Bekymrer du deg unødig?

NRK sender ut lisensen i disse dager, og mange irriterer seg over den regningen. Det bør man kanskje slutte med, når man ser hvilket tilbud man får fra rikskringkastingen? Både på TV og radio er det et enormt utvalg, mange kanskje ikke er klar over.

Hva NRKs rike tilbud ellers går utpå, finner du på NRK.no

Et av disse er Leo Ajkics «Uro» som starter denne vinteren. En serie om hva som gjør nordmenn urolig og bekymret. Krigsfrykt; innvandring, vold, naturkatastrofer, eller mer nært som: utroskap, dårlig økonomi, angst, terror, depresjon, kreft, død, og annen elendighet. Det er litt av hvert å velge blant, om man først begynner å tenke etter. Og det er kanskje der feilen ligger for mange. Kanskje burde man la være å tenke på alle konsekvensene? Eller er det livsviktig for å oss å tenke nettopp på hva konsekvensene gjør med oss?

Kanskje man burde la være å tenke etter?

I «Uro» tar Leo oss med til ulike deler av landet, og til Sverige, hvor han snakker med mennesker med ulike bekymringer. Det være seg for lokalsamfunnet, landet eller familien. Barn har åpenbart en annen tilnærming til uro enn voksne, men den kan selvsagt være like reel av den grunn. Blir det lørdagsgodt denne uken mon tro?

I første episode reiser Leo til Malmö, som har flere drap i løpet av ett år, enn i Hele Norge til sammen, på samme tid. Her er innvandringsterttheten på nær 90 prosent, og arbeidsledigheten tilsvarende. Mange nordmenn frykter svenske tilstander, også i Norge, med god grunn, eller?

Menneskesinnet er ganske komplisert, og det er mellom ørene det sitter, angst, uro, håp, forelskelse, sinne, og alt annet som påvirker oss mennesker hvert sekund av døgnet. Møter du veggen, sånn ordentlig, kan det være en lang vei til å bli frisk, men møter du veggen, er det jo ofte en dør i nærheten, ikke sant? Flåsete sagt, er det faktisk ikke alt som er like farlig, som det vi lett kan innbille oss.

Alle vil ha kontroll på livet, men er det ikke smart å ha kontroll på kontrollerbare ting, det du faktisk kan ha kontroll på? Livet kan man ikke kontrollere, men holdninger og handlinger er det jo du som styrer, og ingen andre.

Hvilke holdninger vi har til livet og alle farene rundt oss, påvirker oss.

Hvor lite vi kan få gjort med de aller fleste utfordringer til livet, kan vi få gjort forsvinnende lite med. Du kan selvsagt fortsette å bekymre deg for at russerne kommer, eller at ditt nabolag blir som i Malmö, men du kan ikke gjøre mye med det. Derfor kan det gagne din uro og dine bekymringer at du bestemmer deg nå, i dag, for at du ikke skal bruke én eneste kalori på å være urolig for ting – du ikke får gjort noe med selv.

Det kan være forsøket verdt.

I det øyeblikket en urolig tanke sniker seg på deg, spør du deg selv: «Hva kan jeg få gjort med dette?» Havner svaret på, ikke en dritt, legger du samtidig vekk uroen. Ta den fysisk ut av hjernen din og kast den langt vekk og gå videre. Den nyttige angsten, holder deg jo i live, at du forstå hvor farlig det er å gå ut i en trafikkert vei, at du ikke hopper fra store høyder uten fallskjerm osv.

Hvilke tanker som faller inn i hodet, kan man ikke styre, men man kan styre hvordan man forholder seg til dem, det er det jo faktisk du som bestemmer. Katastrofetanker, synsing, hva andre mener om deg, at du bruker tid og bekymring, livredd for å få kreft, når sjansen er langt større for at du aldri vil få det. At det skal skje noe med barna dine? Er de godt oppdratt, kan det jo hende det går bra.

Døden for eksempel. Du kan la være å røyke, drikke alkohol, bruke dop, og spise usunt. Du kommer til å dø uansett, en eller annen gang. Du øker selvsagt sjansen på å leve lenge ved å la være å røyke og bruke dop, være aktiv, spise sunt og variert, men det hjelper ikke. Dø skal du, så hvorfor i all verden bekymre seg for det? Du merker sannsynligvis ikke noe, etter at døden har inntruffet uansett. Sånn er livet. Og døden.

Makter du å sortere negative og unødvendig uro, har du kommet et godt stykke på veien til en bedre hverdag, uten unødig bekymring. Det hadde vel vært noe? I mellomtiden bør du se «Uro» på NRK1.

Serien «Uro», kan du allerede se nå, på NRK.no, nettopp derfor, bør du også betale NRK-lisensen med glede. Den er absolutt verdt det.

Kilde: NRK.no

Vargas

Frykter du døden?

Mange mennesker frykter døden og ser det som et elendig tema som ikke bør bringes på bane. Andre har innfunnet seg med den, og aksepterer at det skjer – man har neppe noe valg heller. For andre er det en evig frykt som fortrenges daglig, fordi man ser døden som en elding slutt på livet.

Kan man gjøre noe med det? Unngå døden? Eksperter mener å hevde at  det første menneske er født, som når en alder på to hundre år. Det høres for mye ut, og hva skal man med et liv der man er pensjonist i 130 av dem?

Å forhindre for tidlig død og djevelskap. Det er jo derfor du trener og holder deg til dietter og lar være å klemme trynet fullt av alt som frister.

Les gjerne: Intimkirurgi – gjør deg perfekt og lykkelig!

Du har lyst på minst en tallerken til når favoritt-retten din står på bordet, men av hensyn til kroppsvekt, fasong og helse, lar du kanskje være å ta en porsjon til? Eller klemmer du innpå hva hjerte måtte begjære til du ikke får ned en bit til?

Kjenner du deg igjen?

For å få et best mulig liv, bør man kanskje benytte tiden godt, få en best mulig helse slik at man kan drøye døden lengst mulig. De fleste vet de skal dø en dag, men tar ikke helsa på alvor. Hvorfor velger noen å røyke f.eks, når det utvilsomt forkorter livet med flere år?

God helse er ikke bare riktig kosthold, men å ha det greit med seg selv, mentalt. Lykkefølelse, mestring og samvær med mennesker man bryr seg om, kan knyttes opp mot å ha det bra. Har du det bra, har du ikke nødvendigvis god helse, men det henger sammen, uansett.

«Helse er en tilstand av fullkommen fysisk, psykisk og sosial velvære – ikke bare fravær av sykdom eller svakhet»

WHO

Man kan ha det bra, fått en alvorlig diagnose, men like fullt takle det på sin måte og lære seg å leve med sykdommen. God helse er viktig for folk flest, men åpenbart ingen selvfølge.

Når du leser ordet, eller du hører noen snakke om helse, tenker man så forskjellig. God helse forlenger livet, men de lærde strides om hvordan man lykkes best mulig. Det å oppnå en best mulig helse for en person i Asia, behøver ikke ha samme ønske og framgangsmåte som en i Europa.

Every child is an artist.

Drew via Compfight 

Continue reading «Frykter du døden?»

Bekymret? Vil du ha trøst?

Alle kan huske å ha kjent på følelsen av bunnløs fortvilelse, sorg, angst og bekymring med jevne mellomrom. Noen kan oppleve å ha én eller flere av disse plagene ofte – da kan livet bli vanskelig. 

Selvsagt er det ingen feil ved å sørge ved tapet av nære og kjære, ei heller ha sunn og fornuftig bekymring, som jo holder oss i live om vi utsettes for fare. Mentale plager, for det er jo det der, når tankene forstyrrer våre daglige rutinger og forringer vår livskvalitet – kan ramme hvem som helst.

Fagfolk på område; som f.eks professor Ingvard Wilhelmsen som driver Norges eneste hypokonder-klinikk i Bergen, vet å sette kloke ord på tanker mange ser på som tunge og belastende.

Continue reading «Bekymret? Vil du ha trøst?»

Russetiden byr på mange utfordringer – flest for foreldrene

Russetiden er her, og fram til 17. mai skal årets russ klemme i seg mengder med alkohol, og ha sex med en rekke fremmede. Å være foreldre til denne gjengen, er en prøvelse som skalper mer frykt og våkenetter enn for russen selv. 

Å være endelig ferdig med 13 års skolegang må selvsagt feires, det skulle vel for pokker bare mangle. Men, må det handle om sex, kanskje dop og mye alkohol? For noen russ, er dessverre russetiden starten på et rus-helvete de ikke kommer ut av. Heldigvis klarer de fleste seg uten varige skader, men mange kunne ha valgt å ruse seg langt mindre enn de faktisk gjør i denne tiden.

Rus og sex er to av flere grunner til at mange foreldre har problemer med å sende sine unge håpefulle ut i feiring.

Jente-russen blir stemplet som løssluppen, billig og horete om de har sex med flere gutter under russefeiring. For det har nemlig mange russ. Mye sex. Mens gutte-russen får kudos, ros, heder og ære om de klarer å legge ned så mange jenter – russ eller ikke, som mulig i samme periode.

Så det er altså intet nytt under solen. Kroppspresset og sex-fokuset er slik det nesten alltid har vært. Dessverre er det tøffere for mange unge å bli pålagt drikke- og sexpress, fra medruss, enn å lage seg den feiring man egentlig vil ha for seg selv.

At unge menn, forgriper seg på unge kvinner, fordi de tror de kan ta loven i egne hender, fordi de er russ – viser at de har gått glipp av viktig læring underveis.

Er det rart mange foreldre bekymrer seg syke?

Nerde-russ

Aktiv I Oslo.no via Compfight

 

Continue reading «Russetiden byr på mange utfordringer – flest for foreldrene»

Barnet ditt – du må ha barn for å forstå det!

Hun ringer hjem fra festen, hun snakker så uklart at du ikke skjønner hva hun sier, men du vet at det er din datter på 16 som fikk beskjed å være hjemme ved midnatt som ringer. Klokken er kvart på seks påfølgende morgen. Du har ikke sovet et sekund. Hun vet ikke hvor hun er, du vet heller ikke hvor hun er, hva gjør du da?

De store barnas foreldre har en helt annen og ukontrollerbar smerte enn småbarnsforeldre som ikke får barnet til å rape. En absolutt reel bekymring for en nybakt mor. Foreldre av tenåringer som er i ferd med å havne på skråplanet en helt annen.

Nylig kom Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) ut med en rapport kalt UngData, som forteller at norske ungdommer drikker mindre alkohol enn tidligere. De er mer hjemmekjære, de har et godt forhold til sine foreldre, men sliter mer enn før. 24 prosent av jentene i 16-årsalderen har depressive symptomer.

En annen «NOVA-rapport» forteller at guttene sakte, men sikkert sakker akterut i barne- og ungdomskolen.

– Dette er svært alarmerende tall som alle i samfunnet bør gjøre seg tanker om. Foreldre av unge voksne har et ansvar for sine barn også etter at de er myndige. En 18 år gammel student er helt avhengig av foreldre som er villig til å vise at de bryr seg, og at de stiller opp når ungdommene skal forsøke seg på voksenlivet, og de fleste gjør også det.

Dessverre ikke alle.

Everyday is gonna be all right

Rita M. via Compfight

Continue reading «Barnet ditt – du må ha barn for å forstå det!»

Foreldrerollen- klarer du å slippe taket?

Hun ringer hjem fra festen, hun snakker så uklart at du ikke skjønner hva hun sier, men du vet at det er din datter på 16 som fikk beskjed å være hjemme ved midnatt som ringer. Klokken er kvart på seks påfølgende morgen. Du har ikke sovet et sekund. Hun vet ikke hvor hun er, du vet heller ikke hvor hun er, hva gjør du da?

De store barnas foreldre har en helt annen og ukontrollerbar smerte enn småbarnsforeldre som ikke får barnet til å rape. En absolutt reel bekymring for en nybakt mor. Foreldre av tenåringer som er i ferd med å havne på skråplanet en helt annen.

Nylig kom Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) ut med en rapport kalt UngData, som forteller at norske ungdommer drikker mindre alkohol enn tidligere. De er mer hjemmekjære, de har et godt forhold til sine foreldre, men sliter mer enn før. 24 prosent av jentene i 16-årsalderen har depressive symptomer.

En annen «NOVA-rapport» forteller at guttene sakte, men sikkert sakker akterut i barne- og ungdomskolen.

Dette er svært alarmerende tall som alle i samfunnet bør gjøre seg tanker om. Foreldre av unge voksne har et ansvar for sine barn også etter at de er myndige. En 18 år gammel student er helt avhengig av foreldre som er villig til å vise at de bryr seg, og at de stiller opp når ungdommene skal forsøke seg på voksenlivet, og de fleste gjør også det.

Dessverre ikke alle.

Thirteen Cheltenham

sophie27 via Compfight

Selfie Photo BombingCreative Commons License

Gordon via Compfight

Continue reading «Foreldrerollen- klarer du å slippe taket?»

En russepappas bekjennelse…

Hun var den aller viktigste personen i livet, den gang hun ble født for snart 19 år siden, og er det helt åpenbart fortsatt. En flott og stolt russejente, i startgropa på voksenlivet. Vil feiringen gå bra?

Min skatt, min dyrebare juvel. Nettene blir lange nå, bekymringen sitter langt inn i sjelen og kommer krypende sammen med kveldsmørket. Hvor er hun, hva gjør hun, tåler hun det hun drikker og hvem er hun sammen med? Du vet med deg selv, at du har strukket deg langt for å gjøre ditt beste. Som mor eller far, som venn, som forsørger og trygg omsorgsperson, det kan jo ikke ende allerede nå?

Spørsmålene er mange, bekymringene enda flere.

I nyhetene kommer det melding om en russebil som har havnet i grøfta, men det var i Trondheim denne gang. Ikke i Østfold. Ikke ennå. Du som er en forelder til en russejente eller gutt, vet hva jeg snakker om. De fleste går det selvsagt fint med, men det er disse unntakene som bekrefter enhver regel, som unntak.

Notebooks of sonnets and sweet gentle rhymes he still writes of roses that bloom in winter time

Nick Kenrick via Compfight

Continue reading «En russepappas bekjennelse…»

Hva er du du så redd for?

Mange mennesker går gjennom livet med en bekymret mine, og bekymrer seg for absolutt alt hele tiden. Inklusiv været. Om du skal på tur og du håper på sol, så ikke bekymre deg for det i forkant, du kan ikke gjøre stort med været så det er til ingen nytte allikevel.

Når du ER på turen så kan du bekymre deg for at det blåser full storm. Bekymrer du deg også i forkant så har du jo bekymret deg to ganger.

– Ha tro på deg selv, og dine tanker. Vær til stede i ditt eget indre og tenk positive, konstruktive og gode tanker og ting ordner seg. Noen opplever stor sorg og depresjon i løpet av livet. Det kan være tap av nære venner, barn eller foreldre. Er man psykisk forberedt på at livet er en berg-og-dalbane med oppturer og nedturer så blir man sterkere av det.

Du kommer til å møte sorg, du kommer til å oppleve ekstrem lykke, og du må regne med å være ensom i perioder i livet. Men det er det som er livet. Gjør deg forberedt på livet og implementer døden som et element i livet, fordi døden, både din egen og andres, er en betydelig og viktig del av selve livet.

Emilie 13 Foto: Copyright Morten Pettersen

Continue reading «Hva er du du så redd for?»

Storebarns foreldres bekymring- en evig pine?

Hun ringer hjem fra festen, hun snakker så uklart at du ikke skjønner hva hun sier, men du vet at det er din datter på 16 som fikk beskjed å være hjemme ved midnatt som ringer.

Klokken er kvart på seks påfølgende morgen. Du har ikke sovet et sekund. Hun vet ikke hvor hun er, du vet heller ikke hvor hun er, hva gjør du da?

De store barnas foreldre har en helt annen og ukontrollerbar smerte enn småbarnsforeldre som ikke får barnet til å rape. En absolutt reel bekymring for en nybakt mor. Foreldre av tenåringer som er i ferd med å havne på skråplanet en helt annen.

Nylig kom Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) ut med en rapport kalt UngData, som forteller at norske ungdommer drikker mindre alkohol enn tidligere. De er mer hjemmekjære, de har et godt forhold til sine foreldre, men sliter mer enn før. 24 prosent av jentene i 16-årsalderen har depressive symptomer.

En annen «NOVA-rapport» forteller at guttene sakte, men sikkert sakker akterut i barne- og ungdomskolen.

Dette er svært alarmerende tall som alle i samfunnet bør gjøre seg tanker om. Foreldre av unge voksne har et ansvar for sine barn også etter at de er myndige. En 18 år gammel student er helt avhengig av foreldre som er villig til å vise at de bryr seg, og at de stiller opp når ungdommene skal forsøke seg på voksenlivet, og de fleste gjør også det.

Dessverre ikke alle.

Emilie 28

Foto: Copyright Morten Pettersen

Continue reading «Storebarns foreldres bekymring- en evig pine?»

Slutt å bekymre deg for alt til enhver tid!

Mange mennesker går gjennom livet med en bekymret mine, og bekymrer seg for absolutt alt hele tiden. Inklusiv været. Om du skal på tur og du håper på sol, så ikke bekymre deg for det i forkant, du kan ikke gjøre stort med været så det er til ingen nytte allikevel.

Når du ER på turen så kan du bekymre deg for at det blåser full storm. Bekymrer du deg også i forkant så har du jo bekymret deg to ganger.

– Ha tro på deg selv, og dine tanker. Vær til stede i ditt eget indre og tenk positive, konstruktive og gode tanker og ting ordner seg. Noen opplever stor sorg og depresjon i løpet av livet. Det kan være tap av nære venner, barn eller foreldre. Er man psykisk forberedt på at livet er en berg-og-dalbane med oppturer og nedturer så blir man sterkere av det.

Du kommer til å møte sorg, du kommer til å oppleve ekstrem lykke, og du må regne med å være ensom i perioder i livet. Men det er det som er livet!

NakingFoto: Privat

Continue reading «Slutt å bekymre deg for alt til enhver tid!»