Oslo!

Oslo! Byen som har alt, byen som trekker til seg nordmenn fra hele landet, til en weekend på hotell, for å løpe maraton, til kontroll på Rikshospitalet, til å besøke venner og kjente, eller kanskje jobber du i vår vakre hovedstad?

Visste du at Oslo nå har mer enn 1,5 million mennesker – om man tar med stor-Oslo? Eller at Oslo har hatt dette navnet siden 1925? Oslo, altså! Deilige Oslo!

Byen som kom for verdens øyne for åtte år siden, da bomben smalt i sentrum, terroren som rammet landet, satte Oslo på karet, deretter Utøya – i det som ble den mørkeste dagen i det moderne Norge. Oslos domkirke ble sorgens katedral – alle husker blomsterhavet og kongens tårer.

Oslo har tiggere, opera, museum, mye asfalt, mange hoteller, horer, horekunder, narkomane, konserter, festivaler, Pride, forfattere, vakre parker, gode restauranter, dårlige restauranter, aviser, avvikere, politi, kriminelle, skoler, lærere, mobbere, trikk, rike, fattige, el-sparkesykler, influencere, badesteder, havn, brygge, veiarbeidere, direktører, slott, konge, dronning, gardister, gamleby, Storting, elv og turister.

Oslo er en viktig by for mange. En by det er lett å bli glad i, men kanskje også å mislike. Det finnes utfordringer for mange som skal forsøke å bo i Oslo, studenter og førstegangs-boende, sliter med å betale for seg, i det som er Norges dyreste by å bo i.

En by i rask vekst grunnet innvandring, men også tilflytting fra andre nordmenn som vil være mer urbane enn å bo på bygda eller i en mindre by. Oslo fungerer som en magnet på folk fra fjern og nær. Unge som eldre.

Det lages filmer om Oslo, det lages mye musikk om Oslo og i Oslo.

Oslo!

Spør du kjente mennesker fra Oslo, som Jo Nesbø, Lillebjørn Nilsen, Unni Lindell, dronning Sonja, og Lars Saabye Christensen, vil de nok fortelle at det faller dem naturlig å lage kunst, skrive tekster og romaner om byen sin. Andre ukjente, vil fortelle historier om byen i sitt hjerte på sin måte. Til alle de møter.

Karpe Diem gjør det på sin måte og takk for det.

Oslo er maktens-sentrum også, ved at Stortinget og regjeringen har sin naturlige plass i hovedstaden som Norge største og viktigste by. Også Stortingsvalget arrangeres her, hvert fjerde år, slik bare et stortingsvalg kan det, på sin noe konservative og trege, men akk så viktige måte.

Oslo het Christiania fra 1877 – 1897, men det er det ikke mange som bryr seg om, det er Oslo som gjelder, det er Oslo som råder. Det er Oslo som er viktigst for alle som gjester byen for en begrenset periode, eller man har levd her hele livet, eller studert på universitet eller Høgskole i noen år.

Mange setter pris på Norges hovedstad på grunn av mangfoldet, nærheten til marka, til flytoget som tar oss til Gardermoen på få minutter, på grunn av togforbindelsen til andre byer i landet eller til utlandet. Oslo har alt, det er i utgangspunktet en by vi liker å elske. Passe liten, passe stor, passe perfekt.

Enda Oslo var en av de farligste byene i Europa på et tidspunkt, har politi og myndighet fått bukt med utfordringene. Fortsatt er det noen saker med gjeng-kriminalitet og det er mye dop tilgjengelig, vil det være et storbyfenomen som kommer og går med tiden vi lever i.

Oslo overlever – uansett.

I lys av åtteårs-markeringen av 22. juli-terroren, vet vi hvor sårbart vårt åpne samfunn er blitt. De fleste huske hvor de var da de første meldingene kom. Sårbart mot alle som ønsker å ramme befolkningen, myndigheter, politikere eller politiet. Mot demokratiet.

Vi vet at tidene er i endring, derfor bør vi unngå å være naive, men holde hode og øyne åpne for omgivelsene vi ferdes i. Vi bør bruke byen, Oslo, for alt den har å by på, men også vokte oss vel for å tro at terror og ondskap er borte for alltid.

Det er den den absolutt ikke, dessverre.

Nyt Oslo. Byen i våre hjerter!

Vargas