Fra 20. februar og de to pågående ukene, vil noen nasjoner ha fokus på ski-VM i Seefeld, vi setter et skråblikk på arrangementet, som holdes i en fjell-landsby i Østerrike som ligger 1180 m.o.h. – som normalt har drøye 3000 innbyggere. Seefeld blir i fokus for alle som elsker skisporten.

Et VM på ski, er som kjent rimelig stort, særlig for oss nordmenn.

Ja for du husker selvsagt hvor du var da Brå brakk staven i Oslo-VM? 1982 var året, og siden har vi hørt utallige historier om Oddvar og Sovjetunionens, Aleksandr Zavjalov, som var skyld i det mye omtalte stavbruddet. Etter dette har det vært mange VM med opp- og nedturer, sett med norske øyne. Heldigvis langt flere suksess-historier enn hva svenskene har å vise til.

37 år senere er det endelig VM på ski igjen. I ei fjellbygd i Østerrike.

Tidene har endret seg en smule. Norge er favoritter, da som nå, utover det er det få likheter. Russland har mistanker mot seg i hvert eneste løp. Doper de seg fortsatt, tenker vi, uten å tørre å spørre. Russland er nabo og vår største trussel mot vårt frie demokrati. Vi bør vokte våre ord med omhu og heller knuse russiske kvinner og menn i skisporet. I en eventuell væpnet konflikt, innser vi våre begrensninger, lukker øynene og håper Nato rekker fram i tide.

Vi som elsker skisporten, har det ikke like godt som i VM i 2011, eksempelvis. Da Marit Bjørgen, Therese Johaug og mr. skisport personlig, Petter Northug, vant på bestilling og satte Norge på vintersport-kartet for alvor igjen. Under de fantastiske dagene i Holmenkollen i Oslo, i februar 2011, vant Norge hele 20 medaljer på hjemmebane, 8 gull, 6 sølv og 6 bronse. Minnene lever i aller beste velgående.

Kan Norge bli beste nasjon igjen?

Skråblikk på ski-VM i Seefeld
Therese Johaug vant 30-kilometere i Oslo i 2011 og kastet som halsen på Kong Harald Foto: Wikipedia / Bjoertvedt 

Tidene har som sagt endret seg. Fire dager etter OL i Sotsji i februar 2014, gikk Russland til angrep på Krim-halvøya i Ukraina, og er der fortsatt. Vladimir Putin hvilte ikke lenge på laurbærene og har erklært Krim-halvøya som endel av det russiske rike. Hva despoten vil finne på, etter VM i Seefeld, vil vi kanskje ikke vite. Han tar neppe Østerrike, men kanskje Sverige?

Norge og nordmenn har også et litt større fokus på våre naboer i Øst når det går mot et så viktig mesterskap som et VM på ski. Men, hvor er Petter Northug eller Marit Bjørgen når man trenger dem som mest? Begge våre beste kvinne og mann, har lagt skiene på hylla. Dessverre. I Oslo i 2011 sto disse levende legendene for hele 7 gull, inkludert på hver sin stafett. Hvordan Norge skal makte å hanskes med gode svensker og dopede russere, vet ikke vi. Vi frykter at det kan bli et aldri så lite antiklimaks.

Skråblikk på ski-VM i Seefeld.

Stakkars Johannes Høsflot Klæbo kan jo ikke ta hele dette tunge ansvaret på sine unge skuldre alene. Therese Johaug fikser nok et par gull på kvinnesiden, men at interessen for særlig langrenn for menn, har sunket med hele førti prosent etter at mr. skisport la opp, er skremmende tall. Uten at vi kjenner så mange av de norske skiløperne personlig, er det vel en gjeng seriøse individualister, som representerer kongeriket i skisporet. Det er ikke mange som tør eller evner å slenge med leppa og mobbe svenskene så ettertrykkelig, som det Petter Northug gjorde i sine velmaktsdager?

All ære til Martin Jonsrud Sundby, Simen Hegstad Krüger, Sjur Røthe, Didrik Tønseth og Emil Iversen, de er gode skiløpere, men blir aldri den magneten, den sponsorplakaten og gullkalven Petter Northug har vært, for norsk skisport, gjennom sin aktive karriere. Skal vi tippe, bør unge Johannes ha en sjanse til å komme i nærheten, men først og fremst fordi han er like god, om ikke bedre enn Petter, da han var på samme alder.

Kåre Høsflot, trener og bestefar, vil ikke ha noe slendrian fra barnebarnet. Skal han være trener og mentor, slik han har vært for Johannes siden han var en liten pode, er det på hans premisser og da er det ikke rom for flørting med kamera, spydige kommentarer eller å komme på kant med skiforbundet. Johannes Høsflot Klæbo er 22 år og fryktelig god på ski. At han er trønder og kompis med Petter Northug er et pluss. Han er dermed den naturlige arvtageren til legenden, men han har ikke den store klovnen i seg, han bærer nok preg av å være under bestefars strenge regime fortsatt.

Skal interessen for norsk skisport ta seg opp, trenger Norge en som kan ta på seg ansvaret for å gjøre noe ut av seg. Ikke alltid komme med de samme planlagte uttalelsene, ikke gjøre og si, det forventede gjennom en lang vinter. For skiforbundet var Petter Northug mye viktigere enn hva noen byråkrater turte å fortelle, han var ei kvise på rumpa til forbundet, som mange ikke kunne fordra. Pengene rant inn, men Northug som person, tok både for mye plass og skapte for mange overskrifter.

Å tørre å være annerledes, tørre å si hva man mener utenfor sensur og regi, skaper interesse, nysgjerrighet og blir fort en ‘snakkis’ i alle miljøer blant folket. Alle Northugs gullkorn, som «barneskirenn«, «kæm e kongen» og «who’s the man!? I’m the man!» vil bli husket lenge av mange. Verken Hans Christian Holund, Sindre Bjørnestad Skar eller Finn Hågen Krogh har det i seg. De har ikke fantasi eller personlighet nok til å være i nærheten av Petter Northug. Dessverre. Derfor faller interessen, ikke bare i Norge, men også svenske journalister og fans, sørger over at Norges viktigste skiløper gjennom tidene – har lagt opp.

Vi har sagt det før og sier det gjerne igjen, men i fare for å dumme oss ut denne gang, det er viktigst for mange nordmenn å slå svenskene, framfor å vinne. Å bli slått av Sverige er verre enn noe annet, særlig i fotball og skisport. Og det er ikke for utøverne alene, det gjelder for tilskuerne, sportsjournalistene og galt nok for begge nasjoner. Vi vedder en femmer på at kungen og Kongen har sin interne konkurranse gående, hvem som vinner flest medaljer. Norge eller Sverige. Har de det ikke, er det pinadø på tide. VM på ski, uansett hvor, er fortsatt veldig viktig for veldig mange.

VM i Seefeld kan bli viktig for skisporten også, fordi mesterskapet kan gi andre nasjoner muligheten til å vinne viktige medaljer. Fallende interesse i store nasjoner som Tyskland, gir mindre sponsorkroner i en allerede slunken kasse. De tyske langrennsløperne har glimret med sitt fravær i flere år, dermed sendes det heller skiskyting og hopp på TV, framfor langrenn. Men VM sendes selvsagt også i Tyskland. Italia er en annen skinasjon som håper på sine utøvere. La oss håpe at mange nasjoner vinner medaljer, slik at interessen tar seg opp.

På kvinnesiden er det ganske tynt bak Marit Bjørgen, som la opp i høst.

Therese Johaug er endelig tilbake etter utestengelse, Heidi Weng sliter med å finne formen, her må vi stole på Ragnhild Haga, Maiken Caspersen Falla og Ingvild Flugstad Østberg. Veteranen, Astrid Uhrenholdt Jacobsen, har en av sine aller beste sesonger. Hva hadde ikke vært mer fornøyelig enn at hun avslutter sin karriere med VM-gull? Mange unner spesielt, Oslo-jenta all mulig sportslig suksess.

Norge har også med Kari Øyre Slind, Lotta Udnes Weng, Tiril Udnes Weng, Kristine Stavås Skistad og Mari Eide. Stafetten er vel den konkurransen Norge er aller største favoritter til å vinne, samt Maren Lundby i hopp, utover det tør vi ikke spå om flere norske medaljer. Til det er Russland for uforutsigbare, Finland og Sverige vil garantert være med i kampen om de beste plassene, med Italia som en farlig outsider.

Her er litt om konkurransene i mesterskapet som varer fra 20. februar til 3. mars, under øvelsene kombinert, hopp og langrenn.

For kombinertlaget stiller disse utøverne: Jarl Magnus Riiber, Jørgen Graabak, Jan Schmid, Espen Bjørnstad og Magnus Krog.

Hopplaget for kvinner og menn, er ikke tatt ut ennå.

I disse dager, er det nøyaktig 25 år siden de magiske dagene fra OL på Lillehammer. Et mesterskap som mange nordmenn husker med klump i halsen og en tåre i øyekroken, fortsatt. En historie som for all framtid vil bli husket som «The Best Winter Olympic Games, Ever» der vi hyllet oss selv, ikke bare som beste nasjon, men også beste arrangør. Digre amerikanske ABC, lagde en tre timers lang dokumentar, som de kalte 16 Days in Heaven, etter at flammen ble slukket i Lysgårdsbakkene.

Bare åpningssermonien alene tok pusten fra verdenspublikummet.

Under idrettsgallaen nylig, fikk Marit Bjørgen endelig vite at hun var og er viktig for det norske folk. Omfattende undersøkelser viste at det var én person som betydde mer for folk flest – enn alle andre, hva idrett angikk. Marit vant årets navn, årets idrettsutøver og hedersprisen, delte hun med Ole Einar Bjørndalen. Bjørgens evne til å være viktig for sine lagvenninner og en samlende figur for de yngre utøverne, har gjort Marit til en nasjonalskatt. I mangel på et bedre ord, var Marit Bjørgen nesten like viktig utenfor sporet, som den beste av de beste under konkurranser.

Russland skuler mot vest, borte er Petter Northug og Marit Bjørgen.

Er det på ny duket for russiks dominans, både i og utenfor skisporet? Kanskje greit vi ikke vet så mye om dagene som kommer …

I mellomtiden vender vi blikket mot ei fjellbygd i Østerrike.

Seefeld, here we come!

 

Vargas

Tags: hopp, Johannes Høsflot Klæbo, kombinert, Krim, langrenn, Lillehammer, Lillehammer OL, Marit Bjørgen, Nasjonalskatt, Petter Northug, Putin, Russland, Sverige, VM i Seefeld, VM på ski

Pin It on Pinterest

Les også vår forrige artikkel
Manchester United er tvunget til å ansette Solskjær

Manchester United er tvunget til å ansatte Solskjær. Kristiansunderens suksess som midlertidig manager på Old Trafford, tvinger styret til å...

God Sex?

God Sex? Hva er det for deg? Hvis sex blir forutsigbart og kjedelig med partneren, er det fare på ferde,...

Lukk