Når de gamle går ut på dato …

Det er dessverre slik samfunnet er bygd opp rundt oss. De eldre stues mer eller mindre vekk når de blir gamle nok, det vil si, når de ikke klarer å passe på seg selv – når de enten er demente og en fare for seg selv, og alle rundt seg, eller når de er så dårlig til beins, at de må bæsje i bleie eller få hjelp til å gå på do. 

Slik er det å bli gammel, du blir en byrde, du går simpelthen ut på dato, eller blir et troll, som Odd Børretzen fortalte i sangen, ‘Trollsang‘ han sang jo aldri, godeste Odd.

Før du blir så gammel at du blir plassert på et eller annet hjem for fossiler, opplever du å ha vært usynlig for de aller fleste rundt deg. Som et usynlig troll. Helt ufrivillig naturligvis. 

Det er det som er å dø. At man slutter å leve som ellers. 

De unge ser ikke bare forbi deg, de ser gjennom deg, som om du var luft, eller ikke eksisterte i det hele tatt. Ikke bare de unge, vanlig voksne, har mer enn nok med seg og sitt. De har en oppdatering på Facebook, eller andre sosiale medier å følge med på. Det er finnes alltid en skjerm som er langt mer interessant å følge med på, enn en eldre mann eller kvinne – som ser ut til å ha svært lite å by på, men du skulle nok bare ha visst. Visst hva disse eldre faktisk bedrev tiden med på sine yngre dager. De visste å leve livet den gangen.

Å gå ut på dato kan kanskje sammenlignes med å dø, veldig sakte.

a666d6c8dde012815c7610fba9bd77be

 Foto: Pinterest

Du merker det ikke før du er sammen med andre mennesker, yngre enn deg selv. Da du merker at du er luft for andre, enten det er i offentlige- eller sosiale sammenhenger. Du som ikke er vant til å gjøre mye ut av deg, blir faktisk som et usynlig troll. 

Dette som skal ramme oss alle, er altså døden, men innen den tid, burde vi kanskje ta bedre vare på alle? Også de som har levd lengst, ja, lengre enn de fleste andre. Noen bestefedre, bestemødre eller oldeforeldre har mange rundt seg hver eneste dag, og kjeder seg ikke én eneste dag. Dessverre er disse unntakene, fordi mange nordmenn, særlig eldre – har få å snakke med gjennom dagen, der radio eller TV er eneste selskap. 

Ensomhet er vanskelig å innrømme, selv for de eldre. 

Det er kanskje ikke til å undre seg over at eldre mennesker på institusjon, blir som en skygge av seg selv etter kort tid, det er jo utvilsomt siste hvile, når man har havnet på et alders- eller sykehjem. Det mange ikke forstår, er at dødsprosessen, som fortsatt er mer tabubelagt enn de fleste andre temaer, går over flere uker, det er ikke når hjertet stopper, men lenge før. Man er døende når man slutter å drikke like mye om før, prate, bæsje, spise, le, lese og sove, at dødsprosessen er i gang, når livskvaliteten sakte, men sikkert blir begrenset. Det er det som er å dø. At man slutter å leve som ellers. 

Som sagt, innen den tid, bør man la de godt voksne, og eldre, få et verdig og godt liv, sammen med andre levende mennesker. Det blir aldri innafor å la de gamle ‘gå ut på dato’ – vi bør gjøre vårt aller ytterste for at de som har levd lenge – får en verdig avslutning på livet. 

Vi bør unngå å la våre gamle bli til usynlige troll. Si heller: «hei», et kort nikk kan være nok. 

 

Vargas