Kynismen i fotballen er brutal fordi det blir stadig mer tydlige for fansen hva som faktisk er viktigst. Dette voldsomme fokuset på penger. Et overordnet fokus fra eierne av klubbene, spillerne og managerne. Penger, penger og atter penger. Det begynner å bli lenge siden én spiller holdt seg til én og samme klubb, uten få hederlige unntak, fordi vedkommende elsket klubben og ble værende.

Bergenet lesetid: 6 minutter

Lionel Messi

Lionel Messi tar et lønnskutt på 50%, men har til salt i grøten for det, men blir tross alt værende i sitt elskede Barcelona som sliter med økonomien – for Barcelona å være. Men Lionel Messi er unntaket som bekrefter regelen. Han har dette stemplet som blir større for hver kamp han spiller – tidens beste fotballspiller. Punktum.

Jada, Messi har åpenbart blitt rik, men han kunne ha blitt rikere ved å gå til PSG eller andre klubber som “trykker pengene sine selv”, fått en monsterlønn på sitt gode navn og rykte. Men isteden har Messi altså vært lojal gjennom hele karrieren i Barcelona. Kudos, Messi.

Men Lionel Messi er også den største stjernen fordi han gjennom en eventyrlig karriere har spilt for kun denne ene klubben. Kynismen i fotballen er brutal og den vil vi aldri få gjort noe med, all den tid det er tilnærmet ubegrenset med penger i fotballen.

Eller hva synes du om at en spiller med moderate ferdigheter, kan tjene 4 millioner kroner – per uke?

Kynismen i fotballen er brutal

Å drømme er gratis

Nuno Espirito Santo kom til England som en ukjent manager som hadde gjort det brukbart med Porto.

Portugiseren tok over lille Wolves som hadde slitt i mange sesonger i bakgårdsligaen, Championship. Året var 2017, det som skulle bli en ny tidsregning for fansen.

Wolves rykket opp til Premier League med stil, på første forsøk. Og resten er historie som endte fryktelig dårlig, særlig for fansen, men kanskje også for klubben og for Nuno selv. Det vil vise seg.

Dreaming is for free” svarte Nuno, da han ble spurt om ambisjonene han hadde for klubben.

Suksessen fortsette etter opprykket. Wolverhampton Wanderers hadde fått rike eiere i Fosun International, et kinesiske konglomeratet med mye penger på bok. I tillegg samarbeider de med Jorge Mendes, agenten over alle agenter, dermed ble toppspillere Wolves bare kunne drømme om tidligere – hentet til West Midlands.

Fansen var i ekstase og forelsket seg i Nuno og hans spillere.

Til Spurs

Nuno drømte om å gjøre Wolves til den storklubben den var på femtitallet og var på god vei, da noen idioter borte i Kina begynte å koke suppe på flaggermus. Det skapte problemer for Nuno og Wolves. Etter fantastiske sesonger som gav Europa League-kvartfinale, semifinale i FA-cupen og 7. plass i Premier League – kom nedturen med Covid-19.

Fosun var ikke happy, fordi etter to maraton-sesonger og fantastiske resultater, endte Wolves på 13. plass i den fjerde sesongen under Nunos ledelse. Takk og farvel. Fansen likte Nuno fortsatt, og de fleste hadde helst sett at den karismatiske portugiseren fikk en femte sesong, men Fosun skal jo tjene penger.

Det gjør man ikke fra 13. plass i Premier League. Kynismen i fotballen er brutal og jævlig – rett og slett. Drømmen som Nuno hadde skapt med fansen ble til slutt et mareritt. Managere og eiere kommer og går, men fansen består. Det er den moderne og kyniske fotballen.

Nuno var nemlig ikke dårligere enn at Tottenham Hotspur valgte å hente hans tjenester.

Sparking for enkelt

Wolves sparket Nuno og hentet en ny manager fra Portugal i Bruno Lage. Om Nuno var ukjent er Lage minst like lite merittert. Han tok riktignok ligagullet med Benfica i 2019, men kunne da velge blant landets beste spillere, blant andre Rafa Silva og Joao Felix på laget.

I Premier League kan Bruno komme til å slite med det spillermaterialet han har til rådighet i dag.

Fosun er ikke villig til å bruke like mye penger som da Nuno kom til klubben, fansen er allerede utålmodig fordi mange ville se Nuno fortsette og kan ikke se hvilke spillere som kan løfte Wolves til det nivået de hadde.

Fosun vil altså ha progresjon i resultatene, tjene mer penger, bruke mindre penger og helst ha fornøyde fans. Det siste er neppe særlig viktig for kineserne, fordi det er å tjene penger på Wolves. Og det er deres fulle rett, men du verden så kynisk det framstår.

Å sparke en trener eller en manager for å få raskt sportslig suksess etter en tid med dårligere resultater, ligner på å pisse i buksa for å holde varmen. Den planen virker ikke særlig lenge. Særlig i England er dette et velkjent, men patetisk forsøk på endring. Men det skjer også ettertrykkelig i Norge.

Kåre Ingebrigtsen

Brann sparket Kåre Ingebrigtsen for manglende sportslige resultater, i den tro at neste trener vil gjøre jobben bedre. Det kan hende, men Ingebrigtsen kunne også lykkes med litt mer arbeidsro.

I Rosenborg hadde Kåre vunnet det meste, både som spiller og trener, men fikk sparken av Norges mest inkompetente sportslige leder i Ivar Koteng. Koteng studerte kun bunnlinjen og ikke på utviklingen fotballaget Rosenborg hadde. Ergo fikk Ingebrigtsen sparken. Tabbe.

Sparkingen av Ingebrigtsen i Rosenborg havnet til og med i rettsapparatet, fordi Ivar Koteng ikke har peiling på å behandle folk med respekt, og han er sportslig leder av Norges største fotballklubb. Ubegripelig.

Hadde Ingebrigtsen og hans assistent, Erik Hoftun fått fortsette i Rosenborg ville trønderklubben vært det flaggskipet de var i mange tiår tidligere under Nils Arne Eggen.

Ivar Koteng har ødelagt Rosenborg Ballklubb, fyren er milliard innen eiendom og burde holdt seg til det. Og ikke hatt et verv i klubbfotballen, vi mener at Ivar Koteng er en kynisk amatør, en skam for RBK og Trondheim by.

Manglende kompetanse

Vi sitter å ser på at Sverige, Finland og Danmark kan hamle opp med de største og beste i Europa i EM. Men hvor er NFF og Norge plassert i denne sammenhengen? Ikke engang på fotballkartet.

Norsk fotball blir gjort til latter, ikke bare for å være akterutseilt på internasjonalt nivå, men også blant toppklubbene.

Årsak: Manglende kompetanse på å drive en fotballklubb profesjonelt, manglende kompetanse på riktig og nok trening. Både på A-lags nivå, men også på aldersbestemte lag og landslag. Den norske fiaskoen er et faktum og de sportslige lederne må få mye av skylden.

Kynismen i fotballen er brutal og ødeleggende, både på kort og lang sikt. Både på klubb- og landslagsnivå. Skal Norge som landslag løfte seg, må Ståle Solbakken ha fagfolk i alle ledd, inkludert på toppen i forbundet. Der sitter pampene som tror – og ikke vet. De må åpenbart vekk.

Også klubbene må ansette profesjonelle ledere som driver klubbene på daglig basis, deretter proffe sportslige ledere og trenere. Først da kan man forvente gode nok resultater. Det hjelper ikke å sparke treneren i håp om at klubben blir bedret drevet.

Vargas

Pin It on Pinterest