Skolestart – ser lærerne de utsatte barna? Norske lærere skal ikke bare ha 4 som standpunktkarakter i norsk og matte, bestå en femårig masterutdanning, ha plettfri vandel og stor forståelse og sympati med barn og unge – fra hundre forskjellige nasjoner.
De skal helst fungere som psykologer også. Helst se barna som kommer fra hjem der de utsettes for ting, barn slett ikke skal utsettes for. Skolestart – ser lærerne de utsatte barna?
Dessverre er det langt flere barn enn du sannsynligvis tror. Både norske, syriske, iranske, afghanske, svenske, amerikanske eller tyske barn som begynner på norsk skole av ulike grunner. Som blir utsatt for krenkelser eller ulovlige og straffbare handlinger.
Lærerne gjør en fantastisk jobb
Rektorer og lærere i den norske skolen, har en plikt til å si fra om de opplever barn som kommer med en større bagasje enn de burde. Det har forøvrig alle voksne som omgås barn også. Ikke bare i skolesammenheng, men over alt i vårt åpne samfunn, bør vi være på vakt.
Hva ser man etter og hva gjør man, om et barn virker utilpass? Eller kommer med blåmerker eller ikke har verken mat eller rene klær? Vi tar kontakt med barnevernet som da mottar dette som en bekymringsmelding. Det er ikke alltid så ille som man tror, men noen ganger er det til og med verre. Vi må på vegne av barnet, tørre å tro det aller verste. Og faktisk bry oss.
Det er særlig én ting traume-utsatte barn signaliserer, om de eksempelvis er utsatt for vold eller seksuelle overgrep. Kanskje over lengre tid, kanskje hele livet. Nemlig skade på hjernen i form av hukommelsessvikt. Det er i følge, Magne Raundalen, hevet over enhver barnepsykologisk tvil, at fysisk vold mot barn er svært skadelig for de barna som utsettes for det.
Frykt over tid, skaper traumer det kan ta år før man blir kvitt, noen ganger kan sårene aldri gro, man må leve med traumene livet ut. Frykt i moderat grad for å oppleve vold, skaper skader i hjernen – spesielt hukommelsesfunksjonen.
Skolestart – ser lærerne de utsatte barna?
Du kan jo bare tenke deg selv, hvordan det er for de barna som sliter med hukommelsen. Og skal sitte i seks-syv timer på skolebenken, for å lære noe man ikke forstår, for deretter å komme hjem til en ny omgang juling.
Magne Raundalen (77) er spesialist i klinisk psykologi med mange års erfaring med mennesker i krisesituasjoner.
Siden 1976 har han vært tilknyttet Universitetet i Bergen. Hvor han som amanuensis har utført banebrytende forskning omkring barn i truede situasjoner. Dette innebærer utvikling av et støtteprogram for familier som får kreftsyke barn, og etablering av kunnskap omkring barns opplevelse av krigstrusler (atomfrykt) og fremtiden.
Lest? Ikke alle hemmeligheter skal holdes …
Gjennom mange år har han arbeidet med barn i krigssituasjoner. Raundalen er internasjonalt anerkjent for sitt arbeid med å utvikle omsorg og hjelp til krigsrammede barn. Han har vært konsulent for Unicef, Røde Kors, Redd Barna og Norsk Folkehjelp.
Stakkars barn
Raundalen har skrevet en rekke bøker om barnepsykologi, og han er rimelig klar i sin uttalelse. Spesielt om hvor skadelig det er for barn å oppleve trusler om vold og det å bli utsatt for fysisk avstraffelse. At det i tillegg ble forbudt ved lov å gi fysisk avstraffelse i skolen i starten på 70-tallet. Og i det norske hjemmet i 1987, er for psykologen en selvfølge.
I flere studier Raundalen viser til i sin bøker, kommer det tydelig fram at barns IQ-poeng, svekkes betydelig ved fysisk avstraffelser. Fordi det oppstår en forgiftning av oppkoblinger i hjernen når den er i vekst og utvikling, kalt: nevrotoksisitet. Stakkars lærere, som skal våke over elever som kan være utsatt for vold.
Aller mest, stakkars barn, stakkars elever som skal leve i det voldelige marerittet, som om ikke hverdagen kan være krevende nok fra før. Barn som ikke blir slått, blir kanskje utnyttet på andre måter – som lærer bør man være varsom i sine antagelser. Særlig rundt mistanke om seksuelle overgrep, enten det er mot jenter eller gutter, men allikevel tørre å stå i det og melde fra.
Vanskelig å varsle
All overgrep mot barn er skambelagt for de involverte, sår og blåmerker skjules nok av både barnet og overgriperen, det skal ikke bli kjent, hvordan situasjon i hjemmet faktisk er, enten fordi det kan være straffbare handlinger, eller det kan medføre at barnet havner i fosterhjem.
Dessverre er det vanskelig å avdekke overgrep, derfor har skolene god erfaring på å se etter tegn som kan minne om problemer i hjemmet, særlig for unge og nye elever. Og det er helt åpenbart vanskelig å tørre å varsle om man møter barn man har mistanke om – har det vanskelig i hjemmet.
For en familie fra andre religioner enn den kristne som vi er best kjent med i Norge, kan det være ulike typer oppdragervold noen barn utsettes for. Det er like alvorlig og like forbudt for en syrisk mor eller afrikansk far å denge sitt barn. Bor man i Norge, er det norsk lov som gjelder, da kan man ikke slå barnet sitt. Punktum.
Lest? Mødre som forgriper seg …
Heldigvis har de fleste barn det veldig fint i norske hjem, noen gruer seg litt til skolestart, andre har litt sommerfugler i magen, men gleder seg mest til å se lærere, medelever og venner igjen etter sommerferien.
Alle barn er våre barn
Vi i Norge er så privilegerte at vi bør ha nulltoleranse for mobbing, som allerede er innført i den norske skolen, men vi bør også ha null utsatte barn. Null utsatte barn for vold og overgrep også – her er det en lang vei å gå før vi er i mål, dessverre. Magne Raundalen har et eget motto han lever etter og deler med alle han møter.
Derfor bør alle voksne, mødre, fedre, trenere og andre omsorgspersoner, hjelpe lærere og rektorer, til å se de utsatte barna. De barna som ikke har det greit i hjemmet, når de kommer til skolen eller på trening.
Det behøver ikke være vold eller overgrep heller. Det kan være noen i hjemmet er fysisk eller psykisk syke, da bør man få hjelp til å takle hverdagen. For å oppnå det må det meldes fra til offentlige instanser slik at både barn og voksne får råd og veiledning.
Et barn som utsettes for vold eller overgrep er selvsagt et barn for mye. Det er kanskje på skolen dette avdekkes først og bør meldes til barnevernet.
Vargas12.com føler seg forpliktet til å gjøre noe for de svakeste, de utsatte barna som utsettes for kriminelle handlinger. Det være seg fra mennesker i nære relasjoner eller andre. Skolestart – ser lærerne de utsatte barna?
Derfor tar vi opp de mest kontroversielle og tabubelagte temaene for at vi som samfunn skal stå sammen – for hjelpe barn i krise.
Kilde: Magne på en søndag
Vargas
Trackback/Tilbaketråkk