Hva tror du er best for barnet ditt, om du er bestevenn, som mor eller far, eller å være en god forelder? Hva er en god forelder? Og hvor går grensen mellom det å være bestevenn og en omsorgsfull mor eller far? Her finnes det som kjent ingen fasitsvar.

Man må gjøre sitt beste, slik at barna blir sett, hørt, forstått og ikke minst føler seg viktig nok.

Det er det som er viktigst i foreldrerollen. Å være til stede, både når behovet er der og ikke minst når det ikke er der. Det diskuteres fortsatt både langt og brett, å være for god venn, er å gjøre barna en bjørnetjeneste ifølge eksperter som vet mye om foreldrerollen. Det finnes flere måter å gi god omsorg på, det viktigst er kanskje å gi trygghet, omsorg og nok kjærlighet.

Barn vil føle seg elsket, betingelsesløst og alltid. Det gir trygghet som varer.

Lest? Barnløs?

Både mor og far sees kanskje på som en type venn for barna, og det er både riktig og viktig. Men det kan bli kronglete å være den som skal ta upopulære avgjørelser. Kanskje si nei, der det forventes et ja, selvfølgelig. Dette kan være kilde til diskusjon og krangling, det er da foreldrene skal stå i sitt første svar, om det svaret er godt nok gjennomtenkt.

Barn vil bli sett og hørt

Foreldre skal først og fremst være veiledere, vise barna de største forskjellene på rett og galt. Lære barna å bli kloke, rause, selvstendige individ, og lære å være en god venn selv, lære barna at kroppen er individuelle vesener. At det er normalt å være både tynn, stor, liten og overvektig. Og at mobbing er feil.

mor og barn, blåser såpebobler sammen

Vær en kjip forelder

Alt som livet har å by på av opp- og nedturer – er selve livet. Ingen går gjennom et helt liv uten å oppleve sorg, fortvilelse, gråt, kjærlighet, sykdom, død, glede og lykke – i hvert fall ingen barn. Nettopp derfor er det så viktig med foreldre som tør å være der. Alltid.

Barn har mest glede av å bli sett og hørt, de trenger grenser, de vil ha innetider, de vil at foreldrene først og fremst skal være der. Være foreldre. Være kjipe foreldre om nødvendig.

Barna bør også lære seg å respektere voksne, ikke bare egne foreldre, man alle voksne. Det er nok endel som feiler her.

Til tross for upopulære valg, er alle barn mer takknemlig for et nei, enn uinteresserte ja fra uinspirerte foreldre. Barna er framtiden, barna har vi kun til låns, alle foreldre er forpliktet til å gjøre sitt ytterste for at de blir sett, hørt og forstått. I alle av livets faser, så lenge de er mindreårige.

Ikke skolens ansvar

Ingen barn vet hvordan de skal te se mot andre, hvis ikke foreldrene forklarer hvordan livet skal leves.

Det er begrenset hvilket ansvar skolen skal ha. Om ditt barn blir tatt for å mobbe andre, f.eks, er du som mor eller far som må ta grep, det er ikke skolens ansvar. Ja, de snakker om tema i klassen, men foreldrene må og skal forklare hvor galt det er med mobbing.

Lest? Foreldre verre enn barna på sosial medier

Det er forskjell på å være småbarnsforeldre og tenåringsforeldre. Enorm forskjell. Likheten stopper ved at foreldrene er bekymret for at barna ikke har det bra, døgnet rundt. Det er nemlig en helt annen verden for barnet å være 4 og det å være 16 år. Foreldrene derimot, er like viktige.

lykkelig familie sammen, utte i det fri

Nei til øl for 17-åringen

La oss ta et eksempel. 17-åringen kommer hjem og sier hun skal på fest, hun har en venninne som er noe eldre, som får lov av foreldrene å henge med den lokale russebussen – hun trenger øl. Kjøper du øl til henne? Det bør du selvsagt ikke gjøre, fordi det er forbudt, du bryter loven, og du gir en mindreårig muligheten til å drikke.

Det du bør gjøre i en slik situasjon, er å å si nei. Nei til fest med russen og nei til alkoholkjøp. Mulig 17-åringen vil få tak i alkohol på andre måter, men her må man som foreldre forklare årsaken til avvisningen. På den måten er det litt enklere å forstå for tenåringen, at foreldre sier nei, fordi de er redde for konsekvensene.

Sett grenser

Det er forskjell på å barbere seg, og skjære av seg hele hodet. Foreldre som vil det beste for sine barn, bør sette grenser, ta kloke valg for poden og sette grenser der det er behov for det. Barn tåler et nei, barn tåler å få litt kjeft og barna elsker å være viktige. Med det mener vi at barn som er viktige er barn som har foreldre som setter krav.

Ikke vær bestevenn, men en som barna kan komme til å snakke med om alle temaer, også det negative. Da får man ungdom som er trygge på seg selv, og vet oftere forskjell på riktig og galt. 

Sett grenser, gi et klokkeslett for når de må være inne på kvelden på skoledager, og kanskje litt lengre i helgene. Barn trenger grenser og vil ha foreldre som bryr seg.

Kjeftbruk har lite for seg, men er det nødvendig så tåler barnet sinte foreldre, de må få irettesettelse ved behov. Sannsynligvis er det mer effektivt å forklare hvorfor du blir sint og opprørt.

Har poden gjort noe galt og må ta konsekvensene av det, så er det mest effektive å  ta fra de goder. Snakk saklig, forklar hvorfor du må ta vekk  PC´n et par timer, eller TV-tittinga, Playstation eller mobil telefonen. Det er mye verre enn all verdens kjeft.

Du kan være en god venn for dine barn, bare du setter foreldrerollen først.

Vargas

nb_NO
en_GB nb_NO

Pin It on Pinterest

Les også vår forrige artikkel
Hva ser du etter når du sjekker?

Å sjekke opp en potensiell kjæreste, er ikke det samme i dag, som da din bestemor sjekket opp din bestefar....

Maren Turmo imponerer på tur!

Kjendis-utgavene av reality-konseptet er blitt en hit i Norge. Ikke før Farmen har slått gjennom med braksuksess for noen år...

Lukk