Slik så nordmenn ut på syttitallet, det begynner å bli noen kilo siden, si. Vi blir sykelig fete, vi nordmenn, ikke alle, men alt for mange av oss – lider av overvekt. Så alvorlig er det at Helsemyndighetene har laget en ny plan over hva vi bør spise. Og enda viktigere – hva vi bør unngå å putte i tryne.
Bergenet lesetid: 5 minutter
Mangfold
På syttitallet, som er drøyt femti år siden, var det normalvektige mennesker å se over alt. Unntaket var de som var overvektige, altså nærmest motsatt av i dag. Men hva har det å si, tenker du kanskje? Er det ikke greit at vi er litt forskjellige vi mennesker?
Les også: Slik styrer du unna fristelsene
Mer forskjellige enn at alle ligner på normalvektige beinrangel med lik vekt og likt utseende.
Jo, i utgangspunktet er det riktig, vi bør ha ulikheter og mangfold i samfunnet. Men det er også forskjell på å være normalvektig og på grensen til å være farlig tykk, stor, fet eller diger. Alt etter hva det nå er “normalt” å kalle alle over en viss normal vekt.
Studier som startet på 1970-tallet viser at det er best å ha en BMI på 24, mens studier fra 2000-tallet viser at det tryggeste er en BMI rundt 27 – altså godt inn i området for overvekt
Forskning.no
Tette blodårer
En gylden middelvei bruker å være mer enn bra nok, at man passer på hva man spiser, kombinert med å være i bevegelse nok til å komme i arbeidsantrekket, dressen eller kjolen. Og da mener vi ikke konfirmasjonsdressen fra syttitallet, men det du trives best i, i dag.
Slik så nordmenn ut på syttitallet, vi var noen kilo lettere enn det vi er i dag.
Les også: Faste betyr ikke sult
Dessverre er det forbundet med stor helerisko å bli for overvektig. Og det er desto sunnere og livsforlengende å presse vekta ned til et normalnivå, ut i fra din høyde, kjønn og kvadraten av høyden, altså BMI-en.
Gjennomsnittsvekten for 40-årige norske menn har økt med 9,1 kilo på en generasjon, mens kvinners vekt har økt 3,7 kilo. Når nordmenn blir stadig tyngre og fetere, svekkes fysisk og psykisk helse. Vi er for lite aktive i hverdagen
Aftenposten.no
Det handler ikke om at man skal svette seg gjennom hall-timer på treningsstudio eller bruke en formue på dyrt treningstøy. Men sørge for at man ikke blir så dundrende fet at blodet ikke klarer å strømme gjennom blodårene dine.
Blodårer som i noen tilfeller er så trange og tette av ribbefett og sjokolade at det rett og slett er fare for liv.
Tette blodårer fører som kjent ofte til hjerteinfarkt, noe som er direkte usunt for den som rammes.
Fra spøk til alvor. Man blir betydelig sunnere ved å være aktiv og bevisst på hva man spiser og drikker. Styrer unna middag nummer to, eller at man unngår å spise for mye for ofte. Det er dette som har gjort mange nordmenn betydelig tyngre på noen få tiår.
HUNT-undersøkelsen
I følge helseundersøkelsen HUNT, ble det i 2019 påvist at 7 av 10 nordmenn var overvektige. I 1970 var det nesten ingen.
Undersøkelsen viser også at antall diabetes-2 pasienter gikk ned i samme periode, noe som er svært positivt. Dette kan bety at nordmenn som veier mer, ikke nødvendigvis er usunne eller direkte overvektige. Man kan som kjent være både stor og veltrent eller stor, men ikke fet.
I den første HUNT-undersøkelsen fra 1984-86, veide de voksne deltagerne (20-100 år) i gjennomsnitt 72 kilo. I 2017–2019 var gjennomsnittsvekten kommet opp i 80 kilo
NRK.no
HUNT-undersøkelsen viser også at det er endringer i samfunnet som har påvirket oss nordmenn negativt. Nemlig tilgangen på mye mat, uansett hvor vi befinner oss – døgnet rundt. Og det er naturligvis vanskelig for de fleste å holde seg unna alle fristelsene.
Slik så nordmenn ut på syttitallet – vi var et resultat av at vi måtte ta hensyn til lommeboka. Vi hadde det bra, men vi hadde ikke alt, slik overflod som velferdssamfunnet har gitt oss tilgang på i dag.
Barn på syttitallet fikk én flaske brus og én sjokolade, på deling med sine søsken – hver lørdag. Nå har alle barn tilgang til kjøleskapet som flommer over av godsaker, hele uka.
Det blir det overvektige voksne av.
Her er kostholdsrådene fra Helsedirektoratet.
Vargas
Siste kommentarer