Menneskehetens største trusler det neste århundre som vil kunne ta flest liv. Pandemien som rammet verden i januar 2020, best kjent som Koronapandemien – kostet nær 7 millioner mennesker livet. Hva som vil rammes oss i årene som kommet – vet vi heldigvis ikke. Men det vil utvilsomt være flere livsfarlige trusler som vil drepe mange. Kan vi forbedre oss på det aller verste? Neppe.
Bergenet lesetid: 4 minutter
Nødlager
Temaet om farene for menneskeheten i det neste århundret er både komplekst og dyptgående. Utviklingen av teknologi, klimaendringer, geopolitiske konflikter og sosiale utfordringer er blant de viktigste faktorene som kan påvirke menneskeheten i årene som kommer.
Rent vann, radio med batterier, tørrmat som tåler å lagres. Ved, parafinbrenner, kontanter, toalettpapir, fyrstikker, lommelykt, medisiner, gass og stearinlys. Hvor lenge strømmen blir borte, avhenger av alvorlighetsgraden av en eventuell krig eller naturkatastrofe.
Klimaendringer utgjør en av de mest akutte truslene for menneskeheten. Økende globale temperaturer, havnivåstigning, ekstreme værhendelser og tap av biologisk mangfold kan ha katastrofale konsekvenser for livet på Jorden. Dette kan føre til matmangel, vannkriser og masseutryddelse av arter.
Fortsatt økning i global oppvarming kan føre til alvorlige konsekvenser som ekstreme vær-hendelser, havnivåstigning, matmangel og økende konflikter om ressurser.
Menneskehetens største trusler det neste århundre kommer an på viljen til å lykkes politisk, både lokalt og globalt. Det hjelper så lite av halve Norge kjører Tesla om Kina fortsetter å kjøre på med kulldrift. i hvert fall fra et klima-ståsted.
Avansert teknologi, inkludert kunstig intelligens, bioteknologi og nanoteknologi, kan ha både positive og negative konsekvenser. Risikoen for misbruk, som autonome våpen, og potensielle uforutsette konsekvenser av menneskelig inngrep i naturen, kan true vår eksistens.
Kunstig intelligens
Ukontrollert kunstig intelligens (AI), cyberangrep, autonomi av dødelige våpen og teknologisk overvåking kan true personvern, sikkerhet og stabilitet. Finansielle kriser, økende gjeldsnivåer og ujevn fordeling av ressurser kan føre til økonomisk kollaps og sosial uro.
Territorielle konflikter, ideologiske kamper og geopolitiske rivaliseringer kan føre til væpnede konflikter og krig. Tap av biodiversitet og ødeleggelse av økosystemer kan true planetens økosystemtjenester som vi er avhengige av for vår overlevelse.
Hypotetiske scenarier som involverer utviklingen av en superintelligent kunstig intelligens eller teknologisk singularitet kan ha uforutsigbare konsekvenser for menneskeheten.
Fortsatt befolkningsvekst kan legge press på ressurser som vann, mat og energi, og skape sosiale og økonomiske utfordringer. Feil i kjernefysiske anlegg, kjemiske ulykker eller industrielle katastrofer kan føre til katastrofale konsekvenser for mennesker og miljø.
Pandemier
Menneskeheten står alltid overfor risikoen for nye smittsomme sykdommer og pandemier. Globalisering og økt befolkningstetthet kan føre til rask spredning av smittsomme sykdommer, som vi har sett med COVID-19.
Økende sosial ulikhet, politisk polarisering og fragmentering av samfunn kan undergrave stabiliteten i nasjoner og internasjonale relasjoner. Dette kan føre til økt konflikt og til og med krig.
Økende etterspørsel etter ressurser som vann, mat og energi kan føre til økt konkurranse og potensielle konflikter mellom nasjoner og regioner. Og fortsatt spredning av atomvåpen, sammen med muligheten for utilsiktede utløsninger eller terrorisme, utgjør en vedvarende trussel mot menneskeheten.
I tillegg kommer alle trusler som vi ikke kjenner til i dag. Som kan være destruktivt og ødeleggende for menneskeheten. Derfor er det også mye riktig, i det Stephen Hawking sa i 2017. Vi må koloniser en annen klode, helst inne 100 år. Fordi vi er i ferd med å ødelegge den kloden vi bor på.
Det er viktig å merke seg at mange av disse farene er sammenkoblet, og løsningene krever samarbeid på tvers av nasjoner, sektorer og samfunn.
Menneskeheten står overfor store utfordringer i det kommende århundret, men det er også muligheter for å utvikle innovative løsninger og skape en mer bærekraftig fremtid.
Håpet ligger i vår evne til å handle proaktivt og kollektivt for å adressere disse utfordringene.
Dette er framtiden og det grønne skiftet som vi er helt avhengig av, faktisk skjer. Om det betyr at vi skal fase ut alt av olje gass i dag, så er det feil. Vi behøver både olje og gass i lang tid framover. Både til brensel og drivstoff, men også alle verktøy, og ulike produksjoner som er avhengig av olje.
Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen er delvis skrevet av Chat GPT, som et forsøksprosjekt.
Det grønne skiftet, også kjent som den grønne revolusjonen.
Refererer til en omfattende overgang fra fossile brensler og andre ikke-bærekraftige praksiser til fornybar energi og miljøvennlige løsninger. Målet er å redusere menneskets negative påvirkning på miljøet, avhengighet av begrensede ressurser og begrense de potensielt katastrofale konsekvensene av klimaendringer.
Verdens ledere og forskere har advart om klimakrisen i flere tiår, og på 2000-tallet ble det grønne skiftet anerkjent som en nødvendighet for å sikre en bærekraftig fremtid for kommende generasjoner. Dette konseptet har inspirert land, bedrifter, og enkeltpersoner over hele verden. Til å ta konkrete skritt mot en mer miljøvennlig økonomi og levesett.
I tillegg til reduksjon av klimagassutslipp, er det grønne skiftet også rettet mot å fremme grønn teknologi og innovasjon. Dette innebærer utvikling av mer effektive energikilder som sol, vind, vannkraft og geotermisk energi. Bruken av slike fornybare ressurser bidrar til å redusere avhengigheten av fossile brensler. Eksempelvis som kull, olje og gass, som er hovedkilder til klimagassutslipp.
Det grønne skiftet er et paradigmeskifte som tar sikte på å transformere våre økonomier, samfunn og livsstil for å bekjempe klimaendringene og fremme bærekraftig utvikling. Med økende bevissthet om de alvorlige konsekvensene av menneskelig aktivitet på planeten vår, har det grønne skiftet blitt en nødvendighet for å sikre en tryggere og mer bærekraftig fremtid for kommende generasjoner.
Det grønne skiftet
Det grønne skiftet er et komplekst konsept som omfatter en rekke politiske, økonomiske, og teknologiske tiltak. Alle rettet mot å redusere menneskets negative innvirkning på miljøet. Det fokuserer på å avkarbonisere økonomien ved å erstatte fossile brensler med fornybar energi. Og fremme energieffektivitet, bevare naturressurser, redusere avfall og styrke klimatilpasning.
Essensen av det grønne skiftet er å skape en sirkulær og bærekraftig økonomi som tar hensyn til planetens begrensede ressurser.
Hovedmålet med det grønne skiftet er å begrense den globale oppvarmingen til godt under 2°C over førindustrielt nivå, som fastsatt i Parisavtalen. Dette krever en betydelig reduksjon i utslippene av klimagasser. Spesielt karbondioksid (CO2), som er den viktigste driveren bak klimaendringene. For å oppnå dette målet må verdenssamfunnet handle raskt og samarbeide på tvers av landegrenser for å implementere bærekraftige løsninger.
Tiltak og målsetning
Dette er framtiden og det grønne skiftet. Målsetninger og tiltak som m å til for at vi skal berge framtiden for kommende generasjoner.
Fornybar energi: Overgangen til fornybar energi, som sol, vind, vannkraft og geotermisk energi, er et hjørnestein i det grønne skiftet. Investeringer i fornybar energiinfrastruktur og forskning og utvikling av nye teknologier er avgjørende for å erstatte fossile brensler og redusere klimagassutslippene.
Energisparing og effektivitet: Fremme energieffektivitet i industri, bygninger, og transport er en annen viktig strategi. Dette innebærer bruken av avanserte teknologier, grønn arkitektur og bedre planlegging for å minimere energiforbruket og dermed også utslippene.
Bærekraftig transport: Overgangen til elektriske kjøretøy, kollektivtransport og sykling kan bidra til å redusere avhengigheten av fossilt brensel innen transportsektoren. Samtidig er investeringer i infrastruktur som fremmer fotgjenger- og sykkelvennlige byer viktige for å redusere trafikk og forbedre luftkvaliteten.
Sirkulær økonomi: Å fremme prinsippene om sirkulær økonomi, der produkter og materialer blir gjenvunnet, resirkulert og gjenbrukt, er avgjørende for å minimere avfall og redusere behovet for utvinning av nye ressurser.
Bevaring av naturressurser: Beskyttelse av skoger, våtmarker, havområder og andre økosystemer er viktig for å opprettholde biologisk mangfold og sikre at økosystemene fortsetter å gi essensielle tjenester, for eksempel klimaregulering og matproduksjon.
Klimatilpasning: Det grønne skiftet må også omfatte tiltak for å tilpasse seg allerede uunngåelige klimaendringer. Dette inkluderer infrastrukturtilpasninger, beredskapsplanlegging, og bevissthet om hvordan man skal håndtere ekstremvær og stigende havnivåer.
Grønn finansiering: For å oppnå omfattende endringer, er det nødvendig med betydelige investeringer. Grønn finansiering er en tilnærming der private og offentlige investeringer kanaliseres mot prosjekter som fremmer bærekraftige og miljøvennlige løsninger.
Utfordringer, mulighet og konklusjon
Det grønne skiftet møter også betydelige utfordringer. Noen av disse inkluderer politisk motstand, avhengighet av etablerte fossile brenselsindustrier, høye oppstartskostnader for grønn teknologi. Og utfordringer knyttet til implementering og koordinering på globalt nivå.
Samtidig gir det grønne skiftet store muligheter for å skape nye grønne arbeidsplasser, forbedre folkehelsen, øke energisikkerheten. Og skape en mer bærekraftig og rettferdig verden for alle.
Det grønne skiftet er en nøkkelstrategi for å møte utfordringene knyttet til klimaendringer og bærekraftig utvikling. Det krever en koordinert og kollektiv innsats fra regjeringer, næringsliv og enkeltindivider over hele verden.
Gjennom investeringer i fornybar energi, energieffektivitet, bærekraftig transport og grønn infrastruktur, kan vi skape en bærekraftig fremtid for våre barn og barnebarn.
Det grønne skiftet handler ikke bare om å beskytte miljøet, det handler også om å skape en bedre og mer rettferdig verden for alle. Ved å ta handling nå, kan vi legge grunnlaget for en mer bærekraftig og fremtidsrettet planet.
Sist oppdatert 23. Nov 2021 | Publisert 23. Nov 2021 | Vær og natur
Nå kommer vinterkulda til Sør-Norge, har du ikke skiftet om til vinterdekk bør du gjøre det nå. Mange nordmenn, særlig barn, håper på en hvit jul. Det er det dessverre lenge siden vi har hatt i Norge, men muligheten er der – hvert år. Kanskje denne julen?
Snø
Torsdag 2. desember kan det bli flere minusgrader og nedbør i Sør-Norge, det betyr ofte snø. Ifølge Windy.com, kan det faktisk bli så kaldt som minus 10 grader utover i desember i Sør-Norge. Som er litt kaldere enn normalt for vintermåneden. Som igjen kan bety snø.
Nordlendingene ler seg skakk over oss nordmenn som er livredd for litt snø og kulde. De elsker å le av oss som bor sør for Sinsen-kysset, fordi vi takler glatt føre, litt vind og kulde dårligere enn dem. Og de har selvsagt alt rett i det. Vi hadde slitt med en ekte og lang vinter nordpå, de fleste av oss, “Søringa”.
SMHI, den svenske metrologiske og hydrologiske institutt, gir oss en prognose på minus 6 grader i Oslo. 2. desember. 10-dagersvarslet for Østlandet gir oss minusgrader fra torsdag 25. november. Minus 1 fra fredag 26. desember, og snø fra lørdag 27. desember.
Nå kommer vinterkulda til Sør Norge – og du må skifte om til vinterdekk, om du har “glemt” det.
Dyr strøm
I Norge har vi de senere årene hatt milde vintre, en finere vår for så å få en regntung sommer. Særlig i Sør.
Får vi litt mer vinter med snø og kulde er det flere som innbiller seg en fin sommer også. Alt har en sammenheng, så også med været. Vi trenger lange, varme og fine somre her oppe langt mot nord, med litt nedbør innimellom.
Alt vi kan være helt trygge på når det kommer til været, er at det vil bli veldig mye mer av det. På godt og vondt.
Utfordringen vi har i sør Norge, er svært mye dyrere strøm, denne vinteren enn tidligere. Årsaken er komplisert, men stikkord som lite vind og nedbør, samt høyere strømpriser og gass i Europa. Og en dobling av CO2-prisen, gjør det dyrt å bruke strøm for oss “Søringa”.
Regjeringen har lovet å ta strømprisene på alvor og ta grep, men det har ikke blitt gjort stort. Som forventet. I januar og februar, som er kulde-månedene i Norge, kan temperaturen, også i Sør-Norge – komme ned mot 20 minusgrader. Da skal du være litt på vakt.
Varmepumpe
Med dyrere strøm enn noen gang, kan mange la være å bruke strøm til oppvarming, noe som kan være farlig.
Nå kommer vinterkulda til Sør Norge, derfor bør du ta grep nå. Bestille deg varmepumpe i dag, som er den mest miljøvennlige og billigste måten å få et lunt og varmt hjem når gradestokken viser femten blå minusgrader, allerede før jul. Det vil være den beste investeringen du har gjort. Vi snakker om egen erfaring.
Venter du på lysere tider er det fortsatt mørkt når du går til skole eller jobb, det sammen når du skal hjem, foreløpig. Fortvil ikke. Det går riktig vei nå. Allerede i starten av februar har dagen blitt betydelig lengre og lysere.
I slutten av mars skal du stille klokka, igjen. En time fram. Innen den tid er det bare å finne fram det varmeste du har, det vil bli en kald periode før vi igjen kan glede oss over våren.
Slik overlever du om verden kollapser før du rekker å sukke. Dessverre er det dårlige tider for Tellus, vår blå planet vi liker å kalle jorden. Truslene kommer ikke bare fra muligheten for atomkrig og farlige kriger rundt om på kloden. Vi har en hel haug ulike scenarioer som kan gjøre at verden faktisk kollapser.
Bergenet lesetid: 4 minutter
Ragnarok
Dette er ikke skremselspropaganda, men rå og hard fakta hentet fra eksperter som vet hva de snakker om, dessverre. Slik over du om verden kollapser, men forutsetningen er at du bor på en øy, hvor det er enkelt å stenge grensene og holde farlig smitte unna. Men det alene er åpenbart ikke nok.
Innen få tiår, kan man komme i en situasjon der verden er i umiddelbar fare. Andre ting som kan påføre verden en ikke-reverserbar kollaps er befolkningsøkning, mangel på mat og medisiner, naturkatastrofer, pandemier og kanskje verst, klimaendringer det er for sent å snu. Flom, ras, oversvømmelser og ekstremvær vil ta mange liv i framtiden – over hele kloden.
For at du og din familie skal stå best rustet mot et ragnarok der strømmen er borte over tid, der du ikke kommer deg til butikken eller at alt er stengt ned i uoverskuelig framtid – kan du gjøre livet enklere ved å være best mulig forberedt.
Nødlager
Da er et nødlager livsviktig, både for å ha mat og varme, men også for å unngå å bli syk av bakterier. Går strømmen, får du ikke brukt vannklosettet i huset ditt. Hvor driter du, da? På gulvet? Nei. I en plastpose i én bøtte, hvor posen fjernes og forsegles etter hvert besøk, er vårt beste tips. Om du ikke har en bæsj and Carry stående.
I følge Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, bør du ha dette på lager i nærheten av hjemmet ditt.
10 liter vann per person
To pakker knekkebrød per person
1 pakke havregryn per person
Pålegg med lang holdbarhet, kjeks, sjokolade
Assortert hermetikk – også middager
Kontanter
Ved, gass eller parafinbrenner og rødsprit
Fyrstikker, lommelykt, batterier og stearinlys
Medisiner du behøver
Mel, gjær, sukker
Batterdreven radio
Jod-tabletter ved bruk ved atom-hendelser
Klimaendringene
Ingen av oss vil komme til å overleve en atomkrig, men det er faktisk ganske lenge siden at et sikt scenario sto øverst på listen over hva folk flest mente var det verste. Når man ble spurt om hva de frykter mest i livet. Nå er det et unisont felles svar, som bør skremme de fleste av oss – langt inn i margen.
Nemlig miljøkatastrofer forårsaket av klimaendringer.
Bilder fra Tyskland i sommer burde skremt oss like mye, i et land vi forbinder med god kvalitet på produserte varer, orden og struktur, og solid økonomisk vekst i en velorganisert stormakt. Men her mister mange hundre mennesker livet, midt i sommerferien – når vannmengder ødela byer, veier og all infrastruktur.
Prislappen for å få orden på katastrofen er på mange milliarder Euro. Ekstremvær vil komme hyppigere og det vil ta liv, igjen og igjen – om vi ikke endrer holdningene våre og tar viktige miljøgrep.
Om det skjer i Tyskland kan vel ekstremværet ta store deler av Norge med seg i en og samme regnskyll av samme styrke? Om du ikke tror det er mulig er du en smule naiv. Selvsagt vil vi merke klimaendringenes voldsomme krefter på kroppen i årene som kommer. E du forberedt?
Øyboere
Slik det ser ut nå, om verden brenner, er det øyboerne som lever lengst, all den tid øyen(e) ikke forsvinner i havet. Da vil det altså være på New Zealand, Island og Australia man kan klare seg best. Nettopp ved å holde grensene stengt. Det være seg fra inntrengere med onde hensikter, smittebærere eller naturkatastrofer.
På en øy bor det færre mennesker enn på fastlandet, ofte, og man har tilgang til øyas ressurser som rent vann og muligheten til å dyrke egen mat, så lenge det finnes dyrkbar jord. Slik overlever du om verden kollapser – du bør flytte til en øy.
Det er all grunn til å tro på forskere som hevder at det første moderne mennesket, Homo sapiens, som etablerte seg først på fastlandet, klarte seg bedre når de bodde på øyer med vann rundt på alle kanter. Og hadde dermed en bedre oversikt når det kom fiender.
Uten sammenligning forøvrig, mener altså ekspertene at man vil klare seg bedre på Island, enn i Norge. Nettopp fordi at øyboere har en rekke fordeler ved å ha tilgang på viktig ressurser når ting begynner å gå til helvete. For det er det det er i ferd med å gjøre nå. Om vi ikke tar drastiske grep.
Slik får du sove på varme sommernetter, når tropenettene kommer på rekke og rad. Ring en elektriker og be vedkommende ta med seg et solid aircondition-anlegg. Også kalt varmepumpe. Alle varmepumper som monteres i Norge nå – har nemlig også kaldluft-funksjon. Best kjent som aircondition-anlegg.
Bergenet lesetid: 5 minutter
Aircondition
Vi var så heldig at vi fikk dette montert på to dagers varsel i 2018 – rett før den varmeste sommeren i Norge på manns minne. Griseflaks. Og meget god service av “Slevik Elektriske”, nå kalt ELON. Vi gjør oppmerksom på at dette er ikke en betalt reklame-artikkel, kun gode råd fra oss med god erfaring.
Kaiteki-varmepumpe 6600 fra Mitsubishi har stor varmekapasitet på kalde dager og fantastisk kjøling på varme sommerdager og netter. Har du én pumpe i hver etasje, er du berget gjennom hele året. Her finner du tekniske spesifikasjoner.
Har du ikke muligheten til å gjøre en slik forholdsvis dyr investering, finnes det allikevel gode råd mot tropenetter. En tropenatt er et faktum om temperaturen ikke synker under 20 grader gjennom natten. For det er veldig vanskelig å sove godt når temperaturen er for høy. Kjenner du deg igjen?
Kald dusj
Ved å gjøre rommet mørkt med enten gardiner, rullegardiner, persienner eller markise, vil det hjelpe noe med å holde solen ute. Skal du lykkes ordentlig, kan ikke soveromsvinduet stå oppe, det er det mange som tror. Vinduet må derimot lukkes og solen stenges ute.
Om du dusjer i iskaldt vann rett før du går til sengs, er dette med på å justere kroppstemperaturen ned en stund. Å drikke alkohol før du skal sove er med på å få kroppstemperaturen opp, så det bør du la være.
Gjennomtrekk når solen har gått ned hjelper også.
Det samme gjør svale dyner eller kun et dynetrekk.
To montert motorer for to varmepumper, én i hver etasje Foto: Vargas12.com
Kraftig varmepumpe (Kaiteki) montert i stue fungerer også som aircondition Foto: Vargas12.com
Bor du i et hus med kjeller kan løsningen ligge i å sove der. En kjeller under bakken er alltid mye svalere enn resten av huset. Gi det et forsøk om du sliter i varmen. Sover du dårlig om natten, begrenser du livskvaliteten for påfølgende dag også.
God planlegging
Slik får du sove på varme sommernetter, ved å begrense varmen til å komme inn i huset. Markiser som monteres foran vinduet, på utsiden av huset, viser seg å være svært effektivt. Men det hjelper lite om du befinner deg i solen gjennom dagen.
Sørg for å planlegge de varmeste dagene ved å være nær sjøen om mulig. Der er det alltid litt vind som gjør luften svalere og du slutter å tørke svette. Opphold deg gjerne i skyggen om mulig. pass også på å få i deg og de rundt deg nok veske. Blir du dehydrert vil du også lide om natten.
Det finnes gode vifter som kan stå inne på soverommet og gi deg litt luft, en takvifte kan også være et alternativ. Ulempen med vifter av denne typen er at den bråker betydelig mer enn et moderne aircondition.
Slik får du sove på varme sommernetter. Du bør droppe pysjen, velge vekk vinterdyne og sove med så lite tekstiler som mulig, dropp trusen og sov gjerne naken om du kan.
Vann
Vanntrikset er det mange foreldre som kan. Om barnet ditt har feber eller sliter med å sove når tropenettene kommer tette som hagl. Kan det være effektivt å smøre lunkent vann i nakken, på håndbaken og pannen på mindre barn.
Kaldt vann er effektiv for voksne og barn, men barna bør heller drikke det kalde vannet. Derav anbefalingen om iskald dusj for voksne. Men ikke sett et lite barn inn i en iskald dusj, det får motsatt effekt og masse gråt.
Vann er undervurdert på varme netter og kokhete dager. Da bør man alltid ha vann tilgjengelig, også om natten. Om du er på tur, i bilen eller skal bare en kort tur, sørg for å ha vann tilgjengelig.
Slik får du sove på varme sommernetter. Du må innse at det er sommer og varmere enn du liker også om natten. Rett og slett innse at det er slik også i Norge, av og til. De fleste elsker sol og sommer, men kanskje ikke for varme netter – siden vi sover med vinduet åpent hele natten, året gjennom.
Ro
Når sommeren er på sitt varmeste bør du la være å gjøre de mest fysiske oppgavene. Støvsuging, male hus, luke ugress, klippe plen og alt som fallet seg naturlig i ferien eller om sommeren, bør unngås. Søk hvile og ro på det varmeste.
Særlig når temperaturen bikker 30 grader om dagen og godt over 20 om natten. Da bør kroppen være i ro, kanskje også befinne seg i skyggen eller ved havet.
Siestaen i Spania er der av en god grunn. Spanjolene stenger butikken og går hjem og sover på den varmete tiden om dagen fra kl 14:00- 17:00.
Du har mye igjen for å gjøre en god investering ved å montere en varmepumpe som fungerer som et aircondition-anlegg om sommeren. I følge meteorologlskinstitutt, skal norske somre bli varmere og varmere i årene som kommer.
Hvorfor vente? Det er nå du bader i din egen svette om natten.
Da vi skrev 2019 for litt over ett år siden, kunne vi åpenbart ikke gjette på hvilke hendelser og begivenheter, katastrofer og klima-fokus som skulle bli oss til del gjennom året. Greit vi ikke vet hva framtiden bringer?
Greta Thunberg og eksperter peker på en verden som er i en farlig endring, en forandring som gjør oss mennesker sårbare for det som kommer.
Kanskje er det greit vi ikke vet hva framtiden vil bringe?
Epidemier, flom, tsunamier, jordras, orkaner, skogbranner, tyfoner, men også terrorangrep på uskyldige, mishandling, voldtekter og drap, hver minutt over hele kloden. Ren ondskap satt i system og naturkatastrofer vil følge oss i 2020 også. Takk, Gud for at vi ikke vet.
At planeten Mars skulle kunne berge menneskeheten i framtiden var en ukjent tanke for få år siden. Nå er det faktisk mer reelt enn noen gang, fordi Jorden er syk, planeten vår brenner, og vil bli ubeboelig på sikt. Ikke i 2020, 2021 eller om ti år, men om fem hundre til tusen år, kan det være vanskelig å være til stede på Tellus.
En grusom tanke at alt vi kjenner som vakkert på jorda, vil forsvinne fordi vi ikke har klart å ta vare på planeten. Trist, men sant alle den tid det stemmer det ekspertene hevder – at problemene vi står overfor er menneskeskapte. All plasten vi ser i havene, er bare ett av mange problemer, som alt for mange nasjoner ikke ser alvoret av.
Hvorfor?
Det meste av forskningen sier ikke at jorda sendes inn i en evig ond spiral i 2030. Klimaendringene er ille, men ikke så ille ennå, så vidt vi vet.
NRK.no
Foto: ArtTower fra Pixabay
Greit vi ikke vet hva framtiden bringer?
Penger, sannsynligvis. Det er altså viktigere for mange statsledere, som f.eks Donald Trump, at USA gjør gode penger på å straffe andre nasjoner med handelskrig. Og at USA får inn penger på vegne av seg og sitt, enn at presidenten skjønner hvor stort miljøproblemet er globalt. USA nekter nemlig å skrive under Paris-avtalen, som ville ha fått stormakten til å senke klimagassutslippene.
Mye tyder dessverre på at den globale oppvarmingen går betydelig raskere enn først antatt. Isen smelter på Grønland og på begge polene, havet stiger og vi kjenner ikke konsekvensene av det hele. Det vi vet er at kloden blir varmere år for år, og at svært lite blir gjort for å snu det.
Sannsynligvis er det allerede for sent. Kloden er i ferd med å bryte sammen.
Utfordringen for menneskeheten og det moderne samfunnet, er at vi ikke vet konsekvensene av en betydelig varmere klode de neste tiårene. Vi vet for lite om fremtiden her hjemme og kloden forøvrig, men når vi tenker tilbake på året som har har gått – kan man bli skremt av mindre.
En ting er naturkatastrofene og den globale oppvarmingen.
Helt andre og kanskje enda større utfordringer er den manglende viljen til nedrustning blant stormaktene. Nord Korea er fortsatt en løs kanon på dekk, det samme er den gale mannen i Det Hvite Hus. Kina sitter på gjerdet og følger nøye med, mens deres gode venn i Russland, Vladimir Putin er selve Jokeren i spillet.
En tredje verdenskrig er ikke særlig sannsynlig, men det betyr ikke at uenighet mellom viktige militære aktører ikke kan bli farlig. Natos manglende evne til å stille krav til Tyrkia, er et godt bevis på at Norge vil få problemer å få hjelp – om noen skulle ønske å angripe oss.
Nato tør altså ikke å gå inn i militære konflikter, til tross for at det er derfor organisasjonen eksiterer. Dermed er Europa i villrede, nasjon for nasjon.
Greta Thunberg er en av få som har skjønt tegninga, hun forsøker å vekke opp statsledere som går med hjernen i fatle. Hver og en ønsker å male sin egen kake, men hvordan? Når kjøkkenet er borte?
Vi kan ikke annet å fri oss fra tanken, holde på hatten, og ta i mot året 2020 i visshet om at vi ikke kjenner hva året vil inneholde. Om det vil smelle?
Ja, til de grader også. Om vi får oppleve 2021? Hvem vet?
Sist oppdatert 25. Apr 2020 | Publisert 25. Aug 2019 | Nyheter, Vær og natur
Greta Thunberg (16) redder verden ved å få verdens mektige menn og kvinner til å skjelve i frykt. Frykt for hva menneskeskapt miljøendringer gjør med kloden vår. Greta Thunberg, hun svenske jenta du har sett på nyhetene flere ganger per uke det siste året, hun med Asperger, hun med flettene. Hun som forsøker å berge kloden, alene.
Greta Thunberg kan få Nobels Fredspris i oktober, for jobben som ivrig miljøaktivist, fordi verden er i ferd med å åpne øyne og ører for 16-åringen. Thunberg får allerede er hel haug med priser for sin utrettelige kamp mot menneskeskapte endringer i klimaet.
Greta Thunberg reiser verden rundt for å holde skremmende faktabaserte taler om hvor galt det vil gå, om vi ikke endrer holdninger til miljøet. Om hun går om bord i en jumbojet?
Selvsagt ikke, Greta Thunberg tar sjøveien til USA. Om bord i den høyteknologiske seilbåten, Malizia II, for å kunne delta i klimatoppmøtet i New York. Seilbåten er på 60 fot, om bord er det ikke kjøkken eller bad. Thunberg flyr nemlig aldri, av miljøhensyn.
Dessverre er det sterke krefter, mennesker med penger og makt, som ser på Greta Thunberg som en fiende, en konkurrent og en som motarbeider deres engasjement til å tjene penger. En rekke høytstående forretningsfolk og politikere ønsker å fjerne Thunbergs iver for miljøet, det er nemlig ikke bra at hun får så mye oppmerksomhet som hun gjør i disse dager.
Miljøaktivisten går i strupen på rikingenes måte å styre sine impepriumer på, uten øye for miljøet og kloden vi alle må dele. At hun får verdens øyne på seg, og bli hørt, er direkte avgjørende for hvordan forretningen vil gå i årene som kommer. Derfor blir hun en fiende de gjerne vil se fjernet.
Greta Thunberg Foto: Wikipedia.org
Malizia 2 is fitted with solar panels and hydro generators making it one of the very few ships in the world allowing trips like this to be emission free. Malizia 2 also has an onboard lab to measure ocean surface CO2 and water temperature in cooperation with Max Planck institute. pic.twitter.com/XKCDgaRYZt
Greta Thunberg kan selvsagt ikke redde verden alene, men hun gjør et fantastisk forsøk på å vekke, særlig naive voksne ledere og politikere, til å lytte til barn og unges engasjement rundt miljøhensyn. Hennes skolestreiker når stadig nye nasjoner verden over.
Greta Thunberg redder verden …
Rett før sommeren gikk mer enn 40.000 barn og unge ut i skolestreik i København. Minst like mange har hørt på Thunbergs budskap i norske byer – hvor streikene har fått stadig flere tilhengere. “Fridays for future” er hennes slagord i skolestreiken for miljøet, som har fått millioner av aktivister på verdensbasis.
Hvor politisk korrekt er det egentlig, at en 16-åring skal måtte bruke sin ungdomstid på det politikerne verden over, selvsagt burde ha gjort for lenge siden? Hvorfor tåler verdens ungdommer ikke mer, mens voksne kvinner og menn, trekker på skuldrene over miljøkatastrofen som er her nå?
Hvorfor brenner verdens viktigste regnskog uten at noen løfter en finger, kun Greta Thunberg og hennes trofaste tilhengere protester høylytt? Hvorfor gjør ikke politikere, nasjonalt og internasjonalt mye mer enn de gjør for miljøet, nå når krisen faktisk er et faktum? Hvor langt skal det gå, før verdens mektige ledere våkner opp?
Er det virkelig barn og unges oppgave å måtte si fra at nok er nok?
Chile og USA
Greta Tintin Elonora Ernman Thunberg, er utvilsomt en ung spesiell jente, med et spesielt navn, med en utrolig evne til å få mennesker rundt seg til å lytte til sitt viktige budskap. At Greta tar i så det virkelig monner og sier rett ut at “nå går det rakt åt helvete“, om vi ikke gjør noe med miljø, kan være årsaken til at hun får overraskende store scener – å tale til verden på.
Den nominerte Nobelpris-aktivisten skal besøke Canada og Mexico etter sitt USA-besøk, men hun skal også på en stor miljøkonferanse som handler om klimaforhandlinger, i Santiago i Chile i desember. Den reisen vil ifølge Aftenposten foregå med buss og tog. Thunberg har fått invitasjoner fra hele verden, men snakker ikke før hun får garantier på at verden lytter og det lykkes hun med.
Greta Thunberg har jobbet utrettelig i ett år, får å få ‘alle voksne’ til å våkne opp. En smart framgangsmåte for henne har vært å få med seg medelever, verden over for å streike, en dag per uke, på vegne av klima. Hun ønsker ikke så mye fokus på seg selv og sin person, men heller på klimaspørsmål og hva som bør gjøres for å endre den pågående krisen.
Greta Thunberg er allerede historisk
Greta Thunberg redder verden gjennom sine direkte taler til verdens ledere og blir lagt merke til. Fordi hun tør å stille alle de vanskelige spørsmålene? Hvorfor gjør dere ingenting med klimautfordringene? Hvorfor lar dere alle verdens miljø-problemer bli barnas oppgave å rydde opp i – om det finnes noen framtid?
Greta Thunberg skal også få en pris fra Amnesty International for sitt arbeide med klimaprotester og skolestreiker, men den aller gjeveste kan hun få vite at hun får 10. oktober, av Nobelkomiteens leder, Berit Reiss-Andersen. Den vil bli delt ut i Oslo, 10 desember.
Bli ikke overrasket om det faktisk er Greta Thunberg som mottar den prestisjetunge Nobels fredspris for 2019. Den har hun jaggu fortjent.
Hun gjør jobben for politikerne på en fortreffelig måte, Greta Thunberg forsøker å redde oss alle. Nå må politikerne på banen før det er for sent. Nå er det på tide å redde restene.
Sist oppdatert 16. Aug 2019 | Publisert 16. Aug 2019 | Vær og natur
Slik blir du klar for høsten, etter en lang og solrik sommer, særlig om du bor nord for Trondheim, har du sett sola mer enn oss, ‘søringan’ denne sommeren. Men nå er det slutt. Det skal regne i dagevis over hele landet – gjør deg selv, familien og eiendommen din klar for høsten.
Båten og hytta også for så vidt, men det kommer vi tilbake til.
Nordmenn flest elsker høsten, hvorfor er en gåte for oss. Vi tror det er en slags trøst i det, å bare si det. “Nei høsten er fantastisk det er fine farger på trærne og man plukke sopp og man kan tenne i peisen og man kan endelig ha lov til å være innendørs uten at noen synes du er en raring”. Det siste er faktisk et godkjent argument. Ellers, bare tullprat.
Høsten er noe forbanna dritt, fordi sola forsvinner mye tidligere og mørket henger som et langt, sort slør nedover ryggmargen på deg, helt til neste vår. nordlendingene går jo i dvale som en annen Grizzly bjørn, forståelig nok.
Andre blir mørke til sinns, deprimert og mannevond. Mørket er ikke bra for menneskesinnet, det er vi helt sikre på. Vinteren er selvsagt enda verre, særlig i nord. Ikke rart nordlendingene røyker rullings. Noe må de jo drive tiden med, stakkars.
Høsten skaper med seg mye vær i Norge og i følge de som kan endel om vær, verre skal det bli. Mye verre. Flom, ekstremvær, jordras, kuling, snøstormer, orkaner og enda mer regn.
Da er der viktig å være litt bedre forberedt enn sist gang trampolinen kom dundrende inn panoramavinduene, og naboen ringte på rundt midnatt, for å få hjelp til å berge taket på låven.
Norge er full av vær hele året, men aller verst er det nettopp når høststormene kommer. Med orkan i kastene. Da er det lite å gjøre på sjøen, men hver trygg, en eller annen klovn har selvsagt surret seg ut på havet, i båt, der redningsskøyta har mer enn nok med å ligge til kai.
Da kan man vel egentlig la folk seile sin egen sjø, spør du oss.
Kun tilfeldigheter og en fantastisk og effektiv redningstjente berget skipet, mannskapet og det digre cruiseskipet. Katastrofen var nok bare få minutter unna.
Slik blir du klar for høsten.
For at du skal gå høsten greit i møte, sørg for å ha nok ved, for strømbruddet, det kommer, kjøp nok ved nå, ha også muligheten til å fyre opp en primus e.l for å lage mat av samme årsak. Vi vil nemlig av flere grunner, i følge direktoratet for sikkerhet og beredskap, DSB, ha flere ting lagret i eller ved hjemmet, i tilfelle trøbbel.
Du bør ha kontanter, rent vann, fyrstikker, lommelykt, nok batterier, tørrmat som knekkebrød, hermetikk eller annen type mat som tåler romtemperatur. Maten i kjøleskapet er som du sikkert forstår, raskt bedervet på få timer, uten strøm.
Verden endrer seg, miljøkatastrofene henger over oss som en trussel, mer enn noe annet. Trenger du eget bomberom for det? Ikke akkurat i dag, men i uoverskuelig framtid – ser det mørkt ut for menneskeheten. For deg personlig kan et bomberom eller panikkrom være til hjelp, når det smeller.
Har du naboer i umiddelbar nærhet, kan det være smart å gå sammen om å hjelpe hverandre når krisen rammer lokalsamfunnet, helst før uværet og galskapen tar til. Husk også å ha tilgang til fyrstikker, radio og førstehjelpssaker.
Båten bør selvsagt på land, for å holde den på vannet i en havn eller langs en brygge, er å spille hasard med egne og andres liv og verdier. Sjansen er stor for at båten sliter seg eller synker om værgudene får det som de vil, det gjør de ofte allerede ved den første høststormen.
Hytta bør behandles som et hvilket som helst hjem, men er dere ikke i stand til å bruke den i løpet av høsten og vinteren, bør den enten stenges av og forsegles foran dører og vinduer, for å gjøre det litt vanskeligere for uvedkommende, eller for at uværet skal unngå å gjøre store ødeleggelser.
Sørg for å rense takrenner og fjerne alle løse gjenstander i umiddelbar nærhet som kan blåse vekk eller gjøre skade. Hagemøblene bør tjores fast, settes innendørs eller under tak. Utegrillen som far er så stolt av – bør ha samme plassering.
La naturelskerne få kose seg med høstfargene og den forbanna soppen, det jævla mørket må vi pent leve med, men, du bør først og fremst tenke vær, nå når høsten står på dørterskelen til en ny vinter. Været, naturen og temperaturene tar liv i Norge, oftest om høsten og om vinteren.
Du kan med noen grep være litt bedre forberedt. Bruk tiden godt.
Høsten er ensbetydende med mye vær og det er det du bør være best forberedt på i ukene som kommer. Om du har strøm, klarer du deg denne gangen også. Men, vær litt på vakt. Vi bor i værharde strøk, de fleste av oss.
Når stormen er over oss, er det for sent å tenke konsekvenser.
Sist oppdatert 17. Feb 2023 | Publisert 16. Jul 2018 | Vær og natur
Norge, en ørken langt mot nord. Sterke høytrykk avløser hverandre og er i ferd med å gjøre den stolte vinternasjonen, kongeriket langt mot nord, Norge, til en enorm ørken.
Branner
I hvert fall om man skal tro bønder som sliter med avlingene, kornåkre som ser ut som avsvidde månelandskap vi ikke har sett maken til – og meteorologene som melder mer sol, mindre regn og enda varmere vær.
Sommeren 2018 kan bli den tørreste på manns minne, som er mye lenger enn man kan forestille seg.
Lynnedslag over de norske skoger på Sør- og Østlandet har forårsaket enorme utfordringer for Brannvesenet i samme område.
Mer enn 300 branner samtidig er aldri greit. I Oslo og flere kommuner har det vært vanninghsforbud i lang tid. Norge har ikke vært nærmere ørken-tilstander siden før forrige istid.
Norge, en ørken langt mot nord …
FNorge, en ørken langt mot nord Foto: Wikipedia.org
Fôrmangel
Krisestemningen hos bøndene er berettiget denne gang.
Ikke er det bare dårligere avlinger enn på mange år, men når nødslakt er eneste utvei på mat- og fôrmangel, er det ikke greit å være bonde.
Litt hjelp får bøndene på Østlandet av kolleger lengre nord, men kun langvarig nedbør kan redde stumpene nå.
I denne ørkenen langt mot nord, er vi vant til regnfulle somre, hvor sola er en etterlengtet og savnet venn som så alt for sjeldent kommer på besøk. Sommeren 2018 derimot, i denne ørkenene langt mot nord, kalt Norge, begynner man å slite med varmen.
En hete som har vært påtagende plagsom på sjette uke og som ser ut til å vare lenge.
Norge, en ørken langt mot nord. Sterke høytrykk avløser hverandre og er i ferd med å gjøre den stolte vinternasjonen, til en ørken.
Sove ute
Folk flest, som kan, sover utendørs, for å det hele tatt få noe søvn. I følge VG, har det vært 21 dager med temperaturer over 30 grader i Buskerud. Antall dager med nedbør kan telles på to fingre.
Norge er i ferd med å bli svidd av. Sola som var en god venn, har nærmest blitt en fiende. Norge er i ferd med å bli en ørken som vi ikke kjenner konsekvensene av …
Sist oppdatert 15. Dec 2020 | Publisert 15. Jun 2018 | Film, Vær og natur
Skjelvet som dreper Oslo – når kommer det? Jordskjelv i Norge er ikke vanlig, jo, forresten, det er veldig vanlig, men det er små skjelv. Ikke dødelig og digre, slik vi har sett bilder fra andre steder på kloden. Men det har skjedd digre skjelv også, for veldig lenge siden – og det vil skje igjen. Når og hvor kraftig kan man ikke vite.
Er du forberedt på å se Oslo bli lagt i ruiner? Selvsagt er ingen forberedt på slikt, men naturkatastrofer som jordskjelv er en trussel – som kommer til å ramme Norge på et gitt tidspunkt i framtiden.
Oslo
Geologiske undersøkelser viser at faren for et nytt og større jordskjelv kan være reel. Nesten ukentlig registreres det bevegelser i og rundt Oslo. Hva vil skje dersom et langt større jordskjelv treffer hovedstaden? Hvor mange vil omkomme? tjue, femti, to hundre eller tre tusen mennesker? Kanskje flere?
Filmen “Skjelvet” er en direkte fortsettelse fra filmen “Bølgen“ og er heldigvis ren underholdning. Dessverre er filmen basert på hendelser som kan inntreffe, når et kraftig jordskjelv rammer hovedstaden.
Oslo vil rammes av jordskjelv – engang Foto: YouTube
Katastrofefilmer er ofte groteske tankeeksperiment, der mennesker møter fremmede skapninger fra en annen verden, eller filmer som handler om mennesker som besøker disse uidentifiserte objektene i deres verden, men filmene er populære og big business, både ute og hjemme.Når det kommer til et kraftig skjelv, så er det ikke menneskeskapt, men jordens indre som er i bevegelse, og som får enorme konsekvenser for menneskene som rammes.
Skjelvet
Hva som får mennesker til å gå mann av huse, for å se at byer, nasjoner og millioner av mennesker gå tapt av ulike grunner – forårsaket av naturkrefter eller fremmede aliens, finnes det ikke noe godt svar. Kanskje er det en snev av trygghet å kjenne at man lever når rulleteksten kommer, og man vet at man i utgangspunktet er ganske trygg.
Film har sterk effekt på oss mennesker, det er derfor så mange lar seg underholdes av det. I 2018 har filmskaperne blitt så gode at det meste ser autentisk ut, enda vi med årene har blitt rimelig kresne hva god underholdning og god film angår.
Når effektene blir ekte nok, blir vi ofte blendet av dramaet og de sterke følelsene vi ser rammer menneskene som er involvert. Vi bryr oss oppriktig om heltene skal overleve, og gråter med dem når katastrofen inntreffer.
Holmenkollen
De fleste av oss har besøkt Oslo en eller annen gang, enten for å besøke tante Beate, eller se andre helter vinne skirenn i Holmenkollen. Kanskje oppleve Norges største by på selveste 17. mai eller gå opp og ned Karl Johans gate en varm sommerdag. Det finnes riktig mange grunner til å se hovedstaden. At byen vår, Norges viktigste by, skal rammes av død og fordervelse, grunnet voldsomme naturkrefter er svært vanskelig å forestille seg. Nesten umulig.
Alt vi vet er at det kommer til å skje, men sannsynligvis ikke i vår leve tid, ikke i våre barn, eller barnebarns levetid heller, men problemet og største skrekk-scenario er, at det faktisk kan skje – når som helst.
Filmen “Skjelvet” har premiere over hele landet 31. august 2018. Regi er av John Andreas Andersen, Harald Rosenløw Eeg og John Kåre Råke. Hovedroller er ved Ane Dahl Torp og Kristoffer Joner. Produksjon er ved Fantefilm Fiksjon AS.
Siste kommentarer