Bedre privatøkonomi?

De fleste ønsker bedre råd og mer penger mellom hendene. De som har nok penger, har andre utfordringer og ønsker for seg og sitt. En vanlig norsk lønnsmottaker, tjener i gjennomsnitt 550.000 brutto per år. Likevel kan privatøkonomien være en utfordring. Hvorfor?

Lest? Mindre matte og mer privatøkonomi i skolen?

Har vedkommende en partner eller ektefelle, er det en brutto inntekt på mer enn én million. I utgangspunktet burde det ha gitt mye økonomisk frihet. Men det er ikke gitt som en selvfølge. Hvilket forbruk man har, hvor mye man har i samlede utgifter, avgjør hvor mye man sitter igjen med, etter at alle utgifter er betalt.

Rent teoretisk, kan et par med kun 600.000 korner i samlet inntekt, ha bedre råd enn de som tjener mer enn en million. Hva man faktisk bruker penger på – avgjør hvordan privatøkonomien ser ut. En selvfølge og helt åpenbart for de aller fleste, likevel øker inkassosakene for nordmenn, særlig for unge voksne som bruker mer penger enn de tjener. Mye penger.

For å få en god og trygg privatøkonomi, bør man ha en viss oversikt over samlede utgifter, samlet forbruk og hvor mye som havner på debetsiden, altså hva som kommer inn totalt per måned. Denne oversikten bør man implementere i et budsjett, slik at man vet hvor høyt overskuddet blir. Dessverre er dette overblikket over privatøkonomi som mangler hos de som sliter med å få endene til å møtes, det behøver ikke være fordi man sløser eller ikke vil klare seg. For noen er det ingen selvfølge at man skal sette penger til side, men heller bruke så lenge det finnes penger tilgjengelig.

Fra 2015 til 2016 økte gjelda for de i aldersgruppen 18 til 25 år med over 50 prosent. Nå skylder de unge totalt 235 millioner kroner, viser tall fra Kredinor.

Continue reading «Bedre privatøkonomi?»

Kjøper du julegaver på kreditt?

Å handle julegaver er for mange et nødvendig onde, spesielt om økonomien er stram og budsjettet lavt. I gjennomsnitt gir nordmenn gaver for ca 11.000 kroner. Derfor er det en av de største enkelt-utgiftene mange har gjennom et helt år.

Lest? Adventskalenderen til henne 

Nordmenns jul kan fort handle om å kjøpe seg til fant. Vi kjøper mat, gaver og jule-stæsj samt nye klær vi strengt tatt ikke trenger. Kan det bli for mye av det gode? Kan vi bare “splash the cash” siden vi har så mye penger? Handler ikke jula like mye om det å være sammen med de som betyr mest? Og har vi egentlig råd til å svia av så mye på jula?

Må jula koste skjorta?

Vel, det er opp til deg å bestemme og din lommebok som får svi for galskapen når regning på regning kommer i posten, like sikkert som julekvelden på kjerringa, i januar. Altså det er regningene som kommer i januar, ikke kjerringa. Får håpe hun har kommet i løpa av desember stakkar.

For øyeblikket har 49 050 unge mellom 20 og 30 år en eller flere betalingsanmerkninger. Det vil si inkassosaker som ikke er blitt betalt, etter gjentatte purringer

Forskning.no

Continue reading «Kjøper du julegaver på kreditt?»