Onani og orgasme forhindrer prostatakreft

Jakten på den berømte orgasmen, er noe de aller fleste mennesker er opptatt av. Kroppens egen lykkeamulett, vår egen lille bonus om du vil. Kvinner og menn, unge (fra ca 13 år), som eldre – runker eller mastruberer med jevne mellomrom, nå er det altså dokumentert, det er faktisk veldig bra for helsen din.

Nå vet forskerne at særlig menn, forhindrer prostatakreft, ved utløsning, helst hver eneste dag. Dagens beste nyhet der altså, for veldig mange.

Lest? 10 grunner til å få orgasme – hver eneste dag! 

Nordmenn, sex og onani, går ikke spesielt godt sammen, ikke fordi vi ikke liker å nyte, neida, vi driver på som alle andre, runker, fingrer, spruter og holder på bare verre, men å snakke om det. Nei, fysj da. Slikt gjør vi vel ikke? Tenk om naboen, kollegaene eller noen som står oss nær, får vite at vi driver med den slags? Tenk hva mor og far ville ha sagt? Som om ikke de har tatt saken i egne selv, både titt og ofte.

En internasjonal studie fra 2016, som omhandler risikoreduserende faktorer for menn og prostatakreft, slår fast at løsningen på å redusere prostatakreft er onani.

Forskning.no

Continue reading «Onani og orgasme forhindrer prostatakreft»

Faste kan være bra for kroppen din

Å faste i korte perioder som inntil ett døgn, kan ifølge nyere forskning vise seg å være sunt. Tarmsystemet hos de fleste mennesker fortjener ro og tid nok til å fordøye maten, dessverre er mange livredde for å kjenne snev av sult over tid, og stapper i seg for mye for ofte – som igjen fører til overvekt.

Myndighetene i USA var urolig over at folk skulle sulte ihjel under depresjonen på tredvetallet, folk hadde rett og slett ikke mat, og svært mange gikk dagevis på vann og tørt brød. Det som skjedde var at befolkningen klarte seg langt bedre enn forventet, ingen sultet ihjel, men fikk redusert vekt og ble noe underernært, men klarte seg ellers bra. 

Flere studier på mus fra forskere i Canada, viser i følge Forskning.no at det er gunstig for alle typer mennesker i alle aldre, å unngå fast føde over kortere tid som f.eks ett døgn. Faste gir tregere aldring, den minsker betennelse i kroppen og gir gunstig effekt på stoffskiftet.

Som de fleste vet, er det forskjell på å barbere seg og å skjære av seg hode. 

Forskerne kunne konkludere med at musene som hadde fastet veide mindre, bygget på seg mindre fett, og hadde mer stabile glukose- og insulinsystem.

Musene ble undersøkt nærmere, og det viste seg at fasten hadde endret noe ved musenes fettceller. 

Forskning.no

KONICA MINOLTA DIGITAL CAMERA Foto: Creative Commons

Continue reading «Faste kan være bra for kroppen din»

Steinalderkost er sunt

De fleste oppgående mennesker vet hva som skal til for å spise og leve sunt. Omfattende forskning gjennom årtier har gitt oss kunnskap om vår biologi, hva som er usunt, farlig og sånn akkurat passe nok – til å spise det av og til. Som sjokolade f.eks. 

Trening og fysisk aktivitet har vært kjent som helsebringende i ganske lang tid. At røyking er noe dritt, er ikke så gammel kunnskap. Faktisk ble det laget omfattende røykereklamer så sent som på sekstitallet. Heldigvis har tidene forandret seg.

Hva man spiser derimot, hver dag gjennom livet, er av større betydning enn hvor mye man er aktiv og trener – å kombinere disse, er åpenbart aller best.

I en ny studie fra 2017, gjort på Universitetet i Umeå, kom det tydelig fram at steinalderdiett, var svært gunstig for testpersonene. 70 kvinner over 55 år var med i testen, hvor den ene gruppen fikk steinalderdiett, den andre fikk kosthold anbefalt av nordiske kostråd – som er svært lik de offisielle norske kostholdsrådene.

Til tross for at testpersonene som spiste hvor mye mat de ønsket, basert på steinalderdietten, var vaktreduksjonen like stabil – to år senere.

/2017/kosthold-spis-fisk-do-gammel/

Steinalderdiett, dokumenter sunt Foto: wikimedia Commons

Continue reading «Steinalderkost er sunt»

Når jeg får kreft …

Skal jeg forsøke å ta det som en mann. Det sier ikke stort, fordi de aller fleste menn jeg kjenner, er noen skikkelige pingler, meg selv inkludert. Kanskje bortsett fra de jeg skriver om i mine krimromaner, men de gjelder kanskje ikke?

Du og jeg vil få kreft i en eller annen form, en eller annen gang, om ikke døden innhenter oss av andre grunner, før det – sannsynligvis. Vi kan ha trukket gullkortet og være én eller to, om begge går klar, blant de heldige som slipper unna. Ifølge en rapport fra Kreftregistret, gjengitt i VG.no nylig, skal så mange som 69% av alle over 70 år, få kreft innen 15 år.

Det er dystre tall. Å få kreft er ikke det samme som å få beskjed om at du skal dø. Bare nesten.

Rose

Anne via Compfight 

Continue reading «Når jeg får kreft …»

Verden i år 2100, beboelig for mennesker?

Hvordan ser morgendagen ut for kommende generasjoner? En fireåring i 2016 vil være 89 år i 2100. Hvordan ser verden ut da, om mindre enn hundre år? Er det nok mat, spiser vi menneskekjøtt og er det fisk i havet?

Har du tenkt tanken; hvorfor er vi her?

https://www.youtube.com/watch?v=TGfQ56Dt7g0

Hvordan ser Norge ut? Har havene tatt store landområder? Har kriger tatt millioner av menneskeliv? Er det liv igjen på planeten vår som vi kjenner den i dag? Eller er det liv på andre planeter? Hvor langt er forskerne kommet med kreft-gåten? Hva med internettet? Eller har verden gått til grunne? Eller har vi flyttet til et nytt hjem, en ny planet, f.eks Mars?

Man kan spørre seg mange spørsmål om framtiden, men mest av alt er det kanskje greit at vi ikke vet hva framtiden vil bringe. Lar det seg gjøre å dyrke noe som helst? Eller er yrke bonde; allerede historie om hundre år på grunn av global oppvarming?

Hvorfor er vi her?

Se for deg hvordan teknologien har utviklet seg på skarve hundre år. Den kunnskapen vi har i dag og legg til nye hundre år, så skjønner man at alle de med onde hensikter, også kan ta denne til nytte og bruke den til sin fordel. Dessverre.

Longing for the old days. 🌏💙🌏

gusdiaz via Compfight

Continue reading «Verden i år 2100, beboelig for mennesker?»

En hårreisende beskjed!

Også barn og unge kan rammes av kreft. Når som helst og  noen ganger helt uten forvarsel. Er du redd for å miste noen av dine nærmeste, eller har du allerede opplevd at en av dine nærmeste og kjæreste døde av kreft? Vit at det jobbes på spreng, med uforminsket styrke  på tvers av landgrenser verden over.

images

Continue reading «En hårreisende beskjed!»

Rødvin bra for det meste?

I stadig flere tidsskrifter og magasiner står det å lese at rødvin i moderate mengder er bra for det meste. Du risikerer å leve lenge om du vet å nyte ditt glass med omhu. Hvor bra det faktisk er, strides de lærde fortsatt om. 

– Forskere ved Hubert Curie-Instituttet ønsket å se nærmere på effekten av polyfenolen resveratrol, som blant annet finnes i vin. De delte en gruppe rotter i to. Den ene fikk tilskudd av resveratrol, mens den andre fungerte som kontrollgruppe og fikk ikke noe.

Når høstmørket nå senker seg over Norge og helgen kommer, er det mange som setter pris på et godt glass spansk, fransk, italiensk, argentinsk, portugisisk eller sør amerikansk rødvin. Det hører liksom med til fredagskvelden for mange.

Hvitvin har også sin sjarme, men den hører mer med til sommer og sjømat etter min mening.

– I den aktuelle studien fikk rottene tilført svært høye doser resveratrol. En mengde som det er helt urealistisk for oss mennesker å få i oss av noen glass rødvin, eller flaske om du vil. Med en utregningsformel som tar høyde for at vi mennesker har større kroppsoverflate, tilsvarer dette alt fra 40 til 60 flasker rødvin, avhengig av hvilken type det er snakk om.

Så selv om studien antyder at resveratrol kan være bra, også for oss mennesker, er mengdene som er brukt så høye, at man ikke kan se på rødvin som «trening på flaske».

– Til tross for villedende, men velmenende tester så drikker nordmenn mer rødvin enn noen gang. Om det er sunt er ikke godt å dokumentere, men det drikkes langt mer rødvin på kontinentet, og der finnes det blant annet ikke hjerte- og karsykdommer, blant annet fordi de bruker sunne olivenoljer, masse grønnsaker i maten, og de skyller det hele ned med god kvalitets-rødvin.

Det er ikke noe som heter helge-fyll her. De fleste drikker et glass vin eller to både til lunsj og middag. Sånn har det vært i mange hundre år.

En av ulempene med vin er at det får folk til å forveksle ord med tanker.

Skal vi tro forskerne er rødvin også bra mot leddgikt. To separate studier viser at inntak av en moderat mengde alkohol bortimot halverer risikoen for å utvikle leddgikt, skriver BBC News.

Ved Karolinska Institutet i Sverige har forskere funnet at risikoen for leddgikt var 50 prosent lavere for de som drakk fem glass rødvin i uka, sammenlignet med de som drakk mye mindre.

De to studiene viser at både miljøet og gener påvirker risikoen for leddgikt.

Uansett forskningsresultater, det er viktig å ha det et godt liv. Man skal kose seg med jevne mellomrom, og gjerne med et glass rødvin. Det som er viktig i så måte er at det blir med måte, slik at det ikke går utover barn og unge.

Nyter man sitt glass i fred og ro, med senkede skuldre etter endt arbeidsuke, så får musklene det litt bedre, man blir litt rødmussede og trøtt, men føler seg ofte bra for det.

Drikk med måte og ta hensyn til de rundt deg.

Vargas