Spiser du hva som helst?

Spiser du hva som helst? Det kan være lurt å variere kosten, men også å være selektiv hva man velger bort og ikke. Mat er viktig for oss og vi nordmenn elsker å kose oss, ja, vi er faktisk kjent for det. Utlendinger som kommer til Norge og vil lære språk, lærer at ordene “kose oss” er noe vi driver med ganske ofte.

Bergenet lesetid: 6 minutter

Kos

Så er det dette med måtehold, da. Det er fortatt stor forskjell p å barbere seg og skjære av seg hele hodet.

Les også: Så raskt lager du middag

Spiser du hva som helst, når som helst og gjerne helt til du ruller fra bordet.

Vil det få konsekvenser for deg. Jo mere du lærer deg om kosthold og hva hver enkelt ingrediens faktisk gjør med kroppen, jo sunnere blir du, om du gjør kloke valg. Med kloke valg mener vi at du spiser så sunt du kan, så ofte du kan. Og koser deg en gang i blant. Ikke hver dag, helst.

Spiser du hva som helst, vil du før eller siden spise deg syk. Tør vi påstå.

Det er for mange matvarer tilgjengelig i Norge, som gjør oss overvektige. Kos er nok synonymt med mat som inneholder for mye sat, sukker, eller begge deler lite karbohydrater og lite eller ingen næring. Softis, brus, øl, pølser, hamburgere og desserter fortjener vi selvsagt. Men absolutt ikke hele tiden.

Vi mener at det bør være mer fokus på ernæring allerede i barneskolen, for å gi barn muligheten til å velge bort den maten som slett ikke er bra for dem på sikt. Det er ikke alle foreldre som velger bort det usunne når middagen skal tilberedes i en hektisk tid.

Grønnsaker kan fort være det som velges vekk først. Det er uheldig.

Brevet som påvirker deg

Bildet er tatt av cattalin fra Pixabay

Dessert Foto: Vargas12.com

Ultraprosessert mat

Forskning viser også at ultraprosessert mat, sånn som pølser, pizza, pasta, kjøttdeig, potetmos og nuggets, er farlig å spise for ofte. Årsaken er at den innholdet så lite som er bra for tarmen, er energinett og kan føre til overspising. 

Les også: Mat på P!

Ultraprosessert mat er mat du bør styre unna – om mulig. Dette er mat som er bearbeidet, industriprodukter bestående av ekstrakter av råvarer, kanskje utarbeidet i laboratorier, ofte uten særlig næringsinnhold. Denne maten innholdet ofte e-stoffer, fargestoffer og tilsetningsstoffer du ikke behøver. 

Iskrem, energidrikker, kaker, kjeks, boller, pomes frites og frossen-pizza, er noen eksempler på mat som er ultraprosessert og som står på listen over nei-mat.

I dag mistenker forskere at det finnes mer enn 100 ulike årsaker til at vi lever i en fedmeepidemi.

Spiser du hva som helst? Det bør du slutte med, i dag.

Middelhavskost

Overvekt, høyt blodtrykk, usunne kolesterolverdier og insulinresistens er kjente risikofaktorer for mange nordmenn. I middelhavslandene som Spania, Hellas og nord i Italia er dette langt mindre utbredt. 

Hvorfor? Kosthold, klima og aktivitet.

De fleste nordmenn som har besøkt disse velkjente turistmålene, vet også at frukt- og grønnsaks utvalget på markedene i disse landene er formidable. Prisene også langt mer hyggeligere enn her hjemme. 

I tillegg spiser grekere og italienere mye mer fisk enn oss, de bruker oliven og rapsoljer i matlagningen, og de er fortsatt langt mer aktive enn oss, rent fysisk. Og de har et langt mer helsebringende klima, med lite kulde, mye sol som gir helsebringende effekt både, på kort og lang sikt.

Et sunt liv har ikke bare med hva man putter i munnen å gjøre, det handler også om livsstil og stressnivå. Søvn og stress har en direkte vesentlig påvirkning på hormonbalansen i kroppen, som igjen er knyttet til forbrenning.

Et sunt sinn er god helse, og å bekymre seg syk, for seg selv, for egen helse eller for andre som står en nær, er et velkjent problem. Klarer man å skyve vekk unødig bekymring, og leve i nuet uten å ta alt så bokstavelig og alvorlig, vil du etter kort tid få bedre helse.

Middelhavskost er ikke veien til evig liv, men den kan holde deg frisk – lenge.

Periodisk faste

Faste har de flere hørt om, men kanskje ikke satt seg helt inn i hva betyr. Å faste tror mange handler om å ikke spise, gå sulten og være slapp. Det er dessverre en fordomsfull holdning som handler om at man mangler kunnskap, for å si det mildt.

Leser man seg opp hva periodisk faste faktisk handler om, vil man oppdage at det kan ha stor helsegevinst på voksne og eldre. Barn bør selvsagt slippe å faste med mindre de ønsker det av religiøse argumenter de har.

Faste betyr ikke sult eller at du blir slapp og utilpass. Mange får faktisk mer energi, er klarere i hodet og får mer livslyst. Av å ikke spise over tid. Den nye vinen er altså å spise ingenting i lange perioder, enten for økt helsegevinst eller å redusere vekt. 

Begynn gjerne i det små. Spis ett til to måltider per dag, kutt ut frokosten, som du faktisk ikke behøver, velg deg en god og sunn lunsj, spis en velsmakende middag. Vent til dagen etter og spis en lunsj du liker. Allerede etter ett døgn – vil du merke en forskjell. 

Om du kjenner på en sultfølelse, vil denne forlate deg allerede etter to døgn. Drikker du 2 dl vann om du er sulten den første dagen, vil du merke at sultfølelsen forsvinner.

Tenk deg godt om og vit hvorfor du ønsker å faste, og du vil merke en forskjell på kroppen, raskt.

Her er Helsemyndighetenes kostholdsråd.

Vargas