uka.
Estimated reading time: 5 minutter
Fabrikk
Kjenner du deg igjen?
Poenget med denne artikkelen er å gi en liten heads up på at det går an å forlate hamsterhjulet å se at det vil gå bra allikevel, om man ikke jobber livet av seg for andre. Kanskje går du med en drøm om å gjøre noe annet i livet enn å slave for andre. Som de synger i gruppen “Lumbago”, “Det er bedre å suge kuk, enn å jobbe på fabrikk.“
Underforstått, kan det finnes noe mer kjedelig enn å slite for en underbetalt lønn og ikke få mer ut av livet enn å jobbe på fabrikk. Ikke til forkleinelse for fabrikkene, de er nå engang der og trenger arbeidskraft av kjøtt og blod, ikke bare maskiner. Men i 2025, er det stemplet som en jævla dritt jobb. Utvilsomt.
Sannsynligvis har vi bare denne ene muligheten til å få noe ut av livet. I Norge som nordmenn, har vi langt større muligheter enn mange andre. Da er det å være fabrikkarbeider, langt nede på vår liste over jobber vi ville ha valgt oss – om vi måtte.
Selvsagt finnes det mennesker som ikke har noe valg, og må ta til takke med vaskejobb, fabrikkjobb eller stå i oppvasken på hotell. Om du sammenligner denne type jobb, hvor du må stå opp jævlig tidlig hver eneste arbeidsdag, hver uke, hver måned i mange år. Med en godt betalt jobb med hjemmekontor, fleksitid og ovale helger – er det en enorm forskjell. Du har et valg her.
Det handler altså først og fremst å slippe å ha en sjef, eller slippe å høre vekkerklokken alt for ofte. Og det handler om en økonomisk frihet til å ha mer enn fem eller seks uker i løpet av helt år, til å gjøre andre ting. Andre ting enn slave for noen andre.
Mange mener det lar seg gjøre å leve et fritt liv uten å jobbe for andre.
Stikkordene er sparing, å ha liten eller ingen gjeld, få regninger og ingen lån. I tillegg er det viktig å tjene nok penger til å få mat på bordet. Det er nemlig stor forskjell på å bli rik, og det å være økonomisk fri. Nok fri til å slippe å jobbe på fabrikk – eksempelvis. Det er jo ubetalelig.
Mennesker som dundrer inn i det 21. århundre, med håp om å gjøre minst mulig for andre og mer for seg selv, øker i antall. Mye tyder på at mange mennesker, også svært mange nordmenn – har blitt for smart til å være én av mange arbeidsmaur.
Å velge en jobb som gir deg en frihet til å velge vekk fabrikkjobben, burde vært en selvfølge for mange. Men mange er tvunget til å slite for andre i en dårlig betalt jobb som heller ikke er særlig helsebringende. Kanskje er det både tungt og kjedelig i tillegg.
Nordmenn fungerer som maskiner, men vårt inntrykk er at trenden er i ferd med å endre seg. Stadig flere velger å gjøre alt de kan for å slippe å ha en 8 til 4 fire jobb der de er tvunget ut av senga før hanen galer. Og heller jobbe langt mer selvstendig, for en bedre lønn, ja kanskje bare for seg selv.
Framtiden
Nordmenn fungerer som maskiner slik de har gjort det i hundrevis av år. Men ting er i endring i Norge nå.
Om noen få tiår, jobber ikke nordmenn fem dager i uka, men kanskje bare fire. Og i hvert fall ikke i 8 timer som i dag, men kanskje bare seks. Fredagen er sannsynligvis like mye helg som lørdagen er det i dag.
Vi er i starten av en ekstrem utvikling innen framtidens teknologiske muligheter.
Hva kunstig intelligens kan gjøre for menneskene i framtiden, kan vi neppe forestille oss. Om utviklingen foregår under menneskelig kontroll har den uante muligheter. Om maskinene overtar og får for mye makt, i forståelsen av at de blir smartere enn oss, kan de bli en trussel.
Hvilke podcaster lytter du til? Mange tror kanskje at Podcast er et nytt fenomen, men det er feil. Man lagde podcast allerede for tjue år siden, også i Norge. Den første norske podkasten var trolig “Brassnerd”, mens Adresseavisen sin podkast “Sex- og Samlivsmagasinet” hadde oppstart noe senere. Og var dermed den første norske podkasten fra et mediehus.
Estimated reading time: 4 minutter
Podcast
Nå, tjue år senere finnes det tusenvis av podcaster, der strengt tatt ikke alle har livets rett. Podcasten tok mer og mer av blogg-markedet, fordi travle mennesker ikke hadde eller har tid til å lese. Men heller å lytte, som er enklere, da kan man gjøre noe annet samtidig.
Trene, sykle, fiske, gå tur, løpe, jobbe eller lage mat. Podcast kan faktisk brukes hele tiden, bortsett fra når man sitter i møte eller skal snakke med noen. Når det er sagt, har vi faktisk lytter til podcast i et kjedelig møte, men det ble dessverre avslørt.
Om du ikke vet hva en podcast er, her er en kort forklaring: Podcasting, er et teleskop-ord, som kommer av de engelske ordene iPod og broadcasting. På norsk er det lettere å forklare det med at det er en lyd- eller videofil, som publiseres på internett.
Mange podcast-verter eller eiere, velger nå å filme sine opptak og legge disse tilgjengelig på nettet, på eksempelvis YouTube.
Hvilke podcaster man lytter til handler om interesse og fag. Hva man anser som interesant eller lærerikt, eller som ren underholdning. Vi lytter til en rekke podcaster, de handler om det samme, de aller fleste, nemlig finansmarkedet og aksjer.
De vi lytter til oftest er følgende: “AksjeSladder“, “Utbytte” fra DNB, “In good company” med Nicolai Tangen og “Pengepodden” fra Nordnet. Vi lytter også til “Aksjepodden” fra Finansavisen, men denne kommer ut sjeldnere og sjeldnere, dessverre.
Det finnes svært populære podcaster med ulike tema. Den mest populære er ikke lenger gratis, men koster noen kroner å lytte til. På Schibsted-eide Podme.com finner du helt sikkert noen av dine favoritter. En av de mest populære er “Storefri” med Mikkel Niva og Herman Flesvik.
Mange liker også den populære “Krimpodden” som omtaler en rekke uløste krimsaker.
“Harm og Hegseth” fra VG-TV har vært populær i mange år, det samme har “Tusvik & Tønne” og “Wolfgang Wee.” Sistnevnte har fortsatt endel gratis utgaver på YouTube og på Spotify, men de beste er på premium-delen, som koster penger.
Dine favoritter?
Hvilke podcaster lytter du til? Har du egne favoritter som kanskje ikke er så allmen kjent som de vi har ramset opp?
Vi ønsker gjerne å høre fra deg, lag deg en liste og publiser de gjerne i kommentarfeltet under denne artikkelen. På den måten er du med på å hjelpe podcast-eierne til å få enda litt flere lyttere eller seere, alt etter som hvor de publisereres.
Vi har hørt rykter om at det finnes podcaster om nesten alle tema.
Alt fra strikking, sex, samliv, fluefiske, mat og hvordan man lager den aller beste drinken. Nå finnes det også podcaster om dyrehold, hvordan dyrke egne appelsiner og hvordan du lager ditt eget familietre.
Vi som skriver blogg, konkurrer direkte med forfatterne som skriver bøker, men også streamingtjenestene, TV-kanalene og podcasterne. Allikevel er det faktisk noen bloggere som overlever i dette konkurranse-helvete på 15. året. Tenk litt på det.
15 år med Vargas – gullkorn fra arkivet. Vi dundrer inn i det 15. året som en av Norges mest kreative og spennende bloggere. Og mer vil komme. I februar 2010 publiserte vi vårt aller første blogginnlegg, noe helt annet enn det som produseres og publiseres i dag. Men vi skjønte raskt at det var dette vi skulle drive med i uoverskuelig framtid.
Estimated reading time: 5 minutter
Konkurranse
I denne artikkelen eller blogginnlegget, gir vi deg gullkorn fra arkivet, artikler vi er stolte av å ha skrevet og sendt til våre lesere.
På 15 år er det en enorm utvikling innen teknologi, publikasjon, sosiale medier og nettbruk.
Tik Tok, bruk av podcast og kunstig intelligens er verktøy, men også konkurrenter til den moderne bloggeren. Vi konkurrerer også med papiraviser, nettaviser, linær-TV og selvsagt alle streaming-kanalene. Men vi bruker disse som inspirasjon til egne artikler.
Til tross for all denne konkurransen, har vi fortsatt en rekke lesere som vil ha mer av Vargas12.com. Det setter vi selvsagt stor pris på, og det det er for dere vi skriver. I desember 2024 hadde vi endel tekniske utfordringer som gjorde at vi måtte bruke tiden på annet enn bloggen. Det førte til svært få artikler. Men nå er vi for fullt tilbake.
Nyheter
2025 vil kunne bli mulighetenes år. Vi vil dele informasjon og underholdning, vi vil kjempe for at den sittende regjeringen blir byttet ut. Og vi vil dele tanker, sterke meninger og nyheter fra inn og utland – før de aller fleste andre.
Januar er også måneden for kjøp og salg av fotballspillere i England. Vi har fulgt Premier League på kloss hold i 15 år, og vil fortsette å følge overgangsmarkedet tett, i årene som kommer.
Siden vi fortsetter å ha mange lesere, til tross for enorm konkurranse gjennom 15, mener vi at Vargas12.com har livets rett, også i framtiden. Derfor tør vi å drømme stort, utenfor boksen og tror vi vil lykkes med framtidige målsetninger.
Vargas12.com er en blogg du vil lese også i morgen. Vi skriver for deg.
15 år med Vargas – gullkorn fra arkivet, gir oss en fin mulighet til å dele hva vi mer er innlegg du vil ha glede av. På høyre side i hovedmenyen, vil du finne et rikholdig arkiv fra 2010, fram til i dag. 15 år med gullkorn til glede for våre lesere. Alle artikler vil alltid være gratis på denne bloggen.
Som du sikkert vet, skrives Vargas12.com på WordPress. Det er en plattform som vi ikke hadde klart oss uten. Heldigvis tok vi det rette valget når vi tok til å publisere artikler. WordPress er verdens største og kraftigste publisrrtingmssystem for nettsider. Og det funker som fjell.
De gangene vi har blitt utsatt for utfordringer vi ikke har maktet å løse selv, har vi fått hjelp av WordPress sine egne eksperter på Facebook. Vi anbefaler Worpress.org for alle som ønsker å starte sin egen nettside.
Vi har valgt å bruke vår tid på denne bloggen med et velfylt utvalg av ulike sjangre. Her finner du også innlegg om politikk, krig, teknologi og psykologi. Men vi har også en hel haug med artikler som omhandler trening, kosthold og underholdning.
I tiden som kommer vil det nok bli færre artikler om alt mulig, men heller mer spesifikt om det som opptar oss i tiden vi lever i.
Akkurat nå er vi meget konsentrert om aksjemarkedet og utviklingen på Oslo børs. Det krever endel jobb, men ikke mer enn at vi vil dele vår portefølje om den skulle endre seg.
Nordnet
Når det er sagt, har vi lært at man skal være tålmodig og sitte lenge med sine aksjer, for å oppnå oppgangen(e) i aksjemarkedet. Og det akter vi å gjøre.
Derfor har vi valgt ut aksjer i ti selskap, som tjener penger, som har liten eller ingen gjeld, og som gir solide utbytter.
Om du ønsker å følge oss i framtiden – sett deg inn i hvordan man kjøper og selger aksjer, på Nordnet.no. Det er vår foretrukne plattform. Alt er på norsk og det er gratis å bli kunde.
Les deg opp og logg deg på, det er både spennende og veldig lærerikt.
Vi vil kunne hjelpe deg med spørsmål du får underveis. Bruk kommentarfeltet.
Hva er den billigste varmekilden? Det skal vi gi deg, om du leser videre i denne artikkelen. Regnestykke er ganske enkelt. Til tross for strømstøtte fra myndighetene, vil det bli durt å kun varme opp boligen med strøm – også denne vinteren. Har du muligheten til å varme opp huset med ved, er det penger å spare. I hvert fall om du kjøper ved i store kvantum.
Estimated reading time: 4 minutter
Vedfyring
Kjøper du derimot ved i småsekker på bensinstasjon, blir også vedfyringen dyr – om du skal fyre mye i vinter. En kald vinter som sist vinter, vil du måtte tenke alternativt. Eventuelt investere i varmepumpe, som i de aller fleste tilfeller, er aller beste og billigste måte å varme opp boligen på.
fyringskostnadene dine er større om vinteren, og på lik linje som tidligere, vil strømprisen stige jo kaldere det blir. Da bør du justere ned temperaturen på gulvvarme og panelovnene, og heller bruke alternative varmekilder. Det er det dessverre ikke alle som kan.
Da bør man tenke litt fram i tid. Det kan være den smarteste investeringen man gjør, å montere en varmepumpe. Den gir god varme vinterstid, og den gir deg aircondition på varme sommerdager. Skjønt, bor du på Røros, eller andre steinkalde steder, så kan varmepumpen slite med å holde huset varmt nok.
En varmepumpe er ideell på Sør og Østlandet, langs kysten og steder der temperaturen ikke kommer mye lavere enn ti minus grader. Derfor er muligheten for vedfyring, en gunstig gilde til varme og energi på disse stedene. Man kommer nesten ikke utenom.
Ifølge Aftenposten.no, så vil strømprisene i perioden november 2024 – mars 2025, ligge noe lavere enn året før. Vestlandet 85 øre/kWT, Midt og Nord-Norge 25 øre øre/kWT, Sør- og Østlandet ca 98 øre øre/kWT. Her er det viktig å huske på påslag for hva strømselskapet har i månedsavgift. Strømstøtteordningen varer foreløpig ut 2025.
En varmepumpe gir også bedre luftkvalitet i boligen. Ikke glem at det er stor gevinst i kunne ha aircondition sommerstid også.
Panelovnen
Og det er Aftenposten.no som gir oss det enkle regnestykke, uansett hvor i landet du bor. Varmepumpen, type luft-til-luft, som er den vanligste typen, gir billigste varmekilde. En KW varmeenergi fra varmepumpen vil koste en tredjedel av det energi fra en panelovn vil koste.
Vi lever i urolige tider, strømmen kan være borte over lengre perioder, av ulike årsaker. Det er en god grunn til å installere vedovn, om mulig i boligen. Har du ved og en vedovn, vil du kunne klare deg i en krisesituasjon. Går strømmen og blir borte i dagevis, vil ikke varmepumpen kunne hjelpe deg.
Regnestykkene blir ikke helt riktig før du nøyaktig regner ut prisen på veden du bruket, om fugtighetprosent og hvilken tretype ved du bruker. Men du kan være helt trygg på at det er billigere, også bensinstasjon-kjøpt ved, enn å fyre med strøm. Jo billigere ved, jo billigere strøm.
Å fyre i peisen eller en moderne vedovn med glass på alle sider, gir også en hyggelig stemning i stuen. En grunn god nok til å gjøre en slik viktig investering. Men det er altså varmepumpen som vinner pristest. Panelovnen kan du slå på i mai, igjen. Når strømmen er på sitt billigste.
Vi spør kunstig intelligens de spørsmålene som ikke det finnes enkle og konkrete svar på. Har du forsøkt å være i kontakt med Chat GPT? Nå får du svar, kanskje svar som vil overraske deg. Du bør ikke ta alle svar som verken riktig eller som god fisk. Noen spørsmål som bli besvart er vanskelig om ikke umulig å svare på, blir besvart – fasiten lar vi leserne bestemme.
Estimated reading time: 7 minutter
Spørsmål og svar
Da velger denne chatte-booten å svare det som kommer nærmest.
Les også:Om du ønsker å finne din reklame, nettbutikk eller artikkel på denne siden, les her.
Vi kopierer svarene i kursiv, så du ikke skal være i tvil om hva som er skrevet av menneske og hva som er skrevet av Chat GPT.
Uttrykket “Hvor langt er et tau?” brukes ofte som et humoristisk eller filosofisk svar på et spørsmål som mangler en konkret eller absolutt fasit. Det antyder at svaret avhenger helt av konteksten eller hva som menes.
Rent fysisk kan et tau være alt fra noen få centimeter til hundrevis av meter langt, avhengig av hva det skal brukes til. Hvis du stiller spørsmålet for å få et spesifikt svar, trenger jeg kanskje litt mer informasjon!
Hvor stort er verdensrommet?
Verdensrommet, eller universet, er utrolig stort og kanskje uendelig – men dette er fortsatt et åpent spørsmål innen vitenskapen. Her er en oppsummering av hva vi vet:
Det vi kan se (det observerbare universet) er begrenset av hvor langt lyset har hatt tid til å reise siden Big Bang, som skjedde for omtrent 13,8 milliarder år siden. På grunn av universets utvidelse er radiusen til det observerbare universet omtrent 46,5 milliarder lysår i hver retning. Dette gir et volum som er nesten 93 milliarder lysår i diameter.
Vi spør kunstig intelligens og får flere skrammede svar. (Artikkelen fortsetter under bildet som er laget av kunstig intelligens.)
Spørsmålet om hvem som er verdens beste fotballspiller er en evig diskusjon og avhenger av personlige preferanser, prestasjoner, og hva man vektlegger i spillet. Her er noen perspektiver basert på ulike faktorer:
Lionel Messi og Cristiano Ronaldo har dominert debatten i over et tiår.
Lionel Messi: Har vunnet Ballon d’Or flere ganger enn noen andre (8 ganger per 2023), inkludert etter sin spektakulære prestasjon under VM i 2022, der han ledet Argentina til seier.
Cristiano Ronaldo: En målmaskin med imponerende statistikk og suksess i flere europeiske ligaer.
Begge er ofte omtalt som de beste noensinne, selv om de er forskjellige i stil:
Messi: Teknisk magi, visjon og kreativitet.
Ronaldo: Fysisk dominans, arbeidsetikk og avslutningsevne.
Nåværende stjerner (2024)
Kylian Mbappé: Sett som arvtageren til Messi og Ronaldo. Med sin fart, teknikk og målteft er han blant de mest dominerende spillerne i dag.
Erling Haaland: En annen sterk kandidat, med sin utrolige målscoring for Manchester City og utrolige fysikk.
Jude Bellingham: Den unge engelskmannen har imponert enormt i Real Madrid og kan bli en sentral skikkelse i fotballen fremover.
Hvem er verdens mest kjente nålevende person?
Messi og Ronaldo: Kanskje mest kjente gjennom sporten fotball, som når ut til nesten alle land.
Elon Musk og Taylor Swift: Meget kjente i teknologi og underholdning.
Narendra Modi og Pave Frans: Kjente gjennom politikk og religion.
Mest sannsynlig vil fotballspillere som Messi og Ronaldo være mest gjenkjent globalt, siden sport transcenderer språk og kultur.
Hva er menneskehetens største trussel per i dag? Her er svarene delt inn i 6 kategorier:
Klimakrisen
Hvorfor?
Global oppvarming, ekstremvær, havnivåstigning, og tap av biologisk mangfold truer millioner av liv, matforsyning og økonomisk stabilitet.
Tidsperspektiv: Akutt og langsiktig. Effektene blir verre hvis vi ikke handler raskt.
Hvor kritisk?
Klimakrisen påvirker også andre trusler, som mat- og vannmangel, og kan føre til økt migrasjon og konflikter.
Kjernefysisk krig
Hvorfor?
Kjernefysiske våpen har potensial til å utslette menneskeheten. Spenninger mellom stormakter som USA, Russland, Kina og regionale konflikter øker risikoen for feilberegninger.
Tidsperspektiv: Konstant trussel.
Hvor kritisk?
Selv et begrenset kjernefysisk angrep kan føre til global hungersnød og kaos.
Nye pandemier
Hvorfor?
COVID-19 viste hvor sårbare vi er for nye sykdommer. Økt urbanisering, globalisering og kontakt med dyreliv øker risikoen for fremtidige pandemier.
Tidsperspektiv: Akutt (når det skjer), men også langsiktig hvis vi ikke styrker helsesystemer.
Hvor kritisk?
En mer dødelig pandemi enn COVID-19 kan få katastrofale konsekvenser.
Kunstig intelligens (AI) og teknologi
Hvorfor?
Ukontrollert utvikling av AI kan føre til arbeidsledighet, sosiale ulikheter og risiko for misbruk, inkludert autonome våpen og desinformasjon.
Noen eksperter, som Stephen Hawking og Elon Musk, har advart om at en “superintelligent AI” kan utgjøre en eksistensiell trussel hvis vi mister kontrollen.
Tidsperspektiv: Pågående, men potensielt langsiktig.
Hvor kritisk?
Teknologien har stort potensial, men kan også skape irreversible problemer.
Geopolitisk ustabilitet
Hvorfor?
Konflikter mellom stormakter (f.eks. Ukraina-krigen) og regional uro kan eskalere til større kriger. Økonomisk ulikhet, migrasjon og ressursmangel bidrar til ustabilitet.
Tidsperspektiv: Nåværende og langsiktig.
Hvor kritisk?
Geopolitisk uro kan forsterke andre trusler, som klima og pandemier.
Økologisk kollaps
Hvorfor?
Tap av biologisk mangfold, overforbruk av ressurser og forurensning kan gjøre planeten ulevelig på sikt.
Tidsperspektiv: Langsiktig, men effektene akselererer.
Hvor kritisk?
Uten fungerende økosystemer vil vi miste mat, vann og stabilitet.
Oppsummert
De fleste eksperter ser klimakrisen som den mest presserende og langsiktige trusselen, fordi den forverrer andre utfordringer. Samtidig er kjernefysisk krig og AI-utvikling de mest umiddelbare og potensielt eksistensielle truslene.
Løsningen? Globalt samarbeid, rask handling, og bærekraftig teknologiutvikling.
Den som stiller spørsmål, vil ofte få svar. Noen ganger kan man også angre på spørsmålene, all den tid svarene kan være for ærlige eller for skumle til å ta innover oss. Om man velger å tro på det som blir servert.
Er det ikke krig og elendighet, så er det altså kunstig intelligens eller nye pandemier som sannsynligvis vil ta knekken på oss. I mellomtiden bør du ta vare på deg selv og flokken din. Og håpe på at det sannsynligvis vil gå bra. En stund til.
Har du spørsmål, skriv de i kommentarfeltet. Du kan være anonym.
Kontroversielt å kjøpe våpen-aksjer? Om man ønsker å være en investor, skal man ha moral nok til å ikke kjøpe kontroversielle aksjer? Ja, det synes vi. Man bør ligge unna selskap som man ikke kan stå inne for. Enten det er sex-produkter (dukker av barn), produkter produsert av barn (finnes ikke i Norge eller på norsk børs), narkotika eller våpen.
Estimated reading time: 4 minutter
Kongsberg gruppen
Vi har nettopp kjøpt mer aksjer i våpen produsenten Kongsberg gruppen. Mest fordi vi synes aksjen er attraktiv, men også fordi selskapet er bunnsolid. Kongsberg gruppen gjør nemlig veldig mye mer enn å produsere våpen. Selskapet produserer også høyteknologi for verdenshavene og for verdensrommet.
Men det mest spennende er at Kongsberg gruppen vil bruke AI i veien videre for å lykkes med sine planer. Kongsberg gruppen er et selskap som er dyrt på børs, men som forsvarer mer enn 1000 kroner per aksje, fordi det er mye penger i våpen, blant annet.
Kontroversielt å kjøpe våpen-aksjer? Vi mener det ikke er det.
Kongsberg gruppen specialise in developing advanced technologies, to provide extreme performance for extreme conditions. Working together as a global team of 13,000 employees in nearly 40 countries, we have created an integrated portfolio of solutions, for businesses, partners and nations. Operating from the depths of the sea; to outer space; to the digital frontier
Man kan se på våpen som livsfarlig, ja. Våpen dreper, men våpen kan forebygge angrep fra en potensiell fiende og. Og det er det vi ser på som det aller beste argumentet for å bruke mye penger på Kongsberg gruppen.
Kongsberg gruppen selger ikke våpen direkte til krigsprofitører som Israel, som mange påstår. Men det produseres våpen til Forsvaret og til Nato-land som Norge har et nært samarbeide med fra før. Det alene kan være argument for mange, å ikke kjøpe eller eie aksjen, det respekterer vi selvsagt.
Vårt argument er er at Norge som nabo med Russland, må ha et solid Forsvar. For å kunne forsvare seg selv, for å avskrekke potensielle fiender til å angripe Norge. Derfor er Kongsberg gruppen en viktig brikke i at vi som nasjon skal kunne ha vårt frie demokrati – også i framtiden.
Alternative er at vi lar være å produsere noe våpen, men satser på at Nato skal hjelpe oss, om vi blir angrepet. Det er i så fall det samme som å pisse i buksa for å holde varmen, eller stikke hodet i sanden fordi virkeligheten er for vanskelig å ta inn over seg. Vi må tåle å se på sannheten – at det er en urolig verden der ute.
Norge
Vi er kjent for å være en teknologi-nasjon, men Norge er faktisk også kjent som en fredsnasjon. Vi har meglet i væpnede konflikter en rekke ganger, uten at det alltid har lykkes. Men utad i verden, ser mange på Norge som alt annet enn en krigshissig nasjon.
Norge er også en rik nasjon med fantastisk natur, en lang kystlinje, med masse olje- og gassproduksjon og med god infrastruktur.
At Putin sikler på Norge er sannsynlig, men det er ikke særlig sannsynlig at han vil tørre å forsøke seg med makt. Men vi bør ikke være så naive at vi er helt sikker på at ingen vil forsøke. Faktisk er vi nærmere tredje verdenskrig enn noen gang. Det kommer vi ikke unna, derfor bør også Forsvaret styres skikkelig.
Forslaget fra regjeringen gir et forsvarsbudsjett på 110,1 milliarder kroner i 2025. Det skull bare mangle. Om du er i mot våpen, kan du med hånden på hjertet allikevel investere i Kongsberg gruppen. Om Forsvaret ikke har våpen – vil vi kanskje snakke russisk alle sammen i dette landet, om få år.
Det er alternativet til at vi ikke er i stand til å forsvare oss.
Det er viktig å vite at du kan tape penger på å kjøpe eller selge aksjer på børsen.
Siste kommentarer