VM i Russland 2018 – endelig England?

Nope! Ikke en sjanse heller, dessverre. Mange vil si at alle som deltar i VM, kan vinne, men slik er det ikke. Det er så vidt vi kan se det – kun seks nasjoner som kan vinne sommerens VM. Der er ikke «Three Lions«.

Premier League er full av spillere fra andre nasjoner enn de engelske, som vurderes til det engelske landslaget. Ikke er det mange gode engelske spillere som spiller i andre ligaer heller. Dette er med på å svekke landslaget, både på kort- og lang sikt.

I løpet av dagene som kommer, vil vil legge fram hvilke nasjoner vi tror kan være med å sloss om verdens gjeveste trofe, men aller først –hvorfor England nok engang må reise hjem uten verken heder eller ære.

Continue reading «VM i Russland 2018 – endelig England?»

Æresdrap – ingen overlever å gjøre skam på familien

I Sverige kalles de balkongflickor. Jenter som tvinges av familien til å hoppe ut fra balkongen i familiens hjem, slik at det skal se ut som selvmord. Æresdrap er så utbredt at både svenske, norske og europeiske myndigheter nå slår alarm.

Mørketallene er store, «ingen» vil snakke om æresdrap, familiene som dreper sine egne står sammen for å holde æren innad i familien i behold. Familens gode navn og rykte står sterkere enn noe annet. Selv småbarn blir slaktet som dyr. Om nødvendig.

Så hva er egentlig æresdrap? Noe vi nordmenn ikke engang hadde hørt om før innvandringen tok til for fullt på syttitallet.

Æresdrap, drap som begås i den hensikt å gjenopprette æren til en person, familie, slekt eller klan som føler seg krenket. I typiske tilfeller har offeret vært illojal mot gruppen det gjelder og/eller har forbrutt seg mot rådende normer og på den måten skadet gruppens ære og anseelse. Æresdrap rammer både kvinner og menn.

Æresdrap forekommer hovedsakelig i tradisjonelle samfunn der familie, klan eller stamme utgjør de viktigste enhetene for å organisere samfunnet. I mer moderne samfunn, med en sterkere offentlig sektor og tilsvarende svakere familie- og klansbånd, blir en slik praksis ansett som uakseptabel og som en forbrytelse.

Les mer her!

Kilde: Store Norske

https://www.youtube.com/watch?v=VepuyvhHYdM&t=41m6s

 

Continue reading «Æresdrap – ingen overlever å gjøre skam på familien»

Tippekampen- den gang å vinne, betydde mer enn penger

Du husker det så godt, den gangen for lenge siden. Den sitrende spenningen. Før hver eneste lørdag. Tippekampen kl 16:00, da fotball på TV, kun ble spilt på lørdag. Klokka fire. Ikke på søndag klokka fem, eller mandag klokka 21:00.

Kampen, Tippekampen gikk på TV. På den eneste kanalen man hadde tilgjengelig, på NRK. Arne Scheie eller Knut Theodor Gleditsch, fotballelskere som visste hva de snakket om, snakket til oss som om det stod om livet. I hver kamp. Og det gjorde det ofte. Også for spillerne.

Aldri var vi så lykkelig som den lørdagen favorittlaget skulle på TV. Dine spillere løp ut på engelsk gress, på en engelsk bane i England. Det var Tippekamp. Klokka var fire. Du husker det som om det var i går, du hadde forventninger, men det ble uavgjort, eller enda verre. Det ble tap. Men en sjelden gang skjedde det. Favorittlaget vant. Du glemmer det aldri. Det var komplett lykke.

Den gang fotballspillerne var fra England, og spilte på ditt favorittlag, spillerne var ikke fra Elfenbenskysten, Nigeria eller Frankrike. Nei, de var fra ball-øya. Der fotballen kommer fra. Der spillerne hadde skinnskjegg, manglet to tenner, men gikk på med dødsforakt for å vinne. Vinne hver eneste takling, hver eneste duell og hver eneste kamp. For fansen og for seg selv. Ikke nødvendigvis for lønna.

Molineux Stadium, W-ton 1987 4

SteelwayUK via Compfight

Molineux panorama

Glenn Wood via Compfight

De reisTE fra kamp til kamp i buss. Sammen. Ikke i Lamborghini, Porsche eller Aston Martin.

Tippekampen blir aldri den samme igjen. Hverken for spillerne, eller for fansen. Pengene og higen etter mer, har ødelagt verdens deiligste sport i uoverskuelig framtid. Spillerne går fra klubb til klubb, de kaster drakta og reiser til en ny klubb, med ny drakt, til nye fans for større lommebok.

Lojalitet er et fremmedord. Jo flere grådige spillere som kommer til England for å løpe på grønt gress, engelsk gress, jo større blir gapet mellom fans og klubb, jo dyrere blir det å reise på kamp, og jo dyrere blir det å se favorittlaget på TV.

For mange som elsker fotball generelt, men kanskje engelsk fotball spesielt, er denne tiden mellom sesongene et mareritt. Fortsatt er det mer enn seksti dager til en ny sesong begynner, fortsatt er det mange spillere som kommer og går, fortsatt kan manageren erstattes.

Alt det uvisse, alt som skjer nå i mellom, der ingenting er sikkert, river deg som en mare. Før det hele braker løs i starten av august. Du kan begynne å puste normalt igjen, du har fått igjen ansiktsfarven. Du kjenner sitringen, forventningene og håper på endelig suksess for ditt favorittlag.

Det er i år det skal skje. Følelsen av seier, triumf og felles lykke for alle som elsker nettopp ditt lag. Suksessens frydefulle sjarm.

Regjeringer kommer og går, ekteskap ryker, venner forsvinner – nye kommer inn i livet dit. Men en kjærlighet består livet igjennom. Laget. Ditt lag, som du lever med i kropp og sinn hver time av døgnet. Ingen skifter lag. Det er umulig. Ingen selger sjela si, ingen ekte supportere ihvertfall.

Premier League og Championship starter opp sesongen 2015/2016, lørdag  8. august. Det er 62. dager å vente….

WOLVES FOREVER.

 

Vargas