Fram med spanskrøret i skolen! Ja, for vi skal ikke så mange tiår tilbake da det faktisk var lov for lærerne å slå elvene. Slå hardt og, med det man kalte et spanskrør. Et spanskrør er stengslene fra diverse palmer, som ble brukt til ulike formål, blant annet å avstraffe elever i skolen, før i tiden. Kanskje det er løsningen, nå?
Bergenet lesetid: 5 minutter
Disiplin
Selvsagt oppfordrer vi ikke til å tilbakeføre vold i skolen, det har aldri noe godt med seg, men den norske skolen er i fritt fall. Vi må ha lærer som kan sørge for at det blir ro og orden i klasserommet, før det er for sent.
Nå slutter lærerne i jobben sin – fordi de ikke får gjort det de skal, nemlig å undervise og gi elvene læring.
Nå blir lærerne rundt om i Norge truet med juling, de bruker masse tid på å få elvene rolig. Og de sliter med umotiverte elever som ikke takler skolehverdagen. Med litt mer disiplin som på sytti og åttitallet, da vi som var elever den gang, hadde respekt for både lærere og rektor. Ble vi ok elever og, som bestod de testene vi fikk.
Nå ler elevene av lærere som forsøker å være veiledere eller de som irettesetter elvene.
Noen lærer trues også på livet, andre blir banket opp og makter ikke å gjøre jobben sin på bakgrunn av denne behandlingen. Andre lærere gir seg fordi de bruker all sin tid på å være psykolog eller medmenneske. Er det slik skole vi vil ha for barn og unge i framtiden? Hvilke lærere vil ta den jobben?
Noen elever lar seg krenke av blikk. Ingen lærere har lov til å røre én eneste elev, det kan ende med avskjedigelse for læreren. Om to elever sloss, kan ikke lærerne skille kamphanene fysisk.
Fram med spanskrøret i skolen! I det minste mer disiplin, for at elvene på barne- og ungdomsskolen skal forstå at skolen ikke er en barnehage.
Jon Abraham Lie Leinæs fortalte på NRK hvordan man er sjakk matt som lærer: «Hvis jeg skulle diskutert surrogati og tatt utgangspunkt i en påstand om at det er feil. Da kan jeg jo ha en elev i klasserommet som er surrogatbarn. Og da kan du ikke lenger diskutere dette fordi eleven føler seg krenket, eller føle seg mobbet av lærer.»
All makt ligger i hendene på elvene og deres foreldre.
Det ender med en katastrofe i norsk skole, der vi snart ikke har villige og flinke lærere igjen. Her må Kari Nessa Nordtun, som Kunnskapsminister, på banen litt brennkvikt. Lærerne må få et mandat til å ha langt mer disiplin i klasserommet. Hvis ikke får vi elever som ikke har noen sjanse til å komme seg ut i arbeidslivet, fordi de har mistet for mye læring.
Elevene bør kunne sendes hjem om de ikke tilpasser seg skolen lover og regler. Da er det eleven selv som mister viktig læring, uten å ødelegge for alle de elevene som ønsker å være på skolen, nettopp av den grunn.
Vi skal ikke mange tiår tilbake da elvene, klassevis, måtte stille opp utenfor skolen, for deretter å marsjere inn i klasserommet. Vi ble stille da læreren kom inn og vi satte oss rolig ned, og gjorde det vi fikk beskjed om.
Selvsagt var det én eller ei, som var klassens klovn, den gang som nå. Men det var disiplin og vi lærte det som stod i pensum.
Fram med spanskrøret i skolen! Om pensum skal gjennomføres for hvert skoletrinn, må lærerne få bruke tiden sin på læring. Ikke alt det andre. Alt for mange lærere sier nå offentlig at de ikke får gjort jobben sin, mange av disse finner seg noe annet å gjøre. Da er den norske skolen i en ond spiral.
Opplæringsloven
Det er helt sikkert behov for at opplæringsloven skal beskytte elvene mot mobbing, trakassering og det som verre er, fra lærere eller andre elever. I denne mye omtalte loven, vektlegges elvenes subjektive opplevelse av ulike situasjoner.
Altså, om en 16-åring synes en lærer sender henne blikk, kan hun med loven i hånden, i verste fall, få læreren sparket. Satt på spissen. Statsforvalteren (tidligere fylkesmannen) skal da i samråd med Mobbeombudet i respektive kommune, ta avgjørelsen for den respektive lærer. Hvem gidder å bli lærer med en slik lov?
Det er mange tusen saker som ender på Statsforvalterens bord, hvert skoleår. Og mobbing isolert sett, uansett hvor den kommer fra, må selvsagt alltid tas på største alvor.
Men i såfall ved siden av eller parallelt med skolens viktigste budskap, som er å gjennomføre pensum. Helst på en så god og lærerik måte – for alle elever som ønsker å lære.
Da må lærerne få en langt større frihet til å gjennomføre jobben sin. Og da må bråkmakerne, de som forstyrrer de andre elevene, fjernes fra klasserommet med makt om nødvendig.
Er du ung og lovende? Les! Som ung i Norge har du enorme muligheter. Du må bare få skikk på hodet ditt først. Legge vekk unødige bekymringer du slett ikke kan få gjort noe med. Ha riktig fokus og jobb hardt nok. Om du gjør det, vil du kunne nå så langt du vil.
Bergenet lesetid: 5 minutter
Ung og lovende
Det er selvsagt viktig at du vet hva du vil, men det er lettere sagt enn gjort om man er ungdom på vei inn i voksenlivet. Er du mellom 12 og 20 år eller mellom 20 og 30 år, er du sannsynligvis også ung og lovende. Kanskje du ikke vet det selv ennå, men har skjulte talenter som ikke har kommet til syne?
Gi deg selv den sjansen til å vise verden hva du egentlig er i stand til å utrette. Vær grundig og nøyaktig, hardtarbeidende og målrettet i studietiden. Hard arbeid lønner seg alltid.
Du kan bli lege, psykolog, tannlege, lærer, politi, journalist, advokat, it-ansvarlig i et stort konsern eller politiker. Eller kanskje artist, skuespiller, pubverten eller operasanger? Følg drømmen din, men vit at det vil ta tid og koste blod, svette og mange tårer.
Å bli politiker, er litt spesielt. For det krever ikke mer av deg enn at du kan å prate for deg, du behøver ikke engang snakke sant. Det er en politiker. Og enda verre, du behøver ikke å ha plettfri vandel heller. Men det må man ha i de aller fleste viktige yrker – ellers. Er ikke det litt rart?
Er du ung og lovende? Les!
Jonas jarfari
En av Norges rikeste og sannsynligvis smarteste ledere, Nicolai Tangen (55), sjefen for oljefondet i Norges bank. Gav nylig ut prisen til årets ledertalent, Jonas Jarfari. Fordi Jonas, ifølge juryen, er en helt ekstraordinær, strålende og moden leder. Som leverer fantastiske resultater, intet mindre.
Jonas Jarfari er 32 år gammel. Og er leder for Google og er bosatt i Los Angeles i USA.
Så til det viktigste spørsmålet i denne artikkelen som bare du kan svare på. Kunne du ha vært Jonas?
Eller kunne Jonas Jarfari ha vært deg? Ville du kunne vinne en slik konkurranse? Vi tror du har et langt større potensiale enn du selv tror. Derfor bør de faktisk tenke deg selv, litt større og lengre fram enn du gjør i dag. Kanskje hadde du vært den perfekte leder, om du fikk sjansen og tok utfordringen.
Nicolai Tangen
Hadde du hatt litt gutts, baller eller stort mot, kunne du på samme spørsmål, svart: “Nei, jeg kunne nok ikke kopiert Jonas, men jeg vil ha ambisjoner om å bli like fantstisk som Nicolai Tangen“. Mannen som har mer enn 8 milliarder kroner på bok i inn- og utland.
Tangen har ingen tro på naturlig talent, og beskriver en god leder som en person som er nysgjerrig, hardtarbeidende, og bryr seg om andre mennesker.
DN.no
Klart du kan det. Men da må du være like villig som Tangen i å jobbe like hardt også, over minst like mange år.
Fordi suksess kommer ikke gratis, man bør være villig til å jobbe de timene som faktisk behøves for å nå sine hårete mål. Nicolai Tangen fikk den krevende jobben som sjef i oljefondet, ikke uten oppmerksomhet, men han er der. Fordi han ville ha jobben og var den best kvalifiserte.
Nicolai Tangen snakker russisk, er en av de mest suksessrike fondsforvalterne i Europa. 55-åringen har en mastergrad i kunsthistorie, og har spart opp en av verdens største kunstsamlinger fra skandinavisk modernisme.
Vi håper mange unge ledertalenter, har nettopp Nicolai Tangen som sitt store forbilde.
Kvinner
Er du ung og lovende? Les! Kanskje er det du som er Norges kommende statsminister i framtiden. Eller FNs generalsekretær om noen år? Eller hva om du ble NATOs første kvinnelige generalsekretær?
Som kvinne kan du selvsagt også bli en svært dyktig leder, det burde det ha vært unødvendig å skrive.
Se for deg kvinnelige ledere i alle land som har vært i militære konflikter de siste femti år. Tror du utfallet ville ha vært det samme, om du byttet de mannlige lederne i disse landene, med en kvinnelige? Nei, ikke vi heller.
De fleste kvinner ser diplomatiske løsninger enklere enn menn. Og de er mindre voldelige, ofte. I hvert fall som sitt lands leder.
Norge kryr av dyktige mennesker i en lang rekke yrker, både som arbeidsgivere, ledere, gründere eller arbeidstakere. Du kan selvsagt bli hva du vil. Alt er mulig og det umulige tar bare litt lengre tid.
Populært aksjeselskap i samarbeide med Star Wars™. Norges mest populære aksje har i flere år vært Kahoot. Spillselskapet som først var en spille-app, men som har blitt til en svært viktig spillbasert læringsplattform, basert på flervalgsoppgaver. Som nå brukes på en rekke skoler, Høgskoler og universitet – verden over.
Estimated reading time: 4 minutter
Kahoot-aksjen
En aksje som har vært velkjent for mange nordmenn fordi den ha tiltrukket seg en rekke kjendiser. Kahoot! som aksje har dog fått en smell siden nyttår, hvor den har falt som en stein fra 132 kroner per aksje til 37 kroner, før den begynte å stige igjen i august. I skrivende stund er Kahoot-aksjen verdt 62 kroner, men er forventet å stige mye i tiden som kommer.
Disclaimer:Vi gjør oppmerksom på at admin på denne bloggen eier aksjer i Kahoot, men artikkelen er ikke ment som en kjøpsanbefaling. Du må selv bestemme og avgjøre hvilke aksjer du investerer i.
Ikke bare fordi Kahoot! skal samarbeide med Star Wars™, men fordi selskapet har gjort en del viktige oppkjøp, deriblant av det amerikanske selskapet Clever. Men aksjer som går svært mye ned over tid, vil på et gitt tidspunkt få en rekyl, all den tid det er verdi i selskapet. Og det er det åpenbart i Kahoot.
At Kahoot har gjort meglerne rundt om i landet grå i håret, fordi den har falt voldsomt i flere måneder i strekk. Ingen kunne forutse et så markant fall som Kahoot har fått på dette siste halvåret.
Meglerne i de forskjellige meglerhusene velger som alltid å anbefale kjøp av aksjen, men setter de forskjellige kursmålene ned fra både 90 og 100 kroner til både 60 og 70 kroner. Den aller siste er vel fra Pareto som tror kursen skal mot 90 kroner igjen. Om samarbeidet med Star Wars™ vil hjelpe aksjen tilbake til nye høyder, vil tiden vise.
The partnership will offer free learning content on the Kahoot! Academy platform featuring fan-favorite Star Wars characters from the light and dark side of the Force
I dag kunngjør Kahoot, som nå altså er en global læringsplattform, at de vil jobbe tett med selveste, Star Wars. Det nye partnerskapet skal tilby samlinger av Kahoots samlede verker, som skal fungerer som et Academy. Med de fleste av de populære figurene og droidene fra Star Wars-serien.
Du husker de selvsagt alle sammen, Yoda, Luke Skywalker, Princess Leia, C-3PO, BB-8 og selvsagt Chewbacca.
Kahoot kjøper amerikansk e-læringsselskap for inntil 4,2 milliarder kroner. Det er selskapets største oppkjøp noensinne. Toppsjef Eilert Hanoa i Kahoot, bekrefter kjøpet av det amerikanske e-læringsselskapet Clever for 435–500 millioner dollar.
E24.no
Kahoot-brukere og Star Wars-fans verden over, vil kunne forbedre læringsopplevelsen ved å bruke denne nye plattformen som nå blir tilgjengelig. Utvilsomt noe som gjør opplevelsen med læring langt mer oppslukende, interaktiv og engasjerende med sine kjære karakterer fra Star Wars-universet, tilgjengelig. Både for voksne og barn, tror vi. Populært aksjeselskap i samarbeide med Star Wars™, som gjør læring litt mer engasjerende.
Rivende utvikling
Ikke minst alle de ikoniske scenene og øyeblikk fra Star Wars-filmsagaen man finner i alle filmene. Samlingene av læringsspill – som vil telle noen få hundre i løpet av dette partnerskapets levetid. Og vil være tilgjengelig gratis for alle Kahoot-brukere og Star Wars-fans.
Lest denne? Slik kan du bli rik online
Dette engasjerende innholdet er designet for lærere og elever på skoler, også for høyere utdanning, samt inkludert i arbeidsmiljøer – der behovet finnes. Den første samlingen av Star Wars-spill er fokusert på læring av vitenskap, teknologi, ingeniørfag og matematikk, også kjent som, stem. Nettopp slik du er vant til å bruke Kahoot fra før.
I Teknologiens verden, de neste ti årene, er det all grunn til å se for seg en ekstrem utvikling.
Vil vi slutte helt å bruke kontanter, vil det komme øyesensorer på t-bane og annen kollektivtrafikk? Og vil vi klare oss uten olje, og gass? Vil vi kjøre bilen selv eller får vi både fly, tog og bane –helt uten sjåfør? Teknologien er i en rivende utvikling og snart vil du eie Bitcoin, er ikke det litt skremmende?
Årets sørgeligste nyhet kommer fra Bergen. Ikke fra Kina. Coronaviruset som alle snakker om, er en liten parentes å regne. Når vi får vite at russen i Bergen ikke ønsker å ha med jenter under 60 kilo. Og ellers går det bra i Bergen? La oss håpe at rektorene og lærerne på de respektive skolene legger om pensum – snarest.
Det er via videoer som er publisert i sosiale medier, at russen omtaler kvinner og jenter i negative ordelag.
Russen er kvinner og menn, gutter og jenter på 18-19 år, med 13 års skolegang. Så har de altså ikke lært mer enn dette? Hvordan er det mulig? Foreldrene til disse idiotene, russen, må være stolte de også. God bedring til dere alle sammen.
Idiot-russ
Hva er galt med en jente eller kvinne på 65 kilo, 70 kilo, eller 80 kilo? Hva er hensikten med en slik regel? Er det for å plage de som er litt over normalvektig, eller er det for å “hylle” de som er tynne, enten de ønsker det eller ikke? Så langt i russens stolte historie i Norge – må dette verdens mest dustete regel. Skal unge jenter i starten på voksenlivet bli kalt for feite horer? Når ble dette greit?
Russebusser som ikke vil ha med jenter som veier over 60 kilo. Groteske russelåter som undertrykker jenter. Er det kun litt alkohol og en russedress som skal til for at det skal være fullstendig greit å seksuelt trakassere jenter?
Oda Wiik (18) Russ 2020 skrevet i VG.no
Har dere virkelig ikke noe bedre å komme med, enn å nekte kvinner på 60 kilo eller mer, på russebussen?
Beklager, vi har gått glipp av en viktig detalj. Russen, altså guttene (de er neppe menn) som har uttrykt disse linjene, kaller ikke jenter for jenter, men for horer. Dermed er altså løpet kjørt. Hva er det med unge menn med russedress? Forsvinner vettet fullstendig, bare fordi de er russ? Hvor er rektor og lærere til disse klovnene?
Politiet lite fornøyd
Heldigvis er politiet på banen og forteller russen med slike holdninger at det selvsagt ikke er greit på noen måte. Å ytre seg i sosiale medier bør man være forsiktig med, om man bruker hat-retorikk som dette. I fjor ble flere russ dømt for nettopp slike holdninger. En av disse var fra Bergen. Politet ber russen tenke som om – før de kommer med halvkriminelle ytringer i sosiale medier.
God musikk, god underholdning med god humor hører russetiden til. Men dette har ingenting med noe av delene å gjøre. Hva er morsomt med å kalle kvinner for horer, hval og feit – har ikke russen kommet lenger i 2020? Å være over 60 kilo kan være både flott, friskt og godt trent – holdningene er ondskapsfull mobbing og sjikane, ikke noe annet.
Viktig beskjed til alle kvinner over 60 kilo
Tenk hvor mange tusen skolebarn, som har russen som sine forbilder i mai i år? Hvorfor skulle de se opp til mennesker som oppfører seg slik? Barn bør skjermes for mennesker med slike holdninger, fordi det er så veldig feil. Derfor bør alle foreldre som leser dette – skjerme ungene sin for russen 2020, særlig i Bergen.
Voksne menn på 18-19 år, bør kunne respektere forskjeller blant jevngamle. Det er noen som er smale, brede, høye, lave tynne og litt større. Kvinner som menn. Alle er faktisk like mye verdt – og det vet russen veldig godt. Ikke drit dere ut.
Foreldrene har ansvaret
Vi etterlyser tiltak fra rektorer og lærere, som bør ta russen i nakken mht holdninger. Men det er åpenbart foreldrene som har ansvaret for sine håpefulle. Ja, vi vet at russen har ansvaret selv også. De er 18 år eller eldre, og bør ta ansvaret for egne handlinger. Men de fleste russ bor hjemme og snakker daglig med omsorgspersoner.
Er du en forelder til en gutt i Bergen, som er russ 2020? Da har du en jobb å gjøre. For ingen foreldre vil at sønnen skal bli arrestert for besittelse av dop. Slossing, fyll, voldtekt eller bli straffet for å ytre seg ulovlig i sosiale medier.
Da bør de også komme innom tema oppførsel, respekt, fest, puling, drikking, trakassering og å bryte loven. Særlige det mannlige delen av russen bør skjerpe seg kraftig. Det blir for dumt å starte voksenlivet selv ved å bryte loven – for å ytre seg ubesluttsomt.
Alle foreldre bør være tilgjengelig for sin sønner og døtre. Forebygge faenskap og mobbing. Om du hadde en datter, var det ok om hun ble kalt for hore eller hval? Selvsagt ikke.
Av alle teite ting du har planer å gjøre i livet, ikke la dine negative holdninger mot kvinner, være én av dem.
Vi har en viktig beskjed til alle kvinner og jenter over 60 kilo. Styr unna russen 2020. Russen fortjener dere ikke.
Lekser er et onde som skaper skoletapere. Leksefri skole – et folkekrav? Lesker gjør forskjellene i skolen enda større der guttene ofte er taperne. Endelig ser vi slutten på et onde som har rammet barn og unge i flere generasjoner. Leksene er historie om få år. Folket har talt.
Vi finner så mange gode argumenter for å fjerne leksene, at det bør endres allerede fra kommende semester. I Finland har ikke elevene mer enn 30 min lekser per dag, og elevene har det bedre der enn noe annet sted i Europa eller andre land vi liker å sammenligne oss med.
Leksefri skole – et folkekrav?
[democracy id=”12″]
I tillegg får elevene gratis mat på skolen, de begynner ett år senere enn de stakkars seksåringene her til lands, som tvinges til å sitte rolig å høre på en lærer de ikke har noen forutsetninger for å forstå. Og i Finland har elevene mindre timer med matematikk og sitt eget morsmål, enn norske barn, men scorer langt bedre – i begge fag.
Politikerne svikter
Norske politikere må slutte å tro at den norske skolen er best, det mangler det svært mye på.
Norske elever ligger langt etter andre like gamle elever på samme klassetrinn – fra andre land. Og de nasjonale prøvene, eller prøver generelt, bør som i Finland ikke offentliggjøres. Fordi dette skaper også et klasseskille vi strengt tatt ikke behøver.
Den norske skolen behøver ikke elever som gruer seg til å gå på skolen. Fordi de ikke makter presset.
Leksefri skole – et folkekrav?
Dette presset er skapt av politikerne som legger lista for høyt, for de svakeste elevene, som bør få spesialundervisning i klasserommet, sammen med de andre og noe bedre elevene. Å føle mestring er en individuell følelse som bør prioriteres høyt.
Lærerne gjør en god jobb
Lærerne i den norske skolen gjør en fantastisk jobb. Ut i fra de forutsetninger de har.
Dessverre er det politikernes banale holdning, til hva som er best for elevene i hvert enkelt fag som er kilden til problemene for elevene. Pensum holder ikke mål – rett og slett.
Om de svakeste løftes opp på et nivå de kan mestre, vil den positive utviklingen i de vanskeligste fagene komme av seg selv.
De svakeste elevene er like viktig som de beste, og bør alltid få den individuelle opplæringsplanen de kan makte å gjøre og har krav på å få. Da blir vanskelige lekser som de ikke forstår, meningsløs og tullete. Disse eleven trenger å føle mestring framfor noe annet.
Vekk med leksene og gi heller barna oppmuntrende og god læring på skolen, som er en god løsning for en bedre skolehverdag.
Det er et flertall rundt om i landet, for å ha litt lengre skoledag for å slippe lekser. Det kan være en smart vei å gå, men man skal huske på at det er unge barn, som trenger å være aktive, de sitter tross alt på skolebenken i mange timer.
Skal man øke skoledagen, bør eleven få være aktive på slutten av dagen.
Mat i skolen
Hvorfor er det ikke god, sunn og nok mat i den norske skolen? Vi merker at dette er et tema vi kunne ha skrevet og diskutert i timesvis, fordi det er direkte provoserende at norske barn ikke får dette som er så viktig. God næring i den viktigste tiden i livet, når de vokser og utvikler seg.
Sverige har varmmat i skolen og servert dette i årevis. Norske elever får et tørt eple. Hvorfor det?
Fire 5.klassinger fra Majorstuen skole, sendte brev til skolebyråden i Oslo – med 180 underskrifter, der leksefri skole var et krav. Et klokt, modig og riktig initiativ fra eleven selv. Måtte bare politikerne tørre å ta grep, isteden for å skyve ansvaret framfor seg.
For 5. og 6. klassinger vi kjenner godt, har de nesten ikke skole den siste måneden av hvert skoleår.
Fra 17. mai til 20. juni plukker de søppel, drar på sykkeltur og på kino framfor å jobbe med skolerelatert arbeid. Burde de ikke heller kutte leksene og gjøre viktige oppgaver o.l på skolen i skoletiden?
Det er helt sikkert både viktig og riktig med sosialisering, sykkelturer, tenne bål i skogen og grille pølser, men ærlig talt. Kommer ikke skolearbeidet foran dette? Burde ikke leksene heller fjernes og la elevene ha skole gjennom hele semestret?
Leksefri skole – et folkekrav? Ja, og det bør vi forlange til barnas og familiens beste.
Velvære-målinger
Kjenner du igjen den dårlige stemningen i huset når mor og far har kommet hjem fra jobb, barna sitter med lekser, magene rumler etter mat og alle har et for lavt blodsukker og vil helst hyle av sinne?
Da er det lett å sette seg til rette med skolebøkene, brøk, nynorsk og historieløs historie fra en svunnen tid kan egentlig ryke og reise. Send over pølsene.
Norsk skole rykker opp flere hakk på velvære-målingene hos både barn og foreldre om leksene kuttes ut. Det er ikke fordi norske elver ikke gidder å jobbe med skolearbeid, men fordi lekser er gått ut på dato for veldig lenge siden.
Læringen leksene burde ha gitt elvene, kan implementeres på andre og langt smidigere måter.
Hva skjer? Når skolebarn på barnetrinnet har sko til 2500,- og jakke til ti tusen kroner? Fjerdeklassinger med jakke til ti tusen kroner er ikke annet enn tragisk. Hvilke skole tenker man fort, har slike elever, dette må vel være et unntak. Oppe i Bærum eller noe.
Dessverre er det ikke det. Flere skoler på sentrale Østlandet opplever mobbing av ulike årsaker, men altså, dyre klær er en av disse.
I Storbritannia, selve mobbe-landet nummer 1, har de i hvert fall tatt grep om nettopp dette tema. Der har skoleelevene nemlig skoleuniform som gjør det hakket verre å mobbe elevene som ikke har råd til dyre merke klær, fordi elevene går helt likt kledd. Jentene i bluse, genser og skjørt. Guttene med genser og bukse. Smart.
En tanke for Trine Skei Grande å ta tak i som kunnskap- og integreringsminister. Selvsagt blir det ikke tatt tak i dette, all den tid det er andre ting som opptar den nye ministeren fra Venstre. Når ble de yngste og svakeste i samfunnet noen gang prioritert av politikerne?
Rabaldret startet da den flotte bloggeren, en av våre favoritter i bloggosfæren, Martine Halvorsen skrev innlegget, “Har det klikka for oss?” som har fått enorm oppmerksomhet og gjengitt på blant annet VG.no.
Barn ned i barneskolealder flyr rundt med mobiler dyrere en husleia mi. Barn på ungdomsskolen flyr rundt med vesker til titusenvis av kroner. Barna som henger på det lokale kjøpesenteret mitt flyr rundt med vinterjakker så dyre at jeg blir svimmel av å tenke på det.
Martine Halvorsen
Som Martine er inne på i sitt meget populære innlegg, det er selvsagt foreldrene som må ta tak.
Fjerdeklassinger med jakke til ti tusen kroner.
Det blir aldri ungene sin feil at de går med dyre merke klær, mobiltelefon til 15.000 kroner eller bukse til 5000 kroner. Uansett om de kommer hjem og forteller at “alle andre har det” derfor må også jeg ha det. Slik fungerer det normalt ikke, derfor bør foreldrene holde stand og si at et langt billigere produkt – er det vi har råd til her i huset.
Skolen burde ha et pensum som omhandler privatøkonomi for lenge siden. Hører du det, Trine?
Økonomi og forståelse
Hvorfor har ikke politikerne som bestemmer hva barna skal lære, forstått viktigheten av å forstå pengenes verdi? Du kan spørre et tenåring du kjenner, om vedkommende kan forklare hva inntekter, utgifter og renter er. Du vil neppe få et fullgodt svar fra de aller fleste. Noe som burde ha vært førsteklassepensum, og mer inngående jo lenger opp i skoletrinnene man kom.
Fjerdeklassinger har neppe noe formening om hvor lenge foreldrene må jobbe, for faktisk å tjene inn en jakke til ti tusen kroner. Spør poden i din umiddelbare nærhet hva et brød koster, eller en liter melk. Du vil få en gjetning langt unna fakta. Hvem har skylda? Foreldrene, men også altså skolen.
Alle rektorer i Norge har pålagt en nulltoleranse for mobbing i den norske skolen. Konsekvensene skal være strenge nok, der rektoren selv må gå, om dette ikke gjennomføres. Likevel vet vi at det er tusenvis av barn og unge som gruer seg for å gå på skolen – hver dag.
Mobbingen vil aldri forsvinne, men vi kan ta grep om mobbing for hvordan går kledd. Du som forelder til en mobber vet ikke at barnet ditt skader andre barn. Det er et stort samfunnsproblem som foreldrene selv har ansvaret for. Skolen kunne ha løst dette ved å tvinge inn skoleuniform for elevene.
Fordi barna ikke er kledd som forventet, ut i fra de normer som er satt i 2020.
De mest populære elevene har det fineste og dyreste, slik det alltid har vært. Hvem kan gjøre noe med det? Foreldrene og skolen. Men vi som jobber med omsorg for barn, enten det er i det private eller offentlige instanser – vet at det slett ikke er de foreldrene med høyest inntekt som kjøper dyrest.
Foreldre må sette ned foten
Å framstå som bedre enn man er, rik, vellykket, snill og omsorgsfull, kan ha en sammenheng med hvordan barna går kledd, men det er foreldrenes holdninger vi ser gjennom barnas garderobe. Det er dessverre en forkvaklet dreining av virkeligheten. Alt for mange foreldre er for opptatt av det ytre, kanskje særlig for barna sine.
Fjerdeklassinger i Norge er 9 – 10 år gamle. De skal være barn som er opptatt av leke og læring. De bør slippe å konkurrere med vennene sine og andre medelever om hvem som har dyreste og fineste klær. Dette kjøpepresset er skapt av sosiale medier, handelsnæring, med andre ord, kyniske voksne som skal tjene penger. Men det er åpenbart foreldre som må sette foten ned.
Samtidig som skolen bør ta grep, lære ungene om privatøkonomi som igjen får ungene til å forstå betydning av sparing og overforbruk. Om gjenbruk og miljøvennlige tiltak som burde ha fått foreldrene til å gå på loppemarkedet framfor å handle steindyre merkeklær.
Sist oppdatert 7. Jan 2020 | Publisert 6. Dec 2019 | Samfunn, utdanning
Mange velger sine ord med omhu, andre kunne ikke brydd seg mindre om hvilke ord og benevnelser man bruker når man skal uttrykke seg. Helt sinnssykt, blir brukt hele tiden. Om nesten alt.
For oss som skriver er det faktisk helt avgjørende, for at leserne skal finne teksten verdifull – at vi skriver slik at folk flest forstår poenget.
Da bør man unngå kraftuttrykk som egentlig ikke er riktig.
Engelske ord og uttrykk i det norske vokabularet er med på å ødelegge det norske språket. Kj-lyden er i ferd med å forsvinne helt blant den yngre generasjon. De fleste unge sier: skjole, skjøtt, og skjino – fordi de tror det er riktig. Det er det ikke. Det vil alltid hete kino, kjøtt og kjole, slik det skrives.
Ordet sinnssykt, brukes av mange, og om veldig mye forskjellig.
Det var sinnssykt godt, sinnssykt dumt, eller en sinnssykt bra film. I realiteten er å være sinnssyk en svært alvorlig lidelse, samt en TV-serie med Else Kåss Furuseth.
Helt sinnssykt!
Sinnssyk er en gammel betegnelse for psykose.
Psykose er den vanligste brukte betegnelsen for alvorlige psykiske lidelser hvor det foreligger realitetsbrist. Den manglende realitetsinnsikten (sviktende dømmekraft, feiltolkning av sosiale signaler, sviktende kontaktevne) gjør også at de fleste personer med psykose fungerer dårlig i samspill med andre mennesker.
Store norske medisinske leksikon
Hvorfor slike ord brukes i så mange forskjellige meninger, betyr kanskje at det er lett å brukes i uttrykk for å forsterke det man mener. Isteden for å banne, med å si eller skrive ‘jævlig’, bruker man sinnssyk, når man skal rettferdiggjøre noe man er svært fornøyd, eller svært misfornøyd med.
Banning er også et bevis på at man har et ellers dårlig ordforråd.
Vi ser mange eksempler på bruk av ord, uttrykk og meninger som ikke alltid stemmer over ens med den betydningen ordet som sies, har. Mange nordmenn sier ‘bakdelen‘, når de mener ‘ulempen‘. Bakdelen er rumpa, eller en bakdel. Riktig ord er altså ulempen, ikke bakdelen.
Norges kanskje fremste forfatter som fortsatt har puls, Dag Solstad, fikk sitt siste verk ettergått i sømmene, “Tredje, og siste, roman om Bjørn Hansen“. Jo, boken heter faktisk det. Den fikk toppkarakter i avisene, men ble skjelt ut av korrekturleserne, som slaktet måten boken ble presentert, og utgitt på.
Solstad gikk bokstavlig talt i taket, når han fikk vite om den “usaklige” kritikken fra Klassekampen. Forfatteren forlangte til og med artikkelen eller anmeldelsen slettet og umyndiggjort.
“Drep ham ikke, vent til jeg kommer”. Eller betydelig verre. “Drep ham, ikke vent til jeg kommer” – får altså enorme konsekvenser for den det gjelder. En ørliten kommafeil, eller mangelen på et sådant – kan faktisk ta livet av folk.
Ord som “flyskam” “bunadsgerilja” og “klimabrøl” er med på å berike språket vårt, og gjenspeiler tiden vi lever i det moderne Norge i det 21. århundret. Men vi bør holde oss for god til å ødelegge språket med ord som ikke har den riktige betydningen.
“Det grønne skifte” basser på politikernes vilje til å endre holdning i miljøutfordringene vi har i norge og globalt, var nyordet for 2015.
Til tross for misbruken av ordet “sinnssykt” – er det kanskje enda litt verre at norske barn og unge ikke leser nok norsk litteratur, til å forstå ord og betydninger som ikke brukes i dagligtale.
På en barneskole i nærheten, bruker lærerne mer tid på å få elevene til å forstå gleden av å være ute i friluft, enn å gå gjennom det krevende pensumet, og lære barna å lese og skrive ordentlig.
Allerede etter 17. mai, begynner man å planlegge sommerferien. Ikke har skolen prøver for elevene heller, for å teste hva de faktisk lærer. De tar en sykkeltur isteden.
Da må det gå som det går. Barn og unge tror at “sinnssyk” er et godkjent ord å bruke i enhver sammenheng, enten det er positivt eller negativt ladet.
Skolestart – ser lærerne de utsatte barna? Norske lærere skal ikke bare ha 4 som standpunktkarakter i norsk og matte, bestå en femårig masterutdanning, ha plettfri vandel og stor forståelse og sympati med barn og unge – fra hundre forskjellige nasjoner.
De skal helst fungere som psykologer også. Helst se barna som kommer fra hjem der de utsettes for ting, barn slett ikke skal utsettes for. Skolestart – ser lærerne de utsatte barna?
Dessverre er det langt flere barn enn du sannsynligvis tror. Både norske, syriske, iranske, afghanske, svenske, amerikanske eller tyske barn som begynner på norsk skole av ulike grunner. Som blir utsatt for krenkelser eller ulovlige og straffbare handlinger.
Lærerne gjør en fantastisk jobb
Rektorer og lærere i den norske skolen, har en plikt til å si fra om de opplever barn som kommer med en større bagasje enn de burde. Det har forøvrig alle voksne som omgås barn også. Ikke bare i skolesammenheng, men over alt i vårt åpne samfunn, bør vi være på vakt.
Hva ser man etter og hva gjør man, om et barn virker utilpass? Eller kommer med blåmerker eller ikke har verken mat eller rene klær? Vi tar kontakt med barnevernet som da mottar dette som en bekymringsmelding. Det er ikke alltid så ille som man tror, men noen ganger er det til og med verre. Vi må på vegne av barnet, tørre å tro det aller verste. Og faktisk bry oss.
Det er særlig én ting traume-utsatte barn signaliserer, om de eksempelvis er utsatt for vold eller seksuelle overgrep. Kanskje over lengre tid, kanskje hele livet. Nemlig skade på hjernen i form av hukommelsessvikt. Det er i følge, Magne Raundalen, hevet over enhver barnepsykologisk tvil, at fysisk vold mot barn er svært skadelig for de barna som utsettes for det.
Frykt over tid, skaper traumer det kan ta år før man blir kvitt, noen ganger kan sårene aldri gro, man må leve med traumene livet ut. Frykt i moderat grad for å oppleve vold, skaper skader i hjernen – spesielt hukommelsesfunksjonen.
Skolestart – ser lærerne de utsatte barna?
Du kan jo bare tenke deg selv, hvordan det er for de barna som sliter med hukommelsen. Og skal sitte i seks-syv timer på skolebenken, for å lære noe man ikke forstår, for deretter å komme hjem til en ny omgang juling.
Magne Raundalen (77) er spesialist i klinisk psykologi med mange års erfaring med mennesker i krisesituasjoner.
Siden 1976 har han vært tilknyttet Universitetet i Bergen. Hvor han som amanuensis har utført banebrytende forskning omkring barn i truede situasjoner. Dette innebærer utvikling av et støtteprogram for familier som får kreftsyke barn, og etablering av kunnskap omkring barns opplevelse av krigstrusler (atomfrykt) og fremtiden.
Gjennom mange år har han arbeidet med barn i krigssituasjoner. Raundalen er internasjonalt anerkjent for sitt arbeid med å utvikle omsorg og hjelp til krigsrammede barn. Han har vært konsulent for Unicef, Røde Kors, Redd Barna og Norsk Folkehjelp.
Stakkars barn
Raundalen har skrevet en rekke bøker om barnepsykologi, og han er rimelig klar i sin uttalelse. Spesielt om hvor skadelig det er for barn å oppleve trusler om vold og det å bli utsatt for fysisk avstraffelse. At det i tillegg ble forbudt ved lov å gi fysisk avstraffelse i skolen i starten på 70-tallet. Og i det norske hjemmet i 1987, er for psykologen en selvfølge.
I flere studier Raundalen viser til i sin bøker, kommer det tydelig fram at barns IQ-poeng, svekkes betydelig ved fysisk avstraffelser. Fordi det oppstår en forgiftning av oppkoblinger i hjernen når den er i vekst og utvikling, kalt: nevrotoksisitet. Stakkars lærere, som skal våke over elever som kan være utsatt for vold.
Aller mest, stakkars barn, stakkars elever som skal leve i det voldelige marerittet, som om ikke hverdagen kan være krevende nok fra før. Barn som ikke blir slått, blir kanskje utnyttet på andre måter – som lærer bør man være varsom i sine antagelser. Særlig rundt mistanke om seksuelle overgrep, enten det er mot jenter eller gutter, men allikevel tørre å stå i det og melde fra.
Vanskelig å varsle
All overgrep mot barn er skambelagt for de involverte, sår og blåmerker skjules nok av både barnet og overgriperen, det skal ikke bli kjent, hvordan situasjon i hjemmet faktisk er, enten fordi det kan være straffbare handlinger, eller det kan medføre at barnet havner i fosterhjem.
Dessverre er det vanskelig å avdekke overgrep, derfor har skolene god erfaring på å se etter tegn som kan minne om problemer i hjemmet, særlig for unge og nye elever. Og det er helt åpenbart vanskelig å tørre å varsle om man møter barn man har mistanke om – har det vanskelig i hjemmet.
For en familie fra andre religioner enn den kristne som vi er best kjent med i Norge, kan det være ulike typer oppdragervold noen barn utsettes for. Det er like alvorlig og like forbudt for en syrisk mor eller afrikansk far å denge sitt barn. Bor man i Norge, er det norsk lov som gjelder, da kan man ikke slå barnet sitt. Punktum.
Heldigvis har de fleste barn det veldig fint i norske hjem, noen gruer seg litt til skolestart, andre har litt sommerfugler i magen, men gleder seg mest til å se lærere, medelever og venner igjen etter sommerferien.
Alle barn er våre barn
Vi i Norge er så privilegerte at vi bør ha nulltoleranse for mobbing, som allerede er innført i den norske skolen, men vi bør også ha null utsatte barn. Null utsatte barn for vold og overgrep også – her er det en lang vei å gå før vi er i mål, dessverre. Magne Raundalen har et eget motto han lever etter og deler med alle han møter.
Derfor bør alle voksne, mødre, fedre, trenere og andre omsorgspersoner, hjelpe lærere og rektorer, til å se de utsatte barna. De barna som ikke har det greit i hjemmet, når de kommer til skolen eller på trening.
Det behøver ikke være vold eller overgrep heller. Det kan være noen i hjemmet er fysisk eller psykisk syke, da bør man få hjelp til å takle hverdagen. For å oppnå det må det meldes fra til offentlige instanser slik at både barn og voksne får råd og veiledning.
Et barn som utsettes for vold eller overgrep er selvsagt et barn for mye. Det er kanskje på skolen dette avdekkes først og bør meldes til barnevernet.
Vargas12.com føler seg forpliktet til å gjøre noe for de svakeste, de utsatte barna som utsettes for kriminelle handlinger. Det være seg fra mennesker i nære relasjoner eller andre. Skolestart – ser lærerne de utsatte barna?
Derfor tar vi opp de mest kontroversielle og tabubelagte temaene for at vi som samfunn skal stå sammen – for hjelpe barn i krise.
Sist oppdatert 8. Jun 2020 | Publisert 31. May 2019 | utdanning
Bekymret før eksamen? Det er naturlig, men ofte ubegrunnet. Uansett hvilket fag, om det er muntlig, skriftlig eller en praktisk eksamen, vil du være mentalt konsentrert og i fokus. Forbereder man seg mentalt til å gjøre sitt beste – vil det ofte gå bra.
Men, det finnes gode teknikker som hjelper for å unngå fullstendig rullegardin eller jernteppe. Mange er så nervøse før eksamen at de knapt husker navnet sitt, det er ikke nødvendig og kan med fordel unngås.
Mange elever, kanskje mer gutter enn jenter, tar et skikkelig skippertak, rett før eksamen, for å forsøke å huske og lære så mye av pensum, på kortets mulig tid. Det er ikke noen optimal måte å jobbe på. Når man lærer nye ting, tar det tid for hjernen å absorbere kunnskapen, da er det lite gunstig å få for mye informasjon på kort tid.
Jobber du bra nok?
Man bør faktisk jobbe gjennom hele pensumet, fra start til slutt, for å vite mest mulig nå når eksamen står for døren. Dessverre er det for sent å gjøre noe med nå – om du har vært litt for slapp med skolearbeidet gjennom hele semestret. Kjedelig, men sant.
Sunt kosthold er en selvfølge for mange, men det er vanskelig å gjennomføre over lang tid. Det finnes mengder med fristelser rundt oss hele tiden, både drikke, desserter, kaker og digre middagsretter med saus og annet som gjør at kroppsvekta går opp. Klarer man å redusere kaloriinntaket, vil man føle seg bedre og yte mer når krevende oppgaver ligger foran deg.
Trening og kosthold
Samtidig er det viktig med nok energi også. Å møte til eksamen på tom mage, er en tabbe. Du bør sørge for å møte til eksamen med en god frokost, som gir deg energi i de timene du skal sitte å være konsentrert.
Å bekymre seg unødig krever masse energi og du vil føle deg uvel.
Ved å ha fokus på arbeidsoppgavene, tenke at dette er kun en vanlig oppgave eller problemstilling du har løst en rekke ganger før, du unngår å fokusere på konsekvenser, men peiler deg inn på det du faktisk skal bruke tankene på, nemlig eksamen – så vil dagen du har gruet deg for, gå som en lek.
Man må faktisk gjøre som toppidrettsutøvere. Tenke strategisk. Ta steg for seg, oppgave for oppgave, holde fokus og konsentrasjonen oppe fra start til slutt. Det går ofte bra til slutt. Verdens undergang, er det man fokuserer på, om konsekvensene for en ikke-bestått eksamen sniker seg på deg. Da blir det langt vanskeligere å løse neste oppgave.
Bekymret før eksamen?
Riktig fokus, ikke bare på eksamen, en til livet forøvrig er faktisk helt avgjørende hvordan du lever. Går du rundt med krisetanker om temaer du ikke får gjort noe med, kommer du absolutt ingen vei. På eksamen, er det eksamen som er viktig, se å få gjort det best mulig å slutt å pipe.
Nybakte foreldre, bekymrer seg ofte unødig for barna sine, fra de er født til lagt opp i tjueårene. Det er mye unødig tap av energi og feil fokus. Det er klart man skal passe på at spedbarnet ikke drukner i badekaret eller triller ut i gata på trehjulingen, men å bekymre seg for at de skal bli kidnappet på skoleveien eller andre dramatiske ting, er smertefullt og unødvendig.
Man bør rette fokuset inn på hva man faktisk kan gjøre noe med.
Krisetanker
Å leve er farlig, innse det og kom deg videre i livet. Bekymrede tanker om faktisk ting som aldri kommer til å skje, tar alt for stor plass i tankene til svært mange nordmenn. Er det ikke bedre å bruke tiden til positive tanker og sette fokus på hva godt man kan gjøre for seg selv og de man er glad i.
Hvorfor gir du så stor plass i livet ditt til unødvendige bekymringer? Blir du ikke sliten av deg selv? Månen faller ikke ned i hodet på deg, selv om du er helt overbevist om det. Ikke blir du drept med kniv på supermarkedet heller, ja, det skjer ja, men det behøver ikke være du som er nestemann.
Du bør styre tankene dine over på hva som er sannsynlig, mindre sannsynlig og det faktum at det faktisk går bra for deg, å leve helt normalt.
Legg vekk katastrofetankene
Hva du velger å ha fokus på, hvilke tanker du velger skal beste over deg og ditt liv, er det faktisk du som avgjør, det er du som er sjefen over tankene dine. Hvorfor lar du tanker som tar for mye plass, negative og unødvendig fokus om hva andre tenker om deg, om du er bra nok og om du bør endre deg. Spør deg selv, er du bra nok for deg selv? Det er vel det viktigste?
Det er faktisk på tide å la katastrofetankene fare og heller peile seg inn på det lille du kan få gjort noe med. Denne eksamenen du bekymrer deg så veldig for, er kun én av mange, både bekymringer og eksamener. Gjør ditt beste og ta deg en bolle. Livet går videre og du er faktisk helt ok.
Gå ut i solen og senk skuldrene, nyt dagen og sommeren. Den har du jaggu fortjent.
Kilde og inspirasjon: Wasim Zahid og Ingvard Wilhelmsen
Sist oppdatert 28. Dec 2022 | Publisert 18. Aug 2017 | Jobb/ yrke, utdanning
Klar til skolestart?I disse dager er en lang sommerferie over for alle som skal på skolebenken. Enten det er den ferske førsteklassingen eller den garvede universitetseleven, som fortsatt ikke er sikker på – hva han skal bli når han blir stor.
Skolestart er nytt, spennende og litt skummelt for de fleste. Man skal inn på et nytt pensum, møte nye lærere, nye medelever og få nye venner, kanskje møte opp på en ny skole for aller første gang. Det er ofte på skolen man treffer venner for livet. Og selvsagt den aller første viktige kjæresten.
Felles for de fleste som skal bo på hybel, borte fra mor og fars trygge havn – er fokuset på to viktige ting, nemlig skaffe nok penger til alkohol og om det bor noen å ha sex med i umiddelbar nærhet. Noen skoleelever, særlig fra universitetet er villig til å selge sex, for å spe på økonomien. Ikke alle selvsagt, men noe er faktisk så desperate. Noe man bør revurdere, da du lett kan komme opp i farlige situasjoner, ofte i et belastet miljø.
Å begynne på et nytt og langt skoleår, når man er både skole-lei og ville egentlig ha brukt tiden på noe annet, er vanskelig. Da bør man finne ut hva man vil med livet og forsøke å forstå hva utdanning har å si, på sikt. Det er åpenbart dustete å gå på helsefag-studier om man heller er mer interessert i å mekke bil.
Har man ikke brukt studieveiledningen fornuftig, er det dessverre for sent å gjøre noe med dette nå når skolene begynner. Da bør du kanskje heller ta et friår fra skole og velge å jobbe i stedet, men husk – da mister du viktige studiepoeng.
Å være ufaglært kan være enkelt å takle om man er så heldig å få seg inntekt uten.
Det finnes en haug med gode eksempler på personer som har tjent millioner, uten verken å ha utdanning eller fagbrev, men, det er en usikker vei å gå. Du bør vite hva du driver med, om du skal starte for deg selv, bli forfatter, gründer eller fisker – uten å ha åpnet en bok først. God og riktig utdanning for krevende yrker for de av befolkningen, som vil være med å ta ansvar, er selve bærebjelken i samfunnet for å få AS Norge framover.
Studiemiljøet er spesielt og det er her man lett kan få venner for livet, finne den rette som senere skal bli din elsker og beste venn, ja til og med din ektefelle og forelder til dine barn. Man bør ikke søke seg inn på Høgskoler rundt om i landet med det som hovedårsak, men la skjebnen gjøre jobben for deg. Det som skjer i livet ditt, la det skje.
Mange velger å ta utdanningen i utlandet. Fordelen med dette er at man kan lære et nytt språk på tvers av studietiden, få venner fra forskjellige kontinent og få kunnskap om andre kulturer. Utfordringen om å reise til f.eks Australia for å studere, er at du er fryktelig langt hjemmefra – om noe uforutsett skulle skje, vil du måtte bruke masse tid og penger på å komme deg hjem.
Visste du at det er mange som velger Forsvaret som yrkesvei og som endel av utdanningen? Det er en rekke fordeler med å bruke et år av utdanningen i uniform, hvor du får en grundig opplæring og forståelse av hva våre militære styrker jobber med til daglig. Enten du velger Luftforsvaret, Sjøforsvaret eller Hæren.
Siste kommentarer