Vi nordmenn elsker tradisjoner og bruker mye penger på å få de viktigste tradisjonene like bra som i fjor. Det koster minst like mye i år. Vi svir av mer enn 50.000.000.000 kroner, bare i desember. Kan godt gjenta tallet om du tror det ikke stemmer, 50 milliarder kroner!
– Nordmenns jul kan fort handle om å kjøpe seg til fant. Vi kjøper mat, gaver og jule-stæsj samt nye klær vi strengt tatt ikke trenger. Kan det bli for mye av det gode? Kan vi bare “splash the cash” siden vi har så mye penger? Handler ikke jula like mye om det å være sammen med de som betyr mest? Og har vi egentlig råd til å svia av så mye på jula?
Må jula koste skjorta?
Vel, det er opp til deg å bestemme og din lommebok som får svi for galskapen når regning på regning kommer i posten, like sikkert som julekvelden på kjerringa, i januar. Altså det er regningene som kommer i januar, ikke kjerringa. Får håp hun ha kommet i løpa av desember stakkar.
– Uansett hvilken inntekt du har, legger du ikke av penger til uforutsette ting, så vil du før eller siden bli blakk. Setter du deg selv i en situasjon der du ikke kan betale dine regninger, er det kun din egen feil. Regningen kommer i posten når du ikke ønsker det, eller ikke kan betale.
– Ved å sette opp et budsjett for hver måned vil du ha en skikkelig oversikt over hva du har og hva du kan bruke. Allikevel hjelper det lite å sette opp et budsjett om du ikke holder deg til det. Kunsten å ha penger en hel måned til neste utbetaling, krever moral, kløkt og god økonomisk forståelse. Det er noe du bør skaffe deg i det øyeblikket du tar opp et større lån som billån, til forbruk eller lån til egen bolig.
– Vi skal holde tradisjonene i hevd ved å gi hverandre gaver, være sammen med venner og kjente, spise god mat og kose oss etter alle kunstens regler som vi nordmenn kan så godt. Må vi voldta hverandre med overflod av gaver og fandens oldemor for det, lurer jeg på?
Går det ikke an å gjøre det med litt stil?
Når ungene i første klasse blir spurt om hvorfor vi feirer jul og svaret blir, “fordi da skal vi få julegaver” så bør det kanskje ringe noen bjeller.
– Man må selvsagt ikke være religiøs eller troende på noen måte for å feire jul i Norge, men det hjelper. Går du i en eller annen kirke på selveste julaften og hører på julesangene, er det nesten umulig å ikke bli grepet av den høytidsstemte julestemningen. Spesielt om det er et kor som fyller kirkerommet med “Deilig er Jorden” og andre klassiske julesanger som betyr så mye for så mange.
Vi som higer etter våre viktige tradisjoner bør jobbe på spreng for å la vår kommende generasjoner få lov til holde disse i hevd.
Gjør en avtale med de du skal kjøpe julegaver til i år. Bli enig om at de over 18 år får en klem i stedet, de yngste får gaver for maks 100 kroner hver. Eller gå sammen med flere og spleis sammen en sum som går til en litt større gave.
Mange norsk barn får så mange gaver at de ikke orker å pakke opp alle, de ber om å få slippe. Hva er poenget da?
Skal du klare å betale de digre regningene som kommer de tre første månedene av 2014, så ikke bruk mer penger enn du har råd til på gaver. Ikke bruk kredittkort du ikke kan gjøre opp for å tide. Bruker du oppsparte midler går du en bedre framtid i møte rent økonomisk.
Hjemmelagde julegaver er lang billigere og gir dessuten et langt mer personlig preg på gaven du skal gi bort.
Lykke til!
Foto:/ Flickr Fifi 1968
Vargas
Siste kommentarer